Tromsø Dialog Frikanalen

Transkript

1 Tromsø Dialog 2011 Frikanalen Amatørteaterdagene Union Scene Spelfondets Inspirasjonspris 2010 Nes Lenseteater Frifond N r. 1 / N o r s k t e a t e r r å d

2 Norsk teaterråd er en paraplyorganisasjon for 16 landsomfattende og regionale medlemsorganisasjoner: Rustfritt AOF Norge, Forsvarets Personelltjenester, HATS, Juba, Juvente, Landslaget Drama i Skolen, Noregs Ungdomslag, Norges Bygdeungdomslag, Norges Døveforbund, Norges KFUK/KFUM, Norsk Amatørteaterforbund, Norsk Frilynt Ungdomsforbund, 4H Norge, Ravn, Studieforbundet Solidaritet og Vestlandske Teatersenter. Teaterrådet har i tillegg følgende fylkesråd/-kontakter: Oslo Teatersenter, Aust-Agder teaterråd, Buskerud teater, Nord- Trøndelag Teatersamlag, Oppland og Hedmark teaterråd, Rogaland Amatørteaterråd, Rosegården Teaterhus (Vest- Agder), Sør-Trøndelag Teaterverksted og Vestfold teaterråd. Sekretariatet: Generalsekretær: Christin Sund generalsekretar@teater.no Informasjonsrådgiver: Trine Smestad informasjon@teater.no Rådgiver, manus: Arnfinn Hagen dramas@teater.no Produsent Tromsø Dialog: Rune Lundby produsent@teater.no Prosjekt: Tone Hoemsnes manusprosjekt@teater.no Frifondkonsulent: Anne Sofie Nordby frifond@teater.no Organisasjonskonsulent: Marianne Andresen veiledning@teater.no Styret: Leder: Svein J. Svensson (NATF) Nestleder: Birgit Kristensen (HATS) Einar Feldmann (NATF) Karin Johannessen (AOF Norge) Kristian Fjellanger (NU) (1. vara) Ann-Helen Bakkelund, 4H Norge Sceneliv nr. 1/2011 Ansvarlig utgiver: Norsk teaterråd Pb Sentrum 0104 OSLO Tlf Faks norsk.teaterrad@teater.no Redaksjon: Trine Smestad/Andreas Løken Frist stoff neste nr: 29. april Forsidebilde: R. Fraser Elliott Hall, Toronto Foto: Sam Javanrouh Jeg skriver disse linjene en dag i den første uka av det nye året og vil derfor gjerne få ønske alle teatervenner et godt og framgangsrikt år for the art of the heart. Teater for alle. Tittelen til denne lederen har jeg hentet fra en hyggelig invitasjon fra min gamle hjemkommune, Porsgrunn. Der skal man nemlig arrangere teaterfestival med fokus på tilbud for seniorer. Et prisverdig tiltak som jeg gleder meg til å ta del i en gang i februar. Teater er noe man kan drive med fra barnehagealder og opp til støvets år. Selve aktiviteten er dermed rustfri. Av egen erfaring vil jeg ikke påstå av vi yngre og eldre pensjonister alltid er rustfrie. Det kan nok være en og annen flekk der, men inni er vi rustfrie mange av oss. Det er derfor vi har sånn glede av å være med i samspillet. Barneteater Det er lang tradisjon for teateraktiviteter for barn og unge i vårt land. Teater er en flott og utviklende aktivitet for de unge, og en viktig rekrutteringsarena for et livslangt forhold til kunstarten vår. Ved inngangen til det nye året svinger jeg derfor hatten for alle ildsjelene som legger ned en kjempeinnsats på dette feltet. Seniorteater Det er ikke like mange som tenker over at teater også er velegnet for mange som er godt over middagshøyden. Både fysisk og psykisk vedlikehold er viktig, og det er noe teateraktivitet kan gi oss i rikt monn. Så oppfordringen ligger der til dere som har ansvaret for de mange tusen teaterlaga: Tenk senior også! Aldersblanding Mange grupper legger vekt på å sette opp forestillinger der det er mulig å delta på tvers av aldersgrensene. Det er etter min oppfatning noe av det beste man kan foreta seg for å styrke samhold og identitet i grenda eller bydelen vår i Teaterrådet Vi som steller med teaterparaplyen vår, glømmer aldri det faktum at det er dere rundt om i laga som holder liv i kunstarten vår. Den evige sannheten om at uten bredden får vi heller ingen elite, er det vår felles oppgave å peke på i alle sammenhenger. Det er avgjørende å bidra til å skape gode rammevilkår for lokal aktivitet.som trønderne sier det: Itjnå kjæm tå sæ sjøl. All aktivitet i Teaterrådet fra Frifond til årets storsatsing Tromsø Dialog 2011 er brikker i dette arbeidet. Godt teaterår! Svein J. Svensson Styreleder i Norsk teaterråd I dette nummer finner du: Topplederkonferanse Frivillighet Norge 3 Amatørteaterdagen Union Scene 4 Nykommærn - Nes Lenseteater i Skiptvedt 5 Tromsø Dialog Frikanalen 8 Brød og sirkus -dialog med polariteter 10 Scenetekstfondets Inspirasjonspris/ Norsk Amatørteaterfestival 11 Frifond

