Abstract-katalog Abstract catalogue

Transkript

1 Abstract-katalog Abstract catalogue Den femte nordiska konferensen för kulturpolitisk forskning The fifth Nordic conference on cultural policy research augusti 2011 Norrköping

2 Linköpings universitet och författarna Framställd av Svante Beckman & Maria Höglund, Tema Q

3 Godkända abstracts för presentation i gruppsessioner vid konferensen i bokstavsordning efter författarens/första medförfattarens efternamn. Admitted abstracts for presentation at the conference in alphabetical order according to the author s/first co-author s family name. Sida/page AAGEDAL, OLAF Kultur-VM Ein analyse av kultursatsinga under VM på ski i Oslo ARNESTAD, GEORG Kulturnæringar som verkemiddel og modell i lokal- og regionalutvikling 1 ARVIDSSON, ALF The present-day composers: performing individuality and producing on commission 3 ASLAKSEN, ELLEN K Er kunsten i skolen fri? Om kunstens autonomi i Den kulturelle skolesekken 4 BALLING, GITTE & KANN-CHRISTENSEN Policy, Profession and Public Management: Conflict or Coherence? 6 BERGE, K. OLA Er kulturnæringane ulønnsame? Bakgrunn for og verknadar av offentleg støtte til kulturnæringane 9 BERGSGARD, NILS ASLE & VASSENDEN ANDERS RAPID SOCIAL CHANGE, VALUE TRANSFORMATION, AND THE FIELD OF CULTURE: The city of Stavanger as a prism 11 BILLE, TRINE, JENSEN, SØREN, AGERSNAP, FLEMMING & VESTERGAARD, TRINE The careers, survival functions and earnings of artists 13

4 BJURSTRÖM, ERLING High and low in music: between cannons and charts 15 BJØRNSEN, EGIL An interrogation into the epistemological limitations of cultural policy research 16 BRUSMAN, MATS Kultur som resurs i samhällsplaneringen 18 CAVALLIN, JENS Herravälde och kultur att se en spegel 19 FIELDSETH, MELANIE Kunstneriske initiativ og kulturpolitiske problemstillinger. Et geografisk perspektiv på utviklingen av fri scenekunst i Norge 20 HANSEN, LOUISE EJGOD Kunsten i den kulturpolitiske forskning 22 HARDING, TOBIAS Bortom folkrörelseorganisationer och volontärer: Civilsamhället som perspektiv på svensk kultursektor 22 HILLSTRÖM MAGDALENA & ALZÉN, ANNIKA: Museernas bildningsanspråk: Museum, skola och folkbildning HUGOSON, ROLF The Cultural Interest Approach: Hermeneutics and Comparative Studies of Cultural Policies 25 HYLLAND, OLE MARIUS Fremskrittspartiets kulturpolitikk. Kulturpolitisk opposisjon i utvikling 26

5 HÖGLUND, MARIA: The European Union - cultural policy, uses of the past and identity construction 27 JACOBSSON, BENGT Kulturpolitikens organisering 29 JOHANNISSON, JENNY National Cultural Policy with a Regional Signature? Centre and Periphery in Swedish Cultural Policy 31 JOHANNSEN, CARL GUSTAV Evidensbaseret praksis er løsningen; men hvad er problemet? 33 JOHANSSON, MARIT Angra do Heroísmo cultural heritage management within a world heritage city 35 KARHUNEN, PAULA Should it be fixed even if it's not broken? Arts policy reforms, their rationale and impact on artist support 36 KHAKEE, ABDUL From patronage to partnership: Business - culture relationship 37 KJUS, YNGVAR Politikk, kultur og publikum 38 KLEPPE, BÅRD & RØYSENG, SIGRID: Seksualitet og maktrelasjoner i norske teaterorganisasjoner 39 KRAATARI, ELIZA Drawing boundaries by interpreting history and the need for rereading the history of kotiteollisuus 41

6 LINDSKÖLD, LINNÉA Betydelsen av kvalitet Det svenska litteraturstödet LINDSTRÖM, SOFIA Cultural entrepreneurship as ideology and practice 45 LYNGØ, INGER JOHANNE Alle skal med - men hva betyr det? En sammenlikning mellom dagens kulturpolitikk og mellomkrigstidens matpolitikk? Et eksempel fra Norge 46 MÖLLER, PER The platform model of cultural policy 48 OKSANEN-SÄRELÄ, KATJA Successes and setbacks - On the Finnish national architectural policy 50 RINDZEVICIUTE, EGLE Non-Linear State Cultural Policy: On the Construction of Regionality in the Estonian, Latvian and Lithuanian National Museums 51 SIGURJÓNSSON, NJÖRDUR Framing the revolution: the polyrhythmic organisation of the 2009 protests in Iceland 52 SOLHJELL, DAG & ØIEN, JON Får vinneren alt, får taperen alt eller får alle noe? En sosiologisk undersøkelse av sammenhengen mellom kunstnerisk anerkjennelse og tildeling av statlige stipendier til norske billedkunstnere i periodene og STAVRUM, HEIDI Begeistringsforskning eller evalueringstyranni? Om kunnskap om kunst for barn og unge 53 SUNDHOLM, JOHAN & ANDERSSON, LARS GUSTAF Att göra arkiv. Arkivens kulturpolitik: De mindre filmkulturernas arkivpolitik 55

7 TOMSON, KLARA Strider i kulturpolitikens gränsområden historien om KK-stiftelsen och upplevelseindustrin 56 TORVIK HEIAN, MARI Kvinnelige og mannlige kunstneres arbeids- og inntektsforhold 58 VAAGLAND, JORILD Festivaler som møtepunkt mellom ulike (kultur-) politiske rasjonaler 60 VASSENDEN, ANDERS & BERGSGARD, NILS ASLE «Som min far sier til meg: Du kan bli hva du vil, bare du blir advokat eller lege til slutt og det mener han»: En studie av kunstnere med innvandrerbakgrunn 61 VELURE, HALLFRID Prosjekttenkning i norsk kulturpolitikk 63 VESTHEIM, GEIR: Policy Analysis of Cultural Policy Making 65 ZETTERMAN, EVA Att göra arkiv. Arkivens kulturpolitik: Konstmuseum som arkiv utifrån ett genusperspektiv 69

