KULTUR GJØR LIVENE VÅRE RIKERE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KULTUR GJØR LIVENE VÅRE RIKERE"

Transkript

1

2 KULTUR GJØR LIVENE VÅRE RIKERE Mulighetenes Oppland skal være en god arena for å skape og oppleve kultur. Det er levebrødet til mange, og det gir gode opplevelser til enda flere. Jeg er imponert over alle arrangører, utøvere, frivillige og andre som bidrar til et levende kulturliv. Formålet med strategien er både å utvikle dagens kultur og skape nye mulighetsrom. Gjennom en omfattende prosess har vi skaffet oss god oversikt over aktiviteten i hele fylket. Hva er vi dyktige til, hvor trenger vi lokale og regionale initiativ, og hvilke ambisjoner har vi på kulturområdet? Vi ønsker å se kulturen i et større samfunnsperspektiv. Den berører i grunn de fleste av fylkeskommunens ansvarsområder. Vår nye kulturstrategi er derfor banebrytende i å tenke kultur på tvers av fagfelt. For første gang har vi en samlet strategi for hele kulturfeltet. Nå starter jobben med å realisere strategien. Hele fylkeskommunen er med på laget, og det håper vi resten av opplandssamfunnet også er. Jeg ser fram til nye kulturelle inntrykk i årene som kommer. Kultur gjør livene våre rikere. Even Aleksander Hagen Fylkesordfører SIDE 2 KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND

3 INNHOLD FOTO: KNUT BOYER RIISE/UKM OPPLAND. INNLEDNING 5 FORMÅL MED STRATEGIEN 8 Visjon Prinsipp for kulturstrategien NASJONALE MÅL OG FØRINGER 12 KULTURLIVET I OPPLAND 16 MÅL FRAM MOT Overordnet mål Strategiske mål Gode vilkår for skapende mennesker Tverrsektorielt samarbeid Nasjonal og internasjonal møteplass VEDLEGG Kultur som samfunnsskapende kraft i Oppland 22 SIDE 3

4 FOTO: MARTE STENSLAND JØRGENSEN/FJELLFILMFESTIVALEN

5 LANDBRUK NATUR REISELIV KULTUR IKT SERVICE RELATERT VARIASJON KORTREISTE PRODUKTER LANDSKAP NATURBASERTE TJENESTER OG PRODUKTER TRANSPORT OVERNATTING BESPISNING KULTURMINNER FESTIVALER ARKITEKTUR DESIGN MUSIKK DIGITALISERTE SYSTEMER TJENESTER PRODUKTER VAREHANDEL (retail) KIFT (Advokater, regnskap, eiendom m.m) REGIONENS KUNNSKAP- OG KOMPETANSEBASE STEDSBASERT TILNÆRMING SEKTOR TILNÆRMING INNLEDNING Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland , formuleres Mulighetenes Oppland som fylkets visjon. Dette handler om: (...) evnen til å skape et samfunn som er attraktivt; der folk har lyst og muligheter til å bo, arbeide, delta og etablere arbeids- og næringsliv. Det handler om å utvikle et samfunn som fungerer i tiden, og som kan tilby mennesker det de søker for å leve et godt liv. Folks muligheter til å leve gode liv og skape arbeidsplasser, aktivitet og fellesskap, ligger som premiss for visjonen om Mulighetenes Oppland og et samfunn som fungerer i tiden. I dette har kulturpolitikken en viktig rolle, fordi et levende og mangfoldig kulturliv også er en samfunns skapende kraft som genererer engasjement, innovasjon, nytenking og sosiale fellesskap og derigjennom bygger identitet, tilhørighet og personlig, kollektiv og økonomisk vekst. I tillegg dekker kulturpolitikkens ansvars områder andre grunnleggende elementer i utformingen av et samfunn, som ivaretagelse av demokrati, sosiale fellesskap og økonomisk verdiskaping. Som ett av flere næringsområder er de kreative næringene et felt som med utgangspunkt i regionens samlede kunnskaps- og kompetansebase utgjør et næringspotensial både alene og i samspill med andre næringer. Fig. hentet fra Østlandsforskning. Plattform tilnærming for utvikling av regionale konkurransefortrinn forenklet illustrasjon basert på Asheim m.fl KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND SIDE 5

6 SIDE 6 KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND

7 KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND SIDE 7 FOTO: CAROLINE STRØMHYLDEN/ NORSK LITTERATURFESTIVAL - SIGRID UNDSET-DAGENE

