MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0117/04 04/00736 BUDSJETTREGULERING/TERTIALREGNSKAP PR

Transkript

1 Sak 0115/04 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0115/04 04/00762 GODKJENNING AV MØTEINNKALLINGEN PROTOKOLLUNDERSKRIVERE 0116/04 04/00761 SPØRSMÅL OG ORIENTERINGER 0117/04 04/00736 BUDSJETTREGULERING/TERTIALREGNSKAP PR /04 04/00779 DRIFT AV FLYTEBRYGGER I MEHAMN - BETALINGSREGULATIV OG ORGANISERING 0119/04 04/00486 KONTROLLUTVALGENE IS VALG AV KOMMUNENS MEDLEM OG VARAMEDL.I STYRENE 0120/04 04/00744 NOU 2004: BEDRE SKATTEOPPKREVING - HØRING 0121/04 04/00751 HARRY VASSVIK- UTDELING FRA TESTAMENTARISK GAVE FOR ÅR 2003 Side 1 av 64

2 Sak 0115/ /04 97/00767 ØST- FINNMARK REGIONRÅD - DELTAKELSE GAMVIK KOMMUNE 0123/04 04/00765 Unntatt offentlighet 5A UNNTATT OFF / B-SAK SØKNAD OM STARTLÅN 0124/04 03/00663 FARLIG MUR VEVIKVEIEN 27A 3/252 PÅLEGG OM UTBEDRING PBL /04 03/00669 NYOPPFØRT HYTTE 12/18. PÅLEGG OM RETTING AV ULOVLIG UTFØRT ARBEID 0126/04 03/00831 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM/OPPRETTELSE AV PUNKTFESTE ATELIER PÅ HAMNESHAUGEN, MEHAMN, FOR CHARLOTTE NILSEN, OSLO 0127/04 04/00681 HAGNY KRISTIANSEN, MEHAMN. SØKNAD OM SAMMENFØYNING AV BOENHET - RINGVEIEN 29, 3/ /04 04/00755 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM AREAL FOR OPPSETT AV FISKEHJELLER GAMVIKANLEGGET AS 0129/04 04/00757 OLA GABRIELSEN, GAMVIK. SØKNAD OM SAMMENFØYNING AV BOENHETER - MÅNEVEIEN 5, 5/ /04 04/00763 GEODATAPLAN FOR GAMVIK KOMMUNE /04 04/00754 ARCTIC TRAIL INVITASJON TIL DELTAKELSE INTERREG PROSJEKT 0132/04 04/00774 GAMVIK KREATIVE SENTER - PILOTPROSJEKT - STØTTE Side 2 av 64

3 Sak 0115/ /04 04/00582 ARCTIC ACTIV - MARKEDSFØRING AV KOMMUNEN - REISELIV 0134/04 04/00566 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET PARTSREDERIET MIKKELSEN DA 0135/04 04/00567 SØKNAD OM TILSKUDD NÆRINGSFONDET -FISKEHJELLER- GEIR KRISTIAN LEINAN 0136/04 04/00569 SØKNAD OM MIDLER FRA NÆRINGSFONDET -FISKEBÅT- GJERMUND MIKALSEN 0137/04 04/00623 SØKNAD OM MIDLER FRA NÆRINGSFONDET OMBYGG.FISKEBÅT ARNULF PETTERSEN 0138/04 04/00663 SØKNAD OM TILSKUDD - MEHAMN KYSTFISKE AS 0139/04 04/00665 BYGGING AV KAI TIL EGNEBUER - SØKNAD OM STØTTE ISANLEGGET AS 0140/04 04/00668 SØKNAD OM DELTAKELSE I FINANSIERING AV FLYTEKAIER NORTH SALMON AS 0141/04 04/00767 ESPEN ERIKSEN M. FLERE SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET Side 3 av 64

4 Sak 0115/ /04 04/00772 SUS V/FREDDY KRISTIANSEN SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET 0143/04 04/00773 MEHAMN TAXI V/HEGE JOHANSEN - SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET 0144/04 04/00775 HÅVARD BERTHEUSSEN SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET 0145/04 04/00776 MEHAMN TRANSPORT AS - SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET 0146/04 04/00777 SAMDRIFT AS - SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET Eventuelle næringssaker som kommer inn før søknadsfristens utløp vil bli lagt fram på møte. Forbehold om at andre saker kan bli etter sendt / lagt fram på møte. Mehamn, Roger Hansen Ordfører Side 4 av 64

5 Sak 0115/04 GODKJENNING AV MØTEINNKALLINGEN - PROTOKOLLUNDERSKRIVERE Saksbehandler: Jan Arne Kristiansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/00762 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0023/04 Nærings- og utviklingsutvalget /04 Formannskapet Rådmannens innstilling : Møteinnkallingen godkjennes. Som protokollunderskrivere velges: Saksopplysninger: Side 5 av 64

6 Sak 0116/04 SPØRSMÅL OG ORIENTERINGER Saksbehandler: Jan Arne Kristiansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/00761 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0116/04 Formannskapet /04 Nærings- og utviklingsutvalget Rådmannens innstilling : Saken legges fram uten innstilling. Saksopplysninger: Administrasjonen vil orientere om følgende saker: 1. Oppfølging av kommunestrukturprosjektet fremtidens kommunestruktur i regi av KS. 2. KS Folkevalgtdag et tilbud fra KS 3. Forskrift om valg av sameting høring 4. Flytebrygger Nervei, overføring til lokale eiere, 5. Betingelser 6. Brev fra Mehamn Pensjonistforening konstituering av eldrerådet. 7. Foreldrekontakten i Mehamn Barnehage klage angående driften av Mehamn Barnehage 8. Gamvikanlegget AS, søknad om utsettelse på utbetaling av tilskudd fra næringsfond, 6 måneder 9. Metek AS, søknad om utsettelse på utbetaling av tilskudd fra næringsfondet, ca. 8-9 måneder 10. Nordic Sea Mehamn prosessen rundt salg av anlegget Side 6 av 64

