Rekordstor bemanning på Ekofisk

Transkript

1 Medarbeiderblad for Linjebygg Offshore Nr Rekordstor bemanning på Ekofisk Nyåpning av lageret i Molde Portrettet: Mette Øverbø Befaring Brunei Samarbeid MainTech - OneSubsea Fokus på risikoutsatte grupper Reisebrev: Iran

2 TEMA HØYT & LAVT Medarbeiderblad for LBO Nr. 3 desember årgang Opplag: 1000 eks. Årets verdensrekord... s 4 Lærlingsarena og møteplass... s 6 Kreative løsninger på Draugen... s 11 Velykkede demo-dager... s 12 Fakkeltipbytte i Brunei... s 14 MainTech: Gunstig samarbeid mellom MainTech og OneSubsea... s 16 «Nyåpning» av lageret i Molde... s 18 REDAKSJONEN HMS: Støy og vibrasjoner... s 19 Sommerjobb i LBO... s 21 Tove Hansen, tel: , tove.hansen@lbo.no Janne Visnes, tel: , janne.visnes@lbo.no Bjørn Bergsvik, tel: , bjorn.bergsvik@lbo.no Johnny Alnes Monge, tel: , jam@lbo.no Statoil forlenger kontrakt... s 25 Portrettet: Mette Øverbø... s 28 Kontinuerlig forbedring... s 33 Kurssenteret: Opplæring og kursing... s 34 MainTech: Kurstilbud fra MainTech... s 36 Jobben min: Frank Raknestangen... s 38 Fokus på RUG Risiko Utsatt Grupper... s 40 Ferie utenfor allfarvei... s 42 Aktivitetsstand i skvalpesonen... s 46 Hyggelig besøk fra Skottland... s 48 LBO over dammen... s 49 Sosial kveld hos Trondheim Curlig... s 50 Små grå... s 51 Linjebygg Offshore AS N-6405 Molde Tel: Fax: firmapost@lbo.no web: Grafisk produksjon: TIBE Reklamebyrå AS Forsidebilde: Preben Hukkelås Foto: Stian Guttormsen 2

3 LEDER Nesten som en fotballkamp I skrivende stund har jeg akkurat rukket å fordøye cupfinalen mellom Molde og Rosenborg. Jeg sitter i hyggelig selskap og det er tilhengere av begge lag til stede. Stua er pyntet i både blå-hvite og sort-hvite skjerf og andre gevanter. Følelsene river i oss når favorittlaget gjør det bra eller dårlig, og med voldsomme opp- og nedturer ved scoring eller scoring imot. Mye blir sagt (les: ropt) underveis. Etterpå, når pulsen endelig er kommet under 100 igjen, tenker jeg at noe kanskje kunne vært usagt. Men de tåler det vel, det er jo hver sin gang Det slår meg at det er omtrent som å drive et firma i en konkurranseutsatt virksomhet med strategi og taktikk, organisering, lagledelse, motivasjon og samarbeid. Flaks og uflaks er også en del av det hele, men det er aldri bare det. Vinne og tape Cup er omtrent som en anbudskonkurranse, seierherren tar alt og nummer to får ingenting. For LBO har året 2013 vært som en innholdsrik fotballkamp. Det startet med en scoring da vi fikk en stor kontrakt på Draugen, mens det ble en baklengs på Ormen Lange. Videre fikk vi et par til på trynet i begynnelsen av året, da ett prosjekt ble kansellert og ett ble utsatt. Dette har ført til at vi dessverre ikke har hatt nok aktivitet innenfor noen av spesialområdene våre, særlig subsea/skvalpesone prosjekter, dette året. Men «grunnspillet» i LBO er heldigvis solid, og 2013 har vært preget av høy aktivitet i rammekontraktene. Da snakker vi i første rekke om kontraktene vi har for ConocoPhillips, Statoil og Shell/Aibel. På Ekofisk er det gjennomført en stor revisjonsstans med et rekordstort antall tilkomstpersonell fra LBO. På Norne, Heidrun og Njord har vi levert mye innenfor ISO-fagene, og på Draugen har vi vært svært delaktig i ombyggingsarbeidene som kulminerte i innløft av den nye boligmodulen i oktober. Men hva skjer på prosjektsiden for tiden? Jo, siden sommeren har vi styrket salgsorganisasjonen vår og hatt en offensiv som nå ser ut til å gi resultater. For øyeblikket har vi faktisk et rekordstort antall nye muligheter vi arbeider med i inn- og utland. Dette er i stor grad subsea- og skvalpesoneprosjekter, men også flere topside prosjekter innenfor modifikasjoner og fjerning. En lang rekke baller er sparket opp i lufta, og framover vinteren skal vi ta ned flere av dem og sørge for nye scoringer. Den norske sokkelen vil i årene som kommer være verdens største offshoremarked, og det er viktig å ta godt vare på vår posisjon her. Det er også stor aktivitet i Nordsjøen for øvrig, og i tillegg kommer nordområdene som ei kule på sikt. Vi styrker derfor salgsorganisasjonen vår i Norge, vi etablerer oss i Harstad, vi tilfører en ingeniør til i Aberdeen og vi har allerede etablert representasjon i Rotterdam-området. I datterselskapet LBO Inc. i Houston er vi nå i gang med vårt første prosjekt, det er en viktig milepæl. Og i Australia gjennomfører vi studier som vi regner med vil komme i utførelsesfase i løpet av I november fikk vi beskjed fra Statoil om at de bestiller to nye år for ISO-kontrakten på Norne, Heidrun og Njord. Denne kontraktsforlengelsen vil løpe fram til 31. juli Sammen med Ekofisk (2017) og Draugen (2018 med mulighet for forlengelse), gir dette en meget viktig bunn i virksomheten vår i årene som kommer. Men vi er, som dere skjønner, på offensiven for å sikre videre vekst for LBO. Derfor satser vi friskt på nye, viktige scoringer innenfor alle forretningsområder i Markedet er med oss, og ved felles innsats fra alle på laget er disse vekstmålene absolutt mulig å nå. Jeg takker dere for solid innsats i 2013 og ønsker alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år! Kristoffer B. Jenssen 3

4 Preben Hukkelås monterer skvalpesoneplattform ved riser på Ekofisk. Avhenging av riser. Remontering av dødvektsoppheng. 4

