HØVIK - STOPPEN SKOLEANLEGG KUNSTNERISK UTSMYKKING - DRØFTING

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØVIK - STOPPEN SKOLEANLEGG KUNSTNERISK UTSMYKKING - DRØFTING"

Transkript

1 HØVIK - STOPPEN SKOLEANLEGG KUNSTNERISK UTSMYKKING - DRØFTING 1. Innledning 2. Bakgrunn for vurderinger og konklusjon 2.1 Høvik Stoppen, et landskap i grønne Lier 2.2 Konsentrasjon av skoleanlegg 2.3 Tomtens beskaffenhet 2.4 Arkitekturens beskaffenhet 2.5 Miljø- og ressursvennlig bebyggelse 2.6 Pedagogiske verdier 3. Kriterier for plassering av utsmykkingen 4. Aktuelle steder for kunstnerisk utsmykking 4.1 Utvalgte hovedfasader 4.2 Inngangspartier / akser 4.3 Fra klasserom til torg 4.4 Sentralrommet / torget 4.5 Utearealet / parken 5 Konklusjon / anbefaling 1. Innledning Forprosjektets utsmykkingskomitéutsmykkingskomitéutsmykkingskomité har bestått av: Rektor Lisbet Grøvdal, Høvik skole brukerrepresentant Arkitekt Tom Ottar Ottar arkitekter Kulturkonsulent Hege Elisabeth Larsen byggherrens representant Eirik André Bergan kunstnerisk konsulent (oppnevnt av Kunst i Offentlige Rom - KORO) Reidun Bull-Hansen kunstnerisk konsulen (oppnevnt av Regionalt samarbeidsutvalg for offentlige utsmykkinger RSU / Buskerud) Lier kommune er innvilget støtte fra KORO til bruk av 2 kunstneriske konsulenter både i forprosjektet kr ,- og videre inn i prosjektperioden med I tillegg har KORO innvilget kr ,- i rent tilskudd til selve utsmykkingen. Tilskuddet er gitt med utgangspunkt i et utsmykkingsbudsjett på kr. 2.5 mill.( 1 % av byggesum - definert som 1 % av entreprisekostnad) Denne drøftingen omhandler forutsetningene og mulighetene for den kunstneriske utsmykkingen av Høvik Stoppen skoleanlegg. Utsmykkingskomiteen har vurdert plassering av utsmykkingen, Side 1 av 8

2 intensjoner for utsmykkingen, samt hvilke krav som må stilles teknisk og kunstnerisk. Drøfting av kunstnerisk språk og uttrykk, valg av kunstner og prosesser knyttet til dette tilhører neste fase i prosjektet. Denne drøftingen med konklusjoner gjenspeiler utsmykkingskomiteens diskusjoner og gjennomganger gjennom 4 møter i tiden november 07 til april 08. Den er ført i pennen av de to oppnevnte kunstneriske konsulentene og har utsmykkingskomiteens fulle tilslutning. 2. Bakgrunn for vurderinger og konklusjon 2.1 Høvik Stoppen, et landskap i grønne Lier Dette landskapsdraget ligger i utkanten av Lierbygda, grensende til Drammen by og Drammensfjorden. Lier har stor variasjon i landskapstyper, fra det dramatiske og kraftfulle via det kuperte og brå til det mykt bølgende og fruktbare, slik vi finner det i Høvik Stoppen området. Landskapet her har en vennlig og velgjørende melodi i seg. Her er åpent og solfyllt, skrånende ned mot fjorden i sør og med skogkledde åser i ryggen. Kraftige veistrukturer og lettere industri som er lokalisert i dalbunnen påvirker ikke området nevneverdig visuelt eller opplevelsesmessig. Høvik Stoppen fremstår således som selve innbegrepet på Grønne Lier som et grøderikt og menneskevennlig landskap. Historien bekrefter ved at man nettopp her finner tidlige og mektige bosettinger helt tilbake til vikingtiden. ( Se vedlegg, Historisk bakteppe...) 2.2 Konsentrasjon av skoleanlegg Sentralt i området er flere skoler og idrettsanlegg lokalisert tett på hverandre som en liten grend. Den nye Høvik/Stoppen skole, gamle Stoppen skole, St. Halvard videregående skole, Lier videregående skole, Lierhallen og St. Halvardhallen. Det betyr en konsentrasjon av skolebarn og ungdom med tilhørende aktivitet og ferdsel gjennom store deler av døgnet og året. Det innebærer stor aldersspredning på brukerne, fra 5+ til Dette er det tatt hensyn til ved utforming av det nye 1 til10 skoleanlegget, bl.a. ved at de ulike alderstrinn gis atskilt adkomst / inngang til egen undervisningsfløy. Selv om området kan fremstå som en grend, så er enhetene helt ulike og autonome med hver sine særtrekk, både arkitektonisk, innholdsmessig og miljømessig dvs. identitet. 2.3 Tomtens beskaffenhet Høvik Stoppen skoleanlegg ligger, slik tegningene viser, i søndre ytterkant av sin tomt, nær inntil Jensvollveien. Tomten gjenspeiler de store linjene i landskapet ved at den er lett skrånende mot Drammensfjorden i sør og at den, til tross for at den øvrige bebyggelsen i grenda ligger tett på, har en åpen og naturlig kontakt til dyrket mark og gårdsannlegg. Solforholdene er gode og byr på fin variasjon av lys å skygge på ulike deler av tomten i løpet av en normal skoledag. Sentralt plassert finnes i dag et lite parklignende område med veletablert vegetasjon. Det er et mål å videreutvikle dette området til et kombinert park/aktivitetsområde. Se utomhusplan. Side 2 av 8