7 Sak 0117/04 BUDSJETTREGULERING/TERTIALREGNSKAP PR Saksbehandler: Svein Tønnessen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 04/00736 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0117/04 Formannskapet Rådmannens innstilling : 1. Vedlagte budsjettreguleringer for driftsbudsjettet tas til etteretning 2. Vedlagte budsjettreguleringer for investeringsbudsjettet tas til etteretning Saksopplysninger: Med bakgrunn i status pr har administrasjonen gått gjennom alle sektorer og laget et forslag til regulering både på driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Det er gledelig å kunne slå fast at det ser ut til å være god kontroll på økonomien og det har latt seg gjøre å regulere driftsbudsjettet i balanse uten forslag til kutt i tiltak. Rådmannen vil peke på at de grep som ble gjort i budsjett for 2003 nå har slått inn med full effekt i 2004 og dette sammen påholden drift på alle sektorer i tilegg til et lavt rentenivå har gjort dette mulig. I reguleringen ligger det fortsatt inne en inndekking av underskudd med et beløp på ,- som forutsatt i fylkesmannens godkjenning av budsjettet. Dersom årets regnskapsresultat også vil vise balanse vil det bety at Gamvik kommune for de neste 2 budsjettår vil måtte dekke inn til sammen ,-. Følgelig vil et bedre regnskapsresultat for 2004 gi mindre behov for inndekking i de kommende år, mens det motsatte vil skje dersom endelig regnskap for året viser et driftsmessig underskudd. Når det gjelder detaljer på ansvarsområdene vises til vedlagte oppsett over disse. Nedenfor følger noen korte kommentarer på enkelte ansvarsområder. Investeringsbudsjettet: Det er lagt inn kostnaden til ombygging av Johan Larsens v 12 til omsorgsboliger. Under behandlingen av revidert budsjett for 2004 vedtok kommunestyret i vår å ta opp et lån på ,- til tiltaket. Tiltaket vil ikke få driftsmessige konsekvenser inneværende år. For 2005 vil renter og avdrag måtte legges inn, men prosjektet vil være selvfinansierende som følge av at Husbanken vil gi amortiseringstilskudd tilsvarende lånekostnaden gjennom lånets løpetid. Flytebrygga i Mehamn er lagt inn med en kostnadsøkning på ,-. Årsaken til dette er hovedsakelig en betydelig mer omfattende utfylling mot land enn den som var planlagt. Pt. gjenstår lysopplegg og strømuttak på liggeplassene. Dette planlegges ferdigstilt i løpet av høsten. Da Gamvik kommune ikke vil få godkjenning til nye låneopptak inneværende år foreslås det at det omdisponeres Side 7 av 64

8 Sak 0117/ ,- av de ubrukte lånemidlene. Dette gjelder sprinkling Mehamn helsesenter som ikke kommer i gang før rundt årsskiftet og gjenstående midler på rullering på arealplan. Rådmannen vil presisere at det for 2005 må søkes fylkesmannen om å få fullfinansiert sprinklingsanlegget igjen gjennom et låneopptak. Dette vil være et avvik fra vedtatt økonomiplan og dette må legges inn i rulleringen i desember. Reguleringsplan for vei til Nervei legges inn med et beløp på ,- fra kommunens side. Beløpet tas fra lånemidler opprinnelig satt av til arealplanen. Driftsbudsjettet: Det er relativt små avvik i forhold til regulert budsjett pr På kontoene under ansvarsområde 1000 folkevalgte og fellesutgifter, er det spesielt Sivilforsvaret som ligger inne med et betydelig overforbruk. Åsaken ligger i investeringer i port etc for samlokalisering av ambulansen med Sivilforsvarets lager. Dette er en engangsutgift som vil betale seg godt på sikt da kommunen vil kunne inntektsføre et beløp på vel ,- pr år i leieinntekter fra ambulanseselskapet/helse Finnmark. Under ansvarsområde 2000 sentral ledelse, er det regulert inn et mindreforbruk på vel ,-. Mindre kostnader til husleieutgifter enn budsjettert utgjør størstedelen av dette. Det er imidlertid en del større negative avvik på enkeltposter på utgiftssida men disse kompenseres med tilsvarende positive avvik innenfor de samme ansvarsområder. Ansvarsområden under 3100 undervisning viser et positivt avvik på ,-. Tallet er beheftet med en viss usikkerhet da det kan ligge etterbetalinger på lønn som ikke er utbetalt pr. dato. Spesielt Mehamn skole ligger godt an i forhold til budsjett. Gamvik og Nervei skole ligger også godt an, mens det på Skjånes ligger inne et overforbruk som særlig kan henføres til lønn. På barnehagene er det regulert inn en økt netto kostnad på rundt ,-. Bakgrunn er økt bemanning som følge av flere barn i barnehagen. Rådmannen viser til orientering som ble gitt i FSK På sosial og barnevernsområdet er det store avvik. Som det tildigere er orientert om ligger det an til nesten 50% økning i sosialhjelpsutbetalingene i 2004 og det er regulert inn en økning på ,-. Dette kompenseres en del av at det er nedregulert netto ,- på barnevern slik at merforbruket på sosialkapittelet er ca ,-. På helsesektoren er det regulert i balanse. Det er store avvik på enkeltkonti men avvikene går begge veier. Det er særlig på lønn at det er en del overforbruk. Inntektene er også regulert opp med til dels betydelige beløp grunnet økt statstilskudd til ressurskrevende brukere samt en økt innbetaling fra pasienter og beboere på helsesenteret. Under ansvarsområden på kultur 3500, er det samlet netto overforbruk på ,-. Dette skyldes nesten utelukkende et overforbruk på strøm på bassengene og idrettshallen. Side 8 av 64

9 Sak 0117/04 Når det gjelder teknisk drift er det små avvik. Største avviket er på ansvarsområdet for vei der det er regulert inn en økt netto kostnad på ,-. Slik det ser ut nå vil inntekter for vann, avløp og renovasjon nå det budsjetterte beløp. Kronprinsbesøket og festivaluka er regulert inn med et beløp på ,-. Det vises i den forbindelse til vedtak i KST Under ansvarsområde 7000 finansforvaltning, er det foretatt en regulering som gir en netto redusert kostnad på ,-. Største enkeltposten er en reduksjon i kassakreditt med ,-. Årsaken er noe bedre likviditet med et mindre uttrekk av kreditt kombinert med en lavere rente. Side 9 av 64

10 Sak 0118/04 DRIFT AV FLYTEBRYGGER I MEHAMN - BETALINGSREGULATIV OG ORGANISERING Saksbehandler: Svein Tønnessen Arkiv: 231 P28 Arkivsaksnr.: 04/00779 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0118/04 Formannskapet Rådmannens innstilling : Saksopplysninger og innstilling legges fram på møtet. Saksopplysninger: Side 10 av 64

11 Sak 0119/04 KONTROLLUTVALGENE IS VALG AV KOMMUNENS MEDLEM OG VARAMEDL.I STYRENE Saksbehandler: Jan Arne Kristiansen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 04/00486 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0026/04 Kommunestyret /04 Formannskapet Rådmannens innstilling : Som Gamvik kommunes styremedlem i kontrollutvalgene og forvaltningskontrollen velges leder av lokalt kontrollutvalg (i denne periode Vigdis Gustavsen ) og som varamedlem velges nestleder i lokalt kontrollutvalg (i denne perioden Trygve Bertheussen). Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 0026/04 Behandling: Ingen bemerkninger. Vedtak: 1. Gamvik kommune deltar i opprettelsen av et interkommunalt samarbeid (IS) i henhold til Kommunelovens 27. Formålet med selskapet vil være å fungere som sekratariat for alle kontrollutvalgene i revisjonsdistriktet i tillegg til Finnmark fylkeskommune. 2. Gamvik kommune deltar i opprettelsen av et interkommunalt samarbeid (IS) i henhold til Kommunelovens 27. Formålet med selskapet er å utøve forvaltningsrevisjon for kontrollutvalgene i revisjonsdistriktet og Finnmark fylkeskommune. 3. Vedtekter for de to selskapene vedtas i henhold til forslag fra nedsatt interkommunal arbeidsgruppe 4. Gamvik kommune utpeker et styremedlem til hvert av de to samarbeidsområdene. Som styremedlem for Kontrollutvalgene IS utpekes xxxxxxxxxxxx med xxxxxxxxxxx som varamedlem. Som styremedlem til Forvaltningskontrollen IS utpekes xxxxxxxxxxxx med xxxxxxxxxxx som varamedlem Enstemmig vedtak. Saksopplysninger: Rådmannen viser til formannskapets vedtak i sak 26/04, spesielt pkt. 4: 5. Gamvik kommune deltar i opprettelsen av et interkommunalt samarbeid (IS) i henhold til Kommunelovens 27. Formålet med selskapet vil være å fungere som sekratariat for alle kontrollutvalgene i revisjonsdistriktet i tillegg til Finnmark fylkeskommune. Side 11 av 64