8 AAGEDAL, OLAF Kultur-VM Ein analyse av kultursatsinga under VM på ski i Oslo 2011 VM på ski i Oslo 2011 (Nordic World Ski Championship in Oslo 2011) blei markedsført som eit VM som, i tillegg til å vere ein idrettskonkurranse, også skulle vere ein folkefest og kulturbegivenhet. Som publikumsarrangement vart arrangementet ein stor suksess med ca 1.2 millioner publikumsbesøk i løp av dei 10 dagane mesterskapet pågjekk. I dette paperet skal eg sjå nærare på korleis kultur ingjekk i iscenesetjinga av dette verdsmeisterskapet. Det dreier seg om kultur i ulike tydingar: kultur i tyding bruk av symbol og rituelle element på arenaer og i seremoniar (opningsseremoni, avslutningsseremoni, seierseremoniar) kulturelle innslag i tilknytning til seremoniane (musikk, sang, dans osv) folkelege kulturuttrykk under VM eigne profesjonelle kulturprogram (t.d konsertar under VM) Når det gjeld det siste punktet vil eg særleg sjå nærare på konsertprogrammet til Den norske kyrkja som var den største kulturaktøren, utanom VM-arrangørane. Som analytiske perspektiv vil eg mellom anna bruke følgjande: festivalisering av kulturlivet: ei utvikling i retning av at kulturuttrykk blir knytta til store hendingar eller events performative perspektiv: bruk av stad, tid, aktør osv i iscenesetjing av kulturuttrykk teoriar om kollektivt minne og identitetspolitikk Paperet bygger på mellom anna følgjande data: analyse av kultur/konsertprogram, intervju med arrangørar, observasjon frå arenaer, publikumsstatistikk. Paperet vil bli presentert med omfattande bruk av foto frå kultur-vm som utgangspunkt for å diskutere ulike tolkingar av hendinga. ARNESTAD, GEORG Kulturnæringar som verkemiddel og modell i lokal- og regionalutvikling Bakgrunn Sommaren 2010 fekk prosjektet Vårt Akademi for Kultur og Næring (VAKN) i Eid kommune (i Sogn og Fjordane fylke, Vestlandet, Norge) ei løyving på fire millionar kroner frå Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Prosjektets tre viktigaste formål er: 1. Vidareutvikle VAKN-modellen kulturbasert næringsutvikling for distriktskommunar 2. Skape fleire nye bedrifter og arbeidsplassar innanfor kulturbasert næring 3. Bidra til framtidstru og utvikling i distrikta gjennom spreiing av informasjon, dokumentasjon og case Løyvinga til VAKN var forankra i KRD-programmet Bulyst, som har sin bakgrunn i stortingsmelding nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken (17.april Programmet skal: Leggje til rette for at distriktskommunar vert meir attraktive som varig bustad Samle kunnskap om kva som påverkar folk sine val når det gjeld bustad I statsbudsjettet for 2010 vart det sett av 32 mill. kroner til programmet. Midlane vart lyste ut over heile landet. Det kom inn 260 søknader med ein samla søknadssum på 200 mill. kroner. Departementet løyvde pengar til i alt 35 prosjekt. Eit av prosjekta som fekk støtte, var altså Vårt Akademi for Kultur og Næring i Eid kommune. I 2011 er det gjennom Bulystordninga lyst ut heile 47 millionar kroner. Mange av tiltaka som fekk støtte i 2010, dreier om kulturbasert stad- og næringsutvikling og om tiltak som skal styrkje omdømmet til lokalsamfunna. Satsinga skal føre til at distriktskommunane vert meir attraktive å bu i. I aukande grad inngår kulturelement i slike tiltak. 1

9 Eid: Opera, operahus og rockefestival Eid kommune har innbyggjarar. Kommunen har dei siste åra utmerka seg med satsing på kultur. Realiseringa av Opera Nordfjord står her i særklasse. Ideen om ein opera på Eid vart lansert av kulturskulerektor Kari Standal Pavelich i I starten var skepsisen for dette finkulturelle eliteprosjektet Men kommunestyret løyvde kr til den første oppsetninga hausten På repertoaret stod Flaggermusen. Med profesjonelle solistar og musikarar og regissør. Pluss 70 amatørar frå distriktet. Scena var gymnastikksalen på folkehøgskulen. Det vart ein suksess. Alt i år 2000 kom operaen på statsbudsjettet. Og planane om eit eige operahus tok form. I 2009 var det så klart for innviing av Operahuset på Eid. Både dronning Sonja og kulturminister Giske var med og opna det nye huset. Opera Nordfjord på Eid er no fast etablert som ein regional distriktsopera. Samarbeidet mellom profesjonelle songarar, musikarar, regissørar, scenografar og lokale/regionale songarar, kor, scenearbeidarar osv. har fungert godt. Det andre nye og vellykka kulturtiltaket som er utvikla på Eid siste tiåret, er rockefestivalen Malakoff, som starta som ei elevbedrift ved den vidaregåande skulen i I dag er Malakoff ein av dei leiande rockefestivalane i Noreg. Publikumstalet i 2010 var Festivalen har to gonger vorte kåra til årets rockefestival av Norsk Rockforbund. Samarbeidet med den vidaregåande skulen har halde fram heile tida. Også Opera Nordfjord har eit nært samarbeid med skulen. Både Opera Nordfjord, Operahuset og Malakoff Rockefestival har vekt betydeleg nasjonal interesse. Både huset og tilskipingane er veletablerte med god lokal og regional oppslutning og forankring. Dei dannar òg eit utgangspunkt for VAKN-prosjektet og søknaden om midlar frå Bulystprogrammet. I søknaden vert dei omtalte som kulturelle fyrtårn. Det lokale samarbeidet mellom den vidaregåande skulen, organisasjonar, næringsliv og privatpersonar vert òg understreka. VAKN-prosjektet I prosjektsøknaden til VAKN vert ambisjonane med vidareføringa av denne positive utviklinga uttrykt slik: 2 Vi ønsker nå, i tider med behov for nytenking og omstilling, å gjennomføre et hovedprosjekt med landsdekkende relevans for å styrke og utvikle den kulturbaserte næringsutviklingen. Vi ønsker å optimalisere VAKN-modellen, gjøre den appliserbar for andre kommuner, generere kulturbasert næringsutvikling i vår region og utvikle og dele med oss viktig kompetanse for fremtidige satsningsområder inne kultur. Prosjektet har fått fire millionar kroner i statleg støtte. Fylkeskommunen har gått inn med 1,8 mill. kroner og kommunen og andre lokale aktørar med 2-3 mill. kroner. VAKN-prosjektet disponerer no nesten rundt åtte mill. kroner til realisere prosjektet sitt dei neste tre åra. Det er tilsett dagleg leiar og prosjektmedarbeidar. Arbeidet med å etablere kulturarbeidsplassar, hjelpe fram kulturbedrifter, utvikle modellar og skape bulyst og attraktivitet i regionen skal no ta til. Målet er 9 kulturbedrifter med i alt 27 arbeidsplassar som er sjølvfinansierte ved utgangen av prosjektet om tre år. Fram mot 2020 er målsetjinga 100 kulturarbeidsplassar. Ambisiøse målsetjingar, kan ein trygt seie. Eg er i dialog med fylkeskommunen om ei følgjeevaluering av dette ambisiøse, og uklåre, prosjektet. Fylkeskommunen ønskjer ei slik uavhengig evaluering, utført av nokon som har kunnskapar og innsikt i kulturfeltet, kulturøkonomi og evalueringsområdet. Eg har sjølv på ulike måtar arbeidd med skjeringsfeltet kultur og næring i 20 år, særleg gjeld dette i regional og lokal samanheng. Eg har vore spesielt opptak av forskarrolla i dette skjeringsfeltet, og seinast skrive om dette i Nordisk kulturpolitisk tidsskrift nr 1/2010. Å kunne følgje eit prosjekt som dette gjennom ei fleirårig evaluering vil vere både spennande og utfordrande. Når (det moglege) paperet mitt konferansen i Norrköping skal skrivast ferdig og sendast inn, vil det vere avgjort om evalueringsoppdraget har kome i stad. Opplegg av paper Med utgangspunkt i VAKN-prosjektet og Bulystsatsinga til Kommunalog regionaldepartementet, slik det kortfatta er framstilt ovanfor, vil eg i paperet mitt reflektere over følgjande: 1. Intro: Kulturnæringar som verkemiddel i lokal- og regionalutvikling