3 Det er en forholdsvis høy utnyttelsesgrad på tomten med tanke på hvor mange mennesker den skal betjene med alt fra lekeområder for de yngste, aktivitetsområder for de eldre barna til parkering. Dette har gjort at man har lagt særlig stor vekt på utformingen av skolens uteområder i den nye skolens forprosjekt. (Se utomhusplan) 2.4 Arkitekturens beskaffenhet Arkitekturen presenterer seg best gjennom tegninger. (Se arkitektens tegninger) Bebyggelsen er den mest omfangsrike i området med brutto ca m2 og plass til 1000 mennesker, hvorav 900 elever. Nyanleggets lave profil og plassering på tomta legger til rette for egne utearealer for barn tilhørende ulike klassetrinn. Internt er bygget likeledes utformet med lett identifiserbare områder for både undervisningstrinn, spesialundervisningsområder og personalrom. Det sentralt plasserte torget med fellesfunksjoner medvirker til å definere anleggets funksjonelle oppbygging, samtidig som området samler skoleanlegget og gir det en identitet. De enkelte hovedfasadene er også brutt opp med retningsskifter og små plassdannelser. Det gir fin variasjon og mulighet for detaljrikdom og kan på den måten bli givende og forholde seg til. Materialbruken vil få stor innvirkning på hvorledes det vil oppleves, både på avstand og ved nærkontakt. Målet er at bebyggelsen skal oppføres i naturlige og miljøvennlige materialer. Tre og glass er fremtredende materialer som preger alle fløyer, både i utvendige og innvendige fasader. Dette gir hele anlegget et ettertraktet transparent preg. Det gjenspeiler skolens grunnleggende pedagogiske idé, samtidig som det lar lyset og landskapet strømme gjennom undervisningsarealene. Mot nord er undervisningsarealene og torget visuelt knyttet til det grønne utearealet/ aktivitetsområdet. Se tegninger. Anleggets transparente karakter, både internt i undervisningsbasene, mellom disse og torget og videre ut mot omkringliggende landskap utgjør viktige elementer i den arkitektoniske utformingside. 2.5 Miljø- og ressursvennlig bebyggelse Anlegget skal være ressursvennlig å drive. I dette ligger ikke bare økonomiske betraktninger, men er også i samsvar med forestillingen om at skolegang fra 1. til 10. klasse skal være en dannelsesreise av ca dagers varighet der miljøet, menneskelig, sosialt og ressursmessig, skal berike uten å belaste. Det får konsekvenser for materialvalg og tekniske løsninger. Dersom dette er spørsmål som viser seg å kunne få direkte innvirkning på utformingen av den kunstneriske utsmykkingen av anlegget, tas det opp til drøfting når mer er avklart. De miljøtekniske kravene som gjelder for bygget vil også gjelde for utformingen av utsmykkingen. Side 3 av 8

4 2.6 Pedagogiske verdier Begrepet dannelse kan forstås som summen av det faglige, det sosiale og det kulturelle aspekt ved opplæringen. Skoleanlegget må derfor kunne ivareta alle disse aspektene ved elevens utvikling. Elevene starter på skolen som 6- åringer og går ut som 16-åringer. Dette tiårige løpet kan beskrives som en lang dannelsesreise. Skolens utforming vil være med å lede eleven gjennom denne dannelsesreisen, fra det trygge og nære, til det mer selvstendige. Skolen skal utfordre og motivere til praksis som gir elevene økt arbeidsglede og økt læringsutbytte. Skoleanlegget skal derfor ha rom og arealer med ulik karakter som spenner fra åpent til skjermet fra allrom til spesialiserte rom fra ro og konsentrasjon til aktivitet og utfoldelse fra individ til fellesskap Høvik Stoppen skal være en skole hvor det er rom for alle og hvor alle kan se og bli sett. En transparent skole, men ikke en helt åpen skole. 3. Kriterier for plassering av utsmykkingen Det nye stedet som nå skal dannes kan sees som en forening av beliggenhet, historie, bruk, intensjoner og arkitektur. Kunstens rolle og mulighet i stedsdannelsen er som fortolker, debattant, identitetsforsterker m.m. For å gi kunsten mulighet til å gå inn i denne rollen er plassering, utbredelse og funksjon viktig. Det er vesentlig for at utsmykkingen skal kunne fylle rollen at den uhindret får tre frem med sin egenverdi, og at det oppnås en balanse mellom det å være noe annet og å være en naturlig del av den arkitektoniske helheten Konkret vil vi sette opp følgende kriterier: Utsmykking skal plasseres slik at mange kan få utbytte av kunsten i det daglige. Det må velges plassering som ikke kommer i konflikt med praktisk bruk av stedet eller krav til sikkerhet, og slik sikre kunstens territorium i helheten. Det er viktig at utsmykking plasseres slik at det er mulig å tilrettelegge for best mulig opplevelse av kunsten. Eksempelvis frie siktlinjer, god ivaretakelse av både nær- og fjernvirkning, muligheter for lyssetting om ønskelig og det å muliggjøre en god formidlingssituasjon. Vi vil i det følgende drøfte ulike alternativer, og se på muligheter og begrensninger ut ifra de kriteriene vi har satt opp i det foregående. 4 Aktuelle steder for kunstnerisk utsmykking 1. Utvalgte hovedfasader 2. Inngangspartier / aksene i bygget 3. Fra klasserom til torg 4. Sentralrommet / torget 5. Utearealet / parken Side 4 av 8

