SFF-NettOPP Nu nr årg.

Transkript

1 SFF-NettOPP Nu nr årg. En internett avis fra SFF Samenes Folkeforbund Landsmøte 2006 Lakselvbukt sameforening SFF arrangeret juni et vellykket Landsmøte i storslått natur! Málak SFF, ny sameforening med i SFF landsorganisasjon Nye vedtekter vedtatt! Ny logo vedtatt på Landsmøte!

2 SFF-NettOPP Nu! nr En internett-avis utgitt av: Samenes Folkeforbund Utkommer når vi vil! GRATIS abonnement kan tegnes ved å sende din e-postadresse til redaksjonen: - eller laste SFF-NettOPP Nu!, ned direkte fra vår internettside: Ansvarlig: Leder Odd-Roar Strømme, Nordmoveien 236, 8530 Bjerkvik Telefon: Mobil: E-post: Nettopp nu! Kjære leser! Vårt Sameland, vårt Sameland! Er det vårt sameland? Eller er det kun for noen få enkelte individer? Følg med folkens, noen vil ta fra oss avisene. Tvinge oss til og bli norske, og forbli norske slik at vi ikke er til en klamp om foten for elite-samene. Viser blant annet til Ságat 15. juni der SfP s Sára Márjá Magga og Janos Trosten sine uttalelser om innspillet til Nordisk Samekonvensjon er referert. Tenk at noen som har vokst opp i et demokrati mener med fullt SFF-leder Odd-Roar Strømme alvor at en avis, ikke skal innholde kritisk journalistikk men kun skrive om sametingspresidenten og dem selv. For det er faktisk det de mener. De har makta og viser at de vil bruke den, så her folkes, her må vi være på vakt. Det er ikke første gangen NSR og SfP med Janos Trosten og han likesinnede er ute og krever oss bort. De vil lage et samisk samfunn der de vil bruke språkkriteriet som eneste grunnlag for det og være en del av det samiske samfunn. 2 Redaksjon, layout og produksjon: Ingebrigt Pedersen Storvika 9057 VIKRAN Telefon: Mobil: E-post: pepper@trollnet.no SFF-informasjonen kan fritt brukes ved å henvise til kilde. Foto og illustrasjoner kan brukes etter avtale. Redaksjon avsluttet: kl.00:04:27 Suss å klæm te alle! Eg går å legg meg! Eller det som enda farligere er at de vil styre oss uten at vi har innflytelse, verken i media eller politisk. Sametinget og et samisk samfunn kun for en elite av samer. Noen må stoppe dem, for dette er direkte farlig for alle oss andre samer. De fleste av oss samer som ikke behersker samisk, så er det ikke vår skyld, men en politikk fra svunne tider. Om noen hadde glemt det og hvorfor Sametinget ble opprettet. Om noen i det hele tatt hadde et ønske om et felles sameland så hadde de fått til opplæring av samisk for oss laverestående samer slik at vi også kunne bli en det av det gode liv. Sametinget har eksister siden 1989, og NSR har sittet med makta hele tiden og har hatt mulighet til å gjøre noe med dette. Fått til en skikkelig opplæring i samisk. Men det er vel en del av politikken at den sjøsamiske skal holdes utenfor. Det er skammelig og høre slike meninger at det eneste media vi har på godt og ondt, Ságat ikke får de økonomiske rammer de har krav på slik at de kan gi ut en dagsavis for samene på norsk. Jeg mener sågar at Ságat og de andre samiske avisene burde komme ut på begge språkene. Vi er ikke språk diktatorer. Vi vet også at det ikke stopper her, språkfantastene vil ikke bruke ord fra andre områder i normeringen av det samiske språk, så det er ikke nok å kunne samisk, du må kunne bruke deres samisk.

3 Kommentar fra redaksjonen i NettOPP Nu! Vi sakser atter en gang en leder fra den samiske avisa Ságat. Dette gjør vi for å informere alle våre lesere som ikke har Ságat om de viktige debattene som pågår i det samiske samfunn. Slike meninger som Ságat forfekter viser med all tydelighet at avisa bør få all vår støtte for å bli en dagsavis for alle vi uttaforsamer! Red. NettOPP Nu! KAMP FOR SAMISKE MINORITETER Da Sametingets utvalg for utredning av valgordninga gjestet Skånland nylig, møtte de et unisont nei til sammenslåing av valgkretsene i Nordre Nordland og Sør-Troms. Folket ville fortsatt ha valgkrets 9 og 10, og det holder vi med dem i. Kravet om endring av valgkretsene kommer fra de sterke samiske majoritetsmiljøene i indre Finnmark. Dette spørsmålet handler kort og godt om makt, og om kjøttvekta skal være det avgjørende for sammensetningen av fremtidige sameting. Sametinget er en folkevalgt forsamling for et urfolk, og for en minoritet i nasjonalstaten Norge. Men innad i den samiske befolkningen finnes ulike samiske minoritetsgrupper, som også må sikres demokratiske rettigheter. Når et slikt parlament skal settes sammen ved valg, er det viktig at man har orden på prinsippene. Man bør særlig forvente av en minoritet at den selv tar hensyn til de innen egen folkegruppe som er i mindretall. Derfor er det viktig at de samiske politiske stemmene fra de to valgkretsene i Nordre-Nordland og Sør-Troms fortsatt skal høres i Sametinget. Det er også viktig at dette spikres via valgordningen, og ikke via partienes nominasjoner eller tilfeldige valgresultater. Skoltesamene er en annen gruppe samer som hittil er holdt utenfor det gode selskap på Sametinget. Det er en skam at ingen østsamer hittil er funnet verdige til å ta sete i det norske Sametinget. Den minste samegruppa har til fulle fått smake flertallets diktatur i sametingssystemet. Vi tar det som en selvfølge at utvalget for utredning av valgordninga til Sametinget tar hensyn til skoltesamenes situasjon. Det er like selvfølgelig at østsamene sikres representasjon på Sametinget, som at sørsamer, lulesamer, markasamer og nordsamer sitter i samenes parlament. Presseklipp! Det er grunn til å kritisere et samlet Sameting for passivitet og tankeløshet rundt prinsippene om valgordninga. Kanskje er det for vanskelig å slippe andre grupper til enn de som allerede er etablert i det samiske politiske miljøet? Vi savner den samepolitikeren, eller den samepolitiske grupperingen, som løfter fram denne saken. En debatt om valgordingen til Sametinget bør inneholde langt mer enn matematiske utlegninger om valgkretsenes antall og størrelse