10 2. Utvikling av kulturnæringar i periferien: kulturpolitikk, næringspolitikk eller distriktspolitikk? 3. Bulystprogrammet til Kommunal- og regionaldepartementet: bygdeutvikling med sjel? 4. Eid: Opera som folkekultur og Rockefestival som elevbedrift; det gode føredømet? 5. VAKN-programmet: Kulturell næringsutvikling og entreprenørskap som appliserbar modell? Kan kapitalisering av suksess gi ny suksess? 6. Evaluere VAKN-prosessen: Etiske og prinsipielle sider ved ei mogleg følgjeevaluering. Tilnærminga vil knyte seg opp mot empiriske studiar i inn- og utland som har beskrive og analysert utvikling av kulturnæringar i rurale område, og mot ulike forteljingar om og forståingar av kulturelt entreprenørskap som eit mogleg grunnlag for næringsutvikling. ARVIDSSON, ALF The present-day composers: performing individuality and producing on commission The conditions of music-making - between cultural policy, economics, and aesthetics is a cooperative research program run by the department of culture and media studies at Umeå universitet and Svenskt Visarkiv. This program studies contemporary professionalized artistic music-making as a process where musicians, music, concert situations and audiences intersect and interact within a society framing where an outspoken cultural policy, mediatization and an expanding experience- and event-oriented cultural economy are important factors establishing frames for the creative work and influencing the musical form and content the matter at the centre of the culture policy efforts. The specific case studies includes the analysis of grant applications to the National Culture Council (see paper suggested by Dan Lundberg); a study of festivals as a driving 3 force, and studies of the interplay between musicians, their public images, and their musical output. The theoretical base is in ethnomusicology, ritual/performance studies, genre theory and Pierre Bourdieu s sociology of culture. This presentation will primarily concentrate on composers of contemporary art music, that is, the inheritors of the classical music composer role, and some significant circumstances to their creative activities. To make music professionally with an artistic rather than commercial focus requires some prerequisites. There is the image of an individual musical profile, to stand out from ordinary craftsmen ; there is the ability to create in terms of larger projects; there are expectations of presenting something new that still will be comprehensible as a continuation and development of existing music. Despite the ideal of the autonomous arts, the professional artist has to raise public attention and has to interact with many different actors in order to be part of their Art World. There are many restricting mechanisms at work here, but they may also be productive in starting the artistic process. Up to the early 1980s, there was only one higher education program in music composition in Sweden, the one at the Royal College of Music in Stockholm, admitting only two students each year. To have this education has been (and still is) one of the main qualifying prerequisites to join the Association of Composers. Today, there are four more Colleges giving programs in composition, some with varying specialization, and with a much larger number of students. During the fifties and sixties, the image of the art music composer was one of a cutting-edge technician, combined with the romantic image of the selected and inspired few, producing works of eternal value. The concept of the music of the future was actively used, combined with the aspirations of a Swedish leading role (cf Broman 2007). This music was first and foremost presented at contemporary music festivals and concerts and in the Swedish Broadcasting Corporation presentations, with a strong de-contextualization image: the works were fixated in advance (some even not yet performable due to musician s skills lagging behind) and requiring an ideal listening situation. A strong modernist ethos of continuous progression was expected, with the composer first and foremost

