Eldre har fått et dårligere tilbud. Briter står i matkø ANNENHVER HJEMMESYKEPLEIER: De vil redde språket sitt. Få hukommelsen til å spille på lag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eldre har fått et dårligere tilbud. Briter står i matkø ANNENHVER HJEMMESYKEPLEIER: De vil redde språket sitt. Få hukommelsen til å spille på lag"

Transkript

1 Norges største avis tirsdag 27. august 2013 Uke 35 Nr årgang Kr 30 kultur side 8 9 De vil redde språket sitt Sørsamisk står på FNs liste over utrydningstruede språk. En ny barne-tv-serie skal forsøke å få opp bruken. innsikt del 1 side Få hukommelsen til å spille på lag Hvordan kan mentale reiseruter eller assosiasjon flytte handlelisten din fra arbeidsminnet til langtidsminnet? Nyheter del 1 side 6-7 ANNENHVER HJEMMESYKEPLEIER: Eldre har fått et dårligere tilbud Etter samhandlingsreformen sendes ferdigbehandlede eldre rett hjem fra sykehus. Det har svekket tilbudet til eldre, mener sykepleiere i eldreomsorgen. Sykepleier Camilla Stalsberg hjalp Mary Rørvik (90) da hun kom rett hjem etter en stor hofteoperasjon. Stalsberg mener at de trenger mer opplæring for å håndtere de kompliserte oppgavene de nå får. Foto: Stig B. Hansen kommentar kultur side 2 m Selv etter romkvinneskandalen holder NRK seg altså med en kultur der man ikke selv reagerer når fakta manipuleres. Politisk redaktør Harald Stanghelle Oslo side 6 7 Kommunal boligjakt i vest Oslo kommune ønsker å spre sin boligmasse for vanskeligstilte vestover. Siste kjøp var leiligheter rett bak Slottet. verden del 1 side verden del 1 side Russland advarer USA mot å gå inn i Syria Briter står i matkø I Storbritannia er antall mennesker som oppsøker mathaller for å be om gratis mat, tredoblet på ett år. Flere og flere tror at verdenssamfunnet kommer til å gripe inn mot Syria, men Russlands utenriksminister Sergej Lavrov mener situasjonen minner om Irak og advarer USA mot en intervensjon.

2 2 Nyheter tirsdag 27. august 2013 Øyeblikk Staut sommershow Fotograf: Lars Andreas Ellingsgard Verli Hvem, hva, hvor? Rundt 500 friskuser ålte, løp og trakk seg gjennom fem kilometer med gjørme og skumle hinder da hinderløpet Viking Race ble arrangert for første gang ved Tryvann lørdag. Da de fleste var utslitt i målområdet, brukte Tommy Todler (f.v.), Sander Bratlie og Anders Sommerfelt Nielsen kreftene på å lage show i sommervarmen. a Automatisk Servicetelefon ved forsinket eller uteblitt avis. Følg anvisningene og få øyeblikkelig svar om det er problemer i dagens distribusjon. Kundesenteret ABONNEMENT Selvbetjening: ap.no/minside Telefax: ANNONSER Man.-fre. Kl Telefax: SENTRALBORD Besøksadr.: Biskop Gunnerus gt. 14. Postadr.: Boks 1, 0051 Oslo. TIPSTELEFON REDAKSJONEN Telefax redaksjon: utenriks politikk debatt sport økonomi kultur underholdning aftenposten.no gir deg det vesentlige og litt til Birken-tips Til helgen går årets Birkebeinerritt av stabelen. Sjekk Aftenposten.no for å få med deg hva du bør og ikke bør gjøre i forberedelsene til det beinharde rittet. French får vite om han er mistenkt Aftenpostens utsendte følger utviklingen i Kongo der dødsdømte Joshua French skal få vite om han er mistenkt for å stå bak Tjostolv Molands død. Syria-konflikten Til tross for å ha blitt beskutt tok FN-inspektørene seg i går inn til områdene utenfor Damaskus som i forrige uke skal ha blitt rammet av et angrep med kjemiske våpen. Samtidig rasler stadig flere land i Vesten med sablene overfor Bashar al-assads regime. Få med deg det siste om den fastlåste Under streken Helse i hver dråpe Da 39 ledere fra våre helsemyndigheter var samlet til faglig seminar i regi av Helseog omsorgsdepartementet på Lysebu i fjor, gikk det med 40 flasker vin til middagen, melder Bergens Tidende. De glade seminarister rekvirerte åtte flasker Loimer, åtte flasker Sartarelli, åtte flasker Cava Brut Nature, ni flasker rødvin og syv flasker BA Kracher, som resulterte i en regning på kroner. Kort tid etter det fuktige seminaret lanserte helsemyndighetene kampanjen «Hvite uker» av de ansvarlige tolket som uker med bare hvitvin. En verden i endring Aftenposten presenterte i går et kart som viste hvilke land som gir bøter til folk som ikke stemmer ved valg. Av kartet gikk det også frem at Sveits helt stille og ubemerket har okkupert Frankrike. Nå blir det jodling i Paris. Nede på stasjonen På Twitter melder politiet i Nord-Trøndelag om dramatikk på jernbanestasjonen i Verdal: «NSB ber om hjelp fra politiet pga at mange formentlig romfolk har tatt tilhold Etterpå var alle enige om at det hadde vært et vellykket seminar. Foto: Microstock/Ntb scanpix på jernbanestasjonen.» Her burde NSBs eget selskap, ROM Eiendom, være i stand til å ordne opp. Karakteristisk Da Oppegård Avis besøkte valgbodene på torget i Kolbotn sentrum, var Abid Q. Raja fra Venstre den største kjendisen. Han beskriver Oppegård som en fin, borgerlig kommune: «Vi tror mange her er klar for en blå/grønn regjering med et sterkt Venstre», sa Raja, som «ankom Oppegård proppfull av selvtillit i karakteristiske røde bukser». Et tydelig Venstre går til valg for et blågrønt alternativ i rødt.

