Årsrapport 2013 Styrket indisk-norsk forskningssamarbeid, INDNOR ( )

Transkript

1 Årsrapport 2013 Styrket indisk-norsk forskningssamarbeid, INDNOR ( ) Året 2013 Tolv forskerprosjekter startet i 2013 som resultat av utlysningene i 2012 om samfunnsfag og humaniora, miljø og bioteknologi og human helse, med midler fra Indiaprogrammet. Disse prosjektene forvaltes av andre programmer. Programmet har i 2013 deltatt i utlysningssamarbeid med ERA-nettet New Indigo og ENERGIX om energi og med KLIMAFORSK om klimaomstilling. Dette har resultert i tre prosjekter med norsk deltaker under New Indigo. KLIMAFORSK avsluttet ikke utlysningsprosessen sin i Utlysningen i New Indigo resulterte i støtte til prosjekter på 3,6 mill kroner. Rammen for prosjekter med Indiakomponent i KLIMAFORSK-utlysningen var 15 mill kroner. Totalt 37 prosjekter har vært i aktivitet med midler fra programmet i 2013, inkludert 26 prosjekter som forvaltes av hhv programmene RENERGI, NORGLOBAL, MILJO2015, GLOBVAC og NORKLIMA. I tillegg ble det holdt tre workshops i samarbeid med India for å legge til rette for samarbeid om hhv rein energi, antibiotikaresistens og polarforskning. Den viktigste utfordringene i 2013 har som tidligere vært å få i stand tilstrekkelig utlysningssamarbeid med relevante tematiske programmer i Forskningsrådet og med indiske myndigheter. Det jobbes kontinuerlig med dette, blant annet gjennom planlagte MoUer med to indiske forskningsfinansiører. I tillegg har det vært flere tilfeller av praktiske problemer med gjennomføring av prosjekter, i form av visumproblemer, manglende tilgang på data og manglende finansiering fra indisk side. Dette har vært håndert fortløpende. Det ble avholdt ett møte i det rådgivende utvalget for programmet (Expert Advisory Group), i april Programmets overordnede mål/formål Den overordnete målsettingen med programmet er å følge opp Regjeringens Indiastrategi fra Fra starten er det fem prioriterte tema: Internasjonal politikk, klima, miljø, ren energi og samfunnsutvikling. Det er et mål å utvide programmet til å omfatte flere tematiske og faglige satsinger. Konkrete mål for programmet er: 1. styrke det bilaterale forskningssamarbeidet med India, 2. etablere forpliktende finansieringssamarbeid med indiske myndigheter i samarbeid med relevante tematiske/faglige programmer i Forskningsrådet, 3. videreutvikle relasjonene med India gjennom samarbeid med EU og nordiske land samt multilaterale organisasjoner hvor India og Norge er partnere, 4. drive kapasitetsbygging, formidling og stimulering knyttet til indisk-norsk forskningssamarbeid, 5. legge grunnlaget for et samarbeid med India som inkluderer forskning i sin fulle bredde: alle temaer og fag, samt grunnforskning og anvendt forskning så vel som innovasjon. Det tas sikte på å involvere både næringslivet, universitets- og høyskolesektoren og forskningsinstitutter i begge land.

