IBI/BEA-undersøkelsen

Transkript

1 IBI/BEA-undersøkelsen Rapport fra en spørreundersøkelse blant studenter på Idrettsbiologi (IBI) og Bevegelsesanalyse (BEA) studieårene 1995/1996 til og med 2002/2003. Tom Atle Bakke, Nils Helge Kvamme, Marie M. Moltubakk, Jostein Hallén Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges idrettshøgskole, Oslo

2 2

3 1. Innledning Norges idrettshøgskole (NIH) har vært gjennom en studiereform (kvalitetsreformen) samt en intern omorganisering de siste årene. Frem til studieåret 2002/2003 var idrettsbiologi (IBI) og bevegelsesanalyse/biomekanikk (BEA) to separate studier. I dag er disse to fagområdene integrert i et 2-årig studieprogram som sammen med et basisår (tilsvarende tidligere grunnfag) gir bachelorgrad i idrettsvitenskap med spesialisering i idrettsbiologi. På bakgrunn av dette ønsket vi å gjennomføre en spørreundersøkelse av tidligere IBI/BEA-studenter. Vi ønsket å vite litt om hva som motiverte studentene til å velge IBI/BEA, hvilken utdanning de har i tillegg til IBI/BEA og hvilke jobber de har og har hatt i etterkant av utdanningen. Vi ville også se på i hvilken grad de tidligere studentene syntes IBI/BEA-studiet har vært relevant i senere utdanning og jobb. I tillegg ønsket vi å opprette en e-post-bank og å undersøke muligheten for å opprette et alumninettverk for tidligere og nåværende studenter. Alumni er latin og brukes i betydningen tidligere student. Med en alumniløsning på plass finnes det mange muligheter for nettverksbygging og faglig påfyll. 2. Metode og data I utgangspunktet var hensikten å sende ut spørreskjemaer til alle studentene som hadde fullført IBI/BEA fra oppstarten i 1995/1996 til og med 2002/2003. For å finne fram til disse studentene ble det sett gjennom karakterutskrifter for hvert kull for å finne de som hadde bestått minimum 15 vekttall/45 studiepoeng. Spørreskjemaet ble utarbeidet i Questback, og alle svar ble levert elektronisk. Da listene over studenter som hadde fullført IBI/BEA var klare i slutten av juni 2006 ble spørreskjemaet sendt ut, hovedsakelig i posten. De studentene vi hadde e- postadresse til fikk e-post med link til spørreskjema på nettet. Etter gjentatte purringer og oppsporing av nye adresser, ble spørreundersøkelsen avsluttet i januar 3

4 2007. Vi hadde da ikke fått tak i alle som hadde fullført studiet, men oppsporing av de siste ville være for tidkrevende. 3. Resultater 3.1. Svarprosent Det var 117 studenter som hadde fullført 15 vekttall/45 studiepoeng IBI, 38 som hadde fullført BEA og 9 som hadde fullført begge. Dette gir til sammen 164 tidligere studenter. Totalt svarte 97 av dem på spørreskjemaet. Dette gir en svarprosent på 59,1. Årsaker til at svar uteble ble ikke registrert, men ukorrekt kontaktinformasjon må kunne antas å være en av de viktigste årsakene. 56,7% av de 164 studentene var menn, og 43,3% var kvinner. Blant de 97 som svarte var 59,8% menn, og 40,2% var kvinner. I tabellen nedenfor vises kullvis hvor mange som svarte, hvor mange som fullførte (antall), og svarprosent. Tabell 1: Kullvis fordeling av antall svar, antall fullført IBI/BEA og svarprosent på spørreskjemaet. * Merk at totalt antall svar, totalt antall studenter og total svarprosent er noe høyere enn antall respondenter, pga studenter som hører til i to årskull fordi de har tatt begge studiene. Kull Svar Antall Svarprosent 95/ ,7% 96/ ,0% 97/ ,9% 98/ ,7% 99/ ,1% 00/ ,7% 01/ ,0% 02/ ,9% TOTAL * ,3% 4

5 3.2. Svarte studiet til forventningene? På spørsmål om studiet svarte til forventningene svarte 91% ja. Blant grunnene til at studiet svarte til forventningene var blant annet dyktige forelesere og stor faglig tyngde nevnt. De som ikke syntes studiet svarte til forventningene oppga dårlig administrasjon, varierende kunnskap hos forelesere og svakt faglig innhold som grunner. Deler en opp studentene etter hvilket studium de tok, ser en at 96% av de som tok IBI syntes studiet svarte til forventningene, mens 80% av de som tok BEA syntes det samme Svarte til forventningene (%) Ja Nei Ikke svart Figur 1: Svar på spørsmål om studiet svarte til forventningene, i prosent av 97 respondenter. 5

