INNHOLDSFORTEGNELSE: Side 2: Innledende informasjon og verdigrunnlag. Side 3: Beskrivelse og analyse av bygget

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Side 2: Innledende informasjon og verdigrunnlag Side 3: Beskrivelse og analyse av bygget Side 4-7: Mulig lokalisering av kunstprosjektene Vestibylen (side 4) Storsalen, kammersalen, kirken, forrommet til kirke og kammersal (side 5 ) Danseboksene (side 5-6) Utvendig, byparken, overgang ute/inne (side 6) Illustrasjon, hovedinngang/adkomst, illustrasjon (side 7) Side 8: Ambisjoner og overordnet idé for kunstprosjektene Side 8-12: Beskrivelse av kunstprosjekt 1-3 Prosjekt 1 (side 9-10) Prosjekt 2 (side 10-11) Prosjekt 3 (side 11-12) Side 12: Ubrukte reserver/gaver Side 13: Budsjett og framdriftsplan!

3 INNLEDENDE INFORMASJON Byggeprosjektets navn: Regionalt Kulturhus Stjørdal (RKS) Byggherre: Stjørdal Kulturutvikling AS Bevilgningsdato: Arkitekt: Reiulf Ramstad arkitekter AS, Lusparken arkitekter AS, JST Arkitekter AS, Rambøll Norge AS Kunstkonsulenter: Reidun Bull-Hansen og Edvine Larssen Kunstutvalgets medlemmer: Byggets arkitekt: Jan Støring, JST arkitekter AS Brukerrepresentant: Ragnhild Thorvik Byggherrerepresentanter: Jomar Ertsgaard og Arne Fridthjof Venæs Kunstkonsulenter: Reidun Bull-Hansen (utvalgsleder) og Edvine Larssen VERDIGRUNNLAG FOR KULTURHUSPROSJEKTET Verdigrunnlaget for kulturhus-satsningen har sitt utspring i den samfunnsforståelse, det menneskesyn og de holdninger som kom til uttrykk i det tankegods som Ole Vig utviklet og formidlet i sin samtid. Satt inn i vår tid, og sett med dagens øyne oppleves mye av dette fremdeles som vesentlig og relevant, og har stor overføringsverdi til det kulturutviklingsarbeidet som finner sted i dag. Ole Vig ( ) var ideologen og folkeopplysningsmannen "folkevekkeren" som forstod betydningen av å arbeide for å forløse den mentale kraft og menneskelige kapasitet som finnes i hver enkelt og i nasjonens samlede befolkning. Vi trekker frem noen spesielt aktuelle momenter: * Sann opplysning: Vig mente at sannheten ikke er fastsatt en gang for alle, men at den snarere er noe som kan oppnås gjennom ærlig åndelig kamp og ved å lytte til andres argumenter". Artikulere, lytte og prøve ut hverandres tanker i den gode dialogen. * Borgerlig opplysning: Folket trengte kunnskap om egne muligheter til innflytelse gjennom offentlig debatt. Engasjement. * Levende opplysning: Opplysning gjennom det levende, muntlige språket. Det skulle skape interesse og lærelyst. "

4 BESKRIVELSE OG ANALYSE AV BYGGET Kulturhuset er utførlig beskrevet i tekst og bilder på følgende nettsted: Link til virtuell 3-D omvisning i bygget: Kunstplanen gir derfor ikke en fullstendig og detaljert beskrivelse av arkitekturen, men beskriver de trekkene som har betydning for kunstprosjektenes lokalisering og beskaffenhet, og drøfter de valg som gjøres ut ifra det. Kulturhuset utfyller, sammen med et planlagt hotell, kvartalstrukturen i Stjørdal sentrum. Det ligger til gater i øst og sør, mot ubrukt hotelltomt i nord, og i vest ligger det mot et areal som skal utvikles til bypark parallelt med byggingen av kulturhuset. #

5 Huset åpner seg mot byparken, og mot Sandgata i sør, mens fasaden mot gata i øst er mer lukket og preget av praktiske funksjoner. I bybildet vil kulturhuset fremstå som et markert bygg utført i moderne materialer med tydelig estetisk egenverdi i fasadeskiktet, som både skjermer og eksponerer kulturhusets innhold og aktivitet. Det vil være mye glass, spesielt mot byparken, forøvrig er strekkmetall, som fremstår som grått men luftig, et hovedinnslag i fasadene. Det totale bygningsvolumet er brutt opp i mindre volumer og flater ved hjelp av retningsskifter i fasaden, vinkler, fremskutte og