3 Topplederkonferanse Frivillighet Norge Hvert år inviterer Frivillighet Norge til konferanse for organisasjonenes styreledere og generalsekretærer. I år deltok over 200 personer, og flere av organisasjonene bidro med innlegg. Kulturminister Anniken Huitfeldt holdt hilsningstale, og et topptungt politikerpanel avsluttet konferansen med en frivillghetsdebatt hvor alle var skjønt enige i at frivilligheten var viktig. Kristian Fjellanger, styreleder i Noregs Ungdomslag og styremedlem i Norsk teaterråd,var en av de som bidro. Kristian var vel den som klarte å vekke forsamlingen! Sceneliv presenterer her en forkortet versjon. Vår største utfordring er å ikkje vere oss sjølv nok! Skal eg vere heilt ærleg syns eg at topplederkonferansane til Frivillighet Noreg pleier å være ei kjedelig og ganske forutsigbar greie. Først får ein ei opningstale ved frivilligheit Noreg som peikar på kor fantastisk frivilligheiten er og kor mange utfordringar ein har. Særleg økonomisk. Så kjem i rask rekkefølge fleire ulike politikarar og lovpriser frivilligheita, er kjempenøgde med innsatsen vår og skryt av oss, slik at me vert glade. Så kjem me. Altså dei frivillige organisasjonane. Me er tradisjonen tru, ikkje like nøgde. Me er strengt tatt ganske misnøgde. Misnøgde med momsrefusjonsordninga, misnøgde med Frifondordninga, misnøgde med tilskotet til dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane og misnøgde med overgangsordningar for det eine og det andre. Strengt tatt høres det ut som organisasjonane nesten ikkje har pengar i kassen til å betale deltakaravgifta for toppleiarkonferansen, langt mindre til å drive organisasjonsarbeid. Alt var betre før Men før eksisterte det ingen støtteordningar. Ikkje Frifond, ikkje driftsstøtte og ikkje kompensasjonsmidlar for tap av inntekter frå speleautomatar. Men ein klarte faktisk å drive organisasjonar tidlegare også. På slutten av talet og byrjinga talet var det stifta organisasjonar, bygd lagshus, organisert og engasjert over ein lav sko. Men det ligg i vår natur at me skal være misnøgde. Me er då eit korrektiv til styresmaktene må vite. Og korrektiva våre dreier seg som oftast om midlar til å kunne drifte vår eiga fortreffelegheit. Difor veltar me oss aller helst i vårt eige økonomiske elende, slik at me har tungtvegande og gode argument for kvifor kvar einaste organisasjon burde hatt ei eige linje på statsbudsjettet. Sjeldan eller aldri snakkar me om vårt eige ansvar. Er det ikkje snart på tide at nokon tør å stille oss organisasjonane nokre kritiske spørsmål - eller at me i det minste ser på oss sjølve med eit kritisk auge innimellom? Korleis fungerer me som skapande krefter og ein motkultur i samfunnet? Vår største utfordring er å ikkje være oss sjølv nok. Men å væra med å skape eit felleskap. Denne konferansen handlar om samarbeid mellom to ulike sektorar. Alt fra konkrete samarbeidsprosjekt til tilskuddsordningar, indirekte støtte (t.d.m billige lokaler),tilrettelegging for aktivitetar. Spørsmålet er også kvifor ein skal ha dette samarbeidet. Noregs Ungdomslag er ein kulturorganisasjon med medlemmar. Me er ein organisasjon som ynskjer å bidra, og ynskjer å ta ansvar. Sidan me er ein barne- og ungdomsorganisasjon, får me saman med om lag 70 andre organisasjonar støtte frå Barne- og likestillingsdepartementet. Denne støtta skal brukast til å styrke demokratiet i organisasjonane, men og nasjonalt og internasjonalt. Denne støtta er ein være eller ikkje være for mange organisasjonar. Men spørsmålet vi må stille oss er: - Når deltaking i valg blant førstegongsvelgarar går ned - gjer me jobben vår? Er me med på å styrke det norske demokratiet på ein god måte? Det er vanskeleg å gje eit godt svar på dette men det eg savnar er eit initiativ frå bevilgande styresmakter på korleis me kan samarbeide for å betre nå føremålet med ordninga. Å styrke demokratiet. Me må prøva å tenke nye tankar og finne nye innfallsvinklar. Korleis kan me som frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar bidra, og korleis kan staten og kommunen legge til rette for eit slikt arbeid. I 2011 er dei frivillige organisasjonane si viktigste oppgave å bidra til å bygge opp igjen eit fellesskap. Eit felleskap som er inkluderande, og som har kompetanse til å håndtere forskjellar og verdiar. Saman med BUL Oslo bygger NU landets første fleirkulturelle barne og ungdomscener - ein Foto: Anders Øverland kunstnerisk og kulturell møteplass for unge med ulik bakgrunn): Den mangfaldige scenen. Eit av dei mest synlege resultata av eit slikt samarbeid er jublieumsframsyninga til Møllergata Skule. Saman med Noregs Ungdomslag, som har utdanna dyktige instruktørar innan folkedans og teater har ein satt saman ei framsyning med born frå over 30 ulike land, der heile 215 av dei er på scena. Og tru meg, med bakgrunn som barneteaterinstruktør 215 born er mange. Utruleg mange. Det var magiske augneblink som var kome ut av ei samarbeid mellom ein skule og ein frivillig organisasjon. Både det frivillige og kommunen sitter med ressursar, som i sum kan gi eit stort handlingsrom. Me som organisasjonar, må gå foran og være med å sette dagsorden. Vi har ein historikk i ryggen og eit ansvar som tilseier at vi må gjøre dette. Kulturministeren skal legge fram ei stortingsmelding om kulturell inkludering. Her må det finnast rom for samarbeid mellom kommunar og organisasjonar. Kanskje eit slags verdiskapingsprogram for kultur der me saman finn ut kva verdier me skal skape. Eit samarbeid mellom kommunen og det frivillige er ikkje etter mi meining at sjakklubben skal køyre ut mat til dei eldre, eller at skulekorpset skal ha ansvar for å vedlikehalda grøntområda ved skulen. Sjakklubben skal syta for at sjakknerdane har ein aktivitet som dei syns er meiningsfull (og at dei ikkje vert slått ned av dei lokale tøffingane nerdar vert ofte det) og skulekorpset skal syte for at 17. mai vert ein festdag. I desse aktivitetane så utdanner ein born, unge og vaksne til å ta ansvar for felleskapet og kvarandre, i å bestemme saman og i å skape auka livsglede og livskvalitet for lokalsamfunnet. Det er jobben me skal gjera. Og kommunen må bruke dei moglegheitene som lever der til å utvikle og skape. Ved å respektere, støtte og lytte. Då lagar me ein samfunnsgevinst og ingen av oss er oss sjølv nok. 3