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: ,- Forbruk i 2013: ,- Programmets finansieringskilder i 2013: Utenriksdepartementet, via Ambassaden i New Delhi og Norad Antall og type prosjekter i 2013: 8 forskerprosjekter og 3 forprosjekter. I tillegg 3 workshops samt 26 forskerprosjekter med midler fra Indiaprogrammet som forvaltes av andre programmer Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Indiaprogrammet må fremdeles sies å være i en oppstartsfase, til tross for at 2013 var fjerde år i programperioden. De tre første årene var preget av forprosjekter startet opp på grunnlag av ensidige norske utlysninger. Etter inngåelsen av avtalen med ambassaden i Delhi i 2012 har fokuset dreid mer mot forskerprosjekter og felles utlysninger med indiske myndigheter. Særlig det siste har vært tidkrevende å få på plass, noe som har ført til en relativt lav forbrukstakt hittil i programmet. Gjennom pågående prosjekter, samt utstrakt samarbeid om felles norsk-indiske workshops og oppstartet arbeid med inngåelse av MoUer med aktuelle indiske forskningsfinansiører har det likevel vært klar framgang i alle målsettingene for programmet. Det forventes at det vil være full måloppnåelse i god tid før slutten av programperioden. Framover vil det være et spesielt fokus på utvikling av innovasjonsrettet samarbeid, som ikke har vært en del av porteføljen så langt. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med den felles representanten for Forskningsrådet og Innovasjon Norge på ambassaden i New Delhi. Forskningssamarbeidet hittil har i stor grad holdt seg til de opprinnelige prioriteringene i programmet, men det er også arbeidet for å utvide programmet til andre temaer gjennom en felles workshop om antibiotikaresistens. En stor del av arbeidet i programmet består i å etablere samarbeid med andre programmer i Forskningsrådet. I 2013 har Indiaprogrammet samarbeidet om utlysninger med ENERGIX og KLIMAFORSK. Det er videre samabeidet med BIONÆR om utvikling av innovasjonsrettet samarbeid, MILPAAHEL om antibiotikaresistens og POLARPROG om polarforskning, med sikte på framtidige utlysninger. Det er allerede i gang samfinansieringsarbeid med RENERGI, NORGLOBAL, MILJO2015, GLOBVAC og NORKLIMA. For å samarbeide med indiske forskningsfinansiører om utlysninger trengs det formelle samarbeidsavtaler (MoUer). I 2013 ble det påbegynt utvikling av slike avtaler med Indian Council for Medical Research og med Ministry of Earth Sciences. Det vurderes også å inngå en slik avtale med Indian Council of Social Science Research. Fra før har det bare vært Department of Science and Technology vi har hatt en formell avtale med. Programmet har deltatt aktiv i ERA-nettet for forskningssamarbeid med India, og i 2013 deltatt i en utlysning om rein energi. Tre prosjekter med norsk deltakelse ble støttet, noe som bidrar til styrking av også det multilaterale forskningssamarbeidet med India. Videre har Forskningsrådet deltatt i Indiagruppa under EUs Strategic Framework for International Cooperation (SFIC). Det ble i 2013 holdt tre felles norsk-indiske workshops om følgende tema: rein energi, antibiotikaresistens og polarforskning. Disse var vellykkete og ga godt grunnlag for å gå videre med utlysninger på temaene. Videre bidro de til nettverksbygging og kapasitetsbygging hos både norske og indiske forskningsinstitusjoner. 2

3 Likestillings- og kjønnsperspektiver i programmet ivaretas gjennom programdokumentets krav om at utlysninger skal inkludere perspektiver om dette. I tillegg rapporterer Forskningsrådet til ambassaden i New Delhi og likestillings- og miljøperspektiver for de prosjektene som støttes med deres midler. Programmet har en omfattende portefølje av miljørelevant forskning, i tråd med opprinnelige målsettinger. Dette har hovedsakelig dreid seg om klima og hydrologi, men også biologisk mangfold. Også energiprosjektene i programmet er miljørelevante. I etterkant av den felles norsk-indiske workshopen om polarforskning vurderes det å utlyse midler til polarforskning i Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter: 11 totalt, ingen nye. I tillegg 3 workshops samt 26 forskerprosjekter med midler fra Indiaprogrammet som forvaltes av andre programmer Dr.gradsstipendiater:2,8 årsverk totalt (ukjent fordeling på kvinner og menn) Postdoktorstipendiater: 1,2 årsverk totalt (0,2 årsverk kvinner og 1,0 årsverk menn) Prosjektledere: 20 totalt (7 kvinner og 13 menn) Måltall kvinner Programmet fordeler det meste av sine midler til andre tematiske programmer i Forskningsrådet som står for gjennomføring av utlysninger, evaluering