4 Samesaken og alliansebygging 4 Gjesteskribent! n Vibeke Larsen m Politikk dannes av tanker, ideer og ideologi. Når dette skal settes ned på papir må man bruke ord, ord som ikke alltid viser seg å være det beste hjelpemiddel for å få frem det klare budskapet. Det var av den grunn viktig for Arbeiderpartiet at man i behandlingen av Sametingets Ârsmelding for 2005 la føringer for hvordan man tenker at olje- og gassinntekter skal komme det samiske samfunnet til gode. Den ap-produserte teksten stilte hele Sametinget seg bak og er som følger: Historisk sett har utnyttelse av naturressursene dannet grunnlaget for samisk bosetning og levesett. Disse rettighetene må anerkjennes i lovs form. Utnyttelse av olje og gass er en forholdsvis ny virksomhet i nordlige områder i landet. Myndighetene har en forpliktelse til å opprette et urfolksfond bestående av deler av avkastningen fra alle typer utvinning av olje, gass og mineralressurser i samiske områder. Fondet skal benyttes til samisk samfunnsutvikling i hele Norge og ikke være geografisk begrenset til samiske områder med de gitte naturressursene. Urfolksfondet må også kunne ha en åpning for benyttelse til samfunnsutvikling blant urfolk øst for Barentshavet. Tiltross for at vi i Norge liker å klappe oss på brystet og fortelle hvor flinke vi er i urfolksspørsmål, har både USA (Alaska) og Canada kommet lengre på akkurat dette punktet. I begge landene får urfolksgrupper deler av oljerikdommene på ulik vis. Derfor blir det ikke satt spørsmålstegn om samene har en rettighet, men vi pålegger myndighetene å ta stilling til en anerkjennelse av disse rettighetene og opprettelsen av et fond som skal brukes til samisk samfunnsutvikling i hele Norge. Fra Arbeiderpartiets side var det og det er fremdels viktig å understreke at fondet ikke skal være geografisk knyttet, men brukes i hele landet. Ei heller er det naturlig å tenke seg at fondet skal erstatte, og dermed frita myndighetene fra budsjettansvaret for Sametinget. Det er derimot naturlig å tenke at dette er et ekstra urfolksfond som skal komme til benyttelse der det trengs mest i det samiske samfunnet. Fra sosialdemokratiets ståsted er dette områder som er blitt hardt fornorsket, og dermed har behov for ekstra oppmerksomhet for å holde det samiske i livet. Det er nettopp på dette viset vi opprettholder det viktige samiske mangfoldet, som vi også i fremtiden trenger for å ha en rik kulturarv å gi videre. Dette fondet kan være med å knyte allianser mellom for eksempel Sametinget, fylkestingene og ikke minst lokaldemokratiet, kommunene. Mange fylkeskommuner har tatt til ordet for at deler av oljerikdommen må settes inn i regionale fond hvor avkastningen kan brukes til samfunnsutvikling. Dette er omtrent det samme formålet som Sametinget har, og det er derfor lett å se at allianser kan gi større gjennomslagskraft på viktige områder som næringsutvikling og styrking av kulturmangfoldet. Det finnes mange viktige motiver for å få til en slik alliansebygging. Det er for det første den som skoen har på, som vet hvor den trykker. Og ikke minst er slike allianser med på å ansvarliggjøre og opplyse alle politiske beslutningsnivåer om at de har en mangfoldig befolkning, deriblant samer med andre behov og rettigheter enn majoriteten. Dette vil høyst sannsynlig igangsette en prosess som er med  skape gjensidig respekt og ikke unødvendige kløfter mellom folkegrupper.

5 Som sametingsrepresentant fra et grisgrendt samisk område ser jeg viktigheten av alliansebygging, forståelse og ikke minst anerkjennelse av at f.eks samisk språk-undervisning til skolebarn er like viktig som engelsk språk-undervisning. Uten forståelse for samiske foreldres krav mht til samisk undervisning vil språket aldri få den anerkjennelsen som den trenger for en revitalisering i områder der språket dessverre snart er utdødd. Sametinget innehar selvsagt både forståelse av viktigheten av språk-undervisningen og anerkjennelsen, men det hjelper lite når det er på lokalnivå denne undervisningen blir foretatt og holdninger blir dannet. Tiden er inne for alliansebygging for nettopp å sikre samesakens overlevelse ut i de lokale samfunnene. Om man fra Sametingets side skal fortsette med å rive broer som Sametingets flertall gjorde under plenumsbehandling av Midlertidige retningslinjer for endret bruk av utmark i Finnmark vil urfolksrettighetene bli satt tilbake i tid. Tiltross for NSR og samarbeidsgruppens oppfatning, lever vi samer i et storsamfunn. Og vi er avhengig av at f.eks kommunene gjør en jobb for oss, for å sikre gjennomføringen av Sametingets intensjoner for den samiske befolkningen i alle lokalsamfunn. En ting er å ha så stor tro på sin egen suverenitet at man, uten å låne øret til Finnmarks befolkning, skruppelløst legger frem ett sett med detaljerte retningslinjer 20 timer før de ble vedtatt. Og som nå i ettertid i tillegg kan vise seg å være utenfor lovens tekst. En annen side av saken er å pålegge kommunalt areal-planarbeid, som foregår i minimum 5-års perspektiv, å ta hensyn til retningslinjer som Sametingsflertallet selv sier blir erstattet av ett nytt sett retningslinjer om ca 1 år. Nei godtfolk, når Samerettsutvalget 2 er ferdig med sitt arbeid om samiske rettigheter i områder sør om Finnmark, har jeg som folkevalgt representant ett ufravikelig krav om at befolkningen i min krets skal bli hørt. Også de samene som ikke har funnet det hensiktsmessig å melde seg inn i Samemanntallet av ulike årsaker, eller ikke har representasjon i Sametingets plenumssal. Som et eks kan nevnes at i bare i Vesterålen er det dokumentert at kun 2,5 % av de som har mulighet til å melde seg i manntallet har gjort dette. Det er prinsipielt viktig å skrive resolusjoner så blekket spruter, men stopper det der så er det dessverre ikke noe verdi i dem. Sterke blir man med samarbeid, og samarbeid er en naturlig del av alliansebygging på tvers av nivåer og interesser. Vibeke Larsen AP-representant, Nordre Nordland Vibeke Larsen Govva: Odd-Roar Strømme 5

