SFF-NettOPP Nu nr årg.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SFF-NettOPP Nu nr. 4-2006 1. årg."

Transkript

1 SFF-NettOPP Nu nr årg. En internett avis fra SFF Samenes Folkeforbund Landsmøte 2006 Lakselvbukt sameforening SFF arrangeret juni et vellykket Landsmøte i storslått natur! Málak SFF, ny sameforening med i SFF landsorganisasjon Nye vedtekter vedtatt! Ny logo vedtatt på Landsmøte!

2 SFF-NettOPP Nu! nr En internett-avis utgitt av: Samenes Folkeforbund Utkommer når vi vil! GRATIS abonnement kan tegnes ved å sende din e-postadresse til redaksjonen: - eller laste SFF-NettOPP Nu!, ned direkte fra vår internettside: Ansvarlig: Leder Odd-Roar Strømme, Nordmoveien 236, 8530 Bjerkvik Telefon: Mobil: E-post: Nettopp nu! Kjære leser! Vårt Sameland, vårt Sameland! Er det vårt sameland? Eller er det kun for noen få enkelte individer? Følg med folkens, noen vil ta fra oss avisene. Tvinge oss til og bli norske, og forbli norske slik at vi ikke er til en klamp om foten for elite-samene. Viser blant annet til Ságat 15. juni der SfP s Sára Márjá Magga og Janos Trosten sine uttalelser om innspillet til Nordisk Samekonvensjon er referert. Tenk at noen som har vokst opp i et demokrati mener med fullt SFF-leder Odd-Roar Strømme alvor at en avis, ikke skal innholde kritisk journalistikk men kun skrive om sametingspresidenten og dem selv. For det er faktisk det de mener. De har makta og viser at de vil bruke den, så her folkes, her må vi være på vakt. Det er ikke første gangen NSR og SfP med Janos Trosten og han likesinnede er ute og krever oss bort. De vil lage et samisk samfunn der de vil bruke språkkriteriet som eneste grunnlag for det og være en del av det samiske samfunn. 2 Redaksjon, layout og produksjon: Ingebrigt Pedersen Storvika 9057 VIKRAN Telefon: Mobil: E-post: SFF-informasjonen kan fritt brukes ved å henvise til kilde. Foto og illustrasjoner kan brukes etter avtale. Redaksjon avsluttet: kl.00:04:27 Suss å klæm te alle! Eg går å legg meg! Eller det som enda farligere er at de vil styre oss uten at vi har innflytelse, verken i media eller politisk. Sametinget og et samisk samfunn kun for en elite av samer. Noen må stoppe dem, for dette er direkte farlig for alle oss andre samer. De fleste av oss samer som ikke behersker samisk, så er det ikke vår skyld, men en politikk fra svunne tider. Om noen hadde glemt det og hvorfor Sametinget ble opprettet. Om noen i det hele tatt hadde et ønske om et felles sameland så hadde de fått til opplæring av samisk for oss laverestående samer slik at vi også kunne bli en det av det gode liv. Sametinget har eksister siden 1989, og NSR har sittet med makta hele tiden og har hatt mulighet til å gjøre noe med dette. Fått til en skikkelig opplæring i samisk. Men det er vel en del av politikken at den sjøsamiske skal holdes utenfor. Det er skammelig og høre slike meninger at det eneste media vi har på godt og ondt, Ságat ikke får de økonomiske rammer de har krav på slik at de kan gi ut en dagsavis for samene på norsk. Jeg mener sågar at Ságat og de andre samiske avisene burde komme ut på begge språkene. Vi er ikke språk diktatorer. Vi vet også at det ikke stopper her, språkfantastene vil ikke bruke ord fra andre områder i normeringen av det samiske språk, så det er ikke nok å kunne samisk, du må kunne bruke deres samisk.

3 Kommentar fra redaksjonen i NettOPP Nu! Vi sakser atter en gang en leder fra den samiske avisa Ságat. Dette gjør vi for å informere alle våre lesere som ikke har Ságat om de viktige debattene som pågår i det samiske samfunn. Slike meninger som Ságat forfekter viser med all tydelighet at avisa bør få all vår støtte for å bli en dagsavis for alle vi uttaforsamer! Red. NettOPP Nu! KAMP FOR SAMISKE MINORITETER Da Sametingets utvalg for utredning av valgordninga gjestet Skånland nylig, møtte de et unisont nei til sammenslåing av valgkretsene i Nordre Nordland og Sør-Troms. Folket ville fortsatt ha valgkrets 9 og 10, og det holder vi med dem i. Kravet om endring av valgkretsene kommer fra de sterke samiske majoritetsmiljøene i indre Finnmark. Dette spørsmålet handler kort og godt om makt, og om kjøttvekta skal være det avgjørende for sammensetningen av fremtidige sameting. Sametinget er en folkevalgt forsamling for et urfolk, og for en minoritet i nasjonalstaten Norge. Men innad i den samiske befolkningen finnes ulike samiske minoritetsgrupper, som også må sikres demokratiske rettigheter. Når et slikt parlament skal settes sammen ved valg, er det viktig at man har orden på prinsippene. Man bør særlig forvente av en minoritet at den selv tar hensyn til de innen egen folkegruppe som er i mindretall. Derfor er det viktig at de samiske politiske stemmene fra de to valgkretsene i Nordre-Nordland og Sør-Troms fortsatt skal høres i Sametinget. Det er også viktig at dette spikres via valgordningen, og ikke via partienes nominasjoner eller tilfeldige valgresultater. Skoltesamene er en annen gruppe samer som hittil er holdt utenfor det gode selskap på Sametinget. Det er en skam at ingen østsamer hittil er funnet verdige til å ta sete i det norske Sametinget. Den minste samegruppa har til fulle fått smake flertallets diktatur i sametingssystemet. Vi tar det som en selvfølge at utvalget for utredning av valgordninga til Sametinget tar hensyn til skoltesamenes situasjon. Det er like selvfølgelig at østsamene sikres representasjon på Sametinget, som at sørsamer, lulesamer, markasamer og nordsamer sitter i samenes parlament. Presseklipp! Det er grunn til å kritisere et samlet Sameting for passivitet og tankeløshet rundt prinsippene om valgordninga. Kanskje er det for vanskelig å slippe andre grupper til enn de som allerede er etablert i det samiske politiske miljøet? Vi savner den samepolitikeren, eller den samepolitiske grupperingen, som løfter fram denne saken. En debatt om valgordingen til Sametinget bør inneholde langt mer enn matematiske utlegninger om valgkretsenes antall og størrelse

4 Samesaken og alliansebygging 4 Gjesteskribent! n Vibeke Larsen m Politikk dannes av tanker, ideer og ideologi. Når dette skal settes ned på papir må man bruke ord, ord som ikke alltid viser seg å være det beste hjelpemiddel for å få frem det klare budskapet. Det var av den grunn viktig for Arbeiderpartiet at man i behandlingen av Sametingets Ârsmelding for 2005 la føringer for hvordan man tenker at olje- og gassinntekter skal komme det samiske samfunnet til gode. Den ap-produserte teksten stilte hele Sametinget seg bak og er som følger: Historisk sett har utnyttelse av naturressursene dannet grunnlaget for samisk bosetning og levesett. Disse rettighetene må anerkjennes i lovs form. Utnyttelse av olje og gass er en forholdsvis ny virksomhet i nordlige områder i landet. Myndighetene har en forpliktelse til å opprette et urfolksfond bestående av deler av avkastningen fra alle typer utvinning av olje, gass og mineralressurser i samiske områder. Fondet skal benyttes til samisk samfunnsutvikling i hele Norge og ikke være geografisk begrenset til samiske områder med de gitte naturressursene. Urfolksfondet må også kunne ha en åpning for benyttelse til samfunnsutvikling blant urfolk øst for Barentshavet. Tiltross for at vi i Norge liker å klappe oss på brystet og fortelle hvor flinke vi er i urfolksspørsmål, har både USA (Alaska) og Canada kommet lengre på akkurat dette punktet. I begge landene får urfolksgrupper deler av oljerikdommene på ulik vis. Derfor blir det ikke satt spørsmålstegn om samene har en rettighet, men vi pålegger myndighetene å ta stilling til en anerkjennelse av disse rettighetene og opprettelsen av et fond som skal brukes til samisk samfunnsutvikling i hele Norge. Fra Arbeiderpartiets side var det og det er fremdels viktig å understreke at fondet ikke skal være geografisk knyttet, men brukes i hele landet. Ei heller er det naturlig å tenke seg at fondet skal erstatte, og dermed frita myndighetene fra budsjettansvaret for Sametinget. Det er derimot naturlig å tenke at dette er et ekstra urfolksfond som skal komme til benyttelse der det trengs mest i det samiske samfunnet. Fra sosialdemokratiets ståsted er dette områder som er blitt hardt fornorsket, og dermed har behov for ekstra oppmerksomhet for å holde det samiske i livet. Det er nettopp på dette viset vi opprettholder det viktige samiske mangfoldet, som vi også i fremtiden trenger for å ha en rik kulturarv å gi videre. Dette fondet kan være med å knyte allianser mellom for eksempel Sametinget, fylkestingene og ikke minst lokaldemokratiet, kommunene. Mange fylkeskommuner har tatt til ordet for at deler av oljerikdommen må settes inn i regionale fond hvor avkastningen kan brukes til samfunnsutvikling. Dette er omtrent det samme formålet som Sametinget har, og det er derfor lett å se at allianser kan gi større gjennomslagskraft på viktige områder som næringsutvikling og styrking av kulturmangfoldet. Det finnes mange viktige motiver for å få til en slik alliansebygging. Det er for det første den som skoen har på, som vet hvor den trykker. Og ikke minst er slike allianser med på å ansvarliggjøre og opplyse alle politiske beslutningsnivåer om at de har en mangfoldig befolkning, deriblant samer med andre behov og rettigheter enn majoriteten. Dette vil høyst sannsynlig igangsette en prosess som er med  skape gjensidig respekt og ikke unødvendige kløfter mellom folkegrupper.