12 Sak 0119/04 6. Gamvik kommune deltar i opprettelsen av et interkommunalt samarbeid (IS) i henhold til Kommunelovens 27. Formålet med selskapet er å utøve forvaltningsrevisjon for kontrollutvalgene i revisjonsdistriktet og Finnmark fylkeskommune. 7. Vedtekter for de to selskapene vedtas i henhold til forslag fra nedsatt interkommunal arbeidsgruppe 8. Gamvik kommune utpeker et styremedlem til hvert av de to samarbeidsområdene. Som styremedlem for Kontrollutvalgene IS utpekes xxxxxxxxxxxx med xxxxxxxxxxx som varamedlem. Som styremedlem til Forvaltningskontrollen IS utpekes xxxxxxxxxxxx med xxxxxxxxxxx som varamedlem I nevnte sak ble det ikke valgt medlem og varamedlem til styret. Ved en henvendelse til sekretariatet for kontrollutvalgene får vi opplyst at samtlige andre kommuner har valgt hhv. leder og nestleder i sine lokale kontrollutvalg som medlem og varamedlem til styrene i Kontrollutvalgene IS og Forvaltningskontrollen IS. Rådmannen innstiller i tråd med dette. Utskrift sendt: Kontrollutvalgan IS, Henry Katsensplass 1, 9815 Vadsø Vigdis Gustavsen og Trygve Bertheussen, Mehamn. Sett inn saksutredningen over denne linja Side 12 av 64

13 Sak 0120/04 NOU 2004: BEDRE SKATTEOPPKREVING - HØRING Saksbehandler: Herdis H. Karlstad Arkiv: 2 Arkivsaksnr.: 04/00744 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0120/04 Formannskapet Rådmannens innstilling : Innstilling: 1. Gamvik kommune slutter seg til uttalelsen av 18. mai 2004 fra Kommunenes Sentralforbund og vil fraråder sentralisering og statlig overtakelse av skatteinnfordringen. Skatteinnkrevingen må fortsatt være en kommunal eller felleskommunal oppgave. Erfaringene vi har med skatteinnkreving som en kommunal oppgave er svært positive. Blant annet av hensyn til innbyggernes rettsikkerhet, skatteinnkrevingens brukervennlighet, ivaretakelse av lokaldemokratiet gjennom folkevalgt innsyn og kontroll, og ikke minst den gode løsningsgraden for inndrivelse av skattekrav, gjør at Gamvik kommune mener at skatteinnkrevingen fortsatt må være en kommunal oppgave. 2. Gamvik kommune mener at samordnet/felles samlokalisering av skatteinnkreving og kommunale avgifts/gebyrinnkreving må beholdes i tråd med de sterke signalene som hele kommune-norge har gitt uttrykk for. Særnamsmannsmyndigheten som skatteoppkreverne har i dag benyttes i stor utstrekning ved innfordring av kommunale krav. Tap av denne retten vil kunne bety store tap av kommunale inntekter. 3. Gamvik kommune har problemer med å se hvoran det skal gi bedre arbeidsgiverkontroll i små enheter/kommuner med sentralisering/regionalisering/statliggjøring og reduksjon av bemanningen i forhold til dagens situasjon med kommunale skatteoppkrevere. 4. Kvaliteten på skatteinnkrevingen i Norge er meget god. Gamvik kommune mener det finnes flere forbedringsmuligheter som kan ytterligere forbedre skatteinnkrevingen i Norge. De kan gjennomføres innenfor rammen av fortsatt kommunalt og lokalt ansvar for skatteinnkrevingen. 5. Sentralisering av skatteinnfordringen vil medføre betydelig dårligere servicegrad overfor befolkningen og næringslivet. 6. Saken behandles etter KL 13. Saksopplysninger: Bakgrunn: Saksområdet og dokumentene er mange og omfattende. Rådmannen har gjort et forsøk med å få fram essensen fra de fleste parter i saksframlegget for å redusere behovet for gjennomgang av alle dokumenter. Bare NOU 2004:12 er på 288 sider og den finnes på internett på følgende adresse. Side 13 av 64

14 Sak 0120/04 for de som måtte ønske å gå inn i enkeltdetaljer i utredningen. Finansdepartementet har ved et oversendelsesbrev av 18. juni 2004 sendt ut en høringsuttalelse til bl.a. kommunene mht NOU: Bedre skatteinnkreving. NOU: ble overlevert Finansdepartementet den 26. mai Finansdepartementet skriver i oversendelsesbrevet bl.a. følgende mht hva høringsinstansene bør vurdere: Finansdepartementet inviterer tilskrevne høringsinstanser iht. vedlagte liste til å avgi uttalelse om utredningen. Høringsuttalelsen kan omfatte både funksjonelle og strukturelle forbedringstiltak. Det vises i den forbindelse til hovedelementene i Regjeringens moderniseringsprogram for offentlig sektor, som innebærer økt vekt på forenkling, effektivisering og brukerorientering, jf. omtalen av saken i forannevnte St.prp. nr. 63 ( ). Når det gjelder funksjonelle forbedringstiltak, vil det være nyttig at høringsinstansene uttaler seg om hvilke forslag og vurderinger fra utvalgets side som det anses ønskelig at departementet følger opp med ytterligere utredning. Fordi de aktuelle temaer ikke er ferdig utredet fra utvalgets side, vil det ikke være naturlig å trekke endelige konklusjoner på det foreliggende grunnlag. Mer grunnleggende blir det strukturelle valget mellom videreføring av det kommunale ansvar for skatteoppkreverfunksjonen og en statsovertakelse av denne funksjonen, samt mellomløsningen om forskjøvet oppgavefordeling. Utvalget har ikke utredet de nærmere organisatoriske løsninger ved en eventuell statsovertakelse, men har tatt utgangspunkt i en mulig modell der det etableres egne regionkontorer for tvangsinnfordring og der frivillig betaling, skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll håndteres av likningskontorene. Det kan også tenkes andre løsninger i en statlig ordning, og ytterligere utredning om dette må i tilfelle gjøres senere. Skatteoppkreverutvalget ble oppnevnt av Finansdepartementet 26. mai Utvalget ble gitt følgende mandat: Bakgrunn og oppnevning Stortinget har flere ganger det siste tiåret behandlet problemstillinger knyttet til skatteoppkreverfunksjonen. Utgangspunktet for behandlingen har bl.a. vært Riksrevisjonens redegjørelser for undersøkelser vedrørende gjennomføring av stedlig arbeidsgiverkontroll og innfordring av utestående skatter og avgifter. I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 106 ( ) vedtok Stortinget å be «Regjeringen legge frem forslag til tiltak som kan gi resultatforbedringer når det gjelder lokal skatteinnkreving, mht. både arbeidsgiverkontroll og innfordring.» Finansdepartementet varslet i St.prp. nr. 63 ( ) Stortinget om at det ville gjennomføre en bred utredning av tiltak for resultatforbedring av skatteoppkreverfunksjonen. Stortinget tok orienteringen til etterretning, jf. Innst. S. nr.255 ( ). På denne bakgrunn oppnevner Finansdepartementet et utvalg som skal vurdere og foreslå tiltak som kan forbedre skatteoppkreverfunksjonen. Det vises til omtale i St.prp. nr. 63 ( ). Nærmere retningslinjer for utvalgsarbeidet Utvalget skal beskrive behovet for forbedringer/endringer innenfor de tre hoved-funksjonene som inngår i den lokale skatteoppkreverfunksjonen; arbeidsgiverkontroll, innkreving av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift samt føring av skatteregnskapet. Utvalget skal vurdere forbedringstiltak innenfor en fortsatt kommunal organisering av skatteoppkreverfunksjonen. Utvalget skal vurdere forbedringstiltak innenfor en statlig organisering av skatteoppkreverfunksjonen. Utvalget skal redegjøre for de økonomiske og administrative konsekvenser av de tiltak som vurderes. Utvalget skal i prioritert rekkefølge fremme konkrete anbefalinger til tiltak som kan føre til forbedring av skatteoppkreverfunksjonen. Utredningen skal ikke omfatte overføring av statlige oppgaver til kommunene. Utvalget kan etter behov innhente informasjon om skatteoppkreverfunksjonen i de øvrige Nordiske land. Utredningen skal gjennomføres i samsvar med Utredningsinstruksen. Side 14 av 64