6 Samenes Folkeforbund Landsmøte 2006 Tekst og foto Ingebrigt Pedersen 6 SFF Landsmøte 2006 avviklet i sjøsamiske omgivelser og storslått natur. Utsikt fra Lakselvbukt Govva: Ingebrigt P. Lakselvbukt sameforening SFF sto som arrangør av Samenes Folkeforbunds landsmøte i helga. Det ble et meget vellykket arrangement. Leder John Elvevoll og arrangementsansvarlig Henrik Kolstrøm fra lokallaget ønsket delegater, gjester og pressen hjertelig velkommen til Lakselvbukt og dermed var Landsmøtet åpnet. Landsmøtet la fra første stund grunnlaget for hvordan organisasjonen skal drives og ledes i framtiden. Nye vedtekter som var første sak på dagsorden ble enstemmig vedtatt. Det neste på programmet var ny logo og profilering. Landsmøte vedtok ny logo og sendet den gamle til SFFmuseum. Nyvalgt Ofelas/Veiviser Samenes Folkeforbund har i sine nye vedtekter tatt inn gammel samisk tradisjon og valgt en Ofelas som skal vise vei for enkeltmedlemmer i organisasjonen. Valget var enkelt, og Idag Reinås ble valg med akklamasjon. Idar Reinås sier at dette blir en spennende utfordring og han ser fram til sammens med organisasjonen å utvikle ombudsoppgaven til beste for alle. Fire nye sammensluttningner sluttet seg til Samenes Folkeforbund i helga Landsmøtet la ved sitt enstemmige vedtak av vedtektene grunnlag for at fire nye sammenslutninger ble tatt opp i hovedorganisasjonen. Disse kunne dermed avholde sine årsmøter under landsmøtedagene. SFF Samepolitisk Enhet valgte til sitt styre som leder May-Sylvi Grande fra Hålogaland Sameforening SFF og hun fikk med seg Monica Balto fra Tana SFF og Geir Vorren fra Sør-Varanger sameforening SFF. SFF Sameungdommen valgte Trond Inge Viktil fra Midt-Norge SFF som leder, Per Ole Småland fra Ishavsbyen SFF og Merete Sabbassen Helander, fra Tana SFF i styret. SFF Studieorgansisasjon valgte Mindor Elvemo fra Oslo og omegn SFF som leder, Bjørg Fløystad Bonk fra Loabagáiddie Siida SFF og Liv Slettli fra Hålogaland Sameforening SFF i styret. SFF Duodji og Kunst valgte Hjørdis Hennie Nilsen fra Sør-Varanger sameforening SFF, John Elvevoll fra Lakselvbukt sameforening SFF og Berit Hætta fra Oslo og omegn SFF i styret.

7 Nytt lokallag ble tatt inn i SFF familien Malák SFF som er en nystiftet sameforening på Malangshalvøya ble av Landsmøtet ønsket velkommen til å være med i Samenes Folkeforbund. Malák SFF vil arbeide for samisk kultur og tradisjon i et område som til nå ikke har hatt noe aktivt samepolitisk engagement. Den samiske befolkningen på Malangshalvøya har nå mulighet for å være med å arbeide for sine rettigheter. OmrÂdet beboes av markasamer i fjellbygdene og sjøsamer langs fjorden. Malák SFF har potensiale til å bli en av landets største dameforeninger. Odd-Roar Strømme fra Bjerkvik gjenvalgt som leder av Samenes Folkeforbund Med seg i det nye styret fikk Strømme nestleder Hjørdis Nilsen, Sør-Varanger Sameforening SFF, gjenvalg. Styremedlemmer ble Henrik Kolstrøm, Lakselvbukt sameforening SFF, nyvalgt. Solveig Vuolab, Tana SFF, Ole J. Reinås, Loabagáiddie Siida SFF, Halldor Hansen, Vest-Finnmark Sjøsameforening SFF og Janne Viktil, Midt-Norge SFF, alle gjenvalgt. Gjenvalgt SFF-leder Odd-Roar Strømme er glad for at Landsmøtet har gitt styret de verktøy som skal til for å vitalisere organisasjonen, bl.a. ved enstemmig å vedta nye vedtekter. Strømme sier det skal bli både spennende og utfordrende å få mer effektive abeidsvilkår. Odd-Roar og Gunn Strømme Govva: Ingebrigt P. Et av de største problemene med å drive en samisk landsorganisasjon er Sametinget utbetalingsrutiner for driftsstøtte. Når støttemidlene som er søkt om i august 2005 ikke blir utbetalt før i juni 2006 så sier det seg selv at dette ikke kan godtas. Dette har medført store kostnader og merarbeid for organisasjonen og kan selvsagt ikke aksepteres. Alle interne problemer i Sametinget skaper store vanskeligheter for hele det samiske samfunn. En annen viktig sak er at slik det samepolitiske landskapet er i dag så er den politiske oposisjon ikke på Sametinget men er i de sjøsamiske områdene. Vi i disse områdene har ikke midler og resurser for å drive et verdig politisk arbeid. Samenes Folkeforbund som er den nest største samiske landsorganisasjon har ingen økonomi til politiskarbeide. SFF Samepolitisk Enhet som har tilsluttet seg SFF må drive sitt politiske arbeid på dugnad. Dette er hverdagen for den samiske befolkning som er utelukket fra Sametinget på grunn av dagens valgordning. Landsmøtet er også veldig skuffet over at så få fra media viser intresse for en samisk landsorganisasjon. Det var bare NRK-sameradioen og Sagát som svarte på invitasjon som var sendt ut. At lokalpressen er totalt fraværende viser hvilke arbeidsvilkår som vi samer sliter med. I dagens mediasamfunn så er vi helt avhengig av pressen på godt og ondt, men når vi ties i hjel så kan alle forstå hvilke arbeidsforhold vi har. Spørsmålet må bli om vi i de sjøsamiske områdene må etabelere våre egene Å der var det ingen! mediakanaler? 7

8 TALE TIL LANDSMØTET leder Odd-Roar Strømme 8 SFF-leder taler til Landsmøtet SFF s Landsmøte i 2006 skal bli et annerledes landsmøte på flere måter. Vi har ikke leid oss inn på hotell, men skal overnatte i lavvo, helt etter gammel samisk tradisjon. For de som ikke kan ligge i lavvo har vi andre alternativer. En symbolsk handling som viser at vi virkelig vil noe annet. Vi vil vise at det er umulig er mulige og vise at vi er SFF. I SFF støtter vi hverandre når motgangen blir stor. Selv om noen tråkker på oss, forteller usannheter og prøver å sparke beina vekk under oss gang på gang, så er vi er stolte og reiser oss igjen. De som forlot oss viste seg å være feige, de dolket oss i ryggen og håpet vi aldri skulle klare å reise oss igjen. Men de tok feil! Dere har sikkert hørt at æ er en hissig propp, det stemmer æ blir sint når noen blir urettferdig behandlet. Blir SFF det, så må jeg reagere, det er min plikt, ikke bare som leder, men også som et medlem. Det vår alles plikt og tale SFF sin sak. Vi gjør litt om på organisasjonen og styrker alle leddene slik at de får sin plass og funksjon, og arbeider der de har sitt arbeids felt. Når SFF samepolitiske enhet skal gjøre noe så bør de finne samarbeidspartnere i lokallagene, her er det naturlig og samarbeide med alle lagene i SFF. Dette vil gjelde SFF-Sameungdommen, SFF Studieorganisasjonen, og SFF Duodje og Kunst. Her er løsningen å ha felles prosjekter som vil gi svarene som vi ønsker, mer læring i alle ledene, mer kunnskap til felles nytte. Vi vet at det må økonomi til for å gjennomføre slike prosjekter og alle burde vite at Sametingets Samiske kulturfond er på over 7 mill. i Det er midler som skal brukes til språk, prosjekter og næring og vi i SFF må bli flinkere til å søke om støtte fra fondet. Husk folkes, dette er våre midler også. Ungdomsutvalget vil få en mer sentral plass i organisasjonen med at de blir mer selvstendig under navnet SFF Sameungdommen. Her må ledelsen i samarbeid med styret i SFF Sameungdommen lage prosjekter som synliggjør behovet og får denne gruppen opp på et akseptabelt nivå. Dette gjelder for alle våre tilslutninger. De må gjøre en jobb for og få på plass de oppgavene de er satt til og har sagt ja til og vi står foran store utfordringer på disse feltene. Hva med vår identitet? Styrker Finnmarkloven og Sametinget identiteten til kystbefolkningen, sjøsamene og de fast boende samene? Blir de mer bevisst sin samiske identitet eller har det den motsatte virkning? Det er mange av oss som lurer på om sametinget virkelig vil ha flere fra kysten med seg. Sametingets kampanjer har kun nådd små grupper i det sjøsamiske samfunnet, her har de mislyktes. Mange er fortsatt redd for å innrømme at de er av samisk ætt. Hvorfor? Hva med våre næringer? Vi måter en hverdag der samisk næring blir satt i sammenheng med det og være same, vi hører stadig at dokker samer er i mot hyttebygging, mot kraft utbygging, osv.. Hvem er det som tror dette og hvem mener de, jo selvsagt mener de reindriftssamene. Den gruppen har som næringsutøvere sine rettigheter, men det må også andre som bebor de samme områdene ha.