3 tirsdag 27. august 2013 Nyheter 3 For ett år siden døde et spedbarn to dager etter å ha blitt omskåret av en lege i Oslo. Det samme fastlegekontoret er meldt til Helsetilsynet i en ny sak. Ble hentet med ambulanse etter omskjæring Barnehelse Tine Dommerud Marie Melgård Helse- og omsorgsdepartementet har i snart to år vurdert om omskjæring av gutter skal bli et tilbud i helsevesenet. Begge sakene som omhandler fastlegekontoret er til behandling i Helsetilsynet, men fungerende avdelingsdirektør Aud Nordahl vil ikke kommentere detaljer i sakene. Det var Oslo universitetssykehus som meldte den siste saken til Helsetilsynet. Det er ikke samme lege som utførte inngrepene. Ingen av legene er suspendert. Etter at den to uker gamle gutten døde i fjor, bekreftet fylkeslege Petter Schou at gutten døde av komplikasjoner etter omskjæring, og at spebarnet ble omskåret på et legekontor på Oslos østkant en søndag formiddag. Deretter dro familien hjem med gutten. To dager senere kontaktet foreldrene lege, men livet hans sto ikke til å redde. Foreldrene til gutten er muslimer fikk Aftenposten opplyst. På høring for to år siden Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sendte for to år siden ut et forslag på høring om omskjæring bør bli et tilbud i den offentlige helsetjenesten. I en rundspørring Aftenposten har foretatt svarer KrF, Høyre og SV ja til dette, slik at inngrepet skal skje i kontrollerte former. Arbeiderpartiet har imidlertid ikke bestemt seg. Vanskelig å forsvare Justispolitisk talskvinne for Senterpartiet, Jenny Klinge, jobber for å få på plass et lovforbud mot omskjæring, og mener et påbud om at omskjæring skal skje innenfor den offentlige helsetjenesten, ikke er godt nok. Hvis man ikke har evne, vilje eller guts nok til å forby omskjæring, kan man se på et påbud som et fremskritt, forutsatt at man også innfører straffesanksjoner mot dem som bryter påbudet. Uten sanksjonsmulighetene blir det bare symbolpolitikk, sier Klinge. Hun mener omskjæring i offentlig regi kan være svært problematisk, og stiller spørsmål ved hva som skal skje hvis en gutt blir påført skader under en omskjæring av en lege på et helseforetak. Jeg synes det er vanskelig å forsvare at staten skal påføre gutter en varig kroppslig forandring som de ikke har samtykket til, sier hun. Uten kontroll Departementet antar at ca gutter blir omskåret i Norge hvert år, mange av dem privat og uten faglig kontroll. Saken er fremdeles til behandling i HOD. Det kom inn mange høringssvar. Forslaget som ble sendt ut fra HOD for to år siden, kom etter at det ble avdekket at mange barn er blitt skadet etter omskjæring av ufaglærte. Adresseavisen avdekket at tre guttebabyer ble hasteoperert ved St. Olavs Hospital etter omskjæringer som gikk galt. Blant annet ble små gutter omskåret med saks på asylmottak. Etter at de fleste sykehus for åtte år siden bestemte at de ikke ville tilby omskjæring av gutter på offentlig sykehus utføres dette i dag innenfor religiøse samfunn, og av personer som ikke er helsepersonell. I Norge praktiseres omskjæring på et religiøst, tradisjonelt grunnlag av muslimer og jøder. Må bruke nødvendig tid Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold sier at de må bruke nødvendig tid på saken, og at det ikke er fastsatt noen tidsfrist til tross for at saken ble sendt ut på høring for mer enn to år siden. HOD har mottatt mange og tildels sterkt motstridende synspunkter og råd i denne saken. Det pågår en engasjert samfunnsdebatt om hvordan vi best kan beskytte barna, og lage et godt og forsvarlig regelverk på dette området, sier hun. TREHOLT-SAKEN Jeg følte meg som et vilt og jaget dyr Håkon Letvik Per Christian Selmer- Anderssen Det kommer frem i 13 timer med lydopptak av hva Arne Treholt forklarte retten i år etter at Treholt-rettssaken fant sted, ble 13 timer lydopptak fra de tre første rettsdagene offentliggjort i går. Samlet ble det tatt opp 263 kassetter med 175 timers lyd fra rettssaken. Opptakene som var tatt i åpen rett, en fjerdedel av materialet, vil gjøres offentlig i løpet av høsten. Det er imidlertid størst interesse knyttet til opptakene fra lukket rett, som kan bli gjort tilgjengelige senere i høst. Treholt beskrev tiden etter arrestasjonen slik for retten: Etter de første 15 timene med avhør, satt jeg i avhør i nærmere fem-seks sammenhengende uker. Jeg avga en forklaring på 250 trykksider. Denne forklaringen spenner seg over en periode på nesten 20 år. Jeg ble avhørt, oppholdt meg og spiste på samme sted. Overalt hvor jeg gikk ble jeg fulgt av fire politifolk. Det gjaldt også da jeg skulle gjøre mitt fornødne, sa Treholt og fortsatte: Jeg sov ikke i denne tiden, maks to-tre timer. Jeg nektet også å ta sovetabletter i frykt for hva disse kunne inneholde. Hva mener De med det? spurte lagdommer Astri Rynning. Jeg mener å uttrykke min egen tilstand. Jeg følte meg som et vilt og jaget dyr, svarte Treholt. På nett Hør hva Arne Treholt forklarte retten i 1985.

4 4 Nyheter tirsdag 27. august For meg er det så viktig at dere er kvitt meg hvis vi ikke får til dette. Kristin Halvorsen i partilederutspørring i 2005: Lover bl.a (1750 kroner) i barnehage fra 1/1-2006, full barnehagedekning innen utgangen av Om fire år tror jeg folk vil spørre seg: «Himmel og hav, hvorfor har vi ikke fått frem dette tidligere?» Kristin Halvorsen kommenterer utsagnet fra partilederdebatten i 2005 til Nettavisen I 2014 når vi en pris som tilsvarer kroner. Kristin Halvorsen til Aftenposten 27. august GRAFIKK: Svein Eide Maksprisløftet Kristin Halvorsen og de rødgrønne ga i 2005, er ennå ikke innfridd fullt ut. Ikke i mål med makspris Barnehage Solveig Ruud Karen Tjernshaugen Lars Molteberg Glomnes Nå varsler Regjeringen at løftet skal innfris neste år seks år på overtid. Dagens makspris på 2330 kroner er fortsatt litt høyere enn den summen de rødgrønne lovet å innføre. Og blir det regjeringsskifte, vil Høyre skru prisen opp ikke ned. Summen foreldre i dag betaler for en plass i barnehage, er mye lavere enn tilsvarende pris i Men prisen er likevel ikke blitt så lav som de lovet. Først neste år i det budsjettet som kan bli den rødgrønne regjerings avskjedsbudsjett blir det satt av nok penger til å innfri løftet. Det røper kunnskapsminister Kristin Halvorsen da Aftenposten konfronterer henne med at løftet de ga i 2005, ennå ikke er innfridd. Det gjør vi i 2014, opplyser hun. Første Soria Moria-plattform «Regjeringen vil sikre full barnehagedekning. Regjeringen vil innføre maksimalpris på 2250 kroner pr. måned fra 1. Fakta Partienes syn på makspris XXMakspris er en øvre grense politikere har fastsatt for hva man kan ta betalt for en barnehageplass. XXSV: Vil fryse dagens makspris (2330 kr/md.), deretter senke den. Ønsker redusert pris for familier med lav inntekt i alle barnehager. Målet er gratis barnehage. XXAp: Vil forsvare maksprisordningen. XXSp: Makspris nevnes ikke i programmet. Partiet har støttet maksprisreformen. XXKrF: Nevnes ikke i programmet. januar Maksimalpris på 1750 kroner (2005-kroner) innføres når full barnehagedekning er nådd, senest ved utgangen av 2007.» Det var løftet de rødgrønne partiene ga folket i regjeringsplattformen i Forut for forhandlingene på Soria Moria hadde Partiet sier det står ved barnehageforliket som medførte innføring av makspris, men ønsker økt gradering etter inntekt. XXVenstre: Vil fjerne makspris og innføre graderte satser for å sikre at fattige familier betaler mindre enn i dag. XXHøyre: Nevnes ikke i programmet. Partiet sier det vil beholde ordningen, men vil ha høyere makspris enn dagens. Vil i større grad inntektsgradere betalingen. XXFrp: Nevnes ikke i programmet. Partiet sier det fortsatt er for prinsippet. daværende SV-leder Kristin Halvorsen gått høyt på banen i valgsendinger og datofestet mange løfter. Ned og opp I 2006 gjennomførte Regjeringen første etappe og satte prisen ned til 2250 kroner. Året etter ble satsen prisjustert opp til 2330 kroner. Etter dette har maksprisen blitt stående stille. Halvorsen forklarer at årsaken til at de ikke satte prisen raskere ned, var at prisnedgangen førte til «en veldig brå økning i etterspørselen etter barnehageplasser.» Dermed sto løftet om full barnehagedekning i fare. I 2008 kastet Regjeringen inn håndkleet og innså at de ikke ville klare å innfri løftet i den stortingsperioden. De skjøv på løftet, frøs prisen og trodde at pris og kostnadsveksten ville utvikle seg slik at løftet ble innfridd i Men det skjedde ikke, og etter den tid har Regjeringen gjort lite for å gjøre velgerne oppmerksomme på hvor langt unna målet de har vært. Dagens maksimalpris tilsvarer 1783 kroner i 2005-kroner, opplyser Kunnskapsdepartementet nå. Altså 33 kroner mer enn løftet fra kroner høres ut som en liten sum. Men det dreier seg om 363 kroner i året pr. maksprisbetalende barn. Og det er over barn i barnehage. Dermed ruller millionene. Men neste år kommer det penger nok til å innfri løftet seks år på overtid. Høyre vil øke prisen Men får landet en ny regjering med Høyre i førersetet, blir pengepotten de rødgrønne nå setter av, trolig strøket. Høyre vil nemlig gjøre en barnehageplass billigere for folk med lave inntekter, men ikke for alle andre. I sitt alternative budsjett for i år foreslo Høyre å sette opp maksprisen med 200 kroner i måneden: Det blir 2200 kroner i året. Vi har ikke sagt noe om at vi vil øke prisen mer enn dette de neste fire årene. Hvis vi hadde planer om å øke foreldrebetalingen veldig mye, hadde vi måttet fjerne maksprisen. Det gjør vi ikke, sier familiepolitisk talskvinne Linda Cathrine Helleland i Høyre. Summa summarum. Seks år på overtid innfrir de rødgrønne sitt løfte og setter av nok penger til å gjøre som de lovet i Blir det ny regjering, kommer Høyre til å fjerne hele potten og Venstre ønsker å avskaffe hele maksprissystemet. Dermed kan enden på visen bli at det prisløftet de rødgrønne ga i 2005 som hadde forankring i et bredt barnehagekompromiss fra 2003 aldri blir gjennomført fullt ut.