11 responsible for the development of music, with no side-glances at audience requests and popularity signs. This study deals with how contemporary composers in Sweden build their artistic and professional existence by combining different projects and activities, and draws upon interviews, websites, press-releases as well as analyses of musical works. In comparison with the situation in the sixties, the contemporary composers are up to quite different expectations, and comes-into-presence in society with more modest pretentions. This also means that the contemporary composer is not automatically met with interest, but instead has to build his/her own social position much more actively. One way this is visible is in composers taking an active part in arranging concerts and festivals and acting as a performer of the music as well as composer. The inherent networking means that composers often support each others in performing works; some even cooperate regularly as groups with autonomous existence, in the same way as rock groups function as cooperative units. The rise of many local festivals has made way for many commissions of new works, some of them turning out as accustomed to local space building on the local acoustics, spreading the musicians in different positions etcetera. Another side of this is how contemporary music ensembles have become autonomous actors and driving forces through their commission of works such as the Pearls before swine experience group, or the Sonanza Chamber Ensemble. The presence of an ensemble able to perform the music precedes the conception of the music, rather than the ensemble being gathered for the performance of the work. There also is a tendency towards bringing the musicians into the creative process by testing and having workshops on the way, thus making composition a more collective process. ASLAKSEN, ELLEN K Er kunsten i skolen fri? Om kunstens autonomi i Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (DKS)er en kulturpolitisk ordning som har som mål å bringe kunst og kultur ut til norske skolebarn gjennom skoleverket. Denne ordningen har vært gjenstand for en rekke evalueringer av ulikt omfang. En større evaluering av ordningen slik den fungerer som en nasjonalt prosjekt ble gjennomført i 2006(Borgen og Brandt) og en rekke mindre evalueringer har vært gjennomført for regionale myndigheter. I tillegg finnes det et doktorgradsarbeid (Bjørnsen 2009) som drøfter sivilisatoriske aspekter ved ordningen, samt en rekke masteroppgaver som særlig fokuserer på formidling, kvalitetsforståelser og organisatoriske utfordringer. Mye av forskningen om den kulturelle skolesekken kretser omkring noen sentrale konflikter mellom kunst og skole. DKS ble etablert som et samarbeid mellom kultursektoren og skolesektoren, to sektorer med helt ulike historiske forutsetninger. Gjennom arbeidet med skolesekken skjer det kontinuerlige møter mellom de sektorene både på departementsnivå, regionalt og kommunalt nivå og ikke minst som konkrete møter i skolen gjennom forestillinger og andre tilbud som skolesekken byr på. Disse møtene har som også forskningslitteraturen viser bydd på helt sentrale utfordringer som i stor grad blir forstått å springe ut av de to sektorenes forskjeller i verdigrunnlag og oppdrag. I forskningslitteraturen omtales konflikten mellom et kunstliv forstått i autonomiestetiske termer og et skolesystem forstått som regelstyrt og pedagogisk. Noe av forskningen tar parti for den ene eller andre siden, og går langt i kritisere enten kunstfeltets overkjøring av skolens behov eller skolens manglende kunnskap og interesse for kunsten. Andre bruker empirisk materiale til å påpeke at forskjellene er i ferd med å hviskes ut og at det er i ferd med å utvikle seg en gjensidig forståelse for hverandres perspektiver og oppgaver. Denne kretsingen omkring disse konfliktene er et påfallende trekk ved forskningslitteraturen på området. Det kan ikke være tvil om at dette oppleves som en reell konflikt av aktørene på feltet. 4

12 Men et sentralt spørsmål er hva som skal være forskningens bidrag til å forstå og analysere denne relasjonen. Det som gjerne skiller evalueringer fra annen forskningslitteratur er at teoribruken er implisitt, at språk og begrepsbruk ligger tett opp til praksisfeltets egen begrepsbruk og at kunnskapsproduksjonen har en bestemt anvendt hensikt. I tillegg står evalueringer gjerne i en helt bestemt relasjon til en leser. En typisk leser av en evalueringsrapport er en som selv har en rolle i den virksomheten som blir evaluert, evt på andre måter har interesser i den evaluerte virksomheten som politikere eller byråkrati. I den mer grunnlagsbaserte forskningen er bruken av teori ofte mer eksplisitt. Teorier byr på forsøk på å bryte ned hverdagsspråkets innleirede systematikk, og kan by på motstand mot dagligspråkets selvfølgeligheter. Teori kan med andre ord brukes for å italesette og diskutere konsekvensene av de teoretiske grep som allerede er innleiret i den empiriske forskningspraksis. (Gert Simonsen 2009) Jeg vil i denne artikkelen belyse noen problemstillinger knyttet til kunnskapsdannelsen på et felt der forskningslitteraturen hovedsakelig består av evalueringer. Mer spesifikt vil jeg diskutere hvordan begrepsbruken slik den har utviklet seg i den evalueringsfaglige litteraturen knyttet til Den kulturelle skolesekken virker inn på praksisfeltets egen forståelse og begrepsbruk. Videre vil jeg bringe inn teoretiske perspektiver hentet fra antropologiske studier av estetiske praksiser i den hensikt å utforske hvorvidt denne teoritradisjonen kan bidra til å utfordre det som nå ser ut til å være delte oppfatninger om hva som skaper problemene med å gjennomføre den kulturelle skolesekken. Antropologen Clifford Geertz (1983) var tidlige ute med å hevde at det er en tendens i moderne samfunn til å overvurdere kunstens autonomi. Er det heller sånn at kunstens autonomi er en ideal størrelse, men at den faktiske kunstutøvelsen i høy grad skjer i dialog med en eller annen hensikt utenfor kunstfeltet selv? Jeg vil på denne bakgrunn problematisere forestillingene om kunstens autonomi slik den forvaltes av både skolen og kunstnere. Er det slik at kunsten i den kulturelle skolesekken eller i skolesammenheng for øvrig, ikke best kan forstås som autonom kunst? Ligner kunsten i skolesekken mer på de estetiske praksisene vi kjenner fra både tradisjonelle og førmoderne samfunn der kunsten tjener en helt bestemt 5 hensikt?. En begrunnelse for en slik betraktningsmåte er at kunstsituasjonen slik den utspiller seg i skolekonteksten ikke oppfyller den autonome kunstens grunnleggende kjennetegn. Kunsten i skolesekken har en bestemt hensikt. Den skal realisere skolens læringsmål. Publikum er ikke en del av en fri offentlighet, de er en helt spesiell sosial kategori nemlig elever. Jeg vil i artikkelen drøfte hvilke muligheter som ligger i følge å Geertz`oppfordring til å utfordre vår tenkning omkring kunstens autonomi. Dette kan også være en inngang til å undersøke hvorvidt de organisatoriske og kunstideologiske utfordringer som er knyttet til kunstneres besøk på skolen har sammenheng med de motsetningene som ligger i skolens eget syn på kunst. Diskurser om kulturens rolle i skolen som blant annet blir belyst i svensk forskningslitteratur er derfor også aktuelt å bringe inn i artikkelen (Thavenius 2002) Litteratur Borgen, Jorunn Spord og Synnøve Kjersti Brandt (2006) Ekstraordinært eller selvfølgelig? Evaluering av Den kulturelle skolesekken i grunnskolen. NIFU- STEP Bjørnsen Egil (2009) Norwegian Cultural Policy: A Civilising Mission Phd. University of Warwick Geertz, Clifford (1983) Local knowledge Further Essays in Interpretive Anthropology. Basic Books Simonsen, Dorte Gert (2003)Tegnets tid. Fortid, historie og historicitet efter den sproglige vending. Museum Tusculanums Forlag. København Thvavenius, Jan (2002) Den goda kulturen og det fria skapendet. Diskurser om Kultur i skolan, Malmø høgskola

