Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Rennebu

Transkript

1 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Rennebu Vedtatt i kommunestyret den

2 Innholdsfortegnelse Kap.1 Innledning og bakgrunn for planen side Lover og rundskriv side Klargjøring av begreper side 5 Kap.2 Aktivitetsvaner og folkehelse side Generelle utviklingstrekk side Utviklingstrekk i kommunen side 12 Kap.3 Idretts- og friluftspolitikk side Overordnede føringer og målsetninger side Kommunens idretts- og friluftspolitikk side 20 Kap.4 Resultatvurdering av forrige plan side 21 Kap.5 Beskrivelse av nåsituasjonen i kommunen side 23 Kap.6 Analyse av behov for aktiviteter og anlegg side Anlegg side Behov for nye anlegg side 31 Kap.7 Sjekkliste og prosedyre for søknader om spillemidler side 33 Takk til Arne Ivar Østerås for hjelp til redigering av planen, samt til Dagfinn Vold, Mari Ytterhus, Kjetil Værnes, Bodil Enget Rogstad, Tor Olav Østerås og Tore Samuelsen, for alle fine bilder.

3 Kap. 1 Innledning og bakgrunn for planen. Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst behandlet i møte sak 17/08. Følgende vedtak ble fattet: Det settes i gang revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Rennebu kommune. Det settes ned et utvalg til å utarbeide planen. Utvalget får slik sammensetning: Som leder velges Astrid Øverland Kjeka fra HOO. En representant valgt av idrettens kontaktutvalg. Teknisk rådgiver Ledende helsesøster Enhetsleder Kultur og fritid Planen skal være ferdig høsten Utvalget har bestått av følgende personer: Astrid Øverland Kjeka (leder) Liv Lian Kosberg Terje Daffinrud Marta Withbro Astri Snildal (sekretær) Utvalget har i tillegg innhentet hjelp fra Kjetil Værnes for å dekke den del av planen som går på friluftsliv. For tildeling av spillemidler til idrettsanlegg er det en forutsetning at det aktuelle anlegget inngår i godkjent kommunedelplan for idrettsanlegg. Planen skal vedtas politisk i den enkelte kommune. Bakgrunnen for departementets innføring av dette kravet kan oppsummeres slik: Sterkere kommunal styring av anleggsbyggingen Klarere prioritering i kommunen Anlegg sett i et større helhetsperspektiv Kulturdepartementet har utarbeidet en veileder kalt Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet utgitt i november Veilederen signaliserer en nedtoning av anleggsbegrepet og initierer en mer helhetlig planlegging innen feltet idrett og fysisk aktivitet. Rennebu kommune har tidligere utarbeidet flere utgaver av planer innen feltet idrett og fysisk aktivitet. Forrige plan ble vedtatt i Det forutsettes at gjeldene plan skal inneholde et fireårig prioritert handlingsprogram, og at dette rulleres eller tas opp til behandling i hvert år. Planen skal revideres med fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven minst en gang i løpet av hver valgperiode, og dersom det gjøres vesentlige endringer i planen. Side 1 av 35

4 Side 2 av 35

5 1.2 Lover og rundskriv Plan og bygningslov av nr.77 med endring sist ved lov av nr.5: 20-1 Kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder Loven legger i 20-2 og 20-5 rammer for hvordan planarbeidet skal organiseres og hvilke handlingsprosedyrer som skal følges. Lov om pengespill av nr I loven heter det i 10: Etter at det er foretatt fondsavsetninger skal selskapets overskudd fordeles med 1/3 til idrettsformål og 1/3 til vitenskapelig formål. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen. Midlene til kulturformål og til vitenskapelige formål fordeles av Stortinget. Med hjemmel av Kgl.res. av , om fordeling av overskuddet i Norsk Tipping A/S, erfylkeskommunene delegert myndighet til å fordele spillemidlene. I rundskriv V-5/99 orienterer Kulturdepartementet om endringer i stønadsordningen for lokale og regionale kulturbygg og utvidete krav til kommunale kulturbyggplaner som vilkår for å søke midler til lokale og regionale kulturbygg. I rundskriv V-35/93 av , skriver Kulturdepartementet: Kulturdepartementet vil med dette følge opp tidligere plankrav overfor kommunene på sektoren idrettsanlegg, samt anlegg og områder for friluftsliv. Denne oppfølgingen er tidligere varslet i våre rundskriv V-7/93. Det kreves nå at kommunene utarbeider en tematisk kommunedelplan for dette virkeområdet. Stortingsmelding nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet, bygger på den forrige idrettsmeldingen, St.meld. nr 41 ( ). St.meld. nr. 14 presiserer. I forrige idrettsmelding ble det understreket at Utbygging av idrettsanlegg må innordnes klarere behovsendringer og langsiktige økonomiske hensyn. Hensyn til miljø og formgiving bør i sterkere grad vektlegges. Dette er blant annet fulgt opp gjennom krav om kommunale delplaner for anlegg og områder for idrett og filuftsliv Side 3 av 35

6 Side 4 av 35

7 1.3 Klargjøring av begreper Begrepsavklaringene er hentet fra St.meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring og fra St.meld. nr. 40 ( ) Om friluftslivet, samt fra St.meld. nr.8 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse, eller trening i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder frilufts- og lekpregede aktiviteter. Friluftsliv Miljøverndepartementet definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Kulturdepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. Idrettsanlegg Departementet opererer med følgende klassifisering i henhold til spillemiddelfordelingen: Nærmiljøanlegg Ordinære anlegg Nasjonalanlegg Det legges opp til at den enkelte kommune (og fylkeskommune) selv kan avgjøre om en inndeling med kommune- og fylkesanlegg fortsatt skal opprettholdes på lokalt og regionalt nivå. Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Områdene skal være fritt allment tilgjengelige og beregnet på egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg og/eller idrettsanlegg. Ved samlokalisering med idrettsanlegg gjelder, som nevnt over, at anlegget skal være for egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet, eller ordinær konkurranseidrett. Ordinære anlegg er de tilskuddsberettige anlegg som fremgår av Forskrifter og bestemmelser om stønad av spillemidlene til anlegg for idrett og friluftsliv I hovedsak er de ordinære stønadsberettige anleggstypene nært knyttet til konkurranse- og treningsaktiviteter for idrettsorganisasjonene. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelt særforbund. Nasjonalanlegg er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale mesterskap og konkurranser. Ordningen er meget begrenset, og det er Kulturdepartementet, etter innstilling fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite, som tildeler statusen. Side 5 av 35