5 tirsdag 27. august 2013 Nyheter 5 Selv samferdselspolitikerne på Stortinget er usikre på hva som er hovedveien Oslo-Bergen: Rv7, E16 over Filefjell eller E134 over Haukeli. Hvor går egentlig hovedveien mellom Norges to største byer? Samferdsel John Hultgren Sveinung Berg Bentzrød Usikker var nok også nederlenderen Petrus Scheltemer Beduin. Han var første bilist over fjellet fra øst til vest. Aftenposten har som omtalt i helgen prøvekjørt Oslo-Bergen-Oslo. Effektiv kjøretid Rv7 med retur via Aftenposten har prøvekjørt Oslo- Bergen-Oslo og skrev om dette lørdag 24. august. E16 ble over 18 timer. Eksisterende planer vil i løpet av ti år redusere reisetiden med i underkant av 20 minutter for hvert av alternativene. Det ville sikkert imponert nederlenderen Petrus Scheltemer Beduin ( ). Ifølge Vegdirektoratet og Sogn og Fjordane fylkeskommune var han den første som kjørte over fjellet i bil fra Kristiania til Lærdalsøyri i Han kjørte en splitter ny Panhard & Levassor (fransk) som var trimmet fra 8 til 18 hestekrefter, og som taklet den utfordrende Brusestølsbakken på Filefjell uten hjelp av tilkalte hestefolk. Men 20 minutters innsparing imponerer ikke dagens bilister, og heller ikke politikerne som har samferdsel som sitt spesiale, på Stortinget. «Nei», «det er til å bli i dårlig humør av», «det er urovekkende», svarer medlemmer av transportkomiteen fra SV, Høyre og Frp. Deler av dagens vei mellom Oslo og Bergen kan minne om den nederlenderen Beduin forserte i Her fra Rv 7. Foto: ROBERT MCPHERSON Ingen visste svaret Den stemoderlige behandlingen av veien mellom landets to største byer forklares ikke minst med høyst ulike ønsker, fra ulike landsdeler og fylker. Så vedvarende har debatten vært om hovedvei Oslo-Bergen at dagens komitémedlemmer ikke kan fortelle hvilket av alternativene som Stortinget offisielt har prioritert. Jeg mener Stortinget har prioritert E134 og E16. Mens Bergen har prioritert Rv7, sier Hallgeir Langeland (SV). Problemet er at Stortinget som helhet ikke har ment noen ting, sier Bård Hoksrud (Frp). E134 har hatt sterkest fokus, sier Janne Sjelmo Nordås (Sp). Vi har kanskje to hovedveier i dag, E16 og Rv7. Litt av problemet er vel at ingen av alternativene er klart utpekt, sier Gorm Kjernli (Ap). Ifølge Lars Aksnes, direktør i Vegdirektoratet, bommer de alle sammen. Etter en utredning tidlig på 1990-tallet i regi av samferdselsminister Kjell Opseth (Ap) ble E16 over Filefjell vedtatt som hovedvei, selv om den er lengst, sier Aksnes. Stadig nye synspunkter Men nå står jo Harangerbroen klar på Rv7? Det har litt å gjøre med at man har skullet legge avgjørende vekt på hva fylkene har ment. Hordaland gikk sterkt inn for Hardangerbroen. Ifølge Aksnes kan det ta tid før man igjen kan samle seg om én hovedvei. Det dukker stadig opp sterke synspunkter. I vårt forslag til Nasjonal transportplan prioriterte vi E16. Mens Regjeringen fant plass også til E134, med en ny tunnel som skal bygges. Og så, da Hardangerbroen ble åpnet uttalte Liv Signe Navarsete (Sp) at hun ønsket en utredning av en lang tunnel over Hardangervidda, som en del av Rv7, sier Aksnes. NYHET! TOYOTA PROACE Fokus på jobben Ønsker du å prøvekjøre? - send kodeord PROACE til 2030 Proace fra: ,- * Vi vet at du ikke ønsker å bekymre deg for om bilen er klar for arbeidsdagen. Med Toyotas fokus på kvalitet, vår lange erfaring med service og vedlikehold av varebiler og vårt engasjement til å stille opp for våre kunder, blir arbeidsdagen enklere. Toyota Proace Får jobben gjort *Inkl. frakt, lev- og reg. omkostninger 9 900,- Forbruk blandet kjøring,utslipp CO2 og NOx: Proace:fra 0,64 l/mil,fra 168 g/km,fra 207 mg/km.avbildet modell kan ha ekstrautstyr.vi tar forbehold om trykkfeil. Økern: Toyota Oslo AS Kabelgaten 6 Tlf Oppsal: Toyota Oslo AS Østmarkveien 25 Tlf Skøyen: Toyota Oslo AS Drammensveien 161 Tlf Asker: Toyota Asker og Bærum AS Drengsrudbekken 31 Tlf Bærum: Toyota Asker og Bærum AS Olav Ingstads vei 7 Tlf Follo: Toyota Follo AS Industrivn 1A Tlf Lillestrøm: Toyota Romerike AS Kjeller Vest 4 Tlf Jessheim: Toyota Romerike AS Gystadparken Tlf Eidsvoll: Toyota Romerike AS ØRN næringsfelt Tlf