13 BALLING, GITTE & KANN-CHRISTENSEN Policy, Profession and Public Management: Conflict or Coherence? Introduction The aim of this paper is to contribute to the establishment of a theoretically based understanding of the role that cultural policy plays in the way literature promotion is practiced in Danish public libraries. More specifically we aim at refining a model that integrates different issues which interact with notions of literature promotion. The model was originally developed in connection to an empirical study of how literature promoters argue for literature promotion and the effects of literature promotion in public libraries (Balling & Kann-Christensen, 2010). The model consists of three interconnected concerns that relates to literature promotion. Besides cultural policy we regard the logics of New Public Management (NPM) and professional logics in the field of public libraries. Cultural policy along with the identification of underlying logics present among politicians, government officials, managers and librarians/promoters of literature, is an important part of creating an understanding of literature promotion in Danish libraries. The basic premise for the development of the model is that cultural policy has an important part to play when it comes to the understanding of the purpose of literature promotion and other activities in public libraries, but that cultural policy must be seen in some kind of interaction with the logics of profession and NPM. These interactions or relations are the key objects of analysis in this paper. Our research question therefore concerns how Cultural policy, Profession and NPM conflicts or coheres. In order to be able to develop qualitative descriptions of the potential conflicts and or coherence we focus specifically on two key issues in literature promotion in libraries: quality and user orientation. A concept of quality can be identified in the library profession as well as in any given cultural policy. One can argue that efficiency and high output measures will always be an indicator of quality in NPM logic. In our previous study (Balling & Kann-Christensen, 2010) we identified the user as the primary argument for literature promotional activities. Therefore it makes sense to focus on quality and user orientation in our study. Below we present the model, as it was developed in our previous research. Policy, Profession and Public Management Public Management Policy Notions on literature promotion Profession P for Policy: Cultural policy and logics in arts advocacy The development of cultural policy in Denmark is usually understood through the concept of rationales. In two influential articles, Skot-Hansen has argued that cultural policy since the 1960s has developed from a humanistic rationale as the principal argument, over a sociological 6

14 rationale to the emerging of an instrumental rationale in the 80s (Skot- Hansen, 1999, 2005). In Skot-Hansens latest model (Skot-Hansen, 2006) she refines her own theory and creates an understanding of cultural policy where all guidelines and activities serves a purpose and therefore can be seen as instrumental. Nevertheless new concepts such as experience and entertainment have emerged in the cultural sector. This transforms cultural policies and therefore also literature promotion in the direction of more user involvement and user acknowledgement. A similar understanding can be found in the work by Joli Jensen (2003) on arts advocacy. Jensen introduces the concept of instrumental logic versus expressive logic and connects it to the concept of aesthetic experiences. According to Jensen the instrumental logic is closely connected to a traditional, elitist and excluding approach to art advocacy, with a clear distinction between good and bad culture. Arts advocacy with focus on an expressive logic, on the other hand, is defined by tolerance and inclusiveness both regarding forms of culture, types of aesthetic experiences and regarding participants. P for Profession: Professional logics The librarian profession has been analyzed and described several places. Some researchers have focused on the stereotype (Radford & Radford, 2003) others on the library profession (Elbeshausen & Schreiber, 2006). During the last 30 years, librarian s orientation towards their users needs and preferences has evolved and has gradually become institutionalized. For instance, Jochumsen & Hvenegaard Rasmussen (2006b) analyze Danish public library periodicals from 1964 up until today. They show that among librarians, a certain discourse and attitude towards users has evolved from an unambiguous (elitist) concept of quality to be presented to users towards a wish to get in touch with the public on their terms (a sort of cultural democracy). Another study relevant for this research show that librarian logics can both be in conflict and in harmony with NPM logics (Kann-Christensen, 2009). P for Public management: Customer orientation and visibility It is a commonly accepted fact that libraries today must tend to the visibility, competition and performance measurements in order to be successful. These demands are in different ways related to the concept of New Public Management, but can also be viewed as general demands in the late modern society (Jochumsen & Hvenegaard Rasmussen, 2006a; Kann-Christensen & Andersen, 2009; Buschman, 2003). NPM is based on a belief that competition among institutions will improve the quality of the services they provide. Consequently public libraries become subject to measurement, evaluation, comparison, etc. The underlying intent of these efforts is to make production and use of resources in the public sector more controllable, legitimate and transparent (Jarlov & Melander, 2005). In cultural policy studies NPM has been criticized for focusing on quantitative output such as lending rates instead of focusing on the impact of cultural activities in society (Belfiore, 2004). Theoretical perspectives In order to investigate how Policy, Public management and Professional logics interplay in the field of public libraries, this paper uses an institutional perspective. Institutional theory is concerned with the field level. The concept of institutional logics is well suited in relation with studies of change and development in a field. Thornton & Ocasio (2008) define institutional logics as socially constructed patterns of practices, assumptions and rules that individuals use to produce and reproduce their surroundings. Institutional logics supports the understanding of how various topics have meaning in a field, as they determine how various factors within the field acquire attention (Thornton & Ocasio, 2008). It is suitable to use the concept of institutional logics in order to understand the relationship between policy, public management and profession in the field of public libraries, because the field is both homogenous, but also characterized by conflicting logics (Kann-Christensen, 2009). 7

