VA rammeplan Mindemyren

Transkript

1 Bergen Kommune, Vann- og avløpsetaten VA rammeplan Mindemyren Rammeplan for vannforsyning, avløp og overvannshåndtering Oppdragsnr.:

2 Områdereguleringsplan MindemyrenVA rammeplan Mindemyren Rammeplan for vannforsyning, avløp og overvannshåndtering Revisjon: VA-rammeplan Mindemyren ToDal WAG ET Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 2 av 51

3 Områdereguleringsplan MindemyrenVA rammeplan Mindemyren Rammeplan for vannforsyning, avløp og overvannshåndtering Revisjon: 04 Innhold 1 Innledning 5 2 Vannforsyning 8 3 Avløp Område med avrenning mot nord Område med avrenning mot sør 10 4 Overvann Prinsipper for overvannshåndtering Dimensjoneringsgrunnlag for overvannsanlegg Vannkvalitet og resipientkrav Overvannsløsninger Vannmengder og kanal Om dagens system Vannføringskapasitet i eksisterende kanal Fremtidig overvannsystem og dimensjonerende vannmengder Utforming av kanal Krav til overvannshåndtering for de ulike områder Område med avrenning til Kristianborgvannet Område med avrenning til kanal Område med avrenning til Solheimsvannet 41 5 Tiltaksliste 42 6 Faseplan for utbygging 47 7 Vedlegg 51 n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 3 av 51

4 VA rammeplan Mindemyren Rammeplan for vannforsyning, avløp og overvannshåndtering Revisjon: 04 Sammendrag I henhold til kommuneplanens arealdel skal VA-rammeplan inngå i alle reguleringsplaner. Rammeplanen skal vise prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og overvannshåndtering. Videre er det stilt krav om at nedbør fortrinnsvis skal gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Reguleringsplaner skal i nødvendig utstrekning identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering. Områdereguleringsplan for Mindemyren skal legge til rette for byutvikling på Mindemyren. Det innebærer bybanetrasé, gangvei, sykkelvei og bilvei langs Kanalveien. Dagens kulvert fra Solheimsvannet under jernbanetomten har ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere økte vannmengder som følge av klimaendringer. Det er derfor foreslått å flytte traséen til Kanalveien, slik at man kan bygge en robust åpen vannvei som kan håndtere vannmengdene. Rent vann er en viktig ressurs, og det er i planen lagt vekt på utnytte vannet som et positivt element i bybildet ved hjelp av dammer og åpen kanal. Overvannet håndteres i tre trinn. - Lokal overvannshåndtering innenfor de enkelte sentrumsområdene. - Fordrøyning lokalt og transport i åpne og lukkede vannveier frem til åpen kanal langs Kanalveien. - Trygg avledning i åpen kanal langs Kanalveien og videre til Mindetunnelen. Forurenset overvann fra Kanalveien håndteres av rensegrøfter langs Kanalveien før utslipp til Kanal. Overvann fra sentrumsområdene skal renses lokalt før utslipp til kanal. Det er satt av hensynssoner rundt både eksisterende og fremtidig viktig vannog avløpsinfrastruktur, slik at nødvendige arealer sikres. For å tilrettelegge for fjernvarme, bossug og kabler er det satt av plass til teknisk kulvert i gangvei langs Kanalveien. En teknisk kulvert vil sikre god tilgang for drift og vedlikehold. n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 4 av 51

5 1 Innledning Bergen kommune har utarbeidet en områdereguleringsplan for Mindemyren, planid , gnr. 159, 15, 17 m. fl. Det planlegges ny bybanetrasé langs Kanalveien, nybygg/riving, underjordisk parkeringsareal og åpning av gammelt bekkeløp/kanal på et om lag 50 ha stort område. Målet er en transformasjon av tidligere logistikk og industriområde til en bydel med høy arealutnyttelse, bymessig struktur og blandet arealbruk (næring, bolig). For omtale av tiltak i områdereguleringsplanen vises det til planbeskrivelsen. I rammeplan for vannforsyning, avløp og overvann beskrives aktuelle tiltak innenfor disse fagområdene. Figur 1 viser planområdet. n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 5 av 51

6 Figur 1 Planområde Mindemyren n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 6 av 51

7 I tråd med retningslinjer til kommuneplanens arealdel skal VA-rammeplan inngå i alle reguleringsplaner. Rammeplanen skal gi prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet system og vise flomveier. Reguleringsplaner skal indentifisere og sikre arealer for overvannshåndtering, samt beskrive hvordan løsningene kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom. Hjemmelsgrunnlag for dette finnes i plan- og bygningsloven 20-4, 2. ledd, b. Følgende dokumenter skal legges til grunn for arealplanlegging og søknad om tiltak: - Kommunens VA-norm med tilhørende vedlegg. - Retningslinjer for overvannshåndtering. - Reglement for sanitæranlegg. I tillegg gjelder eksisterende VA-rammeplaner for delområder der dette foreligger. Det vil bli utarbeidet egne VA-rammeplaner for delområder som ennå ikke har VA-rammeplan. n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 7 av 51

8 2 Vannforsyning Vannforsyningen i området er god med hensyn på trykk og kapasitet. Gjennomsnittlig alder på det kommunale nettet er omtrent 33 år. Det er ca meter (20 ledninger) av grått støpejern (dimensjon ) som er lagt i perioden Det er i dag 5 kryssinger av Kanalveien (Ø ), samt en mindre ledning (Ø25). Ved opparbeiding av bybane og kanal må fire av disse legges om da de krysser kanalen. De skal legges om ved tverrforbindelsene over Kanalveien. Videre vil det være behov for noen nye ledningsstrekk for å forsyne området med drikkevann. Figur 2 viser ett av punktene (21) hvor vannledning må legges om. Se tiltak 5, 9, 13, 14, 17, 19, 21 og 31 for resterende tiltak på vannledningsnettet. Figur 2 Omlegging av vannledning for kryssing av kanalen n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 8 av 51