8 Friluftsområder og friområder Frilufts- og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelser på grønne områder som er tilgjengelige for allmennhetens frie ferdsel. Friluftsområder er store, oftest uregulerte, områder som hovedsakelig er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Det er ikke krav om parkeringsmessig opparbeidelse, kun tilrettelegging for funksjon og bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, trim og aktiv trening. I kommuneplanens arealdel er friluftsområdene vist som landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-område). I reguleringsplansammenheng kan friluftsområder avsettes til spesialområder for friluftsliv (jf.plb 25, nr.6) Friområder dekker avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene er vanligvis ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen, og kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser, men kan også omfatte inngrepsfrie naturområder, for eksempel koller, sletter og bakker, i nærmiljøet. I kommuneplanens arealdel er friområder oftest vist som byggeområde på kartet, da de betraktes som en del av dette formål. I reguleringsplansammenheng er friområder en egen kategori (jfr. pbl 25, nr 4). Side 6 av 35

9 Kap. 2 Aktivitetsvaner og folkehelse 2.1 Generelle utviklingstrekk Idrett og fysisk aktivitet er omfattet av stor interesse i samfunnet. Generelt kan en skille mellom et aktivt og et passivt engasjement. Det aktive engasjement kan komme til uttrykk ved at den enkelte aktiviserer seg som mosjonist, som aktiv i idrettslag, eller som toppidrettsutøver. Det passive idrettsengasjementet kan ytre seg gjennom å være tilskuer ved idrettsarrangement, interesse for fjernsynssendinger og deltakelse i idrettsrelaterte spill. Den organiserte idretten aktiviserer i første rekke barn og unge, samt den delen av den voksne befolkningen som driver konkurranseidrett. Den overveiende delen av voksnes fysiske aktivitet foregår utenfor den frivillige organiserte idretten og som oftest på egenhånd, eller sammen med venner og familie. I løpet av de siste år har omfanget av fortjenestebaserte aktivitetstilbud økt. Denne utviklingen kan ha sin årsak i at befolkningen ønsker et mer differensiert tilbud enn det de frivillige organisasjonene kan tilby. Nye aktiviteter kommer til, ofte tett sammenvevd med livsstil og identitetsskapende symboler, og til tider med et kultpreg som vanskelig lar seg forene med tradisjonell organisering Dagens samfunn har en helt annen sosial og geografisk mobilitet enn tidligere. Dette må sees i sammenheng med den generelle økonomiske utviklingen i Norge, utviklingen på arbeidsmarkedet og den allmenne forbedringen av utdanningsnivået i befolkningen. Enkeltmenneskets muligheter og valg når det gjelder utdanning, arbeid, bosted og fritidsaktiviteter har således endret seg. Økt mobilitet har medført at sosiale nettverk dannes på nye arenaer. For de fleste vil nær- og bomiljøet uansett være en viktig arena. Spesielt gjelder dette for barn og barnefamilier. Barnehager, skoler og mange av barnas fritidsaktiviteter vil fortsatt utgjøre sentrale elementer i nærmiljøet. Samfunnsutviklingen har også medført et økt tidspress i hverdagen, dette gjelder ikke minst for barnefamilier. I dag er det vanlig at begge foreldre er i fulltids arbeid. Det er også langt flere aleneforeldre enn før. Mange foreldre ønsker å kunne utnytte sin fritid i samvær med barna. Deres innsats i idrettslagene vil dermed være knyttet direkte mot barnas aktivitet, og til oppgaver som kan kombineres med samvær med barna. Pengeinnsamling, styreverv og lignende oppgaver vil derfor kunne oppfattes som mindre attraktive. Faresignaler Til tross for et stort engasjement er det sterke holdepunkter for at befolkningens livsstil og aktivitetsvaner går i en mer fysisk passiv retning. Side 7 av 35

10 Undersøkelser gjennomført sent på 90-tallet viser at den store endringen i treningsog mosjonsvaner skjer i perioden år. Livsstilen ser deretter ut til å feste seg og varierer lite fram til pensjonsalder. Den mest kritiske fasen er mellom 17 og 20 år. En rekke norske og utenlandske undersøkelser viser følgende utviklingstrekk: Barn (6-12 år) Barn er mindre fysisk aktive enn før. En åring sitter ca. 3 timer daglig foran fjernsyn, vide eller datamaskin. Transport med bil/buss til skole, barnehage og fritidsaktiviteter øker. Totalt sitter norske 10-åringer i gjennomsnitt 10 timer pr dag. Hver femte tenåring har symptomer på muskel/skjellettplager. Et mangfoldig utemiljø virker aktiviserende på barn, noe som gjør at de lettere tilegner seg teoretisk lærdom, virker skjerpende på konsentrasjonsevnen og gir bedre motorikk. Ungdom (13-19 år) Norden ligger svakest an i Europa når det gjelder avsatt tid til kroppsøving de tolv første skoleårene. Stadig færre ungdommer deltar på organiserte aktiviteter og er medlemmer av idrettslag. I Oslo har 9-og 15-åringer hatt en vektøkning på 2-3 kg siden Andelen overvektige 8.-klassinger i Norge har økt fra 7,5 i 1993 til 11,5 i Voksne På slutten av 90-tallet strøk 29 % av de vernepliktige på Forsvarets kondisjonstest; 3000 meter løp hvor kravet er 15 minutter. Side 8 av 35