15 References 1. Balling, G. & Kann-Christensen, N. (2010) Using the User. Using the user: Notions on literature promotion in Danish public libraries. Paper presented at EUROPEAN PUBLIC LIBRARIES TODAY AND IN A HISTORICAL CONTEXT. Nordic conference on public library research Oslo December 9, Belfiore, E. (2004). Auditing Culture. International Journal of Cultural Policy, Vol 10, no 2, p Buschman, J. E. (2003). Dismantling the Public Sphere: Situating and sustaining librarianship in the age of the new public philosophy. Westport, Connecticut: Libraries Unlimited. 4. Elbeshausen, H. & Schreiber, T. (eds) (2006). Bibliotekarerne en profession i et felt af viden, kommunikation og teknologi. København: Samfundslitteratur. 5. Jarlov, S., & Melander, P. (2005). Statens økonomistyringsdiskurs - forklædte managementreformer, velafrettet ledelsesretorik og indkapslet arbejdspraksis. In: T. Busch, E. Johnsen, K. K. Klausen & J. O. Vanebo (Eds.), Modernisering av offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget, p Jensen, J. (2003). Expressive Logic: A New Premise in Arts Advocacy. The Journal of Arts Management, Law and Society, Vol. 33, No.1, p Jochumsen, H. & Hvenegaard Rasmussen, C. (2006a). Bibliotekets brugere: Fra klienter til forvandlingsagenter. In: L. Emerek, C. Hvenegaard Rasmussen & D. Skot-Hansen (red.), Folkebiblioteket som forvandlingsrum. Copenhagen: Danmarks Biblioteksforening & Danmarks Biblioteksskole, p Jochumsen, H. & Hvenegaard Rasmussen, C. (2006b). Folkebiblioteket under forandring: Modernitet, felt og diskurs. København: Danmarks Biblioteksforenings forlag. 9. Kann-Christensen, N. (2009). Institutionelle logikker i biblioteksvæsenet og dets omverden - NPM vs. Bibliotekarisk praksis. Dansk Biblioteksforskning årg. 5, nr. 1, 10. Kann-Christensen, N. & Andersen, J.( 2009). Developing the library: Between efficiency, accountability and forms of recognition. Journal of Documentation. Vol 65, No 2, p Radford G. P. & Radford, M. L. (2003). Librarians and Party Girls: Cultural Studies and the Meaning of the Librarian. Library Quarterly 73(1), p Skot-Hansen, D. (1999) Kultur til tiden - Strategier i den lokale kulturpolitik. Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift, nr.1, p Skot-Hansen, D. (2005). Why Urban Cultural Policies? In: EUROCULT21 Integrated Report (Jill Robinson, Ed.). Helsinki: EUROCULT21, Eurocities, p Skot-Hansen, D. (2006). Biblioteket i kulturpolitikken mellem instrumentel og ekspressiv logik. In: L. Emerek, C. Hvenegaard Rasmussen & D. Skot-Hansen (red.), Folkebiblioteket som forvandlingsrum. Copenhagen: Danmarks Biblioteksforening & Danmarks Biblioteksskole, p Thornton, P., & Ocasio, W. (2008). Institutional logics. In: R. Greenwood, C. Olivier, K. Sahlin-Andersson & R. Suddaby (Eds.), The Sage Handbook of Organizational Institutionalism (pp ). Los Angeles, London, New Delhi, Singapore: Sage 8

16 BERGE, K. OLA Er kulturnæringane ulønnsame? Bakgrunn for og verknadar av offentleg støtte til kulturnæringane Kulturnæringane blir ofte omtalt som vekstnæringar, både med eit direkte næringspotensial og eit indirekte potensial som kreativ inspirasjonskjelde eller rollemodell for det øvrige næringslivet (sjå t.d. St. meld. 22 ( ) Kultur og næring). Det direkte næringspotensialet blir dessutan gjerne omtalt som akselererande, etter som: vi bruker mer tid og penger på kulturopplevelser og fordi viktig råstoff for fremtidens verdiskaping vil være følelser og opplevelser (Stålsett 2011). I indirekte forstand tener kulturnæringane som fortropp for eit nytt (estetisert) næringsliv, prega av kjerneomgrep som individualisering, kreativitet og nettverk (Boltanski & Chiapello 1999). Nyare forsking sår imidlertid tvil om i kva grad kulturnæringane har det vekstpotensialet som har blitt påstått. Fleire interessante spørsmål reiser seg som følgje av eit kritisk perspektiv på lønnsemda i kulturnæringane: I kva grad eignar kultur seg som næring? Kva kjenneteiknar kunstnarar som potensielle kommersielle aktørar? Og, kva slags lønnsemdsomgrep er eigna for å beskrive kulturnæringane sin samfunnsøkonomiske verdi? Offentlege myndigheiter har vidare satsa mykje på å støtte kulturnæringane, både med kultur-, nærings- og distriktspolitiske grunngjevingar. Kva verknadar har slik støtte hatt, både for aktørane sjølv og for kulturfeltet? Og, korleis ser vegen ut vidare for slik støtte? Paperet freistar å svara på spørsmåla mellom anna med utgangspunkt i to forskingsrapportar frå hhv. Oxford Research/ Handelshøgskolen BI (Hansen m.fl. 2010) og Telemarksforsking (Kobro m. fl. 2010), som begge diskuterer kva samfunnsøkonomiske verknadar offentleg støtte til kulturnæringane har. Paperet vil vidare freiste å syne og vidareutvikle eit empirisk og analytisk materiale knytt til ei oppfølging av forskingsrapporten gjort av Telemarksforsking, der ein har sett på kulturnæringane si generelle lønnsemd, målt mot andre bransjar (Vareide 2010). 9 Det teoretiske utgangspunktet er dels internasjonal forsking på kulturnæringar (Caves 2000, Bille 2009, Pine & Gilmore 1999, Hartley 2005, Power 2010, Hesmondhalgh 2002, Boltanski & Chiapello 1999) og dels kulturpolitisk/samfunnsvitskapleg forsking (Ellmeier 2003, Beck 1992, Bourdieu 1993, Mangset & Røyseng 2009, Becker 1982). Dei ulike teoretiske perspektiva skal saman danne eit rammeverk for å diskutere dels kva kulturnæringar er (definisjon og typologi) og dels den samfunnsmessige, politiske og kulturelle tyding kulturnæringane speler i dag med eit særleg fokus på korleis dei blir forhandla fram i ein (kultur)politisk diskurs. Bille og Lorenzen (2008) har tidlegare freista å syne at det berre er deler av dei danske kulturnæringane som er økonomisk lønnsame, og dermed åtvara mot for optimistiske anslag for sektoren som heile. Gjennomgangen utført av Telemarksforsking (Vareide 2010)syner på si side at norske kulturnæringar gjennomgåande er mindre lønnsame enn andre bransjar. Vareide skriv: Kulturbedrifter er systematisk og uten unntak mindre lønnsomme enn andre bedrifter i samme hovedbransje (Ibid.). Datamaterialet peikar i tillegg i retning av at offentleg støtte, sjølv om han er populær blant mottakarane, i liten grad er i stand til å betre den økonomiske lønnsemda for bedriftene, også på lengre sikt. Dette utfordrar legitimiteten til slik støtte, og bør dessutan føre til debatt om innrettinga til støtta er optimal. Det siste er viktig, då feilaktig støtte både har samfunnsøkonomiske og individuelle konsekvensar; Det er grunn til å tru at offentleg støtte, t.d. etablerarstøtte, kan gjere at kunstnarar satsar på ein karriereveg dei ikkje har føresetnadar for å fullføre med suksess. Forsking syner at mange kunstnarar manglar grunnleggjande kommersiell og administrativ kompetanse (Hansen m. fl. 2010). Kulturlivet er vidare prega av prosjektorganisering, som kan vere vanskeleg å kombinere med kommersialisering av kulturprodukt. Mangelen på lønnsemd peiker dessutan i retning av kultursosiologisk veletablert kunnskap kultur lønner seg ikkje i økonomisk forstand, noko det heller ikkje nødvendigvis skal (Bourdieu 1993). Hansen m. fl. (2010: 8) konkluderer m.a. med at De færreste innen kulturlivet identifiserer seg som entreprenører, bedrifter eller kommersielle aktører. Kunstnarar er opptekne av ideelle motiv med eigen verksemd og økonomisk vinning blir

