HØVIK - STOPPEN SKOLEANLEGG KUNSTNERISK UTSMYKKING - DRØFTING

Transkript

1 HØVIK - STOPPEN SKOLEANLEGG KUNSTNERISK UTSMYKKING - DRØFTING 1. Innledning 2. Bakgrunn for vurderinger og konklusjon 2.1 Høvik Stoppen, et landskap i grønne Lier 2.2 Konsentrasjon av skoleanlegg 2.3 Tomtens beskaffenhet 2.4 Arkitekturens beskaffenhet 2.5 Miljø- og ressursvennlig bebyggelse 2.6 Pedagogiske verdier 3. Kriterier for plassering av utsmykkingen 4. Aktuelle steder for kunstnerisk utsmykking 4.1 Utvalgte hovedfasader 4.2 Inngangspartier / akser 4.3 Fra klasserom til torg 4.4 Sentralrommet / torget 4.5 Utearealet / parken 5 Konklusjon / anbefaling 1. Innledning Forprosjektets utsmykkingskomitéutsmykkingskomitéutsmykkingskomité har bestått av: Rektor Lisbet Grøvdal, Høvik skole brukerrepresentant Arkitekt Tom Ottar Ottar arkitekter Kulturkonsulent Hege Elisabeth Larsen byggherrens representant Eirik André Bergan kunstnerisk konsulent (oppnevnt av Kunst i Offentlige Rom - KORO) Reidun Bull-Hansen kunstnerisk konsulen (oppnevnt av Regionalt samarbeidsutvalg for offentlige utsmykkinger RSU / Buskerud) Lier kommune er innvilget støtte fra KORO til bruk av 2 kunstneriske konsulenter både i forprosjektet kr ,- og videre inn i prosjektperioden med I tillegg har KORO innvilget kr ,- i rent tilskudd til selve utsmykkingen. Tilskuddet er gitt med utgangspunkt i et utsmykkingsbudsjett på kr. 2.5 mill.( 1 % av byggesum - definert som 1 % av entreprisekostnad) Denne drøftingen omhandler forutsetningene og mulighetene for den kunstneriske utsmykkingen av Høvik Stoppen skoleanlegg. Utsmykkingskomiteen har vurdert plassering av utsmykkingen, Side 1 av 8

2 intensjoner for utsmykkingen, samt hvilke krav som må stilles teknisk og kunstnerisk. Drøfting av kunstnerisk språk og uttrykk, valg av kunstner og prosesser knyttet til dette tilhører neste fase i prosjektet. Denne drøftingen med konklusjoner gjenspeiler utsmykkingskomiteens diskusjoner og gjennomganger gjennom 4 møter i tiden november 07 til april 08. Den er ført i pennen av de to oppnevnte kunstneriske konsulentene og har utsmykkingskomiteens fulle tilslutning. 2. Bakgrunn for vurderinger og konklusjon 2.1 Høvik Stoppen, et landskap i grønne Lier Dette landskapsdraget ligger i utkanten av Lierbygda, grensende til Drammen by og Drammensfjorden. Lier har stor variasjon i landskapstyper, fra det dramatiske og kraftfulle via det kuperte og brå til det mykt bølgende og fruktbare, slik vi finner det i Høvik Stoppen området. Landskapet her har en vennlig og velgjørende melodi i seg. Her er åpent og solfyllt, skrånende ned mot fjorden i sør og med skogkledde åser i ryggen. Kraftige veistrukturer og lettere industri som er lokalisert i dalbunnen påvirker ikke området nevneverdig visuelt eller opplevelsesmessig. Høvik Stoppen fremstår således som selve innbegrepet på Grønne Lier som et grøderikt og menneskevennlig landskap. Historien bekrefter ved at man nettopp her finner tidlige og mektige bosettinger helt tilbake til vikingtiden. ( Se vedlegg, Historisk bakteppe...) 2.2 Konsentrasjon av skoleanlegg Sentralt i området er flere skoler og idrettsanlegg lokalisert tett på hverandre som en liten grend. Den nye Høvik/Stoppen skole, gamle Stoppen skole, St. Halvard videregående skole, Lier videregående skole, Lierhallen og St. Halvardhallen. Det betyr en konsentrasjon av skolebarn og ungdom med tilhørende aktivitet og ferdsel gjennom store deler av døgnet og året. Det innebærer stor aldersspredning på brukerne, fra 5+ til Dette er det tatt hensyn til ved utforming av det nye 1 til10 skoleanlegget, bl.a. ved at de ulike alderstrinn gis atskilt adkomst / inngang til egen undervisningsfløy. Selv om området kan fremstå som en grend, så er enhetene helt ulike og autonome med hver sine særtrekk, både arkitektonisk, innholdsmessig og miljømessig dvs. identitet. 2.3 Tomtens beskaffenhet Høvik Stoppen skoleanlegg ligger, slik tegningene viser, i søndre ytterkant av sin tomt, nær inntil Jensvollveien. Tomten gjenspeiler de store linjene i landskapet ved at den er lett skrånende mot Drammensfjorden i sør og at den, til tross for at den øvrige bebyggelsen i grenda ligger tett på, har en åpen og naturlig kontakt til dyrket mark og gårdsannlegg. Solforholdene er gode og byr på fin variasjon av lys å skygge på ulike deler av tomten i løpet av en normal skoledag. Sentralt plassert finnes i dag et lite parklignende område med veletablert vegetasjon. Det er et mål å videreutvikle dette området til et kombinert park/aktivitetsområde. Se utomhusplan. Side 2 av 8