og prosjektoppfølging. Gjennom dette vil Forskningsrådets generelle retningslinjer for utlysninger følges, der det blant annet står at kvinner oppfordres til å søke. I tillegg håndterer programmet prosjekter direkte, og for denne delen av porteføljen var andelen kvinnelige prosjektledere i , mot 13 mannlige. Dette innebærer en andel kvinnelige prosjektledere på 35%. For postdoktorstipendiater er kvinneandelen 17% av årsverkene. Dette er imidlertid beregnet av bare 1,2 årsverk, som er veldig lite. For doktorgradsstipendiater var kjønnsfordelingen ikke kjent da denne rapporten ble skrevet. Andelen kvinnelige prosjektledere er økt fra 19% i 2012 til 35% i Dette er for lavt, men er likevel en klar økning. Den lave kvinneandelen av postdoktorstipendiater må antakelig tilskrives det lave omfanget. Programmet vil legge vekt på kjønnsbalanse i kommende egne utlysninger, men baserer seg ellers på de tematiske programmenes egne måltall og prosedyrer. Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 22 Publisert artikkel i antologi 1 Publiserte monografier 2 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 40 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 3 4 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 3

4 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder Antallet resultatindikatorer er klart høyere enn i 2012, noe som antakelig skyldes at flere prosjekter var i avslutningsfasen i Hovedmengden av publikasjoner vil dessuten være i prosjekter som rapporteres under andre programmer i Forskningsrådet. Internasjonalt samarbeid 2013 Målsettingen med programmet er å fremme samarbeid med India, og alle aktivitetene i programmet er retta mot dette. Viktigste aktiviteter i 2013 Forskningsfaglige: Hovedsatsingene i 2013 var utlysningssamarbeid om energi i ERA-nettet New Indigo, i samarbeid med ENERGIX, og om klimaomstilling i samarbeid med KLIMAFORSK. Utlysningen i New Indigo ga en god uttelling på tre prosjekter med norsk deltakelse. KLIMA- FORSK hadde ikke avsluttet søknadsbehandlingen for utlysningen sin innen utløpet av Utlysningen i New Indigo resulterte i støtte til prosjekter på 3,6 mill kroner. Rammen for prosjekter med Indiakomponent i KLIMAFORSK-utlysningen var 15 mill kroner. Videre ble det holdt tre felles norsk-indiske forskerworkshops for å legge et grunnlag for mulige framtidige utlysninger. Dette ble gjort på følgende temaer: rein energi (i samarbeid med ENERGIX og tilrettelagt av FMEen CEDREN), antibiotikaresistens (i samarbeid med MILPAAHEL og tilrettelagt av Universitetet i Tromsø og Folkehelseinstituttet) og polarforskning (i samarbeid med POLARPROG og tilrettelagt av Norsk polarintitutt). Tolv forskerprosjekter startet i 2013 som resultat av utlysningene i 2012 om samfunnsfag og humaniora, miljø og bioteknologi og human helse, med midler fra Indiaprogrammet. Disse prosjektene forvaltes av hhv NORGLOBAL og GLOBVAC. Ett forskerprosjekt og to forprosjekter ble avslutta i Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Viktigste kommunikasjonstiltak for 2013 har vært å bruke programmets hjemmeside aktivt til formidling. Videre har programteamet informert om programmet i møter og seminarer med forskningsinstitusjoner i Norge og India. Innlegg om indisk-norsk forskningssamarbeid har vært holdt i flere relevante møter i Norge og India, samt i møter i ERA-nettet New Indigo. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner (der dette er relevant): Dette er omtalt under "måltall kvinner" i teksten over. Driftsrelaterte aktiviteter: Utenriksdepartementet vært orientert om fremdriften til programmet gjennom to halvårlige samrådsmøter med Forskningsrådet og NORAD. 4

5 Det rådgivende utvalget for programmet hadde møte i april Ambassaden i New Delhi har vært holdt løpende orientert om framdrift og det har vært møter med dem når Forskningsrådet har besøkt Delhi. Habilitet i søknadsbehandlingen Søknader til India-programmet behandles av andre programmers administrasjon, og detaljer på dette punktet finnes i årsrapportene for de aktuelle programmene. I 2013 ble det ikke ferdigstilt søknadsprosesser for Indiaprogrammet gjennom programmer i Forskningsrådet. Høydepunkter, resultater og funn Indiaprogrammet har i 2013 hatt god framgang med å nå målene for programmet, hovedsakelig gjennom følgende aktiviteter: - pågående prosjekter, samt utstrakt samarbeid om felles norsk-indiske workshops og oppstartet arbeid med inngåelse av samarbeidsavtaler med aktuelle indiske forskningsfinansiører har styrket det bilaterale forskningssamarbeidet med India. - arbeid med