5 4.1 Utvalgte hovedfasader Det er alltid en mulighet å velge å smykke ut en eller flere fasader i et bygg. Da gjerne det som anses for å være en front eller hovedfasade slik at denne skiller seg ut og tillegges spesiell vekt. Det kan for eks. være fordi den er ramme om hovedinngang, og at dette skal signaliseres på noe avstand. Eller det kan være en fasade som er tydelig markert i sitt nabolag og slik representerer bygget utad, for eks. overfor veifarende. Eller det kan være en fasade som trenger litt kunstnerisk hjelp. Ingen av disse situasjonene vurderes som særlig aktuelle for Høvik / Stoppen. Vi anbefaler derfor at man avstår fra å utsmykke hovedfasadene. Slik dette bygget er brutt opp i mindre bygningsvolumer fremkommer imidlertid underordnede fasader og flater som kan tenkes brukt til utsmykkingsformål. Da eventuelt som del av et helhetlig kunstnerisk grep. 4.2 Inngangspartier / akser Aksene er som det usynlige skjelettet skolen er bygd opp omkring. De viser retningene i bygget og er bestemmende for byggets trafikk. I aksenes ytterpunkter ligger skolens åpninger; hovedinngangen, inngangen fra syd og glassfasaden mot uteområdet i nord. Fra hovedinngangen går en akse rett inn og vinkelrett på aksen som dannes av den østlige bygningsdelen, med inngangen fra syd til høyre og siden av glassfasaden mot nord den andre veien. I tillegg går det en diagonal akse fra den sydlige inngangen og gjennom torgets midtpunkt og ut. Denne danner grunnlaget for de mer skjeve vinklene i torgrommets elementer. Kunst plassert i disse aksene vil lett gli på plass fordi den ikke bryter med byggets retninger og naturlige forløp. Den vil understreke byggets struktur og oppbygging, og dermed bidra til forståelse og avlesning av stedet. Inngangspartiene kan utsmykkes, og slik signalisere den enkelte inngang, og gi karakter og egenart preget av kunsten som plasseres der. Man kan forvente at kunst plassert ved inngangene og i aksene vil beholde en vital plass i skolens indre liv over tid, fordi bruksfunksjonen her vil være uforandret. Dette er ikke en forutsetning for vellykket utsmykking, men et poeng. 4.3 Fra klasserom til torg Dannelsesreisen er etablert som et bilde på elevenes utvikling gjennom et 10- årig skoleforløp, der enkeltindividets og fellesskapets sidestilte verdier står sentralt. Sine normer og klare mål til tross, er dette et organisk og levende bilde. Skolens arkitektur er fast og stram, men tilrettelegger og synliggjør denne organiske ideen; dannelsesreisen. Dette knytter seg i bygget til bevegelsen fra det enkelte, private klasserom og ut til det offentlige torget. Det er en viktig intensjon ved skolen at den skal ha et samspill mellom disse stedene; sentrum og periferi, offentlig og privat osv. Disse ideene kan bearbeides kunstnerisk tematisk og/eller visuelt som form eller bevegelse. Hver avdeling i skolen kan for eksempel få sitt kunstverk, samtidig som et annet leder fra avdelingen og til torvet. Eller vi kan se for oss et hovedverk på torget med satellitter ute i avdelingene eller omvendt. Jfr. neste avsnitt. Side 5 av 8