5 Ekofisk: Årets verdensrekord Av Stian Guttormsen Årets stans på Ekofisk var en massemønstring av store dimensjoner med det største antallet i historien av tilkomstteknikere i arbeid samtidig på ett felt. Over hundre LBO-operatører var i arbeid samtidig under stansen. Helt sikkert den største mønstringen av tilkomstteknikere på ett felt i LBOs historie. En aldri så liten uoffisiell verdensrekord. Ekstra hyggelig for LBO er det at dette skjer for ConocoPhillips, som siden tidlig på 90-tallet har vært meget flinke til å utnytte alternative metoder for adkomst og tunge løft- og riggeoperasjoner. Av de over hundre operatørene jobbet de fleste på Eko J, selve hjertet i produksjonen på Ekofisk. Det var også tilkomstteknikklag på Tor, Eko Kilo/Bravo, Eldfisk kompleks og Eldfisk Bravo. LBO har levert tjenester og prosjekter innenfor kjerneområdene kompleks rigging, tilkomstteknikk (TT) og mekaniske fag. Omfattende arbeid Flere sentrale operasjoner i stansen har involvert flerfaglige tilkomstteknikere. På Eldfisk Bravo bisto LBO med å henge av en 24 tommers og en 30 tommers riser hvor flenspar ble kuttet ut og et nytt rørstykke montert og sveiset inn. Denne operasjonen, med riggemetoder utviklet av LBO, involverte også en spesialdesignet ramme og et riggearrangement for å avlaste krefter på over 50 tonn. På Eldfisk Ester rigget LBO ut feltets største flensede ventil med en vekt på hele 30 tonn. På Eko Bravo ble en 8 tommers riser hengt av under plattformen for å fornye dødvektsopphenget. Riseren ble samtidig også overflatebehandlet. Operasjonen forlenger levetiden og forenkler vedlikeholdsprogrammet betraktelig. Også på Eko J var LBO sentrale i forbindelse med byttet av en kjempestor glycolkjøler, en essensiell del av produksjonsprosessen. Dette er kun noen av de mange operasjonene LBO var involverte i. God innsats Administrasjonen av Ekofisk-kontrakten ønsker å rette en stor takk til alle som bidro til en svært vellykket stans på Ekofisk-feltet. Hatten av for alle operatører som sto på dag og natt mens de trygt og sikkert utførte profesjonelt arbeid av høy kvalitet. Med det store aktivitetsnivået med mange og komplekse operasjoner, er dette en stor prestasjon. At alt dette ble gjort uten en eneste hendelse understreker dette. Støtteapparatet på land fortjener også honnør for å ha levert meget sterk innsats for å planlegge, forberede og støtte opp arbeidet offshore. OPC, ingeniører, lager og logistikk, plan og rotasjon, HMS og prosjektstøtte har alle bidratt til suksessen. Vi benytter også anledningen til å videreformidle skryt fra kunde og samarbeids-partnere. Innsatsen og det gode samarbeids-klimaet ble bemerket spesielt. 5

6 6

7 Kurssenteret runder ti år: Læringsarena og møteplass I løpet av ti år har LBO Kurssenter vokst til å bli selve hjertet i LBO. Kurssenteret er både kompetanseutvikling og sosial møteplass, i tillegg er det blitt en økonomisk suksess. Av Anne Vik Pettersson Det er fredag formiddag på LBO Kurssenter. En svært hektisk uke er snart forbi og både kursdeltakere og de seks ansatte ved Kurssenteret kan om ikke lenge se frem mot et par dager fri. Men først er det noen eksamener som skal avvikles, et fagbrev som skal fullføres og noen planer for neste uke som skal spikres. I de lekre, lyse og luftige kontorlokalene til Kurssenteret er det den alltid smilende Torild Anita Vestad du først møter på. Hun er kurskoordinator og vet alt som må vites om kursplaner, deltakerlister, overnattinger, billettbestillinger, reiser og mye, mye mer. I tillegg sørger hun og de andre ansatte ved Kurssenteret for å serve kursdeltakerne med det de måtte trenge av frukt, kjeks og drikke, og ikke minst med gode smil og lune kommentarer. Det oser god stemning her. Dette er en veldig sosial jobb hvor vi kommer i kontakt med mange forskjellige mennesker. Det er ikke mulig for meg å planlegge jobben min i detalj, for det dukker stadig opp noe som gjør at jeg må forskyve det jeg egentlig hadde tenkt å gjøre. Men slik er det i denne jobben og det er faktisk det som gjør den både spennende og interessant. Ingen dager er like og vi som jobber her utfyller hverandre på en god måte, forteller Torild Anita. Vi trykker hver vår hjelm ned på hodet og gjør oss klar for en liten sightseeing på Kurssenteret. Første stopp er riggerhallen. Realistiske riggerkurs Ni deltakere har hele uka vært samlet til et praktisk riggerkurs. Nå er gruppa delt i to, den ene delen sitter og svetter over en teorieksamen inne i kurslokalene, mens de andre altså har begynt med den praktiske biten i rigger-hallen. Før dagen er over skal alle ni ha vært gjennom alt og kan forhåpentligvis få utdelt kursbeviset som viser at de har fullført og bestått. I riggerhallen er det diskusjoner om oppgavene som skal løses i traverskranen og riggsimulatoren, en stålkonstruksjon som ser ut som et område inne i en plattform. Kjettinger strammes opp og utstyrsdeler skal trygt, sikkert og på enklest mulig måte transporteres fra et sted til et annet. Vi har storkost oss her hele uka. Det er godt å ta i et tak og holde på med praktisk arbeid i hallen her. Her får jeg et realistisk og nært forhold til det jeg ellers i jobbhverdagen bare forholder meg til på papiret, sier ingeniør Ivar Hestnes i offshoreselskapet Axess i Molde. Både han og de andre kursdeltakerne skryter så uhemma av kursleder Hans Roar Gjerde at han nesten rødmer. Men på en eksamensdag tør de vel ikke noe annet, kommenterer han med et smil. Vel inne i kurslokalene igjen møter vi industrirørlegger Øistein Berge fra Brødrene Langset på Aukra, et firma som leverer kvalifisert arbeidskraft av alle typer til skip og onshoreog offshoreindustrien i Norge. Han er akkurat ferdig med teorieksamen og på vei til å levere papirene hos kursleder Bård Kringstad. LBO Ekstern SUM Forklaring: Diagrammet viser salgsutvikling for kurssenteret siden etablering i Omsetning fra eksterne kunder (grønn kurve) har hatt en svært god utvikling og er nå langt høyere enn det LBO kjøper kurs for (rød kurve). 7

8 Godt med en pust i bakken. Denne gjengen er akkurat ferdig med teoretisk eksamen i riggerkurs, nå venter den praktiske biten. En liten samtale med kursleder Bård Kringstad (t.v.) roer litt ned nervene for Sergej Sumichin, Jens Andersen og Rita Duurhuus. Ivar Hestnes fra Axess har fått lære praktisk rigging under en ukes kurs hos LBO Kurssenter. Hele kurssentergjengen samlet: Geir Bjerkeset (t.v.), Ole Tangen, Hans Roar Gjerde, Torild Anita Vestad, Bård Kringstad og Magne Beyer. Ingen ting å si på humøret til denne gjengen, selv om de er midt oppe i en eksamen i praktisk rigging, En som snart kan puste lettet ut. Pawel Zdziebko har hele uka vært oppe til praktisk fagprøve i isolasjon. Og han sto med glans. Gratulerer! 8