5 Som sametingsrepresentant fra et grisgrendt samisk område ser jeg viktigheten av alliansebygging, forståelse og ikke minst anerkjennelse av at f.eks samisk språk-undervisning til skolebarn er like viktig som engelsk språk-undervisning. Uten forståelse for samiske foreldres krav mht til samisk undervisning vil språket aldri få den anerkjennelsen som den trenger for en revitalisering i områder der språket dessverre snart er utdødd. Sametinget innehar selvsagt både forståelse av viktigheten av språk-undervisningen og anerkjennelsen, men det hjelper lite når det er på lokalnivå denne undervisningen blir foretatt og holdninger blir dannet. Tiden er inne for alliansebygging for nettopp å sikre samesakens overlevelse ut i de lokale samfunnene. Om man fra Sametingets side skal fortsette med å rive broer som Sametingets flertall gjorde under plenumsbehandling av Midlertidige retningslinjer for endret bruk av utmark i Finnmark vil urfolksrettighetene bli satt tilbake i tid. Tiltross for NSR og samarbeidsgruppens oppfatning, lever vi samer i et storsamfunn. Og vi er avhengig av at f.eks kommunene gjør en jobb for oss, for å sikre gjennomføringen av Sametingets intensjoner for den samiske befolkningen i alle lokalsamfunn. En ting er å ha så stor tro på sin egen suverenitet at man, uten å låne øret til Finnmarks befolkning, skruppelløst legger frem ett sett med detaljerte retningslinjer 20 timer før de ble vedtatt. Og som nå i ettertid i tillegg kan vise seg å være utenfor lovens tekst. En annen side av saken er å pålegge kommunalt areal-planarbeid, som foregår i minimum 5-års perspektiv, å ta hensyn til retningslinjer som Sametingsflertallet selv sier blir erstattet av ett nytt sett retningslinjer om ca 1 år. Nei godtfolk, når Samerettsutvalget 2 er ferdig med sitt arbeid om samiske rettigheter i områder sør om Finnmark, har jeg som folkevalgt representant ett ufravikelig krav om at befolkningen i min krets skal bli hørt. Også de samene som ikke har funnet det hensiktsmessig å melde seg inn i Samemanntallet av ulike årsaker, eller ikke har representasjon i Sametingets plenumssal. Som et eks kan nevnes at i bare i Vesterålen er det dokumentert at kun 2,5 % av de som har mulighet til å melde seg i manntallet har gjort dette. Det er prinsipielt viktig å skrive resolusjoner så blekket spruter, men stopper det der så er det dessverre ikke noe verdi i dem. Sterke blir man med samarbeid, og samarbeid er en naturlig del av alliansebygging på tvers av nivåer og interesser. Vibeke Larsen AP-representant, Nordre Nordland Vibeke Larsen Govva: Odd-Roar Strømme 5

6 Samenes Folkeforbund Landsmøte 2006 Tekst og foto Ingebrigt Pedersen 6 SFF Landsmøte 2006 avviklet i sjøsamiske omgivelser og storslått natur. Utsikt fra Lakselvbukt Govva: Ingebrigt P. Lakselvbukt sameforening SFF sto som arrangør av Samenes Folkeforbunds landsmøte i helga. Det ble et meget vellykket arrangement. Leder John Elvevoll og arrangementsansvarlig Henrik Kolstrøm fra lokallaget ønsket delegater, gjester og pressen hjertelig velkommen til Lakselvbukt og dermed var Landsmøtet åpnet. Landsmøtet la fra første stund grunnlaget for hvordan organisasjonen skal drives og ledes i framtiden. Nye vedtekter som var første sak på dagsorden ble enstemmig vedtatt. Det neste på programmet var ny logo og profilering. Landsmøte vedtok ny logo og sendet den gamle til SFFmuseum. Nyvalgt Ofelas/Veiviser Samenes Folkeforbund har i sine nye vedtekter tatt inn gammel samisk tradisjon og valgt en Ofelas som skal vise vei for enkeltmedlemmer i organisasjonen. Valget var enkelt, og Idag Reinås ble valg med akklamasjon. Idar Reinås sier at dette blir en spennende utfordring og han ser fram til sammens med organisasjonen å utvikle ombudsoppgaven til beste for alle. Fire nye sammensluttningner sluttet seg til Samenes Folkeforbund i helga Landsmøtet la ved sitt enstemmige vedtak av vedtektene grunnlag for at fire nye sammenslutninger ble tatt opp i hovedorganisasjonen. Disse kunne dermed avholde sine årsmøter under landsmøtedagene. SFF Samepolitisk Enhet valgte til sitt styre som leder May-Sylvi Grande fra Hålogaland Sameforening SFF og hun fikk med seg Monica Balto fra Tana SFF og Geir Vorren fra Sør-Varanger sameforening SFF. SFF Sameungdommen valgte Trond Inge Viktil fra Midt-Norge SFF som leder, Per Ole Småland fra Ishavsbyen SFF og Merete Sabbassen Helander, fra Tana SFF i styret. SFF Studieorgansisasjon valgte Mindor Elvemo fra Oslo og omegn SFF som leder, Bjørg Fløystad Bonk fra Loabagáiddie Siida SFF og Liv Slettli fra Hålogaland Sameforening SFF i styret. SFF Duodji og Kunst valgte Hjørdis Hennie Nilsen fra Sør-Varanger sameforening SFF, John Elvevoll fra Lakselvbukt sameforening SFF og Berit Hætta fra Oslo og omegn SFF i styret.

7 Nytt lokallag ble tatt inn i SFF familien Malák SFF som er en nystiftet sameforening på Malangshalvøya ble av Landsmøtet ønsket velkommen til å være med i Samenes Folkeforbund. Malák SFF vil arbeide for samisk kultur og tradisjon i et område som til nå ikke har hatt noe aktivt samepolitisk engagement. Den samiske befolkningen på Malangshalvøya har nå mulighet for å være med å arbeide for sine rettigheter. OmrÂdet beboes av markasamer i fjellbygdene og sjøsamer langs fjorden. Malák SFF har potensiale til å bli en av landets største dameforeninger. Odd-Roar Strømme fra Bjerkvik gjenvalgt som leder av Samenes Folkeforbund Med seg i det nye styret fikk Strømme nestleder Hjørdis Nilsen, Sør-Varanger Sameforening SFF, gjenvalg. Styremedlemmer ble Henrik Kolstrøm, Lakselvbukt sameforening SFF, nyvalgt. Solveig Vuolab, Tana SFF, Ole J. Reinås, Loabagáiddie Siida SFF, Halldor Hansen, Vest-Finnmark Sjøsameforening SFF og Janne Viktil, Midt-Norge SFF, alle gjenvalgt. Gjenvalgt SFF-leder Odd-Roar Strømme er glad for at Landsmøtet har gitt styret de verktøy som skal til for å vitalisere organisasjonen, bl.a. ved enstemmig å vedta nye vedtekter. Strømme sier det skal bli både spennende og utfordrende å få mer effektive abeidsvilkår. Odd-Roar og Gunn Strømme Govva: Ingebrigt P. Et av de største problemene med å drive en samisk landsorganisasjon er Sametinget utbetalingsrutiner for driftsstøtte. Når støttemidlene som er søkt om i august 2005 ikke blir utbetalt før i juni 2006 så sier det seg selv at dette ikke kan godtas. Dette har medført store kostnader og merarbeid for organisasjonen og kan selvsagt ikke aksepteres. Alle interne problemer i Sametinget skaper store vanskeligheter for hele det samiske samfunn. En annen viktig sak er at slik det samepolitiske landskapet er i dag så er den politiske oposisjon ikke på Sametinget men er i de sjøsamiske områdene. Vi i disse områdene har ikke midler og resurser for å drive et verdig politisk arbeid. Samenes Folkeforbund som er den nest største samiske landsorganisasjon har ingen økonomi til politiskarbeide. SFF Samepolitisk Enhet som har tilsluttet seg SFF må drive sitt politiske arbeid på dugnad. Dette er hverdagen for den samiske befolkning som er utelukket fra Sametinget på grunn av dagens valgordning. Landsmøtet er også veldig skuffet over at så få fra media viser intresse for en samisk landsorganisasjon. Det var bare NRK-sameradioen og Sagát som svarte på invitasjon som var sendt ut. At lokalpressen er totalt fraværende viser hvilke arbeidsvilkår som vi samer sliter med. I dagens mediasamfunn så er vi helt avhengig av pressen på godt og ondt, men når vi ties i hjel så kan alle forstå hvilke arbeidsforhold vi har. Spørsmålet må bli om vi i de sjøsamiske områdene må etabelere våre egene Å der var det ingen! mediakanaler? 7

8 TALE TIL LANDSMØTET leder Odd-Roar Strømme 8 SFF-leder taler til Landsmøtet SFF s Landsmøte i 2006 skal bli et annerledes landsmøte på flere måter. Vi har ikke leid oss inn på hotell, men skal overnatte i lavvo, helt etter gammel samisk tradisjon. For de som ikke kan ligge i lavvo har vi andre alternativer. En symbolsk handling som viser at vi virkelig vil noe annet. Vi vil vise at det er umulig er mulige og vise at vi er SFF. I SFF støtter vi hverandre når motgangen blir stor. Selv om noen tråkker på oss, forteller usannheter og prøver å sparke beina vekk under oss gang på gang, så er vi er stolte og reiser oss igjen. De som forlot oss viste seg å være feige, de dolket oss i ryggen og håpet vi aldri skulle klare å reise oss igjen. Men de tok feil! Dere har sikkert hørt at æ er en hissig propp, det stemmer æ blir sint når noen blir urettferdig behandlet. Blir SFF det, så må jeg reagere, det er min plikt, ikke bare som leder, men også som et medlem. Det vår alles plikt og tale SFF sin sak. Vi gjør litt om på organisasjonen og styrker alle leddene slik at de får sin plass og funksjon, og arbeider der de har sitt arbeids felt. Når SFF samepolitiske enhet skal gjøre noe så bør de finne samarbeidspartnere i lokallagene, her er det naturlig og samarbeide med alle lagene i SFF. Dette vil gjelde SFF-Sameungdommen, SFF Studieorganisasjonen, og SFF Duodje og Kunst. Her er løsningen å ha felles prosjekter som vil gi svarene som vi ønsker, mer læring i alle ledene, mer kunnskap til felles nytte. Vi vet at det må økonomi til for å gjennomføre slike prosjekter og alle burde vite at Sametingets Samiske kulturfond er på over 7 mill. i Det er midler som skal brukes til språk, prosjekter og næring og vi i SFF må bli flinkere til å søke om støtte fra fondet. Husk folkes, dette er våre midler også. Ungdomsutvalget vil få en mer sentral plass i organisasjonen med at de blir mer selvstendig under navnet SFF Sameungdommen. Her må ledelsen i samarbeid med styret i SFF Sameungdommen lage prosjekter som synliggjør behovet og får denne gruppen opp på et akseptabelt nivå. Dette gjelder for alle våre tilslutninger. De må gjøre en jobb for og få på plass de oppgavene de er satt til og har sagt ja til og vi står foran store utfordringer på disse feltene. Hva med vår identitet? Styrker Finnmarkloven og Sametinget identiteten til kystbefolkningen, sjøsamene og de fast boende samene? Blir de mer bevisst sin samiske identitet eller har det den motsatte virkning? Det er mange av oss som lurer på om sametinget virkelig vil ha flere fra kysten med seg. Sametingets kampanjer har kun nådd små grupper i det sjøsamiske samfunnet, her har de mislyktes. Mange er fortsatt redd for å innrømme at de er av samisk ætt. Hvorfor? Hva med våre næringer? Vi måter en hverdag der samisk næring blir satt i sammenheng med det og være same, vi hører stadig at dokker samer er i mot hyttebygging, mot kraft utbygging, osv.. Hvem er det som tror dette og hvem mener de, jo selvsagt mener de reindriftssamene. Den gruppen har som næringsutøvere sine rettigheter, men det må også andre som bebor de samme områdene ha.