samarbeidsavtaler med Indian Council of Medical Research og Ministry of Earth Sciences har bidratt til mer forpliktende samarbeid om forskningsfinansiering med indiske myndigheter - samarbeid med ENERGIX, MILPAAHEL, POLARPROG og BIONÆR om utlysninger og workshops har bidratt til en bredere samarbeidsflate for India-relaterte aktiviteter i Forskningsrådet - deltakelse i ERA-nettet New Indigo og India-gruppa i EUs Strategic Framework for International Cooperation har bidratt til å styrke også det multilaterale forskningssamarbeidet med India. - tre norsk-indiske forskerworkshops om hhv rein energi, antibiotikaresistens og polarforskning har bidratt til kapasitetsbygging, formidling og stimulering knyttet til indisk-norsk forskningssamarbeid - workshopen om antibiotikaresistens og samarbeidet med BIONÆR om utvikling av innovasjonsretta samarbeid har bidratt til å utvide programmet fra de opprinnelige målsettingene, i tråd med programdokumentet. Se ellers nyheter på Tre prosjekter ble avslutta i 2013 og har rapportert følgende funn: Cosmopolitanism and its Paradoxes: Diversity, Development and the Divine Prosjektansvarlig: Universitetet i Bergen Prosjektleder: Kathinka Frøystad Results achieved in the two-year pre-project period 1) The grounds for a large, long-term research collaboration have been prepared. The project design has been made and committed senior research personnel has been recruited. 5

6 2) Sub-projects have been designed in a way that is theoretically and methodologically original. Besides introducing the analytical lens of cosmopolitanism to the scholarship of social diversity in India, our sub-projects are designed to push the analysis of cosmopolitanism in two ways: by a) emphasizing paradoxical outcomes, some of which are irresolvable and b) investigating the dialectics between everyday religious conviviality and the controversies that arise as an unintended outcomes of the cosmopolitan policy of making insulting expressions punishable. 3) The pre-project arranged a workshop in Mumbai (September 2011) to discuss some of the forms and limitations of cosmopolitanism in India, sharpen the project design and prepare a joint publication (in progress). It arranged an international conference in Bergen (June 2012) to align the project with cutting edge research in the international scholarship of cosmopolitanism, a conference from which another joint publication is planned. It has strengthened the cooperation between the University of Bergen and two of India s most renowned research/teaching institutions within the social sciences: The Department of Sociology at the University of Delhi, and Tata Institute of Social Sciences (Guwahati and Mumbai). It has also established close links with two of the most renowned research centers on cosmopolitanism world-wide: Cosmopolitan Civil Societies at the University of Technology, Sydney and St. Andrews Center for Cosmopolitan Studies at the University of St. Andrews, Scotland. The project leader taught a course on cosmopolitanism at the University of Bergen (SANT 280-4: Religious diversity and the anthropology of cosmopolitanism) in the spring term of 2012 to stimulate vertical recruitment to the project. Additionally, concrete plans have been made for future recruitment of PhD students in Norway and India, research cooperation as well as scholarly and popular research dissemination, plans that are ready to be implemented if funding for a full-scale research project is secured Economic Growth and Sustainable Development in India, Prosjektansvarlig: Universitetet i Oslo Prosjektleder: Karl Ove Moene Assessing social and economic development This subproject was concerned with the measurement of economic progress along several dimensions, such as poverty and inequality. These measures are essential in the assessment of the progress vis-à-vis the Millennium Development Goals. There were a number of important issues. First, The Indian Planning Commission's state-wise poverty lines are widely used in poverty assessments. They are for example used for transfer programs within India, as well as for evaluation purposes. Yet, the underlying price adjustments are based on outdated studies as well as consumer price indices, which may not serve as good proxies for the cost of living. Our findings suggest that the official price indices have overstated the increase in the cost of living in the mid-eighties and early nineties, and hence, understated the poverty decline. Our methodology also suggests larger state-wise price differences than implied by the official