6 6 Nyheter tirsdag 27. august 2013 ELDREOMSORG Annenhver sykepleier mener hjemmeboende eldre har fått et dårligere tilbud det siste halvannet året. Pleiere: Syke eldre sendes raskere hjem Tine Dommerud Eldre skrives tidligere ut fra sykehus enn før med mer kompliserte sykdommer, og kommunene sender dem hjem til en hjemmesykepleie som føler at tidspresset øker. Sykepleierforbundet publiserer i dag en rapport om hvilke erfaringer sykepleiere som arbeider i hjemmesykepleien og sykehjem har med samhandlingsreformen. Flere pasienter skrives ut fra sykehuset tidligere og er sykere enn før. Når bemanningen og kompetansen ikke er økt tilsvarende, er det god grunn til å mene at mange hjemmeboende har fått det dårligere. Dette kan også henge sammen med at sykepleierne har mindre tid til hver pasient, sier forbundsleder i Sykepleierforbundet, Eli Gunhild Bye. Behov for kunnskap Dette kjenner fagutviklingssykepleier Camilla Stalsberg seg igjen i. Hun har opplevd at en pasient med nyoperert hofte ble sendt hjem uten å kunne stå på beinet, og sier det oppstår et kompetansebehov når det sendes hjem pasienter med kompliserte sykepleietekniske prosedyrer som sykepleierne ikke er forberedt på. Derfor er utrolig viktig med kompetanseløft for sykepleierne. Stalsberg underviser andre sykepleiere og legger blant annet vekt på at brukerne ikke skal oppleve at pleierne har dårlig tid. Vil ikke virke travle Vi vil at brukerne skal våge å spørre oss og be om hjelp. Mange av dem er takknemlige og lite kravstore, sier Stalsberg. Blant disse er 90-åringen Mary Christine Rørvik. Hun fikk for kort tid siden ny hofte. I begynnelsen hadde hun besøk av hjemmesykepleien flere ganger i døgnet. Nå kommer de to ganger. Rørvik bor i fjerde etasje i en blokk i Oslo, og synes hun blir godt ivaretatt. Det kommer mange forskjellige i løpet av en uke, men da blir jeg bare kjent med flere. Følte du deg trygg da du ble sendt hjem kort tid etter en operasjon? Fakta Om undersøkelsen XXNorsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring har utført undersøkelsen på vegne av Norsk Sykepleierforbund. XXSeks sykepleiere i tre kommuner ble dybdeintervjuet. XX2372 sykepleiere i hjemmesykepleien og sykehjem ifra hele landet deltok i en spørreundersøkelse. XXDe svarte blant annet på om de kjente seg igjen helt, delvis, hverken enig eller uenig, delvis eller helt uenig på følgende påstander: XXKompleksiteten i sykepleiefaglige oppgaver har økt: 91 prosent er helt eller delvis enig. XXJeg har mindre tid til sykepleiefaglige oppgaver. 61 prosent er helt eller delvis enig. XXJeg bruker mer tid på rapportering og administrasjon. 76 prosent er helt eller delvis enig. XXJeg har fått mer varierte og spennende oppgaver. 74 prosent er helt eller delvis enig. Samhandlingsreformen XXFra 1. januar 2012 må kommunene betale 4000 kroner pr. utskrivningsklar pasient på sykehusene, om de ikke kan stille med en kommunal plass. Målet er å få pasientene som er ferdig behandlet, over fra sykehus til kommunen. XXKommunene har tilsammen fått 560 millioner kroner til å ta imot de utskrivningsklare pasientene. Da Mary Christine Rørvik gjennomgikk en stor hofteoperasjon nesten 90 år gammel, var Camilla Stalsberg en av hjemmesykepleierne som stelte sår. Fortsatt får Rørvik hjemmesykepleie to ganger i døgnet. Foto: Stig B. Hansen Ja, det gjorde jeg. Jeg har to døtre som hjelper meg mye, og hjemmesykepleien kom ofte. Men det hadde ikke gjort så mye om jeg kunne blitt et par dager ekstra på sykehuset, innrømmer Mary Christine Rørvik nølende. Kreft, rus og geriatri I forbindelse med samhandlingsreformen fikk kommunene en sum for å ta seg av ferdigbehandlede pasienter. Kommuner som ikke kan ta imot pasientene, må betale en regning på 4000 kroner pr. døgn til sykehuset. De fleste kommunene klarer å ta imot pasientene, men mange steder sendes pasienten hjem, og ikke til kommunal institusjon. Hjemmesykepleiere må derfor behandle flere pasienter med kreft, hjerte- og karsykdommer, geriatriske pasienter, rusmisbrukere og mennesker med psykiatriske lidelser. Ni av ti hjemmesykepleiere sier arbeidsoppgavene derfor er mer kompliserte enn tidligere. De fleste sier at oppgavene er for mange, og at de har mindre tid til omsorgsoppgaver og til å støtte de syke hjemmeboende. Tre av fire mener de bruker mer tid på byråkrati, rapportering og administrasjon.

7 tirsdag 27. august 2013 Nyheter 7 På nettet Meninger. «Mitt inntrykk er at vi har et fantastisk helsepersonell, dette er virkelighetens hverdagshelter». Les innlegget på ap.no/meninger/sid Tviler ikke på hektiske hverdager Områdedirektør Helge Eide i Kommunesektorens organisasjon (KS) bekrefter at kommunene har fått ansvar for flere utskrivingsklare pasienter, men at man vet for lite om pasientene er dårligere enn tidligere. Noen kommuner har opprettet mottaksplasser for utskrivningsklare pasienter, noen har økt sykehjemskapasiteten mens andre igjen har økt hjemmesykepleien blant annet ved etablering av innsatsteam. I sum har vi ingen grunn til å tro at ikke tilbudet som gis i kommunene er forsvarlig. Men vi vil ikke betvile at det mange kommunalt ansatte sykepleiere i hjemmetjeneste og institusjoner beskriver som en meget hektisk hverdag, er helt riktig. Samhandlingsreformen gjør kommunesykepleien enda mer faglig utfordrende. Det er positivt for et utviklende fagmiljø men stiller nye krav til kommunenes opplæring og oppfølging. Utredning Eide opplyser at KS har satt i gang en utredning av hvorvidt samhandlingsreformen i seg selv har påvirket det øvrige pleie- og omsorgstilbudet i kommunene, i form av at terskelen for sykehjemsplass eller omfang av hjemmetjenester er endret som følge av den økte pågangen av utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Vi registrerer hva denne undersøkelsen sier, men har ikke godt nok dokumentasjonsgrunnlag til å si om dette eventuelt skjer i større omfang eller ikke. Ingen undersøkelse Helge Eide er kjent med at mange kommuner opplever at pasientene er dårligere i dag enn tidligere når de skrives ut fra sykehus, og KS har tatt opp dette med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Spesialisthelsetjenesten og HOD understreker at definisjonen av utskrivningsklar ikke er endret etter reformen, og at brukerne således ikke skal være dårligere eller mer «kompliserte» nå enn tidligere. Det er meg bekjent ikke gjort noen undersøkelse som bekrefter eller avkrefter dette forholdet, men undersøkelser rundt dette inngår i regi av Forskningsrådet. - Ikke alltid like knirkefritt 51 prosent i hjemmesykepleien sier i undersøkelsen at hjemmeboende eldre har fått et redusert tilbud etter reformen. 37 prosent på sykehjemmene mener det samme. Leder av Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild Bye, er ikke overrasket over undersøkelsen, men er fornøyd med at de nå kan tallfeste sykepleiernes bekymring. Hun sier flere pasienter blir skrevet ut fra sykehus på kort varsel, og at flere kommuner måtte ta i bruk faks igjen etter samhandlingsreformen. Man startet opp med en reform uten å rigge seg til, forklarer Bye. Vil skoleres Et stort flertall av sykepleierne mener de må lære mer for å kunne gjøre jobben i hjemmesykepleien og på sykehjem godt nok. De opplever at de har fått mer varierte og spennende oppgaver. De etterspør kompetanseoppbygging, spesielt i forhold til kreft, geriatri, psykiatri og diabetes. Kommunene må ta signalet og ruste opp, sier Bye, og trekker frem at det er alt fra oppgaver som å sette veneflon (nål med plastrør som settes i en blodåre på hånden for å kunne sette medikamenter i, red.anm.) til å kunne tilby intravenøs behandling. Statssekretær Kjell Erik Øie i Helse- og omsorgsdepartementet sier undersøkelsen viser at norske sykepleiere engasjerer seg for å få bedre kompetanse og mer ressurser. Det er jeg glad for. Vi har allerede varslet at vi vil ha enda et kompetanseløft i sektoren. I tillegg skal vi fortsette å styrke kommuneøkonomien. Samtidig vil jeg presisere at de nye oppgavene for kommunen som innebærer å ta imot utskrivingsklare pasienter og opprette øyeblikkelig-hjelp-senger er oppgaver kommunene allerede har fått kompensasjon for, sier Øie. Han mener det viktigste med samhandlingsreformen er at sykehusene og kommunene snakker sammen og samarbeider om pasienten. Vi vet at det ikke alltid er like knirkefritt, men det må allikevel være utgangspunktet å få best mulig hjelp til de pasienter som sykehusene og kommunene har felles. Hva skal dere gjøre med situasjonen der flere syke sendes hjem, og sykepleierne opplever at de ikke har tid nok? To måter å gjøre det på Kommunene kan bruke de ekstra midlene på to måter. De kan etablere gode tilbud i kommunen eller la pasienten ligge et par dager ekstra på sykehus. Det er bedre at en pasient ligger to dager ekstra på sykehus fremfor å bli sendt hjem til en kommune som ikke er forberedt.