6 Et utsmykkingsprosjekt med utgangspunkt i dette bildet vil kunne synliggjøre dannelsesreisen og understreke den organiske og levende funksjonen i bygget. 4.4 Sentralrommet / torget Når man skal blinke ut aktuelle steder for kunstnerisk utsmykking i dette anlegget, kan torget umiddelbart synes å være et selvsagt sted. Dette rommet er, som nevnt, tiltenkt en vesentlig rolle i skolens sosiale liv både i hverdagen og ved mer høytidelige anledninger. Det er en vrimlehall, og det er som et torg i byen der gater (korridorene ut til fløyene) munner ut på en plass. En scene for tilfeldige og planlagte treff, for iakttagelse og læring, for underholdning, servering og avkobling så kalt edutainment. Dette gir assosiasjoner både til det antikke torg og moderne byliv. Torgets rolle avspeiler seg tydelig i utformingen av arealet som er gitt et helt annet arkitektonisk uttrykk enn det øvrige. Her er stort og åpent og med tilløp til det monumentale med dobbel etasjehøyde og generøs bruk av glass, spesielt i fasaden mot parken i nord. Rommet har en tydelig torgkarakter der ulike romfunksjoner som bibliotek, drama o.l. danner egne volumer som rom i rommet. Disse er organisk plassert om en midte og tilfører variasjon og bryter opp hovedvolumet med skråstilte fasader, variert materialbruk og bl.a. et innvendig amfi. Dersom torget kommer til å fungere etter hensikten, vil der bli mye organisert og ikke-organisert aktivitet. Trafikkmønsteret vil være ustrukturert og organisk. Pga. de store glasspartiene som både skiller og forbinder ute og inne tilføres rommet nok en stimulerende variasjon i form av nærutsikt og naturlige lysskiftninger. Man kan spørre seg om alt dette til sammen representerer nok menneskelig og visuell action, og om det med kunstnerisk utsmykking i tillegg blir for mange impulser og om kunsten drukner i helheten uten å komme til sin rett, og at man dermed ikke får det ønskede utbytte. Svaret kan være både ja og nei avhengig av hvilken form for utsmykking det gjelder. Det å plassere inn et eller flere autonome verk i form av for eks. skulptur, lysinstallasjon, tekstil - installasjon eller løskunst av noe slag vil neppe være den optimale løsning. Vi mener derimot at en godt integrert kunstnerisk utsmykking kan være en aktuell løsning. Med integrert utsmykking menes både kunstverk som glir naturlig inn i helheten og er uløselig knyttet til omgivelsene, og utsmykking som er en del av arkitekturen. Det siste kan for eks. være en kunstnerisk bearbeiding av gulvet, skulpturell utforming av amfiet eller av gangbroen, et eventuelt sceneteppesceneteppesceneteppe kan gis en kunstnerisk utforming. Det kan også være aktuelt å tenke seg at glassfasadene utsmykkes, for eks. dersom det er ønskelig med noe mindre transparens i biblioteket. Selve hovedfasaden bør stå urørt da dette, som nevnt, er en verdifull og generøs ute/inne forbindelse som bringer parken og naturens skiftninger inn i bygget. Siden den er nordvendt er det antagelig ikke behov for solskjerming. Side 6 av 8

7 Det er også mulig å tenke seg torget helt uten kunstnerisk utsmykking. Det vesentlige her er at man makter å skape en velgjørende atmosfære gjennom materialvalg og håndverksmessig kvaliteter, gode akustiske forhold og behagelige lysforhold. Vår anbefaling er imidlertid at torget tilgodesees med kunstnerisk utsmykking fordi det er å anse som stedets sosiale og arkitektoniske kjerne med muligheter til mange felles opplevelser og erfaringer. Det fyller alle våre oppsatte kriterier. Det kan være svært interessant å behandle torvet i samspill med andre utvalgte steder i anlegget, ute eller inne. 4.5 Utearealet / parken Utearealet er pr. i dag noe opparbeidet med plen og beplantning. Det er et spennende og variert område, og et godt utgangspunkt for å forme et uteområde som gir stimulans, inspirasjon og rekreasjon til alle som skal bruke det. Også nærmiljøet. I tillegg til den beplantning som finnes i dag, er det planlagt å plante frukttrær. Det vil styrke den gode overgangen til gårdsanlegget tett ved, og representerer slik en tydelig referanse til Grønne Lier også i denne lille/nære målestokken. Skolens uteareal er således et opplagt mulig sted for kunstnerisk utsmykking, det er både et felles område for hele skolen, det vil kunne være berikende for nabolaget og en utsmykking her kan bli et lett synlig signal på stedet, en signatur, logo. Det kan ligge til rette for mange typer kunstnerisk språk, materialer og stilarter. Pga. foreliggende planer om svært aktiv bruk av tomten anbefaler vi likevel ikke at hovedsatsingen på utsmykking lokaliseres her. For å sikre gode utendørs aktivitetsområder for alle alderstrinn vil utomhusområdet bli tilført mange konkurrerende elementer, lekeinnretninger o.a. som i det daglige kan sette kunsten til side, slik at den ikke kommer til sin rett slik man ønsker og forventer. Det kan likevel tenkes at en del av en utsmykking lokaliseres utomhus. I så fall i det urbane parklignende partiet nær utgangen fra torget, i den hensikt å understreke forbindelsen mellom inne og ute. (Se utomhusplan) 5 Konklusjon / anbefaling På bakgrunn av budsjettets størrelse (2,5mill fra KORO) og vurderingene i denne drøftingen konkluderer utsmykkingskomiteen som følger: Torget bør inngå i utsmykkingsprosjektet i samspill med andre utvalgte steder i bygget, hvor man kan finne replikker og fragmenter. Et slikt grep understreker torgets spesielle rolle i arkitekturen og skolens sosiale liv, og kan bidra til visuelt å tydeliggjøre de grunnleggende verdier for Høvik/Stoppen 1-10 skole. Dannelsesreisen blir et aktuelt stikkord her. Samtidig bidrar dette til å knytte de ulike delene i anlegget sammen til en helhet. Det anbefales at den kunstneriske utsmykkingen gjennomføres som en integrert utsmykking med et helhetlig grep, og at prosjektet ikke splittes opp. Side 7 av 8