statewise poverty lines. Second, when calculating world poverty, we need to be able to compare real income levels across countries, and hence, we need to be able to more credibly compare price levels across countries. Social networks and urban labour markets By bringing together distinguished scholars with a demonstrated research interest in urban labour markets in developing countries we tried to fill gaps in the understanding of the Indian urban labour. The issues we explored was: How common is it to find jobs through workplace insiders in different occupational niches, type of firms and industries? What explains the subcontracting through third parties (e.g. labour contractors, recruitment agencies) in some 6

7 industries? Do workplace insiders have privileged access to vacancy information or does workplace clustering of friends, acquaintances or relatives have other explanations? How easy or difficult is it to empirically distinguish between rival explanations for such workplace clustering? Do the social structures and legal, regulatory environments of the Indian society make social workplace clustering more common? If so why and what may prompt a change in such patterns? Inequality and conflict We have done work on ethnic tensions and in particular in relation to Hindu-Muslim violence. We have explored the relationship between economic conditions and conflict. In particular we have focused on the role played by leaders of ethnic groups. Productive economic interactions between groups depend on a certain degree of trust. Violent conflict can immediately ruin trust that has taken years to be established. The consequences of an outbreak of violence in one village can be that mistrust and suspicion spreads to other villages as well. In an effort to build a peaceful relationship between groups the main challenge of a genuinely peace seeking leadership is to prevent violent outbreak anywhere. Quelling violence requires effort and may be seen as futile if the leadership has experienced that they never are able to prevent all outbreaks, especially when both groups might be the aggressor. As a result productive entrepreneurs on neither side will take the chance of investing in projects that require trust and collaboration across ethnic divisions. In that case the economy remains depressed but the damage from conflict is limited. In a depressed economy without much to lose from conflict the incentive for leaders to quell conflict will be even more limited. In such a situation, violence and mistrust may easily be the logical outcome even though both groups by far would prefer cooperation. We have started to explore the relevance of such mechanisms for the Hindu Muslim conflict Inclusive Growth in India Prosjektansvarlig: Christian Michelsens Institutt Prosjektleder: Magnus Hatlebakk Two surveys have been conducted. The Orissa survey resulted in a CMI working paper that has been presented at a number of conferences in Norway, India and the US in 2012, including at one of the leading development economics conferences, the NEUDC conference that in 2012 took place at Dartmouth college in the US. The paper was completed during Hatlebakk's visit to Cornell University in the fall 2012, and is now submitted to a leading development journal. The Bihar survey is still in the process of being analyzed and reported, but preliminary findings were presented in a seminar at IEG in December 2012 that was targeted towards decision makers in India. We are proud to report that the Deputy Chairman of the Planning Commission Shri Montek Singh Ahluwalia participated in the seminar. As is already cleared with RCN there is a small left-over budget of for 2013, and this will partly be spent on a one month visit to CMI in April 2013 for the main Indian partner, Professor Basanta Pradhan. The plan for this visit is to complete the Bihar paper and make it ready for submission to a journal. Professor Pradhan has been the main person from IEG in the project. But as the project had a broader objective of institutional capacity building Professor Pradhan has built up a team of research assistants and associates working on different projects related to the broader theme of "Inclusive growth in India" including development of the mentioned planning models. Mansi Sachdeva has been working on a paper using national level survey data to analyze the relation between income and school attendance at district level in India. She is also involved in the analysis of the Bihar data. Akhilesh Kumar Sharma has constructed a new SAM for India. Joydeep Ghosh has applied this SAM to construct a CGE model that has been used to analyze the economy-wide effects of government spending on the social sector in India. While Chavi A. Mittal and Malvika Mahesh are analyzing the linkages between sectoral growth and changes in 7