9 Reindrifta forsvarer sin rett og vi vår, men det kan ikke sammenlignes og har ingenting å gjøre med det å være same. SFF må ta dette på alvor og ta et standpunkt. Skal vi som fastboende ha noen som helst mulighet til og få opprettholdt de små bygdesamfunnene, så må vi ha en mulighet til og utfolde oss i våre områder. Vi må finne plass til våre barn, ikke bare de med odelsrett, likeverd til alle, det vil vi alle nyte godt av. Dette gjelder også Fiskeriene som er en del av vår kultur, på linje med duodje og reindrift. Derfor er det viktig og engasjere oss i det som er en av våre hjertesaker; En samisk fiskerisone for lokale fiskere med lokalt leveringssted. Dette er et felt vi har engasjert oss sterkt i og fortsatt vil følge opp. Med kvalitet så vil også lønnsomheten komme. Kultur er også politikk! Jeg registrerer at mange av våre lag i SFF driver mye med opplæring og kultur utøvelse, det er jeg stolt av. Det viser at vi kan leve med en kombinasjon av forkjellige former for fremme Av samisk kultur, det er kurser i kofte sying, skalle sying, belte veving, skinn belter, kniv kurs, og mye mye mer. Det er også en utstrakt bruk av samisk mat tradisjon, bruk av trommer er kommet tilbake, joik er mer vanlig og brukes oftere. Kofta er også blidt et vanlig plagg for de fleste av oss. Det er ikke nok og si at det ikke hender noe, en må ta et tak selv også, kreve, foreslå og ikke minst oppmuntre de som bruker store deler av sin fritid på det frivillige arbeidet. Husk, alle monner drar. De samiske farger tegnet seg på himmelen! Sametinget er vi stolte av det!? Vårt demokratiske valgte organ, vårt parlament. Er vi fornøyd med og ikke få svar fra Sametinget, politiske hindringer, seindrektighet, unnlatenhet, byråkratiske hindringer? Det har jeg spurt meg selv om og mange med meg. Var det dette vi kjempet for, det å snakke om og få mer makt til Sametinget. Jeg vet ikke om de er rustet for det, de må først rydde opp i sine egne problemer før de pålegger andre og forandre seg. Det gjorde dem med SFF, vi fikk klar beskjed om og vi måtte endre på en rekke ting ved vår organisasjon. Vi kan ikke si at de har bidratt til og hjelpe oss på veien, for i 2005 fikk vi støtten i juli! I år etter en 10 - talls henvendelser fikk vi pengene inn på konto 9. juni. Det finnes sikkert grunner for dette noe fikk vi fram i fjor da de påla oss og revidere medlemmene på nytt, etter at vi måtte avlyse møter og ta opp private lån for og berge oss igjennom krisen. Tross alt dette, vil jeg anbefale at vi i felleskap skaffer oss innflytelse på Sametinget, det er der makta sitter. Der blir kulturpolitikken og midlene fastsatt. Skal våre meninger komme fram, må vi inn på Sametinget. Dette blir et av felles prosjektene som vi i SFF må fullføre. Delegatene lyttet til ledersens tale 9

10 FAGERNES Er det likeverd i vårt samiske samfunn? Det er viktig og få til et likeverd i det samiske samfunnet, slik at grupper ikke blir satt opp mot hverandre. Slike strømninger i samfunnet kan utnyttes av andre og ødelegge oss helt som et samisk folk. Det er en fare med det hvis noen drar i fra i utvikling, slik som språk opplæring, retten til doudje utøvelse, utnyttelse av utmark, og andre relevante samiske næringer. Da er det en fare for områder som blir hengende etter og forblir fornorsket i all evighet. De har vel rettigheter som samer de også. Har vi en fremtid som en samisk organisasjon? Jeg vil ta utgangs punkt i det Petter Stordalen, hotellkongen sa, da han fortalte om den gangen han solgte jordbær på torvet og salget ikke gikk så godt, for de andre hadde bedre bær enn ham. Han klaget til faren, men han sa: Du må klare deg med de jordbærene du har, for du har ikke andre. SFF må også klare seg med det de har! Jeg tror det er mulig, ikke alene men er dere alle med, så kan vi greie det og SFF blir kongen på haugen en dag. Det er dere og deres medlemmer og lokallag som er SFF. Det er dere og ingen andre som må gjøre jobben. De som ikke er med lengre, de er borte og har selv valgt seg bort. Hvordan vil fremtiden vår bli? SFF er en samisk hovedorganisasjon som vil bevare alle delene av vår samiske identitet, levesett og rett. Jeg tror at SFF vil bli et forbilde for fremtidig organisering av de samiske hovedorganisasjonene. Kjære landsmøte vis at dere vil, at dere kan og la oss trekke lasset sammen. Lykke til med forhandligene. TROMSØ Landsmøte 2006 Roald Koth benyttet pausen til ettertanke! Lakselvbukt SKIBOTN Henrik Kolstrøm i sekretariatet John Elvevoll stilte ut mange av sin arbeider! STORSTEINNES NORDKJOSBOTN Så var det tid for en pause! 10