9 Litt vanskelige spørsmål, men jeg tror det holder, smiler Øistein før han setter seg i sofakroken for en liten pust i bakken. Han får straks selskap av noen av de andre kursdeltakerne som også er ferdige, og sammen evaluerer de dagens innsats hittil. Bredt kurstilbud Du vet, det er her på Kurssenteret at det skjer, smiler kursleder Bård Kringstad. Han har også slått seg ned sammen med kursdeltakerne. Det å være til stede, lytte og samtale, er viktig for kurslederne. Hver dag legges det vekt på å ha en så god atmosfære som mulig på kursene, for det er under gode forhold en lærer mest. Dessuten er vi LBOs ansikt utad til eksterne kunder og det er viktig at de får et godt og riktig inntrykk av oss. Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne viser at vi i stor grad har lykkes når 97 prosent svarer at de synes kursene våre er i kategoriene «bra» og «veldig bra». Gjennom ti år har det til sammen vært over ni tusen kursdeltakere innom Kurssenteret. Riggerkurs og TT-kurs er de mest populære. Men nye kurs har stadig kommet til, som for eksempel mekaniske fag, kranførerbevis og truckførerbevis. Til sammen tilbyr Kurssenteret i dag kurs innen tretten forskjellige fagområder: Tilkomstteknikk, stillasbygging, rigging, isolatørfag og kapsling, fallsikring og redning, stroppe og anhuker, varmkutting, kaldkutting, overflatebehandling, HMS/VO, mekaniske fag, kran, lift og truck. Målet vårt er å levere god kvalitet i alle ledd og i tillegg tjene penger, opplyser Magne Beyer, leder på Kurssenteret de siste fem årene. I takt med at kurstilbudet har blitt større, er det også kommet inn langt flere kursdeltakere fra eksterne bedrifter. I dag er det faktisk flere eksterne enn interne kursdeltakere. Det er rett og slett et stort og omfattende kursopplegg vi har fore oss her, smiler han. Økonomisk har Kurssenteret utviklet seg til å bli en økonomisk suksess for LBO med rundt tolv millioner kroner i omsetning i 2013, og med et positivt driftsresultat på over 2,5 millioner kroner. Tau og kroker i TT-hallen På vår videre ferd gjennom Kurssenteret har nå guide Torild Anita tatt meg med inn i den luftige TT-hallen. Åtte meter er det fra gulv til tak og her svinger kursdeltakerne seg i tau så man skulle nesten tro en var i jungelen. Og i motsetning til kjettingstøy og bråk i riggerhallen, er det fullstendig stillhet som råder her. Det er tross alt resertifisering i kurset «Tilkomstteknikk nivå 2» som foregår, og sensor Geir Bjerkeset følger årvåkent med på om alle kursdeltakerne fester og sikrer tau og kroker slik som de skal. Vi kjører kurs på tre forskjellige nivåer i Tilkomstteknikk. De som er på kurs her i dag har tidligere bestått nivå 2 kurset, men hvert tredje år må de inn og fornye sertifikatet sitt. Først har vi litt teori, så praktiske øvelser, før de i dag er oppe til eksamen, forteller Bjerkeset. Han har vært kursleder nesten siden starten for ti år siden og blir av kolleger omtalt som «multimannen». Med andre ord kan han det meste om det meste. De seks kursdeltakerne skal først vise egenprestasjon, så er det kameratredning som står på programmet før de til slutt skal løse en fellesoppgave innen redning. Fagbrev i isolatørfag Vegg i vegg med TT-hallen ligger et isolatørverksted og et sveiseverksted. Her har polske Pawel Zdziebko i LBO hatt tilholdssted hele uka. Han er oppe til praktisk fagprøve i isolasjon og har fått som oppgave å kapsle og isolere en prøvebukk. Nå har han bare igjen å legge aller siste hånd på verket. Tidligere har han bestått den teoretiske delen av fagbrevet. Det ser ut som han har full oversikt og kontroll med situasjonen, men Pawel tar ingenting for gitt. Torild Anita kan imidlertid kviskre meg i øret at han har bestått, arbeidet han har vist gjennom hele uka har vært helt eksemplarisk. Jeg håper det går bra, sier han. Det betyr mye for meg å få fagbrevet, det gjør at jeg har mulighet til også å jobbe offshore. Pawel og familien flyttet til Aukra for fem år siden og har jobbet på Ormen Lange anlegget for LBO. Han er blitt god i norsk og hele fagprøven, både litteratur, kurs og oppgaver, har han måttet mestre på norsk. Det blir helt sikkert feiring i huset til familien Zdziebko denne fredagskvelden og forhåpentligvis også hos alle de andre kursdeltakerne også. Neste uke venter nye kurs, nye kursdeltakere og flere eksamener. 9

10 Fem på kurs Torgeir Lænn Sundkøien, ingeniør LBO Trondheim, på riggerkurs: Jeg er tidligere platearbeider på Aker Kværner, og det klør i fingrene når jeg kommer tilbake til praktisk arbeid. Det er veldig lærerikt å vite hvordan alt fungerer i praksis for å kunne planlegge vekt og brukervennlighet på prosjekter. Tidligere har mye vært bare ord, men her får vi sett det i praksis. Et veldig bra kurs for meg. Ivar Hestnes, ingeniør i Axess i Molde, på riggerkurs: Jeg har hatt en flott uke på Kurssenteret. Her har jeg fått lære rigging i praksis, og det gjør det mye enklere for meg å planlegge ingeniørjobber som involverer rigging. Dessuten åpner det muligheter for å reise på riggeroppdrag offshore. Kurset er godt balansert mellom teori og praksis, og med en god dæsj humor på toppen blir det en super helhet. Bjarte Midtbø, LBO leder Ekofisk, på TT nivå 2 resertifiseringskurs Jeg har vært mye på kurs her, men nå er det faktisk tre år siden sist. Som LBO leder blir det lite klatring og derfor er det veldig greit å få noen dager her med oppfrisking. Det er alltid hyggelig å komme hit, her treffer jeg gode kolleger. Det er et åpent og sosialt miljø og ikke minst er det faglig veldig bra. Jan Erik Melsæther, privatist fra Molde, på riggerkurs Jeg har bakgrunn fra bilbransjen, men ønsket meg ny kompetanse og erfaring for å kunne få jobber offshore. Tidligere har jeg vært på kurset «stroppe og anhuker» og jeg synes begge kursene er veldig interessante. For å si det sånn så har lyset gått opp for meg i løpet av uka, rett og slett kjempeartig. Gard Georg Lagaard, seniorinspektør i Noweco i Hammerfest, på TT nivå 2 resertifiseringskurs: Jeg har samarbeidet og blitt kjent med LBOere offshore, og jeg har lagt merke til at det er kjekke folk med en god tone seg i mellom. Derfor valgte jeg å gå på kurs her, og det har virkelig levd opp til forventningene. Det er godt faglig innhold, mye erfaringsutveksling og Kurssenteret er veldig serviceminded. Jeg vil anbefale dette til mine kolleger. 10

11 Av Knut Roger Sesseng Forsvarlig matbringing Kjøkkenet på Draugen var stengt noen uker i sommer i forbindelse med oppgradering. I den perioden spiste mannskapet ombord i flotellet Regalia, med unntak av de som hadde beredskapsfunksjoner på Draugen. De som har stått i beredskap har fått mat transportert i kontainere fra Regalia. For å slippe å bære matkontainerne opp trappetårnet på Regalia ble det tatt i bruk lufttalje i kombinasjon med stillasgalge. Dette sikrer effektiv transport og god HMS. Løfteanordningen fikk vi utviklet og sertifisert for noen år siden i forbindelse med prosjekter på Nyhama, og er et godt eksempel på LBOs kreative fagmiljø. Stillasbygger, rigger og flaggmann Svein Georg Andersen har ansvaret for å heise maten trygt fra hoveddekk og opp til toppen av trappetårnet på Regalia. Kreative løsninger på Draugen Nytt boligkvarter på Draugen I forbindelse med at det nye boligkvarteret i høst ble løftet inn på Draugen var det mye utstyr som måtte fjernes eller flyttes. Senere skal det rigges opp nye rør som vil få en annen trasé enn den gamle. I mellomtiden er det koblet opp slanger som fungerer som drenering inntil de nye rørene er på plass. Her fjerner TT-personell fra LBO dreneringsrør fra helikopterdekket. Foto: Atle Krogsæter Jens Kåre Uhnger i aksjon. Foto: Atle Krogsæter 11