8 FOTO: LARS OPSTAD/KULTURTANKEN FORMÅL MED STRATEGIEN Til grunn for arbeidet med denne kultur strategien lå at Oppland fylkeskommunes forvaltning av kulturpolitiske ansvarsområder var forankret i mange ulike dokumenter. Flere områder hadde delt forvaltning mellom ulike fagavdelinger i fylkeskommunens sentraladministrasjon. Kulturstrategi for Oppland er et overordna styringsdokument for fylkes kommunens arbeid med kulturvirksomhet og et nytt strategisk fundament for fylkeskommunens samlede arbeid på kulturområdet. Strategien er styrende for de prioriteringene som gjøres både politisk og administrativt i fylkes kommunen og gjennom føres i henhold til de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer. Det skal utarbeides årlig handlingsplan for realisering av de strategiske målene. Handlingsplanen skal utarbeides gjennom dialog med de ulike regionene i fylket. Strategien bygger på målsettingen i regional planstrategi , og er forankret i forståelsen av kultur som en sentral samfunnsskapende kraft. Mandatet for strategiarbeidet ble vedtatt av Fylkesutvalget i sak 86/14 og føringene for arbeidet har vært at strategien skal: Synliggjøre hvordan Oppland fylkeskommune kan bidra til å styrke og videreutvikle kulturlivet i fylket. Synliggjøre hvordan fylket gjennom tverrfaglig samhandling kan bidra til større og tydeligere satsinger på kulturområdet. Synliggjøre på hvilke kulturområder Oppland kan ta ledende roller nasjonalt og internasjonalt og anbefale satsinger heretter. SIDE 8 KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND

9 FOTO: LARS OPSTAD/KULTURTANKEN VISJON Kulturaktivitet og kulturopplevelser med mangfold og engasjement gir et rikere liv og bygger identitet. PRINSIPP FOR KULTURSTRATEGIEN Oppland fylkeskommune bygger sin kulturstrategi på følgende fire kulturpolitiske prinsipp: 1. Kultur har en egenverdi, og det er viktig å støtte og utvikle et mangfoldig kulturliv med ulike kulturelle ytringsformer. Fylkeskommunen skal bidra til å ta vare på kulturuttrykk som er særskilte for vårt fylke, og samtidig stimulere til utvikling av nye kunstformer og kulturuttrykk. 2. Kulturlivet i fylket skal bidra til å skape gode lokalsamfunn. Kulturtilbudet skal bidra til et godt og variert fritidstilbud som innbyggerne kan oppleve og delta i. Fylkeskommunen skal derfor bidra til kulturell infrastruktur og kulturopplevelser på profesjonelt nivå. 3. Kulturen skal ha kunstnerisk frihet og representere mangfold. Fylkeskommunen skal være bidragsyter til et bredt og sammensatt kulturliv, men skal ikke være premissgiver i kunstneriske vurderinger eller valg av form, innhold eller uttrykk. 4. Frivilligheten og det lokale engasjement er grunnmuren i fylkets kulturliv og er avgjørende for et desentralisert kulturtilbud. Fylkeskommunen skal bidra til å styrke frivilligheten og bidra til et desentralisert kulturtilbud som sikrer alle tilgang til kunst og kulturelle opp levelser. Fylkeskommunen skal bidra til at kvalifiserte og kompetente kunst- og kulturarbeidere samarbeider med og løfter det frie og frivillige feltet. KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND SIDE 9

10

11 FOTO: CAMILLA DAMGÅRD/NORGES OLYMPISKE MUSEUM

12 NASJONALE MÅL OG FØRINGER Fylkeskommunen er forpliktet gjennom Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd, også kalt «kulturloven», til å «syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt» (Kulturlova 4). Loven sier videre at fylkeskommunen, sammen med staten og kommunene, skal sørge for: a) at kulturlivet har føreseielege utviklingskår b) å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kultur aktivitetar c) at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak (jf. Kulturlova 5). Denne ambisjonen om å legge bredt til rette for alle innbyggere, både gjennom infrastruktur og ulike former for kulturelle uttrykk og kulturell aktivitet, er et helt grunnleggende trekk ved norsk kulturpolitikk etter andre verdenskrig. I tillegg kommer annen sentral lovgiving som er styrende for fylkenes kulturforvaltning. Fylkesbiblioteket skal ifølge Lov om folkebibliotek, også kalt bibliotekloven, ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. Oppland fylkesbibliotek samarbeider med de kommunale folkebibliotekene og skolebibliotekene i videregående skoler om prosjekter og bibliotekutvikling i fylket. Kulturdepartementet har utarbeidet Nasjonal bibliotekstrategi som definerer statens oppgaver og ansvar og for utvikling av folkebibliotekene. I følge revidert biblioteklov fra 1. januar 2014 skal folkebibliotekene nå ha et større ansvar for aktiv formidling og være møteplasser for offentlig samtale og debatt. Denne satsingen blir fulgt opp i strategien. Fylkesbiblioteket skal bidra til å realisere strategien gjennom å være en regional utviklingsaktør, koordinator og samarbeidspart for folke bibliotekene i fylket. Fylkesbiblioteket skal også drive kompetanseutvikling og være bindeledd mellom statlige føringer og lokale behov. Kulturrådet er tildelt ansvaret for å implementere UNESCOs (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon) konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Sammen med arkiv og bibliotek utgjør museene hoveddelen av vårt kollektive samfunnsminne. Museenes hovedoppgave er å samle inn, forvalte, forske i og formidle kunnskap om gjenstander og andre materielle vitnesbyrd. Nasjonale mål for museene er formulert i St.meld. nr. 49 ( ) Framtidas museum - Forvaltning, forskning, formidling, fornying. Nasjonale miljømål om forvaltning av kulturminner er nedfelt i Stortingsmelding nr. 16 (2004) Leve med kulturminner og Stortingsmelding nr. 35 (2013) Framtid med fotfeste. SIDE 12 KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND

13 Det strategiske målet for kulturminneforvaltningen, som formulert på Riksantikvarens hjemmeside: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv som kunnskapsressurser og som grunnlag for opplevelser. 1) De nasjonale miljømålene som legges til grunn for kulturminneforvaltningens prioriteringer blir presisert i Riksantikvarens årlige prioriteringsbrev til fylkeskommunen: Tapet av verneverdige kulturminne skal minimerast. Eit prioritert utval automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan Eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal vere vedtaksfreda innan Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan ) På 2000-tallet har fylkeskommunens rolle som utvikler fått økt fokus. St. meld. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå, la grunnlaget for fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør. Her heter det at «Regjeringen ønsker at fylkeskommunens rolle skal utvikles fra myndighetsutøver til en partner i regional utvikling». Ambisjonen har blitt gjentatt og videreutviklet i senere stortingsmeldinger, reformer og lovverk og er i dag et sentralt grunnlag for fylkeskommunens forvaltning også på kulturområdet. 1) ) Riksantikvaren : Prioriteringer for kulturminneforvaltningen KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND SIDE 13 FOTO: LARS ØSTBYE HEMSING/VINJEROCK

14

15 #KROPPEN 13 - KUNSTNER: ANDERS JAKOBSEN. FOTO: ERIK BERG JOHANSEN

16 KULTURLIVET I OPPLAND Oppland har et rikt og vitalt kulturliv. Over tid er det iverksatt en rekke tiltak, ordninger og initiativ som har sørget for at den grunnleggende infrastrukturen er på plass i fylket. Et kulturliv med bredde og mangfold skapes i samspillet mellom kulturinstitusjoner, kunstnere, arrangement, frivillig arbeid, utdanningsmiljø og forvaltning. Kulturliv skapes ved hjelp av en kombinasjon av et statlig, kommunalt og fylkeskommunalt virkemiddelapparat. De ulike regionene har også ulike kulturelle særpreg som bidrar til at mangfoldet av kulturtilbud i fylket er stort og variert. Oppland fylkeskommune støtter opp om den kulturelle infrastrukturen i hele Oppland, med fokus på regionenes forutsetninger. Oppland trenger opplevelser, aktiviteter og produksjoner som styrker den lokale identiteten og stoltheten som trengs for at folk skal trives og leve gode liv. Frivilligheten står sterkt i Oppland. Fylkeskommunen ønsker å være støtte og pådriver for videreutvikling av det frivillige Oppland. Om den kulturelle grunnmuren sprekker, vil også grunnlaget for festivaler og arrangement bli svekket. Kulturlivet skal ikke bare underholde, men har i tillegg også en viktig lærende rolle og er en integrerende arena. En fylkesrapport fra Telemarksforskning, basert på Norsk kulturindeks, viser at Oppland samlet sett har særlig gode forutsetninger innen kulturarvsfeltet, bibliotek og frivillighet (jf. TFnotat nr. 46/2014). Profesjonelle kunstnere har vist en økende interesse for å etablere seg i fylket. En utfordring for fylket er at forholdsvis få unge profesjonelle kunstnere etablerer seg her. Dette gjelder særlig gjelder på det visuelle kunstfeltet. Arrangører og kommuner melder om utfordringer når det gjelder vedlikehold av bygningsmasse som brukes til kulturformål. En del arenaer er ikke oppdatert med tanke på teknologisk og formmessig utvikling. Signaler fra ulike deler av kulturfeltet viser videre at aktører i noen grad opplever å falle mellom ulike virkemiddelordninger i forvaltningen - dels på grunn av faglig og innholdsmessig profil, dels på grunn av fylkeskommunenes interne organisering. Gjennom enkeltsatsinger har fylkeskommunen erfart at felles løft, på tvers av faglige ansvarsområder, kan bidra til større satsinger med mer gjennomslagskraft. Oppland fylkeskommune ønsker å ha økt fokus på tverrfaglig samarbeid. Ulike deler av kulturlivet i fylket gjør seg bemerket i ulike sammenhenger. Oppland fylkeskommune bidrar på eiersiden og/eller som vesentlig økonomisk bidragsyter for flere kjente kulturinstitusjoner og arrangement. Eksempler er Teater Innlandet som Oppland fylkeskommune eier sammen med Hedmark fylkeskommune. Knutepunktordningen for festivaler avvikles fra 2016 og Peer Gynt-stemnet og Norsk Litteraturfestival mister derfor status som knutepunktfestivaler, men festivalene er fortsatt betydningsfulle, nasjonale arenaer for kunstformidling og opplevelser. Innen talentutvikling har særlig Valdres Sommersymfoni med Norsk Barnesymfoniorkester og UKM utviklet seg til sentrale arenaer. SIDE 16 KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND

17 Gjøvikregionen har sterke og aktive musikkmiljø og enkeltutøvere som markerer seg både nasjonalt og internasjonalt. For at bestrebelsene på å utvikle et profesjonelt musikkensemble i innlandet med utgangspunkt i det sterke musikkmiljøet i gjøvikregionen skal lykkes, er et bredest mulig finansieringsgrunnlag avgjørende. Vedtatt filmpolitikk har ført til mange nyetableringer innen filmnæringen og en rekke prisvinnende filmer, serier og spill. Oppland bidrar vesentlig til den internasjonale og nasjonale kulturarven med blant annet ni bevarte stavkirker fra middelalder, unike brearkeologiske funn og omfattende spor etter villreinfangst. Skibladner er verdens eldste hjuldamper i rutetrafikk. Oppland har et stort miljø innenfor folkemusikk og folkedans, sterke håndverkstradisjoner og en økende interesse for matkultur. Matkultur som næring er et sentralt satsingsområde og en viktig kulturbærer for Oppland. Tradisjonsmat og matkultur har store muligheter i Oppland, men trenger tilrettelegging for samarbeid, utvikling, profesjonalisering og markedsadgang. Oppland er et kjernefylke for slåttemusikkarven. Hardingfeletradisjonen i Valdres og flatfeletradisjonen i Gudbrandsdalen er hovedelementer i den nasjonale, immaterielle kulturarven. Levende kulturarv er avhengig av at den eldste arven, de eldste formene holdes i hevd. Fordi den har begrenset kommersiell bærekraft er offentlige medvirkning vesentlig. Formidling og verdiskaping knyttet til kjente, historiske kunstnere, som maleren Peder Balke, har fortsatt uutnyttet potensial. Høgskolen i Gjøvik er nå slått sammen med NTNU i Trondheim og Gjøvik er blitt universitetsby. Dette vil medføre utvikling av studietilbudene og vil kunne bidra positivt for videreutvikling av næringsliv, service- og kulturtilbud. I framtidens kulturliv vil bruk av tverrfaglighet, genreblanding, teknologi og teknologibaserte løsninger være et like selvfølgelig redskap og en like selvfølgelig kanal, arena og materiale som mer konvensjonelle løsninger er i dag. Gjennom teknologibaserte løsninger som formidlingskanal, utforskende kunstneriske uttrykk som skapes ved hjelp av teknologi, eller som på andre måter forholder seg til teknologiske metoder og kunnskap, kan kunstog kulturlivet i Oppland være med på å definere nye samarbeidsformer og ta i bruk innovative metoder innenfor teknologiutviklingens betydning for kunsten og samfunnet. Kulturvirksomhet er sentral som en demokratiserende rolle i dannelsesprosesser. Å gi barn og unge mulighet til å delta i kulturlivet, som publikum eller som formidler, er viktig for egenutvikling, for å stimulere refleksjon og gi perspektiv. Deltagelse gjennom arenaer som kulturskolevirksomhet, Ungt Entreprenørskap, UKM, Filmverkstedet i Oppland, Den kulturelle skolesekken, regionale ungdomssatsinger og institusjonsbesøk er viktig. I et samfunn i rask utvikling vil kulturforståelse og kreativitet være elementer når det gjelder å gi verktøy til å skape morgendagens yrker. En rekke arrangører av større kulturfestivaler og kulturarrangement bidrar til kulturopplevelser, aktivitet og arbeidsplasser i hele fylket. I tillegg finnes mange kunstnere og kunstnermiljø som skaper produksjoner og uttrykk som høster anerkjennelse langt utover fylkets grenser. Å ha slike flaggskip er viktig for utviklingen av kulturlivet i hele fylket, ikke bare innenfor det KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND SIDE 17