15 Sak 0120/04 Utvalgets sammensetning Skatteoppkreverutvalget ble oppnevnt med følgende sammensetning: Professor Nils-Henrik M. von der Fehr (leder), Universitetet i Oslo. Førsteamanuensis Anne Lise Fimreite, Universitetet i Bergen Administrerende direktør Sandra Henriette Riise, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening Kommunekasserer Bente Fylken, Ørsta kommune Spesialrådgiver Lars Detlie, Finansdepartementet Avdelingsdirektør Jan M. Magnus, Skattedirektoratet Kemner Bjørn Røse, Oslo kommune Utvalget har delt sine vurderinger av forbedringstiltakene i to deler: Områder der utvalget anbefaler konkrete forbedringstiltak, er redegjort for i punkt 8.2, «Forslag til forbedringstiltak». I punkt 8.3, «Andre forbedringstiltak», redegjør utvalget for sine vurderinger av områder som kan være av betydning for forbedring av skatteoppkrevingen, men der det av ulike årsaker ikke fremmes konkrete forslag. Dagens organisasjonsmodell mht utligning/fastsettelse og innfordring av skatt: Det faglige ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen ligger til staten, mens det administrative ansvaret ligger til den enkelte kommune, Strukturen er kjennetegnet ved en desentralisert organisering av skatteoppkreverfunksjonen. Med dagens modell er det en skatteoppkrever i alle kommuner i landet. Ligningskontorene er nylig blitt rasjonalisert/sentralisert fra Tidligere var det en ligningssjef i hver kommune. I dag er dette redusert til 99 kontor og 191 etatskontorer. Det arbeides sentralt med å ytterligere redusere antallet antallet lokale lignings-(etats-)kontorer. Skatteoppkreverutvalgets flertalls- og mindretallsinnstilling: Av kapittel 10 i NOU framgår utvalgets vurderinger og konklusjoner vedørende organisering og tilknytning. Utvalget er delt i innstillingen Skatteoppkreverutvalgets flertallsforslag til organisasjonsmodell: Side 15 av 64

16 Sak 0120/04 Modellen som er fremmet legger opp til at det skal bare være 18 regionoppkreverkontor med 100 avdelingskontor mot dagens For Finnmarks del vil regionkontoret sannsynligvis bli i Tromsø. Modellen betyr en radikal sentralisering i forhold til dagens ordning. Medlemmene Detlie, von der Fehr, Fimreite, Magnus og Riise anser en statlig organisering av skatteoppkrevingen som mest naturlig, oppgavenes innhold og karakter tatt i betraktning. Dette vil gi bedre ressursutnyttelse og bedre resultater samt legge til rette for en mer brukerorientert innret-ning av hele skatteforvaltningen. Skatteoppkreverutvalget flertallets vurderinger og konklusjoner Flere evalueringer, blant annet i regi av Riksrevisjonen, har vist stor variasjon i innsats og resultater mellom skatteoppkreverkontorene. Analyser utført for utvalget viser dessuten at det er en systematisk tendens til at små og mellomstore kontorer er mindre effektive og oppnår dårligere resultater enn de større. Størrelse er derfor et forhold som må tillegges vekt når man vurderer organiseringen. Sammenslåinger av skatteoppkreverkontorer i kommunal regi vil ikke nødvendigvis finne sted der de skattefaglige argumentene for dette er tyngst. Slike sammenslåinger vil dessuten undergrave noe av begrunnelsen for kommunal tilknytning. Virksomheten vil løsrives fra den øvrige forvaltning, direkte folkevalgte kontroll vil svekkes, og eventuelle synergieffekter mellom skatteoppkrevingen og kommuneforvaltningen for øvrig vil forsvinne. Dessuten forsterkes konsekvensene av dagens oppsplitting med det faglige ansvaret hos staten og det ressursmessige hos kommunene. Større kommuner vil bidra til å løse noen av disse dilemmaene. Fra et rent oppkrevingsmessig synspunkt synes det imidlertid klart at en statlig-gjøring er mest hensiktsmessig. Problemene som følge av dagens fragmenterte struktur vil elimineres, og det vil legges til rette for en enhetlig organisering av det faglige og ressursmessige ansvar. Økende grad av elektronisk rapportering og kommunikasjon gir dessuten mindre behov for kontakt med det lokale nivå. Samordning med ligningsforvaltningen representerer videre en forenkling for brukerne og legger til rette for ytterligere forbedringer i brukervennligheten. Side 16 av 64