9 Reindrifta forsvarer sin rett og vi vår, men det kan ikke sammenlignes og har ingenting å gjøre med det å være same. SFF må ta dette på alvor og ta et standpunkt. Skal vi som fastboende ha noen som helst mulighet til og få opprettholdt de små bygdesamfunnene, så må vi ha en mulighet til og utfolde oss i våre områder. Vi må finne plass til våre barn, ikke bare de med odelsrett, likeverd til alle, det vil vi alle nyte godt av. Dette gjelder også Fiskeriene som er en del av vår kultur, på linje med duodje og reindrift. Derfor er det viktig og engasjere oss i det som er en av våre hjertesaker; En samisk fiskerisone for lokale fiskere med lokalt leveringssted. Dette er et felt vi har engasjert oss sterkt i og fortsatt vil følge opp. Med kvalitet så vil også lønnsomheten komme. Kultur er også politikk! Jeg registrerer at mange av våre lag i SFF driver mye med opplæring og kultur utøvelse, det er jeg stolt av. Det viser at vi kan leve med en kombinasjon av forkjellige former for fremme Av samisk kultur, det er kurser i kofte sying, skalle sying, belte veving, skinn belter, kniv kurs, og mye mye mer. Det er også en utstrakt bruk av samisk mat tradisjon, bruk av trommer er kommet tilbake, joik er mer vanlig og brukes oftere. Kofta er også blidt et vanlig plagg for de fleste av oss. Det er ikke nok og si at det ikke hender noe, en må ta et tak selv også, kreve, foreslå og ikke minst oppmuntre de som bruker store deler av sin fritid på det frivillige arbeidet. Husk, alle monner drar. De samiske farger tegnet seg på himmelen! Sametinget er vi stolte av det!? Vårt demokratiske valgte organ, vårt parlament. Er vi fornøyd med og ikke få svar fra Sametinget, politiske hindringer, seindrektighet, unnlatenhet, byråkratiske hindringer? Det har jeg spurt meg selv om og mange med meg. Var det dette vi kjempet for, det å snakke om og få mer makt til Sametinget. Jeg vet ikke om de er rustet for det, de må først rydde opp i sine egne problemer før de pålegger andre og forandre seg. Det gjorde dem med SFF, vi fikk klar beskjed om og vi måtte endre på en rekke ting ved vår organisasjon. Vi kan ikke si at de har bidratt til og hjelpe oss på veien, for i 2005 fikk vi støtten i juli! I år etter en 10 - talls henvendelser fikk vi pengene inn på konto 9. juni. Det finnes sikkert grunner for dette noe fikk vi fram i fjor da de påla oss og revidere medlemmene på nytt, etter at vi måtte avlyse møter og ta opp private lån for og berge oss igjennom krisen. Tross alt dette, vil jeg anbefale at vi i felleskap skaffer oss innflytelse på Sametinget, det er der makta sitter. Der blir kulturpolitikken og midlene fastsatt. Skal våre meninger komme fram, må vi inn på Sametinget. Dette blir et av felles prosjektene som vi i SFF må fullføre. Delegatene lyttet til ledersens tale 9

10 FAGERNES Er det likeverd i vårt samiske samfunn? Det er viktig og få til et likeverd i det samiske samfunnet, slik at grupper ikke blir satt opp mot hverandre. Slike strømninger i samfunnet kan utnyttes av andre og ødelegge oss helt som et samisk folk. Det er en fare med det hvis noen drar i fra i utvikling, slik som språk opplæring, retten til doudje utøvelse, utnyttelse av utmark, og andre relevante samiske næringer. Da er det en fare for områder som blir hengende etter og forblir fornorsket i all evighet. De har vel rettigheter som samer de også. Har vi en fremtid som en samisk organisasjon? Jeg vil ta utgangs punkt i det Petter Stordalen, hotellkongen sa, da han fortalte om den gangen han solgte jordbær på torvet og salget ikke gikk så godt, for de andre hadde bedre bær enn ham. Han klaget til faren, men han sa: Du må klare deg med de jordbærene du har, for du har ikke andre. SFF må også klare seg med det de har! Jeg tror det er mulig, ikke alene men er dere alle med, så kan vi greie det og SFF blir kongen på haugen en dag. Det er dere og deres medlemmer og lokallag som er SFF. Det er dere og ingen andre som må gjøre jobben. De som ikke er med lengre, de er borte og har selv valgt seg bort. Hvordan vil fremtiden vår bli? SFF er en samisk hovedorganisasjon som vil bevare alle delene av vår samiske identitet, levesett og rett. Jeg tror at SFF vil bli et forbilde for fremtidig organisering av de samiske hovedorganisasjonene. Kjære landsmøte vis at dere vil, at dere kan og la oss trekke lasset sammen. Lykke til med forhandligene. TROMSØ Landsmøte 2006 Roald Koth benyttet pausen til ettertanke! Lakselvbukt SKIBOTN Henrik Kolstrøm i sekretariatet John Elvevoll stilte ut mange av sin arbeider! STORSTEINNES NORDKJOSBOTN Så var det tid for en pause! 10

11 Resolusjoner og landsmøteuttalelser. Samenes Folkeforbunds Landsmøte 2006 vedtok enstemmig følgende resolusjoner og landsmøteuttalelser. Nr. 1. Ullsfjord inn i virkemiddelsonen for Nord-Troms og Finnmark. Før kommunesammenslåingen i 1963 var området, Ullsfjord gamle kommune med i Nord-Troms og Finnmark. Vi forlanger at området Ullsfjord blir tatt inn under virkemiddelsonen for Nord-Troms og Finnmark. Dette blir derfor ikke et krav, for ber bare om få tilbake det vi er blitt fratatt. Nr. 2. Loddebestanden må økes ved totalfredning. Loddebestanden må økes. Samenes Folkeforbund foreslår totalfredning av lodda. Alle beskastningsmodeller for lodda har slått feil. Trusselen dette utgjør for hele kystbefolkningas livsgrunnlag kan bare løses med at loddebestanden totalfredes. Lodda danner livsgrunnlaget for alt liv i havet. Alle fiskeslag har lodda som beitegrunnlag. Torsken beiter på lodda. Hysa beiter lodderogn. Silda beiter på loddelarvene. Dette er kjent blant alle fiskere, uansett bruk- og båtstørrelse, til og med hos ringnotflåten. Nå må forskere og myndighetene ta fiskernes kunnskap på alvor. Nr. 3. Krabben skal ikke leve av oss vi skal leve av krabben Nå har det vært nok forskning på Kongekrabben. Nå må det fiskes. Samenes Folkeforbund vil gi fjord- og kystbefolkninen rett til fritt fiske av kongekrabben til eget bruk. I tillegg må samtlige fjord- og kystfiskere i Øst-Finnmark, uansett båtstørrelse få krabbekvote. Nr. 4. Sametingsvalget er uverdig Sametingsvalget 2005 ble et uverdig valg. Samenes Folkeforbund har fått opplyst at ved flere stemmekretser manglet Samenes Folkeforbunds lister. Dette skjedde blant annet ved stemmekretser i Narvik og Tromsø kommuner. Det er grunn til å tro at dette har skjedd i andre kommuner også. Dette er meget alvorlig. Nå må det være slutt. Tillitten til Sametinget, til sametingsvalget og viljen blant den samiske befolkning til å skrive seg i samemanntallet blir med dette svekket. Samenes Folkeforbund krever en fullstendig gjennomgang av alle sider ved avviklingen av sametingsvalget. Befolkninga og velgerne har krav på en fullstednig informasjon om valget, som offentliggjøres i en åpen rapport. Saker som ble oversendt SFF Samepolitisk Enhet Nr. 1. SFF SPE ønsker at det ved vedtak av nye forskrifter blir tatt høyde for en ordningen med utjevning for lister som stiller i flere kretser slik at disse får en rettferdig %-vis uttelling. Nr. 2. SFF SPE ønsker en ordning for de som er godkjent som samepoliske enheter av Sametinget, slik at disse får en finansiering som er denne opposisjon verdig. Ordningen må være ny og kun gjelde de som ikke har tilknytning til norske partier, da disse allerede har en god ordning. Sametinget har nå eksistert siden 1989 og ikke fått til en verdig ordning. Sametinget er godkjennings instans og burde ha en slik ordning. Det er ikke verdig et demokrati at det ikke er tatt høyde for finansiering av denne gruppen. Disse samiske enheter må behandles, etter samiske forhold og ikke arve norske ordninger som ikke ivaretar et samisk demokrati. På talerstolen Mindor Elvemo Oslo og omegn SFF Gunn Tove Minde Tromsø SFF Haldor Valdeland- Hansen Vest-Finnmark Sjøsameforening SFF Arne Josvald Sabbasen Tana SFF Reidulf Pedersen Hålogaland Samiske forening SFF 11

12 Festmiddag og underholdning På lørdag var det festmiddag. Som hovedrett ble det i beste sjøsamisk tradisjon servert kald laks med rømme og annet tilbehør. Desserten var selvsagt multekrem. Etter middagen, med taler og overrekkelser av påskjønnelser til veteraner og andre for ekstra innsats i året som var gått. Til slutt splite et lokalt band opp til dans til ut i de sene nattetimer. Toastmaster Jarle Johnsen in-action. Landsmøtet fikk besøk av samekonsulent Raymo Valle fra Troms fylkeskommune som hilste landsmøtet fra fylket. Ruth Pedersen holdt foredrag om Å leve med kreft i familien. Daglig leder Arnstein Jonskareng fra Samisk språksenter i Ullsfjord ga Landsmøtet en flott orientering om språksentrets arbeid og framtidige planer. Lokallagsleder John og han kone Marit Elvevoll slapper av etter et vellykket arrangement. Landsmøtet fikk også besøk av fylkesjoiker Inga Juuso som på sin eminente måte trollbant alle med sine joiker. Ellen Inga Eira som arbeider som språklærer i Troms framførte sitt joike program som ble meget godt mottatt. Glade deltakere på festmiddagen. En lokal gruppe fra Hålogaland Sameforening SFF framførte Trommens røst som var skrevet av medlemmer i lokallaget. Trommens røst handlet om sjamanens møte med predikanten som reiste rundt i fjordene og omvendte det samiske folk fra gammel tro, til kristendommen. Duodji utstilling med en masse lokalt produserte gjenstander var utstilt under hele Landsmøtet. Det meste var laget av John Elvevoll. Hålogaland Samiske forening SFF framførte Trommens Røst. 12