8 Noen generelle betraktninger Det bør tilstrebes en kunstnerisk utsmykking med et uttrykk som er uomtvistelig aktuelt og moderne. Det er viktig å sondere mellom hva som er aktuelt i en gallerisetting der kunsten er midlertidig tilstede, og en varig kunstnerisk utsmykking som skal gi elever og ansatte en vedvarende kunstnerisk avkastning. Det er viktig å finne frem til verk som har noe å tilføre mennesker med ulikt modningsnivå over lang tid. Det er avgjørende at materialvalg, håndverksmessige og tekniske løsninger er miljøvennlige, robuste og av høy kvalitet. Dette med tanke på vedlikehold og eventuell drift. Utsmykkingsbudsjettet gir en sjelden anledning til å tenke stort og helhetlig. Utsmykkingen vil inngå i Lier kommunes offentlige kunstsamling. Man bør derfor tenke på variasjon i forhold til de øvrige utsmykkingene i kommunen. April 2008 Reidun Bull -Hansen Kunstnerisk konsulent Eirik André Bergan Kunstnerisk konsulent Side 8 av 8

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk?

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk? Den kulturelle skolesekken Arkitekturprosjekt - Kunsten å bygge Ansvarlige: Hilde Henriksen og Solfrid Sakkariassen For ytterligere informasjon om prosjektet, ta kontakt med Solfrid Sakkariassen, tlf.

Detaljer

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur Bjørg Tørresdal Rektor LEVANGER UNGDOMSSKOLE 1 MÅL for skolen: Levangers nye ungdomsskole skal være en skole for framtida. Det skal

Detaljer

UTSMYKKINGSPLAN BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE

UTSMYKKINGSPLAN BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE UTSMYKKINGSUTVALGET UTSMYKKINGSPLAN BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Utsmykkkingsutvalget ved Byåsen videregående skole har følgende medlemmer: Knut Wold Solveig Aune Jan Eirik Evjen Edith Lundebrekke Geir Bjordal

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute. Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne.

Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute. Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne. Pressemelding 15.desember 2010. Mandal kommune Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne. og Kunstprosjekt

Detaljer

Kommunale og fylkeskommunale saker

Kommunale og fylkeskommunale saker KUNSTPLAN Kommunale og fylkeskommunale saker Byggets/prosjektets navn: Kunst til Brundalen skole Byggherre/prosjektansvarlig: Trondheim kommune Arkitekt: Eggen Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Løvetanna

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

JURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG

JURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG JURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG I forbindelse med 1000års jubileet har Sarpsborg kommune mottatt en gave fra Sparebankstiftelsen til et spektakulært kunstprosjekt på St.Marie

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761 Drammen Kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Kontortelefon 32 21 09 90 Telefax 32 21 09 91 Mobiltelefon 90 92 11 13 Mobiltelefon 90 15 01 06 Godkjenningsnr. 2001011230 Foretaksnr. NO 960 029 100 MVA Hjemmeside

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Innspill angående ny kommunal barnehage i Åsen, fra ansatte i Åsen barnehage

Innspill angående ny kommunal barnehage i Åsen, fra ansatte i Åsen barnehage Innspill angående ny kommunal barnehage i Åsen, fra ansatte i Åsen barnehage Vi tar oss den frihet å sende inn et ønske angående ny kommunal barnehage i Åsen. Det er gjort et vedtak i kommunestyret om

Detaljer

OSLO SKATEHALL APPROVED BY TONY HAWK. Offentlig. www.darkarkitekter.no

OSLO SKATEHALL APPROVED BY TONY HAWK. Offentlig. www.darkarkitekter.no OSLO SKATEHALL APPROVED BY TONY HAWK www.darkarkitekter.no D A R K ÅR 2014-2016/2017 ADRESSE Stavangergata 28, Voldsløkka, Oslo OPPDRAGSGIVER Oslo Kommune, Kultur- og idrettsbygg ENTREPRENØR - PROGRAM

Detaljer

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven Universell utforming I bevaringsverdige bygningsmiljøer Risør kommune v/heidi Rødven Risør handelsby, treby, empire 1971 Blant Sørlandsbyenes trehusmiljøer står Risør i en særstilling, ingen steder finner