17 Sak 0120/04 Skillet mellom fastsettelse og innkreving av skatt er et viktig rettssikkerhetsprinsipp. Dette skillet kan, og må opprettholdes med en statlig organisering. Også i dag har vi eksempler på skatter som både fastsettes og innkreves av statlige organer, for eksempel merverdiavgiften. Videre fastsetter og innkrever norske kommuner både eiendomsskatt og kommunale avgifter. I Danmark fastsettes og innkreves personskatter av kommunene, mens disse oppgavene er statlige i Sverige. Ikke i noen av disse tilfellene synes det som man har vanskeligheter med å håndtere hensynet til rettssikkerheten. Mot de skattefaglige argumenter står det faktum at skatteoppkreving har dype røtter som kommunal oppgave. At kommunene fikk oppgaven, skyldes imidlertid blant annet at det ikke fantes andre som kunne forestå den. Begrunnelsen for å desentralisere ansvaret for en oppgave til kommunalt nivå, er vanligvis at man skal kunne tilpasse oppgaveløsningen til lokale behov og utøve nødvendig lokalt skjønn. Skatteoppkreving kan ikke sies å ha særlig behov for lokal tilpasning eller lokal skjønnsutøvelse. Tvert imot kjennetegnes oppgaven av stram regulering, behov for rettsikkerhet og likhet på tvers av kommuner hvorvidt man betaler skatten sin, skal ikke avhenge av hvilken kommune man bor i. Det er derfor lite ved oppgavens karakter som tilsier kommunal tilknytning. Tvert imot er det bekymringsfullt at skatteoppkrevingen i betydelig grad synes å være påvirket av lokale forhold, i form av ressursdisposisjoner og prioriteringer: Resultatvariasjonen kommunene imellom for-klares blant annet av at kommunene i ulik grad avsetter ressurser til skatteoppkreving. Mange skatteoppkrevere oppgir at sen eller mangelfull iverksettelse av tiltak skyldes en generell man-gel på ressurser. 1 av 5 skatteoppkrevere oppgir at lokalpolitisk press og/eller næringsøkonomiske forhold kan ha betydning for valg av innfordrings- eller kontrollstrategi. Dette korresponderer dårlig med uttalte krav til rettsikkerhet og likhet på tvers av kommuner. Mot de oppkrevingsmessige hensyn og vurderinger gjort med utgangspunkt i oppgavefordelingsprinsipper, står ytterligere to hensyn. For det første kan en flytting av skatteoppkreverfunksjonen få negative virkninger for andre deler av den kommunale administrasjon. I Øvre Eiker og Nedre Eiker det foreløpig eneste eksempel på en utskillelse av skatteoppkreverfunksjonen som har fungert lenge nok til at det er mulig å trekke erfaringer var det påforhånd fryktet at kommunene ville lide ved at fagmiljøer ble splittet, og at bånd med øvrig kommunal forvaltning ble kuttet. Erfaringen har imidlertid vært at dette gikk tilnærmet smertefritt. Kommunene har endret sin organisasjon som en konsekvens av at et tjenestested ble utskilt. Det andre hensynet som kan tale for en fortsatt kommunal tilknytning, er av mer politisk karakter og gjelder behovet for å styrke lokalforvaltningen. Som vi har vært inne på, er ikke skatteoppkreving av de oppgaver som egner seg for desentralisering. At skatt i stadig større grad er blitt et statlig anliggende, svekker også begrunnelsen for kommunal forankring av oppkrevingsoppgavene. I forhold til det kommunale økonomiske selvstyre, er det friheten til å kunne påvirke eget inntektsgrunnlag (skatteobjekter og skattesatser) som først og fremst er av betydning, ikke hvem som står for oppkrevingen. En statliggjøring av skatteoppkrevingen er derfor ikke til hinder for en mer direkte sammenheng mellom den økonomiske utviklingen i lokalsamfunnet og kommunenes inntekter. I Sverige, der skatteoppkrevingen er helstatlig, varierer for eksempel skattesatsene betydelig som følge av at kommunene utnytter sin adgang til å fastsette skattenivået. I Danmark der den kommunale beskatningsfriheten også er større enn i Norge har regjeringen nylig fremlagt et forslag om å samle all oppkreving på statens hånd. En statliggjøring vil medføre administrative omstillingskostnader. Disse behøver ikke bli særlig store, gitt at det i stor grad er mulig å bygge på den eksisterende organisasjon. Det er heller ikke grunn til å tro at omorganisering vil gi uheldige provenyeffekter. Ved statliggjøringen av skatteoppkreverfunksjonen for Sentralskattekontoret for utenlandssaker i 2002, da funksjonen ble overført fra Stavanger kemnerkontor til Rogaland skattefutkontor, økte provenyet. I Øvre Eiker og Nedre Eiker medførte omorganiseringen også en umiddelbar provenyøkning. Side 17 av 64

18 Sak 0120/04 Skatteoppkreverutvalgets mindretallets vurderinger og konklusjoner: Medlemmene Fylken og Røse mener at de fleste argumenter taler for fortsatt kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen. Det er dokumentert høy løsningsgrad, god rettssikkerhet, høy brukerservice og synergier med øvrig kommunal virksomhet. Og ikke minst: Kommunal organisering gir forbedringsmuligheter og er robust i forhold til forventede utviklingstrekk. I og med skattebetalingslovens ikrafttreden i 1957 og den etterfølgende omorganisering av ligningsforvaltningen falt brikkene på plass i den nor-ske skattebetalingsordningen. Fra dette tidspunkt har vi hatt en effektiv skattebetalingsordning i Norge med god løsningsgrad, brukervennlighet, effektivitet og rettssikkerhet, og med en entydig arbeidsdeling mellom de statlige ligningskontorene og de kommunale skatteoppkreverkontorene. De aller fleste argumenter taler for fortsatt kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen: De kommunale skatteoppkrevere klarer å innkreve mellom 99 % og 100 % av all utlignet skatt. Små kommuner har like gode innkrevingsresultater som store kommuner. Dette skyldes at skatteinnkreving grunnleggende dreier seg om kommunikasjon mellom skatteoppkrever og skattyter. Således vil det ikke være noe å tjene på en statliggjøring av skatteinnkrevingen. Det er dokumentert at de kommunale skatte-oppkreverkontorene utøver god brukerservice. En landsomfattende undersøkelse gjennomført av Norsk Gallup i 2002 dokumenterer at de kommunale skatteoppkreverkontor scorer vesentlig bedre enn de statlige skattekontorene når det gjelder tilgjengelighet, kundebehandling, saksbehandlingstid, informasjon og forutsigbarhet i saksbehandlingen. Kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen medfører god rettssikkerhet for skattyterne, blant annet ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten og på den annen side innkrevingen av skatten. Avstand mel-lom fastsettelse og innkreving av skatt er slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteinnkrevingen. Kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen medfører effektiv drift og ressursbruk ved at skatteinnkreving gjennomføres i det samme miljø som ivaretar kommunenes innkreving av kommunale avgifter og annen kommunal fakturering. Dermed blir det også mulig å opprettholde levedyktige innkrevingsmiljøer i de små kommunene. Fortsatt kommunalt ansvar for skatteinnkrevin-gen bidrar til å opprettholde det kommunale økonomiske selvstyre. Dersom ansvaret for innkrevingen overføres til staten, og innkrevingskompetansen i kommunene dermed faller bort, reduseres kommunenes muligheter for å kunne påvirke sitt inntektsfundament, og frem-tidige inntektsreformer vil bli vanskeliggjort. Eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen vil medføre negative effekter ikke bare for kommunal sektor, men på nasjonalt nivå. Eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen vil medføre sentralisering og dårligere tilgang til offentlige tjenester i lokalmiljøene. Statliggjøring og sentralisering vil redusere muligheten for folkevalgt innsyn i skatteinnkrevingen. Statliggjøring av skatteinnkrevingen vil av bru-kerne oppfattes som økt stigmatisering ved at frivillig betaling og tvangsinnkreving skilles fra hverandre og plasseres i forskjellige organisasjoner. Henvendelser fra tvangsinnkrevingsde-len av skatteetaten vil «merke» adressaten, og i praksis vanskeliggjøre god kommunikasjon. Statliggjøring av skatteinnkrevingen vil medføre store overgangskostnader. Det skal etableres nye kontorer med de etablerings-, drifts- og planleggingskostnader det medfører. Besparelsene på kommunal side ved å fjerne noen få ansatte i hver kommune, som normalt har kontorfellesskap med den øvrige kommunale administrasjon, blir minimale, og vil også bli møtt Blant forbedringsforslagene peker Skatteoppmed reduserte statstilskudd. Ansettelse, opplæ-kreverutvalget på behovet for å styrke fagmynring og kompetanseoppbygging for nye skatte-dighetens/tilsynsmyndighetens mulighet til å oppkrevere vil medføre en betydelig utfor-gjennomføre korrektive tiltak for det tilfelle at dring. Oppsummert vil statliggjøring av skatte innkrevingen medføre provenytap i en periode som vil strekke seg over flere år. Et Side 18 av 64