13 Bilder fra Landsmøtet Gjenvalgt nestleder Hjørdis Nilsen fra Sør-Varanger sameforening SFF Fra v. delegatene Bjørn Pedersen, Kirsten Mikkelsen og John Gaup i dyp konsentrasjon. Alle fra Vest-Finnmark sjøsameforening SFF. Landsmøtesekretærene i arbeid. Fra v. Liv Slettli, Yngve Erlendsson og Geir Vorren Møtelederskapet. Fra v. Margareth Erlendsson, Oddny Dørmenen, Halldor Valdeland-Hansen og Agnar Kvernmo Barnekofte fra Duodje-utstillinga Samekonuslent Raimo Valle fra Troms Fylkeskommune ønsket Samenes Folkeforbunds Landsmøte velkommen til Troms. Ellen Inga Eira fra Máze framførte joiker både under Landsmøte og festmiddagen. På duodje-utstillinga fant vi ei nydelig komse. 13

14 Bilder fra Landsmøtet NRK Sameradioens journalist Klemet Anders Sara ved Kåfjord kontor fulgte ivrig med på SFF s Landsmøtet Foredrag rundt bålet med ivrige tilhørere Fylkesjoiker Inga Juuso trollbant alle med sine joiker. Agnar Kvernmo som sjaman helbereder May Sylvi Grande Ruth Pedersen holdt foredraget Å leve med kreft i familien 14 Første møte i det ny landsstyret

15 Innlegg til Samenes Folkeforbunds landsmøte i Lakselvbukt juni 2006 Først vil jeg takke Landsmøtet for at jeg på vegne av Samisk språksenter er blitt invitert til å holde et innlegg om språksenteret. Kort presentasjon av meg selv Mitt navn er Arnstein Johnskareng, er daglig leder på Samisk språksenter i Ullsfjord. Jeg er fra Karasjok. Jeg er interessert i bla. språk, kultur, kulturhistoriearbeid. Jeg har vært ansatt som daglig leder på språksenteret i Ullsfjord siden august i fjor. Tidligere har jeg blant annet arbeidet som språkkonsulent i Karasjok og Kåfjord kommuner, og arbeidet med Samisk kulturminner innenfor vern og forvaltning, både lengre og kortere prosjekter. Historikk - etablering og målsetning Rundt midten av 1990-årene tok Tromsø sameforening initiativ til å få utarbeidet en handlingsplan for samisk kultur og næring i Tromsø kommune, som kommunen så besluttet å iverksette. I handlingsplanen ble det foreslått to ulike tiltak: Det ene var å få Ullsfjordområdet inn i virkeområdet for samisk utviklingsfond, noe som i 1997 førte til at området kom inn under dette virkeområdet. Det andre var å få et samisk språksenter lokalisert til Lakselvbukt i Ullsfjord. Men prosessen med etablering av et språksenter kom først ordentlig i gang gjennom det såkalte Ullsfjordprosjektet (Mobiliseringsprosjektet), som var innarbeidet i Tromsø kommunes Næringsplan for distriktene. Det ble da høsten 2000 satt ned en arbeidsgruppe som skulle jobbe med et forprosjekt, som skulle danne grunnlaget for et samisk språkprosjekt. Resultatet av dette arbeidet ble at språkprosjektet ble igangsatt i januar 2002, lokalisert til Lakselvbukt. En prosjektleder ble ansatt med kontor på Lakselvbukt Grendehus, og Plan- og næring og miljøkontoret i Tromsø kommune påtok seg ansvaret. Prosjektet ble finansiert av Tromsø kommune, Sametingets språkråd, Samisk næringsråd og Tromsø fylkeskommune. Språkprosjektets hovedoppgave var å undersøke grunnlaget for et permanent samisk språksenter, gjennom en behovsundersøkelse, oppretting/utvikling av nettverk og igangsetting av konkrete aktiviteter som skal bidra til å øke kunnskapen og interessen for samisk språk og kultur i regionen. Undersøkelsene ble hovedsakelig konsentrert seg om bygdene i Ullsfjord som er et sjøsamisk område, der området som mange andre sjøsamiske områder, har vært utsatt for en sterk fornorskningsprosess. Det ble bla. kartlagt om hvor mye samisk som ennå var i bruk i området, interessen for samisk språk og kultur og undervisningsbehovet i samisk, dette med tanke for å kunne gi passende tilbud innenfor samisk språk og kultur. Viktig i dette arbeidet var å få til et utstrakt samarbeid med skoler, barnehager, samiske foreninger, andre språksentra og øvrige ressurspersoner både lokalt og sentralt. Mange ble da involvert gjennom diverse seminarer, språkkurs, temakvelder omkring samiske teamer. Sentralt i dette var blant annet lokalhistorie, stedsnavn, samiske kulturminner, samiske sanger og samisk håndverk (duoddji). Allerede i prosjektperioden ble målet for en fremtidig etablert språksenter definert, ved at det ble fastslått at revitalisering av samisk språk skal stå sentralt i språksenterets arbeid, og at kultur- og identitets aspektet også skal ivaretas i dette arbeidet. Språksenteret skal ha som mål å ivareta og friske opp det som har vært av samisk språkbruk i regionen. Leder av Samisk språksenter i Ullsfjord Arnstein Johnskareng fra Karasjok At Samisk språksenter i Ullsfjord nu er etablert som et permanent språksenter viser at språkprosjektet frem til den faste etableringen i april 2004, 15

16 16 var vellykket gjennom gode resultater, at det synliggjorde behovet for å ha et fast etablert samisk språksenter - et språksenter som skal fungere som et samisk kompetansesenter i form av å være språk og kulturformidler, og være identitetsskapende for befolkningen i Ullsfjorden og Troms regionen forøvrig. Samisk språksenter i Ullsfjord er for øvrig en av 9 språksentre pr i dag. 2 språksentre i Troms fylke (i Ullsfjord i Tromsø kommune og Manndalen i Kåfjord kommune). 4 språksentre i Finnmark fylke (i Tana, Porsanger, Nesseby og Alta), 2 språksentre i Nordland fylke (i Tysfjord og Evenes), samt 1 språksenter i det sørsamiske området, i Røros. Det ryktes ellers at det arbeides med å etablere enda et språksenter i det sørsamiske området, nemlig i Snåsa. Organisering, finansiering, ansatte - status i dag Samisk språksenter i Ullsfjord er et samarbeid mellom Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Sametinget og finansierer senterets drift med totalt kr ,- pr. år som fast tilskudd. Administrativt underlagt Tromsø kommune ved Kultur og Idrett med kultursjefen som enhetsleder. Kultur og Idrett har bla. ansettelsesansvar, ansvar for utlysing av stillinger, og har den daglige kontakten med språksenterets ansatte om driften. Språksenterets råd: rådgivende organ for språksenteret. Rådet får informasjon fra de ansatte om alt det som skjer på språksenteret og de kan komme med råd, forslag og ideer. Rådet består av 7 personer (inkludert daglig leder av språksenteret) og er sammensatt av personer fra ulike institusjoner som har kompetanse som språksenteret behøver i sitt arbeid. Disse kan også være samarbeidspartnere for språksenteret. Språksenteret er under omorganisering og vil i løpet av 2006 få et styre, som erstatter rådet. Ansatte: pr. i dag 2 faste stillinger: Daglig leder i full stilling: det administrative ansvaret for språksenteret, ansvar for regnskap og rapportering, være koordinator og ha det overordnede ansvar for aktiviteter som språksenteret finansierer. Medarbeider i halv stilling: gi undervisning i samisk, og ellers være med i utviklingen av språksenteret. Ved behov kan språksenteret engasjere folk eksternt, f.eks til språkopplæring, innsamling av stedsnavn, duodji kurs og lignende. Språksenteret er nå over den første fasen, der målsetningen var å få til et permanent språksenter. Arbeidet fremover blir å bygge opp og utvikle språksenteret videre. Et resultat av dette er at språksenteret i disse dager er under en omorganisering og vil om ikke så lenge få på plass et styre, som da erstatter det sittende rådet. Å få et styre på plass for språksenteret ser vi på som en naturlig del av videreutviklingen av språksenteret. Det gir klarere retningslinjer å jobbe ut ifra i henhold til de til enhver tid definerte målsettinger som språksenteret skal ha, samt at det ikke minst for de ansatte vil gi ryggrad og trygghet i deres arbeide. Samarbeid og nettverksbygging I og med at språksenteret er et lite senter ressursmessig, og for å realisere de mål og intensjoner som språksenteret har satt er vi avhengig av å ha et bredt samarbeide på mange ulike felt med diverse aktører både internt i kommunen og eksternt. Dette innbærer at språksenteret må involvere både skoler, barnehager, lag og foreninger, enkeltpersoner og også diverse institusjoner og virksomheter i Tromsø kommune. Forøvrig også samarbeide med de andre språksentrene, og bla. Universitetet i Tromsø, Sametinget, Troms fylkeskommune. Alle er viktige både lokalt og regionalt. Noe av språksenterets virksomhet - tiltak og oppgaver Vårt arbeid fremover blir å bygge opp og utvikle språksenteret videre,

