1. LEGEMIDLETS NAVN. 1 tablett inneholder: Levomepromazinmaleat tilsv. levomepromazin 5 mg, resp. 25 mg og 100 mg.

Transkript

1 NOZINAN 5 mg tabletter, drasjerte NOZINAN 25 mg tabletter, drasjerte NOZINAN 100 mg tabletter, drasjerte 1. LEGEMIDLETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 tablett inneholder: Levomepromazinmaleat tilsv. levomepromazin 5 mg, resp. 25 mg og 100 mg. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Tablett, filmdrasjert 5 mg: Olivengrønn, rund, sukkerdrasjert tablett med diameter 8,5 mm. 25 mg: Brunrød, rund, sukkerdrasjert tablett med diameter 9,5 mm. 100 mg: Lys aprikos, rund, sukkerdrasjert tablett med diameter 12 mm. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Schizofreni, akutte forbigående psykoser, samt paranoide tilstander. Maniske psykoser Organiske psykoser Korttidsbehandling av fremtredende psykotiske symptomer som en del av personlighetsforstyrrelse. Sterke smerter, enten alene eller i kombinasjon med analgetika. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Dosering Doseringen av Nozinan bør som andre nevroleptika være individuell. Vanlig dose er mg daglig. På grunn av store individuelle forskjeller i legemiddelmetabolismen kan noen pasienter behøve høyere doser. I kontrollerte studier har likevel doser over 400 mg ikke medført ytterligere antipsykotisk effekt. Ved smertetilstander av ulik opprinnelse er doseringen helt individuell med døgndoser mellom 25 og 100 mg opp til 400 mg. De ekstrapyramidale bivirkningene kan motvirkes med dosereduksjon eller i vanskeligere tilfeller gjennom behandling med antikolinergika. Ved langtidsbehandling bør laveste effektive dose etterstrebes. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt Komatøse tilstander CNS depresjon som skyldes overdosering av barbiturater, opiater, alkohol eller andre stoffer med CNS depressiv effekt Ved leukopeni og tidligere agranulocytose, myastenia gravis og feokromocytom.

2 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Initialt, parenteralt og hos eldre må man være oppmerksom på faren for blodtrykksfall og kollaps (til behandling av hypotensive kriser brukes noradrenalin). Ved langvarig antipsykotikabehandling må vedlikeholdsdosen ikke være høyere enn strengt nødvendig. Man bør være observant overfor tidligere symptomer på tardive dyskinesier. Antiparkinsonmidler brukes når det foreligger behandlingskrevende ekstrapyramidale bivirkninger og ved dosering som medfører stor risiko for slike bivirkninger. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med hjerte- og kretsløpslidelser, nedsatt respirasjonsfunksjon, myastenia gravis, graviditet, ubehandlet trangvinklet glaukom, tromboflebitt, lever- og nyreskader, spastisitet, kramper, epilepsi, diabetes mellitus, febertilstander og høy aldre særlig ved meget varmt eller kaldt vær (risiko for hypotermi). Stigende alder medfører generelt en økt følsomhet for legemidler. Nozinan skal derfor brukes med forsiktighet av eldre pasienter, som kan være mer følsomme for levomepromazins effekter som ekstrapyramidale reaksjoner, svimmelhet, tretthet, blodtrykksfall, urinretensjon og obstipasjon. Nevroleptisk malignt syndrom: Et potensielt dødelig symptomkompleks, kalt nevroleptisk malignt syndrom (NMS), har vært forbundet med dopaminreseptorantagonister. De kliniske manifestasjonene av NMS er hyperpyreksi, muskelstivhet, endret mental tilstand og tegn på autonom instabilitet (ujevn puls eller blodtrykk, takykardi, diaforese og forstyrrelser i hjerterytmen). Hvis noen av disse symptomene skulle inntreffe skal behandlingen umiddelbart opphøre. OT-intervall: Nevroleptika av fentiazintype kan doseavhengig gi forlenget QT-intervall. Tilfeller av torsade de pointes samt plutselig død er beskrevet (se også pkt. 4.8). Forsiktighet anbefales ved behandling av pasienter med uttalt bradykardi, hjertesykdom, med arvelig form av forlenget QT-intervall (se også pkt. 4.5). Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi og hypomagnesemi) øker risikoen for maligne arytmier og bør korrigeres innen behandling med levomepromazin påbegynnes. EKG skal overvåkes før behandlingen påbegynnes. Forsiktighet bør utvises ved hypertyroidisme, prostata hypertrofi eller hypersensitivitet for fentiaziner. Levomepromazins antiemetiske effekt kan maskere brekninger som symptomer på overdosering av hjerteglykosider, mage-tarm sykdommer eller forhøyet intrakranielt trykk. Levomepromazin kan forverre Parkinsonisme og motvirke levodopabehandling. Levomepromazin kan forverre demens og motvirke behandlingen. Opphold i sterkt sollys og kombinasjon med alkohol bør unngås. Pasientens vekt bør observeres, da levomepromazin kan gi vektøkning. Pasienter på langtidsbehandling bør kontrolleres minst hver 3. måned. Munntørrhet kan ved langtidsbehandling gi tann- og munnslimhinneskader. Tennene bør derfor rengjøres nøye med fluortannkrem 2 ganger daglig. En omtrent 3 ganger økt risiko for cerebrovaskulære hendelser er observert i randomiserte placebokontrollerte kliniske utprøvinger av visse atypiske nevroleptika blant eldre pasienter med demens. Årsak til denne risikoøkningen er ukjent. Økt risiko for andre nevroleptika og blant andre