17 vurdert meir som ein bonus. Kunstfeltet er vidare prega av overetablering (Menger 1989, Becker 1982), noko som i tillegg til generell konkurranse om merksemd også fører til press på lønnsemda. Dei kulturnæringane som tradisjonelt har hatt god lønnsemd (t.d. litteratur og populærmusikk) er dessutan råka av strukturelle endringar knytt til ny teknologi (overgang frå sal av fysiske produkt til usikre forretningsmodellar knytt til nedlasting/fildeling). Til slutt kan det verke som om forretningsidear på kulturfeltet ikkje blir vurdert som gode nok eller rett eksponert i andre delar av næringslivet. Hansen m. fl. hevdar at: Generelt oppleves det som et problem å få finansiert gode forretningsideer innen kulturfeltet (2010: 8). Trass i dette er det stort fokus på dei instrumentelle verknadane av kulturbedriftene, både frå lokale, regionale og sentrale politiske miljø, og stadig tru på vekstpotensialet i sektoren. Dette pregar også støttestrukturen, sjølv om ein i seinare tid har kunne sjå teikn til endringar, m.a. i Innovasjon Norge si sektorsatsing. Paperet rettar avslutningsvis fokus mot nokre mulege konsekvensar av dei funna som er gjort. Dels manar det til varsemd i høve å (over)vurdere det økonomiske potensialet til kulturnæringane; Økonomisk lønnsemd er truleg ein mangelfull indikator for å måle den verdiskapinga som ligg i kultur som næring. Den samfunnsøkonomiske nytta kan vere god, men med tanke på den generelle overetableringa som alt er på kunstfeltet, er det truleg grunn til å åtvare mot å i stor grad stimulere til nyetableringar, særleg om dette erstattar andre offentlege stønadsformer. Literature. Polity Press, Oxford-Cambridge. Caves, R. E. (2000): Creative Industries. Contact between art and commerce. Cambrigde: Harvard university press. Ellmeier, A. (2003): Cultural Entrepreneurialism: On the Changing Relationship between the Arts, Culture and Employment. The International Journal of Cultural Policy, Vol. 9, No 1. Hansen, T. B., D. De Paoli, B. Brastad og H. Furre (2010): To mål to midler. Økt kunnskap om virkemidlene for kulturnæringene. Oxford Research. Hartley, J. (2005): Creative Industries. Malden, mass: Blackwell Hesmondhalgh, D. (2002): The Cultural Industries. Sage Publications. Kobro, L., O. K. Berge og K. Vareide (2010): Evaluering av FRAM Kultur Rapport 271, Telemarksforsking. Mangset, P. og S. Røyseng (2009): Kulturelt entreprenørskap. Fagbokforlaget. Menger, P-M. (1989): Rationalité et incertitude de la vie d artiste, i L Année sociologique, 1989, 39, Paris. Pine II, B. J.& J. H. Gilmore (1999): The Experience Economy Work is theatre & every business a stage. Harvard Business school press. Boston, Massachusetts Power, D. & T. Nielsén (2010): Creative and Cultural Industries. Europa Innova European Cluster Observatory Stålsett, Ø. (2011): Driver for vær og vind. Avisinnlegg, Aftenposten, 1. mars Vareide, K. (2010): Kultur lønner seg ikke, 9.september Referansar Beck, U. (1992): Risk Society. Towards a New Modernity. Sage. Becker, H. (1982): Art worlds, University of California Press, Berkeley Los Angeles London. Bille, T. (2009): Opplevelsesøkonomiens betydning i økonomien og kulturpolitikken. I Nordisk kulturpolitisk tidsskrift 1:2009 Bille, T. og M. Lorenzen (2008): Den danske oplevelsesøkonomi Afgrænsning, økonomisk betydning og vækstmuligheder. Forlaget Samfundslitteratur. Boltanski, L. et È. Chiapello (1999): Le nouvel esprit du capitalisme. Gallimard. Bourdieu, P. (1993): The Field of Cultural Production. Essays on Art and 10