tilbaketrukne partier og varierte overflater. Komposisjonen av takvinklene følger opp dette og antyder referanser til tradisjonell byggeskikk i regionen. Innvendig finner man igjen det arkitektoniske grepet. Romstrukturen er lett leselig og varierer mellom lukket og åpen form. Flere tydelige markerte bokser og volumer oppleves som selvstendige former med egne materialkvaliteter, der storsalen og danseboksene samt kulturskolens saler/boks er mest fremtredende. Materialbruken, med mye grå betong og metall er røff og enkel, men med krav til en håndverksmessig utførelse som får frem rike nyanser og estetiske kvaliteter i et regissert samspill. Fargebruken i huset er begrenset, men det vil finnes større og mindre elementer i en nøye tilpasset grønnskala. Mulig lokalisering av kunstprosjekter: Vestibylen For å imøtekomme oppdragsgivers ønsker og KORO sine krav om at kunsten skal være alminnelig tilgjengelig og plassert slik at flest mulig brukere kan ha glede av den, er vestibylen en aktuell og nærliggende mulighet. Vestibylen henvender seg inviterende mot byparken med hovedinngang plassert i hjørne mot Sandgata. Idealet er at vestibylen og parken skal virke sammen både visuelt og praktisk. Vestibyleområdet er preget av åpenhet, luft og rikelig med dagslys, stor takhøyde, og en glidende overgang til biblioteket og et kunstgalleriareal. Som en kontrast til åpenheten, lyset og den flytende lettheten, rommer vestibylen noen tydelig artikulerte formelementer som gjør seg gjeldende både når man oppholder seg der og når man betrakter det fra utsiden. Spesielt fremtredende er den skulpturelt formede trappen og storsalens betongfasader som begge løper over flere etasjer. Betongfasadene representerer en barsk og bastant kontrast som sammen med det slipte betonggulvet utgjør tyngden og stabiliteten i rommet og kunne således egne seg for et kunstprosjekt. Vestibylen rommer imidlertid mange funksjoner og aktiviteter som skal leve side om side uten å være statisk eller regissert. Den tar i mot fra hovedinngangen, fordeler trafikk til og fra ulike aktiviteter, fungerer som vrimleareal i pauser på konserter, forestillinger og konferanser. Billettsalg og informasjonsbehov blir ivaretatt her, det finnes et område for kafé og kiosk, og det er lagt opp til at det skal være anledning til kun å komme for å være osv. Alle disse funksjonene vil gi et konstant skiftende bilde som vil være dominert av ulik menneskelig aktivitet og praktiske behov. Tidvis er det fare for mye visuell og annen støy. Samtidig vil ulike mennesker ferdes i vestibylen i mange forskjellige ærend og i mange slags sinnsstemninger. Det er et av det multifunksjonelle husets store potensial og problem! Det er sannsynlig at et kunstprosjekt vil kunne komme i uheldig interferens med alt det øvrige som skjer i vestibylen praktisk, visuelt, sosialt, kunstnerisk og arkitektonisk, og det vil være problematisk å etablere en god vernesone rundt kunstverket. Kunstutvalget velger derfor å ikke tilgodese vestibylen med et kunstprosjekt til tross for den vitale betydningen den har i kulturhusets indre liv. $

6 Storsalen Storsalen er en multifunksjonell og fleksibel sal som er tilrettelagt for en rekke aktiviteter, men med hovedvekt på musikk. Salen har sitteplasser for 550 personer i et delvis skyvbart amfi. Når den benyttes med flatt gulv har den kapasitet til langt flere. Salen er en blackbox, hvor fremføring og scenografi bestemmer rommets atmosfære og visuelle uttrykk, slik at dette blir stadig skiftene og nok i seg selv. Kunstutvalget ønsker derfor ikke å lokalisere noe permanent kunstprosjekt her, selv om salen har en sentral plass og funksjon i kulturhuset. Kammersalen Kammersalen oppfyller kravene til alminnelig tilgjengelighet. Det