4 amatør teaterdag UNION SCENE I DRAMMEN Amatør skuespillerne i Buskerud har fått sin egen dag i Drammen. Her får de anledning til å vise sine forestillinger i et samlet fagmiljø, samtidig som de får anledning til å lære nye ting i workshops. Alt uten for store kostnader. Den aller første amatørteaterdagen for hele Buskerud gikk av stabelen på Union Scene i Drammen, lørdag 4. september Undertegnede i Nedre Buskerud Teaterverksted, som er initiativtaker og produsent for denne dagen er superfornøyd med å ha fylt opp 150 workshopplasser denne dagen. Fordelt på scenesang med Berit Meland for de over 16 år, og scenesang med Mirian Mercedes for de under 16 år. Scenekamp med Svein Joar Gustavsen hadde ventelister og var nok et resultat av vellykkede sommerkurs i scenekamp i de ulike kommunene våre. Fra tekst til handling med Brageteaterets Terje Hartvigsen. Lykkelige barn fikk improvisere sammen med Midt-Fylket Teaterverksteds Camilla Lingaas Løkvik. De filminteresserte fikk lære om hvordan spille foran kamera med regissør Morgan Davidsen. De som ville lære mer om teatersminke ble veldig godt hjulpet av Maria Zahl. Silje Kvalheim tok seg av de som ville lære mer om dans og bevegelse. Bare gode tilbakemeldinger på de ulike workshops, der høy profesjonalitet var gjennomgangsmelodien ved omtale av de ulike instruktørene i etterkant av dagen. På forestillingsfronten ble det hele sparket i gang kl. 12, med en profesjonell barneforestilling av og med Maiken Ostermann produksjoner, med sin Vepsen og flua. Veldig søt nyskrevet forestilling om vennskap. Det var hele 100 personer som tok turen innom denne forestillingen. Den andre barneforestillingen denne dagen var Mjøndalen Barneteater med utdrag fra Hakkebakkeskogen. Her fikk vi møte hele det velkjente rollegalleriet vi er så familiære med. Hele 90 tilskuere overvar forestillingen, og både små og store koste seg. Midt-Fylket Seniorteater kom til Union denne dagen med et alvorlig tema om andre verdenskrig. Hokksund ByTeater hadde tatt med seg et kor fra Øvre Eiker, med forestillingen: La Leve! Kongsberg Teaterlag besøkte oss med Dario Fos, Tyven, tyven. Her ble det mye latter og slap stick. Deretter var vi klar for kveldens store førpremiere med vår egen gruppe Compania Teater, en sammensatt gruppe med aktører fra alle de seks kommunene våre i Nedre Buskerud. De skulle prøve seg på intet mindre enn Prosessen, dramatisert av Adam Levine etter Franz Kafkas berømte roman med samme navn. Etter to timer beviste de at jobbingen har gitt resultater! GØY! I teatercaféen var det gratis underholdning med Drammen barne og ungdomsteater, Fiskum barne og ungdomsteater og Drafnia revyteater. Kvelden nådde sine høyder med stand up impro-forestilling med Åsleik Engmark. Han spilte på alle i salen og lagde nye tekster på sanger der og da. For en energi og kreativitet!! Veldig bra! Deretter bar det på fest med tapas og konsert på Union Scene med verdensstjernene Zap Mama. Vi er veldig fornøyde med at så mange kom, siden dette var første gangen og gleder oss til neste år og håper på enda flere dager. Dagen var i samarbeid med de andre teater verkstedene i Buskerud: Lågen, Midt- Fylket og Hallingdal. Den støttet økonomisk utenom NBTV av: NATF, Norsk teaterråd og Buskerud Teater. TAKK! Tekst: Tone Aas Skålevik Daglig leder, NBTV 4

5 Nykommærn Nes Lenseteater Skiptvet grenser mot Glomma mellom de to nederste fossene, Vamma og Sarpefossen. Tømmeret fløt forbi helt fra middelalderen. Lensa lå her et par hundre år. Sorteringa for tømmer foregikk her både på 18- og 1900-tallet. Men nå kan ingen se at elva var den største arbeidsplassen i Indre Østfold. Det er bra man har museer. Og minst like bra at man kan levendegjøre historien og fable et par timer om forfedre som hadde vannflaten som arbeidsplass. I sorteringslensa sine dager kunne en i hvert fall nesten - gå tørrskodd over elva på gangbruer og stokker mellom Skiptvet og Eidsberg. Og her er Glomma bred som en russisk flod. Nes Lenseteater viste sin første produksjon, spor i vann, på Nes lensemuseum i i august/september i år. Profesjonelt rammeverk, amatører på scenen. Én innleid skuespiller. Dyktige musikere. Elva sjøl utgjorde scenografien sammen med gåseflokkene i plogformasjon på vei sørover under hver forestilling. Som ved alle andre utespill, var det også her en drabelig dugnadsinnsats praktisk og økonomisk i forkant av oppsettingen. Kommune, nabokommuner, fylket, LO, Teaterrådet og lokalt næringsliv muliggjorde oppsettingen. Granskog måtte ned for å gi plass til