8 8 Nyheter tirsdag 27. august 2013 Den norske og den kongolesiske obdusenten ble i går enig om en felles rapport om Tjostolv Molands død. I dag får han vite om han fortsatt er mistenkt MOLANDS DØD ser i Kongo som det vi er vant til i Norge. Tor Arne Andreassen Journalist Kinshasa Jan T. Espedal Fotograf Aftenposten i Kongo Dere må vente til i morgen, det var alt Tim Mukutu, general og etterforskningsleder ved den kongolesiske militære påtalemyndigheten, ville si i går. Den norske rettsmedisineren Arne Stray-Pedersen og tre Kripos-etterforskere var i et fem timer langt møte med kongolesiske myndigheter i går. Da hadde han og flere andre kongolesiske tjenestemenn, deriblant sjefsobdusenten, general Tshomba Hondo, avsluttet et nesten fem timer langt møte med tre Kriposetterforskere og den norske rettsmedisineren Arne Stray-Pedersen. Målet for møtet var å gå gjennom funnene fra lørdagens obduksjon av Tjostolv Moland, som ble funnet død på cellen sin i Ndolo-fengselet søndag 18. august. Funnene under obduksjonen ble sammenholdt med de tekniske funnene som er gjort i saken. Den norske rettsmedisineren Arne Stray-Pedersen, sa at det hadde vært noen uenigheter underveis, noe han forklarte med ulik praksis ved rettsmedisinske undersøkelser i de to landene. Det er sjeldnere med så grundige rettsmedisinske undersøkel- Felles rapport Men han beskrev samarbeidet han hadde hatt med sin kongolesiske kollega som meget godt, og de to ble altså enige om en rapport som de har skrevet i fellesskap. Vi er enig om tolkningen av funn og vurderingen av dem, sa Stray-Pedersen, som i går kveld forlot Kongo. Men, sier han, det er nå opp til kongolesisk påtalemyndighet, som er oppdragsgiveren, å sette obduksjonsrapporten inn i en sammenheng. De objektive funnene kan de vel ikke gå på akkord med, men det er ikke alltid at taktiske opplysninger, tekniske funn og rettsmedisinske funn peker i samme retning, sa Stray-Pedersen. Ikke Kripos-mistanke Norske Kripos skal imidlertid ikke ha holdepunkter for å mistenke French. De norske undersøkelsene har ikke medført at det er grunnlag til å mistenke noen for å ha forvoldt Tjostolv Molands død, sier politiadvokat Per Zimmer i Kripos i Oslo Joshua French fikk i går besøk av moren sin, Hilde French, i fengselet i går. Arkivfoto: Jørgen Lohne til Dagbladet i går kveld. Årsaken til at kongolesiske myndigheter ikke straks offentliggjorde konklusjonen fra rapporten man ble enig om, var at de først ønsket å presentere den for sin ledelse, får Aftenposten opplyst fra en norsk kilde. Fremdeles mistenkt? Dermed måtte Joshua French vente i hvert fall til i dag før han får en sikker indikasjon på om kongolesiske myndigheter ser på ham som mistenkt etter Tjostolv Molands død. To dager etter at Joshua French fant Moland død på badet i cellen som de delte, gikk han og hans advokat ut og sa at enkelte kongolesiske myndigheter mistenkte ham for å stå bak dødsfallet. French har benektet på det sterkeste at han har noe med dødsfallet å gjøre. Kari Hilde French fikk i går komme inn i fengselet i Kinshasa, etter at hun dagen før ble bortvist fra fengselet etter et bare to minutter langt møte. De hadde et godt møte, sier hans advokat, Hans Marius Graasvold, som også var inne i fengselet i går i fire timer. Advokaten hadde forståelse for at det tar en ekstra dag før den militære påtalemyndigheten kommer med sin konklusjon. Det er jo ikke bare dødsårsaken som skal fastlås, men også om det har skjedd noe kriminelt. Vi satser på at vi nå skal få lagt denne etterforskningen bak oss, med de svarene vi håper på. Deretter setter vi alt inn på å få ham løslatt. Den nye definisjonen på kresen. Det får konsekvenser når du har fulgt samme kresne ambisjon i 127 år. Nye E-Klasse er friskere, mer dynamisk og intelligent enn noensinne. Dessuten er den først i klassen med innovative kjøreassistentsystemer som DISTRONIC PLUS med styreassistent eller BAS PLUS med veikryssassistent. Opplev hvordan du kan nyte det å være kresen på alle felt. Nye E-Klasse. I toppform. Fra kr ,-. inkl. lev. Oslo. Forbruk blandet kjøring: 0,45-0,95 l/mil. CO2-utslipp: g/km. Importør Bertel O. Steen AS. Bildet kan avvike fra tilbudt modell. Teknikkpakke til E-Klasse Nå 4.900,- kun Kundefordel kr ,- Les mer på kampanje.mercedes-benz.no Bertel O. Steen Autostern, Klaus Torgårdsvei 3, 0372 Oslo, tlf Bertel O. Steen Autostern nå også på Skøyen/Maritim, Drammensveien Bertel O. Steen Asker og Bærum, Løxaveien 5, 1351 Rud, tlf Erik Arnesen Helsfyr AS, Østensjøvn. 12, tlf Star Autoco Lørenskog AS, Solheimveien 62, tlf: Bertel O. Steen Lillestrøm, Nittedalsgt. 4, Lillestrøm, tlf Bertel O. Steen Vare Last Buss AS, Solheimveien 7, 1473 Lørenskog, tlf Andresen Bil AS avdeling Ski, Åsveien 5, tlf

9 JEG STEMMER FREMSKRITTSPARTIET FORDI: Et sterkt Fremskrittsparti gjør det lettere for Høyre å føre høyrepolitikk Byråkratiet kan bygges ned De står for en bærekraftig innvandringspolitikk Ungdom får flere muligheter til å bygge fremtiden sin Eldre får flere og gode muligheter Personlig initiativ oppmuntres Fremskrittspartiets program er fornuftig Godt valg, hilsen OLAV THON