11 Resolusjoner og landsmøteuttalelser. Samenes Folkeforbunds Landsmøte 2006 vedtok enstemmig følgende resolusjoner og landsmøteuttalelser. Nr. 1. Ullsfjord inn i virkemiddelsonen for Nord-Troms og Finnmark. Før kommunesammenslåingen i 1963 var området, Ullsfjord gamle kommune med i Nord-Troms og Finnmark. Vi forlanger at området Ullsfjord blir tatt inn under virkemiddelsonen for Nord-Troms og Finnmark. Dette blir derfor ikke et krav, for ber bare om få tilbake det vi er blitt fratatt. Nr. 2. Loddebestanden må økes ved totalfredning. Loddebestanden må økes. Samenes Folkeforbund foreslår totalfredning av lodda. Alle beskastningsmodeller for lodda har slått feil. Trusselen dette utgjør for hele kystbefolkningas livsgrunnlag kan bare løses med at loddebestanden totalfredes. Lodda danner livsgrunnlaget for alt liv i havet. Alle fiskeslag har lodda som beitegrunnlag. Torsken beiter på lodda. Hysa beiter lodderogn. Silda beiter på loddelarvene. Dette er kjent blant alle fiskere, uansett bruk- og båtstørrelse, til og med hos ringnotflåten. Nå må forskere og myndighetene ta fiskernes kunnskap på alvor. Nr. 3. Krabben skal ikke leve av oss vi skal leve av krabben Nå har det vært nok forskning på Kongekrabben. Nå må det fiskes. Samenes Folkeforbund vil gi fjord- og kystbefolkninen rett til fritt fiske av kongekrabben til eget bruk. I tillegg må samtlige fjord- og kystfiskere i Øst-Finnmark, uansett båtstørrelse få krabbekvote. Nr. 4. Sametingsvalget er uverdig Sametingsvalget 2005 ble et uverdig valg. Samenes Folkeforbund har fått opplyst at ved flere stemmekretser manglet Samenes Folkeforbunds lister. Dette skjedde blant annet ved stemmekretser i Narvik og Tromsø kommuner. Det er grunn til å tro at dette har skjedd i andre kommuner også. Dette er meget alvorlig. Nå må det være slutt. Tillitten til Sametinget, til sametingsvalget og viljen blant den samiske befolkning til å skrive seg i samemanntallet blir med dette svekket. Samenes Folkeforbund krever en fullstendig gjennomgang av alle sider ved avviklingen av sametingsvalget. Befolkninga og velgerne har krav på en fullstednig informasjon om valget, som offentliggjøres i en åpen rapport. Saker som ble oversendt SFF Samepolitisk Enhet Nr. 1. SFF SPE ønsker at det ved vedtak av nye forskrifter blir tatt høyde for en ordningen med utjevning for lister som stiller i flere kretser slik at disse får en rettferdig %-vis uttelling. Nr. 2. SFF SPE ønsker en ordning for de som er godkjent som samepoliske enheter av Sametinget, slik at disse får en finansiering som er denne opposisjon verdig. Ordningen må være ny og kun gjelde de som ikke har tilknytning til norske partier, da disse allerede har en god ordning. Sametinget har nå eksistert siden 1989 og ikke fått til en verdig ordning. Sametinget er godkjennings instans og burde ha en slik ordning. Det er ikke verdig et demokrati at det ikke er tatt høyde for finansiering av denne gruppen. Disse samiske enheter må behandles, etter samiske forhold og ikke arve norske ordninger som ikke ivaretar et samisk demokrati. På talerstolen Mindor Elvemo Oslo og omegn SFF Gunn Tove Minde Tromsø SFF Haldor Valdeland- Hansen Vest-Finnmark Sjøsameforening SFF Arne Josvald Sabbasen Tana SFF Reidulf Pedersen Hålogaland Samiske forening SFF 11

12 Festmiddag og underholdning På lørdag var det festmiddag. Som hovedrett ble det i beste sjøsamisk tradisjon servert kald laks med rømme og annet tilbehør. Desserten var selvsagt multekrem. Etter middagen, med taler og overrekkelser av påskjønnelser til veteraner og andre for ekstra innsats i året som var gått. Til slutt splite et lokalt band opp til dans til ut i de sene nattetimer. Toastmaster Jarle Johnsen in-action. Landsmøtet fikk besøk av samekonsulent Raymo Valle fra Troms fylkeskommune som hilste landsmøtet fra fylket. Ruth Pedersen holdt foredrag om Å leve med kreft i familien. Daglig leder Arnstein Jonskareng fra Samisk språksenter i Ullsfjord ga Landsmøtet en flott orientering om språksentrets arbeid og framtidige planer. Lokallagsleder John og han kone Marit Elvevoll slapper av etter et vellykket arrangement. Landsmøtet fikk også besøk av fylkesjoiker Inga Juuso som på sin eminente måte trollbant alle med sine joiker. Ellen Inga Eira som arbeider som språklærer i Troms framførte sitt joike program som ble meget godt mottatt. Glade deltakere på festmiddagen. En lokal gruppe fra Hålogaland Sameforening SFF framførte Trommens røst som var skrevet av medlemmer i lokallaget. Trommens røst handlet om sjamanens møte med predikanten som reiste rundt i fjordene og omvendte det samiske folk fra gammel tro, til kristendommen. Duodji utstilling med en masse lokalt produserte gjenstander var utstilt under hele Landsmøtet. Det meste var laget av John Elvevoll. Hålogaland Samiske forening SFF framførte Trommens Røst. 12

13 Bilder fra Landsmøtet Gjenvalgt nestleder Hjørdis Nilsen fra Sør-Varanger sameforening SFF Fra v. delegatene Bjørn Pedersen, Kirsten Mikkelsen og John Gaup i dyp konsentrasjon. Alle fra Vest-Finnmark sjøsameforening SFF. Landsmøtesekretærene i arbeid. Fra v. Liv Slettli, Yngve Erlendsson og Geir Vorren Møtelederskapet. Fra v. Margareth Erlendsson, Oddny Dørmenen, Halldor Valdeland-Hansen og Agnar Kvernmo Barnekofte fra Duodje-utstillinga Samekonuslent Raimo Valle fra Troms Fylkeskommune ønsket Samenes Folkeforbunds Landsmøte velkommen til Troms. Ellen Inga Eira fra Máze framførte joiker både under Landsmøte og festmiddagen. På duodje-utstillinga fant vi ei nydelig komse. 13

14 Bilder fra Landsmøtet NRK Sameradioens journalist Klemet Anders Sara ved Kåfjord kontor fulgte ivrig med på SFF s Landsmøtet Foredrag rundt bålet med ivrige tilhørere Fylkesjoiker Inga Juuso trollbant alle med sine joiker. Agnar Kvernmo som sjaman helbereder May Sylvi Grande Ruth Pedersen holdt foredraget Å leve med kreft i familien 14 Første møte i det ny landsstyret