17 bla. skal jo styret skal pâ plass og vi må få etablert administrative rutiner og arkiv, bygge opp og etablere samisk bibliotek, knytte videre kontakter for fremtidig samarbeid, arbeide med stedsnavn, fortsette å utarbeide læremidler til bruk i samisk undervisning, fortsette å tilrettelegge og arrangere språkkurs på nybegynner og videregående nivå, arrangere kurs i tradisjonell samisk håndverk, markere samfolkets dag og ellers andre tiltak som fremmer samisk språk og kultur i egen regi og i samarbeid med lag og foreninger. Vi skal dra igang, og være delaktig i forskjellige samiske kulturaktiviteter. Målet er å kunne gi et tilbud til alle og tilbudene på tilpasse seg behovet. I tillegg ønsker vi å drive utstrakt og aktivt informasjons for på den måten gjøre språksenteret mer synlig blant brukerne bla. gjennom media, internett, og i forskjellige arenaer der folk møtes. Alt dette både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Vi vil ikke glemme å spesielt ha fokus pâ det sjøsamiske aspektet i vårt arbeid og i den videre oppbyggingen og utviklingen av språksenteret. Frem til idag så har språksenteret allerede arrangert en del samiske språkkurs, både for nybegynnere og videregående, ut i distriktene og i byen. Kursene kan gå både på kveldstid, dagtid, og noe også i helgene. Intensjonen med språkkursene er også at de skal være kompetansegivende f. eks for opptak til samisk semesteremne pâ universitetet. Samisk språksenter har i disse årene i samarbeid med bla. bygdas to sameforeninger og de lokale husflidslagene (Lakselvbukt og Olderbakken) arrangert en del kurs i duoddji, bla. kurs i sying av kaffeposer, skaller og komager, veving av komage bånd, knivkurs, skinnberedningskurs, vevkurs. Vi kan også nevne arbeidet med rekonstruksjonen av Tromsø-Ullsfjord kofta som dere ser utstilt her på grendehuset. En del har stolt tatt i bruk kofta allerede. Dette arbeidet ble igangsatt allerede på 90-tallet og ble ferdigstilt i 2005, en del ting gjenstår i dette bla. arbeidet med lua til kofta. Kurs i duoddji vil foregå kontinuerlig. Arbeidet på senteret må også foregå desentralisert, siden avstanden er store mellom bygdene. F.eks så behøver ikke språkkursene å være her i Lakselvbukt hvor språksenteret er lokalisert, men også og like mye i de andre bygdene, som f.eks Olderbakken / Jøvik, Breivikeidet og Sjursnes. Det kommer også an på ønske og behovet, er de interesserte for eksempel i språkopplæringen hovedsakelig fra Breivikeidet, er det naturlig at kurset legges dit. En løsning er å også benytte seg av fjernundervisning i samisk ved bruk av videokonferanse (A/V) utstyr, dette har vi planlagt en god stund men har dessverre ikke fått til ennå da vi ikke har det tekniske på plass. Forhåpentligvis vil dette løse seg i løpet av Vi kunne også tenkt oss at språksenteret over tid også kan fungere som et informasjons senter, hvor folk kan henvende seg hvis de har spørsmål som angår samisk språk og kultur, og eventuelt hjelpe til å finne frem til de rette personer og instanser dersom det er behov for det. Senteret er ikke så stort pr. i dag sånn ressursmessig, men vi vil yte det vi kan og være behjelpelige ovenfor alle som henvender seg til oss om både små og store saker i den samiske verden. Lakselvbukt 18. juni 2006 Arnstein Johnskareng Daglig leder 17

18 18 Leder av vedtektskomitéen Yngve Erlandsson la fram de nye vedtektene for SFF Landsmøtet 2006 medlemmer har vært: Geir Vorren og Agnar Kvernmo Vedtektene blir nå oversatt til samisk VEDTEKTER FOR SAMENES FOLKEFORBUND/SFF Vedtatt på Lakselvbukt-landsmøte 16. Juni ORGANISASJON Samenes Folkeforbund/SFF er en samisk kulturpolitisk landsorganisasjon. SFF ble stiftet i Baukop i Porsanger den 3. juli SFF er en landsorganisasjon som består av lokallag, foreninger, sammenslutninger og direktemedlemmer. 2 FORMÅL SFF er en samisk kulturpolitisk landsorganisasjon med formål å trygge livsvilkårene for alle folkegrupper i og utenfor de samiske bosetningsområdene. SFF skal arbeide for å styrke alle næringer i sitt virkeområde. SFF skal styrke ungdoms muligheter til å påvirke utviklingen i distriktene. SFF skal engasjere seg sterkt i arbeidet for likeverd. SFF skal gjennom sine lokallag, foreninger og sammenslutninger bidra til å fremme varierte og allsidige kulturaktiviteter og tilbud. SFF skal arbeide etter organisasjonens vedtekter og instrukser. 3 MEDLEMSKAP Medlemskap i SFF skjer via lokallag, foreninger og sammenslutninger, eller som direktemedlem i landsorganisasjonen. Medlemskap oppnås i lokallag, foreninger, sammenslutninger eller som direktemedlem når innbetalt kontingent er registrert. Stemmerett og valgbarhet til tillitsverv i SFF oppnås etter 3 måneders medlemskap i lokallag, foreninger, sammenslutninger eller som direktemedlem i landsorganisasjonen. Oppstår det tvil om valgbarhet, skal kvittert medlemsbevis forevises hvor betalingsdato skal fremgå. Lokallag, foreninger og sammenslutningers tilslutning og opptak til SFF skal godkjennes av landstyret etter søknad. Lokallags-, forenings- eller sammenslutningers vedtekter må ikke stride mot SFF vedtekter. Direktemedlemskap skal godkjennes av landstyret. Medlemskap for lokallag, foreninger og sammenslutninger kan bare sies opp skriftlig. Lokallag, foreninger eller sammenslutninger som sier opp sitt medlemskap i organisasjonen skal dokumentere utmeldelse ved å forelegge landstyret bekreftet lovlig årsmøteinkalling og vedtaksprotokoll. Utmeldelse og forpliktelser er gyldig først når lokallaget, foreningen eller sammenslutningen har gjort opp alle mellomværende med landsorganisasjonen. SFF skal føre et sentralt medlemsregister hvor alle medlemmers fødselsdato og adresser registreres. Lokallaget, foreningen eller sammenslutningen er pliktig til å innrapportere og dokumentere alle nye medlemmer til SFF hvert kvartal eller på forespørsel. Medlemsregisteret skal brukes til å sikre at medlemmene får ivaretatt sine rettigheter innen SFF, samt oppfylle offentlige myndigheters krav til medlemsoversikt og kontroll med innberetning av medlemmer. Lokallag, foreninger eller sammenslutninger er pliktig til aktivt, eller på forespørsel fra SFF å gi innsyn i lokallagets, foreningens eller sammenslutningens medlemsoversikt.

19 Opplysningsplikt Medlem av lokallag, foreninger eller sammenslutninger som blir valgt til, eller har tillitsverv i landsorganisasjonen SFF, og som har eller påtar seg tillitsverv i andre lands-/hovedorganisasjoner plikter å melde dette til landstyret. 4 INNBERETNING AV MEDLEMMER Innberetningstidspunktet er 31. desember foregående år. Alle som på et eller annet tidspunkt har vært medlem i kalenderåret skal innberettes. Alle lokallag, foreninger og sammenslutninger plikter, innen 1. mars å avgi en skriftlig oversikt over sine medlemmer vedlagt originale medlemskvitteringer. Lokallag, foreninger eller sammenslutninger plikter å ta bekreftet kopi av medlemskvitteringene til eget regnskap før disse sendes SFF sekretariat. All innberetning skal skje til sekretariatet. 5 LANDSMØTET Landsmøtet er SFF s høyeste organ. Ordinært landsmøte holdes hvert år innen utgangen av august måned. Landsmøtet berammes av landstyret med minst 3 måneders varsel ved skriftlig innkalling til lokallagene, foreningene eller sammenslutningene. Saksdokumenter skal sendes alle lokallag, foreninger eller sammenslutninger og delegater senest to uker før landsmøtet holdes. Lister over årsmøtevalgte delegater med varadelegater til landsmøtet i SFF sendes landstyret etter lokallag, foreninger eller sammenslutningers årsmåter og senest innen utgangen av april. Bare årsmøtevalgte delegater fra lokallag, foreninger eller sammenslutninger har stemmerett på landsmøtet. Landstyret, valgkomiteen, vedtektskomiteen, sekretariatet og den/de som leder/landstyret pålegger det, har møteplikt. Disse har ved landsmøtet tale- og forslagsrett Samenes Folkeforbund - Samepolitiske Enhet har møteplikt ved landsmøtet. SFF - SPE møter med sin leder. Denne har tale- og forslagsrett ved landsmøtet. SFF - SPE politiske grupper har ikke møterett eller møteplikt på landsmøtet. SFF - SPE s politiske grupper representeres på landsmøtet gjennom leder i SFF - SPE. Samenes Folkeforbund - Studieorganisasjonen har møteplikt ved landsmøtet. SFF - STO møter med sin leder. Denne har tale- og forslagsrett ved landsmøtet. SFF - Sameungdommen har møteplikt ved landsmøtet. SFF - SU møter med sin leder. Denne har tale- og forslagsrett ved landsmøtet. SFF - Duodji og Kunst har møteplikt ved landsmøtet. SFF - Duodji og Kunst møter med sin leder. Denne har tale- og forslagsrett ved landsmøtet. Direktemedlemmer kan møte for egen regning på landsmøtet med tale- og forslagsrett. Dersom ingen av årsmøtevalgte delegater og varadelegater kan møte på landsmøtet, kan andre representanter godkjent av lokallaget, foreningen eller sammenslutning ha med seg fullmakt fra sitt styre som legges frem for landsmøtet til godkjenning. Alle delegater skal ha betalt kontingent for landsmøteåret. Fullmaktene sammenholdes med de innsendte lister av en fullmaktskomité på 3 - tre medlemmer som blir valgt av landsmøtet. Alle landsmøtegodkjente delegater har stemmerett. Nystiftede lag og foreninger kan delta dersom landsmøtet godkjenner deltakelsen. Alle vedtak gjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har møteleder dobbeltstemme. Unntatt fra dette er p. 10 i 6, ved valg. Landsmøtet behandler hvert år følgende saker: 1. Åpning: a) Lederens tale. b) Hilsninger. 2. Konstituering: a) Navneopprop. 19