11 Vel 50% av den norske befolkning over 15 år kan betraktes som fysisk aktive. Utviklingen går mot at den aktive gruppen blir mer aktive, samtidig som den helt inaktive gruppen stadig blir flere. Belastningslidelser koster det norske samfunnet om lag 40 millioner kroner i året. Blant voksne har vekten økt med 5-6kg siden Noe mer blant menn enn blant kvinner. På landsbasis er det positiv sammenheng mellom høy utdanning og fysisk aktivitet. Det samme gjelder ungdom som senere velger høy utdanning. Utviklingstrekk hos barn denne utviklingen. Samfunnsmessige og institusjonelle endringer har de siste tiårene endret vilkårene for barns aktivitet utendørs, spesielt i nærmiljøet. Barns hverdagsliv preges i større grad enn tidligere av tilstedeværelse og utfoldelse innen andre aktivitetsarenaer enn i og rundt hjemmet. Hverdagen er i økende grad dominert av voksenstyrte aktiviteter med mindre tid til fri lek, og leken er i større grad flyttet innendørs. Barn og unge tilbringer stadig mer av sin oppvekst i offentlige institusjoner. Skolestart for 6-åringer og innføring av skolefritidsordning har forsterket Barnehage, skole og skolefritidsordningen (SFO) utgjør derfor i dag kanskje de viktigste arenaer for barns lek og fysisk utfoldelse. Undersøkelser viser at det er en mer negativ utvikling blant jenter enn gutter, både med hensyn til omfanget av røyking, fysisk aktivitet, TV-vaner, kostholdsmønstre og subjektive helseplager. En slik utvikling er særlig betydningsfull siden disse risikofaktorene ser ut til å gjøre kvinner mer utsatt for å utvikle kreft- og hjerte-karsykdommer i yngre alder enn menn. Fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og helse I følge lov om helsetjeneste i kommunene ( av 19. november 1982 nr.66), er helsetjenestens formål å fremme folkehelse og trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv kan gjøre for å fremme sin egen trivsel, sunnhet og folkehelse. Lovens 1-4 omhandler planlegging, informasjon og samordning, og der står det blant annet at: Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak. Fysisk aktivitet er et anerkjent virkemiddel i helsefremmende og forebyggende arbeid, og er nedfelt i forebyggingspolitikken, jfr. St.meld. Side 9 av 35

12 nr. 37 Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid ( ) og St.meld. nr 16 Resept for et sunnere Norge ( ) Regjeringen Bondevik utarbeidet en egen handlingsplan for fysisk aktivitet , kaldt Sammen for fysisk aktivitet I Norge har vi gjerne et selvbilde som gjør det lett å tro at nordmenn flest har en fysisk aktiv livsstil og at livsstilssykdommer knyttet til fysisk inaktivitet ikke er så fremtredende hos oss. Det er imidlertid grundig dokumentert at også Norge er rammet av det moderne samfunns helsesvekkende livsstil som bl.a. inkluderer nedgang i aktivitetsnivået. Regelmessig moderat fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og helse, og gir dokumentert positiv helseeffekt og redusert risikofaktor for utvikling av sykdom, på linje med risikofaktorer som for eksempel røyking, ugunstig kosthold og misbruk av alkohol. Videre viser denne forskningen at det skal til mindre doser fysisk aktivitet enn tidligere antatt, for å oppnå helsegevinster. Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv handler derfor om å gi muligheter til hverdagsaktiviteter for alle. I tillegg kommer muligheten for organisert og egenorganisert aktivitet i fritida. Dette betyr at alt fra arealdisponering og kommunal planlegging, til befolkningens kunnskap om fysisk aktivitet i relasjon til helse, har betydning for fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. Kommunene, gjennom sin planlegging, har et særlig ansvar for å sikre befolkningen muligheter for å drive fysisk aktivitet i hverdagen. I tillegg til at fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer er aktiviteten også en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser. Fysisk aktivitet påvirker humøret, gir energi, reduserer stress, bedrer forholdet til egen kropp og fremmer sosialt samvær. Barrierer for utøvelse av fysisk aktivitet Markeds- og mediainstituttet (MMI) gjennomførte på 90-tallet flere landsrepresentative barne- og ungdomsundersøkelser (Ung og aktiv) som Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite utga i rapportform. Her ble det konkludert med at hovedgrunnene til at barn og ungdom (8-15 år) slutter å trene eller konkurrere i idrettslag, er at aktiviteten er kjedelig, de mister interessen og synes ikke lenger det er morsomt. Denne aldersgruppa ønsker mer tid til venner, skole og andre fritidsaktiviteter enn idrett og friluftsliv. Undersøkelser viser at mangel på tid, lyst, overskudd og sosial støtte er viktige hindringer blant voksne. Side 10 av 35

13 2.2 Utviklingstrekk i kommunen Befolkningssammensetning Pr var det 2594 innbyggere i Rennebu. Siden 2001 har innbyggertallet gått ned med 108 personer. Utflyttingen fra kommunen er større enn tilflyttingen. Det er først og fremst aldersgruppen mellom 16 og 29 år som flytter ut. Forklaringen er vel først og fremst at vi mangler videregående skole, samt utdanningstilbud utover videregående. Unge, enslige, voksne er de som helst flytter ut, mens det gjerne er voksne med barn som flytter til kommunen. Dette forhindrer ikke at barnetallet i kommunen reduseres, nedgangen er relativt jevnt fordelt i kretsene. I likhet med mange andre bygdesamfunn, med kommuner på vår størrelse, har vi også en relativ stor del av befolkningen over 70 år. Aldersgruppen mellom 15 og 40 år er underrepresentert i forhold til landsgjennomsnittet. Kultur og livsstil Det som beskrives under generelle utviklingstrekk gjelder også for befolkningen i Rennebu. Kommunen har likevel en styrke i at Rennebusamfunnet har solide tradisjoner innen friluftsliv og fysisk aktivitet. Dette har fra gammelt av vært en integrert del av livsgrunnlaget for befolkningen. Fortsatt representerer jakt og fiske en viktig nærings- og rekreasjonsresurs for mange i kommunen. Som idrettsaktivitet har ski tradisjonelt stått høyt i kurs. Dette gjelder i stor grad fortsatt. Rennebu har etter hvert fått gode fasiliteter for utøvelse av flere typer skisport. I kommunen er det fra naturens side gode betingelser for å ta skiene fatt i mer tur- og rekreasjonsøyemed. Kommunen har lagt til rette slik at det finnes oppkjørte turløyper fordelt utover i kommunen. I de senere år har også privatpersoner og hytteforeninger kjørt opp skiløyper etter eget initiativ. Side 11 av 35