19 Sak 0120/04 provenytap på bare 1/2 prosent pr. år vil medføre et tap på sektor, er enig i at fagmyndigheten/tilsyns-mer enn 5 mrd. kroner over en treårs periode Kvaliteten og effektiviteten i den norske skatteinnkrevingen er god. Det er imidlertid mer å gå på. Skatteoppkreverutvalget legger frem 15 forslag til ytterligere forbedringer av skatteinnkrevingen. Blant forbedringsforslagene peker Skatteoppkreverutvalget på behovet for å styrke fagmyndighetenens/tilsynbsyndighetens mulighet til å gjennomføre korrektive tiltak for dettilfelle at en skatteoppkrever ikke utfører oppgaven på en tilfredsstillende måte. Vi som utgjør mindretallet i utvalget, og representerer kommunal sektor, er enig i at fagmyndigheten/tilsynsmyndigheten bør ha mulighet til å gjennomføre effektive korrektive tiltak dersom spesielle tilfeller inntreffer. Dette fordi skatteinnkrevingen er av så stor nasjonal betydning. KS uttalelse av 18. mai 2004 KS har kommet med et foreløpig uttalelse. Etter råd fra KS sentrale Rådmannsutvalg, fattet KS Sentralstyre 18. mai 2004 følgende enstemmige vedtak: 1 KS mener skatteinnfordringen fortsatt må være en kommunal eller felleskommunal oppgave. Erfaringene vi har med skatteinnkreving som en kommunal oppgave er svært positive. Blant annet av hensyn til innbyggernes rettsikkerhet, skatteinnkrevingens brukervennlighet, ivaretakelse av lokaldemokratiet gjennom folkevalgt innsyn og kontroll, og ikke minst den gode løsningsgraden for inndrivelse av skattekrav, gjør at KS mener at skatteinnkrevingen fortsatt må være en kommunal oppgave. 2 Kvaliteten på skatteinnkrevingen i Norge er meget god. KS mener det finnes flere forbedringsmuligheter som kan ytterligere forbedre skatteinnkrevingen i Norge. De kan gjennomføres innenfor rammen av fortsatt kommunalt og lokalt ansvar for skatteinnkrevingen. Rådmannens vurderinger: To ganger på 1990-tallet har Stortinget behandlet forslag vedrørende organiseringen av skatteinnkrevingen i Norge. Første gang var i 1994 da Stortinget behandlet den såkalte ROSAutredningen. I ROSA-prosjektet foreslo finansdepartementet å lage et stort toll-, avgifts- og skattedirektorat med store, regionale kontorer som skulle ha overordnet ansvar både for fastsetting og for innkreving av en rekke skatte-, avgifts- og tollarter. Finansdepartementet mente skatteinnkrevingen helst burde statliggjøres, men foreslo ikke dette i proposisjonen. Ved behandlingen av ROSA-prosjektet, som ble lagt frem i St.prp. nr. 44 ( ) avviste Stortinget de fremlagte forslag se Innst. S. nr. 24 ( ). Neste gang organiseringen av skatteinnkrevingen ble behandlet i Stortinget, var i forbindelse med den såkalte STRADEC-utredningen. STRADEC-utredningen ble igangsatt av Finansdepartementet straks det var klart at Stortinget avviste forslagene i ROSA-prosjektet. STRADEC-utredningen førte frem til St.prp. nr. 41 ( ) som inneholdt forslag om delvis statliggjøring av skatteinnkrevingen ved at det ble foreslått å overføre innkrevingen av såkalte tyngre saker fra de kommunale skatteoppkreverkontorene til de statlige skattefogdkontorene, ved at man foreslo å dele opp arbeidsgiverkontrollen i såkalt ordinær kontroll og innfordringskontroll og ved at man foreslo å sentralisere innkrevingen av skatt fra storbedrifter. Ved Stortingets behandling av forslagene ble samtlige forslag avvist, men Stortinget sluttet seg til forslaget om å legge skattefogdkontorene under Side 19 av 64

20 Sak 0120/04 Skattedirektoratet istedenfor direkte under Finansdepartementet, et forslag som for øvrig fikk bred støtte også av kommunal sektor (se Innst. S. nr. 266 ( ). At et flertall i et utvalg som Finansdepartementet har oppnevnt foreslår statliggjøring, er ikke overraskende.. Det viktigste er ikke hva utvalgsmedlemmene mener, men hvilken organisering av skatteinnkrevingen som er den beste for landet og skatteinnfordringen. Det bør også legges merke til at Finansdepartementet har innskrenket mandatet til Skatteoppkreverutvalget. Utvalget kan bare vurdere overføring av oppgaver fra kommunene til staten. Overføring av statlige skatteoppgaver til kommunene er ikke tillatt, selv om det gir forbedringer. Mandatet har med dette vært veldig styrende på godt og vondt i forhold til hva som er best for befolkningen og næringslivet. Finansdepartementet fokuserer på to forhold i sitt høringsbrev. Det ene er forbedringstiltak (i høringsbrevet kalt funksjonelle forbedringstiltak) og det andre er organisering (i brevet kalt strukturelle forbedringstiltak). Etter vår vurdering er organiseringsspørsmålet det klart viktigste, noe KS også framfører i sitt brev. KS hevder at statliggjøring av skatteinnkrevingen er verken et forbedringstiltak eller et moderniseringstiltak. Det overordnede målet er at man ønsker å forbedre/effektivisere innfordringen i landet. Nedenfor har rådmannen plukket ut en del forhold som i den forbindelse bør legges vekt på a) Høy løsningsgrad/gode resultater Norsk skatteinnkreving er i verdenstoppen. Av flertallets innstilling framgår det at de tror at det vil bli bedre innfordringsresultat med statlig overtakelse. De kommunale skatteoppkrevere klarer å innkreve mellom 99 % og 100 % av all utlignet skatt. Hvor mye bedre enn det som faktisk er tilfelle med innfordringsresultatene i kommune-norge er det mulig å få til når 99 til 100% blir innfordret. Selv de små kommuner har like gode innkrevingsresultater som store kommuner. Dette skyldes at skatteinnkreving grunnleggende dreier seg om kommunikasjon mellom skatteoppkrever og skattyter. Effekten av en statliggjøring er ikke utredet, og det er vanskelig å kunne argumentere for at det er noe å tjene på en statliggjøring av skatteinnkrevingen. b) God rettssikkerhet Viser til modellen som er foreslått av flertallet, der staten skal stå for både utskriving/ fastsettelse og innfordring av skatt. Kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen medfører god rettssikkerhet for skattyterne, blant annet ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen) og på den annen side innkrevingen av skatten. Avstand mellom fastsettelse og innkreving av skatt er slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteinnkrevingen. Statlige Side 20 av 64