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass Status 09/2009 Byromsprosjekter Innhold Byrommene vil få stor betydning, for det er her de kreative hodene ønsker å møtes for å utveksle ideer og utvikle

Detaljer

Campingplasser på Blefjell:

Campingplasser på Blefjell: Campingplasser på Blefjell: Sand camping. Campingvogn med utsikt. Det er meget populært å ha campingvogn plassert på fjellet. Campingvogner kan imidlertid med sin spesielle form, materiale og plassering

Detaljer

Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås kommune Kommende utsmykkingsprosjekter Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 15/01449-6 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling: 1. Utsmykkingsprosjekter

Detaljer

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3 Forprosjekt Valg av Alternativ 3 Gautesete skole skal bygges om fra en barne- og ungdomsskole til en ren ungdomsskole for 8-10 trinn. Det vil bli fem paralleller på hvert trinn. Samlet vil skolen gi plass

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

1. CUMULUS Individuell kritikk

1. CUMULUS Individuell kritikk 1 1. CUMULUS Individuell kritikk 1. Organisering av bebyggelsen, utearealer og trafikk Cumulus foreslår 2 alternative måter å videreutvikle eksisterende fylkeshus, uten å disponere parkareal eller eksisterende

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

FRAM AD. introduksjon. Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse.

FRAM AD. introduksjon. Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse. FRAM AD introduksjon Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse. Møter skapes; gammelt - nytt, åpent - lukket, vertikalt - horisontalt, fjord - fjell, inne - ute. Møter med

Detaljer

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

1. Formålet med kvalitetsprogrammet 1. Formålet med kvalitetsprogrammet I henhold til vedtatt kommuneplan for 2014-2029 er det krav om kvalitetsprogram i kommuneplanens retningslinjer ( 1.08). Programmet skal redegjøre for prosjektets miljøprofil

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow OCCI/ ULLERN VGS. DARK FOR VISIONARY DEVELOPERS www.darkarkitekter.no D A R K ÅR ADRESSE Ullernchauseèn 64-66, 0379 Oslo OPPDRAGSGIVER Skanske Norge ENTREPRENØR Skanska Norge PROGRAM Innovasjonspark 35.300m

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar Belysning i et historisk perspektiv Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar BELYSNING FØR Smie i Sinsenbakken,1903 Innføring av offentlig gatebelysning i Christiania

Detaljer

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 110/188 Arkivsaksnr.: 11/5579-12 Dato: 18.10.11 110/188, GRØNLAND 68, UNION BRYGGE KVARTAL 7, DISPENSASJONER

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 110/188 Arkivsaksnr.: 11/5579-12 Dato: 18.10.11 110/188, GRØNLAND 68, UNION BRYGGE KVARTAL 7, DISPENSASJONER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 110/188 Arkivsaksnr.: 11/5579-12 Dato: 18.10.11 110/188, GRØNLAND 68, UNION BRYGGE KVARTAL 7, DISPENSASJONER INNSTILLING TIL: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Redegjørelse / Estetisk redegjørelse

Redegjørelse / Estetisk redegjørelse Redegjørelse / Estetisk redegjørelse Nytt tilbygg og ny garasje. Høymyrmarka 178 1391 Vollen Gnr/Bnr: 67/489 Asker kommune Tiltakshaver Geir Eng og Anne Gunnarsen Eng Generell beskrivelse Eiendommen er

Detaljer

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g Hamar seilforening Hamar båtforening FORSLAG TIL UTVIDELSE AV SMÅBÅTHAVN PÅ TJUVHOLMEN, HAMAR B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g I

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Kjelle gårdsbarnehage

Kjelle gårdsbarnehage Kjelle gårdsbarnehage Årsplan 09/10 1 1.0 Formål og mål Kjelle gårdsbarnehage er startet som et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ved Bjørkelangen og Kjelle videregående skoler. Nå

Detaljer

Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312

Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Tromsø kommune Byutvikling v/ Else Karlstrøm Minde Tromsø 07.07.2015 Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Viser til deres brev datert 12.06.2015 med referanse 29554/15-L12

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

Værste Brygge - Fredrikstad

Værste Brygge - Fredrikstad Værste Brygge - Fredrikstad BAKGRUNN Nytt prosjekt i Fredrikstad med moderne næringsseksjoner på 155m² og 350m². Værste brygge ligger sentralt til på Kråkerøysiden av Fredrikstad Sentrum. Bygget ble påbegynt

Detaljer

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Side: 1 av 13 BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Bergen, nov. 2007 n:\500\66\5006696\dok\oya0044d rapport1.doc 2007-11-05 Side: 2 av 13 BARNEHAGETOMTER I SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN.