er en vakker og intim sal der det er lagt vekt på gode akustiske forhold og en verdig utførelse fordi salen, i tillegg til konsertformål, også skal fungere som et trosnøytralt seremonirom. Salen er beskrevet med innvendig bekledning av perforerte finérplater både på vegger og i tak, samt flatt gulv. Materialet er furu med varierende finish. Veggene vil bli formet ut i fra kravene til maksimale akustiske forhold. Dette betyr en utforming av veggene som grenser til det skulpturelle, eller en for form relieffkomposisjon. Dette er en krevende samspilloppgave mellom arkitekter og akustiker, men som har et potensiale til å gi et markert visuelt uttrykk. Det kan være mer kompliserende enn berikende å tilføre et kunstnerisk uttrykk i tillegg. Kunstutvalget velger derfor å ikke lokalisere noe kunstprosjekt i kammersalen. Kirkerommet Kirkerommet har en naturlig tilknytning til kammersalen, både når det gjelder plassering i bygget, inngangsforhold og praktisk bruk. Kirken har sitt eget kunstbudsjett og kunstutvalg. Det er etablert kontakt mellom kunstutvalgene, men å arbeide med kirkerommet ligger utenfor mandatet for kulturhusets kunstutvalg. Forrommet til kirke/kammersal Kammersalen og kirkerommet ligger i den stille, nordre delen av bygget, med felles inngang utenfra til en felles adkomstsone med få andre funksjoner. Dette er i utgangspunktet et rolig rom med en nedtonet atmosfære tilpasset de funksjoner som kirken og kammersalen skal ivareta. Materialbruken er som ellers i huset, polert betong i gulv, røffe betong- eller glassvegger, samt himling i strekkmetall med belysningsarmaturer kamuflert over for å gi et noe diffusert lys i rommet. Inngangen er lagt slik at man får en akse som peker direkte mot inngangen til kammersalen. På den måten ledes mye av trafikken langs den ene siden av rommet, og gir en uforstyrret veggflate med et godt format på utsiden av kammersalen, vinkelrett på kirkerommets vegg mot forrommet. Dette kan være en aktuell vegg for et kunstprosjekt. Her vil kunstverket kunne få en fremtredende posisjon i rommet, berike atmosfæren og invitere til opplevelse og fordypning. I tillegg vil verket kunne gjøre seg gjeldende sett fra utsiden når lysforholdene tillater det. Det er enkelt å etablere en vernesone rundt et kunstverk her. Danseboksene Danseboksene i 3 et. gjør seg gjeldende både inne i huset som egne volumer med en egenartet materialbruk og håndverksmessige uttrykk, og fra utsiden der de er tydelige innslag i fasaden mot sør. Fra utsiden vil de kunne oppfattes som del av et skiftende fasadebilde der aktiviteten inne vises frem gjennom glass og gjennomsiktig metallfasade. På den måten bidrar de til å vitalisere utsiden av bygget og tydeliggjøre innholdet. Danseboks 2, som også har en utleiefunksjon, ligger lett fremskutt på hjørnet i gatekrysset og har således en iøyenfallende plassering i bybildet / gateforløpet. Det bidrar til å %

7 signalisere inngangen til ungdommens hus og Newtonrommet som ligger på dette hjørnet. Danseboks 2 er en arkitektonisk liten frekkhet som gjerne kan dyrkes og styrkes ytterligere gjennom et kunstprosjekt eller gjennom en bevisst lyssetting. Kunstutvalget anbefaler det siste, og oppfordrer til at lyssetting følges opp som et vitalt estetisk virkemiddel. Utvendig lokalisering av kunstprosjekt Alle kulturhusets fasader vil i prinsippet oppfylle kravet til alminnelig tilgjengelighet for publikum. De er allerede omtalt innledningsvis og i avsnittet som omhandler danseboksene og fasaden mot Sandgata. Fasadene er visuelt aktive på ulike måter og markerer i sin utforming at kulturhuset er noe spesielt og skiller seg ut fra omgivelsene. Fasadene er derfor ikke spesielt egnet for et eget kunstprosjekt. Byparken/kulturparken