20 b) Landsmøteprogram/forretningsorden. c) Valg av møtedirigenter, sekretærer, fullmakts- og redaksjonskomité. d) Valg av 2 delegater til å underskrive protokollen. 3. Landstyrets årsberetning. 4. Regnskap, revisjonsrapport og budsjett. Godkjennelse av godtgjørelse til revisor. 5. SFF - SU s, SFF - SPE s, SFF Duodji og Kunst og SFF - STO s årsberetning. 6. Saker som framlegges landsmøtet. 7. Fastsettelse av kontingenter. 8. Fastsettelse av godtgjørelser. 9. Landsmøteuttalelser. 10. Valg. Landsmøtet skal tilstrebe likeverd med tilnærmet lik kjønnsfordeling og god geografisk spredning ved alle valg av tillitsvalgte innen SFF. Landsmøtet skal minimum foreta følgende valg: - Valg av leder, nestleder og 5 landstyremedlemmer med 2 års funksjonstid, men slik at leder og 2 av styremedlemmene velges i partallsår og nestleder og 3 styremedlemmer velges i oddetallsår. - Valg av 5 rangerte varamedlemer for 1 år. - Valg av revisor. - Valg av leder og 2 komitemedlemmer samt 3 varamedlemmer til valgkomiten. - Valg av Veiviser/Ofelas. 11. Avslutning. Saker som ønskes tatt opp på landsmøtet må være sekretariatet i hende senest 5 uker før landsmøtet avholdes. Saker som ikke står på dagsorden, kan ikke realitetsbehandles med mindre 2/3 av tilstedeværende delegater samtykker til det. SFF dekker, diett-, og oppholdsutgifter for landsmøtedelegater, landstyret, valgkomite, vedtektskomite, sekretariatet og andre som er innkalt av landstyret, på billigste måte. SFF s lokallag, forening eller sammenslutning sender delegater til landsmøtet i henhold til vedkommende lokallag, forening eller sammenslutnings antall kontigentbetalende medlemmer ved siste årskifte, slik: - inntil 25 registrerte medlemmer gir 1 delegat til landsmøtet - videre gir hver påbegynte 25 registrerte medlemmer ytterligere 1 delegat osv. Alle lokallag, foreninger eller sammenslutninger kan komme med forslag på alle nivåer også til valg. Medlemmer av alle lokallag, foreninger eller sammenslutninger og direktemedlemmer kan velges inn i tillitsverv. Nye lag med få medlemmer kan gies observasjonsstatus av landstyret. 6 EKSTRAORDINÆRT LANDSMØTE Ekstraordinært landsmøte berammes av landstyret med minst 4 ukers varsel, ved skriftlig innkalling til lokallag, foreninger og sammenslutninger. På det ekstraordinære landsmøte skal bare de saker behandles som er oppført på innkallingens dagsorden. Ekstraordinært landsmøte skal innkalles dersom: 1) - et flertall av lokallagene, foreningene og sammenslutningene krever det. 2) - eller 2/3 av landstyret krever det. Delegater til et ekstraordinært landsmøte skal være de samme som til ordinært landsmøte. Hvis et flertall av lokallag, foreninger eller sammenslutninger krever innkalt til ekstraordinært landsmøte, skal landsmøteutgiftene i denne forbindelse dekkes med en fordeling mellom tilsluttede lokallag, foreninger eller sammenslutninger. 7 LANDSTYRET Når landsmøtet ikke er samlet, er landstyret den høyeste myndighet innen forbundet. Landstyret skal tilstrebe likeverd i sine vedtak. Landstyret gjør vedtak i alle spørsmål som ikke er avgjort av landsmøtet. 20 Landstyret består av 7 styremedlemmer valgt av landsmøtet, med rangert varamedlemmer.

Samenes Folkeforbund (SFF) er en samisk kulturpolitisk landsorganisasjon som ble stiftet i Baukop i Porsanger den 3. juli 1993.

Samenes Folkeforbund (SFF) er en samisk kulturpolitisk landsorganisasjon som ble stiftet i Baukop i Porsanger den 3. juli 1993. Vedtekter for Samenes Folkeforbund SFF Vedtatt på SFFs 22. landsmøte 23-25.10 2015 1 ORGANISASJON Samenes Folkeforbund (SFF) er en samisk kulturpolitisk landsorganisasjon som ble stiftet i Baukop i Porsanger

Detaljer

Moskavuona Sámi giellaguovddáš 2006 / Samisk språksenter i Ullsfjord 2006

Moskavuona Sámi giellaguovddáš 2006 / Samisk språksenter i Ullsfjord 2006 Virksomhetsplan 2006 Samisk språksenter i Ullsfjord, lokalisert på grendehuset i Lakselvbukt, ble startet opp som språkprosjekt i januar 2002, og ble fast etablert som språksenter i april 2004. Språksenteret

Detaljer

Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter. -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012)

Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter. -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012) Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012) Vedtekter for Gaisi Språksenter 1 FORMÅL Gaisi Språksenter har som hovedmål å være et lokalt- og regionalt kompetansesenter for

Detaljer

Virksomhetsplan 2007-2009

Virksomhetsplan 2007-2009 Virksomhetsplan 2007-2009 Moskavuona Sámi giellaguovddáš / Samisk språksenter i Ullsfjord eies og drives av Tromsø kommune, der kommunen har ansvaret for lokaler, økonomien, og for de ansatte. Sametinget,

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 40. landsmøte, 26.10.2008

VEDTEKTER FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 40. landsmøte, 26.10.2008 VEDTEKTER FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 40. landsmøte, 26.10.2008 Landsstyrets forslag av 23.08.2008 1 Navn Forbundets navn er Norgga Sámiid Riikkasearvi / Vuona Sámij Rijkasiebrre / Nøørjen

Detaljer

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Utk. til endr. av vedt. for NOA for Årsmøtet 24.3.2015, pr. 10.2.15. s. 1 Endringer i forhold til gjeldende vedtekter er angitt med kursiv. Forslag om fjerning av setninger eller ord er angitt slik: (...).

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKI MUSIKKRÅD. Senere revidert på årsmøtet 30/01/86, 01/03/88, 04/03/93, 13/04/95, 19/03/97, 18/03/98 og siste gang 02/03/09.

VEDTEKTER FOR SKI MUSIKKRÅD. Senere revidert på årsmøtet 30/01/86, 01/03/88, 04/03/93, 13/04/95, 19/03/97, 18/03/98 og siste gang 02/03/09. Vedtatt på Årsmøte den 14. januar 1985. VEDTEKTER FOR SKI MUSIKKRÅD Senere revidert på årsmøtet 30/01/86, 01/03/88, 04/03/93, 13/04/95, 19/03/97, 18/03/98 og siste gang 02/03/09. Ski musikkråd er lokalleddet

Detaljer

2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN

2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN 2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN For en hver organisasjon er vedtektene et helt nødvendig hjelpemiddel i foreningsarbeidet. Endringer av vedtektene skjer på SKBs landsmøte (vedtektenes

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM NAVN Foreningens navn er Rindal Næringsforum. 1 FORMÅL Rindal Næringsforum er samarbeids-, interesse- og serviceorganisasjon for de næringsdrivende i Rindal kommune, -

Detaljer

Foreningens fylkesforeninger betegnes med navn etterfulgt av fylkesnavn.

Foreningens fylkesforeninger betegnes med navn etterfulgt av fylkesnavn. VEDTEKTER For enhver organisasjon er vedtektene et helt nødvendig hjelpemiddel i foreningsarbeidet. Endringer av vedtektene skjer på Barnekreftforeningens landsmøte (vedtektenes 17). Barnekreftforeningens

Detaljer

5.Medlemmer som ønsker å tilhøre en annen region enn der de er i folkeregisteret, må melde fra til sekretariatet om dette.

5.Medlemmer som ønsker å tilhøre en annen region enn der de er i folkeregisteret, må melde fra til sekretariatet om dette. VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN SÁMIID DUODJI Vedtatt 2.4.2000 på Sámiid Duodjis landsmøte i Karasjok, 6.6.2009 på landsmøte i Kautokeino og 22.04.12 på landsmøte i Bodø. 1 FORMÅL 1. Sámiid Duodji er

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE Vedtatt av AKKS Norges Landsmøte 8. mai 2004 Endringer foretatt av AKKS Norges Landsmøte 29. april 2006 1. PRESENTASJON Organisasjonens navn er AKKS Norge.

Detaljer

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf. Vedtekter Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015 Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.: 96 90 18 20 Vedtekter for Miljøagentene Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon.

Detaljer

Lover for Norges Kristelige Studentforbund

Lover for Norges Kristelige Studentforbund Lover for Norges Kristelige Studentforbund Siste endringer vedtatt Landsmøtet mars 2011. Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges Kristelige Studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og identitet

Detaljer

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité...

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... VEDTEKTER for 1 Innhold: Side: 1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... 7 10 Æresmedlemskap...

Detaljer

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO)

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtatt av representantskapet 22. mai 2003 Endret på representantskapet 07. mai 2004 Endret på representantskapet 22. april 2005 Endret på representantskapet

Detaljer

Vedtekter for Norsk MHE-forening

Vedtekter for Norsk MHE-forening Vedtekter for Norsk MHE-forening 1 Formål: Foreningen er en landsomfattende organisasjon (pasient- og støtteforening) for personer som har MHE (Multiple Hereditære Exostoser) og deres pårørende. Dette

Detaljer

7 Dagsorden I ordinære landsmøter behandles bare de saker som er nevnt i innkallingen.

7 Dagsorden I ordinære landsmøter behandles bare de saker som er nevnt i innkallingen. Innhold KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 2 1 Navn... 2 2 Formål... 2 3 Medlemskap og kontingent... 2 4 Kontingent... 2 KAPITTEL 2 LANDSMØTE... 2 5 Generelt... 2 6 Sammensetning og delegater... 2

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013)

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) 1. Navn Organisasjonen er stiftet 18. mai 1918. Ved stiftelsen fikk den navnet Norske Døves Landsforbund. I 1977 ble navnet endret

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Skape en arena der alle er velkomne til å utveksle kunnskap og ideer, og skape kreative prosjekter.

Skape en arena der alle er velkomne til å utveksle kunnskap og ideer, og skape kreative prosjekter. VEDTEKTER 1 Foreningen Foreningen Hackheim ble stiftet 1.6.2012 i Trondheim. Hackheim er en uavhengig og selvstendig forening, primært virkeområde er Trondheim og omegn. Foreningens fulle navn er Hackheim.

Detaljer

R A N A S P O R T S D Y K K E R E

R A N A S P O R T S D Y K K E R E V E D T E K T E R F O R R A N A S P O R T S D Y K K E R E Postboks 60-8613 SELFORS Stiftet 1. januar 1967 1 - FORMÅL Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Klubbens

Detaljer

Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag

Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag Vedtatt på stiftelsesmøtet Revidert 2013 Nye standardvedtekter utarbeidet av DIS-Norge i 2012 DIS-Saltens vedtekter i dag Vedtekter vedtatt på stiftelsesmøtet

Detaljer

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013

MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013 MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013 Innhold KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 3 1 Navn... 3 2 Formål... 3 3 Medlemskap og kontingent... 3 4 Kontingent... 3 KAPITTEL 2 LANDSMØTE...