Detaljer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I VARDØ, BRODTKORPSGT. 1 Kommune: 2002/Vardø Gnr/bnr: 20/197 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Kommune: 1103/Stavanger Gnr/bnr: 55/191, 194, 1814 55/194 AskeladdenID: 131063 Referanse

Detaljer

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015)

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Den kulturelle skolesekken i Våler i Solør kommune Besøksadresse: Vålgutua 259 postadresse: telefon: 62424000 faks: epostadresse:

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole

KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole KUNSTPLAN: TILBYGG, PÅBYGG OG OMBYGGING AV TROSVIK SKOLE 1 KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole Kunstprosjekt i uterom sted og identitet KUNSTPLAN: TILBYGG, PÅBYGG OG OMBYGGING AV TROSVIK

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Primært vil dette være en vurdering av byggets arkitektoniske kvaliteter. o Byggets funksjon

Primært vil dette være en vurdering av byggets arkitektoniske kvaliteter. o Byggets funksjon Retningslinjer Tilskuddsordning for kunstproduksjon i kommunale og fylkeskommunale bygg Regelverket ble fastsatt av Kulturdepartementet 8. november 1999 og trådte i kraft straks. Retningslinjene for kunstproduksjon

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

Attraktiv næringspark sentralt i Haugesund

Attraktiv næringspark sentralt i Haugesund Nærhet til alt! Attraktiv næringspark sentralt i Haugesund Arealer til leie/salg av seksjoner Karmsundsgaten Næringspark 2 Beliggenhet Karmsundsgaten Næringspark ligger midt i Haugesund. Næringsparken

Detaljer

Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget

Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget MED VERKSTED SOM UTGANGSPUNKT Den 11. juni i år ble det avholdt verksted med fokus på hvilke opplevelser og aktiviteter det er mest viktig å legge

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2014/650-8 Arkiv: L12 Saksbeh: Martin Dahlen Krogstad Dato: 11.07.2014 Mindre endring av bestemmelser til felt B3 - Del av Limkjerrheiene, felt B2 og

Detaljer

materialer OG KARAKTERER

materialer OG KARAKTERER MATERIALER OG KARAKTERER BEBYGGELSE OG ARKITEKTUR Bygningers utrykk, materialitet og variasjon Overordnet sett er det viktig at det blir en god balanse mellom variasjon og helhet i det nye Asker. For å

Detaljer

Kunst i offentlig miljø «kjært barn har mange navn»

Kunst i offentlig miljø «kjært barn har mange navn» Kunst i offentlig miljø «kjært barn har mange navn» KORO kunst i offentlig rom i Norge Kommune Norge har tilsvarende ordninger, tilpasset KORO sitt regelverk eller tilpasset Trondheimsmodellen Trondheim

Detaljer

Nytt Østfold Sykehus, Kalnes. Side 2

Nytt Østfold Sykehus, Kalnes. Side 2 Nytt Østfold Sykehus, Kalnes Side 2 Innledning Etter å ha analysert inntrykkene fra befaringen, møtet med komitéen, samt mottatt materiale, var det det flere ting som ble klare; Området som er avsatt til

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer HENRIK IBSENS GATE 110, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 211/47/0 AskeladdenID: 117592 Referanse til landsverneplan: Kompleks 13663001

Detaljer

FORSTUDIE- BARNEHAGE DOKKA MULIGHETSSKISSER

FORSTUDIE- BARNEHAGE DOKKA MULIGHETSSKISSER Oppdragsgiver Nordre Land kommune Rapporttype 01.09.11 FORSTUDIE- BARNEHAGE DOKKA MULIGHETSSKISSER MULIGHETSSKISSER 3 (12) BARNEHAGE DOKKA MULIGHETSSKISSER Oppdragsnr.: 4110114 Oppdragsnavn: Mulighetsskisser,

Detaljer

Planleggingen av Stortorget på Hamar

Planleggingen av Stortorget på Hamar Planleggingen av Stortorget på Hamar Hamar kommune Kari Nilssen, byplansjef Geir Cock, arkitekt Ecosistema Urbano Belinda Tato www.hamar.no/stortorget www.hamarplan.blogspot.com www.dreamhamar.org 1 1

Detaljer

Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog

Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om fysisk læringsmiljø 2017 Tom Forsberg Arkitekt og partner i HUS arkitekter AS Arbeidet

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 27.05.2014 PS 45/14 Formannskapet 24.06.2014

Detaljer

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland Krematorium på Alfaset gravlund Oslo ARKITEKTENE AS - ESPEN ESKELAND og Dyrvik arkitekter as Tekst: Espen Eskeland Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland 14 MUR+BETONG 4 2009 Krematoriet skyter ut av terrenget

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2

KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2 KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 906/Arendal Opprinnelig funksjon: Kontorer. Nåværende funksjon: Kontorer. Foreslått vernekategori:

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014. Endringar: Saknr. Dato: Sign:

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014. Endringar: Saknr. Dato: Sign: Føresegner Plan: Privat detaljreguleringsplan Amfi, K-39 og K-40 Planid: 20120109 Arkiv nr.: 12/2108 Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014 Revisjon i prosess: 26.01.2015, 15,05.2015, 26.05.2015 Vedtak/stadfesting:

Detaljer

KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole

KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole Kulturetaten KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole Kunstprosjekt i uterom sted og identitet KUNSTPLAN: TILBYGG, PÅBYGG OG OMBYGGING AV TROSVIK SKOLE 2 Innhold: vedlegg:... 2 1 Om prosjektet...