Byparken, som etableres på Husbyjordet samtidig med kulturhuset, er et selvstendig prosjekt, men vi omtaler den likevel her fordi kulturhuset og parken henger tett sammen og må forstås som en helhet. Parken har som mål å gi innbyggerne i Stjørdal/Værnes - regionen et sted med særpreg, samt være et godt møtested for opphold og livsutfoldelse. Konseptet for kulturparken er at den skal fungere som hele byens kulturelle møteplass, og at den skal skape rom for mangfoldighet for både mennesker, dyr og planter. Det legges vekt på at grønne områder i form av plener, vegetasjon og trær gir et positivt bidrag til biologisk mangfold og til bedre luftkvalitet. Kulturparken skal være tilgjengelig hele døgnet og året rundt, og vil pga. belysning, plantenes syklus og klimaets skiftninger, endre karakter og uttrykk i en vekslende rytme. Uteområdene rundt kulturhuset består i hovedtrekk av tre forskjellige områder: det våte (vannet), det bløte (gresset) og det faste (belegningen). Planløsningen for parken er en direkte videreføring av kulturhusets struktur, og gir grunnlag for uteområdenes inndeling. De tre områdene findetaljeres på hver sin måte, slik at de enkelte områdene får en egen romlig karakter og et særlig innhold, samtidig som de flettes sammen til en helhet. Belegningen legger seg rundt om bygningene, og skaper en sammenheng mellom ute og inne. Dermed ivaretas områdets bevegelseslinjer og funksjonsområder. Belegningen er tenkt som støpt betong med forskjellige overflater og inndelinger. Overflaten på belegget velges slik at rullestolbrukere, folk med barnevogner eller barn med sparkesykkel osv. kan bevege seg fritt rundt på arealet. Både planløsningen og materialbruken er avstemt med kulturhusets uttrykk. Overgangen mellom ute og inne Med ute i denne sammenheng menes tilstøtende arealer som tomten, fortauet og deler av byparken. De nærmeste 25 meterne av parken kan sies å tilhøre kulturhusets sfære og ha tett forbindelse med aktiviteten i kulturhuset. Dette samspillet med parken skaper en sterk situasjon. Overgangen mellom park og vestibyle er glidende, men det mest markerte og vitale området er den direkte forbindelsen som er mellom vestibylen og forplassen. Her er det på 1.et. nivå glassfasader som det er mulig å åpne for å oppnå fri flyt inn - ut - inn når været tillater det. Den visuelle forbindelsen vil alltid være tilstede og virke begge veier, men representere vesens forskjellige sanseinntrykk. Glassfasaden er således både en barriere og en åpning. Aktiviteten og uroen i overgangssonen kan generelt være stor, og vil kunne gjøre det vanskelig å opprette en robust vernesone som tillater verket å spille seg ut. Videre er muligens de naturlige skiftningene som foreligger best tjent med å fungere alene i samspill med arkitekturen. Selve hovedinngangspartiet er en viktig del av denne situasjonen, men den er også vesentlig forskjellig og bringer inn andre momenter. Derfor omtales den situasjonen spesielt. &

8 Hovedinngangen/ adkomstsone Hovedinngangen er strategisk plassert i en vinkel mot hjørnet av kulturhuset, dels vendt mot parken, og dels mot Sandgata. Dette er en orientering som fanger opp et naturlig bevegelsesmønster, som signaliserer huset i aksen fra Torgkvartalet, og som naturlig skaper en forplass. Den er orientert på en fin måte med tanke på solforhold, vest/sørvest, og har en tydelig sammenheng med byparken. Det er ønskelig og naturlig å styrke inngangspartiets tiltrekningskraft. Samtidig er inngangspartiet mentalt sett et egnet sted for et kunstprosjekt. Kunstprosjektet vil kunne være den første kunstneriske ytringen/ impulsen man møter når man kommer til kulturhuset. Man beveger seg mot kunsten og huset samtidig. Sitat fra arkitektene: Kulturhusets innhold kommer deg i møte og henter deg inn. Det ligger plassmessig godt til rette og det åpner seg muligheter for et stort spekter av kunstneriske uttrykk. En slik lokalisering av et kunstprosjekt understreker samtidig kulturhusets beskaffenhet der forplassen, parken og vestibylen er å anse nesten som likeverdige deler av kulturhuset. '