15 Innlegg til Samenes Folkeforbunds landsmøte i Lakselvbukt juni 2006 Først vil jeg takke Landsmøtet for at jeg på vegne av Samisk språksenter er blitt invitert til å holde et innlegg om språksenteret. Kort presentasjon av meg selv Mitt navn er Arnstein Johnskareng, er daglig leder på Samisk språksenter i Ullsfjord. Jeg er fra Karasjok. Jeg er interessert i bla. språk, kultur, kulturhistoriearbeid. Jeg har vært ansatt som daglig leder på språksenteret i Ullsfjord siden august i fjor. Tidligere har jeg blant annet arbeidet som språkkonsulent i Karasjok og Kåfjord kommuner, og arbeidet med Samisk kulturminner innenfor vern og forvaltning, både lengre og kortere prosjekter. Historikk - etablering og målsetning Rundt midten av 1990-årene tok Tromsø sameforening initiativ til å få utarbeidet en handlingsplan for samisk kultur og næring i Tromsø kommune, som kommunen så besluttet å iverksette. I handlingsplanen ble det foreslått to ulike tiltak: Det ene var å få Ullsfjordområdet inn i virkeområdet for samisk utviklingsfond, noe som i 1997 førte til at området kom inn under dette virkeområdet. Det andre var å få et samisk språksenter lokalisert til Lakselvbukt i Ullsfjord. Men prosessen med etablering av et språksenter kom først ordentlig i gang gjennom det såkalte Ullsfjordprosjektet (Mobiliseringsprosjektet), som var innarbeidet i Tromsø kommunes Næringsplan for distriktene. Det ble da høsten 2000 satt ned en arbeidsgruppe som skulle jobbe med et forprosjekt, som skulle danne grunnlaget for et samisk språkprosjekt. Resultatet av dette arbeidet ble at språkprosjektet ble igangsatt i januar 2002, lokalisert til Lakselvbukt. En prosjektleder ble ansatt med kontor på Lakselvbukt Grendehus, og Plan- og næring og miljøkontoret i Tromsø kommune påtok seg ansvaret. Prosjektet ble finansiert av Tromsø kommune, Sametingets språkråd, Samisk næringsråd og Tromsø fylkeskommune. Språkprosjektets hovedoppgave var å undersøke grunnlaget for et permanent samisk språksenter, gjennom en behovsundersøkelse, oppretting/utvikling av nettverk og igangsetting av konkrete aktiviteter som skal bidra til å øke kunnskapen og interessen for samisk språk og kultur i regionen. Undersøkelsene ble hovedsakelig konsentrert seg om bygdene i Ullsfjord som er et sjøsamisk område, der området som mange andre sjøsamiske områder, har vært utsatt for en sterk fornorskningsprosess. Det ble bla. kartlagt om hvor mye samisk som ennå var i bruk i området, interessen for samisk språk og kultur og undervisningsbehovet i samisk, dette med tanke for å kunne gi passende tilbud innenfor samisk språk og kultur. Viktig i dette arbeidet var å få til et utstrakt samarbeid med skoler, barnehager, samiske foreninger, andre språksentra og øvrige ressurspersoner både lokalt og sentralt. Mange ble da involvert gjennom diverse seminarer, språkkurs, temakvelder omkring samiske teamer. Sentralt i dette var blant annet lokalhistorie, stedsnavn, samiske kulturminner, samiske sanger og samisk håndverk (duoddji). Allerede i prosjektperioden ble målet for en fremtidig etablert språksenter definert, ved at det ble fastslått at revitalisering av samisk språk skal stå sentralt i språksenterets arbeid, og at kultur- og identitets aspektet også skal ivaretas i dette arbeidet. Språksenteret skal ha som mål å ivareta og friske opp det som har vært av samisk språkbruk i regionen. Leder av Samisk språksenter i Ullsfjord Arnstein Johnskareng fra Karasjok At Samisk språksenter i Ullsfjord nu er etablert som et permanent språksenter viser at språkprosjektet frem til den faste etableringen i april 2004, 15

16 16 var vellykket gjennom gode resultater, at det synliggjorde behovet for å ha et fast etablert samisk språksenter - et språksenter som skal fungere som et samisk kompetansesenter i form av å være språk og kulturformidler, og være identitetsskapende for befolkningen i Ullsfjorden og Troms regionen forøvrig. Samisk språksenter i Ullsfjord er for øvrig en av 9 språksentre pr i dag. 2 språksentre i Troms fylke (i Ullsfjord i Tromsø kommune og Manndalen i Kåfjord kommune). 4 språksentre i Finnmark fylke (i Tana, Porsanger, Nesseby og Alta), 2 språksentre i Nordland fylke (i Tysfjord og Evenes), samt 1 språksenter i det sørsamiske området, i Røros. Det ryktes ellers at det arbeides med å etablere enda et språksenter i det sørsamiske området, nemlig i Snåsa. Organisering, finansiering, ansatte - status i dag Samisk språksenter i Ullsfjord er et samarbeid mellom Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Sametinget og finansierer senterets drift med totalt kr ,- pr. år som fast tilskudd. Administrativt underlagt Tromsø kommune ved Kultur og Idrett med kultursjefen som enhetsleder. Kultur og Idrett har bla. ansettelsesansvar, ansvar for utlysing av stillinger, og har den daglige kontakten med språksenterets ansatte om driften. Språksenterets råd: rådgivende organ for språksenteret. Rådet får informasjon fra de ansatte om alt det som skjer på språksenteret og de kan komme med råd, forslag og ideer. Rådet består av 7 personer (inkludert daglig leder av språksenteret) og er sammensatt av personer fra ulike institusjoner som har kompetanse som språksenteret behøver i sitt arbeid. Disse kan også være samarbeidspartnere for språksenteret. Språksenteret er under omorganisering og vil i løpet av 2006 få et styre, som erstatter rådet. Ansatte: pr. i dag 2 faste stillinger: Daglig leder i full stilling: det administrative ansvaret for språksenteret, ansvar for regnskap og rapportering, være koordinator og ha det overordnede ansvar for aktiviteter som språksenteret finansierer. Medarbeider i halv stilling: gi undervisning i samisk, og ellers være med i utviklingen av språksenteret. Ved behov kan språksenteret engasjere folk eksternt, f.eks til språkopplæring, innsamling av stedsnavn, duodji kurs og lignende. Språksenteret er nå over den første fasen, der målsetningen var å få til et permanent språksenter. Arbeidet fremover blir å bygge opp og utvikle språksenteret videre. Et resultat av dette er at språksenteret i disse dager er under en omorganisering og vil om ikke så lenge få på plass et styre, som da erstatter det sittende rådet. Å få et styre på plass for språksenteret ser vi på som en naturlig del av videreutviklingen av språksenteret. Det gir klarere retningslinjer å jobbe ut ifra i henhold til de til enhver tid definerte målsettinger som språksenteret skal ha, samt at det ikke minst for de ansatte vil gi ryggrad og trygghet i deres arbeide. Samarbeid og nettverksbygging I og med at språksenteret er et lite senter ressursmessig, og for å realisere de mål og intensjoner som språksenteret har satt er vi avhengig av å ha et bredt samarbeide på mange ulike felt med diverse aktører både internt i kommunen og eksternt. Dette innbærer at språksenteret må involvere både skoler, barnehager, lag og foreninger, enkeltpersoner og også diverse institusjoner og virksomheter i Tromsø kommune. Forøvrig også samarbeide med de andre språksentrene, og bla. Universitetet i Tromsø, Sametinget, Troms fylkeskommune. Alle er viktige både lokalt og regionalt. Noe av språksenterets virksomhet - tiltak og oppgaver Vårt arbeid fremover blir å bygge opp og utvikle språksenteret videre,

