INNHOLDSFORTEGNELSE: Side 2: Innledende informasjon og verdigrunnlag. Side 3: Beskrivelse og analyse av bygget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE: Side 2: Innledende informasjon og verdigrunnlag. Side 3: Beskrivelse og analyse av bygget"

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Side 2: Innledende informasjon og verdigrunnlag Side 3: Beskrivelse og analyse av bygget Side 4-7: Mulig lokalisering av kunstprosjektene Vestibylen (side 4) Storsalen, kammersalen, kirken, forrommet til kirke og kammersal (side 5 ) Danseboksene (side 5-6) Utvendig, byparken, overgang ute/inne (side 6) Illustrasjon, hovedinngang/adkomst, illustrasjon (side 7) Side 8: Ambisjoner og overordnet idé for kunstprosjektene Side 8-12: Beskrivelse av kunstprosjekt 1-3 Prosjekt 1 (side 9-10) Prosjekt 2 (side 10-11) Prosjekt 3 (side 11-12) Side 12: Ubrukte reserver/gaver Side 13: Budsjett og framdriftsplan!

3 INNLEDENDE INFORMASJON Byggeprosjektets navn: Regionalt Kulturhus Stjørdal (RKS) Byggherre: Stjørdal Kulturutvikling AS Bevilgningsdato: Arkitekt: Reiulf Ramstad arkitekter AS, Lusparken arkitekter AS, JST Arkitekter AS, Rambøll Norge AS Kunstkonsulenter: Reidun Bull-Hansen og Edvine Larssen Kunstutvalgets medlemmer: Byggets arkitekt: Jan Støring, JST arkitekter AS Brukerrepresentant: Ragnhild Thorvik Byggherrerepresentanter: Jomar Ertsgaard og Arne Fridthjof Venæs Kunstkonsulenter: Reidun Bull-Hansen (utvalgsleder) og Edvine Larssen VERDIGRUNNLAG FOR KULTURHUSPROSJEKTET Verdigrunnlaget for kulturhus-satsningen har sitt utspring i den samfunnsforståelse, det menneskesyn og de holdninger som kom til uttrykk i det tankegods som Ole Vig utviklet og formidlet i sin samtid. Satt inn i vår tid, og sett med dagens øyne oppleves mye av dette fremdeles som vesentlig og relevant, og har stor overføringsverdi til det kulturutviklingsarbeidet som finner sted i dag. Ole Vig ( ) var ideologen og folkeopplysningsmannen "folkevekkeren" som forstod betydningen av å arbeide for å forløse den mentale kraft og menneskelige kapasitet som finnes i hver enkelt og i nasjonens samlede befolkning. Vi trekker frem noen spesielt aktuelle momenter: * Sann opplysning: Vig mente at sannheten ikke er fastsatt en gang for alle, men at den snarere er noe som kan oppnås gjennom ærlig åndelig kamp og ved å lytte til andres argumenter". Artikulere, lytte og prøve ut hverandres tanker i den gode dialogen. * Borgerlig opplysning: Folket trengte kunnskap om egne muligheter til innflytelse gjennom offentlig debatt. Engasjement. * Levende opplysning: Opplysning gjennom det levende, muntlige språket. Det skulle skape interesse og lærelyst. "

4 BESKRIVELSE OG ANALYSE AV BYGGET Kulturhuset er utførlig beskrevet i tekst og bilder på følgende nettsted: Link til virtuell 3-D omvisning i bygget: https://www.stjordal.kommune.no/panorama/3d%20rks.html Kunstplanen gir derfor ikke en fullstendig og detaljert beskrivelse av arkitekturen, men beskriver de trekkene som har betydning for kunstprosjektenes lokalisering og beskaffenhet, og drøfter de valg som gjøres ut ifra det. Kulturhuset utfyller, sammen med et planlagt hotell, kvartalstrukturen i Stjørdal sentrum. Det ligger til gater i øst og sør, mot ubrukt hotelltomt i nord, og i vest ligger det mot et areal som skal utvikles til bypark parallelt med byggingen av kulturhuset. #

5 Huset åpner seg mot byparken, og mot Sandgata i sør, mens fasaden mot gata i øst er mer lukket og preget av praktiske funksjoner. I bybildet vil kulturhuset fremstå som et markert bygg utført i moderne materialer med tydelig estetisk egenverdi i fasadeskiktet, som både skjermer og eksponerer kulturhusets innhold og aktivitet. Det vil være mye glass, spesielt mot byparken, forøvrig er strekkmetall, som fremstår som grått men luftig, et hovedinnslag i fasadene. Det totale bygningsvolumet er brutt opp i mindre volumer og flater ved hjelp av retningsskifter i fasaden, vinkler, fremskutte og tilbaketrukne partier og varierte overflater. Komposisjonen av takvinklene følger opp dette og antyder referanser til tradisjonell byggeskikk i regionen. Innvendig finner man igjen det arkitektoniske grepet. Romstrukturen er lett leselig og varierer mellom lukket og åpen form. Flere tydelige markerte bokser og volumer oppleves som selvstendige former med egne materialkvaliteter, der storsalen og danseboksene samt kulturskolens saler/boks er mest fremtredende. Materialbruken, med mye grå betong og metall er røff og enkel, men med krav til en håndverksmessig utførelse som får frem rike nyanser og estetiske kvaliteter i et regissert samspill. Fargebruken i huset er begrenset, men det vil finnes større og mindre elementer i en nøye tilpasset grønnskala. Mulig lokalisering av kunstprosjekter: Vestibylen For å imøtekomme oppdragsgivers ønsker og KORO sine krav om at kunsten skal være alminnelig tilgjengelig og plassert slik at flest mulig brukere kan ha glede av den, er vestibylen en aktuell og nærliggende mulighet. Vestibylen henvender seg inviterende mot byparken med hovedinngang plassert i hjørne mot Sandgata. Idealet er at vestibylen og parken skal virke sammen både visuelt og praktisk. Vestibyleområdet er preget av åpenhet, luft og rikelig med dagslys, stor takhøyde, og en glidende overgang til biblioteket og et kunstgalleriareal. Som en kontrast til åpenheten, lyset og den flytende lettheten, rommer vestibylen noen tydelig artikulerte formelementer som gjør seg gjeldende både når man oppholder seg der og når man betrakter det fra utsiden. Spesielt fremtredende er den skulpturelt formede trappen og storsalens betongfasader som begge løper over flere etasjer. Betongfasadene representerer en barsk og bastant kontrast som sammen med det slipte betonggulvet utgjør tyngden og stabiliteten i rommet og kunne således egne seg for et kunstprosjekt. Vestibylen rommer imidlertid mange funksjoner og aktiviteter som skal leve side om side uten å være statisk eller regissert. Den tar i mot fra hovedinngangen, fordeler trafikk til og fra ulike aktiviteter, fungerer som vrimleareal i pauser på konserter, forestillinger og konferanser. Billettsalg og informasjonsbehov blir ivaretatt her, det finnes et område for kafé og kiosk, og det er lagt opp til at det skal være anledning til kun å komme for å være osv. Alle disse funksjonene vil gi et konstant skiftende bilde som vil være dominert av ulik menneskelig aktivitet og praktiske behov. Tidvis er det fare for mye visuell og annen støy. Samtidig vil ulike mennesker ferdes i vestibylen i mange forskjellige ærend og i mange slags sinnsstemninger. Det er et av det multifunksjonelle husets store potensial og problem! Det er sannsynlig at et kunstprosjekt vil kunne komme i uheldig interferens med alt det øvrige som skjer i vestibylen praktisk, visuelt, sosialt, kunstnerisk og arkitektonisk, og det vil være problematisk å etablere en god vernesone rundt kunstverket. Kunstutvalget velger derfor å ikke tilgodese vestibylen med et kunstprosjekt til tross for den vitale betydningen den har i kulturhusets indre liv. $