Detaljer

Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag

Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag Revidert og vedtatt av kretstinget 31.03.2009, stadfestet av Norsk Bridgeforbund 27.03.2009 og gjort gjeldende fra 31.03.2009 KAPITTEL 1... 2 BASISVEDTEKTER SOM SKAL VÆRE

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND REVIDERT siste gang 14. mars 2015 Opprinnelig vedtatt av landsmøtet i september 1927 omredigert i samsvar med vedtak i påfølgende landsmøter. INNHOLDSFORTEGNELSE Vedtekter

Detaljer

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 Normalvedtekter for Venstres lokallag skal bygge på prinsippene i Venstres vedtekter og vedtas av landsstyret. 1. FORMÅL Sandnes

Detaljer

Ungdom & Fritids Lover

Ungdom & Fritids Lover Ungdom & Fritids Lover 1 Navn Organisasjonens navn er: Ungdom & Fritid Landsforening for fritidsklubber og ungdomshus Engelsk navn: Norwegian national youth club organisation 2 Formål Ungdom & Fritid skal

Detaljer

Stiftelsesdokument for Selbusjøen Sjøredningstjenste

Stiftelsesdokument for Selbusjøen Sjøredningstjenste Stiftelsesdokument for Selbusjøen Sjøredningstjenste 6.Juli.2014 ble det avholdt stiftelsesmøte. Til stede som stiftere var: - Roger Nikolai Jakobsen, Bente Gudding Jakobsen Forslag til vedtekter for Selbusjøen

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet.../... 20... og godkjent av... fylkeshusflidslag.../... 20...... husflidslag er stiftet.../... 20... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag og Norges Husflidslag.

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

Vedtekter for Vardeneset Ballklubb, vedtatt på årsmøtet 28.11.90. Sist endret på årsmøtet 24.02.2011.

Vedtekter for Vardeneset Ballklubb, vedtatt på årsmøtet 28.11.90. Sist endret på årsmøtet 24.02.2011. Vedtekter for Vardeneset Ballklubb, vedtatt på årsmøtet 28.11.90. Sist endret på årsmøtet 24.02.2011. 1. Navn Klubbens navn er: Vardeneset Ballklubb, forkortet VBK. Klubben er stiftet 22. november 1990.

Detaljer

Vedtekter for Geokaperne fra Agder

Vedtekter for Geokaperne fra Agder Vedtekter for Geokaperne fra Agder (Revisjon 14.02.2016) 1 Navn, formål og tilknytning 1-1 Foreningens navn Foreningens navn er Geokaperne fra Agder og ble stiftet 20. mars 2013. Foreningen er registrert

Detaljer

Studieforbundet næring og samfunn

Studieforbundet næring og samfunn Studieforbundet næring og samfunn VEDTEKTER Vedtatt på konstituerende årsmøte 7.11.2011 og på årsmøtet 23.5.2012 1 Navn og organisasjon... 2 2 Formål... 2 3 Medlemskap og kontingent... 2 a) Medlemskap...

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

Sak 2.2 Godkjenning av forretningsorden ble flyttet til etter sak 2.6

Sak 2.2 Godkjenning av forretningsorden ble flyttet til etter sak 2.6 Landsorganisasjonen Sámiid Duodji www.duojar.no duojar@hotmail.com PROTOKOLL - 32. LANDSMØTE I LANDSORGANISASJONEN SÁMIID DUODJI 28. og 29. mai 2011 Møtested: Stabbursnes Feriesenter, Porsanger kommune

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE. 1. Navn. Bevegelsens navn er De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge (DFEF) 2.

VEDTEKTER FOR DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE. 1. Navn. Bevegelsens navn er De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge (DFEF) 2. VEDTEKTER FOR DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE 1. Navn Bevegelsens navn er De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge (DFEF) 2. Formål De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) er en sammenslutning

Detaljer

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Normalvedtekter lokallag Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet...

Detaljer

FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND

FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND SØR-TRØNDELAG FYLKESLAG MØTEREFERAT Sted: Rica Nidelven Hotel, Trondheim Tid : Onsdag 7. mars 2012 kl 15.00 19.00 Både faste og vara medlemmer var innkalt

Detaljer

1.2 CP-foreningens fylkesavdeling betegnes CP-foreningen i.. (fylkets, regionens navn).

1.2 CP-foreningens fylkesavdeling betegnes CP-foreningen i.. (fylkets, regionens navn). VEDTEKTER 1 Navn 1.1 Organisasjonens offisielle navn er Cerebral Parese-foreningen som forkortes CPforeningen. CP-foreningens engelske navn er The Norwegian Cerebral Palsy Assosiation. 1.2 CP-foreningens

Detaljer

Vedtekter for Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Midt-Norge Krets Vedtatt 18. Mars 2015

Vedtekter for Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Midt-Norge Krets Vedtatt 18. Mars 2015 Vedtekter for Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Midt-Norge Krets Vedtatt 18. Mars 2015 1 KRETSENS NAVN Kretsens navn er Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Midt-Norge Krets. 2 FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE

Detaljer

VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015. 1 Navn. 2 Formål

VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015. 1 Navn. 2 Formål VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015 1 Navn Foreningens navn er KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund. Foreningens

Detaljer

Lover for Sola Røde Kors

Lover for Sola Røde Kors Lover for Sola Røde Kors (Med de endringer som vedtatt av landsstyret 12.12.2014) Kapittel I. Formål 1. Sola Røde Kors er stiftet den 15.09.87. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter

Detaljer

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt 02.05.2013 ble det avholdt stiftelsesmøte for Søgne Fritidsnytt. Til stede som stiftere var: Alf Knudsen Mølleheia 19 Bjørg Sporøy Tråneveien 271 Kate

Detaljer

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtatt på årsmøtet 24. februar 2015. Godkjent av idrettsstyret dato.. 1 Formål

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING

VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING NAVN OG FORMÅL 1: Foreningens navn er Langesund Motorbåtforening, og dens initialer er LMF. 2: Foreningens formål er å

Detaljer

Vedtekter 2014-2015. Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell

Vedtekter 2014-2015. Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell Vedtekter 2014-2015 Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell 1 1Formål 1.1. Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) er en organisasjon for alle fagskolestudenter i Norge.

Detaljer

Lov for Furuset Idrettsforening stiftet 10. januar 1914

Lov for Furuset Idrettsforening stiftet 10. januar 1914 Lov for Furuset Idrettsforening stiftet 10. januar 1914 Endret sist den 31. mars 2005. FIF er benyttet som forkortelse for Furuset Idrettsforening. NIF er benyttet som forkortelse for Norges Idrettsforbund.

Detaljer

Norsk cøliakiforenings ungdom

Norsk cøliakiforenings ungdom Forslag til endringer i Vedtekter for Norsk cøliakiforenings ungdom Landsmøtet 2015 Ålesund 1 Navn og formål 1.1 Navn Foreningens navn er Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU). #1 Forslagsstiller: Landsmøtet

Detaljer

KR 41/02 Godkjenning av Kirkens Familieverns vedtekter

KR 41/02 Godkjenning av Kirkens Familieverns vedtekter KR 41/02 Godkjenning av Kirkens Familieverns vedtekter Råd, utvalg m.m Møtested Møtedato Kirkerådet Oslo 06.-07.09.02 Saksbehandler: Kristin Fæhn Sak nr. KR 41/02: Godkjenning av vedtekter for Kirkens

Detaljer

Vedtekter for NHO Transport

Vedtekter for NHO Transport 1 Vedtekter Vedtekter for NHO Transport NAVN 1 1 Landsforeningens navn er NHO Transport. Den har forretningsadresse i Oslo. FORMÅL 2 1 Landsforeningens formål er å fremme kollektivtrafikken og annen transportvirksomhet.

Detaljer

VEDTEKTER FOR LO FINANS POSTKOM Siste justering 14.3.2012/13.3.2013/1.7.2014/26.3.2015

VEDTEKTER FOR LO FINANS POSTKOM Siste justering 14.3.2012/13.3.2013/1.7.2014/26.3.2015 VEDTEKTER FOR LO FINANS POSTKOM Siste justering 14.3.2012/13.3.2013/1.7.2014/26.3.2015 Krets LO Finans Postkom består av Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund sine medlemmer innen finanssektoren. 1 Formål

Detaljer

Vedtekter for Norges Frimerkeungdom

Vedtekter for Norges Frimerkeungdom Vedtekter for Norges Frimerkeungdom Vedtatt 17. februar 1991. Revidert i 1993,-95, -99,-2001 og 2007 1. Organisasjon Norges Frimerkeungdom (heretter kalt NFU) er en landsomfattende, selvstendig organisasjon

Detaljer

Misjonsforbundet UNGs Lover

Misjonsforbundet UNGs Lover Misjonsforbundet UNGs Lover (Vedtatt på Misjonsforbundet UNGs Landsmøte i Oslo 27.-28. november 2009, med endringer etter LM 2011) 1 ORGANISASJONEN 1.1 Organisasjonens navn er Misjonsforbundet UNG. 1.2

Detaljer

Vedtekter Sist endret: 7. november 2015

Vedtekter Sist endret: 7. november 2015 Vedtekter Sist endret: 7. november 2015 1. Formål LPP er en landsomfattende ideell interesse og brukerorganisasjon for pårørende innen psykisk helse. LPP arbeider for anerkjennelse og respekt for pårørendes

Detaljer

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Innhold

Detaljer

Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013.

Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013. Vedtekter Foreningen Søgne og Songdalen Fritidsnytt Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013. I årsmøte 23.

Detaljer

VEDTEKTER FOR SIGERFJORD SKOLE- OG AMATØRKORPS

VEDTEKTER FOR SIGERFJORD SKOLE- OG AMATØRKORPS Vedtektene ble behandlet og enstemmig vedtatt i ekstraordinært årsmøte 8.5.2006. Det ble gjort tillegg eller forandringer i 4.4 e pkt. 2, 8 b og 8 c. Endringene er markert med kursiv. 4 endret på årsmøtet

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer

VEDTEKTER FOR VESTFOLD KULTURNETTVERK

VEDTEKTER FOR VESTFOLD KULTURNETTVERK VEDTEKTER FOR VESTFOLD KULTURNETTVERK GJELDENE VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTET 22.08.06 MED ENDRINGER PÅ ÅRSMØTET 16.04.08 1 VEDTEKTER FOR VESTFOLD KULTURNETTVERK Vestfold kulturnettverk er en paraplyorganisasjon

Detaljer

Bli ny -utvalgets forslag. Gjeldende vedtekter

Bli ny -utvalgets forslag. Gjeldende vedtekter Her bringer vi de nye forslagene til vedtekter fra Bli ny -utvalget og de eksisterende vedtekter. I noen av paragrafene er det kun kosmetiske endringer, men andre har større endringer p.g.a. Bli ny -utvalgets

Detaljer

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtatt på Generalforsamlingen på Rica Parken, Ålesund 4. juni 2009 1. Innledning NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening (VVS-Foreningen) er en

Detaljer

Vedtekter for Diabetesforbundet

Vedtekter for Diabetesforbundet Vedtekter for Diabetesforbundet Vedtatt på landsmøtet 2000 Sist revidert på landsmøtet 19.-21.oktober 2012 1 KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 4 1 Navn... 4 2 Formål... 4 3 Medlemskap... 4 KAPITTEL