12 Vellykkede demo Av Leif Erling Aasan I midten av november var det ekstra stor aktivitet i LBOs testsenter på Dora i Trondheim. Nye og spennende produkter for olje- og gassbransjen ble demonstrert i praksis. Tilbakemeldingene fra operatørselskap, samarbeidspartnere og sentrale leverandører som besøkte Dora disse dagene var svært gode, både til opplegget og til produktene som ble demonstrert i praksis. Ansvarlig for planleggingen og organiseringen av demo-dagene, gruppeleder subsea Marius Sveen ved LBOs avdeling i Trondheim, roser alle som bidro til at dette ble så vellykket. Både ansatte på Dora, involverte fagledere, LBOs engineeringsavdeling på Sluppen, markedsavdelingen og viktige leverandører fortjener skryt for innsatsen. Det var tre demo-runder hver dag, så her var det ikke mye tid til å hvile seg mellom rundene for våre ansvarlige, sier Sveen og legger til at han vil takke Marius Sveen (t.h) forklarer Fabricoms Freddy Johansen og Martin Finborud, og Espen Selnæs fra Det Norske, hvordan LBO kan utføre ACFM-inspeksjon på strukturer i skvalpesone og subsea, fjernstyrt fra topside. Det er LBOs samarbeidspartner TSC Inspections Systems (UK) som leverer ACFM, en elektromagnetisk inspeksjonsmetode for registrering og måling av avvik og sprekker. Ettersom ACFM-proben ikke trenger direkte kontakt med underlaget, kan den også måle gjennom mange typer overflatebelegg med ulik tykkelse. Det gjør metoden svært velegnet for bruk med LBOs fjernstyrte verktøy og åpner for helt nye muligheter for inspeksjon på vanskelig tilgjengelige steder i skvalpesonen og subsea. 2. David Pallamore fra TSC forklarer hvordan ACFMteknologien virker. Bildet er tatt i styringscontaineren for LBOs fjernstyrte skvalpesoneløsninger, som i kombinasjon med ACFM utvider mulighetene for subsea inspeksjon. Behovet for rengjøring eller fjerning av overflatebelegg før inspeksjon er da minimalisert. 3. LBO Subsea Test Center på Dora er ideelt for fullskala testing. Her kan en først teste med tørr dokk, for så i løpet av fire timer ha fyllt opp bassenget for testing vått. Det gir realistisk opplæring, kvalitetsikrer gjennomføringen offshore og er svært velegnet for utvikling av nytt utstyr og løsninger. 12

13 -dager alle inviterte som fant veien til Dora disse dagene. Nye produkter og løsninger LBO viste frem nye produkter og løsninger knyttet til fjernstyrt NDT i skvalpesonen og subsea, kaldkutting med diamantwire og enkle, men effektive, løsninger for innvendig tankinspeksjon uten entring av personell. En ting er å se bilder av nye produkter og løsninger, men noe helt annet å se de samme produktene brukt i full skala. En får en helt annen forståelse av utstyrets muligheter, og kan stille spørsmål til de dyktige fagpersonene som demonstrerer løsningene. Det var også hyggelig og nyttig å møte kolleger fra andre selskaper og dele erfaringer og inntrykk. Utstyret og løsningene som ble demonstrert var også veldig interessant, så dette ble en dag med veldig godt utbytte som vi vil bringe med oss tilbake, var noen tilbakemeldinger fra representanter fra Det Norske og Fabricom om hvordan de opplevde gjennomgangen. I løpet av demo-dagene besøkte representanter fra Statoil, Aker Solution, Fabricom, Det Norske, Norske Shell, Maersk (DK), MainTech, IKM, Kværner og Reinertsen, i tillegg til ulike leverandører og samarbeidspartnere, testsenteret på Dora LBO har i samarbeid med Sepro AS, Husqvarna og Tyrolit utviklet en unik topside diamantrådsag for kaldkutting av stål og andre materialer i EX-sone 1, klasse 2. Høy mobilitet og fleksibilitet i trange omgivelser har vært et annet viktig design-kriteria. Helt til høyre i bildet ser vi den hydrauliske kraftkilden (HPU) som driver sagen og diamantwiren. HPUen er ikke større i areal enn en Euro-pall, men fullt ATEX-serfisert. Alt er testet komplett av GexCon i henhold til ATEX-direktivet, og er DNV-sertifisert. 5. Geir Olav Aarstad, fagleder i LBO, forklarer interesserte tilhørere viktige fortrinn ved den spesielle diamanttråden som brukes i topside-kutteverktøyet og som LBO har fått utviklet. Tråden er selvsagt også ATEX-testet og godkjent. 6. Bård Lund Johansen demonstrerer enkle, men effektive løsninger for innvendig, visuell tankinspeksjon. LBO har utviklet mange løsninger for inspeksjon av tanker uten entring av personell, alt fra avanserte fjernstyrte robotarmer til manuelt opererte løsninger. De minste kan entre hull og rør med diameter på kun 30 millimeter. 13

14 Brunei: Befaring fakkeltippbytte Av Torgeir Lænn Sundkøien Brunei ligger i Malaysias armhule på den nordlige delen av Borneo i Sør-Øst Asia. Landet er et av verdens minste, men med noen av de største olje- og gass ressursene i verden. I slutten av oktober dro jeg og salgskonsulent i LBO, Jeroen van Boxtel, ned til Brunei for en befaring i forbindelse med et fakkeltippskifte hos Brunei LNG (BLNG). Det tok ti timer med fly fra Amsterdam til Bangkok, og to timer videre til Brunei. Vel fremme etter over et døgns reising, ble vi innlosjert i to leiligheter på et lite marked en time fra flyplassen og ti minutter unna BLNG. Markedet kunne by på to restauranter, to elektrobutikker, en matbutikk langs sidene og en sofaburka-butikk i midten. Det var et mildt sagt rolig strøk. Neste morgen var vi tidlig oppe for å dra og se på fakkelen. Etter en dag med møter og sikkerhetsklareringer fikk vi komme ut på området for å finne komponenter og ta bilder og mål av konstruksjonen. Tegninger var noe fraværende, men Tosan fra BLNG var behjelpelig med det han hadde. BLNG: Det første LNG anlegget i det vestlige Stillehavet, åpnet i Eid av regjeringen i Brunei (50 prosent), Shell Seas Trading Limited og Mitsubishi Corporation (begge 25 prosent). Brunei LNG opererer fem LNG-tog og produserer tonn hvert år av flytende naturgass. Den har cirka 500 ansatte. LNG: Liquefied Natural Gas er flytende naturgass som hovedsakelig består av metan, men også noe etan samt andre hydrokarboner og nitrogen. Retractable system De tre faklene vi skulle se på hadde et såkalt «retractable system» hvor en kan skifte en hel riser med fakkeltipp fra bakkenivå samtidig som de to andre faklene brenner. Riseren er delt opp i seksjoner og hengslet i bunn. Kunden var godt kjent med et slikt system, i fjor skiftet de selv rørene på den mye større hovedfakkelen som lå like ved. Denne fakkelen derimot, hadde aldri blitt vedlikeholdt på sine ti år i drift. Kunden var veldig usikker på om systemet fungerte slik det skulle på denne fakkelen, og om alle nødvendige deler fremdeles var tilstede. Den siste dagen gikk med til å forberede og holde en presentasjon av funnene våre for representanter fra BLNG, Shell, Foster Wheeler og SAHID. Deretter hadde vi et møte med ingeniører fra SAHID for å planlegge videre samarbeid for utførelsen. Forskjellig på menyen Alkohol, tobakk og svinekjøtt er ulovlig i Brunei og Jeroen kaldsvettet en hel del da han oppdaget at han ikke fikk kjøpt røyk noe sted - selv om de fleste røyket. Det var med andre ord vanlig å «feriere» til Malaysia i helgene, som lå en knapp time unna. Jeroen fikk endelig kjøpt røyk av en inder, og kontraktsansvarlig Camille Chai fra SAHID tok oss med til en kinarestaurant hun elsket - for det var den eneste plassen som solgte svinekjøtt. Ellers ble det mye eplejuice til maten. 14