Detaljer

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. ÅS KOMMUNE INNLEDNING Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. Personalgruppen består av: 1. Hilde J. Khayre (teamleder

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Plan og byggekomite har møte den 11.05.2007 kl. 13.00 i Formannskapssalen. Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Plan og byggekomite har møte den 11.05.2007 kl. 13.00 i Formannskapssalen. Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Plan og byggekomite har møte den 11.05.2007 kl. 13.00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr.

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING

CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING Dato: Arkivref: 11.08.2010 2010/2154-17359/2010 / 614/A61/&44 Saksframlegg Saksbehandler: Per Norstrøm CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

KNUT SIGURD RÅBERG SIRI SOLLIE EKHOLM

KNUT SIGURD RÅBERG SIRI SOLLIE EKHOLM B5 KNUT SIGURD RÅBERG SIRI SOLLIE EKHOLM Et sykkelsenter i Trondheim sentrum må være med å bidra til at flere velger sykkel som fremkomstmiddel. Strategisk plassering i forhold til innfartsårer og arbeidsplasser

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS

ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS PRESENTASJON ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS LPO arkitektur & design AS Tekst: LPO arkitektur & design AS Foto: Einar de Lange Nielsen Steinar Hesthag; lite bilde s. 4 og Kari Skoe Fredriksen; lite bilde s.10

Detaljer

Åsane senterområde S-3 Felt D plannr. 1819.00.00

Åsane senterområde S-3 Felt D plannr. 1819.00.00 Åsane senterområde S-3 Felt D plannr. 1819.00.00 Innholdsfortegnelse Redegjørelse Konsept Situasjonskart 3 6 9 1:2000 1:1000 Snitt Perspektiv Kommunikasjon Solstudier p-kjeller BRA-etasjer Fotomontasjer

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR EIGESTAD INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR. 02 detaljregulering

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR EIGESTAD INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR. 02 detaljregulering Plan nr. - 02 _ Eigestad Industriområde_ bestemmelser Side 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR EIGESTAD INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR. 02 detaljregulering Dato for godkjenningsvedtak i kommunestyret sak 049/14: 16.6.2014,

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON Starefossbakken 10, GBNR 166/1436

SØKNAD OM DISPENSASJON Starefossbakken 10, GBNR 166/1436 Bergen KOmmune Etat for byggesak og private planer DERES REFERANSE VÅR REFERANSE DATO 26.06.15 SØKNAD OM DISPENSASJON Starefossbakken 10, GBNR 166/1436 I forbindelse med at det søkes om riving av deler

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 SAK : Retningslinjer for uteservering i Hamar Retningslinjene for uteservering skal virke sammen med annet lovverk, forskrifter og retningslinjer

Detaljer

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen Tilrettelegging Muligheter Kvalitet Omsorg Rammer Ressurser Verktøy Kulturskolens prosjektarbeid Hvordan planlegger vi dette?

Detaljer

Steinveien Planforespørsel Juli 2014

Steinveien Planforespørsel Juli 2014 Steinveien 12-14 Planforespørsel Juli 2014 Index 3 Kontekst 4 Konsept 5 Situasjonsplan 6 Snitt Fasader - oppriss 7 Fasader Snitt 8-9 Leilighetsfordeling Skisser ParkeringS Skisser 2 Kontekst Kontekst Eiendommene

Detaljer

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIERBYEN SENTRUM, FELT B14 OG BFK2. REGULERINGSENDRING (Detaljregulering)

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIERBYEN SENTRUM, FELT B14 OG BFK2. REGULERINGSENDRING (Detaljregulering) LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIERBYEN SENTRUM, FELT B14 OG BFK2. REGULERINGSENDRING (Detaljregulering) Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 24. februar 2015 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1.

Detaljer

PLANBESTEMMELSER. for "B512 VESTEN" Detaljregulering.

PLANBESTEMMELSER. for B512 VESTEN Detaljregulering. Plan nr: 01061111 PLANBESTEMMELSER for "B512 VESTEN" Detaljregulering. Bestemmelsene er datert: 05.01.2015 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 03.08.2015 Dato for Kommunestyrets vedtak: 03.09.2015

Detaljer

K U N S T N E R I S K U T S M Y K K I N G V E D H Å L O G A L A N D T E AT E R I T R O M S Ø 2 0 0 5

K U N S T N E R I S K U T S M Y K K I N G V E D H Å L O G A L A N D T E AT E R I T R O M S Ø 2 0 0 5 K U N S T N E R I S K U T S M Y K K I N G V E D H Å L O G A L A N D T E AT E R I T R O M S Ø 2 0 0 5 KUNSTNERISK UTSMYKKING VED HÅLOGALAND TEATER Et teater er et kunstens hus. Scenekunsten bygger på dramatikerens

Detaljer