14 Skytterbevegelsen står også sterkt i Rennebu. Det er stor oppslutning om skytterlagenes aktiviteter. Gjennom flere år har de også fått opparbeidet gode fasiliteter for utøvelse av sin sportsgren. Skyting er ellers en aktivitet som samler utøvere over et vidt aldersspekter. Som mange andre steder i vårt vidstrakte land, samt verden for øvrig, har også Rennebu et vitalt fotballmiljø. Kommunen har faktisk utmerket seg med å levere rekrutter til toppfotballen i regionen. En regner med at bygging av ny kunstgrasbane vil gi ett ytterligere løft til fotballsporten, på alle nivå i kommunen. Erfaringer fra andre kommuner viser at særlig kvinnefotball får en oppsving ved tilføring av slike baneanlegg. Interessen for innendørsaktiviteter økte etter at vi fikk flerbrukshall på Berkåk. Spesielt ble det en stor oppsving innen håndball, der aktiviteten økte både for gutter, jenter og voksne. Nå etter så mange år kan vi ikke si at denne interessen har gått på bekostning av utendørsaktivitetene. Vi ser heller at også de typiske utendørsidrettene har stor nytte av Rennebuhallen som en arena der de kan skaffe seg treningsgrunnlag for å utøve sin idrett. I de senere årene har det utviklet seg et stort spekter av trimaktiviter av forskjellig slag, tilpasset ulike aldersgrupper, kjønn, interesser og ferdighetsnivå. Selv om idrettslagene står for det meste av disse tilbudene har også private initiativtakere så vel som kommunen bidratt til mangfoldet. Innen barneidretten har det gjennom flere tiår vært gjort en solid innsats i Rennebu, dette er først og fremst Idrettsskolens fortjeneste. Pr i dag gir idrettsskolen tilbud både på Voll og på Berkåk. Idrettsskolen tilbud for 4-6-åringer er basert på lek der hele kroppen i mest mulig grad aktiviseres. For 7-10 åringer utvides tilbudet slik at de får prøve seg på mange forskjellige aktiviteter og idrettsgrener. Skoler og barnehager har vært flinke til å utnytte de naturgitte mulighetene som finnes i nærmiljøene. På Berkåk og Nerskogen er det de siste åra oppført ballbinger, disse er i flittig bruk både i skole- og fritid. Rennebu turforening ble opprettet tidlig på 90-tallet og siden den gang har det jevnlig vært arrangert turer både i og utenfor kommunen. For mange er dette et tilbud som kombinerer mosjon, naturopplevelse og sosialt fellesskap. I samme kategori kommer idrettslagets topptrimtilbud, som de siste åra har vist seg å være meget populært. Rennebu Idrettslag, FAU på Berkåk skole og kommunen tok høsten 2007 et initiativ om å legge en enkel isflate på den eksisterende grusbanen på sentralidrettsanlegget. Ved hjelp av støtte fra RUR (ungdomsrådet) ble tiltaket realisert og driftet vinteren Side 12 av 35

15 2007/2008. Tiltaket viste seg å bli godt mottatt og nådde bl.a. en gruppe som ikke i så stor grad var fanget opp i eksisterende tilbud. Dette er et eksempel på at det etterspørres et stadig økende mangfold av tilbud og tilrettelegging for fysisk utfoldelse. Ikke minst gjelder dette en del unge som også i Rennebu har en tendens til å falle fra organiserte idrettsaktiviteter i årsalderen. RUR har tatt initiativ til en del tiltak som underbygger denne trenden. Som det framgår av teksten ovenfor er det først og fremst idrettslagene og skytterlagene som står for det meste av tilbud innen idrett og fysisk aktivitet i kommunen. Men det ser ut til å være en trend at også andre aktører etter hvert kommer på banen. De frivillige organisasjonene har vært med på finansieringen av anlegg og utstyr, og kommunen har som regel fulgt opp med sitt bidrag. Det er en klar oppgave for det offentlige, samt for frivillige organisasjoner, å legge til rette for økt fysisk aktivitet blant befolkningen. Likevel er det den enkeltes ansvar å ta vare på egen fysisk helse og velvære. Det samme gjelder ansvar for egne barn til å legge til rette slik at de kan utfolde seg fysisk og utvikle ulike fysiske ferdigheter. Forebyggende arbeid i offentlig regi. Våren 2004 startet kommunen opp med Fysakprosjektet. Det ble ansatt en Fysakkoordinator i 20% stilling. Fra september 2007 ble Rennebu en partnerskapskommune for folkehelse. Som et ledd i dette ble den eksisterende Fysak-komiteen utvidet og skiftet til navnet Folkehelsekomiteen. Komiteen er bredt sammensatt med representanter fra forskjellige kommunale instanser, idrettslag og næringsliv. Komiteens målsetning er å stimulere og styrke alt arbeid lokalt som har innvirkning på befolkningens helse. Mange av tiltakene har dreid seg om å finne passende aktiviteter, primært for de som trenger et ekstra puff, og ellers legge til rette for fysisk utfoldelse for flest mulig i alle aldersgrupper. Som et av flere Fysaktiltak ble det våren 2008 arrangert friluftsdager for skolebarn i alderen 1. til 4. klassetrinn. Det er ønskelig at tilbudet blir permanent. Side 13 av 35

16 Kap. 3 Idretts- og Friluftspolitikk 3.1 Overordnede føringer og målsettinger Utformingen av statens politikk på feltet idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, er fordelt på tre departement: Kultur- og kirkedepartementet har ansvar for politikkutformingen på idrettsområdet. Miljøverndepartementet har ansvar for utformingen av statens friluftspolitikk. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for politikkutformingen av statens helsefremmende og forebyggende arbeid. På fylkesnivå er det fylkeskommunens kulturavdeling som har ansvar for idrettssaker. Statens forlengede arm på fylkesnivå er ellers fylkesmannens miljøvernavdeling og Fylkeslegen. Dessuten tillegges Direktoratet for Naturforvaltning og Helsetilsynet viktige oppgaver med å realisere statens politikk. Statlige føringer Mål og rammer for den nasjonale politikken blir formidlet gjennom stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, bestemmelser for tilskuddsordninger m.v. Statens idrettspolitikk Det daværende Kulturdepartementet ga i 1999 ut St.meld. nr. 14 Idrettslivet i endring om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet. I meldingen sies det at det sentrale for befolkningen som helhet er at det skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Dette betyr at statlige midler til idrettsformål må fordeles slik at de både kommer den frivillige, medlesbaserte idretten til gode, og at de stimulerer og styrker muligheten for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. Fra meldingen uledes det tre grunnleggende mål for anvendelse av spillemidler: 1. Staten vil støtte den frivillige, medlemsbaserte idretten økonomisk slik at idrettsorganisasjonene kan opprettholde og utvikle et omfattende og godt aktivitetstilbud, primært på lokalt nivå. 2. Den samlede anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen. Den statlige idrettspolitikken skal tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen. Den statlige idrettspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet for egenorganisert aktivitet. 3. Staten vil støtte norsk toppidrett økonomisk slik at grunnlaget for et etisk og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø sikres, og at toppidretten fortsatt kan framstå som en kulturell identitetsskaper i det norske samfunn. Det understrekes at barn må sikres et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet. Når det gjelder ungdom, tas det sikte på å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utforming av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Side 14 av 35