15 15

16 MAINTECH Gunstig samarbeid mellom MainTech og OneSubsea Siden starten av MainTech i 2000 har OneSubsea, tidligere Framo Engineerng, vært en viktig samarbeidspartner med oppdrag innen svivler, flerfasepumper og bøyer. Av Stein Valen En svivel er på mange måter hjertet i et produksjonsskip. Skipet roterer med vær og vind, mens installasjonene under vann og stigerør ligger forankret fast på havbunnen. Den innerste delen av svivelen ligger i ro, mens den ytterste delen roterer med fartøyet. Olje og gass kommer via stigerørene inn i svivelen og går videre til prosessering om bord. Prosessert olje, gass, vanninjeksjon og kjemikalier sendes fra båten gjennom svivelen til eksport eller brønner. Produksjonen av en svivel krever avansert maskinering og avanserte tetninger for å få alt til å passe sammen. MainTech sin oppgave har typisk vært å verifisere materialvalg i svivel og pakninger. Vi har også arbeidet med kvalifisering av smigods, vurdering av standarder i ulike land verden rundt og vi har vært i interessante diskusjoner med materialspesialister i oljeselskapene om materialvalg og design. I tillegg har vi arbeidet med kjemikaliebestandighet og vurderinger av material i slanger. Subsea flerefase pumper Subseapumper installeres på havbunnen. Hensikten er å øke trykket i brønnstrømmene og dermed bidra til økt produksjon. Draugen hadde opprinnelig en estimert utvinningsgrad på 40 prosent. Siden oppstart er de utvinnbare reservene mer enn doblet og Draugen er et av feltene i Norge med høyest utvinningsgrad på rundt 70 prosent. Shell ønsker å forlenge levetiden for Draugen med mer enn 20 år og et av prosjektene som skal bidra til dette er installasjon av en ny subseapumpe. Den er nå under fabrikasjon av OneSubsea. 16

17 MainTech på sosiale medier FAKTA MAINTECH OG ONESUBSEA Tidligere Framoe Engineering er i dag eid av Cameron og Schlumberger og skiftet tidligere i år navn til OneSubsea. Dette er et internasjonalt selskap med mer enn 6000 ansatte i 23 land. Hovedproduktene i Norge er svivler til flytende produksjons- og lagringsskip, flerfasepumper som settes på sjøbunner for å øke oljeproduksjonen og bøyer for lasting av olje. MainTech sitt aller første prosjekt tilbake i år 2000 var for Framo i Bergen. Dette prosjektet var en vurdering av materialvalget til en svivel for Wen Chang feltet i Sørkina-havet. Opp igjennom årene har MainTech hatt så mange som 80 prosjekter for OneSubsea. De fleste av dem ganske små, noen titalls timer. Andre har det vært litt størrelse på, noen hundre timer. For flerfasepumper har MainTech sine oppgaver vært de samme som nevnt under svivler. I tillegg har vi utført design av katodisk beskyttelse (offeranoder). Lastebøye Systemet består av en riser base, riser, flytetank med svivler, slange for lasting og et system for å plukke opp lastelangen fra sjøen. Hele systemet er under vann uten om ved lasting. På Draugenfeltet er den gamle lastebøyen byttet ut med en undervannsbøye utviklet og produsert av OneSubsea. Bøyen er på cirka 80 meters dyp. For den nye bøyen på Draugenfeltet har MainTech utført materialvalg og design av katodisk beskyttelse for OneSubsea. Vi har også laget inspeksjonsprogrammene på vegne av Shell. MainTech har i løpet av oktober lansert sin egen Facebook-side og rekrutteringskampanjen «tett på». Se tettpaa.maintech.no og lik oss på facebook.com/maintechas 17

18 «Nyåpning» av lageret i Molde Av Wenche Hild Sandnes LBO lageret i Molde er oppjustert og hadde i høst en vellykket markering av nyåpningen. LBO tenker hele tiden på forbedringer og i sommer og høst har lageret jobbet med diverse forbedringsprosjekter. Det ene av disse går på struktur og orden på lageret. Det er innført soneinndeling som skal bidra til hensiktsmessig plassering av varer inn og ut av lageret, og at kjøregangene for truck er fri for varer. Sonene er markert på gulv og reoler for varer inn og ut, for varer på midlertidig plassering og for kjøregang for truck. I tillegg er det vedtatt nye ordensregler og disse er synlig plassert flere steder på lageret. Til sammen skal disse forbedringene føre til enda bedre trivsel, effektivitet og god HMS. 40 års jubilanten Arne I forbindelse med nyåpningen på lageret ble også Arne Frostad sine 40 år i LBO markert. Kristoffer B. Jenssen holdt tale, jubilanten fikk overrakt blomster og avsluttet som seg hør og bør med en Pekka-vits fortalt med stor innlevelse. Arne gikk over i halv stilling i november og vi er glade for at han fortsatt vil bidra med sin kompetanse og kunnskap på lageret. Stillaslager Nyland, Aukra Det er etablert et nytt stillaslager på Nyland på Aukra og Thor Lønseth har hatt ansvaret for denne oppgaven. Tomta er 1500 kvadrat-meter stor og har en plasthall for oppbevaring av komponenter som bør lagres innendørs. Alt stillas er samlet der og pakket i henhold til pakkeinstruks og er klar for utsending. Arne Frostad takket for gave og tale med å fortelle finske Pekka-vitser med stor innlevelse. 18

19 Nytt stillaslager i en plasthall er etablert på Nyhamna for oppbevaring av komponenter som bør lagres innendørs. Kristoffer B. Jenssen (t.v.) holdt takketale til Arne Frostad som har jobbet 40 år i LBO. Gjengen på LBO lageret i Molde. Hans Magne Talstad (t.v.), Stig Øren, Arne Frostad, Jan Petter Tornes, Ronny Skorgen, Wenche Hild Sandnes, Geir Solemdal, Jan Erik Bringslid og Per Christian Øverland. 19