10 10 Nyheter tirsdag 27. august 2013 Tia Maria Kleppe ble livstruende syk av rotavirus tidligere i år. Foreldrene Juan Kleppe og Inger Marie Bråstad er lettet for at det endte bra. Overlege Astrid Rojahn ved Oslo universitetssykehus melder om mange sykehusinnleggelser med samme diagnose. Foto: Stein J. Bjørge Til tross for at nesten alle norske barn blir smittet av rotavirus før de er fem år, må foreldre selv kjøpe vaksinen. Vaksine mot omgangssyke kan bli gratis BarnesykdomMER Tine Dommerud Årlig legges 900 barn inn ved norske sykehus med kraftig oppkast og diaré. Tia Maria Kleppe er et av dem. Helseminister Jonas Gahr Støre er på glid mot å gjøre vaksinen gratis. Hvert år blir mellom 5000 og barn så dårlige at foreldrene må være hjemme fra jobben og kanskje ta med barna til lege. Folkehelseinstituttet har to ganger anbefalt at norske barn blir vaksinert mot sykdommen, mens prioriteringsrådet mener sykdommen ikke er så alvorlig at det offentlige bør betale. Et av barna som ble syk av rotavirus i år, er Tia Maria. Dehydrert og utmattet ble hun i siste liten lagt Fakta Rotavirus XXRotavirusinfeksjon er en akutt tarminfeksjon, særlig hos barn under fem år. Som oftest kalles infeksjonen omgangssyke. XXInfeksjonen kan ramme alle aldersgrupper, men er alvorligst hos små barn (hos spedbarn under 3 måneder forekommer tarminfeksjon sjeldent). XXVerdens helseorganisasjon har beregnet at over 60 prosent av tilfeller med akutte mage-tarminfeksjoner hos barn under fem år er forårsaket av virus. Rotavirus er den viktigste årsaken til alvorlig diaré hos små barn og fører til mellom og dødsfall årlig på verdensbasis. Kilde: Norsk Helseinformatikk inn ved Ullevål sykehus. Etter kort tid på sykehuset kom kreftene tilbake, og kinnene ble røde. Nå går det veldig bra med Tia Maria. Hun er ni måneder gammel, og kommer seg opp i gyngestilling, det er like før hun krabber, sier pappa Juan Kleppe. Han og mor til Tia Maria, Inger Marie Bråstad, har i etterkant av den dramatiske innleggelsen vært forundret over at de ikke var informert om, eller tilbudt vaksinen. Den hadde spart Tia Maria for påkjenningen sykdommen var, sier han. Motstridende råd Norske myndigheter har vurdert vaksine mot omgangssyke i mange år. I 2006 kom det to vaksiner mot viruset, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt alle land å ta vaksinen inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen gir prosent beskyttelse mot rotavirussykdom og 95 til 100 prosent mot alvorlig rotavirussykdom som fører til sykehusinnleggelse. Arbeiderpartiet har ennå ikke bestemt seg, men helseminister Jonas Gahr Støre sier han ser flere samfunnsmessige fordeler ved å vaksinere barn mot rotavirus. Ifølge statssekretær Nina Tangnæs Grønvold har Helsedepartementet vært i dialog med ledelsen av prioriteringsrådet angående vaksine mot rotavirus. Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt en tilråding fra Folkehelseinstituttet om å innføre rotavirusvaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet, og et motstridende råd fra prioriteringsrådet om ikke å innføre rotavirusvaksine. Departementet har vært i dialog med ledelsen av Prioriteringsrådet, som mener at det ikke foreligger ny informasjon som tilsier fornyet drøfting av saken i rådet, sier Tangnæs Grønvold. Hvorfor tar det så lang tid for departementet å ta stilling til saken om rotavirusvaksine? Når departementet behandler slike saker må vurdere både faglige og økonomiske spørsmål. Koster mindre Preben Aavitsland, tidligere divisjonsdirektør for smittevern ved Folkehelseinstituttet, mener prioriteringsrådet tar feil når det hevder at det ikke er kommet ny informasjon om vaksinen. Det er kommer betydelig lavere pris, nye erfaringer fra andre europeiske land, dødsfall av sykdommen i Norge og ny anbefaling fra WHO, sier Aavitsland, som nå står bak nettstedet epidemi.no. Med prioriteringsrådets syn om at sykdommen ikke er alvorlig, vil vaksinen uansett aldri bli kunne tilbudt norske barn, mens finske, tyske og britiske barn allerede får den, sier Aavitsland Frederik Stangsgt Oslo Risiko for prostatakreft? Har du forhøyet PSA? Aleris Kreftsenter er Skandinavias mest avanserte utredningssenter for prostatakreft. Vårt tverrfaglige legeteam tilbyr blant annet MR, MR veiledet vevsprøve og PET/CT. Riktig diagnose gir trygghet for riktig behandling. Hos oss får du time direkte hos spesialist. Ring oss på telefon eller se Aleris Kreftsenter, Frogner i Oslo Norges største kjede av private sykehus og medisinske sentre. Søk og les i Aftenpostens avisutgaver fra 1860 og frem til i dag. Gå til ap.no/arkiv SCANFLEX 20% Nordic Entredører 20%, H-vindu 20%. Montering fast forhåndspris, gratis befaring! Osterhausgaten Dører og Vinduer Tlf Nav Ansatt slått og truet i Ålesund Det er satt i gang arbeid med sikkerheten til Navansatte etter at en kvinne ble drept på jobb tidligere i Oslo i august. I går ble det meldt om et nytt voldstilfelle i Ålesund. Hendelsen på Nav-kontoret i Ålesund skjedde like etter klokken 10. Mistenkte ble pågrepet uten dramatikk, sier operasjonsleder Leif Arne Valderhaug i Sunnmøre politidistrikt. (NTB)

11 tirsdag 27. august 2013 Nyheter 11 får mer makt Politidirektøren får ansette politimestre Fremtidens politimestre skal ikke lenger ansettes i statsråd. Politidirektøren skal selv få velge sine nærmeste medarbeidere. Vi ønsker å gi politidirektøren større fullmakter, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) til VG. Hun vil derfor legge frem en lovendring, slik at politidirektør Odd Reidar Humlegård selv skal stå for ansettelsene. I dag skjer dette i statsråd etter innstilling fra Justisdepartementet. I dag er det 27 politimesterembeter og åtte særorganer med Justisminister Grete Faremo gir politidirektør Odd Reidar Humlegård mer innflytelse i viktige ansettelser. egne sjefer. Det er disse stillingene, samt ledergruppen i Politidirektoratet, politidirektøren selv skal få plukke ut. Med dette innfrir Faremo allerede nå, og før høringsfristen utløper 1. oktober, noen av intensjonene i politianalyse utvalgets rapport som kom i juni. Reduserer antallet Faremo ønsker ikke, før høringsfristen utløper, å røpe hvor mange politidistrikter hun vil lande på, men er klar på at antallet vil bli betydelig redusert fra dagens 27. Inntil den nye strukturmodellen er på plass skal man kun foreta midlertidige ansettelser av politimestre frem til 31. desember 2014, sier Faremo. (NTB) Jobbdirekte AS KJØR NORSK Varehenger fra kr Båthenger fra kr Yrkeshenger fra kr Skaphenger fra kr Hestehenger fra kr Priser er veil., inkl. mva. Hest Skaphengere er FOB Gaupen. Reg. omk. kan tilkomme. NYHET 2013 FLERE NYE MODELLER OG VEKTKLASSER Kjeller, Sven Aas Elektro Diesel A/S Nittedal, Skog og Hage Nittedal AS Oslo, Jegard Sandvika, Star Motor A/S Ski, Felleskjøpet Holstad VALGKONFERANSE ROGALAND Siktet etter skyting mot blokk Politiet i Rogaland har siktet en person for overtredelse av våpenloven. Siktelsen kommer i forbindelse med skytingen mot en boligblokk i Sola kommune. Lørdag beslagla politiet flere våpen under en ransakelse, skriver VG. Ransakingen skjedde samme dag som det ble meldt om skyting mot to leiligheter på Tjelta. Politiet trodde først det dreide seg om et vådeskudd, men har gått bort fra den teorien. Vi skal nå undersøke om kulene stammer fra noen av våpnene som er beslaglagt, sier politiadvokat Emilie Netteland i Rogaland politidistrikt. (NTB) dødsulykker Fire norske basehoppere døde i år Dan Johnsen (40) fra Skien er den fjerde nordmannen som mister livet i forbindelse med basehopping i år. Kilder i luftsportmiljøet sier til Varden at Johnsen var en erfaren hopper. Tre av de fire som har mistet livet, hoppet med vingedress, sier Jan Erik Wang, fagsjef for fallskjermhopp i Norges Luftsportforbund til Varden. Dødsulykken ved Gudvangen i Sogn og Fjordane søndag skjedde i forbindelse med et såkalt «proximity-hopp», der to eller flere hopper utfor en fjellkant sammen iført vingedresser. Poenget med slike hopp er å fly nedover langs fjellveggen. Mange presser grensene, og prøver å fly lavere og lavere hver gang, sier Wang. (NTB) VELFERDSVALGET WEGARD HARSVIK, LO VEIVALG I DEN NORSKE MODELLEN TONE FLØTTEN OG JON HIPPE FORSKNINGSSTIFTELSEN FAFO POLITISK DEBATT KULTURINNSLAG DON MARTIN KAFFEKURS -ARBEIDSLIVET OG VALGET ANE BROCH GRAVER, NTL BLD PÅMELDING: 30. AUGUST HOTELL BONDEHEIMEN, OSLO Foto: Ole Palmstøm Aldri har så mye m{zd{ kostet så lite! leveringsklare m{zd{ 2 med masse utstyr! Med Mazda2 Edition 1,3 bensin (84 hk) får du det meste av utstyr uten å betale ekstra for det, den har lavere forbruk og den er morsom å kjøre! M{zd{ 2 edition: - Automatisk klimaanlegg, - Radio/CD med AUX-inngang og 4 høyttalere - Tåkelys foran - 15» lettmetallfelger - Skinntrukket ratt m/multifunksjon - El. Vindusheiser foran og bak - Kjørecomputer med mer Gunstig finans og forsikring. Kampanjepris! Nå kun ,- Inkl. vinterhjul Østerås bilsenter as Forhandler av m{zd{ i asker, bærum og oslo vest Grini Næringspark 1, 1361 Østerås. Telefon Åpent: man-ons. 8-17, tors. 8-18, fre. 8-16, lør Mazda 2. Alle nye Mazda personbiler selges med 5 års/ km nybilgaranti. 12 års rustbeskyttelsesgaranti og inntil 10 års veiassistanse Frakt- og leveringsomkostninger kr , samt ½ årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk: 4,2-6,3 l/100km. CO 2-utslipp: g/km.