17 Anlegg Departementet ønsker å innføre en ordning med høyere tilskuddssatser for enkelte anleggstyper i kommuner med lavt innbyggertall. Videre vises det til at mye av den eksisterende anleggsmassen er nedslitt eller holder ikke mål i forhold til dagens krav. Ut fra et samfunnsøkonomisk og miljømessig perspektiv vil det derfor være lønnsomt å rehabilitere enn å bygge nye anlegg. For øvrig er signalene at det fortsatt skal satses på nærmiljøanlegg, særlig i tilknytning til skolens uterom, og at kravet om tilrettelegging for funksjonshemmede (universell utforming) vil bli videreført. Innen alle områder vil det være et prinsipp at tilskudd fra spillemidlene ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste for private eiere. Aktivitet Statlige midler til aktivitet blir i første rekke kanalisert gjennom NIF.Dette begrunnes med at NIF er en frivillig organisasjon som aktiviserer en stor del av befolkningen, spesielt barn. NIFs rolle og funksjon vil over tid måtte vurderes i forhold til om aktivitetsnivået i medlemsorganisasjonene tilfredsstiller behovene i befolkningen, og om organisasjonenes tilbud er i tråd med overordnede idrettspolitiske mål. Miljøverndepartementet Feltet er regulert gjennom Lov om friluftslivet av 28. juni 1957 nr.16. Lovens formål er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til fri ferdsel og opphold i naturen slik at muligheten til å utøve friluftsliv bevares og fremmes som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet. Allmannaretten, retten til fri ferdsel, opphold og aktivitet i utmark, utgjør fundamentet i våre friluftstradisjoner. Naturopplevelse er et karaktertrekk som klarest skiller friluftsliv fra andre fritidsaktiviteter. Opplevelse er en subjektiv verdi som er vanskelig å måle og kvantifisere, men som er en viktig dimensjon i livet, og bidrar til økt livskvalitet. Begrunnelsen for å ha en statlig friluftspolitikk er derfor basert på både helsepolitiske og miljøpolitiske argumenter. Friluftslivspolitikken hviler på tre bærebjelker: Naturbevaring gjennom økonomisk og juridisk sikring. Tilrettelegging for bruk. Motivasjon til å utøve friluftsliv. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid i helse-, sosial-, og trygdesektoren. I følge lov om helsetjeneste i kommunen av 19. november 1982 nr. 66 er helsetjenestens formål å: Side 15 av 35

18 fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmenheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel, sunnhet og folkehelse. Idrett som en del av statlig kulturpolitikk Historisk har statens støtte til idrettsformål hatt ulike begrunnelser. Tidligere har helsegevinsten ved utøvelse av idrett og fysisk aktivitet vært framhevet. Etter hvert som idretten har fått innpass som en del av kulturbegrepet, har dens egenverdi fått økt betydning som begrunnelse for statlig støtte. Egenverdien tillegges gjerne kvaliteter som opplevelse av glede, mestring og samhold. Et aspekt ved kultur som fenomen er at det er uttrykk for verdier, referanser og symboler som knytter mennesker sammen. Idrettsaktiviteter kjennetegnes med evne til å skape engasjement, begeistring, identitet og tilhørighet. Idrett som kulturbegrep kan videre relateres til den organisasjonsform idretten assosieres med. Idrettslag kjennetegnes ved at de er frivillige, ikke-fortjenestebaserte organisasjoner. Lagene har i stor utstrekning lokal- og nærmiljøet som sin arena. Slike fellesskap på lokalt nivå er viktig for utviklingen av velferdssamfunnet, og er i seg selv et viktig kulturfenomen. Fylkeskommunal idretts- og friluftspolitikk Fylkeskommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å sørge for at det utføres en løpende fylkesplanlegging. Fylkesplanleggingen skal samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunenes fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle virksomhet i fylket. Kultur- og kirkedepartementet ønsker at fylkeskommunene skal ta en aktiv del i utformingen av idretts- og friluftspolitikken på regionalt nivå. Fylkeskommunale planer Alle fylkeskommuner har vedtatt planer innen området idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Det er viktig at planleggingen på området, også på fylkesnivå, sikrer medvirkning fra kommunene, samt fra regionale og fylkesomfattende organisasjoner. Side 16 av 35

19 3.2 Kommunens idretts- og friluftspolitikk. Idrett Hovedmål : Idrett og fysisk aktivitet for alle Delmål : Kommunen bør være behjelpelig med tilrettelegging for egenorganisert fysisk aktivitet i tilknytning til bomiljø, skoler og barnehager. Kommunen må legge til rette for at det kan utføres et mangfold av organisert idrett og fysisk aktivitet i kommunen. En særlig vektlegging på at barn og unge skal ha glede av å drive idrett og fysisk aktivitet. Gjennom lag og organisasjoner, og i samarbeid med aktuelle nabokommuner, bør det legges til rette for at alle kan drive idrett og fysisk aktivitet ut fra de ambisjoner, interesser og ferdigheter den enkelte utøver måtte ha. Kommunen må i samarbeid med aktuelle instanser utvikle en helhetlig anleggspolitikk. Universell utforming ivaretas på alle anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Strategier : Kommunen bør vurdere å avsette midler spesielt til nærmiljøanlegg. Kommunen må opprettholde støtte og drift av lag og organisasjoner som driver idrettsarbeid. Det bør stilles kommunale midler til disposisjon ved utbygging av og rehabilitering av idrettsanlegg. Standard for drift og vedlikehold av kommunale idrettsanlegg må ikke senkes. Det må fortsatt gis støtte til oppkjøring av skiløyper, og skikart må oppdateres årlig. Det må tilrettelegges for gjennomføring av små og store idrettsarrangement i kommunen. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet rulleres årlig. Folkehelsekommiteen må arbeide for å styrke folkehelsen lokalt der det til enhver tid trengs. Idrettsrådet må brukes aktivt som høringsorgan i idrettssaker. Det bør utvikles rutiner for samarbeid med skoler, barnehager, velforeninger, idrettslag, skytterlag og andre instanser som har idrett og fysisk aktivitet på dagsorden. Side 17 av 35