20 HMS Støy og vibrasjoner Støy og vibrasjoner er en gjentakende utfordring for oljebransjen. Av Turid Myhre Kan vi stole på verdier oppgitt av leverandør? Kan vi stole på målinger utført av andre? Hvordan kan vi planlegge med sikker bruk av verktøy når vi ikke helt vet støyverdier og vibrasjonstall for verktøy? Svaret på disse spørsmålene er å gjennomføre egne målinger, og det er nå gjort. I overgangen mellom oktober og november var SINUS og Medi 3 to dager i Molde for å gjøre støy og vibrasjonsmålinger. For å hjelpe oss hadde vi hanket inn Jan Vidar Hatlen og Egil Bjørke til å «holde i» verktøyet og bruke det på «normal» måte. Marit Opsanger, vår HMS rådgiver i Stavanger, planla og ledet det hele. Rune Solemdal, HMS rådgiver i Molde, og undertegnede bidro etter beste evne. Lageret bistod med klargjøring og frakt av verktøy og i forkant hadde kurssenteret, ved Hans Roar Gjerde, fylt opp utviklingshallen med diverse stål som kunne bores, kuttes, slipes og nålepikkes på samme som det gjøres offshore. Det var en omfattende målejobb som ble gjennomført: til sammen målinger på over 20 verktøy tre måleserier for hvert verktøy fire parallelle støymålinger to parallelle vibrasjonsmålinger for noen verktøy ble det også gjort målinger ved bruk på to ulike underlag. Totalt har dermed SINUS og Medi 3 nærmere 400 måleserier som skal analyseres før vi har det endelige resultatet. HØR-prosjektet LBO har allerede innført merking av vibrerende verktøy. Når måleresultatene foreligger må vi korrigere merkingen der måleresultatene viser høyere eller lavere verdier enn hva som har blitt oppgitt av leverandør. Det kan også være aktuelt å innføre merker for støy, men 20

21 Egil Bjørke og Jan Vidar Hatlen utgjorde et bra arbeidsteam. Avstand mellom mikrofon og støykilde må være rett for å få nøyaktige målinger. SINUS stilte med tre støymålere og tre mikrofoner. Mest sannsynlig kan det grønne merket på denne TigAir en bli stående, men vi må avvente det endelige resultatet. Noen grønne merker må byttes med gule. Marit Opsanger ledet støymålingene på en utmerket måte. Her i sandblåsehallen til Brunvoll. Her er måleteamet klart for å innta sandblåsehallen hos Brunvoll. Jon Eiane Brandal (t.v.), Marie Jørgensen, Monica Myklebust og Rune Solemdal bistod med tilrigging. her er det en spesiell utfordring knyttet til området arbeidet blir utført i. Sandblåsing ute på åpent dekk kan bli målt til 105 db. Sandblåsing i lukket tank kan bli målt til 125 db. Begge målingene kan være korrekt utført, det er de akustiske forholdene i omgivelsene som påvirker resultatet. For slike tilfeller vil ikke enkel støymerking av verktøy nødvendigvis være nok. Gjennom «HØR» prosjektet, hvor LBO sitter i en arbeidsgruppe for «egenprodusert støy», lages det nå en ny støykalkulator. I denne støykalkulatoren kan en legge inn informasjon om omgivelsene. Både områdestøy og størrelsen på rommet arbeidet skal utføres i, kan legges inn, og dermed vil det justeres for slike forhold. De målinger SINUS nå har gjort på LBO sitt verktøy vil legges inn i denne kalkulatoren og vårt interne prosjekt bidrar dermed direkte til en best mulig støykalkulator for næringen. 21

22 SOMMERJOBBEN Sommerjobb på LBO lageret Nitten år gamle Jorunn Amdam har i sommer vært vikar på LBO lageret i Molde og læringskurven har vært bratt, men morsom. Av Jorunn Amdam «Hvordan havnet du på lageret?» er det mest stilte spørsmålet jeg har fått i løpet av dette året. Naturlig nok skjønner jeg hvorfor folk spør, ettersom det ikke er hver dag ei jente på 19, totalt blottet for erfaring innen industrien, plutselig befinner seg på et lager omgitt av åtte godt voksne menn. Det hele begynte da jeg etter en total skivebom på valg av studie i Oslo høsten 2012, valgte å flytte hjem igjen til Molde. Der var planen å finne seg en jobb for å tjene litt ekstra penger til livets opphold, og til eventuelle videre studier. Å finne seg en jobb er lettere sagt enn gjort, spesielt når man overhodet ikke har noen formening om hva man vil bedrive. Etter litt om og men endte jeg til slutt opp som hjemmehjelp. Det ble dog en kort affære, og allerede etter første dagen sa jeg opp og lovte meg selv å aldri sette mine bein inn på et eldresenter igjen. Jakten fortsatte, og det var pappa, som selv jobber i Istadkonsernet, som luftet ideen om å høre med lageret på LBO om de trengte noe ekstra hjelp. Kontrabeskjeden fra lageret var positiv, og før jeg visste ordet av det stod jeg i oransje kjeldress og vernesko omgitt av kontainere på et lagergulv. Hjem nummer to Jeg husker det var med et snev av nervøsitet jeg troppet opp på lagerkontoret den første dagen. Jeg fikk noen spørrende blikk, der jeg stod i døråpningen og egentlig ikke skjønte helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Nervøsiteten gikk dog fort over når Arne Frostad geleidet meg ut på lageret for å finne 22

23 en kjeldress. «Jaaa, du e no ikkje store jenta da, må væl te me nokka mindre størrelsa her, trur i». Det går ikke an å være nervøs sammen med Arne, ettersom det kun oser snillhet av fyren. Omsider fikk jeg vite at jeg skulle jobbe sammen med Pelle, og at jeg skulle holde til borte på TT-avdelingen. Ikke visste jeg hvem Pelle var, og jeg hadde i alle fall ikke snøring på hva «TT-avdelingen» betydde. Lite visste jeg da at det var nettopp TT-avdelingen som skulle vise seg å bli som et hjem nummer to for meg. De første dagene på lageret gikk jeg mye å funderte på hva jeg skulle snakke om med disse svartkledde lagermennene. Jeg som nettopp ble uteksaminert av videregående kunne da umulig ha så mye til felles med disse litt små-skumle gutta. «Du må no være steika flink å bake kringle, du som he så fin flette i håret dett», var noe av det første Jan Petter sa til meg. Etter denne setningen skjønte jeg sånn cirka hvor lista lå, og at det egentlig ikke var så veldig nødvendig å gå og tenke så nøye gjennom hva man prata om på lageret. Likevel tenkte jeg som så at om jeg først skal jobbe på et lager med bare menn, skal jeg i alle fall ikke bli sett på som hun fnisete 19 åringen som ikke har noe mellom øra. har heller ikke stått på kommentarene jeg har fått servert, og Hans Magne skal ha mye av æren for det. Likevel har det vært litt gøy å få slenge noen skikkelig saftige gloser tilbake når jeg følte at noen gikk over streken. Ettersom Pelle er TT-ansvarlig ble det naturlig nok han jeg jobbet mest med. Pelle har egentlig lært meg det meste av det jeg gjorde på lageret, alt fra den minste karabinkrok til den største redningsbåra. En mer tålmodig type og god samtalepartner skal man lete lenge etter, og det er ikke uten grunn at jeg etter noen uker ved en feiltakelse presterte å kalle han «pappa», etter det ble han bare «pappa-pelle». At fyren ikke har bikka over av all frustrasjonen og forvirrende tanker jeg har kommet med, er en prestasjon i seg selv og sier mye om hvor flink han er på alle måter. Mye lærdom Dagene på lageret gikk som sagt med til å være mye borte i TT-hjørnet, hvor det meste av jobben min gikk ut på å tømme, kontrollere og fylle på nye TT-sett. I begynnelsen syntes \\ De første dagene på lageret gikk jeg jeg det var alt for mye å holde mye å funderte på hva jeg skulle snakke styr på, og tenkte for meg selv at disse TT-settene kunne komme til om med disse svartkledde lagermennene.\\ å bli noen rett så kreative komposisjoner av forskjellige tau og slynger. Etterhvert gikk det seg dog til, og jeg kan nok takke interessen min for klatring, og Pelle som god og tålmodig læremester, for det. Jeg merket fort at jeg trivdes i en jobb hvor jeg kunne bruke hendene i arbeidet. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg, spesielt i begynnelsen, hadde lett Eneste jente blant gutta for å gjøre feil. Jeg så for meg scenarioet at jeg skulle komme Mange har spurt meg hvordan det er å være eneste jente til å gjøre noen fatale bommerter. Heldigvis gikk det bra. blant en gjeng barske lagermenn, og for å være helt ærlig Tiden på lageret har lært meg mye. Jeg har lært at alder har det ikke vært noe jeg har tenkt så nevneverdig mye over. og bakgrunn ikke har noe å si for om man kommer godt Når sant skal sies er det enkelte ganger jeg har revet meg i overens eller ei, at jeg heller vil skru på en karabinkrok enn håret mens jeg desperat prøver å forklare at rugbrød ikke å jobbe som hjemmehjelp, og sist men ikke minst, at senka smaker papp, og at trening faktisk er ganske lurt for helsa. bil absolutt ikke trenger å være harry. Gutta på lageret er en Diskusjonene har med andre ord vært mange, og det er ikke fantastisk flink gjeng, og jeg må innrømme at jeg ble ganske alltid jeg har møtt like stor forståelse for argumentene jeg glad i alle sammen etterhvert, tross alle rare utspill og teite kommer med. Tross i at jeg befinner meg på et annet stadie argumenter. Lagergutta gjør en fantastisk jobb og jeg synes i livet enn resten av gutta, har vi hatt mange interessante de fortjener all den skryt de kan få. Nå er det en hard studiesamtaler på det lille lagerkontoret de månedene jeg var hverdag ved NTNU som venter meg, men jeg kommer alltid til der. Det har ikke minst vært mye latter, spesielt Arne skal ha å se tilbake på lageret med et stort smil om munnen mens jeg skryt for at magemuskelene mine ikke har visnet vekk. Det tenker på hvor mye gøy jeg hadde det og hvor mye jeg lærte. 23