3 Det er en forholdsvis høy utnyttelsesgrad på tomten med tanke på hvor mange mennesker den skal betjene med alt fra lekeområder for de yngste, aktivitetsområder for de eldre barna til parkering. Dette har gjort at man har lagt særlig stor vekt på utformingen av skolens uteområder i den nye skolens forprosjekt. (Se utomhusplan) 2.4 Arkitekturens beskaffenhet Arkitekturen presenterer seg best gjennom tegninger. (Se arkitektens tegninger) Bebyggelsen er den mest omfangsrike i området med brutto ca m2 og plass til 1000 mennesker, hvorav 900 elever. Nyanleggets lave profil og plassering på tomta legger til rette for egne utearealer for barn tilhørende ulike klassetrinn. Internt er bygget likeledes utformet med lett identifiserbare områder for både undervisningstrinn, spesialundervisningsområder og personalrom. Det sentralt plasserte torget med fellesfunksjoner medvirker til å definere anleggets funksjonelle oppbygging, samtidig som området samler skoleanlegget og gir det en identitet. De enkelte hovedfasadene er også brutt opp med retningsskifter og små plassdannelser. Det gir fin variasjon og mulighet for detaljrikdom og kan på den måten bli givende og forholde seg til. Materialbruken vil få stor innvirkning på hvorledes det vil oppleves, både på avstand og ved nærkontakt. Målet er at bebyggelsen skal oppføres i naturlige og miljøvennlige materialer. Tre og glass er fremtredende materialer som preger alle fløyer, både i utvendige og innvendige fasader. Dette gir hele anlegget et ettertraktet transparent preg. Det gjenspeiler skolens grunnleggende pedagogiske idé, samtidig som det lar lyset og landskapet strømme gjennom undervisningsarealene. Mot nord er undervisningsarealene og torget visuelt knyttet til det grønne utearealet/ aktivitetsområdet. Se tegninger. Anleggets transparente karakter, både internt i undervisningsbasene, mellom disse og torget og videre ut mot omkringliggende landskap utgjør viktige elementer i den arkitektoniske utformingside. 2.5 Miljø- og ressursvennlig bebyggelse Anlegget skal være ressursvennlig å drive. I dette ligger ikke bare økonomiske betraktninger, men er også i samsvar med forestillingen om at skolegang fra 1. til 10. klasse skal være en dannelsesreise av ca dagers varighet der miljøet, menneskelig, sosialt og ressursmessig, skal berike uten å belaste. Det får konsekvenser for materialvalg og tekniske løsninger. Dersom dette er spørsmål som viser seg å kunne få direkte innvirkning på utformingen av den kunstneriske utsmykkingen av anlegget, tas det opp til drøfting når mer er avklart. De miljøtekniske kravene som gjelder for bygget vil også gjelde for utformingen av utsmykkingen. Side 3 av 8