publikum i skrenten. Fremdeles ville det vært for bratt å klatre opp mellom stubbene om ikke Sparebankstiftelsen hadde bidratt med penger til publikumsamfi og forbedret adkomstvei. De økonomiske brikkene falt på plass. Og alle som ville være med fikk plass i spillet. På og bak scenen ble det i overkant av 50. En ustriglet ungeflokk, dyktige ungdommer og erfarne skuespillere fra revylivet i bygda. Vi fikk også med oss 7 nye landsmenn på scenen og 2 bak. Proffer som har slått seg ned i området, meldte seg til frivillig tjeneste. Til sammen ble det et tverrsnitt av nåtids-norge. Og historien som ble vist betydde tilhørighet for de fleste: for noen var det slektshistorie, for andre var det stedshistorie fra området der man holder til. Spor i vann handler om en amerikaner som kommer til Skiptvet med sin bestemors aske i en urne. Han har lovet å strø den der hun hadde vært lykkeligst og ulykkeligst i verden og det var her ved lensa. Han spør seg for om livet hennes før hun emigrerte. På den måten rulles det fram bilder fra tidligere tider. Stykket skal legges på is et par år etter den overveldende mottakelsen: I en bygd med innbyggere, ble det solgt 2000 billetter. Og vel å merke: Spillerommet på Nes lensemuseum er tett og begrenset som et intimteater selv om det er ute. Det er bare så vidt man kan presse inn 200 tilskuere. I 2012 er planen å sette opp et nytt stykke. Det er samlet inn så mange historier fra lensemiljøet, at det er synd ikke å bruke mer av materialet til teater. Så kan man jo siden finne ut om man vil alternere eller velge det ene. Tekst: Kristin Lyhmann (forfatter og produsent Spor i vann) 5

6 Tromsø DIA International Amate and 30th IATA/AIT 14th-24 Nå er det mulig å melde seg på Tromsø Dialog 2011 som enkeltp class, se forestillinger fra hele verden, være frivillig, eller bare ming konferansen Brød og Sirkus, et spennende og ikke minst viktig side forestillinger blir vist to ganger. Det er Norsk teaterråd i samarbeid med HATS som arrangerer en a 24. juli for faglig påfyll og gode opplevelser! Workshop og Master class Dagene i Tromsø kan du bruke til faglig påfyll. Workshop er korte kurs, og det vil være mulig å velge ett enkelt eller delta på flere. Master Class er kurs som fordyper seg i ett emne en hel dag, og vi regner med at det er deltagere som vil være to dager på rad for å gi seg selv mulighet for å studere metoden grundigere. Priser Workshop Kr. 100,- for ett kurs/kr. 150,- for to. Deretter er det kr 50 pr kurs. Gratis for de med festivalbevis. Masterclass Kr. 300 pr. dag med festivalbevis/ kr 600 pr. dag uten festivalbevis. Workshop og 18. juli 1) Norsk folkedans, ved koreograf og danser Sigurd Johan Heide Sigurd Johan Heide (født 1979) er prosjektleder for Bygda dansar, som arbeider med scenisk presentasjon av lokal folkedans. H legg som freelance koreograf, danser og dansepedagog. kedanser med en særegen stil og et sterkt personlig utrykk Alapnes. 2) KULTAs Krukke I skrivende stud er det ikke avklart hvilket av kursene som føres. Dette oppdateres på hjemmesidene til Tromsø Dia etter at Sceneliv er gått i trykken. Kulta har særlig kompe teater, sirkus, teknisk og produksjonsmessig gjennomførin Workshop og 22.juli 1) Sminkekurs ved Tove Solbakk Tove Solbakk er utdannet makeup-artist og inspirerende c etablert studio i Mileperlen Kunstsenter på Hemnesberget, N hun jobber med makeup, bodypaint og performance. Hun som sminkør og har også designet kostymer for større kultu i sjangeren opera og teater. 6 Priser Tromsø Dialog 2011 Overnatting Amalie hotel Singel Dobbel Rica Grand Nordic Single Dobbel Rica Ishavshotel Single Dobbel Superior single Superior double De Luxe double Suiter på forespørsel. 720,- pr pers/natt 890,- pr/natt 845,- pr pers/natt 1250,- pr/natt 845,- pr pers/natt 1250,- pr/natt 995,- pr pers/natt 1395,- pr/natt 1650,- pr/natt Alle priser inkluderer frokost. NB: Alle rom bestilles gjennom festival@teater.no for å få festivalpris! Festivalbevis Gir adgang til forestillinger, festivalkro og workshop, samt redusertpris på MasterClasskr. kr. 300,- Forestillinger Enkeltbillett krk 50,- Rabattkort 10 klipp: krk 300,- Workshop og Master Classes Se over! Brød og sirkus: Eksternt påmeldte. kr. 1500,- Medlemsorganisasjoner og fylkesråd i Norsk teaterråd. kr. 1000,- Gratis for alle med festivalbevis (NB: ikke klippekort)