17 bla. skal jo styret skal pâ plass og vi må få etablert administrative rutiner og arkiv, bygge opp og etablere samisk bibliotek, knytte videre kontakter for fremtidig samarbeid, arbeide med stedsnavn, fortsette å utarbeide læremidler til bruk i samisk undervisning, fortsette å tilrettelegge og arrangere språkkurs på nybegynner og videregående nivå, arrangere kurs i tradisjonell samisk håndverk, markere samfolkets dag og ellers andre tiltak som fremmer samisk språk og kultur i egen regi og i samarbeid med lag og foreninger. Vi skal dra igang, og være delaktig i forskjellige samiske kulturaktiviteter. Målet er å kunne gi et tilbud til alle og tilbudene på tilpasse seg behovet. I tillegg ønsker vi å drive utstrakt og aktivt informasjons for på den måten gjøre språksenteret mer synlig blant brukerne bla. gjennom media, internett, og i forskjellige arenaer der folk møtes. Alt dette både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Vi vil ikke glemme å spesielt ha fokus pâ det sjøsamiske aspektet i vårt arbeid og i den videre oppbyggingen og utviklingen av språksenteret. Frem til idag så har språksenteret allerede arrangert en del samiske språkkurs, både for nybegynnere og videregående, ut i distriktene og i byen. Kursene kan gå både på kveldstid, dagtid, og noe også i helgene. Intensjonen med språkkursene er også at de skal være kompetansegivende f. eks for opptak til samisk semesteremne pâ universitetet. Samisk språksenter har i disse årene i samarbeid med bla. bygdas to sameforeninger og de lokale husflidslagene (Lakselvbukt og Olderbakken) arrangert en del kurs i duoddji, bla. kurs i sying av kaffeposer, skaller og komager, veving av komage bånd, knivkurs, skinnberedningskurs, vevkurs. Vi kan også nevne arbeidet med rekonstruksjonen av Tromsø-Ullsfjord kofta som dere ser utstilt her på grendehuset. En del har stolt tatt i bruk kofta allerede. Dette arbeidet ble igangsatt allerede på 90-tallet og ble ferdigstilt i 2005, en del ting gjenstår i dette bla. arbeidet med lua til kofta. Kurs i duoddji vil foregå kontinuerlig. Arbeidet på senteret må også foregå desentralisert, siden avstanden er store mellom bygdene. F.eks så behøver ikke språkkursene å være her i Lakselvbukt hvor språksenteret er lokalisert, men også og like mye i de andre bygdene, som f.eks Olderbakken / Jøvik, Breivikeidet og Sjursnes. Det kommer også an på ønske og behovet, er de interesserte for eksempel i språkopplæringen hovedsakelig fra Breivikeidet, er det naturlig at kurset legges dit. En løsning er å også benytte seg av fjernundervisning i samisk ved bruk av videokonferanse (A/V) utstyr, dette har vi planlagt en god stund men har dessverre ikke fått til ennå da vi ikke har det tekniske på plass. Forhåpentligvis vil dette løse seg i løpet av Vi kunne også tenkt oss at språksenteret over tid også kan fungere som et informasjons senter, hvor folk kan henvende seg hvis de har spørsmål som angår samisk språk og kultur, og eventuelt hjelpe til å finne frem til de rette personer og instanser dersom det er behov for det. Senteret er ikke så stort pr. i dag sånn ressursmessig, men vi vil yte det vi kan og være behjelpelige ovenfor alle som henvender seg til oss om både små og store saker i den samiske verden. Lakselvbukt 18. juni 2006 Arnstein Johnskareng Daglig leder 17

18 18 Leder av vedtektskomitéen Yngve Erlandsson la fram de nye vedtektene for SFF Landsmøtet 2006 medlemmer har vært: Geir Vorren og Agnar Kvernmo Vedtektene blir nå oversatt til samisk VEDTEKTER FOR SAMENES FOLKEFORBUND/SFF Vedtatt på Lakselvbukt-landsmøte 16. Juni ORGANISASJON Samenes Folkeforbund/SFF er en samisk kulturpolitisk landsorganisasjon. SFF ble stiftet i Baukop i Porsanger den 3. juli SFF er en landsorganisasjon som består av lokallag, foreninger, sammenslutninger og direktemedlemmer. 2 FORMÅL SFF er en samisk kulturpolitisk landsorganisasjon med formål å trygge livsvilkårene for alle folkegrupper i og utenfor de samiske bosetningsområdene. SFF skal arbeide for å styrke alle næringer i sitt virkeområde. SFF skal styrke ungdoms muligheter til å påvirke utviklingen i distriktene. SFF skal engasjere seg sterkt i arbeidet for likeverd. SFF skal gjennom sine lokallag, foreninger og sammenslutninger bidra til å fremme varierte og allsidige kulturaktiviteter og tilbud. SFF skal arbeide etter organisasjonens vedtekter og instrukser. 3 MEDLEMSKAP Medlemskap i SFF skjer via lokallag, foreninger og sammenslutninger, eller som direktemedlem i landsorganisasjonen. Medlemskap oppnås i lokallag, foreninger, sammenslutninger eller som direktemedlem når innbetalt kontingent er registrert. Stemmerett og valgbarhet til tillitsverv i SFF oppnås etter 3 måneders medlemskap i lokallag, foreninger, sammenslutninger eller som direktemedlem i landsorganisasjonen. Oppstår det tvil om valgbarhet, skal kvittert medlemsbevis forevises hvor betalingsdato skal fremgå. Lokallag, foreninger og sammenslutningers tilslutning og opptak til SFF skal godkjennes av landstyret etter søknad. Lokallags-, forenings- eller sammenslutningers vedtekter må ikke stride mot SFF vedtekter. Direktemedlemskap skal godkjennes av landstyret. Medlemskap for lokallag, foreninger og sammenslutninger kan bare sies opp skriftlig. Lokallag, foreninger eller sammenslutninger som sier opp sitt medlemskap i organisasjonen skal dokumentere utmeldelse ved å forelegge landstyret bekreftet lovlig årsmøteinkalling og vedtaksprotokoll. Utmeldelse og forpliktelser er gyldig først når lokallaget, foreningen eller sammenslutningen har gjort opp alle mellomværende med landsorganisasjonen. SFF skal føre et sentralt medlemsregister hvor alle medlemmers fødselsdato og adresser registreres. Lokallaget, foreningen eller sammenslutningen er pliktig til å innrapportere og dokumentere alle nye medlemmer til SFF hvert kvartal eller på forespørsel. Medlemsregisteret skal brukes til å sikre at medlemmene får ivaretatt sine rettigheter innen SFF, samt oppfylle offentlige myndigheters krav til medlemsoversikt og kontroll med innberetning av medlemmer. Lokallag, foreninger eller sammenslutninger er pliktig til aktivt, eller på forespørsel fra SFF å gi innsyn i lokallagets, foreningens eller sammenslutningens medlemsoversikt.