9 KUNSTPROSJEKTENES AMBISJONER OG OVERORDNET IDÉ I et kulturhus som skal være et multifunksjonelt brukshus for hele regionen, med tildels svært forskjellige brukergrupper og funksjoner, vil det stilles noen spesielle krav til de kunstprosjektene som skal komme, både i form og innhold. Stjørdal Kulturutvikling og kunstutvalget har uttrykt høye ambisjoner for kunsten i kulturhuset. * Kunstprosjektene skal bygge videre på det samme verdigrunnlaget som kulturhussatsningen er tuftet på, og slik kunne oppleves og forstås som del av en helhet. * Kunstprosjektene skal stimulere både sansene og intellektet. * Kunsten skal være av en slik karakter og omfang at den kan bli attraktiv i seg selv. Den skal altså ha en egenverdi på høyt kunstnerisk nivå og være tydelig tilstede i kulturhuset, bybildet og i brukernes bevissthet. * Kunsten skal også fungere estetisk godt sammen med arkitekturen og omgivelsene, og bidra til at kulturhuset blir et inspirerende og stimulerende sted å være. * Det er samtidig et mål at kunsten skal kunne leve sterkt og godt sammen med de kunstneriske uttrykkene som kommer og går i huset, og med befolkningens kulturelle egenaktivitet. BESKRIVELSE AV KUNSTPROSJEKTER 1-3: På bakgrunn av de ambisjonene kunstutvalget har for kunstprosjektene og de mulighetene som foreligger for lokalisering, ønsker kunstutvalget å gjennomføre følgende prosjekter: (

10 Kunstprosjekt 1 Hovedinngang/adkomstsone Skulpturell installasjon. I tilknytning til hovedinngang/ adkomstsone lokaliseres et skulpturelt verk, installasjon eller skulpturell struktur som makter å ta stedet i besittelse, i tråd med den overordnede ambisjonen/ idéen for kunstprosjektene oppfyller følgende punkter: * Kunstprosjektet skal by på visuell, sanselig og intellektuell stimulans. * Kunstprosjektet bør fremstå som inviterende for brukerne av kulturhuset. * Kunstprosjektet kan ha en slik karakter at man kan forholde seg fysisk til det, og gjerne ta det aktivt i bruk. * Kunstprosjektet skal forholde seg visuelt / estetisk til arkitekturen. * Kunstprosjektet skal bidra til å understreke forbindelsen mellom park, forplass og vestibyle. * Kunstprosjektet skal knytte seg til "Ole Vig plattformen", men kunstner velger selv hvorledes. * Kunstprosjektet må gjennomføres i materialer og med tekniske løsninger som tåler påkjenninger både av klima og aktiv bruk uten å behøve svært mye vedlikehold. Gjennomføringsform/ kriterier for valg av kunstnere Lukket konkurranse basert på åpen prekvalifisering. Dette er et teknisk og kunstnerisk utfordrende prosjekt som krever at kunstner har forutsetninger for å hanskes med alle sider av kunstprosjektet, og evne til å forene dette med en sterk og tydelig kunstnerisk idé. I tillegg ønsker kunstutvalget å invitere en kunstner med mindre erfaring, men med et interessant potensial for å kunne bidra med et overraskende verk. På denne bakgrunn foreslår kunstutvalget følgende kunstnere til konkurranse: Bente Stokke - født 1952 Bente Stokke bor og arbeider i Oslo og Berlin. Hun er en merittert og aktiv utstiller både i Norge og internasjonalt, bl.a. har hun vært Norges representant på biennalen i Venezia. Hun er representert i en rekke velrenommerte samlinger og har utført flere kunstprosjekter i offentlig rom. Bente Stokkes arbeider utvikles ofte i dialogen mellom stedet og idéen. Slik blir arbeidene genuint stedsspesifikke og konseptuelt sterke, og inviterer til