18 BERGSGARD, NILS ASLE & VASSENDEN ANDERS RAPID SOCIAL CHANGE, VALUE TRANSFORMATION, AND THE FIELD OF CULTURE: The city of Stavanger as a prism Introduction During the last few decades, the city of Stavanger, Norway, has experienced fundamental changes. The city has taken a dramatic step from being a relatively isolated petit bourgeoisie counter-culture 1 city on the losing end in the 1960s, to becoming a first-line city of late modernity in the 2000s. The social changes experienced in this city are changes characteristic of late modernity across the globe, including liberalisation, pluralisation, aesthetisation, globalisation, commercialisation, and individualisation (cf. Giddens 1994; Beck 1997; Lash and Urry 1994). Whereas these changes generally occur relatively slowly, the transitions between different discursive, historical and socio-spatial structures have occurred quickly in Stavanger. This situation informs the research design of the project that is presented in this paper, wherein the city of Stavanger is used as an analytical prism for analysing the transition to late modernity. Using Pierre Bourdieu s theoretical framework as a starting-point, various aspects of culture, including architecture, literature, home decoration and art, are used to illuminate social change. Background Three formations frame the modern history of the city of Stavanger: (i) The city has been Norway s capital of religion/mission. (ii) It is the Norwegian capital of oil. (iii) It was European Capital of Culture in These are three nodal points in the discourse of the place: to varying degrees, they all structure the city. The significance of religion/mission 1 Historically, the term countercultures in Norway referred to opposition to the culture of the Danish-influenced city elites (mainly in Oslo). These countercultures centred on Christendom, Norwegianness, temperance and language, and were territorially anchored in the South and West of Norway. 11 capital has decreased, but is still important in the collective memory. The oil capital is still dominant. A culture capital formation is potentially on the advance. When Stavanger was designated by the European Union to be the European Capital of Culture in 2008, a vision called Open Port was formed. Stavanger is now thought of as defined through openness. However, the city s historical associations are quite different from this. Stavanger has been tied up in religion through the low-church layman s movement, the temperance movement (both expressions of Pietism and the traditional Norwegian countercultures), and also missionary work. Historically, the city was characterised by a weak cultural bourgeoisie (Bildungsbürgerschaft), and the working class and its organisations never made a big impact in the local social space. On the other hand, entrepreneurship has had a strong standing in the city. As such, Stavanger has been marked by a Protestant ethic and the spirit of capitalism (cf. Weber [1930]1992). Thus the city have been the breeding ground for the Norwegian petit bourgeoisie. As the Norwegian oil capital for nearly 40 years, Stavanger has also been embedded in the most international, capital-intensive, and technological industry there is. During the course of four decades, this has transformed Stavanger from one of Norway s poorest cities to one of the absolute wealthiest. Today, Stavanger has a strong involvement with typical post-national status criteria that mark places as modern, innovative, international and wealthy.the changes in Stavanger have occurred so quickly (cf. Rosenlund 2002) and have been so thorough, that metamorphosis strongly invites analysis. Stavanger is a paradigmatic case (see Flyvbjerg 1991) for broader changes in the transition to late modernity, a prism through which one can observe them. In this project the prism is used for a very specific analytical purpose: to study the relationship between (i) changes in social structures, (ii) value and attitude changes, and (iii) changes in the field of culture and aesthetics. The petit bourgeoisie forms the dominant historical local habitus, which played itself out in the religion capital (being the backbone of the layman s movement). Its repertoires of action (entrepreneurship) neatly corresponded with the socio-cultural opportunity structures of the oil capital.

19 Questions What is the relationship between increased openness and liberality and views on culture? How are the changes in cultural valuation and values related to the social changes of late modernity generally, and to the social changes in Stavanger specifically? The main hypothesis is that the region s rapid social change has led to increased openness and liberality, 2 and that this leads to transformed principles for appreciation of culture and aesthetics. Theoretical approach This study takes Pierre Bourdieu s theory of cultural capital ([1979]1995) as its analytical starting point. In all simplicity, the theory summons that aesthetic practices and culture function as principles of boundaries, as distinction, vis-à-vis other groups in society. We also relate to empirical follow-ups of this theory (e.g. Lamont 1992; Halle 1992; Skarpenes 2007). When it comes to Bourdieuan empirical studies in Stavanger, Rosenlund s work (2000, 2002) deserves particular mentioning. Although starting from Bourdieu, the approach will rely on theoretical sensitivity, and in regard to changed patterns of values that is, toward openness the approach adopted here considers theories of cosmopolitanism. The concept of cosmopolitanism is and old one that has received new relevance in the social sciences and the humanities in the last several years (Vertovec and Cohen 2002:1). In the literature, cosmopolitanism refers to being a citizen of the world; it is about mobility and movement across nation-states and across cultural differences. Openness, both politically and culturally, is fundamental in almost all theorising about cosmopolitanism (cf. Woodward et al. 2008). An informed surmise is that we will trace a regionally formed, place-specific cosmopolitanism. If this is correct, what is the relationship between this and cultural distinctions? There is obviously tension between openness and boundaries. With data from the United States, Peterson and Kern (1996) have suggested that elites are moving from cultural snobbery toward omnivorism. In the latter, the 2 With openness we will mean attitudes and opinions about the social and the cultural. With liberality, we understand political attitudes and opinions. 12 distinctions between highbrow, middlebrow and lowbrow are broken down. Our focus on one geographical area over a span of 150 years where the rapid change of the last 40 years is captured by qualitative interviews, and the last 15 years is documented through representative surveys (1994, 2007 and 2009) offers a unique possibility for identifying these social dynamics. The fact that the three formations religion, oil and culture are so present in people s minds and in the discourse of the place (everyone will recognise their historical or contemporary existence), and the fact that the transitions between them have occurred so quickly, make Stavanger an especially well-suited case to contextualise and interpret the suggested dynamics in light of broader socio-cultural changes. To test the hypothesis that following rapid social change there will be increased openness, which in turn leads to transformed principles of cultural valuation, we construct four comprehensive cases within the main case. These are about culture and aesthetics: Architecture, literature, home decoration and visual arts. Since we use Stavanger as a prism for observing general changes, we have given these cases a regional anchorage so that they will capture regional distinctions and boundary transcendence, and so that they can be related to the quick transformation of the region. Methodology, empirical approach and organisation We will collect and analyse comprehensive empirical material. Our sources of data are varied, and we employ innovative research methods. The empirical approach is trivariate, as we triangulate historical material, surveys, and qualitative interviews. In order to describe changes in values over a longer time span, we will rely on historical accounts. For changes in patterns of values during the phase in which oil capital is supplemented with the capital of culture, we will ground the approach in statistical analyses from surveys. These data are already available. These surveys cover the time span from 1994 to 2007/2009. By juxtaposing these with data from Norsk Monitor, a survey carried out every second year from the 1980s and forward, we also compare Stavanger with other large Norwegian cities and the country elsewhere. For the qualitative interviews we employ innovative visual methods (photoelicitation), interviewing