3 pasientpopulasjoner kan ikke utelukkes. Levomepromazin bør derfor gis med forsiktighet til pasienter med slag. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency), glukose/galaktosemalabsorpsjon eller sukrase/isomaltasemangel bør ikke ta dette legemidlet. Økt dødelighet hos eldre pasienter med demens Data fra to store observasjonsstudier viste at eldre pasienter med demens som behandles med antipsykotika har en noe forhøyet dødelighet sammenlignet med dem som ikke behandles. Tilgjengelige data er utilstrekkelige for å gi en sikker bedømming av risikoen og årsaken til denne. Nozinan er ikke godkjent for behandling av demensrelaterte adferdsforstyrrelser. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert for antipsykotiske legemidler. Siden pasienter behandlet med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle tenkelige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling med dette legemidlet og forebyggende tiltak iverksettes. Inneholder metylparahydroksybenzoat (E 218) og propylparahydroksybenzoat (E 216) som kan forårsake allergiske reaksjoner 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Forsiktighet tilrådes ved samtidig behandling med andre legemidler som kan gi forlenget QT-intervall som klasse IA og III antiarytmika, tioridazin, moksifloksacin, erytromycin, metadon, meflokin, sertindol, trisykliske antidepressiver, litium eller cisaprid. Samtidig bruk av legemidler som kan føre til elektrolyttforstyrrelser, som tiaziddiuretika (hypokalemi) bør overvåkes (se også pkt. 4.4). Visse antiarytmikas metabolisme hemmes dessuten av levopromazin med økte plasmakonsentrasjoner av antiarytmika som følge. Levopromazin metaboliseres av CYP2D6. Levopromazin hemmer enzymet CYP2D6 og kan derfor gi økte plasmakonsentrasjoner av legemidler hvor metabolismen katalyseres av dette enzymet, f.eks. et flertall av legemidler innen gruppen antiarytmika, SSRIs, trisykliske antidepressiver, nevroleptika m.fl. Følgende kombinasjoner med levomepromazin bør unngås: Kinidin: Levomepromazin metaboliseres av CYP2D6, som hemmes av kinidin. Terbinafin: Terbinafin hemmer den CYP2D6 katalyserte metabolismen av klorpromazin. Dette kan gi kraftig økte plasmakonsentrasjoner av levomeprazin. Dersom parkinsonpasienter må behandles med nevroleptika bør man ikke fortsette behandlingen med levodopa da dette legemidlet forverrer den psykotiske sykdommen og ikke kan virke på reseptorer som er blokkert av nevroleptika. Guanetidin og beslektede substanser; guanetidins antihypertensive effekt hemmes. Andre antihypertensive legemidler bør brukes. Følgende kombinasjoner kan kreve dosetilpassing: Bromokriptin: Bromokriptin er en dopaminreseptoragonist og bør derfor ikke kombineres med dopaminreseptorantagonister.