6 Storsalen Storsalen er en multifunksjonell og fleksibel sal som er tilrettelagt for en rekke aktiviteter, men med hovedvekt på musikk. Salen har sitteplasser for 550 personer i et delvis skyvbart amfi. Når den benyttes med flatt gulv har den kapasitet til langt flere. Salen er en blackbox, hvor fremføring og scenografi bestemmer rommets atmosfære og visuelle uttrykk, slik at dette blir stadig skiftene og nok i seg selv. Kunstutvalget ønsker derfor ikke å lokalisere noe permanent kunstprosjekt her, selv om salen har en sentral plass og funksjon i kulturhuset. Kammersalen Kammersalen oppfyller kravene til alminnelig tilgjengelighet. Det er en vakker og intim sal der det er lagt vekt på gode akustiske forhold og en verdig utførelse fordi salen, i tillegg til konsertformål, også skal fungere som et trosnøytralt seremonirom. Salen er beskrevet med innvendig bekledning av perforerte finérplater både på vegger og i tak, samt flatt gulv. Materialet er furu med varierende finish. Veggene vil bli formet ut i fra kravene til maksimale akustiske forhold. Dette betyr en utforming av veggene som grenser til det skulpturelle, eller en for form relieffkomposisjon. Dette er en krevende samspilloppgave mellom arkitekter og akustiker, men som har et potensiale til å gi et markert visuelt uttrykk. Det kan være mer kompliserende enn berikende å tilføre et kunstnerisk uttrykk i tillegg. Kunstutvalget velger derfor å ikke lokalisere noe kunstprosjekt i kammersalen. Kirkerommet Kirkerommet har en naturlig tilknytning til kammersalen, både når det gjelder plassering i bygget, inngangsforhold og praktisk bruk. Kirken har sitt eget kunstbudsjett og kunstutvalg. Det er etablert kontakt mellom kunstutvalgene, men å arbeide med kirkerommet ligger utenfor mandatet for kulturhusets kunstutvalg. Forrommet til kirke/kammersal Kammersalen og kirkerommet ligger i den stille, nordre delen av bygget, med felles inngang utenfra til en felles adkomstsone med få andre funksjoner. Dette er i utgangspunktet et rolig rom med en nedtonet atmosfære tilpasset de funksjoner som kirken og kammersalen skal ivareta. Materialbruken er som ellers i huset, polert betong i gulv, røffe betong- eller glassvegger, samt himling i strekkmetall med belysningsarmaturer kamuflert over for å gi et noe diffusert lys i rommet. Inngangen er lagt slik at man får en akse som peker direkte mot inngangen til kammersalen. På den måten ledes mye av trafikken langs den ene siden av rommet, og gir en uforstyrret veggflate med et godt format på utsiden av kammersalen, vinkelrett på kirkerommets vegg mot forrommet. Dette kan være en aktuell vegg for et kunstprosjekt. Her vil kunstverket kunne få en fremtredende posisjon i rommet, berike atmosfæren og invitere til opplevelse og fordypning. I tillegg vil verket kunne gjøre seg gjeldende sett fra utsiden når lysforholdene tillater det. Det er enkelt å etablere en vernesone rundt et kunstverk her. Danseboksene Danseboksene i 3 et. gjør seg gjeldende både inne i huset som egne volumer med en egenartet materialbruk og håndverksmessige uttrykk, og fra utsiden der de er tydelige innslag i fasaden mot sør. Fra utsiden vil de kunne oppfattes som del av et skiftende fasadebilde der aktiviteten inne vises frem gjennom glass og gjennomsiktig metallfasade. På den måten bidrar de til å vitalisere utsiden av bygget og tydeliggjøre innholdet. Danseboks 2, som også har en utleiefunksjon, ligger lett fremskutt på hjørnet i gatekrysset og har således en iøyenfallende plassering i bybildet / gateforløpet. Det bidrar til å %

7 signalisere inngangen til ungdommens hus og Newtonrommet som ligger på dette hjørnet. Danseboks 2 er en arkitektonisk liten frekkhet som gjerne kan dyrkes og styrkes ytterligere gjennom et kunstprosjekt eller gjennom en bevisst lyssetting. Kunstutvalget anbefaler det siste, og oppfordrer til at lyssetting følges opp som et vitalt estetisk virkemiddel. Utvendig lokalisering av kunstprosjekt Alle kulturhusets fasader vil i prinsippet oppfylle kravet til alminnelig tilgjengelighet for publikum. De er allerede omtalt innledningsvis og i avsnittet som omhandler danseboksene og fasaden mot Sandgata. Fasadene er visuelt aktive på ulike måter og markerer i sin utforming at kulturhuset er noe spesielt og skiller seg ut fra omgivelsene. Fasadene er derfor ikke spesielt egnet for et eget kunstprosjekt. Byparken/kulturparken Byparken, som etableres på Husbyjordet samtidig med kulturhuset, er et selvstendig prosjekt, men vi omtaler den likevel her fordi kulturhuset og parken henger tett sammen og må forstås som en helhet. Parken har som mål å gi innbyggerne i Stjørdal/Værnes - regionen et sted med særpreg, samt være et godt møtested for opphold og livsutfoldelse. Konseptet for kulturparken er at den skal fungere som hele byens kulturelle møteplass, og at den skal skape rom for mangfoldighet for både mennesker, dyr og planter. Det legges vekt på at grønne områder i form av plener, vegetasjon og trær gir et positivt bidrag til biologisk mangfold og til bedre luftkvalitet. Kulturparken skal være tilgjengelig hele døgnet og året rundt, og vil pga. belysning, plantenes syklus og klimaets skiftninger, endre karakter og uttrykk i en vekslende rytme. Uteområdene rundt kulturhuset består i hovedtrekk av tre forskjellige områder: det våte (vannet), det bløte (gresset) og det faste (belegningen). Planløsningen for parken er en direkte videreføring av kulturhusets struktur, og gir grunnlag for uteområdenes inndeling. De tre områdene findetaljeres på hver sin måte, slik at de enkelte områdene får en egen romlig karakter og et særlig innhold, samtidig som de flettes sammen til en helhet. Belegningen legger seg rundt om bygningene, og skaper en sammenheng mellom ute og inne. Dermed ivaretas områdets bevegelseslinjer og funksjonsområder. Belegningen er tenkt som støpt betong med forskjellige overflater og inndelinger. Overflaten på belegget velges slik at rullestolbrukere, folk med barnevogner eller barn med sparkesykkel osv. kan bevege seg fritt rundt på arealet. Både planløsningen og materialbruken er avstemt med kulturhusets uttrykk. Overgangen mellom ute og inne Med ute i denne sammenheng menes tilstøtende arealer som tomten, fortauet og deler av byparken. De nærmeste 25 meterne av parken kan sies å tilhøre kulturhusets sfære og ha tett forbindelse med aktiviteten i kulturhuset. Dette samspillet med parken skaper en sterk situasjon. Overgangen mellom park og vestibyle er glidende, men det mest markerte og vitale området er den direkte forbindelsen som er mellom vestibylen og forplassen. Her er det på 1.et. nivå glassfasader som det er mulig å åpne for å oppnå fri flyt inn - ut - inn når været tillater det. Den visuelle forbindelsen vil alltid være tilstede og virke begge veier, men representere vesens forskjellige sanseinntrykk. Glassfasaden er således både en barriere og en åpning. Aktiviteten og uroen i overgangssonen kan generelt være stor, og vil kunne gjøre det vanskelig å opprette en robust vernesone som tillater verket å spille seg ut. Videre er muligens de naturlige skiftningene som foreligger best tjent med å fungere alene i samspill med arkitekturen. Selve hovedinngangspartiet er en viktig del av denne situasjonen, men den er også vesentlig forskjellig og bringer inn andre momenter. Derfor omtales den situasjonen spesielt. &

8 Hovedinngangen/ adkomstsone Hovedinngangen er strategisk plassert i en vinkel mot hjørnet av kulturhuset, dels vendt mot parken, og dels mot Sandgata. Dette er en orientering som fanger opp et naturlig bevegelsesmønster, som signaliserer huset i aksen fra Torgkvartalet, og som naturlig skaper en forplass. Den er orientert på en fin måte med tanke på solforhold, vest/sørvest, og har en tydelig sammenheng med byparken. Det er ønskelig og naturlig å styrke inngangspartiets tiltrekningskraft. Samtidig er inngangspartiet mentalt sett et egnet sted for et kunstprosjekt. Kunstprosjektet vil kunne være den første kunstneriske ytringen/ impulsen man møter når man kommer til kulturhuset. Man beveger seg mot kunsten og huset samtidig. Sitat fra arkitektene: Kulturhusets innhold kommer deg i møte og henter deg inn. Det ligger plassmessig godt til rette og det åpner seg muligheter for et stort spekter av kunstneriske uttrykk. En slik lokalisering av et kunstprosjekt understreker samtidig kulturhusets beskaffenhet der forplassen, parken og vestibylen er å anse nesten som likeverdige deler av kulturhuset. '

9 KUNSTPROSJEKTENES AMBISJONER OG OVERORDNET IDÉ I et kulturhus som skal være et multifunksjonelt brukshus for hele regionen, med tildels svært forskjellige brukergrupper og funksjoner, vil det stilles noen spesielle krav til de kunstprosjektene som skal komme, både i form og innhold. Stjørdal Kulturutvikling og kunstutvalget har uttrykt høye ambisjoner for kunsten i kulturhuset. * Kunstprosjektene skal bygge videre på det samme verdigrunnlaget som kulturhussatsningen er tuftet på, og slik kunne oppleves og forstås som del av en helhet. * Kunstprosjektene skal stimulere både sansene og intellektet. * Kunsten skal være av en slik karakter og omfang at den kan bli attraktiv i seg selv. Den skal altså ha en egenverdi på høyt kunstnerisk nivå og være tydelig tilstede i kulturhuset, bybildet og i brukernes bevissthet. * Kunsten skal også fungere estetisk godt sammen med arkitekturen og omgivelsene, og bidra til at kulturhuset blir et inspirerende og stimulerende sted å være. * Det er samtidig et mål at kunsten skal kunne leve sterkt og godt sammen med de kunstneriske uttrykkene som kommer og går i huset, og med befolkningens kulturelle egenaktivitet. BESKRIVELSE AV KUNSTPROSJEKTER 1-3: På bakgrunn av de ambisjonene kunstutvalget har for kunstprosjektene og de mulighetene som foreligger for lokalisering, ønsker kunstutvalget å gjennomføre følgende prosjekter: (

10 Kunstprosjekt 1 Hovedinngang/adkomstsone Skulpturell installasjon. I tilknytning til hovedinngang/ adkomstsone lokaliseres et skulpturelt verk, installasjon eller skulpturell struktur som makter å ta stedet i besittelse, i tråd med den overordnede ambisjonen/ idéen for kunstprosjektene oppfyller følgende punkter: * Kunstprosjektet skal by på visuell, sanselig og intellektuell stimulans. * Kunstprosjektet bør fremstå som inviterende for brukerne av kulturhuset. * Kunstprosjektet kan ha en slik karakter at man kan forholde seg fysisk til det, og gjerne ta det aktivt i bruk. * Kunstprosjektet skal forholde seg visuelt / estetisk til arkitekturen. * Kunstprosjektet skal bidra til å understreke forbindelsen mellom park, forplass og vestibyle. * Kunstprosjektet skal knytte seg til "Ole Vig plattformen", men kunstner velger selv hvorledes. * Kunstprosjektet må gjennomføres i materialer og med tekniske løsninger som tåler påkjenninger både av klima og aktiv bruk uten å behøve svært mye vedlikehold. Gjennomføringsform/ kriterier for valg av kunstnere Lukket konkurranse basert på åpen prekvalifisering. Dette er et teknisk og kunstnerisk utfordrende prosjekt som krever at kunstner har forutsetninger for å hanskes med alle sider av kunstprosjektet, og evne til å forene dette med en sterk og tydelig kunstnerisk idé. I tillegg ønsker kunstutvalget å invitere en kunstner med mindre erfaring, men med et interessant potensial for å kunne bidra med et overraskende verk. På denne bakgrunn foreslår kunstutvalget følgende kunstnere til konkurranse: Bente Stokke - født 1952 Bente Stokke bor og arbeider i Oslo og Berlin. Hun er en merittert og aktiv utstiller både i Norge og internasjonalt, bl.a. har hun vært Norges representant på biennalen i Venezia. Hun er representert i en rekke velrenommerte samlinger og har utført flere kunstprosjekter i offentlig rom. Bente Stokkes arbeider utvikles ofte i dialogen mellom stedet og idéen. Slik blir arbeidene genuint stedsspesifikke og konseptuelt sterke, og inviterer til fordypelse og refleksjon. Samtidig er det materielle uttrykket ofte svært poetisk og visuelt fengende. Bente Stokke har vist at hun klarer å ivareta disse kvalitetene i ulike materialer og i store dimensjoner knyttet til både arkitektur og landskap. Link til CV: Rolf Starup - født 1953 Rolf Starup bor og arbeider i Norge. Han har lang erfaring som utstiller og med kunstprosjekter i offentlig rom. Han har de senere årene utviklet et formspråk med utgangspunkt i bøying og vridning av stålrør med solide dimensjoner. Dette er en teknikk og et formspråk som egner seg godt til å utvikle skulpturelle strukturer i uterom. Formspråket inviterer til å tegne i rom og forme imaginære volumer som det kan være er naturlig å forholde seg fysisk til. Det byr på både taktile erfaringer og visuelle impulser som skifter ustanselig når man beveger seg i forhold til hans skulpturer. Det organiske og det dynamiske kan gi assosiasjoner til menneskelige relasjoner, vekst og utvikling på en abstrakt og subtil måte. Kunstutvalget ser i dette prosjektet et potensiale for en videreutvikling av dette formspråket. Se hjemmeside: )

11 Arne Ingvaldsen - født 1947 Arne Ingvaldsen er både arkitekt og billedkunstner, men arbeider hovedsakelig som billedkunstner, både i Norge og internasjonalt. Han har solid erfaring med store arkitekturrelaterte prosjekter både som utstiller og som utsmykker. Han arbeider med fargesterke, store geometriske skulpturelle konstruksjoner som forholder seg kraftfullt til rom og omgivelser. Skulpturene utfordrer gjerne rommets volum og naturlige grenser. Skalaen for arbeidene hans ligger ofte mellom menneskets og arkitekturens skala, noe som pirrer sansene og gir sterke romopplevelser som kan inspirere til refleksjon omkring samspillet mellom enkeltmennesket og omgivelsene. Se hjemmeside: Reinhard Haverkamp - født 1954 Reinhard Haverkamp er født og utdannet i Tyskland, men har bodd og arbeidet i Norge i 20 år. I løpet av disse årene har han vært tydelig tilstede på kunstfeltet og gjennomført en rekke utstillinger og kunstprosjekter i offentlig rom. Haverkamp arbeider i ulike materialer, men formspråket er alltid spenstig og lett, og uttrykker materialenes iboende krefter. Samtidig er det stedsrelaterte tydelig til stede enten man opplever hans verk i galleri eller i byrom. Kunstutvalget er spesielt opptatt av hans treskulpturer der han omdanner flater til volumer, og skaper nye rom som utfordrer vår persepsjonsevne og vår logiske sans. Det ligger en spenning i dette som gir et variert tolkningsmonn for den observante betrakter/ leser av verkene. Se hjemmeside: Ole Martin Lund Bøe - født 1973 Ole Martin Lund Bøe er en internasjonalt orientert norsk kunstner, basert i Helsinki. Etter endt utdannelse i 2002 har han markert seg sterkt på samtidskunstfeltet med prosjekter både i uterom og gallerirom. I sine skulpturelle verk forholder han seg alltid aktivt til stedet/rommet med en tydelig konseptuell tilnærming til hvert enkelt prosjekt. Han finner frem til egnede teknikker og materialer ut ifra sted, idé og innhold. Det gir uforutsigbare løsninger, men alltid et distinkt, slående uttrykk som gjerne byr på en enkel form for skjønnhet samtidig som det krever noe av oss som betrakter. På den måten fungerer hans verk på mange nivåer og byr på kunstneriske opplevelser som gir avkastning over tid. Se hjemmeside: Økonomisk ramme for kunstprosjektet. Oppdragssummen er inntil 1,7 mill NOK. Summen inkluderer alle kostnader knyttet til frembringelse av verket, herunder fundamentering. Kunstprosjekt 2 Forrommet til kammersal og kirke - Billeduttrykk på vegg. Det aktuelle stedet er veggen utenfor kammersalen i et format på ca 4x4 meter. Verket skal fylle hele det definerte formatet og fremstå som skreddersydd for stedet. Kunstutvalget åpner for en mulig replikk et annet sted i rommet. Kunstutvalget ønsker å lade rommets atmosfære med et billeduttrykk som harmonerer med rommets funksjoner, og som kan kommunisere stille med mennesker i både sårbare og frydefulle situasjoner, uavhengig av religiøs eller kulturell tilknytning. Det er aktuelt med et verk som er tilbakeholdende og intenst på samme tid, og som har forutsetning for å klinge sammen med den enkle, men distinkte materialbruken i rommet. Se vedlagt pdf. med plantegning for 1.et. og detalj av forrommmet til kammersal/kirke. Gjennomføringsform Direkte oppdrag/ bestillingsverk!*

12 Utførende kunstner Anne-Karin Furunes født 1961 Anne-Karin Furunes er en velrenommert billedkunstner med utstrakt utstillingsaktivitet både nasjonalt og internasjonalt. Hun har utført en rekke bestillingsverk og kunstprosjekter i tilknytning til arkitektur; tildels i store dimensjoner. Hun har utviklet en egen teknikk der billedflaten perforeres for å få frem motivene. Det er en metode som gir en helt spesiell opplevelse for betrakteren, der uttrykket synes tydelig og imaginært på samme tid. I sine motiver sirkler hun rundt naturmotiver og portrett, der det dypt menneskelige og allmenngyldige utkrystalliseres på en forfinet måte. Kunstutvalget mener at hennes spesielle uttrykk og motivkrets er i overensstemmelse med de ambisjonene utvalget har for dette rommet. Kunstutvalget ser det som et pluss at kunstneren har sin sterke tilknytning til Stjørdal, samtidig som hun er ettertraktet og aktiv internasjonalt. Økonomisk ramme for kunstprosjektet Oppdragssummen er inntil 0,6 mill NOK. Summen inkluderer alle kostnader knyttet til frembringelse av verket, montering og nødvendig tilrettelegging. Kunstprosjekt 3 Lydkunstprosjekt I et kulturhus med sterkt fokus på musikk, legger kunstutvalget vekt på å utfordre sanser utover det visuelle i form av et lydkunstprosjekt som skiller seg betydelig fra det generelle musikkprogrammet i kulturhuset. Lydprosjektet skal holde et høyt kunstnerisk nivå, og ha en karakter som treffer sanseapparatet på ulike vis; både skjerpende og behagende. Kunstutvalgets holdning er at et lydprosjekt som avspilles kontinuerlig lett vil kunne oppleves anmasende og påtrengende over tid, og er derfor ikke aktuelt. Kunstutvalget ønsker ikke å henvende seg til en billedkunstner til dette oppdraget, men en komponist på høyt nivå, med kyndig forståelse for hvordan lyd påvirker oss. Holdningen er videre at et lydverk med særegen tilhørighet til kulturhuset er det best egnede, og det vektlegges at lydprosjektet utvikles spesifikt i og for Stjørdal kulturhus etter ferdigstillingen av bygget. Ambisjonene for lydprosjektet forholder seg til kunstplanens overordnede idé hvor "Ole Vig plattformen" er sentral. Prosjektet skal ta hensyn til følgende punkter: * Komponisten skal forholde seg til arkitekturen bestående av mange ulike klangsoner og vesensforskjellige rom. Komponisten velger selv på hvilken måte. * Lydprosjektet skal bestå av et bestillingsverk i form av en vignett som blir kulturhusets egen signatur. Vignetten skal kunne fungere som et kallesignal som avspilles i kulturhuset før forestillinger og konserter i de to salene (ikke i kino). * Med utgangspunkt i frambringelsen av vignetten skal komponisten kunne holde en improvisert konsert i Stjørdal kulturhus. Denne konserten skal kunne dokumenteres igjennom både lyd og bilde som kan overføres til en visuell lyttestasjon tilgjengelig for publikum året rundt. * Det er et mål at prosjektets stedsspesifikke karakter bevares. Lydprosjektet vil derfor ikke være tilgjengelig på nettet, men må oppleves fysisk i huset. Gjennomføringsform Direkte oppdrag/bestillingsverk!!

13 Utførende kunstner Maja Solveig Kjelstrup Ratkje - født 1973 Maja Ratkje er en komponist på høyt internasjonalt nivå, som med sterk kunstnerisk integritet evner å tilnærme seg lydprosjektet både sanselig og intellektuelt. Hun er selv både komponist og utøver, noe kunstutvalget ser som en klar fordel for prosjektet på Stjørdal. Ratkje har både erfaring og interesse for tilnærmingen mellom rom/arkitektur og musikk/lyd. Hun arbeider nesten alltid stedsbundet, og lar ofte sine musikere/lydkilder forflytte seg i rommet mens konserter pågår, eller plasserer dem på uvante steder i forhold til publikum. På denne måten åpner hun ukjente klangsoner og skaper sanselige lytteopplevelser som utfordrer mottaker til aktiv lytting igjennom hele kroppen. På ulike måter viser hun som komponist en tydelig forståelse for at rommet kan være med på å løfte det musikalske uttrykket på en måte som skaper nære, unike opplevelser. Hun har dessuten et uvanlig bredt spenn i både tilnærming og uttrykksmåte. Ratkje viser tydelig at hun behersker både det som fryder og det som rasper. Hennes verk beveger seg klart innenfor kunstmusikken, de overrasker og veksler på å ta oss inn og ut av komfortsonen - det vakre brytes opp med det stygge og vice versa. Maja Ratkje er i 2013 bl.a. nominert til nordisk råds musikkpris. Se hjemmeside: Økonomisk ramme for kunstprosjektet Oppdragssummen er inntil NOK. Summen inkluderer alle kostnader i forhold til frembringelsen av verket (inkludert reiser), fremføring samt montering og tilrettelegging av lyttestasjon og vignett i kulturhuset. Lydprosjektet vil tilrettelegges i samarbeid med oppdragsgiver som vil kunne bistå med ulike tekniske løsninger og utstyr som vil finnes i kulturhuset. Oppdragssummen inkluderer etter avtale med komponisten alle avgifter som Tono o.l. Opsjon på bruk av eventuelle ubrukte reserver Kunstbudsjettet har en avsetning til uforutsette utgifter på NOK. Dersom hele eller deler av summen ikke kommer til anvendelse, ønsker kunstutvalget å foreta direkte innkjøp av eksisterende verk av høy kunstnerisk kvalitet. Kriteriet for innkjøp er at verket / verkene supplerer de øvrige kunstprosjektene ved å utdype eller utfordre dem. Kunstutvalget føler seg trygg på at det finnes mange muligheter for gode plasseringer av autonome verk. Gaver Erfaringsmessig ønsker mange å gi gaver, ofte kunstgaver, i forbindelse med åpningen av et nytt kulturhus. Kunstutvalget vil innta en proaktiv holdning til dette, og stille seg til disposisjon for å bistå eventuelle givere i deres valg. På denne måten håper utvalget å kunne bidra til at all kunst i kulturhuset er bevisst valgt, kvalitetssikret og plassert slik at helheten blir best mulig.!"

14 BUDSJETT!"#$%&'()%'&%'*"%+,-%'&."/$0'%% 1#-2&3)$02# 4'(5&2$0'6%*78*92:'/,##+)#+;)/623$%$2#'*<*$6"(5%"&'((*1#$%)(()$02#!"#$%&&'#()*+&)$,'-./.()&.#012'##"#()&.#032)45 C++:&'032$%#(4#)& <D2E!; =>?*4'(5&2$0'6%*7 4'(5&2$0'6%*E8*F2&&23*6)33'&$)(;6,&6'*<*.,(('/"%%&G66*5H*:'++*):*I##'<!)&,#*F"&"#'$ C++:&'032$%#(4#)& <D2E!; =>?*4'(5&2$0'6%*E C++:&'032$%#(4#)& L#$-%:)&42'--)2',0./4)&2"02&)()&,)& =>?*4'(5&2$0'6%*J F2&3,/(,#+$%,(%)6D*$6,(%,#+*2+*/26"3'#%)$02# K)()&,) ="3*6"#$%&'()%'&%'*"%+,-%'& 22 FREMDRIFTSPLAN September 2013: Kunstplanen behandles i RSU Oktober 2013: Offentliggjøring av kunstplanen. Kunstprosjekt 1 Skulpturell installasjon i adkomstsone Oktober 2013: Konkurransestart med befaring. Oktober januar 2014: Konkurranseperiode Februar 2014: Juryering Mars 2014: Kontraktsinngåelse m/ gjennomføringsplan. Mars mars 2015: Gjennomføring i følge planen. Kunstprosjekt 2 Billeduttrykk på vegg i forrom kammersal og kirke Oktober 2013: Kontraktsinngåelse m/ gjennomføringsplan. November mars 2015: gjennomføring i følge planen. Kunstprosjekt 3 Lydkunst Oktober 2014: kontraktsinngåelse m/ gjennomføringsplan November 2014: Utviklingen av prosjektet starter. Mai 2015: levering og ferdigstilling. Opsjon på evt. reserver Dersom det er tilgjengelige midler i kunstbudsjettet når de planlagte kunstprosjektene er ferdigstilt, benyttes de i perioden mars 2015 og frem til 1-årsbefaring i 2016 Mars 2016: 1-årsbefaring for alle prosjektene. Kunstplanen er utarbeidet av kunstutvalget for Regionalt kulturhus Stjørdal !#

KROKO & BRONTO. Solstad barnehage Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 7. mars 2012

KROKO & BRONTO. Solstad barnehage Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 7. mars 2012 KROKO & BRONTO Solstad barnehage Kunstprosjekt uteskulptur Lise Stang Lund 7. mars 2012 Kunstplanen om Oppgaven: Kunstutvalget fant det mest ideelt å legge utsmykkingen på baksiden av barnehagen, i nærheten

Detaljer

KIMEN. kulturhus i Stjørdal. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER, LUSPARKEN ARKITEKTER og JSTARKITEKTER

KIMEN. kulturhus i Stjørdal. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER, LUSPARKEN ARKITEKTER og JSTARKITEKTER Kirkefasade i lakkert strekkmetall KIMEN kulturhus i Stjørdal REIULF RAMSTAD ARKITEKTER, LUSPARKEN ARKITEKTER og JSTARKITEKTER Tekst: Reiulf Ramstad Arkitekter Foto: Wenzel Prokosch og Arne Wang 12 har

Detaljer

KUNSTPLAN FOR HØNEFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE

KUNSTPLAN FOR HØNEFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE KUNSTPLAN FOR HØNEFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE 1 INNHOLD - Innledende informasjon side 3 - Beskrivelse og analyse av arkitekturen og stedet side 3-5 - Mulig lokalisering av kunstprosjekter -drøfting side 5-9

Detaljer

Kunst i offentlig miljø «kjært barn har mange navn»

Kunst i offentlig miljø «kjært barn har mange navn» Kunst i offentlig miljø «kjært barn har mange navn» KORO kunst i offentlig rom i Norge Kommune Norge har tilsvarende ordninger, tilpasset KORO sitt regelverk eller tilpasset Trondheimsmodellen Trondheim

Detaljer

Kommunale og fylkeskommunale saker

Kommunale og fylkeskommunale saker KUNSTPLAN Kommunale og fylkeskommunale saker Byggets/prosjektets navn: Kunst til Brundalen skole Byggherre/prosjektansvarlig: Trondheim kommune Arkitekt: Eggen Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Løvetanna

Detaljer

KUNSTPLAN. Utvidelse av Greveløkka skole Hamar 2017

KUNSTPLAN. Utvidelse av Greveløkka skole Hamar 2017 KUNSTPLAN Utvidelse av Greveløkka skole Hamar 2017 Kunstplanen er utarbeidet av kunstutvalget for Greveløkka skole Spørsmål kan rettes til kunstfaglig prosjektleder Ola Sendstad, post@olasendstad.no, 416

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Beskrivelse av bygg og sted Vålandshaugen barnehage er Stavangers mest energieffektive barnehage. Da den ble bygget, var den en av 9 piloter i Framtidens byer, et samarbeid

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute. Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne.

Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute. Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne. Pressemelding 15.desember 2010. Mandal kommune Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne. og Kunstprosjekt

Detaljer

HØVIK - STOPPEN SKOLEANLEGG KUNSTNERISK UTSMYKKING - DRØFTING

HØVIK - STOPPEN SKOLEANLEGG KUNSTNERISK UTSMYKKING - DRØFTING HØVIK - STOPPEN SKOLEANLEGG KUNSTNERISK UTSMYKKING - DRØFTING 1. Innledning 2. Bakgrunn for vurderinger og konklusjon 2.1 Høvik Stoppen, et landskap i grønne Lier 2.2 Konsentrasjon av skoleanlegg 2.3 Tomtens

Detaljer

Primært vil dette være en vurdering av byggets arkitektoniske kvaliteter. o Byggets funksjon

Primært vil dette være en vurdering av byggets arkitektoniske kvaliteter. o Byggets funksjon Retningslinjer Tilskuddsordning for kunstproduksjon i kommunale og fylkeskommunale bygg Regelverket ble fastsatt av Kulturdepartementet 8. november 1999 og trådte i kraft straks. Retningslinjene for kunstproduksjon

Detaljer

føyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen

føyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen Atlaset har denne dyden: det viser formen til byer som ennå ikke har hverken form eller navn Italo Calvino, Usynlige byer Et så vakkert sted som dette kan vanskelig forbedres ved å bygge noe der. Og når

Detaljer

GAULDAL SKOLE - OG KULTUR SENTER

GAULDAL SKOLE - OG KULTUR SENTER GAULDAL SKOLE - OG KULTUR SENTER KUNST I OFFENTLIGE ROM 2011 Utgiver : Sør-Trøndelag fylkeskommune Forside : detalj Spiro, og bakside : detalj Grey matter Layout og design 2011 : Tommi Sarkapalo Foto der

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

LABBERUNTEN. Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 29. april 2011

LABBERUNTEN. Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 29. april 2011 LABBERUNTEN Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur Lise Stang Lund 29. april 2011 OPPGAVEN: Kunstkomiteen har valgt området foran Flerbrukshallen som aktuell for en eller flere uteskulpturer, dette

Detaljer

Nytt Østfold Sykehus, Kalnes. Side 2

Nytt Østfold Sykehus, Kalnes. Side 2 Nytt Østfold Sykehus, Kalnes Side 2 Innledning Etter å ha analysert inntrykkene fra befaringen, møtet med komitéen, samt mottatt materiale, var det det flere ting som ble klare; Området som er avsatt til

Detaljer

JURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG

JURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG JURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG I forbindelse med 1000års jubileet har Sarpsborg kommune mottatt en gave fra Sparebankstiftelsen til et spektakulært kunstprosjekt på St.Marie

Detaljer

KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole

KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole KUNSTPLAN: TILBYGG, PÅBYGG OG OMBYGGING AV TROSVIK SKOLE 1 KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole Kunstprosjekt i uterom sted og identitet KUNSTPLAN: TILBYGG, PÅBYGG OG OMBYGGING AV TROSVIK

Detaljer

4 2014 ur + m betong 30

4 2014 ur + m betong 30 30 KULTURFABRIKKEN Sortland LPO ARKITEKTER Tekst: Jan Knoop, LPO Foto: Arkitekten og Anita Hillestad (s. 28/29) 31 Kulturfabrikken Sortland er en samlokalisering av kommunens kulturtilbud og aktivitetslokaler.

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

KUNSTPLAN FOR LONGYEARBYEN KULTURHUS

KUNSTPLAN FOR LONGYEARBYEN KULTURHUS KUNSTPLAN FOR LONGYEARBYEN KULTURHUS Fotomontasje: PW Arkitekter as /Kyrre S. Fledsberg Innledning Longyearbyen kulturhus er lokalisert i sentrum av byen oppunder fjellet med den store skrå veggen vendt

Detaljer

CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING

CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING Dato: Arkivref: 11.08.2010 2010/2154-17359/2010 / 614/A61/&44 Saksframlegg Saksbehandler: Per Norstrøm CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

1. CUMULUS Individuell kritikk

1. CUMULUS Individuell kritikk 1 1. CUMULUS Individuell kritikk 1. Organisering av bebyggelsen, utearealer og trafikk Cumulus foreslår 2 alternative måter å videreutvikle eksisterende fylkeshus, uten å disponere parkareal eller eksisterende

Detaljer

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland Krematorium på Alfaset gravlund Oslo ARKITEKTENE AS - ESPEN ESKELAND og Dyrvik arkitekter as Tekst: Espen Eskeland Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland 14 MUR+BETONG 4 2009 Krematoriet skyter ut av terrenget

Detaljer

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 Ny Gondol på Voss Gjennom arbeidet med å designe og utvikle gondolbygget på Voss, har det vært viktig å se dette signalbygget fra to vinkler: - Gondolbygget

Detaljer

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund LYSAKER BRYGGE Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS Foto: Anne Norseth og Børre Lund Sjøens lys og reflekser På vegne av Gjensidige NOR Næringseiendom fremmet vi i juli 2000 forslag

Detaljer

KUNSTSILO OG DET HORISONTALE MUSEUM

KUNSTSILO OG DET HORISONTALE MUSEUM Historisk har siloen vert, og er den dag i dag, ett vertikalt landemerke i det som skal bli Kanalbyen. Den har stort potensiale til å bli ett symbolsk fyrtårn i området, viss den bare kan beholde sin særegenhet

Detaljer

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna

Detaljer

HOSPITALSLØKKAN 22. Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud

HOSPITALSLØKKAN 22. Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud HOSPITALSLØKKAN 22 Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud Situasjonskart I skrivende stund er dette ikke et komplett arbeid. Det vil bli redigert og utdypet innen sensurering. Dette prosjektet tilbyr

Detaljer

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller BISLETT STADION Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller Foto: Torben Eskerod. Flyfoto side 9: Scanpix Partnerfoto side 7: MEW Fasadekoblingen mellom stadions krumme

Detaljer

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+ HYTTE PÅ LYNGHOLMEN Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand 13 14 Lund Hagem Arkitekter har kontor i Oslo og er ledet av fire partnere: Svein Lund, Einar

Detaljer

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger Fasade sørvest rampbo løwen Enebolig Stavanger Ramp Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Adresse : Byggherre : Arkitekt : RIB : Steinperleveien 19, Stavanger Fam.

Detaljer

OTIUM BO- OG VELFERDSSENTER MATERIAL- OG FARGEKONSEPT

OTIUM BO- OG VELFERDSSENTER MATERIAL- OG FARGEKONSEPT OTIUM BO- OG VELFERDSSENTER MATERIAL- OG FARGEKONSEPT SEPTEMBER 2017 OTIUM BO- OG VELFERDSSENTER MATERIAL- OG FARGEKONSEPT september 2017 - underlag for kunstnerisk utsmykking - FORMÅL For å etablere en

Detaljer

Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten

Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten I Utvalg for byutviklings vedtak 09.03.2016 om å legge ut planforslag for det nye rådhuset på høring, blir prosjektet bedt og å vie særlig

Detaljer

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde Kort beskrivelse av planområdet Sandnes nye rådhus er plassert nær sjøkanten i nordre del av sentrum, innerst i vågen. Området som fram til nyere tid har vært

Detaljer

Konkurransegrunnlag nytt østfoldsykehus

Konkurransegrunnlag nytt østfoldsykehus Konkurransegrunnlag nytt østfoldsykehus Det nye sykehuset på Kalnes i Sarpsborg vil bli et moderne sykehus som erstatter dagens somatiske sykehus i Fredrikstad og i Sarpsborg, samt psykisk helsevern som

Detaljer

Skur 84, Sjursøya, Oslo

Skur 84, Sjursøya, Oslo Skur 84 Sjursøya, Oslo NAV A.S ARKITEKTER MNAL Tekst: Per Arne Bjørnstad, daglig leder NAV A.S Foto: nispe@datho.no 12 Adresse: Byggherre: Arkitekt: RIB: Entreprenør: Leverandører Skur 84, Sjursøya, Oslo

Detaljer

Barnehage Bildekunst og kunsthåndverk 1-6 år 2010

Barnehage Bildekunst og kunsthåndverk 1-6 år 2010 Røkeberg kultur- og naturbarnehage SKULPTURPARK KORT OM PROSJEKTET Prosjektet "barn og kunst" som startet i 2007 er nå inne i siste fase som handler om kunst for barn. Tidligere har vi fokusert på kunst

Detaljer

KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole

KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole Kulturetaten KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole Kunstprosjekt i uterom sted og identitet KUNSTPLAN: TILBYGG, PÅBYGG OG OMBYGGING AV TROSVIK SKOLE 2 Innhold: vedlegg:... 2 1 Om prosjektet...

Detaljer

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert 28.10.15. Situasjon Tomten består i dag i hovedsak av et flatt plenareal og gruset område, på tidligere utfyllingsområdet,

Detaljer

FRAM AD. introduksjon. Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse.

FRAM AD. introduksjon. Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse. FRAM AD introduksjon Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse. Møter skapes; gammelt - nytt, åpent - lukket, vertikalt - horisontalt, fjord - fjell, inne - ute. Møter med

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3 Forprosjekt Valg av Alternativ 3 Gautesete skole skal bygges om fra en barne- og ungdomsskole til en ren ungdomsskole for 8-10 trinn. Det vil bli fem paralleller på hvert trinn. Samlet vil skolen gi plass

Detaljer

EV. NY UTFYLLING opphaldsareal sandvolley strandpromenade. storsal

EV. NY UTFYLLING opphaldsareal sandvolley strandpromenade. storsal REGIONALT KULTURHUS NORHEIMSUND SIVILARKITEKTAR MNAL LIV KILDAHL OG ALV MARTIN VANGDAL Nils Aksnes & co AS HARDINGHUSET - SKISSEPROSJEKT I skisseprosjektet har vi fokusert på 2 hovudproblemstillingar.

Detaljer

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune 1. Ordningens omfang 1.1 Profesjonell visuell kunst (for eksempel billedkunst, skulptur, lyd- og lyskunst og andre uttrykk som går under benevnelsen

Detaljer

RJUKAN RING BYENS SCENE

RJUKAN RING BYENS SCENE SLÅ PÅ RINGEN LYS VANN BEPLANTNING BETONG RJUKAN RING BYENS SCENE Rjukan har i alle dager høstet av naturens ressurser. Allerede da man begynte å utnytte Rjukanfossens dramatiske krefter ble byens særlige

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

UTSMYKKINGSPLAN BRØNNØYSUND VIDEREGÅENDE SKOLE nybygg og fellesareal.

UTSMYKKINGSPLAN BRØNNØYSUND VIDEREGÅENDE SKOLE nybygg og fellesareal. UTSMYKKINGSPLAN BRØNNØYSUND VIDEREGÅENDE SKOLE nybygg og fellesareal. Side 1 av 7 1. Utsmykkingskomiteen Utsmykkings komitéen har bestått av Jon Rune Enge leder, representant skolens ledelse Åse Møller

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune 1. Ordningens omfang 1.1 Profesjonell visuell kunst (for eksempel billedkunst, skulptur, lyd- og lyskunst og andre uttrykk som går under benevnelsen

Detaljer

OSLO SKATEHALL APPROVED BY TONY HAWK. Offentlig. www.darkarkitekter.no

OSLO SKATEHALL APPROVED BY TONY HAWK. Offentlig. www.darkarkitekter.no OSLO SKATEHALL APPROVED BY TONY HAWK www.darkarkitekter.no D A R K ÅR 2014-2016/2017 ADRESSE Stavangergata 28, Voldsløkka, Oslo OPPDRAGSGIVER Oslo Kommune, Kultur- og idrettsbygg ENTREPRENØR - PROGRAM

Detaljer

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow OCCI/ ULLERN VGS. DARK FOR VISIONARY DEVELOPERS www.darkarkitekter.no D A R K ÅR ADRESSE Ullernchauseèn 64-66, 0379 Oslo OPPDRAGSGIVER Skanske Norge ENTREPRENØR Skanska Norge PROGRAM Innovasjonspark 35.300m

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE (En ekstrakt av Arve J. Nilsens foredrag i Risør 5.mai 2010, knyttet til fremleggelse av Prosessverktøyet

Detaljer

Kapittel 21 Tidligere Rikstrygdeverket Drammensveien 60 og Observatorie terrasse 17 DRAMMENSVEIEN 60 OG OBSERVATORIE TERRASSE 17, OSLO

Kapittel 21 Tidligere Rikstrygdeverket Drammensveien 60 og Observatorie terrasse 17 DRAMMENSVEIEN 60 OG OBSERVATORIE TERRASSE 17, OSLO DRAMMENSVEIEN 60 OG OBSERVATORIE TERRASSE 17, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 211/73 211/248 211/73, 211/248, 999/873 AskeladdenID: 87891 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2606001 Omfang fredning

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass Status 09/2009 Byromsprosjekter Innhold Byrommene vil få stor betydning, for det er her de kreative hodene ønsker å møtes for å utveksle ideer og utvikle

Detaljer

LAMPEN & SPEILET SPEILET. poesi og politikk i samtidskunsten. DKS Rogaland, Stavanger Kunstmuseum og Kenneth Varpe VISUELL KUNST, UNGDOMSTRINN

LAMPEN & SPEILET SPEILET. poesi og politikk i samtidskunsten. DKS Rogaland, Stavanger Kunstmuseum og Kenneth Varpe VISUELL KUNST, UNGDOMSTRINN LAMPEN & SPEILET SPEILET poesi og politikk i samtidskunsten VISUELL KUNST, UNGDOMSTRINN 2017-18 DKS Rogaland, Stavanger Kunstmuseum og Kenneth Varpe LÆRERVEILEDNING Kort fortalt gir prosjektet innblikk

Detaljer

Tango for tre. Innledning

Tango for tre. Innledning Tango for tre. Innledning I den bearbeidede utgaven av prosjektet har vi valgt å legge fokus på å videreutvikle den kunstneriske ideen, noe som innebærer at det ikke i utstrakt grad er redgjort for materialbruk

Detaljer

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106 Synshemmet i byen Hva er viktig for god orientering? Oversikt De synshemmede Hele reisen Forenkling av bybildet Nær døren - opplevelser Estetikk og krav til byrommet Norges ti hyppigste øyelidelser Aldersrelatert

Detaljer

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kulturbadet Sandnessjøen Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Fra Til Politisk prosess 1957: Nordlands første svømmebasseng 1978: Idrettshall

Detaljer

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet prosess mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet masteroppgave i arkitektur våren 2012 Kirsti Bjerke Øye 2 Prosessheftet viser et utdrag fra prosessen med de undersøkelesene

Detaljer

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter Voss kulturhus pka arkitekter Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter 10 Etter prekvalifisering ble vårt kontor, sammen med en lokal konsulentgruppe, engasjert

Detaljer

SØKNAD OM UTSTILLINGSPLASS VED AKERSHUS KUNSTSENTER

SØKNAD OM UTSTILLINGSPLASS VED AKERSHUS KUNSTSENTER SØKNAD OM UTSTILLINGSPLASS VED AKERSHUS KUNSTSENTER Jeg ønsker å søke om utstillingsplass ved Akershus Kunstsenter (gjerne i løpet av høsten 2016, eller vår/høst 2017) for å vise det tverrfaglige prosjektet

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS

ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS PRESENTASJON ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS LPO arkitektur & design AS Tekst: LPO arkitektur & design AS Foto: Einar de Lange Nielsen Steinar Hesthag; lite bilde s. 4 og Kari Skoe Fredriksen; lite bilde s.10

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

K U N S T N E R I S K U T S M Y K K I N G V E D H Å L O G A L A N D T E AT E R I T R O M S Ø 2 0 0 5

K U N S T N E R I S K U T S M Y K K I N G V E D H Å L O G A L A N D T E AT E R I T R O M S Ø 2 0 0 5 K U N S T N E R I S K U T S M Y K K I N G V E D H Å L O G A L A N D T E AT E R I T R O M S Ø 2 0 0 5 KUNSTNERISK UTSMYKKING VED HÅLOGALAND TEATER Et teater er et kunstens hus. Scenekunsten bygger på dramatikerens

Detaljer

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre.

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Vitensenteret sett fra Tungeneset. MITT SKIP ER LSTET ME.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Møteplassen ligger på terrengnivå

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 124/12 Formannskapet 07.11.2012 Kommunestyret 15.11.2012

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 124/12 Formannskapet 07.11.2012 Kommunestyret 15.11.2012 Søgne kommune Arkiv: 612 Saksmappe: 2012/3275-34023/2012 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 30.10.2012 Saksframlegg Utsmykking av nye Søgne rådhus Utv.saksnr Utvalg Møtedato 124/12 Formannskapet

Detaljer

FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN. Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER

FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN. Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER Tekst: Anders Melsom, Martin Smedsrud Foto: Henrik Beck Kæmpe og Arne Nicolai Schram 5 Fra gårdsplassen Situasjon 6 Martin Smedsrud,

Detaljer

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet Perspektiv Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget Møter i Landskapet Forståelse av landskapet LADSKAPETS ROM. Tungevågen er et vidt, åpent landskap. Et bygg i dette landskapet blir en markør, som en

Detaljer

UTSMYKKINGSPLAN BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE

UTSMYKKINGSPLAN BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE UTSMYKKINGSUTVALGET UTSMYKKINGSPLAN BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Utsmykkkingsutvalget ved Byåsen videregående skole har følgende medlemmer: Knut Wold Solveig Aune Jan Eirik Evjen Edith Lundebrekke Geir Bjordal

Detaljer

FEM ARGUMENTER FOR ET NYTT RÅDHUS KONSEPT ARKITEKTKONKURRANSE NYE BODØ RÅDHUS "UNION"

FEM ARGUMENTER FOR ET NYTT RÅDHUS KONSEPT ARKITEKTKONKURRANSE NYE BODØ RÅDHUS UNION FEM ARGUMENTER FOR ET NYTT RÅDHUS KONSEPT Løsningen er basert på å kombinere det beste av eksisterende forhold - det eksentriske, sjarmerende og sterke arkitektoniske uttrykket fra det opprinnelige Rådhuset-

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn

Detaljer

Vis deg frem. Bli ny. Showroom, utstillinger, messestand og butikkinnredninger

Vis deg frem. Bli ny. Showroom, utstillinger, messestand og butikkinnredninger 48 Vis deg frem Å presentere seg selv og sine produkter blir stadig mer viktig. Her får du tipsene om hvordan du optimerer showroom og bedriftens utstillingsvindu. Showroom, utstillinger, messestand og

Detaljer

Tekst: Thomas Knudsen, Erik Møller Arkitekter. Foto: Erik Møller Arkitekter og Eivind Lauritzen

Tekst: Thomas Knudsen, Erik Møller Arkitekter. Foto: Erik Møller Arkitekter og Eivind Lauritzen Olavs hall sett fra parken mellom Kirkegata og Vollgata OLAVS HALL Borgarsyssel Museum, Sarpsborg ERIK MØLLER ARKITEKTER / KPF ARKITEKTER Tekst: Thomas Knudsen, Erik Møller Arkitekter. Foto: Erik Møller

Detaljer

NYE DEICHMANSKE HOVEDBIBLIOTEK I BJØR VIK A

NYE DEICHMANSKE HOVEDBIBLIOTEK I BJØR VIK A NYE DEICHMANSKE HOVEDBIBLIOTEK I BJØR VIK A AK TIV T KULTURHUS - PASSIV T MIL JØHUS Brød & Miljø 08. mai 2013 BYSITUASJON - MELLOM OSLO S OG OPERAEN PROGRAM - SKAL HOLDE BYEN VÅKEN KONSTRUKSJON OG MATERIALER

Detaljer

John Collets Plass - forening med trikkesløyfa

John Collets Plass - forening med trikkesløyfa John Collets Plass - forening med trikkesløyfa LAA 215 - UMB 2012 Prosjektoppgave: Konseptutvikling og detaljprosjektering av et byrom Student: Christian Grønn Oppsummering av analyse Konsept Illustrasjon

Detaljer

AKUSTISK DESIGN I HENHOLD TIL ROMTYPE

AKUSTISK DESIGN I HENHOLD TIL ROMTYPE I HENHOLD TIL ROMTYPE Rommets formål er avgjørende for det akustiske miljøet som skal skapes. I rom for tale, slik som klasserom og forelesningssaler er det viktig at man har god lyd spredning, mens rom

Detaljer

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BANKPLASSEN 3, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/27 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND, ROMMETVEIT Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 21/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Gategalleriet i Trondheim. Prosjekt utarbeidet av: Marija Jaric (arkitekt) og Sanja Drakulic (designer)

Gategalleriet i Trondheim. Prosjekt utarbeidet av: Marija Jaric (arkitekt) og Sanja Drakulic (designer) Gategalleriet i Trondheim Prosjekt utarbeidet av: Marija Jaric (arkitekt) og Sanja Drakulic (designer) Eksempel av garegalleriet fra Beograd Om gategalleriet Flytting av galleriet i det offentlige utendørs

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 08/08 En kirke for alle uansett funksjonsnivå Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det. (1. mos 1,27a) Et menneske

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

STØPERIET KULTURHUS. tilbygg og rehab, Tønsberg SPIR ARKITEKTER AS. Tekst: Joachim Meinich Andreassen Foto: Terje Skåre, Joachim Meinich Andreassen

STØPERIET KULTURHUS. tilbygg og rehab, Tønsberg SPIR ARKITEKTER AS. Tekst: Joachim Meinich Andreassen Foto: Terje Skåre, Joachim Meinich Andreassen STØPERIET KULTURHUS tilbygg og rehab, Tønsberg SPIR ARKITEKTER AS Tekst: Joachim Meinich Andreassen Foto: Terje Skåre, Joachim Meinich Andreassen 31 Betongskivene skjermer for boligbebyggelsen. Lydbølgene

Detaljer

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON PRESENTASJON Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong HUSEBYBAKKEN Oslo ARKITEKT: ELTON & ØSTHUS ARKITEKTUR OG DESIGN Tekst: Per Joar Østhus Foto: nispe@datho.no og arkitekten Tomannsboligen på Montebello,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KUNST I KOMMUNALE BYGG OG UTEROM

RETNINGSLINJER FOR KUNST I KOMMUNALE BYGG OG UTEROM SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/02878-1 Saksbehandler Janne Weisser Behandles av Utsmykkingsutvalget Bystyret Møtedato RETNINGSLINJER FOR KUNST I KOMMUNALE BYGG OG UTEROM Del 1. (Grunnlag)

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

Orstad kirke. Link signatur. Tekst: René de Groot, Link signatur. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner, Ole Krokstrand og René de Groot

Orstad kirke. Link signatur. Tekst: René de Groot, Link signatur. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner, Ole Krokstrand og René de Groot Frøyland og Orstad kirke Link signatur Tekst: René de Groot, Link signatur Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner, Ole Krokstrand og René de Groot Den nye kirken for menigheten Orstad/Frøyland ligger

Detaljer