24 SOMMERJOBBEN En variert sommerjobb Denne sommeren har jeg fått være med på veldig varierende arbeidsoppgaver på kontoret og lært mye nytt og nyttig. Av Petter Vaagseter Etter å ha tilbragt de tre siste somrene i andre byer var jeg i år fast bestemt på å tilbringe sommeren og sommerjobben hjemme blant fjord og fjell i Molde. Som student i konstruksjon ved NTNUs bygglinje finnes det flere potensielle arbeidsgivere i Molde. LBO fanget min interesse med en presentasjon ved Universitetet med det som virket som spennende arbeidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø. Etter å ha snakket med en kamerat, Sigve Eikrem Finnøy, som hadde hatt sommerjobb ved kontoret i Molde tidligere, var jeg ikke i tvil. Søknad ble sendt og et kort intervju senere var sommeren sikra. Litt dramatikk Etter siste eksamen var levert la jeg inn et par dagers pustepause i Sunndalsfjella før jeg kjørte helt hjem. På kontoret visste jeg at det allerede var installert to sommerstudenter og kjenninger, Olav Kristoffer Mork og Sigve Eikrem Finnøy, som gjorde min første arbeidsdag mindre skummel. Den første tida fikk jeg bli kjent med de andre på kontoret, og allerede første helga var jeg invitert med på tur opp nordøsteggen på Store Trolltind. Turen skulle vise seg å innebære en liten dose dramatikk da Olav tok et fall og brakk ankelen. Vi sendte han hjem i helikopter, men i løpet av sommeren ble han et stadig tilbakevendende problem siden han hver lunsj trengte assistanse til å forsyne seg. En ingeniørs hverdag På kontoret startet jeg første uka med å sette meg inn i SolidWorks, som er et program vi byggingeniører har liten kjennskap til fra skolen, men som skulle vise seg nyttig i løpet av sommeren. Jeg fikk også et grunnkurs i ProArc av Janne Visnes. Nå har jeg utviklet meg til videregående bruker av programmet og håper på å få oppdatert statusen min ved en senere anledning. Ei uke på lageret var også lærerikt, da jeg fikk se og bli kjent med utstyret som brukes offshore. Jeg har fått innsyn i LBO ingeniørenes hverdag og har truffet mange trivelige folk. Tida har tydeligvis gått veldig fort, for nå er jeg plutselig i gang med hovedoppgaven og det kom alt for brått på. Takk for sommeren alle sammen, håper vi sees igjen. 24

25 Njord A. Foto: Øyvind Nesvåg - Statoil Terje Hellum, avdelingsleder ISO. Statoil forlenger kontrakt på Heidrun, Norne og Njord LBO har fått to års forlengelse av engasjementet for Statoil på Heidrun, Norne og Njord A/B. Opprinnelig kontrakt på fire år ble inngått i 2010, og denne er nå forlenget til og med juli 2016, sier Terje Hellum, leder for ISO-avdelingen i LBO. Kontrakten omfatter isolasjon, stillas, overflatebehandling og tilkomstteknikk på plattformene som dekkes av kontrakten. Antatt opsjonsverdi er millioner kroner. Betyr mye Hellum opplyser at det har vært høy aktivitet i kontrakten siden oppstart i 2010 og som per i dag er den største enkeltkontrakten i LBO. At Statoil utøver opsjonen betyr mye for videreutviklingen av ISO disiplinene i LBO og gir et fundament som sikrer ytterligere fremgang kommende år. Opsjonsutøvelsen er selvsagt også en viktig og hyggelig anerkjennelse av kvaliteten på de tjenestene som LBO har levert siden kontraktens start, sier Hellum. 25

26 Ole-Martin Kirkeby (t.v.) og Hans Leirvik ved LBOs avdeling i Trondheim holder på å utdanne seg til Tempo fasilitatorer. Det lønner seg å investere litt tid i Temporommet før en konkluderer på metode og konseptvalg. Flere Tempo fasilitatorer LBO satser på å utdanne egne ansatte til å være ledere i innovasjonsprosessen «Tempo». Av Leif Erling Aasan Subsea-ingeniør Ole-Martin Kirkeby og struktur-ingeniør Hans Leirvik er for tiden under opplæring som nye fasilitatorer for innovasjonsprosessen «Tempo» og har arbeidssted ved LBOs avdeling på Sluppen i Trondheim. De skal fortsatt inneha sine vanlige oppgaver som ingeniører. Utdanningen skjer primært gjennom å delta i planlegging og gjennomføring av LBOs skreddersydde prosess, men også gjennom eksternt kompetansepåfyll. De to ingeniørene har allerede fått bryne seg litt «live» og kommet veldig godt fra det, så dette lover svært bra for ytterligere styrking av vår posisjon som en løsningsorientert og innovativ leverandør og samarbeidspartner. «The fuzzy front end of innovation» - betydningen av tidlig involvering i kundenes utfordringer. LBOs Tempometode for ideutvikling og kvalitetssikring av løsningsmuligheter i nye og løpende prosjekter har fått mye oppmerksomhet i markedet. Nylig holdt undertegnede innlegg på Kongsberg Summit 2013 og på Overflate 2013 om hvordan vi jobber med «the fuzzy front end of innovation», 26