4 Kabergolin: Kabergolin er en dopaminreseptoragonist og bør derfor ikke kombineres med dopaminreseptorantagonister. Levodopa: Fentiazinderivat motvirker effekten av L-dopa gjennom å blokkere dopamin-reseptorer i hjernen. Litium: Et førtitalls tilfeller er beskrevet hvor pasienter utviklet et nevrotoksisk syndrom ved kombinasjon av litium og nevroleptika (haloperidol og tioridazin). Symptomer: Forvirring, desorientering, bevisstløshet, feber og ekstrapyramidale bivirkninger. Flere tilfeller hadde fått svært høye haloperidoldoser samtidig som litiumnivåene i plasma lå unødvendig høyt. Det dreier seg trolig om additive effekter av litium og nevroleptika. Syndromet tas likevel opp som en interaksjon i den internasjonale litteraturen. I et retrospektivt dansk (425 tilfeller), respektive australsk (60 tilfeller) pasientmateriale ble det ikke sett lignende tilfeller. Kodein: Kodein bioaktiveres gjennom O-demetylering til morfin via CYP2D6. Dette motvirkes av en rad hemmere av CYP2D6, f.eks. visse nevroleptika. Disse midlene motvirker derfor effekten av kodein. Fluoksetin: Fluoksetin og hovedmetabolitten har en sterk hemmende effekt på CYP2D6 og kan gi forhøyede plasmakonsentrasjoner av legemidler som metaboliseres av dette enzymet. Effekten på levomepromazins kinetikk er ikke studert. Fluoksetins metabolitt har lang halveringstid og det kan derfor ta opp til 1,5 måned før den hemmende effekten forsvinner (halveringstid et par uker). Paroksetin: Paroksetin har en sterkt hemmende effekt på CYP2D6 og kan gi markant høyere plasmakonsentrasjoner av levomepromazin. Effekten på levomepromazins kinetikk er ikke studert. Effekten av paroksetin kan bestå 1-2 uker etter avsluttet behandling. Venlafaksin: Venlafaksin metaboliseres av CYP2D6. Samtidig behandling med levomepromazin som hemmer CYP2D6, kan tenkes lede til forhøyede nivåer av venlafaksin. Relevante interaksjonsstudier er ikke gjort. Trisykliske antidepressiver: Fentiaziner hemmer metabolismen av trisykliske antidepressiver. Serumkonsentrasjonene av både trisykliske antidepressiver og fentiazin øker. Sedativ effekt og antimuskarineffekt kan forsterkes eller forlenges. Trisykliske antidepressiver kan øke risikoen for arytmi. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Hos menneske har ulike nevroleptika i høye doser i siste trimester ført til langvarige, men forbigående nevrologiske forstyrrelser av ekstrapyramidal art hos barnet. Enkelte dopaminantagonister gitt til drektige dyr i siste del av svangerskapet har vist seg å føre til adferds-, lære- og motoriske forstyrrelser hos avkommet. Det kan ikke utelukkes at disse egenskapene er tilstede i alle stoffer med dopaminreseptorblokkerende egenskaper. Legemidlet skal bare brukes under graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Amming Det er ukjent hvor mye levomepromazinmaleat som går over i morsmelk. Det er ikke klarlagt om barn som ammes kan påvirkes. Legemidlet bør ikke brukes under amming. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Bør forskrives med forsiktighet til bilførere og personer som betjener maskiner. Pasientene bør gjøres oppmerksom på at de kan bli søvnige av dette legemidlet, særlig når de starter med behandlingen. 4.8 Bivirkninger

5 Bivirkningsfrekvensene definert som: Svært vanlige ( 1/10) Vanlige ( 1/100 til <1/10) Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100) Sjeldne ( 1/ til <1/1000) Svært sjeldne (<1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data) Sykdommer i blod og lymfatiske organer Mindre vanlige: Agranulocytose, leukopeni Endokrine sykdommer Mindre vanlige: Gynekomasti, galaktoré, amenoré Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer Vanlige: Vektøkning Psykiatriske lidelser Vanlige: Apati, engstelse og endring i stemningsleie Nevrologiske sykdommer Vanlige: Tardiv dyskinesi, parkinsonisme, akatisi Sjeldne: Akutt dystoni, nevroleptisk malignt syndrom Øyesykdommer Mindre vanlige: Akkommodasjonsforstyrrelser Sjeldne: Uklarhet i linse og hornhinner (høydose/langtidsbehandling) Karsykdommer Vanlige: Blodtrykksfall, takykardi Svært sjeldne: Forlenget QT-intervall, torsade de pointes Gastrointestinale sykdommer Vanlige: Munntørrhet Mindre vanlige: Obstipasjon Sjeldne: Paralytisk ileus Svært sjeldne: Nekrotiserende enterokolitt (kan være fatal) Sykdommer i lever og galleveier Sjeldne: Hepatitt med ikterus av stasetype Hud- og underhudssykdommer Vanlige: Hudallergier Sjeldne: Fotosensibilisering Sykdommer i nyre og urinveier Mindre vanlige: Urinretensjon Svært sjeldne: Priapisme Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Vanlige: Tretthet, svimmelhet, termisk dysregulering Fentiaziner er rapportert å kunne senke krampeterskelen hos predisponerte individer. Fentiaziner kan doseavhengig gi forlenget QT-intervall med risiko for alvorlige hjertearytmier som torsade de pointes. Tilfeller av plutselig død med mistenkt kardial årsak er rapportert ved behandling