21 Sak 0120/04 ligningskontor og kommunale skatteoppkreverkontor, slik det er i dag, gir den beste rettssikkerhetsgaranti. c) God brukerservice d.1. Næringslivets totale tilfredshet med kommunale og statlige skattekontor. Det er dokumentert at de kommunale skatteoppkreverkontorene utøver god brukerservice. Av flertalles innstilling framgår det at det det vil bli mer brukervennlighet med samording av ligningsforvaltningen. En landsomfattende undersøkelse gjennomført av Norsk Gallup i 2002 dokumenterer at de kommunale skatteoppkreverkontor scorer vesentlig bedre enn de statlige skattekontorene når det gjelder tilgjengelighet, kundebehandling, saksbehandlingstid, informasjon og forutsigbarhet i saksbehandlingen. Eventuell statliggjøring og sentralisering av skatteinnkrevingen vil således føre til dårligere tilgang til offentlige tjenester i lokalmiljøene. d) Kommunalt økonomisk selvstyre Fortsatt kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen bidrar til å opprettholde det kommunale økonomiske selvstyre. Det er avgjørende for et levedyktig, lokalt demokrati å kunne påvirke eget inntektsgrunnlag, og det skal være en positiv sammenheng mellom den økonomiske utviklingen i lokalt næringsliv og nivået på lokale, offentlige budsjetter. Forslaget om å gjeninnføre bedriftsskatt som kommunal inntektskilde er ett eksempel på et tiltak som er ment å etablere en slik positiv økonomisk sammenheng mellom lokalt næringsliv og kommunene. Dersom ansvaret for innkrevingen overføres til staten og innkrevingskompetansen i kommunene dermed faller bort, reduseres kommunenes muligheter for å kunne påvirke sitt inntektsfundament, og fremtidige inntektsreformer vil bli vanskeliggjort. e).folkevalgt kontroll og innsyn Kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen gir grunnlag for folkevalgt innsyn og kontroll blant annet gjennom de allerede etablerte skatteutvalgene. Eventuell statliggjøring og sentralisering vil medføre et ugjennomsiktig system med store, statlige sektorkontorer - og reduserte muligheter for folkevalgt innsyn Side 21 av 64

22 Sak 0120/04 f) Effektiv drift og ressursbruk pga synergieffekter Kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen medfører effektiv drift og ressursbruk ved at skatteinnkreving gjennomføres i det samme miljø som ivaretar kommunenes innkreving av kommunale avgifter og kommunal fakturering. Dermed blir det også mulig å opprettholde levedyktige innkrevingsmiljøer i de små kommunene. Ved statlig overtakelse av skatteinnfordringen vil kommunene miste namsmannsmyndighet mht innfordring av kommunale avgifter, hvilket vil resultere i betydelige tap for kommune-norge i form av inntekter. Namsmannsmyndigheten sikrer tilgang til myndighetsutøvelse som ellers ikke kan gjennomføres av kommunene. g) Distriktspolitiske hensyn ivaretas Kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen har positive distriktspolitiske konsekvenser. Dagens desentraliserte lokalisering innebærer at det opprettholdes innkrevingsmiljøer og arbeidsplasser i utkantstrøk og betyr også at lokalt næringsliv har kort vei til en av sine viktigste, offentlige samarbeidspartnere. En eventuell statliggjøring vil bety sentralisering og en reduksjon av antall kontorer ned til ¼ av i dag, hvilket vil ha negative distriktspolitiske konsekvenser h) Dagens skattebetalingsordning fungerer godt Den foreslåtte statlige organisasjonsmodellen innebærer at dagens velfungerende skattebetalingsordning erstattes av statlig tvangsinnfordring. Man legger opp til en egen tvangsinnfordringsinstans. Skattyterne vil oppleve stigmatisering, ved at frivillig betaling og tvangsinnkreving skilles fra hverandre og plasseres i forskjellige organisasjoner i).eventuell statliggjøring vil medføre betydelige overgangskostnader Statliggjøring av skatteinnkrevingen vil medføre betydelige overgangskostnader. Det skal etableres nye kontorer med de etablerings-, drifts- og planleggingskostnader det medfører. Besparelsene på kommunal side ved å fjerne noen få ansatte i hver kommune, som normalt har kontorfellesskap med den øvrige kommunale administrasjon, blir minimale. Ansettelse, opplæring og kompetanseoppbygging for nye skatteoppkrevere vil medføre en betydelig utfordring. Statliggjøring av skatteinnkrevingen medføre provenytap i en periode som vil strekke seg over flere år. Et forsiktig anslag tilsier et provenytap på 5 mrd kroner over en 3-års periode dersom skatteinnkrevingen blir statliggjort j) Arbeidsgiverkontrollen. I tillegg viser Gamvik kommune til statistikk fra Skattedirektoratet (vedlegg) hvor det fremgår at små enheter/kommuner har størst problemer med arbeidsgiverkontrollen. Gamvik kommune har store problemer med å se hvordan sentralisering/regionalisering og redukson av bemanningen i forhold til dagens situasjon i kommunene skal gi bedre kontroll. k) Konsekvensene er ikke utredet Konsekvensene av eventuell statliggjøring er mangelfullt utredet. Spørsmål som om hvordan en eventuell statliggjøring skal skje bla. om dette vil kunne gjennomføres som en virksomhetsoverdragelse er overhodet ikke berørt i utredningen. Mangelen på analyser og konsekvensvurderinger av eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen er en stor svakhet ved utredningen. Side 22 av 64

23 Sak 0121/04 HARRY VASSVIK- UTDELING FRA TESTAMENTARISK GAVE FOR ÅR 2003 Saksbehandler: Jan Arne Kristiansen Arkiv: X47 Arkivsaksnr.: 04/00751 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0121/04 Formannskapet Rådmannens innstilling : Formannskapet konstaterer at testamentets midler er brukt i henhold til statuttene. Saksopplysninger: Viser til vedlagte rapport fra styret. Iht. statuttene pkt 3 kan det maksimalt utdeles kr ,- per år fra gaven. I statuttene er det nærmere redegjort for hva pengene kan brukes til: Til sosiale tiltak for brukere av helsesenteret Til innkjøp av utstyr som ikke er nødvendig for utførelse av tjenesten, men som øker livskvaliteten for brukerne og kvaliteten på tjenesten. Rapporten viser at det er brukt kr ,- av gaven i Kontoen inngår i kommunens regnskap og er følgelig revidert sammen med det. Iht statuttene skal rapport angående bruk av midler forelegges formannskapet for godkjenning Side 23 av 64

24 Sak 0122/04 ØST-FINNMARK REGIONRÅD - DELTAKELSE GAMVIK KOMMUNE Saksbehandler: Jan Arne Kristiansen Arkiv: 073 Arkivsaksnr.: 97/00767 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0013/97 Kommunestyret /04 Formannskapet Rådmannens innstilling : 1. Gamvik kommune går inn som medlem i Øst Finnmark Regionråd. Medlemskontigent kr ,- per år innarbeides i budsjette for Ordføreren eller den han bemyndiger møter på stiftelsesmøtet på vegne av Gamvik kommune med nødvendige fullmakter. Vedtaket refereres for kommunestyret Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 0013/97 Behandling: Vedtak: Sak 97/0013 UTMELDELSE AV ØST-FINNMARK REGIONRÅD Innstilling: Saken ble reist på møtet, og godkjent tatt opp til behandling. Roger Hansen (AP) foreslo følgende: Gamvik kommune melder seg ut av Øst-Finnmark Regionråd. Vedtak: Som forslaget fra Roger Hansen, enst. Kopi til: Øst-Finnmark Regionråd Regionrådets medlemmer Arkiv Saksopplysninger: Side 24 av 64