12 12 Innsikt tirsdag 27. august 2013 INNSIKT PSYKOLOGI Motivasjon styrker hukommelsen Målrettet hukommelsestrening bedrer evnen til å huske. Å visualisere en mental reiserute kan styrke hukommelsen. Heidi Borud Alder er den enkeltfaktor som har størst betydning når man skal forklare hvordan hukommelsen endrer seg gjennom livsløpet. I snitt er det slik at unge voksne husker bedre enn både barn og folk i pensjonsalder. God hukommelse henger sammen med både motivasjon og oppmerksomhet. Hva er det som gjør at noen husker så mye bedre enn andre? Og hva kan vi selv gjøre for å trene hukommelsen? Det vi gir oppmerksomhet, husker vi bedre. Hukommelsen er en kompleks kognitiv funksjon som påvirker nær sagt alle andre psykologiske egenskaper. God hukommelse forutsetter hurtig og effektivt samarbeid mellom en rekke ulike hjernestrukturer. Hukommelsen utvikles gjennom barneårene og videre inn i høy alder. Forskere bruker nå MR-scannere på barn helt ned i fireårsalder for å måle hvordan hjernen utvikles og hvordan hukommelsen påvirkes. Det er økt interesse for å forstå hvordan endringer i hjernen påvirker endringer i hukommelsen. Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell er begge hjerneforskere og professorer i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO). De leder Forskningsgruppe for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC Lifespan Changes in Brain and Cognition) ved Psykologisk institutt og har knyttet til seg flere stipendiater og forskningsassistenter. Sentralt står studier av hvordan hjerne og kognisjon (mentale prosesser, inkludert oppmerksomhet og hukommelse) utvikler seg i barndommen og endrer seg gjennom hele livet. De er opptatt av å forstå forholdet mellom hjernen og mentale prosesser herunder hukommelsen. Forskerne har fokus på normale endringer, men studerer også risikofaktorer og demens. Faktorer som er av interesse inkluderer blant annet mental og fysisk trening. Arbeidsminnet Og hvordan er egentlig forholdet mellom langtidshukommelse og korttidsminnet? Den tradisjonelle modellen tilsier at for å få noe inn i langtidshukommelsen, så må det via korttidsminnet eller det vi kaller arbeidsminnet, sier professor Kristine B. Walhovd. Når noe bearbeides i arbeidsminnet, vil vi skape koblinger med informasjon som vi allerede har lagret, og nye varige minnespor dannes. Et eksempel er første gang du får høre et telefonnummer, eller ny kode til et bankkort. La oss si at det er Tallenes rekkefølge er tilfeldig for deg, og du må først gjenta dem for deg selv for å holde på informasjonen aktiv i arbeidsminnet. Hvis du så relaterer tallene til informasjon du allerede har lagret i langtidshukommelse som for eksempel at 67 er fødselsåret til samboeren din, mens 53 er fødselsåret til moren din, vil du lettere huske den nye Fakta Hukommelse XXHukommelsen utvikles raskt i barndommen, men forbedres til langt utover i tenårene XXEvnen til å huske levende, personlige hendelser, såkalt episodisk hukommelse, bruker lengre tid på å utvikle seg enn hukommelse for fakta XXMange opplever en viss reduksjon i hukommelsen fra rundt 60 år, men det er store forskjeller mellom personer XXEpisodisk hukommelse er mer sårbar enn hukommelse for fakta XXGod hukommelse henger sammen med mange andre funksjoner, som f. eks. oppmerksomhet, og er også avhengig av motivasjon XXHippocampus er en struktur medialt i tinninglappen i storehjernen, som har funksjoner knyttet til hukommelse og romlig orientering. Navnet er fra latin og betyr sjøhest, hvilket gjenspeiler hippocampus utseende når en ved disseksjon lager horisontale snitt. Dersom hippocampus skades, f.eks ved Alzheimer, mister man evnen til å huske nye «episoder av livet», selv om minner fra lengre tid tilbake huskes som normalt. tallkombinasjonen, og den blir et langtidsminne. En rekke faktorer kan forklare forskjeller mellom personer når det gjelder hukommelse. Du finner unge friske voksne som husker mindre og flinke 80-åringer som husker godt. Men alder er den enkeltfaktor som har størst betydning når vi skal forklare hvordan hukommelsen endrer seg gjennom livsløpet, sier Walhovd. I snitt er det nemlig slik at unge voksne husker bedre enn både barn og folk i pensjonsalder. Som forelder har du kanskje opplevd at til og med ganske små barn kan fortelle levende om den nylige hytteferien hos mormor, men neste år kjenner de kanskje knapt nok igjen stedet når de kommer. En teori er at i spedbarnsalder og tidlig barndom, vil innkodings- og forsterkningsprosser skape stor variasjon i minner. Oppmerksomhetskapasitet er også en begrensende faktor for hvilke minner som kodes inn. Imidlertid kan småbarn også danne klare langtidsminner, men de forsterkes ikke så godt som senere i livet, kanskje på grunn av den store utviklingen som finner sted i hjernegrunnlaget for disse minnene. For eksempel ser vi i tidlige barneår volumøkninger i hippocampus i tinninglappene, som langtidsminner avhenger av, og modning i forbindelser mellom disse områdene og andre områder i hjernen, sier stipendiat Stine Kleppe Krogsrud. Det er vanlig å ikke ha noen klare min-