fordypelse og refleksjon. Samtidig er det materielle uttrykket ofte svært poetisk og visuelt fengende. Bente Stokke har vist at hun klarer å ivareta disse kvalitetene i ulike materialer og i store dimensjoner knyttet til både arkitektur og landskap. Link til CV: Rolf Starup - født 1953 Rolf Starup bor og arbeider i Norge. Han har lang erfaring som utstiller og med kunstprosjekter i offentlig rom. Han har de senere årene utviklet et formspråk med utgangspunkt i bøying og vridning av stålrør med solide dimensjoner. Dette er en teknikk og et formspråk som egner seg godt til å utvikle skulpturelle strukturer i uterom. Formspråket inviterer til å tegne i rom og forme imaginære volumer som det kan være er naturlig å forholde seg fysisk til. Det byr på både taktile erfaringer og visuelle impulser som skifter ustanselig når man beveger seg i forhold til hans skulpturer. Det organiske og det dynamiske kan gi assosiasjoner til menneskelige relasjoner, vekst og utvikling på en abstrakt og subtil måte. Kunstutvalget ser i dette prosjektet et potensiale for en videreutvikling av dette formspråket. Se hjemmeside: )

11 Arne Ingvaldsen - født 1947 Arne Ingvaldsen er både arkitekt og billedkunstner, men arbeider hovedsakelig som billedkunstner, både i Norge og internasjonalt. Han har solid erfaring med store arkitekturrelaterte prosjekter både som utstiller og som utsmykker. Han arbeider med fargesterke, store geometriske skulpturelle konstruksjoner som forholder seg kraftfullt til rom og omgivelser. Skulpturene utfordrer gjerne rommets volum og naturlige grenser. Skalaen for arbeidene hans ligger ofte mellom menneskets og arkitekturens skala, noe som pirrer sansene og gir sterke romopplevelser som kan inspirere til refleksjon omkring samspillet mellom enkeltmennesket og omgivelsene. Se hjemmeside: Reinhard Haverkamp - født 1954 Reinhard Haverkamp er født og utdannet i Tyskland, men har bodd og arbeidet i Norge i 20 år. I løpet av disse årene har han vært tydelig tilstede på kunstfeltet og gjennomført en rekke utstillinger og kunstprosjekter i offentlig rom. Haverkamp arbeider i ulike materialer, men formspråket er alltid spenstig og lett, og uttrykker materialenes iboende krefter. Samtidig er det stedsrelaterte tydelig til stede enten man opplever hans verk i galleri eller i byrom. Kunstutvalget er spesielt opptatt av hans treskulpturer der han omdanner flater til volumer, og skaper nye rom som utfordrer vår persepsjonsevne og vår logiske sans. Det ligger en spenning i dette som gir et variert tolkningsmonn for den observante betrakter/ leser av verkene. Se hjemmeside: Ole Martin Lund Bøe - født 1973 Ole Martin Lund Bøe er en internasjonalt orientert norsk kunstner, basert i Helsinki. Etter endt utdannelse i 2002 har han markert seg sterkt på samtidskunstfeltet med prosjekter både i uterom og gallerirom. I sine skulpturelle verk forholder han seg alltid aktivt til stedet/rommet med en tydelig konseptuell tilnærming til hvert enkelt prosjekt. Han finner frem til egnede teknikker og materialer ut ifra sted, idé og innhold. Det gir uforutsigbare løsninger, men alltid et distinkt, slående uttrykk som gjerne byr på en enkel form for skjønnhet samtidig som det krever noe av oss som betrakter. På den måten fungerer hans verk på mange nivåer og byr på kunstneriske opplevelser som gir avkastning over tid. Se hjemmeside: Økonomisk ramme for kunstprosjektet. Oppdragssummen er inntil 1,7 mill NOK. Summen inkluderer alle kostnader knyttet til frembringelse av verket, herunder fundamentering. Kunstprosjekt 2 Forrommet til kammersal og kirke - Billeduttrykk på vegg. Det aktuelle stedet er veggen utenfor kammersalen i et format på ca 4x4 meter. Verket skal fylle hele det definerte formatet og