7 LOG 2011 ur Theatre Festival A World Congress th July erson! Mulighetene er mange; du kan være med på kurs, Master le og være på festival. I tillegg kan du delta på den internasjonale arrangement til festivalen, som du kan lese mer om på side 10. Alle v verdens eldste festivaler. Tromsø er stedet å være i perioden 14.- Forestillinger 17 internasjonale og en norsk gruppe foreløpig klar for Tromsø Dialog 2011! I tillegg gjøres forsøk på å få representasjon fra USA og Oseania, samt en samisk gruppe. Afrika Sør-Afrika: Siyonqoba Performing Arts Amerika Argentina: USA: Midland Comuniti Theatre Asia Iran: Zendegi Theater Company an jobber i til- Han er en fol-. På fele Julie skal gjennomlog 2011, like tanse innenfor g. oach. Hun har ordland, hvor har erfaringer rproduksjoner 2) KULTAs Krukke I skrivende stud er det ikke avklart hvilket av kursene som skal gjennomføres. Dette oppdateres på hjemmesidene til Tromsø Dialog 2011, like etter at Sceneliv er gått i trykken. Kulta har særlig kompetanse innenfor teater, sirkus, teknisk og produksjonsmessig gjennomføring. Master Class juli Komplett Vokalteknikk ved Ole Rasmuss Møller Complete Vokal Institute juli Forumteater ved Sanjoy Ganguly Future Voices Forumteaterprosjektet Future Voices som finner sted under den internasjonale teaterfestivalen Tromsø Dialog Se for informasjon Europa Danmark: Black Box Pangea Frankrike: Cie Téâtre L emporte-pièce Færøyene: Royndin Irland: Bradan Players - Leixlip Krotia: Dance Studio the Crystal Cube of Brightness Latvia: Auseklis Limbazi Theatre Litauen: Tango And Monaco: Studio de Monaco Norge: III. Etage Russland: Students theatre Mimicry Tsjekkia: Divadelní soubor Jana Honsy Karolinka Tyskland: Cactus Junges Theater Ungarn: Soltis Lasos Theater Karibien Cuba: Grupo Casandra de Cuba Oceania Australia: Aboriginal Dance Theatre (Med forbehold om endringer) Fakta om Tromsø Dialog 2011 Internasjonal teaterfestival og kongress i Tromsø, juli 2011 Den verdensomspennende teaterorganisasjonen IATA (International Amateur Theatre Association) står bak den internasjonale teaterfestivalen Tromsø Dialog 2011 som arrangeres i Tromsø i juli neste år. Festivalen arrangeres hvert andre år, sammen med en internasjonal kongress. Norsk teaterråd er vertskap, i samarbeid med HATS. Om festivalen: Teatergrupper fra hele verden møtes i Tromsø og spiller teater for publikum, fastboende, tilreisende og hverandre. Om kongressen: IATA avholder to dagers kongress i tilknytning til festivalen. Kongressen er IATAs øverste organ. To sidearrangementer: I tillegg arrangeres Future Voices, workshops for ungdom om teater som verktøy i samfunnsdebatten og et symposium om fattigdomsproblematikk i tilknytning til FNs tusenårs mål, Brød og Sirkus Tromsø Dialog i tall: 10 dager 20 forestillinger (20 utenlandske/2 norske) 21 deltakerland 200 kongressdeltakere 250 frivillige deltagere totalt, med alt som kan krype og gå!

8 FRIKANALEN - TV FOR ALLE Foreningen Frikanalen er Norges eneste åpne riksdekkende TV-kanal. Den ble stiftet i 2007 med det formål at det frivillige Norge skulle få sin egen tv-kanal. Vi tok kontakt med daglig leder Hans Kristian Schilde for å lære mer om hvordan våre medlemmer kan bli tv-stjerner. Hans Kristan (33) har vært daglig leder i Frikanalen i ganske nøyaktig ett år. Hans Kristian har mange års erfaring med fjernsynsproduksjon og allsidig bakgrunn fra forskjellige frivillige organisasjoner. Foruten Hans Christian er det to andre ansatte i Frikanalen. Teknisk sjef Erik og Tore som er kanalens altmuligmann. Tilsammen innehar trekløveret en bred tv-teknisk kompetanse. Vært på lufta siden Prosjektet startet som åpen kanal. Åpen kanal var et ytringsfrihet og demokratiprosjekt. som hadde pågått i flere år. I 2007 kom Finn H. Andreassen inn som daglig leder. Andreassen hadde et godt kontaktnettverk både i medieverden og blandt politikerne og Hans Christian gir Andreassen mye av æren for at oppstarten av frikanalen ble så vellykket som den ble. De første sendingene gikk på lufta allerede året etter. Hvordan kan man se sendinger fra kanalen? - Frikanalen bli distribuert til fjernsyn via Rikstv(kanal 50) og Lyse altiboks (kanal 52). I tillegg har man mulighet til å se alle programmene på Internett til enhver tid. Hvordan kan våre medlemmer legge ut video på kanalen? - Dette er veldig enkelt, forklarer Hans Kristian. Etter at man har registrert seg som redaktør kan man enkelt laste opp film til kanalen. Deretter programerer man sin egen sendeplan. Du laster ganske enkelt opp videoen via frikanalens hjemmeside, deretter drar man videoen over i sendeplanen der det er plass. På ww.frikanalen.no ligger det en grei instruksjonsvideo som viser hvordan man gjør dette. Så langt er det første mann til mølla innenfor de ulike programområdene. - Alt er mulig, sier Hans Christian. Dersom man trenger hjelp til å legge ting ut på kanalen kan Frikanalens teknikere hjelpe med det meste. Vi har kompetanse til å bidra med både regi og teknisk hjelp til grupper som ønsker å komme igang. Et annet tips er å søke hjelp fra medielinjer til å filme og klippe innholdet. Frikanalen har i 2010 fått muligheten til å bruke et tv studio gratis. Et mål for 2011 er å kunne tilby sine medlemmer et billig tvstudio samt teknisk hjelp. Dersom en teatergruppe har lyst kan de komme til Nydalen og gjøre en inspilllig for en billig penge. Frikanalen ønsker også å bruke dette studioet til å produsere eget innhold til kanalen, f.eks debatter. Er det noen tekniske krav til de om skal sende på frikanalen? - Det er noen spesifiksjoner, men stortsett alt går. De aller fleste hjemmekameraer kan brukes. Tilogmed et godt mobiltelefonkamera kan være godt nok, men det er lurt at den som er redaktør har en viss forståelse