20 Kap.4 Resultatvurdering av forrige plan Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet har blitt rullert årlig med unntak av de gangene det ikke har vært fremmet søknad om spillemidler. Anlegg som har vært gjennomført i planperioden: Gammelstødalen skytterhus Finansiering : Rennebu skytterlag/innset skytterlag/kommunen/spillemidler Drift : Rennebu skytterlag og Innset skytterlag Kategori : kommuneanlegg Rennebu skisenter, tidtakerbu Finansiering : Rennebu I.L /kommunen / spillemidler Drift : Rennebu I.L Kategori : kommuneanlegg Skiskytterstadion Finansiering : Rennebu I.L / kommunen / Blilyst spillemidler Drift : Rennebu I.L Kategori : kommuneanlegg Orienteringskart, Berkåk øst Finansiering : Byåsen I.L / spillemidler Kategori : nærmiljøanlegg Skolekart, Voll og Havdal Finansiering : Rennebu I.L / spillemidler Kategori : nærmiljøanlegg Skolekart, Innset Finansiering : Rennebu I.L / spillemidler Kategori : nærmiljøanlegg Ballbinge, Nerskogen Finansiering : Grendalaget Godt Mot / kommunen / spillemidler Drift : Nerskogen skole/ grendalaget Godt Mot Kategori : nærmiljøanlegg Side 18 av 35

21 Ballbinge, Berkåk Finansiering : Rennebu I.L. /kommunen/spillemidler Drift : Rennebu I.L Kategori : Nærmiljøanlegg Gammelstødalen skytebane ( renovering, oppgradering) Finansiering : Innset skytterlag/rennebu skytterlag/ kommunen/spillemidler Drift : Innset skytterlag/rennebu skytterlag Kategori : kommuneanlegg Skateboardrampe Finansiering : kommunen/spillemidler Drift : Rennebu kommune Kategori : Nærmiljøanlegg (forenklet) Kunstgrasbane Finansiering : Rennebu I.L./kommunen/spillemidler Drift : kommunen Kategori :kommuneanlegg Generell vurdering I perioden er alle de anleggene som var planlagt da planen ble laget nå ferdigstilt. I tillegg er det kommet til en del anlegg som ikke var planlagt i 2001, men som på grunn av stor entusiasme fra miljøet og engasjerte enkeltpersoner likevel er realisert. Andre anlegg som var mer løselig planlagt er ikke fullført av ulike grunner. Vi har hatt god nytte av nærmiljømidlene til o-kart og balløkker. Det siste viser seg å være en svært populær tilvekst til den uorganiserte fotballaktiviteten både i og utenfor skoletiden. Side 19 av 35

22 Kap. 5 Beskrivelse av nåsituasjonen i kommunen I kommunen er det 2 aktive idrettslag: Rennebu idrettslag: Laget sprer sine aktiviteter på følgende underavdelinger (medlemstall pr ): Ski 204 kvinner 225 menn 672 totalt Fotball 42 kvinner 89 menn 131 totalt Håndball 79 kvinner 21 menn 100 totalt Orientering 16 kvinner 23 menn 40 totalt Friidrett 110 kvinner 55 menn 165 totalt Idrettsskolen 39 jenter 53 gutter 92 totalt (alle under 11 år) Gang og mosjon 165 kvinner 157 menn 322 totalt Innset idrettslag: Laget har 35 kvinner, 38 menn og 40 barn. Utover de tilbud som gis i regi av idrettslagene, har vi en rekke andre organisasjoner som på hver sin måte opererer innen feltet, idrett, sport eller friluftsaktivitet. Rennebu skytterlag: Laget har ca 240 medlemmer i alderen år. Innset skytterlag: Laget har ca. 130 medlemmer i alderen år Luftgeværklubben Treff : Laget har pr , 29 skyttere hvorav 3 seniorer og 3 veteraner, resten er barn opp til junior. NMK (Norsk motorklubb) Rennebu: Laget har ca. 45 medlemmer i aldersgruppen 7 65 år. Rennebu turforening: Her er ingen fast medlemsmasse, heller ingen deltakeravgift. Laget gjennomfører flere turer i løpet av året med opp til 30 deltakere på enkelte av turene. I tillegg til de organisasjonene som så langt er beskrevet drives kan det nevnes at kommunen har flere skotthyllklubber. Rennebu jeger- og fiskeforening driver også i utstrakt grad med friluftsaktivitet. 4H-klubbene i Rennebu arrangerer nattvolleyballturneringer i Rennebuhallen. RUR (ungdomsrådet) arrangere også miniballturneringer et par ganger i året. NUFR (Nordmisjonens ungdomsforening, Rennebu) arrangerer ukentlig volleyballtreninger og -turneringer i Rennebuhallen. Utenom de nevnte organisasjonene, finnes det i tillegg flere populære aktiviteter som: Aerobic Side 20 av 35

23 Step Spinning Oldboys ( fotball) Piker 45 ( håndball) Branntrim I tillegg kommer de såkalte uorganiserte aktiviteter som hver og en utfører i egen regi, eller i fellesskap med andre. Tilbud drevet på forretningsmessig basis: Nerskogen skisenter Alpinanlegg med flere skiheiser, akebakke og utfartsløyper. Langklopp fjellgård Her gis tilbud om rideturer og rideleir. I den senere tid er det også stiftet en egen Langklopp hestesportklubb, tilknyttet Norges rytterforbund og derfor drevet på ikke kommersiell basis. Side 21 av 35