fremstå som skreddersydd for stedet. Kunstutvalget åpner for en mulig replikk et annet sted i rommet. Kunstutvalget ønsker å lade rommets atmosfære med et billeduttrykk som harmonerer med rommets funksjoner, og som kan kommunisere stille med mennesker i både sårbare og frydefulle situasjoner, uavhengig av religiøs eller kulturell tilknytning. Det er aktuelt med et verk som er tilbakeholdende og intenst på samme tid, og som har forutsetning for å klinge sammen med den enkle, men distinkte materialbruken i rommet. Se vedlagt pdf. med plantegning for 1.et. og detalj av forrommmet til kammersal/kirke. Gjennomføringsform Direkte oppdrag/ bestillingsverk!*

12 Utførende kunstner Anne-Karin Furunes født 1961 Anne-Karin Furunes er en velrenommert billedkunstner med utstrakt utstillingsaktivitet både nasjonalt og internasjonalt. Hun har utført en rekke bestillingsverk og kunstprosjekter i tilknytning til arkitektur; tildels i store dimensjoner. Hun har utviklet en egen teknikk der billedflaten perforeres for å få frem motivene. Det er en metode som gir en helt spesiell opplevelse for betrakteren, der uttrykket synes tydelig og imaginært på samme tid. I sine motiver sirkler hun rundt naturmotiver og portrett, der det dypt menneskelige og allmenngyldige utkrystalliseres på en forfinet måte. Kunstutvalget mener at hennes spesielle uttrykk og motivkrets er i overensstemmelse med de ambisjonene utvalget har for dette rommet. Kunstutvalget ser det som et pluss at kunstneren har sin sterke tilknytning til Stjørdal, samtidig som hun er ettertraktet og aktiv internasjonalt. Økonomisk ramme for kunstprosjektet Oppdragssummen er inntil 0,6 mill NOK. Summen inkluderer alle kostnader knyttet til frembringelse av verket, montering og nødvendig tilrettelegging. Kunstprosjekt 3 Lydkunstprosjekt I et kulturhus med sterkt fokus på musikk, legger kunstutvalget vekt på å utfordre sanser utover det visuelle i form av et lydkunstprosjekt som skiller seg betydelig fra det generelle musikkprogrammet i kulturhuset. Lydprosjektet skal holde et høyt kunstnerisk nivå, og ha en karakter som treffer sanseapparatet på ulike vis; både skjerpende og behagende. Kunstutvalgets holdning er at et lydprosjekt som avspilles kontinuerlig lett vil kunne oppleves anmasende og påtrengende over tid, og er derfor ikke aktuelt. Kunstutvalget ønsker ikke å henvende seg til en billedkunstner til dette oppdraget, men en komponist på høyt nivå, med kyndig forståelse for hvordan lyd påvirker oss. Holdningen er videre at et lydverk med særegen tilhørighet til kulturhuset er det best egnede, og det vektlegges at lydprosjektet utvikles spesifikt i og for Stjørdal kulturhus etter ferdigstillingen av bygget. Ambisjonene for lydprosjektet forholder seg til kunstplanens overordnede idé hvor "Ole Vig plattformen" er sentral. Prosjektet skal ta hensyn til følgende punkter: * Komponisten skal forholde seg til arkitekturen bestående av mange ulike klangsoner og vesensforskjellige rom. Komponisten velger selv på hvilken måte. * Lydprosjektet skal bestå av et bestillingsverk i form av en vignett som blir kulturhusets egen signatur. Vignetten skal kunne fungere som et kallesignal som avspilles i kulturhuset før forestillinger og konserter i de to salene (ikke i kino). * Med utgangspunkt i frambringelsen av vignetten skal komponisten kunne holde en improvisert konsert i Stjørdal kulturhus. Denne konserten skal kunne dokumenteres igjennom både lyd og bilde som kan overføres til en visuell lyttestasjon tilgjengelig for publikum året rundt. * Det er et mål at prosjektets stedsspesifikke karakter bevares. Lydprosjektet vil derfor ikke være tilgjengelig på nettet, men må oppleves fysisk i huset. Gjennomføringsform Direkte oppdrag/bestillingsverk!!