av teknikken. Dersom man opplever problemer, særlig oppstartsfasen er det også mulig å sende en tape til Frikanalen også tar vi oss av det tekniske med å legge det ut på sendeskjemaet. Det er så mange steder å profilere seg på, hvorfor skal vi velge frikanalen? - Da Frikanalen startet i 2008 var dette paralelt med at YouTube begynte å ta av for alvor. Dette var vel kanskje en av grunnene til at Frikanalen ikke ble den ytringfrihetskanalen som man kanske hadde håpet. - På YouTube er det er lett å komme ut, men vanskeligere å bli hørt. - Det er altså lett å komme på nett, men vanskelig å komme på tv og det er her frikanalen virkelig kommer til sin rett. Frikanalen kan være med på å komplimentere det man eventuelt legger ut på YouTube eller andre videokanaler på nettet. De gruppene som allerede legger ut film via YouTube kan lett dra sitt innhold over på frikanalen. Poenget her er altså at det ene ikke utelukker det andre. - Ved å sende på Frikanalen har man også mulighet til å nå en annen målgruppe enn de man treffer igjennom f.eks YouTube. Man har mulighet til å nå et eldre publikum som kanskje ikke benytter seg like mye av Internett, samtidig som man kan fange opp zapperne. - En trend er også at mye innhold går fra nett og tilbake til tv og det jobbes med å distribuere innhold fra andre åpne kanaler på nett via Frikanalen. 8

9 Frikanalen: Riks-tv: Lyse altiboks TV-konseptet åpen kanal oppsto i Tyskland på 1980-tallet. Senere har lignende ikke-kommersielle åpne kanaler blitt åpnet i land som England, Irland, Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark, USA og Canada. Bilde: Daglig leder i frikanalen Hans Kristian Schilde Finnes det noen redaksjonelle føringer på hva som kan vises og ikke? - Hver enkelt som signerer redaktørbrevet er ansvarlig for det innholdet som blir publisert. Frikanalen er således bare en teknisk leverandør. Ikke alle kan få inn Frikanalen. Hvorfor er det sånn? - Det er relativt kostbart å bli distribuert av en kanaltilbyder. Vi jobber kontinuerlig med å få myndighetene til å presse distributørene å bære Frikanalen gratis. Etter hvert som flere ulike orgaisasjoner kommer med innhold håper vi at det bli mer interessant for kanaltilbyderne å inkludere Frikanalen i sine kanalpakker. - Man har via Rikstv (kanal 50) og Lyse Altiboks (kanal 52) mulighet til å nå ut til tilsammen husstander. Dette er ganske unikt. På Lyse Altiboks, der man også har kveldssendinger har man mulighet til å nå ut til husstander. Er det noen organisasjoner som er flinkere enn andre? - Ja, det er noen organsiasjoner som har puttet mer penger inn i produksjonene sine. Dette gjelder spesielt de kristne produksjonene. Musikkkorpsforbundet har også hatt en del proffe til å produsere for seg. Er det et problem at de kristne organisasjonene har «kuppet» kanalen? - Egentlig ikke. De kristne gruppene har i stor grad holdt frikanalen i live og de har vært flinke til å produsere med høy teknisk kvalitet. De kan vel også karakteriseres som en marginalisert gruppe, og i ytringsfrihetens navn skal det være plass til alle. - Dersom det hadde kommet inn nok materiale fra andre grupper vil dette sett helt annerledes ut. Det finnes et programråd som skal hjelpe til med å balansere innholdet, særlig når det blir stor press på sendeplanen. Sendetiden skal deles inn i ulike bolker utifra innhold, men dette er noe man må bli flinker til, mener Hans Kristian. Vil Frikanalen ha mulighet til å motta pressestøtte? - Pressestøtteutvalget ønsker å legge en moms på 8% på avisene. Denne inntekten kan således fordles ut til andre mediekanaler som f.eks Frikanalen. Andre som vil kunne motta pressestøtte kan være bloggere, enkeltstående journalister eller andre ytringsfrihetsprosjekter. Dette blir spennende å følge med på, sier Hans Kristian, som innrømmer at det er ganske tøft å drive en tv-kanal for under 2 millioner. Har du ÉN ting du vil si til Scenelivs lesere? - Det er bare å prøve og du har ingenting å tape. Har man et ønske om å vise frem det du driver med så bruk Frikanalen. Har man noen tanker om samfunnet og har lyst til å være med i debatten, så nøl ikke med å komme med din mening. Her kan du få hjelp til å produsere og publisere. Man har potensielt seere. Det vil si at mennesker i realiteten vil se programmet ditt og dette er et fint sted å starte. Man kommer ikke rett på NRK. - På samme måte som YouTube kan du sende linken med din video til en venn, forskjellen er at her går programmet ditt på tv og du kan ringe kanalen for å få hjep til det du måtte trenge hjelp til. Tekst: Andreas Løken En Åpen kanal er en tvkanal der alle kan delta med eget innhold og få det kringkastet under eget redaktøransvar. En åpen kanal er verken enfjernsynsprodusent eller kringkaster, men en infrastruktur for allmennhetens adgang til fjernsynsmediet. Denne infrastrukturen skal være til fri benyttelse for alle, og ingen skal eie selve sendeflaten. Dermed trenger man ikke konsesjon. En åpen kanal er med andre ord det samme som en slags allemannsrett i etermediet, som først og fremst omfatter kringkasting. 9