13 tirsdag 27. august 2013 Innsikt 13 Lyst på mer innsikt? Da er et abonnement på Innsikt, Aftenpostens månedsmagasin, midt i blinken. aftenposteninnsikt.no Aktuelt: Fornuft og følelser XXHovedtema for psykologikongressen 2013, som avholdes i Oslo 29. og 30. august. XXÅpnes av helseminister Jonas Gahr Støre XXMange enkeltforedrag og symposier blant annet om hukommelse. illustrasjon:er Ane Hem Mental reiserute ner fra de aller første årene i livet. Ettersom hjernestrukturer modnes og barn dessuten erverver seg mer kunnskap de kan relatere nye informasjon til, vil nye minner innkodes og feste seg bedre, men også i tidlig skolealder vil gjenkalling av minner i snitt være lavere enn hva man greier som voksen, forteller stipendiat Christian K. Tamnes. Best hukommelse finner man derfor generelt hos unge voksne. Studier som har fulgt de samme personene over tid, tyder på at rundt 60-årsalder, vil hukommelse i snitt reduseres noe. Rundt denne alderen ser vi også at det blir en kraftigere reduksjon i hjernestrukturer som langtidshukommelse avhenger av, inkludert hippocampus og kretser i hjernen som omfatter denne, sier professor Walhovd. Er det spesielle sensitive faser i livet som vi husker mer detaljert fra enn andre? Det som er nytt og spennende husker man som regel godt. Det samme gjelder det man opplever for første gang og det som er engangsopplevelser i livet. Derfor husker folk generelt mye fra sen barndom og i ungdomsårene, da de opplever mye nytt og spennende for første gang, samtidig som de har et nervesystem som er modent nok til å bearbeide informasjonen. Barnefødsler og bryllup husker man også godt, sier Kristine B. Walhovd. Hvorfor husker noen bedre? Noen husker tilsynelatende mye bedre enn andre. Hvorfor er det slik? Postdoktor Markus Handal Sneve ved Psykologisk institiutt sier motivasjonen for å huske er viktig for at informasjon skal feste seg. Det gjelder å fokusere oppmerksomheten i læringsøyeblikket. Et åpenbart og enkelt eksempel er når du hilser på noen og de sier navnet sitt. Du hører kanskje navnet, men fokuserer du på det når det blir sagt? Hjernen bearbeider kontinuerlig en masse sanseinntrykk, og oppmerksomheten din har som funksjon å vekte relevante fra irrelevante inntrykk. Og sanseinntrykk som får høyere vekting har større sjanse for å bli kodet inn i langtidsminnet. Repetisjon har tilsvarende effekt de nevrale koplingene som representerer en hendelse blir tillagt mer vekt i konkurransen om plass i langtidsminnet når de rekrutteres hyppig. Det er derfor pugging virker, sier han. Hjernen røper deg når du ikke fokuserer i innkodingsøyeblikket, sier Sneve. Vi ser høy aktivitet i hjernenettverk som har med intern refleksjon og dagdrømming å gjøre når personer koder inn en hendelse som senere blir glemt. Biologisk Men hvordan er egentlig forholdet mellom å huske faktabasert kunnskap, navn, tall osv i forhold til å huske emosjonelt vanskelige opplevelser, traumatiske hendelser osv? Hvor godt man husker en bestemt hendelse avhenger i stor grad av motivasjon. Emosjonell aktivering kan forstås som et signal om at noe er biologisk viktig. For eksempel, dersom man har vært i en potensielt livsfarlig situasjon og overlevd, vil hjernen gjøre sitt ytterste for at vi ikke setter oss selv i samme situasjon igjen. Dette gjør den ved å knytte de ulike fragmentene av dette minnet til hjernes emosjonssenter, som kalles Amygdala. Minner som aktiverer Amygdala er svært vanskelige å bli kvitt da det representerer en betydelig risiko å glemme noe som potensielt har stor biologisk verdi (i denne sammenhengen, overlevelse). Dette står i sterk kontrast til f.eks. det å lære en ordliste i et laboriatorium, hvor den biologiske verdien, og dermed også motivasjonen, i de fleste tilfeller er mye lavere (dette går bl.a. ut over oppmerksomheten vår!), Emosjonell realisme Traumatiske minner oppstår når en hendelse har aktivert negative emosjoner til en så stor grad at de rett og slett ikke lar seg glemme, men heller gjenoppleves jevnlig med nærmest samme grad av emosjonell realisme. Reaktivering av traumatiske minner og tilhørende emosjoner kan ofte skje i situasjoner som i realiteten er harmløse, men likevel oppfattes som lik den orginale hendelsen på grunn av generalisering. På samme måte kan enkelte angstlidelser forklares ved at hjernen tillegger visse situasjoner, som for de fleste vil fremstå som nøytrale, uforholdsmessig stor negativ biologisk/ emosjonell betydning, forklarerer PhD-og Fulbright-stipendiat Andreas Berg Storsve. Psykolog og PhD-stipendiat Ann- Marie de Lange Glasø lærer deltagerne å visualisere det de skal huske. Det pågående forskningsprosjektet «Nevrokognitiv plastisitet» innebærer målrettet og spesifikk hukommelsestrening. Vi er interessert i å undersøke hvilke strukturelle endringer som forekommer i hjernen etter perioder med intensiv hukommelsestrening. Deltakerne lærer en husketeknikk som kalles Method of Loci, der de benytter en mental reiserute for å lære seg lister med ord i riktig rekkefølge. For å etablere reiseruten er det enklest å bruke et sted man kjenner god, som sitt eget hus. Deretter definerer man punkter for en naturlig rute i huset, eksempelvis inngangsdøren som punkt 1, gangen som punkt 2 osv. Når man har lært seg reiseruten godt nok kan man plassere det man skal lære seg langs denne. Med andre ord involverer denne teknikken visualisering, altså at man forestiller seg det man skal lære seg på punktene i reiseruten. For eksempel ville man plassert sjokolade ved inngangsdøren dersom dette var det første man skulle lære seg på en handleliste, forklarer Ann-Marie de Lange Glasø. Visualiseringen og den personlige reiseruten gjør det enklere å huske ting i rekkefølge enn ved for eksempel verbal pugging, og vi opplever at mange overraskes av hvor effektiv teknikken er. Visualiseringen rekrutterer flere hjerneområder! Et tips er å forestille seg det man skal huske som ekstremt eller uvanlig, eksempelvis et fjell av sjokolade som må bestiges (eller spises?) før man kommer seg inn døren heller enn en liten kvikklunch på dørmatten. I tillegg til strukturelle endringer i hjernen undersøkes også andre faktorer som kan ha påvirkning på treningseffekten, blant annet alder. Det er derfor to grupper med i prosjektet, i alderen 20 til 30 og 70 til 80 år. Hvis man har lyst til å delta i hukommelsesforskning, kan man ta kontakt på

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Trening nytter - både for hjernen og hukommelsen

Trening nytter - både for hjernen og hukommelsen Trening nytter - både for hjernen og hukommelsen Kristine B Walhovd Forskningsgruppe for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo www.oslobrains.no Hjernen gjennom

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant medlemmer i Den norske legeforening 9. februar 6. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise Selvmord i psykiatrien Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise http://www.adressa.no/spesial/article9695973.ece STARTEN: GUTTEN PÅ BRUA Vikåsen, mai 2008. Han var bare 12 år, gutten som

Detaljer

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin.

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin. Harald mener tallet på rømninger kunne vært mye lavere. - Hadde de lyttet bedre til meg, ville jeg nok ikke rømt, sier han.foto: Håvard Bjelland Harald (21) rømte fire ganger fra barnevernet I fjor ble

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning.

Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning. Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning. I siste møte i Lokalt samarbeidsutvalg (LSU) 7. september sak nr. / ble det besluttet at avtalen om inn og utskrivning

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3. Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.15 Sykehjemstilbudet i Oslo 48 sykehjem, 22 kommunale og 26 ikke-kommunale

Detaljer

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere om

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. Frekvenstabell for spørsmål 1 Hvilket medium dekker dine interesser best? De trykte mediene Etermediene Nettmediene medier 49% 16% 31% 1% 3% 254 Hvilket medium

Detaljer

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling Side 1 av 6 Publisert Dagbladet onsdag 10.10.2012 kl. 10:26 Tanntrøbbel: May Britt Dale tok tannlegebehandling i Tyrkia. Dette fikk alvorlige konsekvenser. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet - Har et tannlegehelvete

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon.

Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon. Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon. På bakgrunn av ulike henvendelser vedr midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon har vi under redegjort for våre vurderinger

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS VERDENS NAVLE-VIRUS Verdens navle-viruset får deg til å tro at du er verdens navle for andres oppmerksomhet på en negativ måte. Se for deg at du går forbi noen kollegaer som begynner å le i det du passerer.

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Medieundersøkelsen 2015 Ansvarlig: Professor Frank Aarebrot, Universitetet i Bergen U?ørt av Respons Analyse AS

Medieundersøkelsen 2015 Ansvarlig: Professor Frank Aarebrot, Universitetet i Bergen U?ørt av Respons Analyse AS Medieundersøkelsen 2015 Ansvarlig: Professor Frank Aarebrot, Universitetet i Bergen U?ørt av Respons Analyse AS 2 INTERESSE FOR HELSESTOFF 41. Mener du det er for mye eller for lite helsestoff i norske

Detaljer

Innst. S. nr. 192. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Dokument nr. 8:46 (2007-2008)

Innst. S. nr. 192. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Dokument nr. 8:46 (2007-2008) Innst. S. nr. 192 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:46 (2007-2008) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Utplassering» i allmennpraksis

Utplassering» i allmennpraksis Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012 FoU- leder Bjørg Th. Landmark Nærmeste pårørende - begrepsavklaring Nærmeste pårørende er den som har rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen, og som

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Nordbyhagen 16. mai 2011 Vedr.: Brukerstyrte innleggelser i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Sak nr. 6/2013, Hdir sak 13/3165 Dato 9. august 2013

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Sak nr. 6/2013, Hdir sak 13/3165 Dato 9. august 2013 AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Sak nr. 6/2013, Hdir sak 13/3165 Dato 9. august 2013 Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren: Hanne Harlem (leder), Henning

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen Treparts - samarbeidet mellom fastlege, sykmeldt og arbeidsgiver Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen g Utdanning i trygdemedisin for spesialister i allmennmedisin: EØS godkjent

Detaljer

NYHETER TIPS OSS. 3.12.2015 Finansprofessor om Fjord1: Det lukter ikke bra Bergens Tidende ANNONSE

NYHETER TIPS OSS. 3.12.2015 Finansprofessor om Fjord1: Det lukter ikke bra Bergens Tidende ANNONSE ANNONSE NYHETER TIPS OSS VET IKKE: Jeg kan ikke skjønne at fylkespolitikerne i Sogn og Fjordane har forstått innholdet i avtalen om salg av Fjord1. Å påstå at salgt http://www.bt.no/nyheter/okonomi/finansprofessor

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer