KUNSTPLAN FOR HØNEFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE

Transkript

1 KUNSTPLAN FOR HØNEFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE 1

2 INNHOLD - Innledende informasjon side 3 - Beskrivelse og analyse av arkitekturen og stedet side Mulig lokalisering av kunstprosjekter -drøfting side Konklusjon side 9 - Plassering kunstprosjekter i oversiktsplan side 10 - Beskrivelse av kunstprosjekter side Budsjett og finansiering side 14 - Fremdriftsplan side 15 2

3 INNLEDENDE INFORMASJON Buskerud fylkeskommune bygger ny videregående skole i Hønefoss. Det er en skole som samler de fleste yrkesfagene og noen studiespesialiserende linjer under ett tak og skal huse 800 elever og 200 ansatte. Se I tillegg skal skolen til en viss grad fungere som et nærmiljøanlegg. Skolen er designet for å ivareta alle undervisnings- og verkstedbehovene, men også for å ivareta et stimulerende sosialt liv og opplevelsen av gode omgivelser i hverdagen. Som en følge av dette satses det ressurser på å tilføre skoleanlegget samtidskunst av høy kvalitet. Det er avsatt totalt mill. kr. til kunst. Prosjektet er støttet av KORO. I tråd med KOROs regelverk gjennomføres kunstprosjektene i regi av kunstutvalget. Kunstutvalgets sammensetning: Terje Muggerud byggherrerepresentant Øyvind Hegvik Hus arkitekter Gunhild Bratvold brukerrepresentant Reidun Bull-Hansen kunstkonsulent 1 og leder for utvalget Eli Goldstein kunstkonsulent 2 Thea Breivik - sekretær og vara for Terje Muggerud. BESKRIVELSE OG ANALYSE AV ARKITEKTUREN OG STEDET Anlegget er grundig beskrevet og illustrert på følgende link: Kunstplanen gir derfor ikke en fullstendig og detaljert beskrivelse av arkitekturen, men belyser de trekkene som har betydning for kunstprosjektenes beskaffenhet og lokalisering, og drøfter de valg som gjøres ut ifra dette. Stedet/uteområdet Tomten ligger i utkanten av byens sentrum mellom den trafikkerte Osloveien med varemerkepregede butikk/lagerbygg på den en ene siden og et rolig boligområde på den andre. Mesteparten av et parkdrag på østsiden henvender seg til denne veien mens byggets logistiske bakside henvender seg mot boligområdet i vest. Man vil føres mot hovedinngangen fra nordsiden og diagonalt inn mot midten av tomten. Denne inngangssonen ligger noe lavere enn veien og er på nivå med byggets første etasje. Den skjermes av et amfi som planlegges i det eksisterende nivåspranget i terrenget. Gulvflaten som binder sammen de innvendige og utvendige arealene av hovedinngangen strekker seg ut og rundt det nordøstlige hjørnet. Dette gir en tydelig prioritert adkomstsone som ivaretar både åpenhet og skjerming og gir rom for sosial kontakt og aktivitet. På situasjonsplanen er den forholsdsvis smale grøntsonen mellom byggets østside og Osloveien tegnet inn med noen innstallasjoner og trær som til sammen gir en viss skjerming mot veien. Beregninger viser imidlertid at stedet er noe støybelastet, men ikke uakseptabelt for opphold, bl.a. pga. senket fartsgrense. Fra tomtens sydlige vestside er avstandene til bygget større og uterommet framstår mer sjenerøst. Her er det også roligere med flere muligheter for solrike og behagelige steder, men dette er avsatt til logistikk og har dermed ingen opplagte uterom. 3

4 adkomstsonen Osloveien gangeveier parken Bygget figur 1 Situasjon og organisering Bygget er rasjonelt utviklet ut i fra et stramt budsjett og mange funksjonelle og logistiske behov. Materialiteten vil for det meste preges av prefabrikkerte elementer, komposittmaterialer og glass, samt noe treverk innvendig. De arkitektoniske kvalitetene ytrer seg mest i form av proporsjoner, volum og lys. Bygget er lagt sentralt på tomten med hovedinngangen mot nord der de fleste elever og besøkende kommer fra. Nordfasaden er derfor ansiktet utad. Utformingen uttrykker dette gjennom et høyloftet rom som stikker opp over resten av bygget med en stor glassfasade med en overraskende knekk og et fargefelt i front. Inngangspartiet fremstår som et fysisk midtpunkt, på tomten såvel som i bygget. Man føres mot inngangspartiet med en tydelig retning som fortsetter inn i 4

5 byggets sentrale rom som kalles Gata. Alle byggets korridorer og åpne fellesrom er utviklet etter en urban assosiasjonsmodell med gater og torg. Sentralrommet, Gata, et 15 meter høyt og 10 meter bredt rom og fordeler strømmen av mennesker opp og til sidene, bl.a. til kantinen som ligger i en forlengelse av sentralrommet med tett kontakt med adkomstsonen/forplassen. Midt i rommet, henvendt mot inngangsfasaden er det et amfi som fungerer både som trapp, tribune og sosial møteplass. I hver ende av gata er det høye glassflater. Fra inngangen kommer det kjølig lys fra nord, mens den motstående glassflaten vil gi et lengre blikk inn til store verkstedshaller. Det er to akser som deler opp bygningskroppen i tre hoveddeler. Inngangsaksen/gata deler den fremste delen med klasserom og auditorium i to, mens en gjennomgående tverrgate rett bak amfiet skiller dette fra verkstedshallene på baksiden av bygget. På den måten skilles skolens funksjoner fra hverandre på en naturlig måte. Romlige kvaliteter Kontrasten mellom det høyloftede gaterommet og torgenes mer menneskelige dimensjon er i seg selv en kvalitet. Fra torgene kan dette gi en følelse av å være med, uten egentlig å måtte delta. Man er tilbaketrukket men kan ha kontakt og oversikt over noe mer offentlig. Dette kan skape en sanselig nærhet til rommet man befinner seg i samtidig som blikket kan vandre. I Gata, som vil fungere både som trafikksone og sosialt vrimleområde, har flyt og sammenheng spesiell prioritet. Det legges opp til en stor konsentrasjon av energi på dette stedet, i form av bevegelse og aktivitet Å bevege seg på en bro foran en stor glassfasade over et stort rom kan gi en del interessante fornemmelser. Forskjellige steder og nivåer i gaterommet vil kunne gi assosiasjoner til scenografi og teater, hvor man selv blir både aktør og observatør. Nedenifra vil f. eks de som beveger seg oppe på broen avtegne seg som silhuetter, mens broen i seg selv vil kunne bli en interessant utkikkspost. De to fløyene på hver side av Gata er nesten identiske, men vil antagelig fremstå med forskjellig atmosfære fordi elevgruppen og måten de preger stedet vil være forskjellig. Himmelretningene vil sannsynligvis også prege fløyene litt forskjellig. Farger og møblering Det legges vekt på mest mulig fast møblering i fellesområdene slik at ikke ting flyttes rundt og skaper unødig kaos. Det er gunstig for kunstprosjektene, spesielt der hvor autonome verk skal plasseres. Skiltingen vil være ensartet og godt tilpasset helheten. Bygget vil, i tillegg til materialfarvene, innvendig være preget av en harmonisk fargeskala i relativt dype valører. MULIG LOKALISERING AV KUNSTPROSJEKTER - DRØFTING De omtalte stedene belyses med utgangspunkt i følgende momenter: Alminnelig tilgjengelighet og synlighet i tråd med oppdragsgivers ønsker og KORO s krav. Mulighet for at kunstprosjektene skal kunne spille seg ut og prege stedet. Mulighet for å imøtekomme den overordnede ambisjon og idéen for kunstprosjektene. Muligheten for å etablere en robust vernesone rundt kunsten. Muligheten for smidig gjennomføring (teknisk og fremdrift) 5

6 Utomhus Adkomstsonen/Amfi Skolen ligger, som nevnt innledningsvis, nær Osloveien som er naturlig adkomstvei både fra Hønefoss sentrum i nord og fra sør. Adkomstsonen kan derfor defineres som hele det partiet som strekker seg fra veien til hovedinngangen med forplass, og fra parkeringsplassen til hovedinngangen. Det etableres to rette gangveier fra Osloveien og to fra parkeringsplassen. Mellom gangveiene fra Osloveien finnes det en naturlig terrengform som det er planlagt å tilrettelegge som et utendørs amfi med kapasitet til elever. Tanken er at det skal brukes til undervisningsformål og til uorganiserte sosiale formål for større eller mindre grupper. Amfiet med sine gode solforhold og nærhet til skolens inngangsparti er verdifullt som mulig samlingssted. Det kan invitere til avslappet sosialt samvær og enkel fysisk utfoldelse. Dersom amfiet får en kunstnerisk skulpturell bearbeiding vil det i tillegg kunne bli visuelt tiltrekkende og stimulerende enten det er i aktiv bruk eller man kun opplever det på noe avstand, for eksempel fra kantinen/restauranten. Lys vil kunne styrke tiltrekningskraften ytterligere. Likeledes varme. Å gjøre amfiet attraktivt som samlingssted kan bidra til å støtte opp om målet med å få elevene til å tilbringe mer tid utendørs i løpet av skoledagen. Skolen skal til en viss grad også fungere som et nærmiljøanlegg, og utenom skoletid vil amfiet være tilgjengelig for nabolagets unger og andre. Et kunstnerisk utformet amfi gir gode muligheter til å anvende og vise frem godt håndverk. Gangveiene fungerer som naturlig vernesone, men det vil være nødvendig å ha kontroll på utplassering av søppeldunker og eventuelle beplantningskasser ol. Amfiet vil ofte ligge dekket av snø om vinteren, og dermed ikke være til samme glede og nytte forplass figur 2 som resten av året. Det kan imidlertid sees som en egen kvalitet at opplevelsen av amfiet følger skiftningene i årstidene. Akustiske forhold som kan oppstå kan være både et potensial for sanselige opplevelser/ erfaringer, men også en utfordring med tanke på pedagogiske situasjoner. Forplassen Med forplassen menes den stensatte plassen som ligger foran hovedinngangen. Dette er et aktivt mingleområde som alle må innom flere ganger i løpet av dagen. Selv om det ligger nordvendt og delvis i skyggen av bygget, gir inngangspartiet og den visuelle kontakten med kantinen en lunhet og intimitet til plassen som oppholdssone. Fra landskapsarkitektens side er det antydet at man kan utplassere en skulptur e.l. på plassen i tilknytning til inngangen. Det er en nærliggende løsning, og er mye brukt der man ønsker å signalisere hovedinngangen, eller gjøre den mer attraktiv. Et slikt tiltak imøtekommer mange kriterier for valg av sted, men er likevel ikke spesielt interessant. 6

7 Hovedinngangen markerer seg svært tydelig slik den er designet fra arkitektenes side, og gjør således et kunstverk på plassen instrumentelt overflødig. Inngangspartiet i glass vil muligens kunne dominere et skulpturelt verk i kraft av sine dimensjoner og markerte uttrykk. Videre er det grunn til å tro at andre estetiske/praktiske tiltak er bedre egnet til å styrke plassens sosiale funksjoner. Parken Parken/parkdraget (se figur 2) er, slik det fremgår i avsnittet om tomtens beskaffenhet, et forholdsvis smalt belte der det tilrettelegges for sitteplasser og vandrestier, og er antagelig tilstrekkelig vitalisert. Et eventuelt kunstprosjekt, uavhengig av type kunstnerisk uttrykk, vil neppe kunne få optimale forhold her. Glassfasaden Dette arkitektoniske elementet er viet spesiell oppmerksomhet fra arkitektenes side og fremstår som et sterkt virkemiddel som skiller seg tydelig fra det øvrige formspråket i bygget. Dette signaliserer inngangen sterkt og tydelig, både på avstand og på nært hold. Samtidig introduserer og BUSKERUD FYLKESKOMMUNE HØNEFOSS VGS visualiserer dette det arkitektoniske grepet som gjenspeiler skolens verdigrunnlag som bygger på åpenhet, gjennomstrømning og innsyn/utsikt. Man kan tenke seg å bruke denne store glassflaten figur 3 som utgangspunkt for et kunstprosjekt BUSKERUD FYLKESKOMMUNE som HØNEFOSS både VGS ivaretar det transparente, skaper skiftende sky- Møte med kunstkomite Perspektiv av hovedinngang ggebilder på innvendige flater og lader atmosfæren med visuell kraft. En slik løsning vil kunne styrke effekten av glassflaten ytterligere. Det finnes en rekke virkemidler tilgjengelig i et samarbeid mellom kunstner og glassindustri, men vi utdyper ikke mulighetene nærmere fordi det antas at det ikke er realistisk å utvikle og gjennomføre et slikt prosjekt innefor de tidsfristene som fremdriften i byggeprosjektet setter. Se forøvrig avsnittet om tettfeltet. Innendørs Flater Møte med og kunstkomite volumer Perspektiv mot hovedinngang Det er flere innvendige flater som kan være aktuelle slik bygget fremstår på tegning, men det er uvisst hvor enkelt det er å opprettholde vernesoner etter hvert som huset tas i bruk. Hverdagen er praktisk, og krever erfaringsmessig mye rom for tilfeldigheter og improvisasjon. Vi søker derfor hele uforstyrrede flater med gode proporsjoner, og som gjør seg gjeldende på en visuelt interessant måte i bygget. 7

8 Tettfeltet i innvendig side av glassfasade Dette er en flate som peker seg klart ut. Den strekker seg over flere etasjer med et format på 3,6x11m. Det er et monumentalt og dramatisk format som pga den skrånende fasaden dramatiseres ytterligere. Flaten kan sees fra mange steder i den innvendige gaten og det eksponeres spesielt tydelig i trappen, der man kan oppleve et kunstverk på nært hold og nesten få en følelse av å bevege seg inn i det. En slik situasjon byr på rike muligheter for fjern- og nærvirkninger, for dekorative kvaliteter og for formidling av kunstnerisk innhold. Denne flaten er interessant også fordi et kunstverk her vil kunne spille seg ut mot/spille sammen med den tilstøtende glassflatens skiftninger og gå inn i et hele. Dette er et estetisk potensial, men også en utfordring. Det ligger godt til rette for et innfelt/integrert verk. Et kunstverk her vil få en naturlig vernesone pga. sin plassering. Og det er enkelt å figur 4 etablere egen lyssetting. Det er imidlertid viktig at dette ev. tas hensyn til når belysningsarmaturer i området planlegges og monteres. Videre er det avgjørende for totalopplevelsen at trappen realiseres slik den er planlagt, med glassrekkverk og en gjennomført forfinet karakter. Sentalrommet/Gata som volum Gata er grundig Møte omtalt med kunstkomite i den generelle teksten om arkitekturen, Perspektiv og 3. beskrives etasje mot hovedinngang derfor ikke ytterligere her. (Se også avsnittet om tettfeltet). Dette er et høyloftet rom med mange nivåer/steder (gangbroer, trapper, amfi) der man kan oppleve det sjenerøse luftrommet. Det er en nærliggende tanke å benytte luftrommet til et kunstprosjekt som kan sveve fritt og betraktes fra mange vinkler og ståsteder. En tilsynelatende glimrende situasjon som inviterer til nytenkning, eksperimentell tilnærming og utradisjonelle løsninger. I praksis er dette et rom med mange visuelle hendelser og skiftende bilder som følge av dagliglivets bevegelser og tildragelser. På den måten kan rommets utforming sies å fungere som scenografi for dagliglivets teater. Det er antagelig nok i seg selv. Videre vet vi at lysarmaturer og annet også krever plass i det åpne rommet. Det kan by på problemer å etablere og opprettholde en vernesone rundet et kunstverk i luftrommet. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE HØNEFOSS VGS 8 figur 5 Møte med kunstkomite Perspektiv mot hovedinngang

9 Heissjaktene Heissjakten står som et solid vertikalt element over tre etasjer og byr på tre sørvendte tilnærmet kvadratiske formater på 2,9x3m i serie. Det kan gi en fornemmelse av kontinuitet og gjentagelse som kan være fin i et bygg som dette. Men i dette tilfellet brytes flatene opp av fremmedelementer slik at kontinuiteten ikke oppleves. Dersom det ikke skal møbleres mot disse veggene kan de være velegnet for veggfaste verk som tar hele formatet i bruk. Det vil i så fall være gunstig med egen lyssetting som fremhever verket i det visuelle miljøet og gir det en ekstra intensitet og tilstedeværelse. Imidlertid vil kunstprosjekter her muligens komme i uheldig interferens med kunst på tettfeltet. Torg i østfløy. 2. Etasje Dette er en nordvendt vegg med liggende format på 5,3x3m. Det er et behagelig format som er stort nok til å gjøre seg gjeldende i området. Det kan bidra til å gi torget en egenart og en romlig styrke ved at en vegg optimaliseres. Torgene er tenkt som sosiale samlingssteder for mindre grupper. Antagelig først og fremst for den avdelingen som ligger nærmest. Det kan være vanskelig å etablere en effektiv vernesone rundt et kunstverk her dersom møbleringen blir fleksibel. Kunstutvalget ser derfor ikke denne veggen som et optimalt sted for lokalisering av et permanent kunstprosjekt. Autonome verk /løskunst Det kan være aktuelt å lete opp eksisterende verk av høy kvalitet eller bestille verk som kan relateres til hver enkelt fagavdeling og vises i tiknytning til disse. Det er en interessant løsning å se på som et supplement til integrerte verk. Autonome verk vil kunne krydre og styrke helheten, og markere fagavdelingene. Det vil finnes en rekke anvendelige steder til formålet, og noen er allerede valgt med utgangspunkt i interiørplanene og i samarbeid med interiørarkitekt slik at kunsten ikke kommer i konflikt med praktiske behov. KONKLUSJON På denne bakgrunn foreslår kunstutvalget følgende lokalisering av kunstprosjektene: Kunstprosjekt 1 Utendørs amfi Kunstprosjekt 2 Tettfelt (innvendig) Kunstprosjekt 3 Autonome verk knyttet fagavdelingene AMBISJONER OG OVERORDNET IDÉ FOR KUNSTPROSJEKTENE Skolen sier selv at det er viktig å heve statusen til yrkesfagene. Det kan neppe noe kunstprosjekt besørge, men kunst kan bidra til å sette en standard for kvalitet, og tydeliggjøre håndverks- og yrkesfagenes betydning: Kunstutvalget ønsker derfor kunstprosjekter der godt håndtverk og materialene er en viktig del av det kunstneriske uttrykket og eksponeres som en kvalitet. Kunsten skal være av en slik karakter og omfang at den blir attraktiv i seg selv. Den skal altså ha en egenverdi på høyt kunstnerisk nivå og være tydelig tilstede. Kunsten skal fungere estetisk godt sammen med arkitekturen og omgivelsene. Det er et mål at kunstprosjektene skal ha appell til målgruppen, og stimulere både sansene og intellektet. 9

10 Oversiktsplaner: 1 restaurant og matfag kantine 3a plan 1 kantina plan 3 2 plan 2 plan 1 3b design og håndtverk elektrofag medie og kommunikasjon 3d 3c teknikk og industriell prod. bygg og anleggsfag plan 2 plan 3 figur 6 kunstprosjekt 1 / amfi kunstprosjekt 2 /tettfelt kunstprosjekt 3 / løskunst: 3a:frittstående verk plassert langs glassvegg i kantina, 3b: rekkverket ut mot Gata. Ville kunne ses fra alle etasjer, 3c: veggflate i format ca 8x7 m. Synlig fra tverrgående bro i 2 og 3 etajse, 3d: frittstående verk plassert i hjørnet av øverste bro i sentralrommet. 10

11 BESKRIVELSE AV KUNSTPROSJEKTENE 1-3 Kunstprosjekt 1 Utendørs amfi Kunstprosjektet skal erstatte det tradisjonelle planlagte amfiet med en amfiskulptur der kunstneriske, håndverksmessige og funksjonelle kvaliteter ivaretas og går opp i en ny og ukonvensjonell helhet. Kunstprosjektet skal by på visuell og sanselig stimulans, og invitere til aktivitet. Kunstprosjektet skal være inkluderende for alle skolens elever og ta hensyn til eventuelle rullestolbrukere. Kunstprosjektet må gjennomføres i materialer og tekniske løsninger som tåler påkjenninger fra klima og aktiv bruk uten å behøve mye vedlikehold. Økonomisk ramme for kunstprosjektet Oppdragssummen er inntil kr ,-. Summen inkluderer alle kostnader knyttet til frembringelse og montering av verket, herunder fundamentering. Gjennomføringsform/kriterier for valg av kunstnere Lukket konkurranse basert på åpen prekvalifisering. Dette er et teknisk og kunstnerisk utfordrende prosjekt som krever: Kunstnere som har erfaring, eller på annen måte forutsetninger for å hanskes med alle sider av et slikt prosjekt. Kunstnere som selv er gode håndverkere eller har innsikt i håndverkets og materialenes potensial som kunstnerisk uttrykksmiddel. Kunstnere som har evne til å kombinere dette med en ukonvensjonell og konseptuell tilnærming til oppgaven. Kunstnere som har god forståelse for samspillet mellom terreng, arkitektur og bevegelse. På denne bakgrunn foreslår kunstutvalget følgende kunstnere til konkurranse: Martine Linge - født 1959 og Helene Stub - født 1962 Martine Linge er billedkunstner med en lang og solid karriere både som utstiller og med kunstprosjekter i offentlig rom. Helene Stub er arkitekt og billedkunstener. Hun er aktiv på begge fagfelt og har gjennomført en rekke utstillinger og kunstprosjekter i offentlig rom. Stub har også en teoretisk og pedagogisk bakgrunn som kan styrke henne i tilnærmingen til et slikt prosjekt. I sine respektive kunstprosjekter arbeider begge ofte med skulpturell behandling av velkjente elementer som settes sammen til lett surrealistiske, humoristiske og tankevekkende objekter. Linge og Stub utgjør en kunstnerduo som tar med seg denne tilnærmingen i sine felles prosjekter. Samtidig har de vist stor tilpasningsdyktighet og gjennomføringsevne i arkitektur og landskapsrelaterte prosjekter som stiller krav til materialkunnskap, håndverksferdigheter og tekniske løsninger. Kunstutvalget mener at deres felles kompetanse har stor overføringsverdi til dette prosjektet. Martine Linge: Helene Stub: Pekka Stokke født 1972 og Pasi Aalto født 1983 Pekka Stokke er en allsidig og erfaren kunstner som arbeider over et bredt spekter av kunstneriske uttrykk der fortolkning av rom gjennom skulpturelle former og lysinstallasjon er spesielt interes- 11

12 sant for dette prosjektet. Pasi Aalto er relativt nyutdannet som arkitekt, men har rukket å opparbeide stor forståelse for tre som skulpturelt materiale. Han benytter parametriske systemer i formgivningsprosessen. Det gir mulighet for fremstilling av organiske former med perfekt tilpasning til omgivelsene. Kunstutvalget mener at Stokke og Aalto sammen besitter en kompetanse og en framtidsrettet tilnærming til samspillet mellom teknologi og kunst. Det kan gi overraskende og stedtilpassede løsninger som kan ha stor appell til vår målgruppe og spille fint sammen med både terreng og arkitektur. Pekka Stokke: Pasi Aalto: Hans Martin Øien født 1964 og Øivind Hånes født 1960 Hans Martin Øien er en svært erfaren skulptør som de seneste årene primært har arbeidet med kunst i offentlig rom, hovedsakelig med skoleutsmykninger. Øien er en rutinert og allsidig kunstner og håndverker og har stor materialkunnskap. Hans kunstneriske uttrykk er materialbasert, slik at materialene og håndverket får spille seg ut, gjerne i form av autonome objekter, samtidig som det visuelt tilpasser seg omgivelsene. Han har solid gjennomføringsevne og erfaring i samarbeid med alle involverte i et slikt prosjekt. Øyvind Hånes er en merittert forfatter, musiker og komponist. Øien og Hånes ønsker å innlede et samarbeid i dette prosjektet. Kunstutvalget ser her et interessant potensial der språket, den visuelle formen og håndverket kan gå opp i en større og kommuniserende helhet, og på den måten imøtekomme ambisjonene for prosjektet. Hans Martin Øien: Øivind Hånes: Mikkel Wettre født 1974 Mikkel Wettre er en erfaren kunstner som arbeider i ulike materialer og forskjellig skala, fra galleriutstillinger til stedsspesifikke kunstprosjekter i offentlig rom, senest i 2012 ved Mysen vgs. der han arbeidet i landskapets skala. Wettres formspråk og kunstneriske uttrykk er geometrisk, minimalistisk og sobert med uttallige variasjoner i plan og vinkler. Det kan gi assosiasjoner til et utgangspunkt i lek med brettet papir. Hans arbeider og installasjoner forholder seg gjerne aktivt og sterkt til rommet de settes inn i og verkene har ofte selv romdannende kvaliteter. Kunstutvalget oppfatter dette som et svært interessant utgangspunkt for å kunne utvikle en stedsspesifikk amfiskulptur i samspill med terreng og arkitektur. Mikkel Wettre: Hanne Tyrmi født 1954 Hanne Tyrmi er en merittert kunstner som har vært aktiv og tydelig tilstede på kunstfeltet i flere tiår. Hun har en stor og rik kunstproduksjon bak seg, både som utstiller på prestisjetunge visningssteder og med kunstprosjekter i offentlig rom, ikke minst skoler. Tyrmi har både en koseptuell og en materialbasert tilnærming til sine kunstprosjekter og objekter. Det gir ofte verk med et rikt og tvetydig innhold samtidig som de innehar estetiske kvaliteter som appellerer direkte til sansene. De håndverksmessige kvalitetene er alltid til stede og blir en viktig del av uttrykket. I sine seneste prosjekter i offentlig rom demonstrer hun også en interesse for det organiske og abstrakte som, slik kunstutvalget ser det, sammen med hennes øvrige kvalifikasjoner rommer muligheter til å skape et sterkt og sanselig prosjekt. Hanne Tyrmi: 12

13 Kunstprosjekt 2 Billeduttrykk på tettfeltet i glassvegg Det aktuelle formatet på 3,6 x11 meter er et tett felt i glassveggen og følger denne. Verket skal fylle hele dette formatet og oppleves som integrert i glassveggen. Verket skal markere seg tydelig på lang avstand, og samtidig ha en detaljrikdom som det er interessant å fordype seg i på nært hold. Det er et mål at kunsten skal bidra til å lade atmosfæren i gata med et kunstnerisk uttrykk som skiller seg vesentlig fra de øvrige visuelle virkemidlene i området. Dette krever et verk med en viss intensitet og friskhet og et formspråk som kommer til sin rett i et så stort og monumentalt format. Økonomisk ramme for kunstprosjekt: Oppdragssummen er inntil kr ,-. Summen inkluderer alle kostnader knyttet til frembringelse og montering av verket. Gjennomføringsform: Direkteoppdrag/bestillingsverk Utførende kunstner: Esther Maria Bjørneboe født 1971 Esther Maria Bjørneboe er en allsidig og merittert billedkunstner. Hun er en svært aktiv utstiller og har relevant erfaring fra sammenlignbare kunstprosjekter i offentlig rom. Hun har et billedspråk og en fargeholdning, og en måte å bygge opp sine komposisjoner på som har overføringsverdi til vårt prosjekt og som vil kunne imøtekomme kunstutvalgets ambisjoner for prosjektet. Bjørnebo viser i sin seneste utstilling i Kunstnerforbundet at hun nå har utviklet sitt kunstneriske uttrykk i en retning som passer perfekt for det arkitektoniske uttrykket i bygget, både når det gjelder motivkrets, farge-og materialvalg. Det har i tillegg oppnådd en friskhet og en gjennomslagskraft som vi tror vil appellere til målgruppen. Esther Maria Bjørneboe: Kunstprosjekt 3 Autonome verk til fagavdelingene Autonom samtidskunst av høy kvalitet vil kunne krydre og styrke helheten, og markere avdelingene. Målet er å finne frem til verk som har spesiell relevans for den enkelte avdeling. Det er aktuelt å vurdere både billedkunst, kunsthåndverk og overgangsformer. Lokaliseringen er tatt med i interiørplanene slik at det ikke kommer i konflikt med møblering, skilting og andre praktiske behov. Se vedlagt plan. Gjennomføringsform: Innkjøp av eksisterende verk eller bestillingsverk basert på kunstkonsulentenes undersøkelser. Økonomisk ramme for prosjektet Det er avsatt kr ,-. Summen skal inkludere kostnader til transport og montering, men ikke ev. lyssetting eller annen tilrettelegging. Opsjon på eventuelle ubrukte reserver. Ubrukte reserver kan legges til summen som avsettes til innkjøp av autonome verk, eller brukes til formidlingstiltak. 13

14 BUDSJETT Kunstprosjekt 1 -Utendørs amfi Konkurranse honorar med 5 deltakere Oppdrag kunstner % avgift: SUM kunstprosjekt Kunstprosjekt 2 -Tettfelt (innvendig) Oppdrag kunstner % avgift: SUM kunstprosjekt Kunstprosjekt 3 -Autonome verk Innkjøpssum % avgift: SUM kunstprosjekt Formidling /dokumentasjon/skilting Reserve ca 13% av totalbudsjett Div. møter i kunstutvalget SUM totalt Finansiering Buskerud Fylkeskommune egenandel Støtte fra KORO Overført fra pott utomhus/amfi SUM totalt

15 FREMDRIFTSPLAN KUNSTPROSJEKTER HVGS Kunstprosjekt 1 - Utendørs amfi Uke Konkurransestart med befaring Uke Konkurranseperiode Uke og 2014 Juryering Uke Kontakt med utførende kunstner Uke Kunstner utarbeider gjennomføringsplan Uke ca. uke Gjennomføringsperiode Kunstprosjekt 2 Billeduttrykk på tettfelt Uke Oppstartmøte med befaring Uke Godkjenning av skisser og gjennomføringsplan Uke uke Gjennomføringsperiode Kunstprosjekt 3 Autonome verk til avdelingene Innkjøp gjøres i perioden høst 2014 vår 2015 og utplasseres / monteres senest høst 2015 Ca. September 2016 foretas 1-års befaring på alle prosjektene Kunstplanen er utarbeidet av kunstutvalget for Hønefoss vgs