9 3 Avløp Avløpssystemet i planområdet kan i hovedsak deles i to: Område med avrenning mot nord til Holen renseanlegg, og område med avrenning mot sør til Knappen renseanlegg. Begge områdene har en kombinasjon av separat og fellessystem. 3.1 OMRÅDE MED AVRENNING MOT NORD Området består av østsiden av Kanalveien omtrent fra krysset Minde Allé/Kanalveien samt området rundt Solheimsvannet (ca. 24 ha). Her vil eksisterende spillvann- og fellessystem i stor grad kunne benyttes. AF 1000 BTG som ligger på østsiden av Kanalveien fra Minde Allé opp til Solheimsvannet og rundt østsiden av Solheimsvannet frem til tunnel på nordsiden er hovedledningen for spillvann mot nord. Denne vil legges om i forbindelse med utbygging av området S12 (Tiltak 12), området S24 (tiltak 29) og området S17 (tiltak 32). Omleggingen er som følge av planlagt utbygging i området. Videre er det satt av en hensynsonen for teknisk infrastruktur i området. Hensynssonen skal sikre at det ikke blir plassert bygninger på eksisterende tunnelanlegg for avløpsvann, slik at anlegget forblir tilgjengelig for kommunen. I områdene for sentrumsformål er det satt av hensynssoner for teknisk infrastruktur. Dette er hovednett for spillvann, drikkevann og overvann som forutsettes blir liggende på stedet, og arealet ledningene ligger på kan derfor ikke over- eller underbygges. Hensynsonene merket med en lysere farge indikerer at anlegget kan flyttes (varierende hvor mye) hvis nødvendig, men i så fall på utbyggers regning. Hensynsoner merket med en mørkere farge angir særdeles viktig anlegg som ikke lar seg flytte. Figur 3 Rød strek markerer område med spillvannsavrenning mot nord n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 9 av 51

10 3.2 OMRÅDE MED AVRENNING MOT SØR Området består av vestsiden av Kanalveien fra sørenden av Solheimsvannet og ned til Kristianborgvannet, samt østsiden av Kanalveien fra krysset Minde Allé/Kanalveien og ned til Kristianborgvannet (ca. 26 ha). Kulverten fra Minde Allé og langs østsiden av Kanalveien sørover mot Knappen renseanlegg er hovedledningen for spillvann sørover. Ved NRK/Elvebakken går kulverten over i sprengt tunnel. For området fra krysset Minde Allé/Kanalveien til enden av området S5 samles spillvannet i ny spillvannsledning (tiltak 12) som fører spillvannet frem til krysset ved Elvebakken hvor ledningen krysser Kanalveien og føres frem til eksisterende tunnel via en ny AFledning (tiltak 8). Kryssende AF fra Fjøsangerveien og over til Conrad Mohrsvei må legges om i forbindelse med utbygging av kanalen og området S3 (Tiltak 7). AF fra Minde Allé legges om i forbindelse med etablering av ny kanal slik at man unngår flere kryssinger av kanalen (Tiltak 8). Spesielt viktige hensynssoner er sonen i området S7. Her ligger tunnelanlegg som er hovednett for overvann og spillvann mot Knappen renseanlegg. Figur 4 Rød strek markerer område med spillvannsavrenning mot sør n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 10 av 51

11 4 Overvann Denne rammeplanen omhandler valg av løsninger for fremtidig overvannshåndtering på Mindemyren, langs aksen Solheimsvannet Kristianborgvannet. Det er ønskelig å åpne opp kanalen mellom Solheimsvannet og Kristianborgvannet, slik at den kan bidra til å heve områdets kvalitet. Kanalen starter i dag ved Solheimsvannet, går under bakken, og inn på en kulvert som fører overvannet til Knappen renseanlegg. I dag kommer det store vannmengder fra Løvstakken, Ulriken samt urban avrenning fra Solheim og Minde ned til aksen Solheimsvannet-Kristianborgvannet. Fremtidig kanal vil derfor i hovedsak ha to funksjoner: (1) Heve områdets estetiske kvalitet. (2) Fungere som flomvei gjennom området. Dette gir føringer for hvilke vannmengder og hvilken vannkvalitet som kan slippes inn på kanalen. I tillegg skal kanalen tilrettelegges for fremtidig fiskeoppgang. 4.1 PRINSIPPER FOR OVERVANNSHÅNDTERING Løsninger for overvannshåndtering i området skal følge de prinsipper som fremgår av Bergen kommunes «Retningslinjer for overvannshåndtering». Ved utforming av anlegg for lokal overvannshåndtering bør en søke å oppnå løsninger som styrker områdets visuelle karakter og som beriker nærmiljøet ved å synliggjøre vannet og utnytte dette som et arkitektonisk element. Rennende vann er livgivende og kan/bør utnyttes som et estetisk element i hager, parker, bomiljø o.l. Ved valg av løsninger for håndtering av overvann i bysentrum skal det om mulig benyttes løsninger som reduserer og fordrøyer avrenningen, og som reduserer forurensningsinnhold i overvann. Dette kan blant annet oppnås gjennom større utnyttelse av permeable og delvis permeable flater, bruk av delvis permeable dekker på gater, plasser o.l., adskille rent/forurenset overvann, mer bruk av fordrøyningsmagasin der det ligger til rette for det, mer bruk av åpne renneløsninger i bymiljøet, lede taknedløp o.l. til gate/terreng og ikke direkte til ledningsnett. Vegskillere, alléer og andre grøntarealer og infiltrasjonsflater langs veger og plasser kan tilrettelegges for infiltrasjon av overvann. Følgende hovedprinsipper legges til grunn for valg av overvannsløsninger innenfor det aktuelle området: Adskille ren og forurenset avrenning. Rense forurenset avrenning før utløp i kanal Bruke åpne overvannsløsninger der overvannet fortrinnsvis infiltreres i grunnen og ledes på overflaten. (renner, kanaler, små dammer, åpne renseløsninger/-dammer) Avrenning skal fordrøyes lokalt før videreføring til resipient. n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 11 av 51