4 2.6 Pedagogiske verdier Begrepet dannelse kan forstås som summen av det faglige, det sosiale og det kulturelle aspekt ved opplæringen. Skoleanlegget må derfor kunne ivareta alle disse aspektene ved elevens utvikling. Elevene starter på skolen som 6- åringer og går ut som 16-åringer. Dette tiårige løpet kan beskrives som en lang dannelsesreise. Skolens utforming vil være med å lede eleven gjennom denne dannelsesreisen, fra det trygge og nære, til det mer selvstendige. Skolen skal utfordre og motivere til praksis som gir elevene økt arbeidsglede og økt læringsutbytte. Skoleanlegget skal derfor ha rom og arealer med ulik karakter som spenner fra åpent til skjermet fra allrom til spesialiserte rom fra ro og konsentrasjon til aktivitet og utfoldelse fra individ til fellesskap Høvik Stoppen skal være en skole hvor det er rom for alle og hvor alle kan se og bli sett. En transparent skole, men ikke en helt åpen skole. 3. Kriterier for plassering av utsmykkingen Det nye stedet som nå skal dannes kan sees som en forening av beliggenhet, historie, bruk, intensjoner og arkitektur. Kunstens rolle og mulighet i stedsdannelsen er som fortolker, debattant, identitetsforsterker m.m. For å gi kunsten mulighet til å gå inn i denne rollen er plassering, utbredelse og funksjon viktig. Det er vesentlig for at utsmykkingen skal kunne fylle rollen at den uhindret får tre frem med sin egenverdi, og at det oppnås en balanse mellom det å være noe annet og å være en naturlig del av den arkitektoniske helheten Konkret vil vi sette opp følgende kriterier: Utsmykking skal plasseres slik at mange kan få utbytte av kunsten i det daglige. Det må velges plassering som ikke kommer i konflikt med praktisk bruk av stedet eller krav til sikkerhet, og slik sikre kunstens territorium i helheten. Det er viktig at utsmykking plasseres slik at det er mulig å tilrettelegge for best mulig opplevelse av kunsten. Eksempelvis frie siktlinjer, god ivaretakelse av både nær- og fjernvirkning, muligheter for lyssetting om ønskelig og det å muliggjøre en god formidlingssituasjon. Vi vil i det følgende drøfte ulike alternativer, og se på muligheter og begrensninger ut ifra de kriteriene vi har satt opp i det foregående. 4 Aktuelle steder for kunstnerisk utsmykking 1. Utvalgte hovedfasader 2. Inngangspartier / aksene i bygget 3. Fra klasserom til torg 4. Sentralrommet / torget 5. Utearealet / parken Side 4 av 8

5 4.1 Utvalgte hovedfasader Det er alltid en mulighet å velge å smykke ut en eller flere fasader i et bygg. Da gjerne det som anses for å være en front eller hovedfasade slik at denne skiller seg ut og tillegges spesiell vekt. Det kan for eks. være fordi den er ramme om hovedinngang, og at dette skal signaliseres på noe avstand. Eller det kan være en fasade som er tydelig markert i sitt nabolag og slik representerer bygget utad, for eks. overfor veifarende. Eller det kan være en fasade som trenger litt kunstnerisk hjelp. Ingen av disse situasjonene vurderes som særlig aktuelle for Høvik / Stoppen. Vi anbefaler derfor at man avstår fra å utsmykke hovedfasadene. Slik dette bygget er brutt opp i mindre bygningsvolumer fremkommer imidlertid underordnede fasader og flater som kan tenkes brukt til utsmykkingsformål. Da eventuelt som del av et helhetlig kunstnerisk grep. 4.2 Inngangspartier / akser Aksene er som det usynlige skjelettet skolen er bygd opp omkring. De viser retningene i bygget og er bestemmende for byggets trafikk. I aksenes ytterpunkter ligger skolens åpninger; hovedinngangen, inngangen fra syd og glassfasaden mot uteområdet i nord. Fra hovedinngangen går en akse rett inn og vinkelrett på aksen som dannes av den østlige bygningsdelen, med inngangen fra syd til høyre og siden av glassfasaden mot nord den andre veien. I tillegg går det en diagonal akse fra den sydlige inngangen og gjennom torgets midtpunkt og ut. Denne danner grunnlaget for de mer skjeve vinklene i torgrommets elementer. Kunst plassert i disse aksene vil lett gli på plass fordi den ikke bryter med byggets retninger og naturlige forløp. Den vil understreke byggets struktur og oppbygging, og dermed bidra til forståelse og avlesning av stedet. Inngangspartiene kan utsmykkes, og slik signalisere den enkelte inngang, og gi karakter og egenart preget av kunsten som plasseres der. Man kan forvente at kunst plassert ved inngangene og i aksene vil beholde en vital plass i skolens indre liv over tid, fordi bruksfunksjonen her vil være uforandret. Dette er ikke en forutsetning for vellykket utsmykking, men et poeng. 4.3 Fra klasserom til torg Dannelsesreisen er etablert som et bilde på elevenes utvikling gjennom et 10- årig skoleforløp, der enkeltindividets og fellesskapets sidestilte verdier står sentralt. Sine normer og klare mål til tross, er dette et organisk og levende bilde. Skolens arkitektur er fast og stram, men tilrettelegger og synliggjør denne organiske ideen; dannelsesreisen. Dette knytter seg i bygget til bevegelsen fra det enkelte, private klasserom og ut til det offentlige torget. Det er en viktig intensjon ved skolen at den skal ha et samspill mellom disse stedene; sentrum og periferi, offentlig og privat osv. Disse ideene kan bearbeides kunstnerisk tematisk og/eller visuelt som form eller bevegelse. Hver avdeling i skolen kan for eksempel få sitt kunstverk, samtidig som et annet leder fra avdelingen og til torvet. Eller vi kan se for oss et hovedverk på torget med satellitter ute i avdelingene eller omvendt. Jfr. neste avsnitt. Side 5 av 8

