Skjøtselsinnspill for Torgersøya, Tønsberg kommune. Kim Abel. BioFokus-notat
|
|
- Arnulf Lars Ulriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skjøtselsinnspill for Torgersøya, Tønsberg kommune Kim Abel BioFokus-notat
2
3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Vestfold gitt innspill til skjøtsel på Torgersøya i Tønsberg kommune, både gjennom en innledende befaring med eiere og brukere, og gjennom dette notatet. I det videre skjøtselsarbeidet anbefales det å sette igjen en mosaikk med kratt og solitære trær i de områdene som har vært ryddet og eventuelt skal ryddes, å sikre tilstrekkelig beitetrykk på høsten slik at engene blir beitet ned samtidig som beitetrykket ikke blir for høyt under blomstringen, samt å rydde kratt i to delområder. Nøkkelord Torgersøya Skjøtsel Tønsberg kommune Kulturlandskap Naturbeitemark BioFokus-notat Tittel Skjøtselsinnspill for Torgersøya, Tønsberg kommune Forfatter Kim Abel Dato 04. januar 2017 Antall sider 17 sider Refereres som Abel, K Skjøtselsinnspill for Torgersøya, Tønsberg kommune. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Fylkesmannen i Vestfold Omslag Oversiktsbilde av den store enga midt på øya. Foto: Kim Abel ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:
4 Bakgrunn og oppdrag Torgersøya er et statlig sikret friluftsområde som Tønsberg kommune eier og drifter. I tillegg er det et tyvetalls hytter og et campingareal på øya. Som et resultat av ønske om å ha et åpent landskap har øya siden 2008 vært beitet av gammelnorsk spælsau, og fra 2009 har hyttevellet ryddet og brent tre- og krattvegetasjon på gjengrodde enger i samarbeid med kommunen, basert på en enkel skjøtselsplan fra samme år. Skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme er et av 22 nasjonalt Utvalgte kulturlandskap og fra 2013 en del av den nyopprettede Færder nasjonalpark. Torgersøya ligger rett utenfor grensene til begge områdene og har dermed ikke blitt fulgt opp i like stor grad som resten av skjærgården utenfor Tjøme og Nøtterøy. I 2016 ble det besluttet å hente inn eksterne råd om den videre skjøtselen på øya, og det ble inngått avtale mellom Fylkesmannen i Vestfold (FMVE) ved Erik J. Blomdal og BioFokus ved Kim Abel om dette. Oppdraget er todelt: Formidle skjøtselsråd på halvdagsbefaring i juli med vellet, dyreeier, kommunen og FMVE. Innhente ytterligere data om naturverdier og tilstand og utarbeide en enkel illustrert skjøtselsplan. Befaringen ble gjennomført den 8. juli. Til stede var Erik Johan Blomdal (FMVE), Oddbjørn Myhren og Anne Beate Hekland (begge fra Tønsberg kommune), Preben Fossaas (dyreeier), samt hyttebeboere. Tilsvarende befaringer har tidligere vært gjort på flere øyer i nasjonalparken (øyene Masseløy (2013), Langskjæra (2013), Haneflu (2013), Espelund (2013), Lindholmen (2012), Ormø og Tørfest (2012)) og er oppsummert i to BioFokusnotater (Abel 2012, 2013). 4
5 Undersøkelsesområde og tidligere undersøkelser Torgersøya ligger helt nord i skjærgården utenfor Tjøme og Nøtterøy, men ligger i Tønsberg kommune. Berggrunnen er totalt dominert av rombeporfyrlava (NGU 2016a), noe som gir grunnlag for en forholdsvis rik flora. I tillegg er det en god del innslag av løsmasser rike på skjellsand fra marine strandvaskede sedimenter (NGU 2016b), men store deler av øya er også preget av grunnlendte partier oppbrutt av mye bart fjell. Fra Artskart (Artsdatabanken & GBIF Norge 2016) forelå det få funn av rødlistede arter. De som lå inne var funn av kubjelle (NT), nikkesmelle (NT), krattsoleie (NT) og gresshumle (NT), alle fra området rundt campingen i nord og den sentrale, store enga midt på øya. Plantene ble registrert i 2009, humla i I dette oppdraget er det fokusert på å gi skjøtselsråd for deler av det offentlig eide friområdet (som eies av Tønsberg kommune). Det vil i hovedsak si midtre og nordlige deler av øya. I sør og vest er det en del hyttetomter og dette området er ikke undersøkt i denne omgang. 5
6 Figur 1: Oversiktskart over Torgersøya og det undersøkte området. 6