6 3.3. Motivasjon for å begynne på studiet På spørsmål om hva som motiverte studentene til å velge IBI/BEA oppga de fleste (95 av 97) interesse for faget som en årsak. Av andre årsaker var ønsket om å ta hovedfag eller mastergrad (31) og som grunnlag for andre studier (17) de årsakene som flest respondenter oppga Andel av respondentene (antall) Interesse for faget Ønske om å ta hovedfag/master Ønske om å ta doktorgrad Som grunnlag for andre studier Yrkesmessige ambisjoner Annet Figur 2: Svar på spørsmål om hva som motiverte til å begynne på studiet, antall av 97 respondenter. Det var mulig å angi flere svar Hvordan ble du oppmerksom på studiet? Det var i hovedsak studiekatalogen som gjorde studentene oppmerksomme på studiet, men også tidligere studenter var viktige i det å gjøre studenter oppmerksomme på studiet. På dette feltet har det skjedd endringer den siste tiden. Studiekatalogen i papirformat er erstattet av en fullverdig studiehåndbok på internett. Videre er det lagt større vekt på å avholde informasjonsmøter for potensielle NIH-studenter. 6

7 I den perioden respondentene representerer var det ingen tydelige endringer i viktigheten av informasjonsmøter og web. For hvert årskull svarte null til to respondenter at de ble oppmerksomme på studiene på informasjonsmøter, og null til to nevnte web. Her kan man imidlertid anta en endring for senere studenter Andel av respondentene (antall) Tidligere studenter Lærer ved NIH StudiekatalogenInformasjonsmøter Web Annet Figur 3: Svar på spørsmål om hvordan en ble oppmerksom på studiet, antall av 97 respondenter. Det var mulig å angi flere svar Kontakt med studiestedet De aller fleste har kontakt med NIH på én eller annen måte, kun 12% har ingen kontakt. De fleste har kontakt med tidligere medstudenter, men mange har også kontakt med tidligere forelesere og/eller følger med på NIHs nettsider. 7

8 80 70 Andel av respondentene (antall) Kontakt med tidligere medstudenter Kontakt med Følger med på Deltar på etter - Deltar på Ikke kontakt etter forelesere fra NIHnettsidene til NIHog videreutdanning disputaser og endt utdanning i NIHs regi prøveforelesninger Figur 4: Svar på spørsmål om hvordan man holder kontakt med studiestedet, antall av 97 respondenter. Det var mulig å angi flere svar Alumninettverk Alumni er latin og brukes i betydningen tidligere student. Med en alumniløsning på plass finnes det mange muligheter for nettverksbygging og faglig påfyll. Hele 96% av respondentene ønsker å delta i et alumninettverk. Det anbefales derfor å utrede mulighetene for å få opprettet et slikt nettverk. Man vet at igangsetting av et slikt nettverk er ressurskrevende. Samtidig kan et godt nettverk potensielt tilføre NIH ressurser, for eksempel i form av kunnskap om og enklere tilgang på tidligere studenters kompetanse. 40-års-jubileet høsten 2008 kan være en fin anledning til å sette i gang en slik prosess. Respondentene svarte også på hva de mener at et alumninettverk bør inneholde. De fleste svarte at tilgang på forskningsstoff samt invitasjoner og informasjon om 8

9 seminar, konferanser og gjesteforelesninger er ønskelig (87%). I tillegg er det ønske om at nettverket inneholder muligheter for jobbformidling, tilbud om etterutdanning og tilgang til nyheter fra NIH Andel av respondentene (antall) Tilgang på nyheter fra NIH Tilgang på forskningsstoff Tilbud om etter - og videreutdanning Invitasjoner og informasjon om seminar, konferanser og gjesteforelesninger Mulighet til å ha oversikt over tidligere medstudenter Jobbformidling Sosiale aktiviteter Ingen formening Annet Figur 5: Svar på spørsmål om ønsket innhold i et eventuelt alumninettverk, antall av 97 respondenter. Det var mulig å angi flere svar Andre studier De aller fleste respondentene tok andre studier i tillegg til IBI/BEA. Mesteparten av studiene ble gjennomført etter IBI/BEA, men enkelte respondenter hadde også tatt andre studier (utover idrett grunnfag) før de begynte på IBI/BEA. 9

10 En stor andel av studentene valgte å fordype seg ytterligere i fagområdene etter IBI/BEA; 40,2% av respondentene fortsatte med hovedfag eller mastergrad ved NIH. 18,6% av respondentene kombinerte IBI/BEA-studiet med medisinstudier, mens 17,5% kombinerte med fysioterapistudier. 4,1% av respondentene gjennomførte medisin- eller fysioterapistudier sammen med hovedfag eller mastergrad ved NIH. På tidspunktet da undersøkelsen ble gjort holdt 8,2% av IBI/BEA-studentene på med, eller var ferdige med, doktorgrad. 6 av totalt 8 doktorgrader hørte til ved NIH. De to øvrige doktorgradene ble skrevet innen nevrobiologi og organisk kjemi Andel av respondentene (%) HF/MAS Doktorgrad Fysioterapi Medisin Ingen av disse Figur 6: Andel av IBI/BEA-studentene som valgte hovedfag/master ved NIH, doktorgrad, fysioterapi eller medisin. Tallene er angitt i prosent av 97 respondenter. Respondentene er tatt med i flere kategorier der det er aktuelt. Felles for alle respondentene er at de har studert idrett grunnfag samt IBI og/eller BEA. Utover disse studiene meldte respondentene inn totalt 200 studier, eller 2,1 studier per respondent. (Et studium kan være alt fra et halvårsstudium til et mangeårig studium.) 10

11 Blant respondentenes studier utover grunnfag/ibi/bea ble 36,0% gjennomført ved NIH, 3,0% var hovedfags-, mastergrads- eller doktorgradsstudier ved andre institusjoner og 61,0% var andre typer studier ved andre institusjoner. 2,0% av studiene utover grunnfag/ibi/bea var fysiologi-, biologi- eller biomekanikkstudier ved andre institusjoner enn NIH. Av NIH-studiene var 54,2% hovedfags- eller mastergradsstudier, 8,3% doktorgradsstudier og 37,5% var laveregradsstudier. Tabell 2: IBI/BEA-studentenes studier (utover grunnfag/ibi/bea), fordelt på gradens nivå og på institusjon. Tallene er angitt i prosent av totalt 200 studier ( samtlige studier ) og totalt 72 NIH-studier. Type studium % av samtlige studier % av NIH-studier Doktorgrad NIH 3,0% 8,3% Doktorgrad andre 1,0% - Hovedfag/mastergrad NIH 19,5% 54,2% Hovedfag/mastergrad andre 2,0% - Lavere grad NIH 13,5% 37,5% Annet 61,0% - Av laveregradsstudiene ved NIH, utenom IBI og BEA, var FAH mest populært (29,6%). Deretter fulgte faglærer/kroppsøvning (25,9%) og trenerstudier (18,5%). 11

12 Tabell 3: IBI/BEA-studentenes laveregradsstudier ved NIH (utover grunnfag/ibi/bea), fordelt på studium. Tallene er angitt i prosent av 27 laveregrads NIH-studier. Studium Andel Fysisk aktivitet og helse 29,6% Faglærer/kroppsøvning 25,9% Trenerstudier 18,5% Kultur/samfunn/sosiologi 14,8% Barn og unge i bevegelse 3,7% Psykologi 3,7% Praktisk-pedagogisk utdanning 3,7% Blant alle de 128 studiene utenfor NIH var følgende kategorier mest populære: Fysioterapi/manuellterapi/naprapat (16,4%), medisin (14,8%), studier innen økonomi/administrasjon/ ledelse (9,4%) og praktisk-pedagogisk utdanning (8,6%). Tabell 4: IBI/BEA-studentenes studier ved andre studiesteder enn NIH, fordelt på type studium. Tallene er angitt i prosent av 128 studier. Studium Andel Fysioterapi/manuellterapi/naprapat 16,4% Medisin 14,8% Ledelse/administrasjon/økonomi 9,4% Praktisk-pedagogisk utdanning 8,6% Ex.phil/ex.fac 6,3% Matematikk 4,7% Realfag/naturfag 4,7% Kjemi 3,9% Aktivitet og helse 3,1% Faglærer/kroppsøvning 3,1% Psykologi 2,3% Tannlegestudier 2,3% Språk 2,3% Andre studier 12,5% 12

13 3.8. Yrkesvalg Respondentene ble bedt om å liste opp alle sine yrker/stillinger i kronologisk rekkefølge, og angi relevansen av IBI/BEA-studiet for de ulike yrkene/stillingene. Respondentene hadde i gjennomsnitt hatt 2,4 yrker/stillinger siden de avsluttet studiet. Det var ikke mulig å hente ut antall respondenter som var i jobb på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført, men man kunne hente ut hver enkelt respondents siste yrke/stilling. Blant tidligere IBI/BEA-studenters siste yrker/stillinger på det tidspunktet undersøkelsen ble gjort, var helsesektoren klart høyest representert med 26,6%. Deretter fulgte administrative stillinger (21,1%), vitenskapelige stillinger (17,4%) og lærerstillinger (14,7%). 13

14 Tabell 5: Klassifisering av respondentenes siste yrker/stillinger. Tallene er angitt i prosent av 109 yrker fordelt på 97 respondenter. (Tolv respondenter hadde to samtidige yrker.) Alle Siste yrke/stilling studenter Andel Helsesektoren 29 26,6% Fysioterapaut 10 9,2% Lege 11 10,1% Øvrig innen helsesektoren 8 7,3% Lærere 16 14,7% Lærer 10 9,2% Lærer høgskole 6 5,5% Vitenskapelig ansatte 19 17,4% Stipendiat/post-doc 11 10,1% Øvrig vitenskapelig ansatte 8 7,3% Treningsrelatert arbeid 11 10,1% Trener 4 3,7% Øvrig treningsrelatert arbeid 7 6,4% Administrativt ansatte 23 21,1% Administrativt arbeid innen idrett 12 11,0% Øvrig administrativt ansatte 11 10,1% Andre 11 10,1% Idrettsutøver 3 2,8% Student 5 4,6% Annet 1 0,9% Ingen 2 1,8% Blant tidligere IBI/BEA-studenter som gikk videre med hovedfag eller mastergrad ved NIH var bildet noe annerledes. Klart mest representert var vitenskapelig ansatte (30,4%) og administrativt ansatte (28,3%). Helsesektoren, som var klart mest representert blant IBI/BEA-studentene sett under ett (26,6%), var kun representert med 6,5% blant studentene som gikk videre på hovedfag eller mastergrad. 14

15 Tabell 6: Klassifisering av hovedfags- og masterstudenters siste yrker/stillinger. Tallene er angitt i prosent av 46 yrker fordelt på 39 respondenter (sju respondenter hadde to samtidige yrker). HF/MAS = hovedfag/mastergrad. Tallene for alle respondenter sett under ett ( alle studenter ) er tatt med for sammenligning. Siste yrke/stilling Alle studenter MAS/HF Helsesektoren 26,6% 6,5% Fysioterapaut 9,2% 2,2% Lege 10,1% 0,0% Øvrig innen helsesektoren 7,3% 4,3% Lærere 14,7% 15,2% Lærer 9,2% 13,0% Lærer høgskole 5,5% 2,2% Vitenskapelig ansatte 17,4% 30,4% Stipendiat/post-doc 10,1% 17,4% Øvrig vitenskapelig ansatte 7,3% 13,0% Treningsrelatert arbeid 10,1% 8,7% Trener 3,7% 4,3% Øvrig treningsrelatert arbeid 6,4% 4,3% Administrativt ansatte 21,1% 28,3% Administrativt arbeid innen idrett 11,0% 15,2% Øvrig administrativt ansatte 10,1% 13,0% Andre 10,1% 10,9% Idrettsutøver 2,8% 4,3% Student 4,6% 4,3% Annet 0,9% 2,2% Ingen 1,8% 0,0% En av utfordringene for IBI/BEA-studiene er at man ikke oppnår en yrkestittel, og at det dermed kan være vanskeligere for nyutdannede å vite hvilke jobber de kan passe til. Derfor følger her en liste med eksempler på hvilke vitenskapelige og administrative stillinger som IBI/BEA-studentene fikk: Avdelingsingeniør bevegelsesanalyse Vitenskapelig assistent nevrobiologi 15