6 med fentiaziner. I høye doser og hos predisponerte pasienter kan disse bivirkninger opptre i høyere frekvens (se også pkt. 4.4). Seksuell dysfunksjon og hyperprolaktinemi er rapportert. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE), inkludert tilfeller av lungeemboli og venetrombose, er rapportert med antipsykotiske legemidler ukjent frekvens. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Overdosering Toksisitet 50 mg til 3-åring ga lett, 75 mg til 2-åring ga moderat intoksikasjon. 150 mg til 15-åring samt 250 mg til voksen som fikk ventrikkeltømming ga moderat intoksikasjon. 625 mg til voksen ga moderat til alvorlig, 1 g til voksen ga alvorlig til svært alvorlig intoksikasjon. Symptomer CNS-depresjon dominerer forgiftningsbildet. Mydriasis. Kramper. Eventuelt hallusinasjoner i oppvåkningsøyeblikket. Ekstrapyramidale symptomer kan iblant forekomme og eventuelt debutere sent. Sinustakykardi. Hypotensjon, men også hypertensjon kan iblant forekomme. Breddeforøket QRS-kompleks og forlenget QT-intervall forekommer ved høye doser. Tilfeller av alvorlige arytmier med dødelig utgang er beskrevet. Urinretensjon. Eventuelt tarmatoni. Behandling Hvis ventrikkeltømming, kull. Overvåkning av bevissthetsgrad og sirkulasjon. Ved kramper diazepam. Ekstrapyramidale symptomer behandles med biperiden 2 5 mg (barn 0,04 mg/kg) intramuskulært eller langsomt intravenøst, eventuelt gjentatt etter 30 minutter. Blodtrykksfall behandles i første hånd med væske intravenøst ved behov tillegg av noradrenalin (initialt 0,05 mikrogram/kg/minutt, økes ved behov med 0,05 mikrogram/kg/minutt hvert 10. minutt) og eventuelt dobutamin. Symptomatisk behandling. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Fenotiazin med alifatisk sidekjede ATC-kode: N05A A02 Virkningsmekanisme Virker hovedsakelig ved internevronal blokkade av monoaminerge transmisjoner, griper fremfor alt inn i de dopaminerge, adrenerge og noradrenerge systemer. Farmakodynamiske effekter Sterk uspesifikk sedativ-hypnotisk virkning, middels antipsykotisk virkning, og svak spesifikk dempende virkning. Sterk antihistamin og analgetisk effekt. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon

7 Absorberes relativt hurtig og fullstendig såvel etter peroral som parenteral administrasjon. Peak serum konsentrasjon nås 1-3 timer etter oralt inntak. Biotilgjengeligheten er ca. 50 %. Biotransformasjon I leveren. Metabolitter er sulfoksid relaterte substanser og en aktiv demetylert substans. Eliminasjon Hovedsakelig via nyrene, i form av konjugerte metabolitter, noe via fæces. Halveringstid: Stor variasjon, mellom 15 og 80 timer. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Preklinisk dokumentasjon av sikkerhetsmessig betydning mangler. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Maisstivelse Laktosemonohydrat 87,3 mg, resp. 104 mg og 138 mg Gelatin Mikrokrystallinsk cellulose Magnesiumstearat Filmdrasjering: Sukrose Talkum Povidon Akasia Povidonvinylacetat Makrogol 6000 Karnaubavoks Vegetabilsk olje Hvit bivoks Benzosyre Metylparahydroksybenzoat (E 218) Propylparahydroksybenzoat (E 216) Fargestoff: Alle styrker: Titandioksid (E 171) 5 mg: Indigokarmin (E 132) og gult jernoksid (E 172) 25 mg og 100 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172) 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 5 år 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved høyst 25 o C. 6.5 Emballasje (type og innhold)

8 Tablettene finnes i polyetylen plastbokser med 100 stk. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Meda AS Askerveien 61, postboks 194, 1371 Asker 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) Tabletter 5 mg: 4146 Tabletter 25 mg: 4021 Tabletter 100 mg: DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE 5 mg: Dato for første markedsføringstillatelse: 5. august 1960 Dato for siste fornyelse: 30. november mg: Dato for første markedsføringstillatelse: 15. januar 1960 Dato for siste fornyelse: 30. november mg: Dato for første markedsføringstillatelse: 15. januar 1960 Dato for siste fornyelse: 30. november OPPDATERINGSDATO