24 Kap. 6 Analyse av behov for aktiviteter og anlegg. I Rennebu er det gode muligheter for at alle skulle kunne ha god tilgang til natur og frisk luft. Dette er en av de fremste kvalitetene ved å bo og ferdes i kommunen vår, og fysisk utfoldelse bør være en naturlig følge av slike naturgitte kvaliteter. I særlig grad er det viktig å motivere kommende generasjoner til å benytte naturen på en positiv måte. Her legges et godt grunnlag for helse og gode opplevelser gjennom alle livets faser. Foreldre har et stort ansvar sammen med barnehage, skole samt lag og foreninger. Utfordringer: Sikre overlevering av ferdigheter. Opparbeide og vedlikeholde gode traseer og ferdselsveier sommer som vinter. Motivere til å bruke naturen. Idrett og fysisk aktivitet for alle er hovedmålsetningen. Rennebu er en stor kommune arealmessig, men liten befolkningsmessig. Det er derfor en viss begrensing når det gjelder muligheten til å kunne tilby anlegg av høy standard innenfor alle idrettsgrener. I en så liten kommune bør vi kunne samarbeide regionvis når det gjelder en del idrettsgrener og anlegg. Særlig vil dette være aktuelt for idrettsutøvelse på høyt nivå. Det vil derfor fortsatt være aktuelt å prioritere hvilke anleggstyper det skal satses på. Kommunen bør likevel bestrebe seg på å legge til rette for et bredt tilbud, særlig innen kategorien lavterskel og nærmiljø. Utfordringer: Prioritere internt. Dialog med lag, foreninger og andre relevante aktører. Barn og unge har et naturlig stort potensiale for fysisk utfoldelse. Vi har alle et stort ansvar for å imøtekomme dette behovet samt å forhindre en passivisering. Dessverre registreres en klar utvikling mot flere overvektige og mindre fysisk aktive barn. Alle barn har behov for å leke. Leken er derfor en viktig motivasjonsfaktor for fysisk aktivitet. Tilrettelegging bør i størst mulig grad foregå på barnas premisser. En ser ofte at enkel tilrettelegging kan være vel så stimulerende for de yngste barna som store, flotte anlegg. Gjennom å selv være med å bygge opp stimuleres kreativitet og fantasi. Utfordringer: Legge til rette for utelek i skoler og barnehager. Legge til rette for trygge lekemuligheter i boligområder. Det er en klar offentlig oppgave å tilrettelegge for fysisk aktivitet og mestring for personer som ikke har et optimalt funksjonsnivå. Mange har et behov for ekstra oppfølging og rådgiving, utover det som gis innen det ordinære helsetilbudet. For noen er bare det å få den nødvendige transport for å komme ut i skog og fjell et stort behov. Her er gjerne retten til naturopplevelse et berettiget krav. Det er også viktig at alle offentlige anlegg i kommunen er slik utformet de kan benyttes av funksjonshemmede. I den forrige planen ble bygging av svømmehall aktualisert. Det var et tiltak som alle, men kanskje i særlig grad et gunstig tilbud for gruppen med forskjellig grad av funksjonshemming. Planene om svømmehall ble lagt på is. På grunn av gode Side 22 av 35

25 svømmeanlegg i våre nabokommuner er det innen overskuelig framtid mest aktuelt å benytte disse. Utfordringer: Universell utforming på alle anlegg for idrett og fysisk aktivitet Hjelp til å komme seg ut i naturen Hjelp til trening og oppfølging 6.2 Anlegg Sentralidrettsanlegget ligger i hjertet av kommunesenteret på Berkåk. Dette består av fotballbaner (grus og kunstgras), friidrettsanlegg, skiarena, skiskytterarena og flerbrukshall. Det legges skøyteis på grusbanen i vintersesongen. I ytre del av grusbanen settes det nå opp en skateboardrampe. Beliggenheten, med tilknytning til skole, kommunehus, bank og foretninger, er fordelaktig, det er en stor fordel at anlegget er så komprimert. Kommunen har driftsansvar for fotballbaner og flerbrukshall. Øvrige anlegg drives av Rennebu idrettslag. Når det gjelder fotballbaner er det inngått en kontrakt med fordelt driftsansvar. Rennebuhallen har flere funksjoner og huser et mangfold av aktiviteter gjennom året. I vinterhalvåret er kapasiteten på idrettshalldelen så godt som fullt utnyttet. I sommermånedene er hallen mindre i mindre bruk. I de siste årene har hallen vært stengt i juli måned. Foruten å romme de faste daglige og ukentlige aktivitetene, er hallen velegnet til å gjennomføre større arrangement. Her kan nevnes Rennebumartnan, Rennebuspæll, Kulturvukku, diverse stevner, samt avviklingen av to norgesmesterskap i ski og orientering. Rennebusamfunnet har utviklet en god arrangementskompetanse, der dugnadsinnsats og fysiske fasiliteter viser seg å være vesentlige forutsetninger. Driftsansvar: Rennebu kommune Skiarenaen holder høy standard med regional status. I 1998 ble det arrangert ski- NM i Rennebu. Anlegget er også godkjent for bruk til verdenscup. I løpet av siste planperiode har det kommet til en tidtakerbu og en skiskytterarena. Her er det lagt til rette for konkurranseaktiviteter så vel som til tur og trim. Anlegget har også en egen bakke for aking og skileik. Driftsansvar: Rennebu I.L. Side 23 av 35

26 Kunstgrasbane erstatter nå den gamle grasbanen på Berkåk. På grunn av naturgitte begrensninger i bruk av en ordinær grasbane vil en kunstgrasbane i Rennebu medføre en betydelig utvidet bruksfrekvens og vil derfor være stimulerende på fotballaktiviteten i kommunen på alle nivå. Det er derfor store forventninger til det nye anlegget. Driftsansvar: Rennebu kommune i samarbeid med Rennebu I.L. Side 24 av 35

27 Naturgrasbaner finner vi på Frambanen på Stamnan og Trollvang på Grindal. Den siste har status som nærmiljøanlegg. Til nå har Frambanen fungert som avlastningsbane for grasbanen på Berkåk. Trollvang har blitt brukt til 7erbane. Driftsansvar: Rennebu I.L. Skytebanlegg har jevnlig blitt oppgradert over flere år. I kommunen er det nå utendørs skytebane i Gammelstødalen med dertil hørende skytterhus. Rennebu skytterlag og Innset skytterlag samarbeider om bruk og drift av anleggene. Det er også en innendørs skytebane i gamle møbelbygg på Berkåk. Driftsansvar: Rennebu skytterlag. Nærmiljøanlegg. Ordningen har i hovedsak blitt benyttet til skileikanlegg, lekeområder, o-kart og ballbinger. I løpet av sommeren 2008 er det planlagt å sette opp en skateboardrampe på Berkåk. Sommeren 2008 ble det bygget sandvolleyballbane ved Buvatnet. Det planlegges å søke spillemidler i 2008/2009. Buvatnet. Det ble i sin tid planert en tursti rundt vannet. Denne er i flittig bruk som tur- og trimløype. Spor etter industriell virksomhet med skjæring av is på Buvatnet er dokumentert med bl.a. oppslagstavle ved stien. Badestranda ved Buvatnet er populær for lokalbefolkningen, så vel som for tilreisende. I forbindelse med badeplassen er det bygd en parkeringsplass. På badeplassen finnes toalettanlegg, gapahuk, brygge og grillplass. Som nevnt er det nå oppført en sandvolleyball på anlegget. Det er også satt opp et naust som skolen disponerer. Driftsansvar: Rennebu kommune Det vises til egen bruksplan for Buvatnet utgitt i Side 25 av 35

28 Skiløyper. Det vises til tidligere omtale av oppkjørte skiløyper. Kommunen har hatt som politikk å tilby et skiløypetilbud fordelt over hele bygda. Det inngås avtale med både idrettslag og private oppkjørere der det kreves en minstestandard på oppkjøring av løyper fra første helg i februar til over påske. Løypene skal være oppkjørt hver dag i påske- og vinterferie, ellers hver lørdag og søndag fra kl Som resultat av økt hyttebygging i kommunen merkes det en økt pågang med krav om ytterligere løypeoppkjøring. Pr. i dag har kommunen valgt ut et antall løyper som det gis støtte til oppkjøring av, det betyr i praksis at de er oppkjørt i kommunal regi. Det er ingen automatikk i at all framtidig løypekjøring kan forvente kommunal støtte. Likevel er det svært positivt at enkeltaktører, hytteforeninger og lignende tar initiativ til å kjøre opp skiløyper. Kommunen vil være behjelpelig med å presentere et samlet løypetilbud på det årlig reviderte skikartet. Driftsansvar: Rennebu kommunene (for et begrenset antall løyper) Barnas naturverden består av 3 sælehus med turstier i Ramsfjellområdet. Tilbudet er særlig tilpasset barnefamilier. Driftsansvar: grunneiere Rennebu turistkontor formidler kontakt, tar imot bestilling. Foto: Tore Samuelsen Pilegrimsleden går 42 km på tvers gjennom hele kommunen. Tilbudet benyttes av lokalbefolkningen og av langveisfarende pilegrimer på veg til Nidarosdomen. Langs leden finnes det mange historiske steder som er beskrevet i eget pilegrimshefte og ved oppslag underveis. Da Prosjekt Pilegrimsleden i sin tid ble igangsatt var tanken at leden skulle ha 3 dimensjoner: En åndelig dimensjon for refleksjon og ettertanke. En historisk dimensjon, med markering av kulturminner underveis. En som tursti med fokus på naturopplevelse Her kan hver enkelt velge fritt hva som passer seg best. I løpet av de siste åra er det etablert faste vandringer både lokalt og sentralt langs pilegrimsleden. Side 26 av 35

29 (Det foregår for tiden to nye prosjekt for vitalisering av pilegrimsleden i regi av MD og KKD. ) Driftsansvar: Rennebu kommune Øvrige stier og turmål. Det finnes en god del stier, og enkle veitraseer i kommunen. Noen er merket i regi av Turistforeningen. En del av disse egner seg godt til offroadsykling. Idrettslagene har satt opp trimkasser ved en del turstier. Ellers har topptrimtilbudet som idrettslagene gir vist seg å være et populært tiltak. En del grendelag driver egne hytter for samlinger og som turmål. Utfordringer i forhold til eksisterende anlegg: Klare avtaler der det er delt driftsansvar. Avgjøre i hvilket omfang kommunen skal ha ansvar for oppkjøring av skiløyper. Sikre vedlikehold av turstier. Sikre vedlikehold av større anlegg (Det er lett gjort å miste fokus på nødvendigheten av vedlikehold i iveren etter å bygge nytt). Det må sikres en permanent isflate med fast kommunalt vedlikehold tilknyttet sentralidrettsanlegget. Side 27 av 35

30 6.3 Behov for nye anlegg Motorsport Gocartbanen i Flåmoen trenger opprusting. NMR har meldt fra at de ønsket å fremme spillemiddelsøknad i Det har i en periode vært mindre aktivitet på gocartbanen og bebudet søknad er derfor foreløpig ikke fremmet. Motorklubben har etter at planen ble vedtatt inngått en ordning med leie av lokaler ved Berkåk bil a.s. Ballbinger Erfaringer med ballbingen på Berkåk tilsier at det bør være ballbinger på alle skoler i kommunen. Etter at planen ble vedtatt er det bygd ballbinger på Nerskogen og Innset. Det er også ønskelig å bygge ballbinge på Voll, men bygging av et større aktivitetsområde i tilknytning til skoleområdet prioriteres i første omgang. Tidtakerbu/varmebu på Innset I tilknytning til idrettsanlegget på Innset står det ei tidtakerbu som trenger oppussing. Nærmiljøanlegg i tilknytning til Voll skole. Voll skole har i nært samarbeid med foreldre, et ønske om å skape økt aktivitet og engasjement i kommunens nest største sentrum. Skolen er et mye brukt samlingssted for både voksne og barn, både på fritida og gjennom lag og organisasjoner. Det er planer på gang for å skape et flerbruksområde som skal være åpent og tilrettelagt for alle og FAU ved skolen søker om spillemidler for å realisere dette. Det planlegges å sette opp en ballvegg i tilknytning til grasbanen, et oppgradert område for balansering, klatring og andre motoriske utfordringer, samt en sykkelbane/trøbilbane. På vinterstid er det ønske om å legge skøyteis og kjøre opp skiløyper. Det er også ønske om å sette opp et lysanlegg i tilknytning til skøytebanen og uteområdet for øvrig. Nærmiljøanlegg i tilknytning til Berkåk skole. Berkåk skole/rennebu ungdomsskole har lenge ytret ønske om å utvikle et mer mangfoldig uteanlegg. Blant annet er det et ønske fra skolen om å få til et jungellekeanlegg i den gamle håndballgropa ved hallen. På grunn av en viss usikkerhet omkring videre utbygging og disponering av området fra Rennebuhallen og videre nord langs E6 har det vært vanskelig å få en avklaring på hvilke tiltak som skal realiseres. Planutvalget ønsket at arbeidet med planlegging av et større nærmiljøanlegg i tilknytning til skolen skal gjenopptas. Det er viktig at elevene får varierte muligheter til aktivitet når de er ute. Et slikt anlegg vil også kunne benyttes utover skoletiden. Etter behandling i hovedutvalget den , vedtok HOO at nærmiljøanlegg i tilknytning til Berkåk skole jobbes videre fram og at det settes i gang arbeid med reguleringsplan. Prosjektet må sees i sammenheng med tiltak for folkehelse og forebyggende helsearbeid, slik at dette kan bli et parkområde til bruk for folk i alle aldre, samt at det overholder krav til universell utforming. Det er etter at planen ble vedtatt opparbeidet en provisorisk sykkelløype i området. Videre er det lagt opp en provisorisk akebakke. Utfordringen er fortsatt at det ikke er tatt endelig stilling til hvordan området skal brukes. Våren 2011 ble det gjort en analyse og utarbeidet et forslag i forhold til Side 28 av 35