12 Veiavrenning og avrenning fra tette flater nær vei skal samles opp og renses før tilførsel til kanal. Det må i reguleringsbestemmelser angis forbud mot bruk av forurensende byggematerialer, samt foreslås eller kreves bruk av overflateløsninger som reduserer og/eller fordrøyer avrenning fra området. Dette kan oppnås gjennom å lede avrenning via omveier, dammer o.l. før utløp til kanal eller til annet overvannssystem, ved bruk av «ruglete» og delvis permeable overflater, bruk av grønne tak m.m. Ved valg av åpne løsninger og dammer er det viktig at disse utformes på en måte som også gjør de tiltalende i tørkeperioder. Damanlegg er avhengig av å få tilført tilstrekkelig vannmengde med hensyn til vannutskiftning/vannkvalitet og estetisk utseende. Lang oppholdstid kan medføre dårlig vannkvalitet og algevekst. 4.2 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG FOR OVERVANNSANLEGG Overvannssystemet skal dimensjoneres etter 3-leddstrategien i Norsk Vann rapport 162 «Veiledning til klimatilpasset overvannshåndtering»: Ledd 1: Fang opp og infiltrer alle mindre nedbørshendelser. Ledd 2: Forsink og fordrøy mellomstore nedbørshendelser. Ledd 3: Sikre trygge flomveier for store nedbørshendelser. Renseløsninger skal her dimensjoneres etter i ledd 1 og/eller 2 avhengig av krav til resipient. Bortledning av overvann til kanal eller innsjø vil dimensjoneres etter ledd 2 og VANNKVALITET OG RESIPIENTKRAV Solheimsvannet har en regional verdi for biomangfoldet. Innsjøen er en av få innsjøer i Hordaland som har hekkende Sothøner. I tillegg bruker flere rødlistede fuglearter som hettemåke og bergand innsjøen. Regionalt fåtallige planter som krustjønnaks, dunkjevle, sjøsivaks, sverdlilje og vassgro finnes i Solheimsvannet. Solheimsvannet har en relativt god kvalitet. Det er derfor viktig å opprettholde og om mulig forbedre vannkvaliteten i Solheimsvannet. Ved krysset Kanalveien/Minde Allé kommer det inn avløpsvann fra østsiden av planområdet og inn på eksisterende kulvert. Det er derfor langt dårligere kvalitet på overvannet fra Minde Allé og sørover. Vannkvalitet og resipientkrav Rapporten «Sundhetsaspekter ved regnbaseret rekreativt vand i større byer» foreslår at overvannet deles opp i tre typer over vann: (1) Takvann, (2) torg, byrom og (3) veivann. Takvann kan anses som rent og at risikoen for kjemisk eller mikrobiologisk smitte er liten når vannet kommer i kontakt med mennesker. Veivann vil inneholde kjemiske stoffer fra biler og veidekke, samt avfall. Avhengig av trafikkmengden vil veiavrenningen inneholde større eller mindre mengder partikler, olje, næringssalter, tungmetaller, organiske miljøgifter, salt, m.m. Disse spres til sideterrenget gjennom veiavrenning, sprut, snøbrøyting og støvnedfall. Det forventes at trafikkbelastningen i planområdet holdes på samme nivået etter utbygging som før utbygging. Det vil si omtrent ÅDT i Kanalveien og i Minde Allé. Fra før er det en rekke trafikkerte veier utenfor planområdet, blant annet Fjøsangerveien med en ÅDT på Følgende tabell viser «normalverdier» i µg/l for ulike forurensninger avhengig av trafikkbelastning (hentet fra O. Lindholm, Vann nr ). n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 12 av 51

13 Tabell 1 Normalverdier for ulike forurensninger avhengig av trafikkbelastning Områdetype Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn PAH BaP PCB Sentrumsområder 0, , ,6 0,1 0,01 Veier ÅDT , , ,3 0,1 0,01 Veier ÅDT , , ,5 0,1 0,01 SFT's tilstandsklasse V (meget sterkt forurenset) for ferskvann (07:04) >0,4 >50 >6 >0,02 >10 >5 >100 Overvannsavrenningen fra trafikkerte areal kan ventes å ligge i tilstandsklasse V, meget sterkt forurenset vann, og må dermed renses før utslipp til kanalen. Videre kan bruken av overvannet deles opp i følgende kategorier (Sundhetsaspekter ved regnbaseret rekreativt vand i større byer) etter hva overvannet brukes til: 1) Ingen kontakt mellom mennesker og vand 2) Håndkontakt (lek) med vann 3) Vassevann (soppevand) 4) Badevann. På Mindemyren vil badevann være aktuelt for Kristianborgvannet og Solheimsvannet, mens for resterende planområde vil det være aktuelt med vann i kategoriene håndkontakt og vassevann (for eks. mindre damanlegg.) Avhengig av forurensningsgrad (tak, byrom, veivann) og bruken av vannet (ingen kontakt, håndkontakt, vassevann, badevann) skal det settes krav til rensing av overvannet til ønsket kvalitet. Den danske rapporten inneholder ikke tallfestede krav for ulike parametere, men stiller i stedet opp en metodikk for kartlegging, overvåking og risikovurdering. Vannforskriften forutsetter at det utarbeides et klassifiseringssystem med konkrete klassegrenser for å avklare økologisk tilstand og mål for en vannforekomst. Bestemmelsene av tilstandsnivå vil være avgjørende for tiltaksarbeidet og omfanget av tiltak. SFT s veiledning 97:04 kan gi en pekepinn på hvilke krav det kan være fornuftig å stille til vann som nyttes til rekreasjon. Veiledningen operer med 5 tilstandsklasser og 4 egnethetsklasser. Tabell 2 viser egnethetklassene for friluftsbad og rekreasjon. Tabell 2 SFT's klassifisering av egnethetsklasser for friluftsbad og rekreasjon Friluftsbad og rekreasjon Egnethetsklasser Virkningen av: Parametere 1 Godt egnet 2 Egnet 3 Mindre egnet 4 Ikke egnet Tarmbakterier Termotol. koli. bakt. ant./100ml <100 < >1000 Fekale Streptokokker ant./100ml <30 < >300 ph <5,0 / Fysisk-kjemiske 5,0-9,0 - - >9,0 parametere Turbiditet, FTU < >5 Total fosfor, µg P/l < >20 Næringssalter Klorofyll a,, µg P/l < >8 Siktedyp, m > <1 Organiske stoffer Fargetall <25 > n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 13 av 51

14 Solheimsvannet ble i år 2000 klassifisert til tilstandsklasse II-V (god til meget dårlig, avhengig av parameter) etter SFT s veileder 97:04. Kristianborgvannet ble i år 2000 klassifisert til tilstandsklasse III-V (mindre god til meget dårlig avhengig av parameter) etter SFT s veileder 97:04. Økologisk status iht. EUs vanndirektiv er i kategorien dårlig (Grønn etat, 2007). Store deler av vanntilførselen til Solheimsvannet og Kristianborgvannet kommer utenfra planområdet (grovt estimat 90 %, hvorav 70 % fra bebygde områder). Det kan derfor være utfordrende å forbedre vannkvaliteten i innsjøene med tiltak innenfor planområdet alene. Ved bruk av lokal håndtering av overvannet innenfor planområdet og på lang sikt tiltak utenfor planområdet vil vannkvaliteten i innsjøene forbedres. 4.4 OVERVANNSLØSNINGER Generelt For å håndtere overvannet lokalt er det flere mulige løsninger som både fordrøyer og renser overvannet. Det er hovedsakelig avrenning fra trafikkerte arealer som har behov for renseløsninger. Valg av løsning baseres blant annet på tilgjengelig areal, egnethet (kostnader, vedlikehold, renseeffekt, m.m.) og ønske om å håndtere overvannet lokalt på en slik måte at det fremhever planområdet på en estetisk god måte. Størstedelen av årlig avrenning forårsakes av nedbørshendelser med relativt lav intensitet. Rensetiltak trenger derfor ikke å dimensjoneres for de største nedbørstilfellene. Det er derfor viktig å sikre trygg avledning av overvannet til nedstrøms resipient når rensetiltakene overbelastes. Dette kapittelet vil gjennomgå noen sentrale overvannsløsninger som kan benyttes langs Kanalveien eller i de enkelte delområdene i planområdet. Flere løsninger kan benyttes i serie (eng. treatment train) for å øke tilrenningstiden og forbedre vannkvaliteten. For eksempel grønne tak (1) med avrenning til åpen renne (2) som fører vannet til et regnbed (3). Et annet eksempel er avrenning fra porøse flate (1) samles opp av en swales (2) og til slutt føres til et lukket infiltrasjonssystem (3). Flomveien igjennom planområdet er ny åpen kanal, samt eksisterende kulvert fra Minde Allé og sørover. For de bebygde områdene legges det opp til en tre-trinns strategi. (1) Håndtere små nedbørshendelser lokalt. (2) Trygg avledning av mellomstore nedbørshendelser. (3) Sikre trygg flomvei ut til planområdets hovedflomvei (kanalen). Arealtilgang Overvann fra tak kan anses som rent, og med grønne tak vil dette gi en tilstrekkelig fordrøyning før utslipp til kanal/solheimsvannet/kristianborgvannet. Videre vil overvann fra veier, parkeringsplasser, etc. ha behov for både rensing og fordrøying. For å holde igjen et 20 minutters 2 års regn trengs det 12m 3 per 1000m 2. En infiltrasjonsgrøft, regnbed eller lignende med 20 cm fordrøyningsvolum på overflaten vil kreve omtrent 60 m 2 per 1000 m 2 for holde igjen 2 års regnet med 20 minutters varighet. (6 % prosent av arealet som skal renses og fordrøyes.) Reguleringsplanen legger opp til et bebygd areal på omtrent %, og at renseløsningene dermed trenger ca. 3 % av tomtearealet for bebyggelse med grønne tak. Planområdet består i all hovedsak av fyllmasser (se Figur 5), noe som muliggjør infiltrasjonsløsninger. n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 14 av 51

15 Figur 5 Løsmasse kart over området (ngu.no) n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 15 av 51

16 Rensegrøfter/rensebasseng langs vegareal Rense-/infiltrasjonsgrøfter er aktuelt langs Kanalveien for å håndtere veiavrenningen. De kan anlegges som enten åpne eller lukkede grøfter langs vegen. Ved bruk av åpne grøfter kan dette kombineres med mer bruk av vegetasjon og grøntarealer. Åpne grøfter krever imidlertid større areal (bredde) enn lukkede grøfter. En slik grøft kan ha mange ulike utforminger. Figur 6 viser 4 eksempler. Rensegrøften kan for eksempel deles opp med seksjonsvis trær og rensebasseng. Figur 6 Eksempler på utforming av renseanlegg langs vei Ved valg av vegetasjon/trær er det flere hensyn som må tas, blant annet: areal under bakken for røtter, vanntilsig m.m. areal over bakken for trær/vekster, dvs. avstand til kjøretøy mhp. hindring, sikt m.m. bruk av arter som tåler ulike påkjenninger (tørke/væte, vegsalt, forurensinger m.m.) n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 16 av 51

17 Overskytende vannmengder føres i overløp over grøftekant direkte til kanal. Oppstuvning i filtergrøft over filtermasser utnyttes både til fordrøyning og til å øke grøftens infiltrasjonskapasitet. Ved dimensjonering for ca. 1 års gjentaksintervall vil en kun i et fåtall timer pr. år overskride rensegrøftenes kapasitet. For en vanlig sandfiltergrøft viser erfaringstall at en vil kunne oppnå følgende renseeffekter: TSS: ca % Organisk stoff ca % Tot-P ca % Tungmetaller ca % n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 17 av 51

18 Regnbed Et regnbed (også kalt Raingarden el. Bioretentionanlegg) er en mindre vegetasjonskledt forsenkning i terrenget med et underliggende filterlag bestående av jord/kompost (40-50%) og egnet filtermateriale (50-60%, sand eller evt. annet spesialtilpasset rensemedie). Vegetasjonslaget må bestå av robuste planter som tåler perioder med tørke og med stående vann. Et regnbed er mer et hageanlegg, og kan ikke sammenlignes med rense-/filterbasseng som oftest vil være større og åpne sentrale anlegg med fritt vannspeil. Regnbed vil være aktuelt for å håndtere overvann lokalt inne på de bebygde områdene. Avrenning føres til regnbedet hvor det infiltreres/renses. Vannet renses gjennom prosesser som sedimentasjon, filtrering, sorpsjon og biologisk nedbrytning. Ved stor tilrenning fordrøyes også vannet ved oppstuvning i regnbedet/forsenkningen. Regnbed kan dimensjoneres for å håndtere den første og den mest forurensende delen av avrenningen, og overflateareal kan typisk være om lag 5 % av nedbørfeltet. Benyttes oftest for relativt små avrenningsarealer. Dimensjonerende infiltrasjonskapasitet er avhengig av hvilke masser som benyttes men kan antas til 3-4 cm/time (konservativ verdi). Ved også å legge inn en oppstuvningshøyde (fordrøyningsvolum) på f.eks. 20 cm vil et slikt regnbed kunne håndtere og rense de fleste nedbørhendelser med 1 års gjentaksintervall eller mindre. Figur 7 Oppbygging av regnbed (Stenberg/Sørensen) Tegningen ovenfor viser en mulig utforming av et regnbed. Regnbed må dimensjoneres basert på aktuell tilrenning og fordrøyning/infiltrasjonsegenskaper for regnbedet. Bildet nedenfor viser et regnbed fra Risvollan i Trondheim. n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 18 av 51

19 Figur 8 Risvollan regnbed, Trondheim Grønne tak Et regnbed har høy renseevne, også i den kalde årstiden. Det er gjort undersøkelser av renseeffekt for regnbed i kaldt klima (Trondheim) som viser svært god renseevne for en rekke forurensningsparametre. Forventet renseeffekt for utvalgte stoffer kan være (kfr. Kim A Paus, NTNU): TSS: > 90% Tot-P 70-80% Tot-N 50-60% (NH 4 ) Organiske miljøgifter > 90% Metaller > 90% Bruk av regnbed vil således kunne være et effektivt tiltak som gir god rensing også i kaldt klima. Det legges opp til utstrakt bruk av grønne tak i planområdet. Grønne tak har en rekke fordeler som isolerende evne om vinteren og kjølende effekt om sommeren (gjennom fordampning fra taket), samt økt biodiversitet i området. I denne sammenhengen er det takets evne til å holde igjen nedbør som er viktig. Det er to hovedtyper av grønne tak, ekstensive og intensive. Ekstensive tak er billigst og anlegge og krever minst vedlikehold. Vanligvis benyttes sedumarter i et substrat av knust takstein og kompost. Intensive tak kan inneholde de fleste plantearter. Slike tak vil kreve mer vedlikehold og kan bli tungt ( kg/m 2 ) avhengig av om det er dyrket busker og trær på taket. Ved å utnytte takarealet til å fordrøye overvann frigjøres areal på bakken som ellers måtte ha blitt benyttet til overvannshåndtering. For eksempel vil bruk av spesielle takelementer/drenerende knasteplate for grønne n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 19 av 51

20 tak kunne gi et fordrøyningsvolum tilsvarende 10 m 3 per 1000 m 2 tak. Takets tykkelse, porøsitet og helning vil ha betydning for evnen til å holde igjen nedbør. Figur 9 Grønt tak i Augustenborg, Malmø Rensedammer Rensedammer har permanent vannspeil og er ofte todelt med en sedimenteringsdam foran rensedammen. Slike anlegg er arealkrevende og brukes til å håndtere vannmengder fra større areal. Slike anlegg egner seg antakeligvis ikke til å håndtere vannmengdene fra planområdet, da det legges opp til en desentralisert overvannshåndtering innenfor planområdet. Enkelte steder kan rensedammer være aktuelt, for eksempel ved innløpene til Solheimsvannet, hvis det blir nødvendig å rense overvannsmengder som kommer utenfra planområdet. Porøse flater Bruk av porøse flater/infiltrasjonsflater vil redusere avrenningen fra området de anlegges på. Porøse flater er aktuelt å bruke på torg og gangvei inne på bebygde områder hvor man ønsker å øke tilrenningstiden og infiltrere deler av vannmengdene. Spesielle hensyn som må tas er faren for gjentetting av overflaten på grunn av finstoff i overvannet. Figur 10 Porøs overflate som muliggjør infiltrasjon n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 20 av 51

21 Områder for midlertidig oversvømmelse Områder for midlertidig oversvømmelse kan være et godt tiltak der hvor overvannet ikke behøver renses, men hvor det er nødvendig med fordrøyning. Spesielt for områder med flomvei i rør under Kanalveien og til kanalen vil dette kunne være aktuelt. Områder for midlertidig oversvømmelse kan for eksempel være gårdsrom/byrom som mottar av avrenning fra tak eller andre ikke-forurensede avrenningskilder. Figur 11 viser et område i Augustenborg (Malmø) hvor en senkning i gårdsrommet tillater midlertidig oversvømmelse ved store nedbørshendelser. Figur 11 Området for midlertidig oversvømmelse, Augustenborg, Malmø Åpne vannveier Åpne vannveier som renner, små kanaler og swales er mulige transportmetoder for overvannet. Dette vil egne seg mest innenfor de bebygde områdene, hvor overvannet skal fordrøyes før utslipp til kanalen. Fordelen med slike løsninger er god kapasitet og forsinkelse av overvannet (økt tilrenningstid). Figur 12 viser noen eksempler på hvordan slike kan utformes. n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 21 av 51

22 Figur 12 Eksempler på åpne vannveier n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 22 av 51

23 4.5 VANNMENGDER OG KANAL Fremtidig kanal igjennom planområdet vil være nøkkelen til å håndtere flomvannsmengdene fra Ulriken, Løvstakken, Solheim og Minde. Dette kapittelet tar for seg flomvannsmengdene som må håndteres, samt dagens og fremtidig kapasitet Om dagens system. Dagens system benytter eksisterende kulvert som går fra Solheimsvannet, inn på jernbanetomten og ned til Minde Allé. Fra Minde Allé går det kulvert videre ned til Elvebakken, hvor den går over i en råsprengt tunnel, forbi Kristianborgvannet og videre i tunnel til Knappen renseanlegg. Mesteparten av overvannet kommer inn nord for Leaparken. Her kommer vannmengdene fra Ulriken og Løvstakken ned til Solheimsvannet. Solheimsvannet har en normalvannstand på kote (flomvannstand kote ). Noen større ledninger med overvann fra Løvstakken og Solheimslia kommer inn på eksisterende kanal. Deler av Løvstakken har avrenning til Kristianborgvannet. Ny kanal vil ligge åpent langs Kanalveien og renne ned til Kristianborgvannet. Kristianborgvannet ligger på kote (flomvannstand 13.17). På grunn av begrenset utløpskapasitet fra Kristianborgvannet til tunnelen mot Knappen renseanlegg vil det være nødvendig å unngå økning i vannmengdene til Kristianborgvannet. Evt. må kapasiteten på utløpet økes. Figur 13 viser kart over nedbørsfeltet (4,9 km 2 ). Røde områder har avrenning til fremtidig kanal sør for Minde Allé og til Kristianborgvannet. Grønne og blå områder har avrenning til Solheimsvannet og til kanal nord for Minde Allé. Ved Minde Allé er det et viktig skille, hvor deler av overvannet vil gå videre i fremtidig åpen kanal mens flomvannsmengder vil gå i eksisterende kulvert under Kanalveien og Elvebakken. n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 23 av 51

24 Figur 13 Planområdets nedbørsfelt Vannføringskapasitet i eksisterende kanal Eksisterende kanal fra Solheimsvannet til Minde Allé har varierende tverrsnitt og et gjennomsnittlig fall på 2,5. Kanalen er ikke innmålt, og kapasiteten er derfor ikke beregnet. Terskel ved Solheimsvannet ligger på kote +17,25 og er omtrent 11m bred. Tunnelen videre frem til Knappen renseanlegg har flere flaskehalser, og har derfor ikke kapasitet til å ta unna flomvannsmengdene fra Mindemyren. På sikt må derfor kapasiteten på tunnelen økes. n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 24 av 51

25 4.5.3 Fremtidig overvannsystem og dimensjonerende vannmengder Figur 14 viser en skisse av fremtidig avrenningssystemet langs Kanalveien. Røde bokser markerer strekningen som dimensjoneres for flomvannføring (strekket med ny åpen kanal). Avrenning fra omkringliggende urbane områder Avrenning fra Løvstakken Fordrøyning i Solheimsvannet Avrenning fra Ulriken Avrenning fra Løvstakken og Solheim Åpen kanal langs Kanalveien Avrenning fra omkringliggende urbane områder Avrenning fra Løvstakken, Solheim og omkringliggende urbane områder Overløp under Minde Allé Avrenning fra Løvstakken og Solheim Avrenning fra omkringliggende urbane områder Åpen kanal mot Kristianborgvannet Kristianborgvannet Kulvert/ tunnel mot Knappen RA Figur 14 Flytdiagram for fremtidig avrenningsmønster n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 25 av 51

26 Vannmengder til kanalen mellom Solheimsvannet og Minde Allé Dimensjonerende vannmengder er vurdert i egen rapport datert Vurderingene er basert på følgende forutsetninger: 1) Fremtidig separering (80 %) av spillvann og overvann innenfor nedslagsfeltet. 2) 200 års gjentaksintervall med klimafaktor 1,5. IVF-kurve Sandsli og flomkurve fra Lægdebotn. 3) Maksimal ønsket vannstand i Solheimsvannet er +18,0. 4) Fordrøyning i Solheimsvannet.(«Strupet» utløp, kanalbredde 6 m, M=60, I=3 ) Tabell 3 Dimensjonerende vannmengder til kanal Gjentaksintervall Dagens flom (separeringsgrad 20 %) Fremtidig flom (separeringsgrad 80 %) Fremtidig flom inkl. klimafaktor 1,5 2 3 m 3 /s 6 m 3 /s 9 m 3 /s 10 4 m 3 /s 7 m 3 /s 11 m 3 /s m 3 /s 10 m 3 /s 15 m 3 /s m 3 /s 11 m 3 /s 17 m 3 /s Kapasiteten på ny kanal vil være bestemmende for flomvannstanden i Solheimsvannet. Postterminalen (Kanalveien 52B) er spesielt flomutsatt, og flere oversvømmelser er registrert. Teknisk avdeling ved postterminalen opplyste om opp til flere oversvømmelser per år. Det er imidlertid 3 års siden siste hendelse. Flomhendelsen 14/11-05 gav en vannstand i bygget på 16,5 cm (Figur 15). Dette tilsvarer kotehøyde +18,17. Figur 15 Flomvannstand i postterminalen, Kanalveien 52B 14. november 2005 n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 26 av 51

27 Figur 16 viser at flomhendelsen var en 10 års returperiode med varighet større enn 6 timer (eller en 5 års returperiode med varighet 2 timer.) sammenlignet med Sandsli målestasjon. Sammenlignet med Florida målestasjon var hendelsen en 10 års returperiode med 6 timers varighet, års returperiode med 12 timers varighet, underkant av 50 års returperiode for 24 timers varighet og underkant av 10 års returperiode for 48 timers varighet. Figur 16 Gjentaksintervall for oversvømmelsen i postterminalen 14. november 2005 Ved ca. flomvannstand på +17,9 vil det begynne å komme vann opp av slukene utenfor postterminalen, omtrent ved vannstand +18,0 vil det begynne å renne vann inn i bygningen (vann fra sluk, og tomten postterminalen står på). Ved ca. vannstand +18,15 vil Solheimsvannet flomme over terreng og inn mot tomten. Ny kanal må derfor ha kapasitet på 17 m 3 /s ved en flomvannstand på +18,0 på strekningen Solheimsvannet-Minde Allé. n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 27 av 51

28 Vannmengde til Kristianborgvannet Figur 17 viser nedbørsfeltet til Kristianborgvannet (totalt 146 ha). Rødt område har avrenning til Kristianborgvannet, mens blått område har i dag avrenning til tunnelen (bred svart strek). Fremtidig kanal vil avskjære overvann fra blått område og føre overvannet til Kristianborgvannet. Utløpet av Kristianborgvannet har i dag sprengt kapasitet. Det er derfor nødvendig å plassere et overløp i kanalen før utløpet til Kristianborgvannet, slik at overskytende vannmengder kan renne direkte til tunnelen (tiltak 2). Figur 17 Kristianborgvannets nedbørsfelt n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 28 av 51

29 Vannmengder er beregnet i egen rapport datert Figur 18 viser fremtidig avrenningsmønster inkludert dimensjonerende vannmengder (inkl. klimafaktor 1,5). Videreført vannmengde fra overløp ved Minde Allé (fra Solheimsvannet 0,5 m 3 /s) Løvstakken og Solheim (3,3 m 3 /s) Planområdet langs kanal (2,4 m 3 /s) Overløp i kanalen ved Conrad Mohrs vei (videreført 0,2m 3 /s) Til tunnel (6,0m 3 /s) Løvstakken og Solheim (9,6m 3 /s) Kanal (0,2m 3 /s) Kristianborg-vannet Til tunnel Figur 18 Flytdiagram for avrenningen til Kristianborgvannet n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 29 av 51

30 Overløpet fra kanalen vil avskjære to overvannsledninger som i dag har utløp til Kristianborgvannet. Med maksimalt 200 l/s fra kanalen til Kristianborgvannet vil derfor totale vannmengdene til Kristianborgvannet være omtrent de samme som dagens. Utløpet fra Kristianborgvannet har uansett ikke kapasitet til å håndtere dagens 200 års flom, og kapasiteten må på sikt økes. Tabell 4 viser fremtidige vannmengder til Kristianborgvannet. Tabell 4 Dimensjonerende vannmengder til Kristianborgvannet Gjentaksintervall Dagens flom (separeringsgrad 30 %) Fremtidig flom (separeringsgrad 80 %) Fremtidig flom inkl. klimafaktor 1,5 2 1,6 m 3 /s 3,4 m 3 /s 4,1 m 3 /s 100 2,8 m 3 /s 6,0 m 3 /s 9,0 m 3 /s 200 3,0 m 3 /s 6,4 m 3 /s 9,6 m 3 /s Legger man sammen vannmengdene (Figur 18) som går i åpen kanal fra overløpet ved Minde Allé fram til overløp ved Conrad Mohrs vei, får man 6,2 m 3 /s. Ny kanal skal derfor ha kapasitet 6,2 m 3 /s på strekningen Minde Allé-Kristianborgvannet (inkl. klimafaktor 1,5). Overløpsledning fra kanalen til tunnelen skal ha kapasitet 6 m 3 /s (inkl. klimafaktor 1,5). n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 30 av 51

31 4.5.4 Utforming av kanal Kanalveien vil være 34,5-36,5 m bred. Bilvei, sykkelvei, gangsti, bybane, kanal og rensegrøfter skal få plass i tverrsnittet. I tillegg vil infrastruktur som vann, avløp og fjernvarme stedvis krysse og stedvis ligge langs Kanalveien. Dette kapitlet foreslår en mulig utforming av kanalen. Lengdesnitt Kanalen er tenkt åpnet på hele strekket fra Solheimsvannet til Kristianborgvannet. Den nye kanalen vil følge Kanalveien på vestsiden frem til Minde Allé, krysse Kanalveien, og deretter følge østsiden av Kanalveien. Vannspeilet i Kanalen er i utgangspunktet gitt av vannivået i Solheimsvannet (kote +17.3) og Kristianborgvannet (kote +12.6). En fisketrapp ved innløpet til Kristianborgvannet vil sørge for et høyere vannspeil mellom fisketrappen og Solheimsvannet. Ved utforming av lengdesnittet er det flere hensyn som må tas: 1) Tilstrekkelig fall og kanaldybde for å sikre flomkapasitet. 2) Tilstrekkelig høyt vannspeil for å sikre at område får «kontakt» med vannet. 3) Høy nok vannhastighet for å hindre sedimentering og begroing, samt lav nok vannhastighet til å unngå utspyling av bunnsubstrat for mulig fremtidig fiskeoppgang. Det foreslås å bygge en regulerbar terskel ved utløpet av Solheimsvannet, slik at normalvannstanden kan holdes på kote +17,3. Med en terskel på kote +17,3 vil Solheimsvannet overstige flomvannstanden på +18,02. En terskel som kan senkes til kote +16,8 vil gi tilstrekkelig kapasitet til å håndtere 200-års flommen (17 m 3 /s) samtidig som flomvannstanden holdes på kote +18,02. Figur 19 viser lengdesnitt av kanalen i flomsituasjon (200 år). For å holde en høy vannstand (+17,3) i kanalen langs Kanalveien, er det nødvendig med en terskelkonstruksjon ved Minde Allé. For å hindre at terskelen gir en oppstuving i kanalen opp til Solheimsvannet (ved 200 års flom) må terskelen kunne senkes. I tillegg skal terskelen kunne videreføre 0,5 m 3 /s i åpen kanal til Kristianborgvannet, mens overskytende vannmasser går til kulvert mot Mindetunellen. n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 31 av 51

32 Figur 19 Lengdesnitt av kanalen under flom. n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 32 av 51

33 Tverrsnitt Oppbyggingen av Kanalveien med teknisk kulvert, kanal, bybane og tilhørende infrastruktur er en nøkkelfaktor for å få til en god håndtering av felles infrastruktur igjennom planområdet. Kanalveien vil fungere som hovedtrasé for transport igjennom området (bybane, vei, gangsti og sykkelvei), samtidig som den fører flomvann, spillvann, fjernvarme og mulig fremtidig bossug. Grøftene langs Kanalveien vil også være en nøkkelfaktor i rensingen av veivann fra Kanalveien. Figur 20 og 21 gir et forslag til hvordan dette kan løses. Figur 20 Tverrsnitt av Kanalveien sett fra Minde Allé mot Solheimsvannet Figur 21 Tverrsnitt av Kanalveien sett fra Minde Allé mot Solheimsvannet n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 33 av 51

34 Totalt vil sandfang, infiltrasjonskasse og rensegrøft sørge for at hele tverrsnittet av Kanalveien vil renses (gangvei, sykkelvei, bilvei og bybane). Overvann fra bebygd område som er på samme side av Kanalveien som kanalen kan ha flomvei i gate mellom kvartalene. Dermed vil overvannsrør som fører vann til kanalen kunne dimensjoneres for en lavere vannmengde. Overvann fra bebygd område som ligger på motsatt side av Kanalveien for kanalen vil ikke kunne ha flom vei i gate på grunn av kryssende bybane, bilvei, gangsti og sykkelvei. Her må overvannsrør dimensjoneres for flomvannsmengder. Videre vil avrenning fra bybane og vei renne til kjeftsluk med sandfang for forbehandling før det føres til rensegrøft. Rensegrøften kan ha overløp til kanal via slisser i kanalveggen. Overvann fra fortau over teknisk kulvert kan renne til filtrasjonskasser hvor vannet filtreres gjennom et filtermedie og til drensrør før det renner til kanal. Bebyggelsen langs Kanalveien (samme side som kanal) kan ha taknedløp (fra grønne tak) til fortau, hvor det samles opp av filtrasjonskassene. Oppbyggingen av overvannsystemet ovenfor krever at en del hensyn tas i dimensjoneringen. Særlige hensyn er blant annet: 1) Oppbygging av rotsone rundt trærne. Det er satt av plass til 2 meter brede rensegrøfter langs Kanalveien. Avhengig av trærnes størrelse må særlig hensyn tas i oppbygging av rotsonen rundt trærne. 2) Oppbygging av rensegrøft. Rensegrøftens oppbygging og arealbehov skal dimensjoneres ut fra krav til renseeffekt og rensekapasitet. Arealforholdet mellom areal til rensegrøft og areal til trær må vurderes. 3) Kapasitet på rørsystem fra områder som ligger på motsatt side av kanalen i Kanalveien. 4) Kryssende infrastruktur Kryssende infrastruktur legges i planoverganger over Kanalveien, for å unngå synlig infrastruktur i kanalen. n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 34 av 51

35 Teknisk kulvert En teknisk kulvert skal anlegges mellom kanalen og bebyggelse (i gangveien) på hele strekket langs Kanalveien. På deler av strekket vil kulverten føre spillvann og drikkevann. På hele strekket skal kulverten kunne føre fjernvarme, bossug og kabler. Liten bredde på gangveien gjør tilgang for reparasjon og vedlikehold (graving) vanskelig. En teknisk kulvert vil kunne løse dette. Kulverten skal bygges med nok høyde til at man kan gå i den, samt plass for fremtidige utvidelser og oppgradering av infrastruktur i området. Figur 22 viser et tverrsnitt av gangvei med kulvert. Det er planlagt at kulverten krysser Kanalveien seks steder (se vedlagt tegning). Kryssingene er tenkt som mindre betongkasser med kun plass til de ledninger som er aktuelt skal krysse på de enkelte stedene. Overvannsrør Figur 22 Tverrsnitt av kulvert n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 35 av 51

36 Overløp ved Minde Allé Ved krysset ved Minde Allé vil et overløp justere vannmengden videreført i åpen kanal og vannmengden til eksisterende kulvert. Overløpet må ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere flomvannføringen fra Solheimsvannet, samtidig som det opprettholder en høy vannstand i kanalen. Det er derfor nødvendig med et regulerbart overløp ved Minde Allé, slik at kapasiteten kan økes ved flomfare. Maksimal høyde på terskel er planlagt til kote +17,3. Laveste kotehøyde som terskelen må kunne senkes til vil avhenge av utformingen til overløpskonstruksjonen. For at terskelen ikke må reguleres avhengig av nedbør med returperiode i størrelsesorden 1-5 år, må terskelen ha en viss utstrekning. En for kort terskel vil måtte reguleres under nedbør med gjentaksintervall mindre enn 5 år. Slik nedbør blir ikke flomvarslet. Flere utforminger av terskel er mulig; 1) Utvide terskelen til under Kanalveien. 2) Utvide terskelen mot jernbanetomten. 3) Løsninger med skrå terskel om delvis utvides under Kanalveien og delvis mot jernbanetomten. Utformingen av overløpet bør bestemmes basert på hydraulisk modellering av kanalen fra Solheimsvannet og ned til NRK. n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 36 av 51