6 Et utsmykkingsprosjekt med utgangspunkt i dette bildet vil kunne synliggjøre dannelsesreisen og understreke den organiske og levende funksjonen i bygget. 4.4 Sentralrommet / torget Når man skal blinke ut aktuelle steder for kunstnerisk utsmykking i dette anlegget, kan torget umiddelbart synes å være et selvsagt sted. Dette rommet er, som nevnt, tiltenkt en vesentlig rolle i skolens sosiale liv både i hverdagen og ved mer høytidelige anledninger. Det er en vrimlehall, og det er som et torg i byen der gater (korridorene ut til fløyene) munner ut på en plass. En scene for tilfeldige og planlagte treff, for iakttagelse og læring, for underholdning, servering og avkobling så kalt edutainment. Dette gir assosiasjoner både til det antikke torg og moderne byliv. Torgets rolle avspeiler seg tydelig i utformingen av arealet som er gitt et helt annet arkitektonisk uttrykk enn det øvrige. Her er stort og åpent og med tilløp til det monumentale med dobbel etasjehøyde og generøs bruk av glass, spesielt i fasaden mot parken i nord. Rommet har en tydelig torgkarakter der ulike romfunksjoner som bibliotek, drama o.l. danner egne volumer som rom i rommet. Disse er organisk plassert om en midte og tilfører variasjon og bryter opp hovedvolumet med skråstilte fasader, variert materialbruk og bl.a. et innvendig amfi. Dersom torget kommer til å fungere etter hensikten, vil der bli mye organisert og ikke-organisert aktivitet. Trafikkmønsteret vil være ustrukturert og organisk. Pga. de store glasspartiene som både skiller og forbinder ute og inne tilføres rommet nok en stimulerende variasjon i form av nærutsikt og naturlige lysskiftninger. Man kan spørre seg om alt dette til sammen representerer nok menneskelig og visuell action, og om det med kunstnerisk utsmykking i tillegg blir for mange impulser og om kunsten drukner i helheten uten å komme til sin rett, og at man dermed ikke får det ønskede utbytte. Svaret kan være både ja og nei avhengig av hvilken form for utsmykking det gjelder. Det å plassere inn et eller flere autonome verk i form av for eks. skulptur, lysinstallasjon, tekstil - installasjon eller løskunst av noe slag vil neppe være den optimale løsning. Vi mener derimot at en godt integrert kunstnerisk utsmykking kan være en aktuell løsning. Med integrert utsmykking menes både kunstverk som glir naturlig inn i helheten og er uløselig knyttet til omgivelsene, og utsmykking som er en del av arkitekturen. Det siste kan for eks. være en kunstnerisk bearbeiding av gulvet, skulpturell utforming av amfiet eller av gangbroen, et eventuelt sceneteppesceneteppesceneteppe kan gis en kunstnerisk utforming. Det kan også være aktuelt å tenke seg at glassfasadene utsmykkes, for eks. dersom det er ønskelig med noe mindre transparens i biblioteket. Selve hovedfasaden bør stå urørt da dette, som nevnt, er en verdifull og generøs ute/inne forbindelse som bringer parken og naturens skiftninger inn i bygget. Siden den er nordvendt er det antagelig ikke behov for solskjerming. Side 6 av 8