13 Utførende kunstner Maja Solveig Kjelstrup Ratkje - født 1973 Maja Ratkje er en komponist på høyt internasjonalt nivå, som med sterk kunstnerisk integritet evner å tilnærme seg lydprosjektet både sanselig og intellektuelt. Hun er selv både komponist og utøver, noe kunstutvalget ser som en klar fordel for prosjektet på Stjørdal. Ratkje har både erfaring og interesse for tilnærmingen mellom rom/arkitektur og musikk/lyd. Hun arbeider nesten alltid stedsbundet, og lar ofte sine musikere/lydkilder forflytte seg i rommet mens konserter pågår, eller plasserer dem på uvante steder i forhold til publikum. På denne måten åpner hun ukjente klangsoner og skaper sanselige lytteopplevelser som utfordrer mottaker til aktiv lytting igjennom hele kroppen. På ulike måter viser hun som komponist en tydelig forståelse for at rommet kan være med på å løfte det musikalske uttrykket på en måte som skaper nære, unike opplevelser. Hun har dessuten et uvanlig bredt spenn i både tilnærming og uttrykksmåte. Ratkje viser tydelig at hun behersker både det som fryder og det som rasper. Hennes verk beveger seg klart innenfor kunstmusikken, de overrasker og veksler på å ta oss inn og ut av komfortsonen - det vakre brytes opp med det stygge og vice versa. Maja Ratkje er i 2013 bl.a. nominert til nordisk råds musikkpris. Se hjemmeside: Økonomisk ramme for kunstprosjektet Oppdragssummen er inntil NOK. Summen inkluderer alle kostnader i forhold til frembringelsen av verket (inkludert reiser), fremføring samt montering og tilrettelegging av lyttestasjon og vignett i kulturhuset. Lydprosjektet vil tilrettelegges i samarbeid med oppdragsgiver som vil kunne bistå med ulike tekniske løsninger og utstyr som vil finnes i kulturhuset. Oppdragssummen inkluderer etter avtale med komponisten alle avgifter som Tono o.l. Opsjon på bruk av eventuelle ubrukte reserver Kunstbudsjettet har en avsetning til uforutsette utgifter på NOK. Dersom hele eller deler av summen ikke kommer til anvendelse, ønsker kunstutvalget å foreta direkte innkjøp av eksisterende verk av høy kunstnerisk kvalitet. Kriteriet for innkjøp er at verket / verkene supplerer de øvrige kunstprosjektene ved å utdype eller utfordre dem. Kunstutvalget føler seg trygg på at det finnes mange muligheter for gode plasseringer av autonome verk. Gaver Erfaringsmessig ønsker mange å gi gaver, ofte kunstgaver, i forbindelse med åpningen av et nytt kulturhus. Kunstutvalget vil innta en proaktiv holdning til dette, og stille seg til disposisjon for å bistå eventuelle givere i deres valg. På denne måten håper utvalget å kunne bidra til at all kunst i kulturhuset er bevisst valgt, kvalitetssikret og plassert slik at helheten blir best mulig.!"

14 BUDSJETT!"#$%&'()%'&%'*"%+,-%'&."/$0'%% 1#-2&3)$02# 4'(5&2$0'6%*78*92:'/,##+)#+;)/623$%$2#'*<*$6"(5%"&'((*1#$%)(()$02#!"#$%&&'#()*+&)$,'-./.()&.#012'##"#()&.#032)45 C++:&'032$%#(4#)& <D2E!; =>?*4'(5&2$0'6%*7 4'(5&2$0'6%*E8*F2&&23*6)33'&$)(;6,&6'*<*.,(('/"%%&G66*5H*:'++*):*I##'<!)&,#*F"&"#'$ C++:&'032$%#(4#)& <D2E!; =>?*4'(5&2$0'6%*E C++:&'032$%#(4#)& L#$-%:)&42'--)2',0./4)&2"02&)()&,)& =>?*4'(5&2$0'6%*J F2&3,/(,#+$%,(%)6D*$6,(%,#+*2+*/26"3'#%)$02# K)()&,) ="3*6"#$%&'()%'&%'*"%+,-%'& 22 FREMDRIFTSPLAN September 2013: Kunstplanen behandles i RSU Oktober 2013: Offentliggjøring av kunstplanen. Kunstprosjekt 1 Skulpturell installasjon i adkomstsone Oktober 2013: Konkurransestart med befaring. Oktober januar 2014: Konkurranseperiode Februar 2014: Juryering Mars 2014: Kontraktsinngåelse m/ gjennomføringsplan. Mars mars 2015: Gjennomføring i følge planen. Kunstprosjekt 2 Billeduttrykk på vegg i forrom kammersal og kirke Oktober 2013: Kontraktsinngåelse m/ gjennomføringsplan. November mars 2015: gjennomføring i følge planen. Kunstprosjekt 3 Lydkunst Oktober 2014: kontraktsinngåelse m/ gjennomføringsplan November 2014: Utviklingen av prosjektet starter. Mai 2015: levering og ferdigstilling. Opsjon på evt. reserver Dersom det er tilgjengelige midler i kunstbudsjettet når de planlagte kunstprosjektene er ferdigstilt, benyttes de i perioden mars 2015 og frem til 1-årsbefaring i 2016 Mars 2016: 1-årsbefaring for alle prosjektene. Kunstplanen er utarbeidet av kunstutvalget for Regionalt kulturhus Stjørdal !#