16 Vitenskapelig assistent ved NIH Daglig leder ved treningssenter Sportslig koordinator i idrettslag Daglig leder i idrettslag Sportssjef i særforbund Innkjøper i sportsbutikk Idrettsfysiolog på Olympiatoppen Forskningskoordinator i legemiddelindustrien Helse- og sosialsjef Stilling i sosial- og helsedirektoratet Idrettskonsulent i kommune Markeds- og salgssjef i næringslivet 3.9. Studiets relevans for andre studier Respondentene ble bedt om å liste opp alle sine studier i kronologisk rekkefølge, og angi relevansen av IBI/BEA-studiet for de ulike andre studiene. 93 respondenter fortsatte å studere etter IBI/BEA. Fire av disse besvarte ikke spørsmålet om relevans. Av de øvrige respondentene oppga 61,8% at IBI/BEA-studiet hadde stor relevans for minst ett av sine videre studier, mens 30,3% oppga middels relevans. Kun 7,9% oppga at IBI/BEA-studiet hadde liten relevans for deres videre studier. Andelen som svarte at studiet hadde stor relevans for øvrige studier var høyere blant de som gikk videre til hovedfag eller mastergrad (stor relevans i 81,6% av tilfellene), doktorgradsstipendiater (75,5%), fysioterapistudier (93,3%) og medisinstudier (47,1%), enn blant de som valgte andre typer studier (27,3%). Men selv blant de som valgte andre typer studier svarte kun 27,3% at IBI/BEA-studiet hadde liten relevans for deres studier. 16

17 Tabell 7: Opplevd relevans av IBI/BEA-studiet for videre studier, fordelt på ulike studentgrupper. Hver respondents mest relevante studium gjennomført etter IBI/BEA er medregnet. Tallene er angitt i prosent av 89 respondenter som hadde angitt relevans for videre studier. Respondentene er tatt med i flere kategorier der det er aktuelt. Relevans for andre studier: Stor Middels Liten Antall studenter Hovedfag/master 81,6% 15,8% 2,6% 38 Stipendiater 75,0% 25,0% 0,0% 8 Medisin 47,1% 52,9% 0,0% 17 Fysioterapi 93,3% 6,7% 0,0% 15 Ingen av delene 27,3% 45,5% 27,3% 22 Alle studenter 61,8% 30,3% 7,9% Studiets relevans for arbeidslivet Respondentene ble bedt om å liste opp alle sine yrker/stillinger i kronologisk rekkefølge, og angi relevansen av IBI/BEA-studiet for de ulike yrkene/stillingene. Studentene svarte at IBI/BEA-studiet hadde stor relevans for 35,5% av yrkene/stillingene de hadde hatt. Relevansen opplevdes størst blant studentene som gikk videre på doktorgrad (stor relevans i 40,0% av tilfellene) og hovedfag/mastergrad (39,1%). Blant studentene som ikke gikk videre på doktorgrad, hovedfag, mastergrad, fysioterapi eller medisin opplevdes det at studiet hadde stor relevans for 31,5% av yrkene/stillingene. Det er ikke uvanlig at nyutdannede tar kortvarige stillinger for å komme seg ut i arbeidslivet, før man etablerer seg mer permanent i et yrke man ønsker seg eller trives i. Hvis man isolerer studentenes siste yrke/stilling, opplevde 35,3% at studiet hadde stor relevans for yrket. Dette er tilsvarende resultat som for alle yrker totalt sett. Men det er økt opplevelse av stor relevans blant studentene som gikk videre med hovedfag eller mastergrad (43,2%) og fysioterapi (41,2%), og mindre opplevelse av stor relevans blant studentene som ikke gikk videre på doktorgrad, hovedfag, mastergrad, fysioterapi eller medisin (21,7%). 17

18 Blant alle respondentene totalt sett opplevdes det at studiet hadde liten relevans for 25,6% av alle yrkene/stillingene. Når man kun ser på siste yrke/stilling, opplevde 21,6% at studiet hadde liten relevans. Dette kan indikere at studentene fikk noe mer relevante jobber etter hvert. Tabell 8: Opplevd relevans av IBI/BEA-studiet for alle yrker/stillinger respondentene har hatt, fordelt på ulike studentgrupper. Tallene er angitt i prosent av totalt antall yrker. Respondentene er tatt med i flere kategorier der det er aktuelt. Relevans for yrker: Stor Middels Liten Antall yrker Hovedfag/mastergrad 39,1% 36,8% 24,1% 87 Stipendiater 40,0% 53,3% 6,7% 15 Medisin 37,1% 34,3% 28,6% 35 Fysioterapi 30,2% 53,5% 16,3% 43 Andre 31,5% 29,6% 38,9% 54 Alle grupper 35,5% 38,9% 25,6% 234 Tabell 9: Opplevd relevans av IBI/BEA-studiet for respondentene siste yrke/stilling, fordelt på ulike studentgrupper. Tallene er angitt i prosent av totalt antall siste yrker der relevans var angitt. Respondentene er tatt med i flere kategorier der det er aktuelt. Relevans for siste yrke: Stor Middels Liten Antall yrker Hovedfag/mastergrad 43,2% 29,7% 27,0% 37 Stipendiater 37,5% 62,5% 0,0% 8 Medisin 29,4% 47,1% 23,5% 17 Fysioterapi 41,2% 47,1% 11,8% 17 Andre 21,7% 52,2% 26,1% 23 Alle grupper 35,3% 43,1% 21,6%