8 poverty between the states of India. There are some remaining funds at IEG (less than NOK ) that will be spent on completing these tasks. Finally the long term target of institutional collaboration seems to be on track as CMI and IEG have secured funding for a new project on "Agrarian relations in India" under the INDNOR program. Intern del av årsrapporten (skal ikke legges ut på nettet) Utfordringer framover I 2014 vil hovedfokus være på fire planlagte utlysninger på hhv rein energi, antibiotikaresistens, polarforskning og "geohazards". Disse vil bidra til å disponere hovedmengden av tilgjengelige midler under bevilgningen fra ambassaden, samt en stor del av tilgjengelige midler under bevilgningen via Norad for noen år framover. Dermed vil et langvarig problem med Indiaprogrammet bli løst, nemlig det lave forbruksnivået. Men for å få ut tre av disse utlysningene må det på plass nye samarbeidsavtaler med indiske myndigheter, noe som kan ta tid i et valgår. I tillegg vil en viktig oppgave være å utvikle et innovasjonsretta samarbeid med India i samarbeid med BIONÆR. Her er det en veldig lovende situasjon ved at vi har kontakt med en høyst relevant institusjon i India (Global Innovation and Technology Alliance, GITA) og interesse fra programstyret i BIONÆR. Havbruksprogrammet er også interessert i å delta i dette samarbeidet, ut fra forskningsagendaen som er vedtatt i nylig opprettet Joint Working Group med India om maritime saker. Innovasjon Norge/Forskningsrådets representant på ambassaden i New Delhi vil spille en viktig rolle i dette arbeidet. Ambassadesamarbeidet Samarbeidet med ambassaden i New Delhi går hovedsakelig bra. Det er likevel en utfordring at ambassaden ser ut til å ønske mer detaljert oppfølging og rapportering av prosjektene enn Forskningsrådet er i stand til å levere med regulær rapportering. Dette kommer av at det er bistandsmidler som brukes til forskningssamarbeidet, og at det må rapporteres internt i UD iht dette. Dette gjør også at det blir en større enn nødvendig administrativ byrde på Forskningsrådet for å lage egne rapporter til det årlige møtet med ambassaden. Men dette er avtalefesta med ambassaden og må følges opp. En annen utfordring er ambassadens behov for å holde igjen på utlysning av midler for å ha midler i bakhånd til framtidig politisk prioriterte områder. Det bør unngås at dette fører til store overføringer fra år til år. Strategi Det er en målsetting for programmet å utvide satsingen fra de opprinnelige tematiske prioriteringene. Det må legges en strategi for hvordan dette skal gjøres, noe som blir gjort i det pågående arbeidet med "landpolicier" for utvalgte samarbeidsland, blant annet India. En del av vurderingen her vil være den bibliometiske analysen av norsk sampublisering med utvalgte samarbeidsland, blant annet India, som ble lagt fra i februar

9 Langtidsbudsjett Sum Sum prosjektbevilgninger Årets inntekter Forbruk Overføres ut Avsetninger Totalt disponibelt budsjett Forbruk i forhold til disp. bud 49 % 55 % 44 % 32 % 5 % 2 % 0 % 0 % 0 % 0 % Kommentar om overføringer fra 2013 til 2014 For INDEMBPROG- og INDNOR-delene av programmet er det relativt høye overføringer fra 2013 til For INDEMB-delen er det minimal overføring, noe som skyldes at det for denne avtalen blir fakturerert for faktisk forbruk. For de to delene av programmet skyldes overføringene i stor grad at det har tatt tid å utvikle aktuelle tema for utlysninger, og at det så har tatt tid å få på plass samarbeidsavtaler med forskningsfinansiører i India. Dette er nødvendig for å oppfylle målsettingen om finansieringssamarbeid med India, til erstatning for tidligere ensidige norske utlysninger. For INDNOR innebærer nåværende planer at overføringene vil bli redusert betydelig i kommende år, mens det for INDEMBPROG i større grad ligger an til fortsatte overføringer. Kommentarer til langtidsbudsjettet Forbrukstakten i INDNOR-delen av programmet ligger an til å øke kraftig iom eksisterende planer om utlysninger på "geohazards", energi og klima. INEMBPROG-delen har en lavere utbetalingstakt. Dette skyldes hovedsakelig at planlagte utlysninger om polarforskning og antibiotikaresistens er avhengig av samarbeidsavtaler med indiske partnere, noe som gjør det lite sannsynlig at prosjekter kan komme i gang i Andre kommentarer 9