37 4.6 KRAV TIL OVERVANNSHÅNDTERING FOR DE ULIKE OMRÅDER For å sikre en god vannkvalitet i Solheimsvannet, kanalen og Kristianborgvannet skal hele planområdet håndtere overvannet mest mulig lokalt. Det vil si rensing, fordrøyning og infiltrasjon til grunnen. Der hvor infiltrasjon til grunnen ikke er mulig skal overvann filtreres til drensrør eller renses på annen måte og deretter ledes til kanal. Rensekrav Ved hjelp av Bergens kommune retningslinjer for overvannshåndtering er følgende behov for rensing og rensetiltak kartlagt. Tabell 5 Forurensningsgrad og renseløsning Område Areal (daa) Type Forurensningsgrad (Lavt-høyt) Rensetiltak (kap 4.4) Kanalveien (Bybane, sykkelvei, gangvei, bilvei) 59,5 ÅDT Middels til høyt Rensegrøft Minde Allé 3,5 ÅDT Middels Regnbed/rensegrøft Conrad Mohrs vei 2,0 Krohnhaugen 0,9 Avkjøring Fjøsangerveien til Kanalveien Offentlig torg (T1-T12) Sentrumsområde (S1-S25) Lokalgate ÅDT < Lokalgate antatt ÅDT < Lavt Lavt Sandfang Rensegrøft langs bybane 1,4 ÅDT Middels til høyt Regnbed 36,0 270,6 Tettere boligområde Bykjerne (bo- /arbeidsområde) Lavt til middels Middels Lokal overvannshåndtering innenfor området Lokal overvannshåndtering innenfor området n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 37 av 51

38 4.6.1 Område med avrenning til Kristianborgvannet Grøntområdene rundt Kristianborgvannet vil ha avrenning direkte til innsjøen. For områdene S1, S2 og T1 vil disse håndtere overvannet lokalt og ha avrenning til kanalen. Området S2 kan om nødvendig ha utløp til eksisterende OV400 ledning (tiltak 3, Figur 23). Kapasiteten til eksisterende OV400 må i så fall vurderes mm overvannsledning (med åpen bekk på siste strekket mot Kristianborgvannet) fra Løvstakken vil beholde dagens utløp til Kristianborgvannet (tiltak 4). Det bør vurderes om bekken kan åpnes ytterligere. Området S1 kan om nødvendig ha utløp til denne bekken. AF500 igjennom området S3 og S4 vil legges om og separeres (tiltak 7). For ikke å overbelaste utløpet til Kristianborgvannet er det nødvendig med et overløp i kanalen (tiltak 2), som fører overvannet i ny overvannsledning frem til tunnel (tiltak 1). Figur 23 Tiltak i sørenden av planområdet n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 38 av 51

39 4.6.2 Område med avrenning til kanal Det er viktig at områdene med avrenning til kanalen fordrøyer og renser overvannet før utslipp til kanalen, slik at vannkvaliteten i kanalen muliggjør fiskeoppgang og kontakt med vannet som renner inn i bassenger på veien ned til Kristianborgvannet. Områder som ligger på samme side som kanalen kan ha flomvei i gater mellom kvartalene med utløp til kanal. Områder som ligger på motsatt side av kanalen vil ha behov for mer fordrøying, slik at overvannsledninger under bybanen og til kanalen har tilstrekkelig kapasitet til å fungere som flomvei. Her kan det være gunstig med «behandlingstog» (eng. treatment train) for å oppnå tilstrekkelig forsinkelse og fordrøyning av overvannsmengdene. Flomveiene må også ha kapasitet til å ta unna overvann utenfra planområdet og føre dette til kanalen. Overløpskonstruksjon ved Minde Allé (tiltak 16) vil regulere vannføringen i kanalen nedstrøms Minde Allé. Den mest forurensete avrenning (fra bybane, vei, sykkelvei og gangsti) vil ha avrenning mot infiltrasjonsgrøfter og sandfang langs Kanalveien som fordrøyer og renser overvannet før utslipp til kanalen. Figur 24 Tiltak i områder med avrenning til kanal n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 39 av 51

40 Figur 25 Tiltak i området med avrenning til kanal n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 40 av 51

41 4.6.3 Område med avrenning til Solheimsvannet I området mellom bybanen og Solheimsvannet skal overvannet fordrøyes og renses lokalt og føres direkte til Solheimsvannet. Områdene nord for Bybanen (S19-23) håndteres lokalt og overvann føres videre til felles overvannsledning som fører vannet til åpen kanal i område T10 (tiltak 26). Utforming av åpen kanal (ca. 100 m) i området T10 må vurderes i detalj ved opparbeiding av området, slik at kanalen får en god estetisk utforming og bidrar til å heve områdets kvalitet. Flomveier fra områdene på vestsiden av bybanen må krysse bybanen. Rør/kanal for tiltak 23, 24, 26, 27 og 28 må dimensjoneres for flom. Alternativt kan Kanalveiens vestside vurderes som flomvei (Med utløp til ny åpen kanal ved sørenden av Solheimsvannet.) Offentlige arealer (rosa, Figur 26) håndterer overvannet lokalt med utløp til nærmeste felles overvannsledning. Blå sirkler indikerer arealbehovet for lokal overvannshåndtering på offentlig torg. Figur 26 Tiltak i nordenden av planområdet n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 41 av 51

42 5 Tiltaksliste Følgende tabell oppsummerer tiltakene: Tiltaksnr. Tiltak 1 Ny overvannsledning tilkobles tunnel 2 Overløp i kanal 3 Tilkobling OV for område S2 4 Bevare åpen bekk 5 Ny VL for vannforsyning til områdene S1 og S2 6 Areal for rensing av veivann i grøntområder ved rundkjøring 7 Omlegging og separering av AF 8 Omlegging AF 9 Omlegging VL for kryssing av kanal 10 Utløp OV til kanal 11 Område for rensing av veivann 12 Ny spillvannsledning 13 Omlegging av AF, OV og VL 14 Omlegging VL for kryssing av kanal 15 OV utløp fra rensetiltak langs vei 16 Overløpskonstruksjon under krysset 17 Ny VL for vannforsyning til området S12 18 Omlegging AF Teknisk kulvert med VL og SP 20 2 stk. Utløp OV fra Løvstakken til kanal forlenges 21 VL legges om. 22 Innløpskonstruksjon til kanal 23 Omlegging OV fra S14 og Løvstakken 24 Omlegging OV fra S18 og Løvstakken 25 Regnbed for veiavrenning 26 Åpen kanal 27 OV fra S19, S20 og T1. Dimensjoneres som flomvei. 28 OV fra S21, S22 og S23. Dimensjoneres som flomvei. 29 Omlegging av eks. AF henhold til egen VA-rammeplan. 30 Omlegging av eks. OV henhold til egen VA-rammeplan. 31 Ny vannledning for brannvann 32 AF legges om pga. konflikt med området S SP legges om pga. konflikt med området S OV legges om pga. konflikt med området S SP legges om pga. konflikt med område S18b Blå sirkler Indikerer arealbehov for lokal overvannshåndtering på torg. n:\513\05\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rammeplan_vann_og_avløp_mindemyren.docx Side 42 av 51