19 4. Oppsummering Spørreundersøkelsen hadde en svarprosent på 59,1%. Dette ansees som akseptabelt. Alle studenter som undersøkelsen ble sendt til er regnet med, uavhengig av eventuell retur av postsendingen. Den fremste årsaken til at svar uteble antas å være ukorrekt kontaktinformasjon. Andre årsaker er ikke registrert. Det kan antas at utvalget er representativt for populasjonen. Studentene som tok fordypning i idrettsbiologi og/eller fordypning i bevegelsesanalyse i studieårene til var i stor grad fornøyde med studiet. 96% av IBI-studentene og 80% av BEA-studentene svarte at studiet svarte til forventningene. Interesse for faget var klart viktigste motivasjon for å starte på studiet (97,9%). De aller fleste tok mer utdanning enn IBI/BEA. 40,2% av studentene fortsatte på hovedfag eller mastergrad ved NIH. Av alle studiene respondentene tok, var 36,0% ved NIH. Blant laveregradsstudiene ved NIH utover IBI og BEA var fysisk aktivitet og helse, faglærer kroppsøvning og trenerstudier mest populære. 36,1% av respondentene tok medisin- eller fysioterapistudier i tillegg til IBI/BEA. Dette kan indikere at studenter som allerede har bestemt seg for fysioterapi eller medisin anser fordypningsåret i idrettsbiologi og/eller bevegelsesanalyse som en god introduksjon eller et godt supplement, eller det kan indikere at en del studenter velger bort videre NIH-studier med mindre synlige yrkesmuligheter til fordel for de nevnte profesjonsstudiene. Blant alle respondentene totalt sett hadde 26,6% sin siste stilling innen helsesektoren. Deretter fulgte administrativt arbeid (21,1%) og vitenskapelig arbeid (17,4%). Her skiller de som gikk videre med hovedfag eller mastergrad seg fra de øvrige. I denne gruppen er vitenskapelig arbeid (30,4%) og administrativt arbeid (28,3%) klart høyest representert. Kun 6,5% av de som tok hovedfag eller mastergrad hadde sin siste stilling innen helsesektoren. 19

20 61,8% av respondentene svarte at IBI/BEA-studiet hadde stor relevans for minst ett av sine senere studier, mens 35,3% svarte at studiet hadde stor relevans for siste yrke/stilling. Disse andelene var generelt noe høyere blant hovedfags-, mastergrads-, doktorgrads-, medisin- og fysioterapistudenter enn blant de øvrige respondentene. Kun 7,9% av respondentene samlet sett rapportere at studiet hadde liten relevans for deres senere studier, mens 21,6% rapporterte at studiet hadde liten relevans for siste yrke/stilling. 96% av respondentene ønsket å delta i et alumninettverk. Man er dessverre ikke kommet videre i denne prosessen. Det er håp om at arbeidet startes opp igjen i forbindelse med NIHs 40-års-jubileum høsten E-post-adresser og postadresser for respondentene er lagret. Disse adressene blir dessverre utdatert med tiden, dersom respondentene ikke gis anledning til å oppdatere kontaktinformasjonen sin, for eksempel gjennom et alumninettverk. Det er viktig å legge merke til at alle disse dataene er samlet inn for studenter etter gammel ordning (før studiereformen). Resultatene kan ikke uten videre betraktes som gyldige for studenter som har gått det nye toårige bachelorløpet i idrettsbiologi. Dette gjelder spesielt informasjon om hvorvidt studiet svarte til forventningene, motivasjon for å ta studiet, samt hvilke andre studier studentene valgte. Med lengre og mer helhetlige studieløp er det rimelig å tro at studentene velger færre ulike studier. Muligens er andelen som tar det nye og lengre IBI-studiet som støtte for en annen utdanning redusert. Disse spørsmålene må besvares av en ny spørreundersøkelse blant studentene fra 2003/2004 og senere. 20