10 Brød og Sirkus dialog med polariteter Norsk teaterråd har i hele høst arbeidet med pilotprosjektet Brød & Sirkus DIALOG MED POLARITETER Brød og Sirkus, der målet er å etablere nye arenaer for medvirking i de kulturelle aktivitetene for dem med mindre ressurser, og å øke lokal kultur og organisasjonsdeltagelse blant grupper som er underrepresenter t. TROMSØ DIALOG Symposium 19. JULI 2011 Teaterrådet mener at kulturen, og vårt fokus er først og fremst amatørkulturen, kan være en viktig brobygger for å nå fram til grupper i samfunnet som vanligvis ikke er aktive i de kulturelle organisasjonene.fattigdomsproblematikken er et vanskelig og veldig omfattende tema i seg selv, og det å trekke inn det kulturelle perspektiv gjør problemstillingen enda mer kompleks. Vi ønsker å utforske disse motsetningene ved å arrangere et symposium under festivalen Tromsø Dialog Målet er å skape en arena der ulike verdier kan møtes, og der man kan diskutere komplekse problemstillinger i et dialogisk rom Kulturutøvelse er ingen selvfølge i alle land. Amatørteaterutrykket er i enkelte land forbudt, enten ved lovgiving eller kulturelle betingelser. Det er en menneskerett å få utrykke seg fritt, og vi vil fortsette vårt arbeid for å gi andre mennesker muligheten til å utrykke sine meninger gjennom sceniske utrykk. Fattigdomsåret 2010 og FNs tusenårsmål har vært viktige arenaer for debatten rundt bekjempelse av fattigdommen. I Europa har man også vært opptatt av å diskutere kulturens betydning i dette arbeidet, men dette perspektivet har vært lite framme i den norske debatten. I rapporten The role of culture in preventing and reducing poverty and social exclusion fra European Commission, står det bla at: Det å sikre effektiv adgang til, og deltagelse i kulturelle aktiviteter for alle er en essensiell dimensjon i det å danne et inkluderende samfunn. Men først og fremst kan deltagelse i kulturelle aktiviteter være et instrument til å hjelpe personer og lokalsamfunn til å overvinne fattigdom og sosial eksklusjon. Symposiet vil foregå den 19. juli 2011 og vil bestå av to sesjoner. Den første delen vil foregå i plenum og vil vare fra kl. 09:00 til 12:00. Den andre halvdelen vil bestå av 3 ulike workshops med ulike temaer knyttet til innleggene fra formiddagssesjonen. Innlederne vil representere viktige verdier innenfor hver av disse aksene og innenfor hvert perspektiv De får ca. 20 minutter hver til å fortelle om det de brenner for. Strukturen for symposiet vil bli organisert i to akser: BRØD representerer den ene aksen SIRKUS vil representere den andre. I tillegg vil vi ha 3 ulike perspektiver: Det internasjonale, Det nasjonale, Det lokale. En møteleder/moderator får den viktige oppgaven å føre disse ildsjelene sammen i det dialogiske mellomrommet som oppstår, for å se hva som skjer når to ulike verdisyn møter hverandre. Denne sesjonen danner grunnlaget for arbeidet i workshopene senere på dagen. Tekst: Tone Hoemsnes 10

11 Scenetekstfondets Inspirasjonspris Scenetekstfondets inspirasjonspris gikk i 2010 til Erling Pedersen og Augusto Boals forumteater for ungdom v/niels Petter Solberg. Det var første gang i 2010 at prisene på kr ,- hver ble delt ut. Prisen sammen med et diplom vil blir høytidelig overrukket i Norsk teaterråds lokaler i februar. Nivået på søknadene til Scenetekstfondet har de siste årene vært svært høyt. På bakgrunn av dette har Scenetekstfondet valgt å opprette en inspirasjonspris, som en ekstra påskjønnelse. Mottakerne har utmerket seg over lengre tid både som dramatikere og forbilder innenfor teaterkunsten. Erling Pedersen (f. 1947) debuterte i 1972 med moderne noveller i Rottenes konge, som han mottok Tarjei Vesaas debutantpris for. Pedersen er også en av våre fremste dramatikere, med en rekke oppførelser i radio og TV, og han skriver regelmessig nye stykker for 'Herregårdsspillet' som trekker fulle hus sommerstid i Vestfold. Tildelingen av inspirasjonsprisen går til en dramatiker som gjennom sitt arbeid har bidratt til et kreativt samspill mellom amatører og profesjonelle krefter i teateret, og gjennom dette kan inspirere og motivere andre dramatikere til lignene samarbeid Augusto Boals forumteater for ungdom holder til ved Hemmingstad Kultursenter i Haugesund og er ledet av regissør Nils Petter Solberg. Forumteatergruppen tar for seg høyst aktuelle temaer som: mobbing, rasisme, spisevegring, sosial angst, vold o.s.v Nå er de igang med forestillingen Iskyss - et stykke som omhandler ungdom og rus, med tema GHB. Stykket skal ha premiere 29. mars Solberg er en merittert skuespiller og regissør som bl.a har har vært elev ved Augusto Boals Institutt i Rio. Tildelingen av inspirasjonsprisen går til en teatergruppe som har utmerket seg ved en enkel oppsetning eller arbeid over tid. Teatergruppen som mottar prisen har vist seg forbilledlig ved særskilte arbeidsmetoder, som kan inspirere og motivere likesinnede grupper til å gå nye veier innenfor teaterkunsten Augusto Boal fra brasil var dramapedagog, teatermann, instruktør, forfatter og politiker. Han var grunnleggeren av De undertryktes teater, en fellesbetegnelse for Boals teaterformer, hvorav de mest kjente er bildeteater, forumteater og usynlig teater. Tekst: Andreas Løken Scenetekst fondet Scenetekstfondet gir støtte til teatergrupper som ønsker hjelp av profesjonell dramatiker til å skrive manus spesielt for dem. Fondet har løpende søknadsfrist, og søknader blir behandlet på styremøter tre ganger i året; primo februar, primo juni og primo oktober. Tilskudd fra ordningen er øremerket dramatikerhonorar. Scenetekstfodets Inspirasjonspris ble delt ut første gang i 2010 og vil bli delt ut med jevne mellomrom i årene som kommer. 