7 Det er også mulig å tenke seg torget helt uten kunstnerisk utsmykking. Det vesentlige her er at man makter å skape en velgjørende atmosfære gjennom materialvalg og håndverksmessig kvaliteter, gode akustiske forhold og behagelige lysforhold. Vår anbefaling er imidlertid at torget tilgodesees med kunstnerisk utsmykking fordi det er å anse som stedets sosiale og arkitektoniske kjerne med muligheter til mange felles opplevelser og erfaringer. Det fyller alle våre oppsatte kriterier. Det kan være svært interessant å behandle torvet i samspill med andre utvalgte steder i anlegget, ute eller inne. 4.5 Utearealet / parken Utearealet er pr. i dag noe opparbeidet med plen og beplantning. Det er et spennende og variert område, og et godt utgangspunkt for å forme et uteområde som gir stimulans, inspirasjon og rekreasjon til alle som skal bruke det. Også nærmiljøet. I tillegg til den beplantning som finnes i dag, er det planlagt å plante frukttrær. Det vil styrke den gode overgangen til gårdsanlegget tett ved, og representerer slik en tydelig referanse til Grønne Lier også i denne lille/nære målestokken. Skolens uteareal er således et opplagt mulig sted for kunstnerisk utsmykking, det er både et felles område for hele skolen, det vil kunne være berikende for nabolaget og en utsmykking her kan bli et lett synlig signal på stedet, en signatur, logo. Det kan ligge til rette for mange typer kunstnerisk språk, materialer og stilarter. Pga. foreliggende planer om svært aktiv bruk av tomten anbefaler vi likevel ikke at hovedsatsingen på utsmykking lokaliseres her. For å sikre gode utendørs aktivitetsområder for alle alderstrinn vil utomhusområdet bli tilført mange konkurrerende elementer, lekeinnretninger o.a. som i det daglige kan sette kunsten til side, slik at den ikke kommer til sin rett slik man ønsker og forventer. Det kan likevel tenkes at en del av en utsmykking lokaliseres utomhus. I så fall i det urbane parklignende partiet nær utgangen fra torget, i den hensikt å understreke forbindelsen mellom inne og ute. (Se utomhusplan) 5 Konklusjon / anbefaling På bakgrunn av budsjettets størrelse (2,5mill fra KORO) og vurderingene i denne drøftingen konkluderer utsmykkingskomiteen som følger: Torget bør inngå i utsmykkingsprosjektet i samspill med andre utvalgte steder i bygget, hvor man kan finne replikker og fragmenter. Et slikt grep understreker torgets spesielle rolle i arkitekturen og skolens sosiale liv, og kan bidra til visuelt å tydeliggjøre de grunnleggende verdier for Høvik/Stoppen 1-10 skole. Dannelsesreisen blir et aktuelt stikkord her. Samtidig bidrar dette til å knytte de ulike delene i anlegget sammen til en helhet. Det anbefales at den kunstneriske utsmykkingen gjennomføres som en integrert utsmykking med et helhetlig grep, og at prosjektet ikke splittes opp. Side 7 av 8

8 Noen generelle betraktninger Det bør tilstrebes en kunstnerisk utsmykking med et uttrykk som er uomtvistelig aktuelt og moderne. Det er viktig å sondere mellom hva som er aktuelt i en gallerisetting der kunsten er midlertidig tilstede, og en varig kunstnerisk utsmykking som skal gi elever og ansatte en vedvarende kunstnerisk avkastning. Det er viktig å finne frem til verk som har noe å tilføre mennesker med ulikt modningsnivå over lang tid. Det er avgjørende at materialvalg, håndverksmessige og tekniske løsninger er miljøvennlige, robuste og av høy kvalitet. Dette med tanke på vedlikehold og eventuell drift. Utsmykkingsbudsjettet gir en sjelden anledning til å tenke stort og helhetlig. Utsmykkingen vil inngå i Lier kommunes offentlige kunstsamling. Man bør derfor tenke på variasjon i forhold til de øvrige utsmykkingene i kommunen. April 2008 Reidun Bull -Hansen Kunstnerisk konsulent Eirik André Bergan Kunstnerisk konsulent Side 8 av 8