Detaljer

Lover for Norsk Islandshundklubb stiftet 26.10.1991

Lover for Norsk Islandshundklubb stiftet 26.10.1991 Lover for Norsk Islandshundklubb stiftet 26.10.1991 Vedtatt av årsmøtet den 11.03.2006 med senere endringer, senest av 17.03.2012 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klubb den Kap 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

YATA Norges vedtekter

YATA Norges vedtekter YATA Norges vedtekter Vedtatt av YATA Norge i 2004 og revidert for siste gang på YATA Norges landsmøte 4. september 2014. 1. Navn og tilknytning Organisasjonens navn er Youth Atlantic Treaty Association

Detaljer

INSTRUKSER FOR: * INSTRUKS FOR HOVEDTILLITSVALGT, LOKAL TILLITSVALGT MED EVENTUELT LOKALT UTVALG FOR PARAT-NMBU

INSTRUKSER FOR: * INSTRUKS FOR HOVEDTILLITSVALGT, LOKAL TILLITSVALGT MED EVENTUELT LOKALT UTVALG FOR PARAT-NMBU Parat-UMB RETNINGSLINJER FOR PARAT-NMBU INSTRUKSER FOR: * INSTRUKS FOR HOVEDTILLITSVALGT, LOKAL TILLITSVALGT MED EVENTUELT LOKALT UTVALG FOR PARAT-NMBU * VALGKOMITEEN * REVISOR Desember 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Vedtekter for Den Norske Coachforening

Vedtekter for Den Norske Coachforening Vedtekter for Den Norske Coachforening Sist endret tirsdag, 28. april 2015 Kapittel 1 Formål, oppbygging og ansvarlig organ 1-1 Foreningens offisielle navn er: Den Norske Coachforening (DNCF) Det engelske

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Vedtekter for Rørvik Idrettslag

Vedtekter for Rørvik Idrettslag Vedtekter for Rørvik Idrettslag Godkjent av idrettsstyre den 17.09.2003 1 Formål Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges

Detaljer

Vedtekter Sg LIVE vedtatt endringer 19. mars 2011

Vedtekter Sg LIVE vedtatt endringer 19. mars 2011 Vedtekter Sg LIVE VEDTEKTER for organisasjonen Skjærgårds LIVE Vedtatt på stiftelsesmøtet på Risøya den 1. juli 2008. Endringer vedtatt av Landsmøtet i Oslo den 19. mars 2011. 1. BASIS 1.1 Skjærgårds LIVE

Detaljer

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. VEDTEKTER Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015 1. Navn, medlemskap Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

Statutter for Vesterålen Gatebil Oppdatert 08.2014

Statutter for Vesterålen Gatebil Oppdatert 08.2014 Statutter for Vesterålen Gatebil Oppdatert 08.2014 1. Definisjon 1.1 Klubbens navn er Vesterålen Gatebil (Heretter benevnt VGB). 2. Formål Klubbens Formål er: Samle interesserte i Biler av alle merker

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSKE REINDRIFTSAMERS LANDSFORBUND Vedtatt på landsmøtet juni 1978, sist revidert på landsmøtet 2010.

VEDTEKTER FOR NORSKE REINDRIFTSAMERS LANDSFORBUND Vedtatt på landsmøtet juni 1978, sist revidert på landsmøtet 2010. VEDTEKTER FOR NORSKE REINDRIFTSAMERS LANDSFORBUND Vedtatt på landsmøtet 28.-30.juni 1978, sist revidert på landsmøtet 2010. 1. FORMÅL 1. NRL's formål er å fremme reindriftsamenes interesser, økonomisk,

Detaljer

ÅRSMELDING 2010 FOR. Sámiid Álbmotlihttu SÁL. -en same politisk kulturorganisasjon- likeverd for alle

ÅRSMELDING 2010 FOR. Sámiid Álbmotlihttu SÁL. -en same politisk kulturorganisasjon- likeverd for alle ÅRSMELDING 2010 FOR Sámiid Álbmotlihttu SÁL -en same politisk kulturorganisasjon- likeverd for alle 2 Styrets beretning for 2010. Samenes Folkeforbund SFF - Sámiid Álbmotlihttu SÁL. SFF er en same politisk

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet... /...... og godkjent av... fylkeshusflidslag... /......... husflidslag er stiftet... /...... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag. 1 Formål... husflidslag

Detaljer

VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG

VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG Vedtatt på årsmøtet 10.02.1983 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag 18.03.1983. Revidert og godkjent på årsmøtet 18.02.1994 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag

Detaljer

LOVER NHO SJØFART. for. Vedtatt 31. mai 1990

LOVER NHO SJØFART. for. Vedtatt 31. mai 1990 LOVER for NHO SJØFART Vedtatt 31. mai 1990 med endringer av 8. juni 1991, 30. mai 1992, 24. mai 2003, 4. juni 2009, 3. juni 2010, 5. juni 2012 og 30. mai 2013 2 1 NAVN Foreningens navn er NHO Sjøfart.

Detaljer

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING Vedtatt på årsmøtet 28. februar 2006.. 1. (Formål) Foreningen er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Foreningens formål er å drive

Detaljer

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Vedtekter for NFON Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Foreningen ble stiftet 19.2.2010. Til stede som stiftere var: Michael de Vibe, Birgit Kaisa Eliassen, Even Halland, Bergljot

Detaljer

VEDTEKTER. FOR NORGES KORFORBUND - Troms

VEDTEKTER. FOR NORGES KORFORBUND - Troms VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND - Troms Vedtatt av sentralstyret i NK 22.01.2011. Vedtatt av årsmøtet i NK Troms 19.02.2011 Sist endret 10. mars 2012 1 1: ORGANISASJON NORGES KORFORBUND TROMS er et distriktsledd

Detaljer

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Norsk kommunikasjonsforening er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å fremme profesjonell, pålitelig og etisk kommunikasjon. Norsk kommunikasjonsforening

Detaljer

Lover for Lørenskog Hundeklubb (LHK), stiftet november 2004. Vedtatt av årsmøtet: 23. mars 2010 Sist endret: 27. mars 2012

Lover for Lørenskog Hundeklubb (LHK), stiftet november 2004. Vedtatt av årsmøtet: 23. mars 2010 Sist endret: 27. mars 2012 Lørenskog Hundeklubb Lover for Lørenskog Hundeklubb (LHK), stiftet november 2004. Vedtatt av årsmøtet: 23. mars 2010 Sist endret: 27. mars 2012 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub. Kap 1 Innledende

Detaljer

PROTOKOLL FRA STIFTELSESMØTE. Den 17. oktober 2008 ble det avholdt stiftelsesmøte for Sommerstryk. * * * VEDTEKTER FOR SOMMERSTRYK

PROTOKOLL FRA STIFTELSESMØTE. Den 17. oktober 2008 ble det avholdt stiftelsesmøte for Sommerstryk. * * * VEDTEKTER FOR SOMMERSTRYK PROTOKOLL FRA STIFTELSESMØTE Den 17. oktober 2008 ble det avholdt stiftelsesmøte for Sommerstryk. Til stede som stiftere var: Kari Knudsen Kristin Værholm Ferenc Macsali Betzy Bell Louis Cecilie Svanes

Detaljer

(1) Alle primærkommuner med store utmarksområder eller stor andel av areal som utmark kan være med i sammenslutningen.

(1) Alle primærkommuner med store utmarksområder eller stor andel av areal som utmark kan være med i sammenslutningen. Vedtekter for Utmarkskommunenes Sammenslutning Vedtatt på landsmøtet 11. april 2013 1 Formål (1) Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) skal arbeide for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

Lover for Lier Historielag.

Lover for Lier Historielag. Lover for Lier Historielag. Vedtatt på stiftelsesmøtet 16. mars 1970. Revidert på årsmøtene 18. februar 2000, 21. februar 2002, 16.februar 2006, 28. februar 2008 og 21. februar 2013. 1 Formål Laget har

Detaljer

Vedtekter for return2sender

Vedtekter for return2sender R2S::Vedtekter 1. GRUNNLAG Visjon: Evangeliet tilbake til utgangspunktet! return2sender (R2S) er Den Norske Israelsmisjons barne- og ungdomsbevegelse. Vi vil se unge ta del i misjonsoppdraget for det jødiske

Detaljer

VEDTEKTER FOR AUF I BUSKERUD

VEDTEKTER FOR AUF I BUSKERUD VEDTEKTER FOR AUF I BUSKERUD DEL 1. GENERELLE BESTEMMELSER Kapitel 1. Navn, formål og oppgaver 1-1. Navn Fylkeslagets navn er AUF i Buskerud. 1-2. Organisering Fylkeslaget er Arbeidernes Ungdomsfylkings

Detaljer

Vedtekter for NK Oslo - Akershus

Vedtekter for NK Oslo - Akershus Vedtekter for NK Oslo - Akershus VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND OSLO-AKERSHUS Vedtatt på årsmøte 17. mars 2004. Sist endret på årsmøte 28. mars 2008 1 ORGANISASJON Norges Korforbund Oslo-Akershus er et

Detaljer

Kulturminister Anniken Huitfeldt Akersgata 59 8030 Dep 0030 OSLO e-mail: anniken.huitfeldt@kud.dep.no

Kulturminister Anniken Huitfeldt Akersgata 59 8030 Dep 0030 OSLO e-mail: anniken.huitfeldt@kud.dep.no Iinná ja biras sámiid searvi / Hinnøy og omegn sameforening v/ann-mari Thomassen Rensa 9445 Duviika/Tovik Mobilnr: 90057123 e-mail: amthomassen@gmail.com 8.august 2011 Kulturminister Anniken Huitfeldt

Detaljer

Kommentarer til vedtektsendringer 2013 for DIS-Hordaland

Kommentarer til vedtektsendringer 2013 for DIS-Hordaland Kommentarer til vedtektsendringer 2013 for DIS-Hordaland Hvorfor endringer? DIS-Norge, Slekt og Data (DISN) ønsker i mest mulig grad å standardisere distriktslagenes vedtekter. Kvaliteten hos enkelte lag

Detaljer

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Vedtekter for Ensliges Landsforbund Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Ensliges Landsforbund: side 2 9 Ensliges Landsforbunds lokalavdelinger: side 10-15) VEDTEKTER FOR ENSLIGES LANDSFORBUND Ensliges

Detaljer

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015 tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) 1. Navn Foreningens navn er Lyskultur. 2. Formål Lyskultur skal arbeide for god og riktig bruk av lys og belysning. Lyskultur skal være en nøytral

Detaljer