25 Sak 0122/04 Aktuelle kommuner: Lebesby, Gamvik, Tana, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Nesseby, Sør Varanger. Ordfører Rolf Einar Mortensen, Vardø er valgt som leder i en gruppe som har som mål å få revitalisert ØFR. ØFR har ikke vært aktivt de siste årene. Gamvik kommune gikk ut av regionrådet i februar 1997 etter vedtak i kommunestyret. Øvrige kommuner i vest- og midtfylket har i dag aktive regionråd. Noen oppgaver for et regionråd: Sikre en bedre og mer konkurranse kraftig region. Få mer effektive og bedre kvalitet på tjenester. Ønske om en felles ididentitet Utvikle regionen - felles prosjekter (for eksempel ole/gass, reiseliv) Felles tjenester Hva koster et medlemskap. Hver kommune betaler kr ,- i kontingent per år. Oppsparte midler. ØFR hr i dag oppsparte midler på kr ,-. Finnmark fylkeskommune støtter i dag de øvrige regionråd økonomisk innenfor næringsutvikling bl.a. Organisering. Det opprettes en stilling som regionkoordinator, 50 % stilling. Side 25 av 64

26 Sak 0123/04 B-SAK SØKNAD OM STARTLÅN Saksbehandler: Svein Tønnessen Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 04/00765 Unntatt offentlighet 5A UNNTATT OFF Saksnr.: Utvalg Møtedato 0123/04 Formannskapet Rådmannens innstilling : Saksopplysninger: Side 26 av 64

27 Sak 0124/04 FARLIG MUR VEVIKVEIEN 27A 3/252 PÅLEGG OM UTBEDRING PBL 89 Saksbehandler: Geir K. Hansen Arkiv: 611 L53 &00 Arkivsaksnr.: 03/00663 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0124/04 Formannskapet Rådmannens innstilling : I medhold av plan- og bygningslovens 89 pålegges eier av skadet grunnmur/hjemmelshaver til gnr 3/bnr 252 å fjerne mur med fylling innen Alternativt kan muren sikres og repareres innen samme frist. Planer om dette skal i så fall oversendes kommunen før reparasjonsarbeidene starter. Dersom fristen oversittes, vil kommunen uten ytterligere varsel utstede forelegg om at pålegget skal etterkommes og om nødvendig forestå fjerning av mur/fylling for eiers regning. Bakgrunn for vedtaket er at muren med fylling utgjør en fare for mennesker og dyr som ferdes på og/eller i umiddelbar nærhet av denne. Saksopplysninger: Fra hjemmelshaver til gnr 3/bnr 252 forelå en melding om mindre byggearbeid etter plan- og bygningslovens 86a. Meldingen gjaldt bygging av garasje som tilbygg til boligen på Vevikveien 27A. Garasjen ble aldri bygd, men det ble reist en grunnmur av Lecablokker og deretter fylt masse inni før arbeidet stoppet opp. Ved brev av ble hjemmelshaver gjort oppmerksom på at meldingen ikke lenger var gyldig siden byggearbeidene hadde vært innstilt i mer enn 2 år. Kommunen ba videre om tilbakemelding i forhold til framdrift i byggeplanene, men henvendelsen er ikke besvart. Kommunen har mottatt klager fra engstelige naboer fordi muren er sprukket opp og utgjør en fare; spesielt for barn som oppholder seg i området. Ved brev av etterlyste kommunen igjen en tilbakemelding om planene for muren, men henvendelsen er ikke besvart. Vurdering: Muren er sprukket opp og viser tydelige tegn på bevegelse. Det er etter rådmannens vurdering kun et spørsmål om tid før deler av muren raser ut. Det må derfor konstateres at muren utgjør en potensiell fare for mennesker og dyr som ferdes på og rundt den. Plan- og bygningslovens 89 slår fast at eier skal sørge for at byggverk og installasjoner som omfattes av loven skal holdes i slik stand at fare eller vesentlig ulempe ikke oppstår for person eller eiendom. Kommunen kan gi de pålegg som finnes nødvendig for å få bragt forholdene i orden. Rådmannen foreslår på denne bakgrunn at hjemmelshaver pålegges å fjerne eller sikre muren. Utskrift av møtebok sendes: Leif M. Johansen, postboks 319, 9770 MEHAMN Side 27 av 64

28 Sak 0125/04 NYOPPFØRT HYTTE 12/18. PÅLEGG OM RETTING AV ULOVLIG UTFØRT ARBEID Saksbehandler: Geir K. Hansen Arkiv: G/B 12/018 Arkivsaksnr.: 03/00669 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0125/04 Formannskapet Rådmannens innstilling : Alternativ 1: Hytta på eiendommen 12/18 er oppført uten igangsettingstillatelse. Pålegg om byggestans av er neglisjert. I medhold av plan- og bygningslovens 113 kreves bygget fjernet fra området innen utgangen av oktober måned d.å. Dersom fristen oversittes, vil Gamvik kommune uten ytterligere varsel utferdige forelegg om at pålegget skal etterkommes og deretter om nødvendig besørge bygget fjernet for eiers regning gjennom tvangsfullbyrding. Alternativ 2: Hytta på eiendommen 12/18 er oppført uten igangsettingstillatelse. Pålegg om byggestans av er neglisjert. I medhold av plan- og bygningslovens 113 kreves bygget fjernet fra området innen utgangen av oktober måned d.å. Dersom fristen oversittes, vil Gamvik kommune uten ytterligere varsel utferdige forelegg om at pålegget skal etterkommes og deretter om nødvendig besørge bygget fjernet for eiers regning gjennom tvangsfullbyrding. I medhold av samme lovs 116a ilegges tiltakshaver tvangsmulkt i form av en døgnmulkt stor kr 1000,-. Døgnmulkten løper fra fristoversittelsen for retting og inntil bygget er fjernet. Alternativ 3: Hytta på eiendommen 12/18 er oppført uten igangsettingstillatelse. Pålegg om byggestans av er neglisjert. I medhold av plan- og bygningslovens 113 kreves bygget fjernet fra området innen utgangen av oktober måned d.å. Dersom fristen oversittes, vil Gamvik kommune uten ytterligere varsel utferdige forelegg om at pålegget skal etterkommes og deretter om nødvendig besørge bygget fjernet for eiers regning gjennom tvangsfullbyrding. I medhold av samme lovs 116a ilegges tiltakshaver tvangsmulkt i form av en døgnmulkt stor kr 1000,-. Døgnmulkten løper fra fristoversittelsen for retting og inntil bygget er fjernet. Gamvik kommune anmelder forholdet til politiet som overtredelse av plan- og bygningslovens 93 for utførelse av tiltak uten tillatelse og overtredelse av samme lovs 113 for ikke å etterkomme pålegg om byggestans. Saksopplysninger: På eiendommen Guttormselv, gnr 12/bnr 18 i Hopsfjorden er det oppført en fritidsbolig uten at igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven foreligger. Da byggearbeidene ble oppdaget, ble Side 28 av 64