19 Opplysningsplikt Medlem av lokallag, foreninger eller sammenslutninger som blir valgt til, eller har tillitsverv i landsorganisasjonen SFF, og som har eller påtar seg tillitsverv i andre lands-/hovedorganisasjoner plikter å melde dette til landstyret. 4 INNBERETNING AV MEDLEMMER Innberetningstidspunktet er 31. desember foregående år. Alle som på et eller annet tidspunkt har vært medlem i kalenderåret skal innberettes. Alle lokallag, foreninger og sammenslutninger plikter, innen 1. mars å avgi en skriftlig oversikt over sine medlemmer vedlagt originale medlemskvitteringer. Lokallag, foreninger eller sammenslutninger plikter å ta bekreftet kopi av medlemskvitteringene til eget regnskap før disse sendes SFF sekretariat. All innberetning skal skje til sekretariatet. 5 LANDSMØTET Landsmøtet er SFF s høyeste organ. Ordinært landsmøte holdes hvert år innen utgangen av august måned. Landsmøtet berammes av landstyret med minst 3 måneders varsel ved skriftlig innkalling til lokallagene, foreningene eller sammenslutningene. Saksdokumenter skal sendes alle lokallag, foreninger eller sammenslutninger og delegater senest to uker før landsmøtet holdes. Lister over årsmøtevalgte delegater med varadelegater til landsmøtet i SFF sendes landstyret etter lokallag, foreninger eller sammenslutningers årsmåter og senest innen utgangen av april. Bare årsmøtevalgte delegater fra lokallag, foreninger eller sammenslutninger har stemmerett på landsmøtet. Landstyret, valgkomiteen, vedtektskomiteen, sekretariatet og den/de som leder/landstyret pålegger det, har møteplikt. Disse har ved landsmøtet tale- og forslagsrett Samenes Folkeforbund - Samepolitiske Enhet har møteplikt ved landsmøtet. SFF - SPE møter med sin leder. Denne har tale- og forslagsrett ved landsmøtet. SFF - SPE politiske grupper har ikke møterett eller møteplikt på landsmøtet. SFF - SPE s politiske grupper representeres på landsmøtet gjennom leder i SFF - SPE. Samenes Folkeforbund - Studieorganisasjonen har møteplikt ved landsmøtet. SFF - STO møter med sin leder. Denne har tale- og forslagsrett ved landsmøtet. SFF - Sameungdommen har møteplikt ved landsmøtet. SFF - SU møter med sin leder. Denne har tale- og forslagsrett ved landsmøtet. SFF - Duodji og Kunst har møteplikt ved landsmøtet. SFF - Duodji og Kunst møter med sin leder. Denne har tale- og forslagsrett ved landsmøtet. Direktemedlemmer kan møte for egen regning på landsmøtet med tale- og forslagsrett. Dersom ingen av årsmøtevalgte delegater og varadelegater kan møte på landsmøtet, kan andre representanter godkjent av lokallaget, foreningen eller sammenslutning ha med seg fullmakt fra sitt styre som legges frem for landsmøtet til godkjenning. Alle delegater skal ha betalt kontingent for landsmøteåret. Fullmaktene sammenholdes med de innsendte lister av en fullmaktskomité på 3 - tre medlemmer som blir valgt av landsmøtet. Alle landsmøtegodkjente delegater har stemmerett. Nystiftede lag og foreninger kan delta dersom landsmøtet godkjenner deltakelsen. Alle vedtak gjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har møteleder dobbeltstemme. Unntatt fra dette er p. 10 i 6, ved valg. Landsmøtet behandler hvert år følgende saker: 1. Åpning: a) Lederens tale. b) Hilsninger. 2. Konstituering: a) Navneopprop. 19

20 b) Landsmøteprogram/forretningsorden. c) Valg av møtedirigenter, sekretærer, fullmakts- og redaksjonskomité. d) Valg av 2 delegater til å underskrive protokollen. 3. Landstyrets årsberetning. 4. Regnskap, revisjonsrapport og budsjett. Godkjennelse av godtgjørelse til revisor. 5. SFF - SU s, SFF - SPE s, SFF Duodji og Kunst og SFF - STO s årsberetning. 6. Saker som framlegges landsmøtet. 7. Fastsettelse av kontingenter. 8. Fastsettelse av godtgjørelser. 9. Landsmøteuttalelser. 10. Valg. Landsmøtet skal tilstrebe likeverd med tilnærmet lik kjønnsfordeling og god geografisk spredning ved alle valg av tillitsvalgte innen SFF. Landsmøtet skal minimum foreta følgende valg: - Valg av leder, nestleder og 5 landstyremedlemmer med 2 års funksjonstid, men slik at leder og 2 av styremedlemmene velges i partallsår og nestleder og 3 styremedlemmer velges i oddetallsår. - Valg av 5 rangerte varamedlemer for 1 år. - Valg av revisor. - Valg av leder og 2 komitemedlemmer samt 3 varamedlemmer til valgkomiten. - Valg av Veiviser/Ofelas. 11. Avslutning. Saker som ønskes tatt opp på landsmøtet må være sekretariatet i hende senest 5 uker før landsmøtet avholdes. Saker som ikke står på dagsorden, kan ikke realitetsbehandles med mindre 2/3 av tilstedeværende delegater samtykker til det. SFF dekker, diett-, og oppholdsutgifter for landsmøtedelegater, landstyret, valgkomite, vedtektskomite, sekretariatet og andre som er innkalt av landstyret, på billigste måte. SFF s lokallag, forening eller sammenslutning sender delegater til landsmøtet i henhold til vedkommende lokallag, forening eller sammenslutnings antall kontigentbetalende medlemmer ved siste årskifte, slik: - inntil 25 registrerte medlemmer gir 1 delegat til landsmøtet - videre gir hver påbegynte 25 registrerte medlemmer ytterligere 1 delegat osv. Alle lokallag, foreninger eller sammenslutninger kan komme med forslag på alle nivåer også til valg. Medlemmer av alle lokallag, foreninger eller sammenslutninger og direktemedlemmer kan velges inn i tillitsverv. Nye lag med få medlemmer kan gies observasjonsstatus av landstyret. 6 EKSTRAORDINÆRT LANDSMØTE Ekstraordinært landsmøte berammes av landstyret med minst 4 ukers varsel, ved skriftlig innkalling til lokallag, foreninger og sammenslutninger. På det ekstraordinære landsmøte skal bare de saker behandles som er oppført på innkallingens dagsorden. Ekstraordinært landsmøte skal innkalles dersom: 1) - et flertall av lokallagene, foreningene og sammenslutningene krever det. 2) - eller 2/3 av landstyret krever det. Delegater til et ekstraordinært landsmøte skal være de samme som til ordinært landsmøte. Hvis et flertall av lokallag, foreninger eller sammenslutninger krever innkalt til ekstraordinært landsmøte, skal landsmøteutgiftene i denne forbindelse dekkes med en fordeling mellom tilsluttede lokallag, foreninger eller sammenslutninger. 7 LANDSTYRET Når landsmøtet ikke er samlet, er landstyret den høyeste myndighet innen forbundet. Landstyret skal tilstrebe likeverd i sine vedtak. Landstyret gjør vedtak i alle spørsmål som ikke er avgjort av landsmøtet. 20 Landstyret består av 7 styremedlemmer valgt av landsmøtet, med rangert varamedlemmer.