27 Hovedfaser i Tempo-metoden eller «the fuzzy end of innovation». eller den innledende idéfasen som LBO Tempo har fokus på. Mange blir svært interessert og inspirert av hvordan vi har valgt å satse på en egen innovasjonsprosess og egne fasiliteter som Tempo-rom og Dora Subsea Test Center. Det bekrefter at dette er en riktig satsing som vi skal utvikle videre. Internasjonale eksperter på innovasjon omtaler denne tidligfasen som den aller mest betydningsfulle for de resultater man senere kan oppnå med utvikling av nye produkter eller tjenester - enten det er interne muligheter eller det er konkrete kundebehov som det skal utvikles løsninger for. Gode tilbakemeldinger Eksterne deltakere i slike prosesser gir også svært gode tilbakemeldinger som: «Jeg hadde ikke trodd vi fikk opp så mange gode ideer på så kort tid», «slik skulle vi også jobbet hos oss» og «grundigheten gir oss trygghet for at enhver stein er snudd for å finne den mest optimale løsning». For LBO representerer metoden derfor ikke bare en kvalitetssikring av de muligheter og løsningsforslag vi velger å gå videre med, men også at vi kan dokumentere overfor kundene våre hvilke ideer vi har avdekket, men valgt å legge i «mulige ideer til senere»-arkivet. I denne utgaven av Høyt&Lavt er det også en artikkel om Demo-dagene på Dora, hvor LBO viste frem flere nye innovasjoner. Disse produktene er alle resultater fra vårt fokus på «the fuzzy front end of innovation». Budskapet er at jo tidligere kundene våre slipper oss til, jo mer kan vi øke sannsynligheten for smarte løsninger og betydelige kostnadsgevinster for kunden i gjennomføringsfasen senere. Å investere en halv til én dag i et av våre Temporom før man konkluderer endelig på metode og konseptvalg, kan raskt betale seg tilbake. 27

28 PORTRETTET Mette Øverbø Jordnær og arbeidsom Alle gode ting er tre. I vår kom Mette Øverbø for tredje gang i arbeidskarrieren til LBO. For 20 år siden som sikringsleder offshore for Aak fjellsportsenter, for ti år siden som prosjektleder og i dag som Key Account Manager for Ekofiskkontrakten. Av Anne Vik Pettersson «Oj, oj, dette angra i nesten på.» Mette Øverbø (52) tar imot i Stavanger der hun siden februar har vært Key Account Manager for LBO og ansvarlig for kontrakten med ConocoPhillips på Ekofisk. Akkurat nå er det riktig hektisk på jobb, og så er jeg ikke så veldig glad i å snakke om meg selv. Vi sitter på en kafe like ved LBO kontoret på Forus i Stavanger. Mette vrir seg litt i stolen. Hun er nok litt beskjeden, sier hun, selv om det ikke er det første du tenker når du møter henne. Rolig, høyreist og flott har hun en naturlig autoritet. Men det å snakke om noe annet enn jobben, er ikke det hun liker best. Men vi begynner bare med dialekten din. Den avslører i hvert fall at du ikke er fra Stavanger? Ja, hehe, jeg har nok ikke lagt særlig om selv om jeg har bodd her i seksten år. Opprinnelig kommer jeg fra gården Øverbø på Åfarnes som ligger mellom Molde og Åndalsnes. Så det er jo mulig å kombinere jobbreiser til LBO sitt hovedkontor i Molde med familiebesøk. I dag er det eldstebror Anders og kona Wenche som driver gården. Mette vokste opp som nummer to i en søskenflokk på fem, og særlig hang hun mye sammen med den ett år eldre Anders og kompisene hans. I år skal Mette, samboer og de to jentene deres på 14 og 15 år feire jul på Åfarnes for første gang siden barna ble født. Søsteren Linda og barna kommer også, så det blir en skikkelig familiejul sammen med Anders, Wenche og deres tre voksne barn. Skyting og klatring Veien er blitt til etterhvert som Mette har gått den. Det var ikke opplagt at hun skulle ende opp i oljebransjen den gang Mette bodde sammen med familien sin hjemme i Rauma kommune. Korps, skyting, friluftsliv og klatring var noen av fritidsinteressene. Skyting? 28

29 29

30 Ja, vi var et par jenter som holdt på med det i ungdommen. Jeg likte det, og spesielt det at det er en idrett der jentene kan konkurrere på lik linje med guttene. For du var en guttejente? Ja, det var jeg kanskje, jeg har i alle fall hatt fritidsinteresser hvor gutter har vært i flertall og også jobbet i mannsdominerte miljø en stor del av livet. Etter hvert var det klatringen som ble den store lidenskapen. Oppvokst på gård har hun alltid hatt et nært forhold til naturen. Og oppvokst i en av Norges flotteste fjellkommuner ble hun etter hvert bergtatt av fjellene og klatringen. Klatring den gang var noe helt annet enn i dag. Vi var ikke så mange som holdt på og de fleste aktive i Norge kjente hverandre. Det var heller ikke så organisert når jeg startet, med få muligheter for innendørs klatretrening. Alle de store innendørs klatreveggene som finnes i dag gjør at mange starter tidlig med klatring og blir utrolig gode. Hva var det som fasinerte deg med klatringen? Tja, si det. Jeg tror nok at det var kombinasjonen av flotte naturopplevelser og samtidig det å mestre selve klatringen. Og når jeg hadde klart en ting ville jeg gjerne gjøre litt mer, klare litt mer og stadig være underveis og mestre mer krevende klatreruter. Det sosiale var også viktig, det var ikke bare klatring, men også litt fest og moro. Friluftsinteressert Mette bruker ikke store ord når hun forteller. Heller motsatt. Det er ikke så spesielt det jeg har gjort, poengterer hun flere ganger. Ikke noen skryterekke over topper hun har besteget eller hvem hun har guidet hit og dit. Men etter lang betenkningstid vil hun framheve vinterbestigning av Mongejura i Romsdalen sammen med Anne Grete Nebell og Terese Nøst som det hun er mest stolt over å ha gjennomført. Det er en lang tur med flere overnattinger i fjellveggen. Både Anne Grete og Terese har også vært kolleger som sikringsledere i Aak. For klatringen førte henne nemlig i kontakt med Aak fjellsportsenter på Åndalsnes og hun begynte som guide og instruktør på fjellklatrekurs og etter hvert ble hun også med i Romsdal fjellredningsgruppe. Klatringen har også ført henne til mange steder i verden, men fjellene i Rauma har fremdeles en helt spesiell plass i hjertet. Nå da, har du lagt klatreskoene på hylla for godt? Så godt som, det ble mindre og mindre klatring etter at jeg fikk barna, og når vi flyttet til Sirdal ble det egentlig helt slutt. Nå velger jeg heller sykkel eller ski, eller bare tar beina fatt og går turer, gjerne sammen med elghunden vår Elvis. Jeg er helt avhengig av å være ute i naturen, det gir meg det påfyllet jeg trenger for å klare en hektisk arbeidshverdag. Klatringen var også det som førte til at Mette ble kjent med Mette Øverbø på Aibelbygget i Stavanger sammen med prosjektkoordinator for NCP-prosjektene, Bjørn Nordheim. Mette Øverbø er helt avhengig av å være ute i naturen, det er der hun henter det hun trenger av krefterbfor å klare en hektisk hverdag. De lærde strides om hvem av disse to som er mest lik mammaen sin, Sine på 14 år eller Emilie på