7 Figur 2: Midt på øya er det en stor og åpen eng som vellet har brukt mye tid og ressurser på å rydde. Figur 3: I øst er det en campingplass som drives av Civitan Club Tønsberg. 7
8 Tidligere skjøtsel Torgersøya og de nærmeste øyene hadde i en årsperiode fram til ca flere fastboende. De livnærte seg av fiske, sauehold og litt jordbruk. Men det som hadde brakt dem ut til øyene, og som i hovedsak var deres livsgrunnlag, var lostjenester. Etter ca var det ikke lenger fast bosetning på øyene, men øyene har vært brukt som utmarksbeite i perioder etter dette også. Frem til i dag har Torgersøya utviklet seg til en populær ferieøy med teltplass og mange hytter, en tid også med pensjonat i det største bolighuset. Opp gjennom tiden har øya vært privateid, men i dag eies den av Tønsberg kommune og en del hytteeiere. Kommunens eiendom ble ervervet som friområde i 1975 med statstilskudd. I 2008 ble det satt ut sau på øya og de har siden da beitet årlig. Antallet har stort sett vært rundt 20 søyer og 30 lam, men i starten var det opp mot 75 totalt. I 2009 startet vellet med en dugnad for å rydde kratt og oppvoksende trær. Siden da har det blitt ryddet betydelige arealer og sentrale deler fremstår nå som store, åpne beiteenger. Skjøtselsinnspill De etterfølgende skjøtselsinnspillene er ikke basert på grundige undersøkelser av området. Befaringen gjennomført i 2016 var forholdsvis kort og gir bare et grovt og generelt bilde av hvordan naturforholdene og skjøtselsbehovet er på øya. Bedre grunnlagskartlegging vil derfor kunne gi andre og mer detaljerte råd. Det er heller ingen fasit i hvordan en skal skjøtte et gammelt kulturlandskapsområde da det er flere alternative måter å oppnå et ønsket resultat på. I tillegg vil selve målet først utpeke seg etter hvert som en får gjennomført de ulike tiltakene og ser hvordan vegetasjonen responderer på skjøtselen. Fremmede arter Først kan det nevnes at det finnes flere store og små bestander av den fremmede arten rynkerose. Dette er en art som har svært lett for å spre seg og dekke store arealer med verdifull mark. Det er ikke gjort noen forsøk på å dokumentere forekomstene på Torgersøya, men det videre skjøtselsarbeidet bør ha fokus også på å bekjempe denne arten. Det bør gjøres uten gift. Oppgraving er da det mest effektive tiltaket, men for å gjøre oppgravingen litt lettere er det en fordel å kutte plantene ned først, fulgt opp av manuell luking sesongene etter. Alternativt kan en kutte ned buskene med ryddesag og deretter følg opp med å kutte oppslaget to til tre ganger i året. Dette må gjentas flere år. Hvis dette viser seg vanskelig på grunn av vanskelige grunnforhold kan en bruke gift, men dette må gjøres av fagfolk med gyldig sertifikat for giftbehandling. 8
9 Skjøtselssoner Figur 4: Oversiktskart over Torsgersøya og med de ulike skjøtselssonene inntegnet. 9
10 Sone 1 Sone 1 består at to adskilte områder, hvorav det ene utgjør et stort areal midt på øya. Felles for dem er at dette er områder som i dag er forholdsvis åpne og hvor det har vært gjennomført skjøtsel i de senere årene. Sone 1-1 består av et stort og åpent engområde. Her har det vært ryddet mye busker og oppvoksende trær de senere årene. Dette arbeidet er i stor grad ferdig og det som gjenstår er i hovedsak vedlikehold. Under befaringen ble det pekt på at området ikke nødvendigvis må være helt fritt for busker og trær. Noe kan spares for å skape flere ulike typer levesteder for bl.a. insekter og fugler. I tillegg vil kratt og trær virke beskyttende for vind og vær. Kratt kan spares i mindre grupper spredt rundt i området, gjerne i felt hvor det ikke blir så stor avstand mellom gruppene. Naturlig hjemmehørende og blomsterrike busker som slåpe, hagtorn, korsved, geitved, roser osv. bør spares. Eventuelle søyleeiner kan også spares i mindre omfang. Ellers bør en spare enkelte solitære trær av bl.a. eik, ask, lønn, selje og rogn, igjen ganske blomsterrike arter som gir gode levekår for insekter og fugler. Ikke mer enn ca prosent av arealet bør dekkes av busker og trær. I nord er det arealet som omfattes av campingplassen også inkludert og det er ikke gjort noe forsøk på å skille ut arealet som brukes mest i forbindelse med teltslaging. Engvegetasjonen i sone 1-1 bærer preg av stedvis å ha vært dyrket for mange år siden. Beitingen som har vært gjennomført de senere årene bør fortsette. Målet er at vegetasjonen skal være godt nedbeitet ved beitesesongens slutt, men samtidig bør beitetrykket ikke bli for stort på forsommer og sommer fordi plantene må få mulighet til å frø seg. En effektiv nedbeiting av sone 1-1 på høsten kan være vanskelig å få til med mindre en gjerder inn sauene innenfor sone 1-1 på høsten. Da kan det bli et høyere beitetrykk på et mindre areal. Eventuelt kan en flytte sau fra andre øyer over på Torgersøya på høsten slik at beitetrykket på hele øya blir større. Spredt rundt på enga er det flere bålplasser etter krattbrenning. Bålplasser bør begrenses i så stor grad som mulig da disse fremmer nitrofil vegetasjon i flere år etter bålbrenningen. Ved gjentatt brenning bør en bruke de samme bålplassene hver gang. Hvis mulig bør en plassere bålene i forsenkninger i terrenget, eller i nedkant av hellinger for i størst mulig grad å unngå næringsavrenning ut på verdifulle engarealer. Sone 1-2 har også vært ryddet for noe busker og kratt, men er i omfang mye mindre enn sone 1-1. Her vil det trolig være tilstrekkelig å holde oppvoksende kratt og trær borte ved en jevnlig rydding. Engvegetasjonen vil også bli holdt nede gjennom beitingen. 10
11 Figur 5: Bålplass fra ryddingen av den store enga. En bør bruke de samme bålplassene fra år til år for å hindre at nytt areal blir brent. Figur 6: Fra den store enga helt i vest. Einer står spredt i enga og de som ikke brer seg utover enga kan få lov til å stå. Einer som brer seg ut over enga bør fjernes. 11
12 Sone 2 Sone 2 består av to delområder som er under sterk gjengroing. Vellet har ikke prioritert å legge ned noe innsats på disse områdene ennå, men hvis en ønsker å ta vare på det som fortsatt er igjen av engvegetasjon bør en sette i gang tiltak om kort tid. Sone 2-1 er angitt med omtrentlige grenser mot sør fordi det er ikke gjort noen vurderinger i felt over hvor langt en skal restaurere. Området består av noe mindre arealer med forholdsvis åpen eng og med sterk gjengroing av busker og trær fra kantene. Vegetasjonen er forholdsvis rik og med skjellsandpåvirkning i jordsmonnet. Innsatsen bør fokusere på å rydde bort busker og trær, men igjen ha fokus på at noe naturlig kratt av hjemmehørende busker skal spares, spesielt i overgangene mot bergknauser. Innslaget av busker kan godt være en del større enn i sone 1-1, opp mot 25 % innslag. Sone 2-2 består av en kantsone med kratt mellom åpent område i nord og skog i sør. Denne kantsonen kan tynnes en del for å få frem enga mellom buskene. Innslaget av busker kan reduseres slik at krattet dekker maks 30% av arealet. Beiteregimet som er på øya vil trolig være nok til å holde engvegetasjonen i god hevd. Figur 7: Fra området helt i nord. Her er det en del busker som bør fjernes slik at enga får nok lys. 12
13 Figur 8: Fra området helt i sørøst. Her er det delvis åpne enger som er under sterkt gjengroingspress fra kantene. Sone 3 Sone 3 er et delvis tresatt område hvor vellet har ryddet mye busker og trær. Åpne enger strekker seg mellom mindre felter med trær. Treslagene varierer noe, men det er et betydelig innslag av villmorelltrær. Der hvor en har mulighet til å velge treslag bør en satse på trær av bl.a. eik, ask, lønn, selje og rogn. Dette er blomsterrike arter som gir gode levekår for insekter og fugler, og hvor spesielt eik og ask, samt til en viss grad lønn har potensiale til å bli svært gamle og store. Restaureringsjobben er gjort i dette området og det gjenstår nå i hovedsak å holde området vedlike. Målet på sikt bør være å utvikle et område med store og gamle trær. Det medfører at etter hvert som kronene på de gjenstående trærne får utvikle seg kan det være aktuelt med en forsiktig tynning i antall trær slik at vekstvilkårene blir best mulig. Generelt bør kronene til de enkelte trærne stå fritt. Alt av oppvoksende småbusker og småtrær bør fjernes, med mindre det er trær som egner seg som nye fremtidstrær, eventuelt også rødlistede eller sjeldne buskvekster. 13
14 Figur 9: Gjenstående trær i vest. Dominert av villmorell. Figur 10: I nord er det mer innslag av edelløvtrær enn i sør hvor det er mye villmorell. Bildet er tatt fra nord i retning mot sør. 14
15 Generelle råd angående skjøtsel Et viktig skjøtselsprinsipp på både beitemark og slåttemark er at skjøtselen skal ta sikte på å utarme engene. På slåttemark innebærer dette stort sett å fjerne høyet etter slått, og på beitemark må beitetrykket være høyt nok til å holde næringskrevende og konkurransesterke arter nede. I tillegg er det viktig at det ikke tilføres noen form for kunstig gjødsel og at beitedyrene ikke får tilleggsfôr. I tidligere tider var eneste tilførsel av ekstern næring på beitemarken dyrenes egen gjødsling, men ofte ble til og med mye av dette samlet inn til bruk som gjødsel på åkeren. Resultatet var at næringsinnholdet i jorda ble redusert inntil det oppstod en likevekt mellom naturlig næringstilførsel i form av for eksempel nitrogenbinding og regnvann, samt uttak i form av beite. Samme prinsippet gjelder for slåttemark hvor graset ble samlet inn og brukt som fôr til husdyra. Fjerning av gresset etter en slått, passe beitetrykk, ingen kunstig gjødsling og ingen ekstern tilførsel av fôr er derfor viktige tiltak under all skjøtsel av gamle beite- og slåttemarker. Utarmingsprinsippet er også viktig å ha i bakhodet når en skal restaurere et område med gammel kulturmark. Alt av busker og trær som ryddes på engene bør fraktes bort fra engene, eventuelt samles inn og brennes på noen få bålplasser. Hvis dette ikke blir gjort vil avfallet fungere som gjødsel slik at nitrofile og høyvokste arter trives. Beite anbefales ofte framfor slått som en enkel måte å skjøtte det gamle kulturlandskapet på, men storparten av innmarka var nok viktigere som åkermark og slåttemark, og eventuelt med etterbeite på slåttemarka. På de markene som likevel bør beites er det viktig å tenke på at det er mange faktorer (beitetrykk, beiteperioder, dyreslag mm.) som påvirker resultatet av beitingen. For hardt beitetrykk vil gå ut over mange av de konkurransesvake artene som man ønsker å ta vare på i det gamle kulturlandskapet. Ulike beitedyr bruker beitemarka på forskjellig måte og har forskjeller i hvor selektive de er i matvalget (Norderhaug et al. 1999). Generelt bør storfe danne hovedtyngden av beitedyr, men sambeite med hest er enda bedre. Sauen er også godt egnet i et sambeite, og da helst utegangersau. For å maksimere artsmangfoldet på beitemarkene vil det være positivt med en variasjon i antall og type beitedyr samt beitetidspunktet/ perioden på forskjellige områder. For eksempel vil et husdyrfritt hvileår med jevne mellomrom på artsrike enger være gunstig for blomstermengden (Olsson 2008). Beitepusser er et effektivt hjelpemiddel for å restaurere gammel kulturmark, men bør brukes med måte. Etter at den innledende ryddingen av trær og busker er gjennomført kan en bruke beitepusser for få bort oppslag og tuer, men etter ett eller to år bør en slutte med dette. Beitepusser er i noen grad med på å gjødsle marka da vekstene den kjører over blir kuttet i mange små biter som er vanskelig å fjerne. 15
16 Oppsummering Vellet og kommunen har de siste årene nedlagt en betydelig innsats for å åpne landskapet. Den videre innsatsen bør fokusere på å utvikle og vedlikeholde de områdene som er påbegynt før en eventuelt starter på nye områder, men det er samtidig pekt på to nye områder i sone 2 som egner seg for restaurering. På befaringen ble det pekt på tre hovedoppgaver: 1. Sette igjen en mosaikk med kratt og solitære trær i de områdene som har vært ryddet og eventuelt skal ryddes. 2. Sikre tilstrekkelig beitetrykk på høsten slik at område 1-1 blir beitet ned, samtidig som beitetrykket ikke blir for høyt under plantenes blomstring. 3. Rydde kratt i to delområder. Det er en stor sjanse for at det er andre områder som også burde vært prioritert, men det har ikke vært brukt nok tid i felt til å gi en full oversikt over skjøtselsbehovet på øya. Flere områder er ikke undersøkt i det hele tatt. Det ble ikke funnet noen klare kandidater til slåttemark i de områdene som ble undersøkt. Det måtte eventuelt være i sone 2-1 hvor en kan få et mindre, avgrenset område hvor det kan skjøttes ved slått. 16
17 Litteratur Abel, K Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. BioFokus-notat Abel, K Skjøtselsinnspill for Masseløy, Langskjæra, Haneflu og Espelund i Nøtterøy kommune. BioFokus-notat Artsdatabanken & GBIF Norge Artskart. Internettportal for artssøk. NGU. 2016a. Interaktivt berggrunnskart fra Norges geologiske undersøkelser sin digitale karttjeneste. NGU. 2016b. Interaktivt løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelser sin digitale karttjeneste. Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L., et al Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. 252 s. Olsson, R., editor Mångfaldsmarker. Naturbetesmarker - en värdefull resurs. HagmarksMistra/Centrum för biologisk mångfald. 17
18 ISSN ISBN BioFokus-notat
Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat
Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill
DetaljerSkjøtselsinnspill for Masseløy, Langskjæra, Haneflu og Espelund i Nøtterøy kommune. Kim Abel. BioFokus-notat
Skjøtselsinnspill for Masseløy, Langskjæra, Haneflu og Espelund i Nøtterøy kommune Kim Abel BioFokus-notat 2013-19 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannens landbruksavdeling i Vestfold
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DetaljerSkjøtselsinnspill for Eltornstranda, Hurum kommune. Kim Abel. BioFokus-notat
Skjøtselsinnspill for Eltornstranda, Hurum kommune Kim Abel BioFokus-notat 2018-72 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Oslofjorden friluftsråd gitt innspill til skjøtsel i Eltornstranda friområde
Detaljerskjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering
Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus
DetaljerKartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune
Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé
DetaljerFlomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering
Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerKartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune
Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland
DetaljerKartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3
Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,
DetaljerVurdering av biomangfold i planområde ved Kvestad i Ås kommune
Vurdering av biomangfold i planområde ved Kvestad i Ås kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-18 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Follo prosjekt undersøkt potensial for biologisk mangfold
DetaljerBioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune
Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-23 Ekstrakt Et mindre areal ble undersøkt for mulig
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
DetaljerKartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-16 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen,
DetaljerUtvalgt kulturlandskap i jordbruket
Utvalgt kulturlandskap i jordbruket Skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme Et av 22 utvalgte kulturlandskap i Norge Årsrapport i bilder for 2012 Møte i arbeidsutvalget 8. mars 2013 Hilde Marianne Lien,
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerNaturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord
Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk
DetaljerKartlegging av eng ved Furumo, Ski
Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerKartlegging av biologisk mangfold ved. Vakås i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat
Kartlegging av biologisk mangfold ved Vakås i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-1 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Asker kommune ved prosjekt og utbyggingsavdelingen foretatt biologiske
DetaljerTakk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.
Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerBiologiske undersøkelser på Tørteberg i Oslo 2016
Biologiske undersøkelser på Tørteberg i Oslo 2016 Kjell Magne Olsen BioFokus-notat 2016-32 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune undersøkt et område på Tørteberg
DetaljerNYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG LOM KOMMUNE, OPPLAND FYLKE 2 0. N O V E M B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:14 Utførende
DetaljerNaturhensyn på strekningen SeltunSjurhaugen i Lærdal i forbindelse med
Naturhensyn på strekningen SeltunSjurhaugen i Lærdal i forbindelse med restaurering av Kongeveien Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2013-5 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Statens vegvesen, region vest
DetaljerNaturverdier ved Linnom i Tønsberg
Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg
DetaljerUndersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak
Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-20 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Frogn kommune kartlagt naturverdiene i et lite skogholt på Leer
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Røssedal Bygg A/S, co/ Andenæs Eiendom AS, foretatt en naturfaglig
DetaljerReferat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland
Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove
DetaljerVEDLEGG 4 SKJØTSELSTILTAK I KULTURPÅVIRKEDE OMRÅDER
1 VEDLEGG 4 SKJØTSELSTILTAK I KULTURPÅVIRKEDE OMRÅDER 2 Forkortelser i tabellene: UKL: Utvalgt kulturlandskap RMP: Regionalt miljøprogram : Statens naturoppsyn OF: Oslofjordens friluftsråd SFOS: Storre
DetaljerKartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn 2017. Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging.. Sigve Reiso BioFokus-notat 2017-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging
DetaljerKulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
DetaljerBiofokus-rapport 2014-26. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,
DetaljerArealer for nydyrking ved Arnesvea og Bråten, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering
Arealer for nydyrking ved Arnesvea og Bråten, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering Kjell Magne Olsen Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Stor-Elvdal kommune undersøkt tre arealer som er omsøkt for
DetaljerBeiting i Ormø-Færder landskapsvernområde. Ronny Meyer Nøtterøy kommune
Beiting i Ormø-Færder landskapsvernområde Ronny Meyer Nøtterøy kommune 29.02.12 Ormø-Færder lvo: Opprettet i 2006 Lokal forvaltning i 2008 Forvaltningsplan sluttbehandles nå 111 km 2, hvorav 98 km 2 sjø
DetaljerNaturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø
Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Terje Blindheim BioFokus-notat 2011-1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as v/ Torstein Synnes og Esset AS foretatt
DetaljerSkjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune
Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerVurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat
Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2018-42 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for NRK gjort vurdert konsekvenser
DetaljerBioFokus-rapport Dato. Antall sider
Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Asker kommune foretatt biologiske undersøkelser i to delområder rundt Solli i Vestmarka. Feltbefaringen avdekket ingen naturtyper eller rødlistearter i det
DetaljerNaturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby
Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby Ulrika Jansson BioFokus-notat 2013-1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Flateby Sentrumsutvikling AS og Enebakk kommune kartlagt naturverdier
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning TORFINN SIVERTSEN Leirådalsvegen 462 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8730 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerJøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir
DetaljerBioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på et planområde innenfor kommunedelplan for Myra-Bråstad
Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på et planområde innenfor kommunedelplan for Myra-Bråstad Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-24 Ekstrakt En reguleringsplan er under utarbeidelse
DetaljerBiologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak.
Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-4 Ekstrakt På oppdrag av Notodden kommune har BioFokus foretatt kartlegging
DetaljerBiologisk vurdering av kyststitrasé innerst i Frognerkilen
Biologisk vurdering av kyststitrasé innerst i Frognerkilen Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2015-9 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Oslo kommune deltatt i en befaring innerst i Frognerkilen. Statsbygg
DetaljerKartlegging av skjøtselsbehov i Ormø- Færder landskapsvernområde, Nøtterøy og Tjøme kommuner
Kartlegging av skjøtselsbehov i Ormø- Færder landskapsvernområde, Nøtterøy og Tjøme kommuner Kim Abel og Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-3 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for forvaltningsmyndigheten
DetaljerKantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap
Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Ulrika Jansson Økolog Stiftelsen BioFokus Foto: Kim Abel Kantsonenes betydning Mangfold av arter Økosystemtjenester Viktig for vilt og
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2013-14 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag har på oppdrag for Haug Landskap AS, foretatt en naturfaglig
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:
DetaljerNaturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune
Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus
DetaljerBioFokus-rapport 2012-6. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Nøtterøy kommune laget utkast til skjøtselsplan for Hvaløy i Ormø-Færder LVO i Nøtterøy kommune. Det er kartlagt 10 naturtypelokaliteter på Hvaløy. Det er også beskrevet
DetaljerKartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1
Kartlegging av biologisk mangfold på gnr/bnr 29/1 i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra grunneier Reidun Holmen, representert ved Rolf Erik Holmen,
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerPrinsdal skytebane, en botanisk kartlegging
Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Anders Thylén BioFokus-notat 2012-16 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten kartlagt botaniske naturverdier på Prinsdal skytebane. Det
DetaljerMustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
DetaljerUtvalgte kulturlandskap FÆRDER NASJONALPARK
Foto: Hauan Gård, Gammalnorsk spælsau på øybeite på Østre Bolæren Utvalgte kulturlandskap Skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme og FÆRDER NASJONALPARK Beiteseminar i regi av Oslofjordens Friluftsråd, Tjøme
DetaljerBioFokus-notat
Nye Sveberg næringsområde, registrering av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-32 Ekstrakt BioFokus har undersøkt området Nye Sveberg i Malvik kommune for naturtyper og potensial
DetaljerVerdivurdering av store trær langs Malerhaugveien på Ensjø i Oslo kommune
Verdivurdering av store trær langs Malerhaugveien på Ensjø i Oslo kommune Lars Erik Høitomt BioFokus-notat 2016-49 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Dyrvik Arkitekter AS kartlagt naturverdier på en
DetaljerUtvalgte kulturlandskap i jordbruket. Årsrapport i bilder 2013
Foto: Cato A. Erichsen, Søndre Årøy Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme Et av 22 utvalgte kulturlandskap i Norge Årsrapport i bilder 2013 Møte i arbeidsutvalget 7.
DetaljerKompetansesamling Verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer Innledning v/hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen
Kompetansesamling 13.11.2014 Verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer Innledning v/hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen Foto: Ole Christian Torkildsen 19.11.2014 1 Program Kl. Tema 08:45 09:00 KAFFE
DetaljerNOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold
NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerKartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker
Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman
DetaljerUtvalgte kulturlandskap 10 år
1 Utvalgte kulturlandskap 10 år Samling på Lindholmen 12. august 2019 HVA HAR VI OPPNÅDD? Innlegg av Hilde Marianne Lien landbruksavdelingen 2 Færder Utvalgte kulturlandskap og Færder nasjonalpark Overlapper
DetaljerNaturverdier på Marienlyst
Naturverdier på Marienlyst Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-4 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Civitas kartlagt naturverdier på NRK sin eiendom på Marienlyst i Oslo. Det er i all hovedsak naturtypen
DetaljerDetaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat
Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper
DetaljerNaturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand
Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2013-6 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort en naturfaglig undersøkelse
DetaljerMiljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart
DetaljerKartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya, Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya, Porsgrunn kommune 2016 Sigve Reiso BioFokus-notat 2016-29 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerFagdag 29. februar 2012
Fagdag 29. februar 2012 Nasjonalt og regionalt viktige kulturlandskap Bakgrunn(1) Stor aktivitet i vern av verdifulle naturområder de siste 30 år i alt 156 områder vernet Statlig miljøforvaltning har
DetaljerEttersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune
Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-7 Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune - 2 Ekstrakt BioFokus har
DetaljerLeksdal skyte- og øvingsfelt befaringer av rikmyrer og innspill til skjøtsel for naturbeitemark. Kim Abel. BioFokus-notat
Leksdal skyte- og øvingsfelt befaringer av rikmyrer og innspill til skjøtsel for naturbeitemark Kim Abel m BioFokus-notat 2016-51 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Forsvarsbygg futura miljø vurdert
DetaljerGbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - gammel kulturmark
Indre Fosen Utvikling KF NAF Samdrift Deres ref: v/ Stig Ivar Aasan Sørbotnveien 57 Vår ref: 4619/2017 7100 RISSA Saksnr: 2016/6579 Dato: 11.04.2017 Side 1 Gbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerNaturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
DetaljerHva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge
Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et
DetaljerBioFokus-notat
Diakonhjemmet - tilleggsvurderinger av naturverdier og konsekvenser Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-66 1 Ekstrakt Konsekvensene for naturverdiene ved Diakonhjemmet er vurdert på nytt etter endringer
DetaljerLevende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet
Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.
DetaljerBioFokus-notat 2015-3
Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
DetaljerBioFokus-notat Kartlegging av naturtyper vest for Søndre Bondi gård, samt drøfting av planlagte skjøtselstiltak i forbindelse med boligbygging
Kartlegging av naturtyper vest for Søndre Bondi gård, samt drøfting av planlagte skjøtselstiltak i forbindelse med boligbygging Kim Abel BioFokus-notat 2016-8 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus ved Kim Abel
DetaljerKartlegging av naturverdier i Store Åros vei 38, Røyken.
Kartlegging av naturverdier i Store Åros vei 38, Røyken. Marte Olsen BioFokus-notat 2018-28 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Boxs arkitektstudio AS kartlagt naturverdier i Store Åros vei 38 i forbindelse
DetaljerUndersøkelse av biologiske verdier i Asker terrasse i Asker
Undersøkelse av biologiske verdier i Asker terrasse i Asker Stefan Olberg BioFoks-notat 2018-12 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Perleporten Asker AS kartlagt naturverdier ved Asker terrasse 11 i
Detaljer'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerNaturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune
Naturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune Ulrika Jansson l BioFokus-notat 2014-22 - 1 - Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber Prosjekt AS ved Dag Rieber kartlagt naturverdier i Tuterud-ravinen.
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
DetaljerKartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg
Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2014-13 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Haveråsen Vann- og Avløpslag
DetaljerBiologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger
Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger Ole J. Lønnve og Terje Blindheim BioFokus-notat 2014-34 Ekstrakt BioFokus ved Ole J. Lønnve og Terje Blindheim har på oppdrag
DetaljerBioFokus-rapport
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Nøtterøy kommune oppdatert skjøtselsplanen for Gåsøy i Ormø-Færder LVO Nøtterøy kommune. Det er kartlagt hele 20 naturtypelokaliteter på Gåsøy. Det er også laget fem
Detaljer