24. til 29. mai skipar Noregs Ungdomslag i samarbeid med Det Norske Teatret for femte gong i historia til Norsk Amatørteaterfestival. Publikum får høve til å oppleve mangfaldet og livskrafta frå amatørteaterrørsla i Noreg. Publikum og deltakarar kan sjå fram til at barnegrupper, ungdomsgrupper og vaksengrupper skal fylle scenene med eit breidt repertoar av klassikarar, samtidsdramatikk og nyskrivne tekster. Til dømes vil to ulike grupper sette opp eit nytt stykke Stakkars deg av den unge og spanande dramatikaren Eirik Fauske. I løpet av festivalveka blir det mellom anna monologkonkurranse, skrivekurs for ungdom, workshopkarusell med mange spanande kurs, seminar om barneteater og om språk i teatret. Tradisjon tru serverer vi vårt eige Lunsj&lyrikk-program gjennom heile festivalveka, men denne gongen er det døpt om til Dikt & Dugurd. Festivalprogrammet blir i tillegg fylt med folkedans, musikk, kortfilmar, god festivalstemning og sjølvsagt ein stor festivalfest. Følg elles med på heimesidene: og 11

12 B-post Abonnement B-post Abonnement Friluftspillkalenderen 2011 Frifond teater 2010 Frifond er en støtteordning til frivillig, demokratisk organisert aktivitet for deltagende barn og unge under 26 år. Norsk teaterråd forvalter Frifond teater og fordeler støtte til teater- og danseaktivitet. Norsk musikkråd forvalter Frifond musikk og Landsrådet for Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) forvalter Frifond barn og unge og Frifond organisasjon. De tre paraplyorganisasjonene har et tett og konstruktivt samarbeid både i det praktiske arbeidet og overfor politisk ledelse. Over flere år har organisasjonene arbeidet for å utvikle et nytt elektronisk søknads- og saksbehandlingssystem. Systemet skal lette arbeidet for saksbehandler, som tidligere måtte føre manuelle lister og arkiv. Dessuten gir det nye systemet søkeren bedre innsikt i egen søknadsbehandling ved at søker kan logge seg inn og se hvor i prosessen søknaden er. Søker og saksbehandler kan også sende meldinger til hverandre i systemet og kommunikasjonen blir loggført i en egen mappe under søknaden. Det nye systemet ble tatt i bruk sommeren 2010, og det første halve året har ikke vært helt uten barnesykdommer, men det arbeides med å utbedre svakhetene. Frifond er en støtteordning som skal være enkel å søke. Søker må være en demokratisk styrt organisasjon eller gruppe på 3 eller flere personer, hvorav 1/ 3 av deltakerne i aktiviteten må være under 26 år. Gruppens aktivitetet må ha et allmennyttig formål. Retningslinjene for Frifond teater kan søker lese på På denne siden ligger også det elektroniske søknadsskjemaet Søknader og klager blir behandlet Retur: Sceneliv Norsk teaterråd Pb.1129 sentrum 0104 Oslo fortløpende av saksbehandler, og styret har jevnlige møter, 8 ganger i året. Frifond teater tildeler midler til amatørgrupper som driver med teater- og danseaktivitet. Aktiviteten teater omfatter tradisjonelt teater, improvisasjonsteater, revy, musikaler, historiske spel, laiv og nysirkus. Innenfor dans er det også et mangfold av ulike stilarter. Her kan nevnes klassisk ballett, moderne dans, folkedans (både norsk folkedans og folkedans fra andre land og kulturer), hip hop og street dance. Gruppene får tilskudd til forestillinger/kurs i egen regi, men også til større arrangementer, gjerne festivaler. For 2010 hadde Frifond teater 10 millioner kroner til fordeling. Ordningen har i løpet av året mottatt omkring 730 søknader gjennom de to ulike søknadssystemene og det vil si en økning i antall søknader på 8 %. Ettersom det er mange søkere til Frifond og begrenset med midler til fordeling vil ikke søkerne nødvendigvis få tildelt søknadsbeløpet. Det gjøres en helhetsvurdering av søknaden hvor flere faktorer spiller inn. Ingen grupper får utbetalt mer enn de har behov for, midlene skal i så tilfelle tilbakeføres til ordningen for slik å komme andre søkere til gode. Av de 730 søknadene til behandling i 2010 ble 482 søknader innvilget støtte. Søknadene gjaldt i hovedsak tiltak som ble gjennomført i løpet av året og den samlede aktiviteten omfattet oppunder barn og unge under 26 år. Gjennom de besøk Norsk teaterråd har foretatt i løpet av året ser vi at midlene fra Frifond teater når ut til de gruppene ordningen er ment for, og at støtten bidrar til økt lokal barne- og ungdomsaktivitet. Tekst: Anne Sofie Nordby