18 spesifikke området. Noen områder som særlig utpeker seg, også i internasjonal sammenheng, er audiovisuelle uttrykk, arrangement, kulturarv, litteratur og musikk. Disse områdene kjennetegnes av kompetanse og god aktivitet i alle ledd, fra rekruttering via utdanning til et mangfold av aktivt skapende miljøer, samt ulike former for infrastruktur for formidling og nettverk. AUDIOVISUELLE UTTRYKK Audiovisuell bransje er under sterk utvikling i fylket. Det er utviklet et betydelig kompetansemiljø bestående av etablerte aktører og mange ny etableringer som høster anerkjennelse både for kvalitet og profesjonalitet. Bransjen har også vist seg å kunne ha betydning for reiselivet og her ligger et stort utviklingspotensial i hele fylket. Både Lillehammer og Gjøvik har høyere utdanning innen tv, film og spill. ARRANGEMENT Flere av de etablerte, store festivalene og kulturarrangementene i fylket er nasjonalt kjent og anerkjent for profesjonalitet og kvalitet. De er klare næringsutviklingsaktører med betydelig økonomiske ringvirkninger i sin region. I tillegg har de positiv innvirkning på stedsutvikling gjennom økt aktivitet, betydelig lokal, frivillig innsats og eierskap, som igjen bygger identitet, stolthet og attraktivitet. Samlet sett er det over tid utviklet betydelig arrangementskompetanse flere steder i fylket, noe som gir et godt utgangspunkt for videreutvikling og nyetablering. KULTURARV Oppland har mange og tunge kompetanse miljøer blant annet i museumssektoren. Immateriell kulturarv i form av rike håndverks- og folkemusikktradisjoner, er også en markant del av Opplands kulturliv. I tillegg bidrar feltet til turist- og besøksnæringene og det finnes et stort potensial for å bruke kulturarven mer aktivt i produktutvikling, merkevarebygging og markedsføring. Kulturarvens betydning for innbyggernes tilhørighet, identitet og aktivitet har betydning for steders attraktivitet. LITTERATUR Knyttet til Opplands litterære arv finner man tre nobelprisvinnere. I tillegg finnes aktive litterære miljø, både i form av anerkjente samtids forfattere, Nordens største litteraturfestival og et aktivt fylkes bibliotek med internasjonal satsing og kommunale bibliotek i fin utvikling. Også på dette området finnes et stort utviklingspotensial som kan bidra til både nærings- og stedsutvikling og kompetansebygging. MUSIKK Musikk er en viktig og grunnleggende del av kulturlivet i Oppland. Som del av kulturen har den en særlig bredde i sjangre, uttrykksformer og målgrupper, og har forankring og utbredelse i hele fylket. Samtidig er den et viktig element i andre kulturformer. Oppland fylkeskommune har derfor ambisjoner om å stimulere til aktive og kompetente musikkmiljø i ulike deler av fylket og vil fortsette arbeidet med sikte på å realisere et framtidig profesjonelt musikalsk ensemble. SIDE 18 KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND

19 FOTO: ØYSTEIN NORDÅS/NORSK LITTERATURFESTIVAL - SIGRID UNDSET-DAGENE

20 MÅL FRAM MOT 2020 OVERORDNET MÅL I Oppland skal det finnes aktive, aktuelle og kompetente kunstnere, kultur- og kulturnæringsaktører, og kunst og kulturelle uttrykk skal brukes aktivt for å utvikle fylkets attraksjonskraft. STRATEGISKE MÅL GODE VILKÅR FOR SKAPENDE MENNESKER I Oppland skal kulturarbeidere, kunstnere og kulturinstitusjoner gis gode vilkår for å virke, utvikles og vises. DELMÅL 1. Ha tydelige og kompetente kulturinstitusjoner og festivaler i kontinuerlig utvikling. 2. Ta et særlig ansvar for det profesjonelle kunst- og kulturlivet i fylket. 3. Ta en mobiliserende og koordinerende rolle for å utvikle den kulturelle grunnmuren i Oppland. 4. Sikre talentutvikling, aktivitet og verdifulle kulturelle møter for barn og unge. 5. Bidra til å videreutvikle bibliotektjenestene i fylket, og å styrke rollen som møteplass for offentlig samtale og debatt. 6. Styrke museenes rolle som utviklingsaktør, møteplass, kollektive hukommelse og læringsarena. 7. Bidra til oppdatering og oppgradering av kulturarenaer. TVERRSEKTORIELT SAMARBEID I Oppland skal det fremmes samarbeid mellom ulike sektorer for å styrke formidling og finansiering av et bredt kulturfelt, samt støtte etableringer og kunnskapsutvikling på området. DELMÅL 1. Utstrakt samhandling mellom fylkeskommunens administrasjon og Innovasjon Norge om utvikling av kulturnæringer, herunder samordning av virkemiddelapparatet. 2. Øke antallet felles møteplasser, sikre kunnskapsdeling på tvers av fagområder og videreutvikle fylkeskulturkonferansen og Kulturnett Oppland som nettverksarenaer for Oppland. 3. Aktivt bruke kulturkompetanse og kulturelle uttrykk i arbeidet med stedsutvikling. 4. Øke samarbeidet mellom fylkeskommunen og regionrådene om felles prioriteringer. 5. Øke bevisstheten rundt, og kunnskapen om, kulturelt mangfold og nye uttrykksformer, og om kulturarvens historie og den immaterielle kulturarvens eldste former og uttrykksmåter. 6. Styrke arbeidet med formidling av lokal kulturarv innen Den kulturelle skolesekken i videregående opplæring. 7. Være framtidsrettet, fremme samarbeid mellom kompetansemiljøer og ta i bruk teknologibaserte løsninger og metoder i morgendagens kunst- og kulturliv i Oppland. SIDE 20 KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND

21 NASJONAL OG INTERNASJONAL MØTEPLASS I Oppland skal samarbeid mellom næringsliv, kunnskapsmiljøene og det offentlige gjøre fylket til en møteplass av nasjonal og internasjonal interesse. DELMÅL 1. Økt tverrfaglig, internasjonalt arbeid. 2. Forsterke regionens nasjonale og internasjonale posisjon innen film, TV og spill. 3. Tydelig satsing på arrangement og arrangementskompetanse. 4. Tydelig oppfølging av kulturarvsområdet, herunder immateriell kulturarv som folkemusikk- og håndverkstradisjoner. 5. Tydeliggjøre Oppland som litteraturfylke. KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND SIDE 21 FOTO: BÅRD GUNDERSEN/PEER GYNT AS

22 VEDLEGG KULTUR SOM SAMFUNNSSKAPENDE KRAFT I OPPLAND I NOU 2013:4, Kulturutredingen 2014, framheves kulturvirksomhetens samfunnsskapende kraft som en av de viktigste legitimeringsgrunnene for den norske kulturpolitikken. Når utredningen understreker kulturvirksomhet som en samfunnsskapende kraft, er det med utgangspunkt i kulturens betydning for demokratiet, for samfunnets sosiale fellesskap og for økonomisk verdiskaping. I det følgende belyses disse aspektene slik de framstår i Opplandssamfunnet i dag. Datagrunnlaget er hentet fra Folkehelse og levekår i Oppland ØF-rapport ), Telemarksforsknings kulturindeks 2014 for Oppland (TF-notat nr. 46/2014), Direktoratet for forvaltning og IKTs (Difi) innbyggerundersøkelse fra 2013 og Verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark (ØF-rapport 10/2013), som også inneholder en del Opplandstall. 1. KULTURVIRKSOMHET SOM GRUNNLAG FOR DEMOKRATIUTVIKLING I OPPLAND ARENA FOR KULTUR Det er flere grunner til at kulturlivet danner et viktig grunnlag for et velfungerende demokrati. En av dem er at det tilfører det offentlige liv arenaer, for meningsutveksling, opplysning, kunnskapsdannelse og refleksjon. Arenaer kan være grendehus, skoler, kulturhus, kirker, bibliotek, museer, festivaler og enkeltarrangementer av ulike slag, både inne og ute. Det er også medierte arenaer som fjernsynssendinger, live strømming, aviser, nettsider og lignende. Oppland har en mengde arenaer som utgjør denne infrastrukturen, og de synes i all hovedsak å fungere godt og etter hensiktene. Arenaene brukes aktivt av et mangfold av lokale, frivillige organisasjoner, kulturskoler, ungdomssatsinger, private og offentlige arrangører, profesjonelle utøvere, og en rekke andre. Noen av fylkeskommunens viktigste bidrag i denne sammenhengen er driftstilskudd til museer og institusjoner, flerårige avtaler med festivaler, søkbare ordninger for arrangementer og enkeltprosjekter, drift og gjennomføring av UKM (Ung Kultur Møtes - tidligere Ungdommens kulturmønstring), samt drift av nettstedet Kulturnett Oppland. Det finnes et aktivt kulturliv i alle kommuner i Oppland med initiativ og utvikling. Likevel er det utfordringer knyttet til vedlikehold og bygningsmasser i mange kommuner. Man ser også at en del arenaer ikke fullt ut fungerer sett i lys av teknologisk og formmessig utvikling av en del publikumstilbud. Fylkeskommunen forvalter kulturbyggmidler fra staten, fordelt på grunnlag av søknad. Samlet søknadsbeløp overstiger årlig søkbart beløp. Ny teknologi og nye medier utgjør sentrale arenaer for samtale og meningsbryting, informasjon, erfarings- og kompetansedeling. Disse arenaenes eksistens er i liten grad knyttet til offentlig, tradisjonell kulturforvaltning. Det kan sees som SIDE 22 KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND

23 et offentlig anliggende å fremme teknologiske infrastrukturer som synliggjør mindre synlige grupper, eller styrke skjøre fagområder som eksempelvis regional kritikervirksomhet. Det offentlige kan legge til rette for formidling av informasjon om hendelser og arrangementer og invitere til debatt og deling av synspunkter. Fylkeskommunen drifter nettstedet Kulturnett Oppland, som også lyser ut skrivestipend blant annet til kritikervirksomhet og fylket arrangerer årlig fylkeskulturkonferanse. KULTUR OG DANNELSE Kulturvirksomhet har også en viktig demokratiserende rolle i dannelsesprosesser, gjennom å spre opplysning og kunnskap, stimulere refleksjon og gi perspektiv. Dette gjelder både den utvikling som skjer hos den enkelte gjennom møter med kunst og kulturuttrykk, deltagelse på debattarrangement og lignende, og den samtalen som foregår mellom flere i tilknytning til arrangementer og opplevelser. Dette gjelder også den læring som barn og unge får tilgang til gjennom kulturskolevirksomhet, ungt entreprenørskap, Filmverkstedet i Oppland, UKM, Den kulturelle skolesekken, regionale ungdomssatsinger, institusjonsbesøk, og så videre. Oppland har flere gode innholdsleverandører i sine institusjoner, fagmiljøer og arrangementer. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har også de fleste kommunene et solid kulturskoletilbud. Særlig flere mindre kommuner kommer godt ut av kulturskolestatestikken i Norsk kulturindeks. Fylkeskommunen drifter/er ansvarlig for UKM og programtilbud og turnering innenfor Den kulturelle skolesekken. Det er også kontinuerlig dialog mellom disse og kulturskolevirksomheten i kommunene. PROFESJONELLE KUNSTNERE OG DEMOKRATI Tilveksten av nye kunstnere innen alle sjangere har lenge vært lav i Oppland. 3) Her ser man imidlertid en liten endring. Mens tallet på kunstnere har stått tilnærmet stille på landsbasis de siste tre årene, har det økt med 6 % i Oppland. Dette tyder på at det finnes kvaliteter i fylket som tiltrekker seg skapende og utøvende kunstnere, så som tilgang på større og rimelige bygninger egnet for kunstproduksjon, rolige arbeidsomgivelser og god plass kombinert med nærhet til Oslo og Gardermoen. Ifølge oversikten Telemarksforskning baserer seg på var kunstnertettheten i Oppland 34 % under landsgjennomsnittet. I den totale kunstnerbefolkningen er musikere og komponister, samt visuelle kunstnere, best representert i Oppland. En aktiv kunstnerbefolkning er en viktig ressurs i et demokratiperspektiv, fordi meningsutveksling, debatt og stillingstakning krever «ytrere» som løfter fram tematikker og skaper innhold å diskutere. I tillegg kommer kunstens evne til å belyse fra nye og uventede synsvinkler og å stille vedtatte sannheter i et nytt lys. Fylkeskommunen tar et særlig ansvar for det profesjonelle kunstlivet i fylket gjennom driftsstøtte til institusjoner, søkbare midler til utviklingsprosjekter, residensopphold for kunstnere og kunstnerstipender. 3) Telemarksforskning: Norsk kulturindeks Resultater for Oppland (TF-notat nr. 46/2014) KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND SIDE 23

24 KULTUR SOM GRUNNLAG FOR DEBATT Aktørene i kulturvirksomheter har også en viktig funksjon når det gjelder å sette spørsmål på dagsorden og under debatt. Gjennom programsammensetning bidrar enkeltarrangement og festivaler til den offentlige debatten. Dette ser vi jevnlig eksempler på, enten det er museene som løfter fram tema som provoserer og engasjerer eller Oppland Kunstsenter som har kunstprosjekt i det offentlige rom som vekker debatt i lokalpressen. Som ellers i landet, står imidlertid den profesjonelle kulturkritikken svakt i Oppland. Fylkeskommunen har søkbare tilskuddsordninger for museer og andre kulturinstitusjoner som er viktige møteplasser for debattarrangement. Frie søkbare midler til arrangement og fylkeskommunenes egne konferanser og seminar er andre bidrag her, samt drift av Kulturnett Oppland, en digital informasjonsog debattarena, med utlyste skrivestipend. KULTURELLE MØTEPLASSER Kulturvirksomhetenes potensial til å skape møter mellom mennesker som ellers ikke ville møtt hverandre, har en viktig demokratiserende verdi. Gjennom møter på felles arenaer kan respekt og tillit på tvers av sosiale og politiske skiller fremmes. Bibliotekene er kjent for å ha en viktig funksjon her, fordi de er et lavterskeltilbud både som møteplass og informasjonskilde på tvers av alder, kjønn og sosial og etnisk tilhørighet. Tallene fra folkehelseundersøkelsen viser at både vestlige og ikke vestlige innvandrere bruker bibliotekene hyppig og mer enn norskfødte borgere i Oppland. Økt innvandring merkes også i Oppland. Dette vil kunne bidra positivt når det gjelder befolkningsutvikling og større arbeidsstyrke. Kulturelle møteplasser er viktig for rask integrering, og nye kunstnere bør gis mulighet til å vise og framføre sine kulturuttrykk. Fylket kommer også godt ut av bibliotekkategorien i Norsk kulturindeks. Bokbestanden i fylket er høy, det samme er tilveksten, besøkstallene og utlånstallene. I alle disse kategoriene ligger fylket samlet sett godt over landsgjennomsnittet. Bibliotekenes mulighet til å være en viktig arena for ivaretagelse av demokratiet er derfor god i Oppland, blant annet fordi fylket har et velfungerende fylkesbibliotek, som støtter de lokale bibliotekene i deres arbeid. 2. KULTURVIRKSOMHET SOM GRUNNLAG FOR SOSIALT FELLESSKAP I OPPLAND KULTUR OG AKTIVITET SOM TRIVSELSFAKTOR Velfungerende sosiale fellesskap er grunnlaget for gode lokalsamfunn. Et velfungerende kulturliv med en stor bredde i tilbud og innretninger er på sin side viktig for slike fellesskap. Deltagelse i og tilgang til kulturell aktivitet, gjennom egenaktivitet, frivillig innsats og felles opplevelser, bygger identitet og skaper eierskap og stolthet i et lokalsamfunn. Kulturlivets funksjon som «sosialt lim» er en viktig faktor for realiseringen av visjonen om det gode liv i Oppland. Undersøkelsen Folkehelse og levekår i Oppland, som ble publisert våren 2014, viste at over 90 % av fylkets borgere trives godt eller meget godt i sin kommune. Mange faktorer påvirket resultatet. Trygge oppvekstvilkår, lett tilgang til natur og friluftsliv, samt gode sosiale strukturer med nærhet til venner og familie ble trukket fram. Undersøkelsen viser også betydningen av kulturlivets sosiale møteplasser. Over 70 % sier at de besøker arenaer SIDE 24 KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND

25 som museer og kunstutstillinger, konsert, kino, teater, kirke eller bedehus, idrettsarrangement, bibliotek eller kafé, ungdomsklubb e.l. Like mange sier de selv er aktive deltagere innen musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening/idrett. SOSIALE MØTEPLASSER Tallene viser at det subjektive velværet øker med hyppigheten av besøk og deltagelse på kulturlivets arenaer og aktiviteter. Kulturlivet ser med andre ord ut til å spille en betydelig rolle for borgernes trivsel i Oppland. Dette er relevant også for stedsutvikling. Å skape sosiale møteplasser og sentra er trukket fram som et svært viktig virkemiddel for å øke steders attraktivitet som bosted i Telemarksforsknings attraktivitetspyramide. 4) Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomførte i 2013 en innbyggerundersøkelse som blant annet undersøkte tilfredshet med ulike deler av innbyggenes kulturtilbud. Ikke alle kommuner i Oppland er representert i undersøkelsen, men i de 11 kommunene som er med, er innbyggerne godt fornøyde med mulighetene til å delta i kulturaktiviteter som musikk, dans, drama og lignende, samt foreningsliv og kursaktiviteter. Det er større ulikheter når det kommer til mulighet for å gå på kino, konsert og teater, museum og kunstutstillinger, fordi tilbudene varierer fra kommune til kommune. FRIVILLIG ARBEID Sosiale fellesskap gjennom og rundt kulturlivet er ikke begrenset til felles opplevelser av arrangement. Like viktig er det sosiale aspektet ved frivillighetsarbeid, enten det er tilknyttet tidsbegrensa hendelser som festivaler eller andre store arrangementer, eller mer langsiktig arbeid gjennom organisasjons- og foreningsliv. I Telemarksforsknings Norsk Kulturindeks 2014 viser fylkestallene for Oppland at den frivillige aktiviteten er stor i fylket. I alle kategorier som er målt ligger total aktivitet over landsgjennomsnittet. Samlet sett ser det ut til at kulturvirksomhetens sosiale aspekt har rimelig gode kår i fylket. Likevel er ulikhetene mellom kommunene store. Ulikhetene ser dels ut til følge de ulike kommunenes investering i kulturlivet, men ikke bare. Noen kommuners nærhet til regionale sentra gjør at disse likevel kommer godt ut i innbyggerundersøkelsen. Det er verdt å merke seg at to av landets fem beste kulturkommuner, ifølge Norsk kulturindeks parametere, i 2014 lå i Oppland - henholdsvis Nord-Aurdal og Lillehammer. 3. KULTURVIRKSOMHET SOM GRUNNLAG FOR ØKONOMISK VERDISKAPING I OPPLAND Kulturvirksomhet som grunnlag for økonomisk verdiskapning, er den siste av de tre pilarene i Enger-utvalgets beskrivelse av kultur som samfunnsskapende kraft i Kulturutredningen Utover at deltagelse i kulturrelatert virksomhet er viktig for folks trivsel og helse, og dermed for deres evne til å yte tilbake til fellesskapet gjennom arbeid, frivillig innsats og sosialt engasjement, har kulturvirksomhet som grunnlag for økonomisk verdiskapning noen klare trekk i Oppland. KULTURENS BETYDNING FOR BESØKSNÆRINGEN Oppland har lange tradisjoner som reiselivsfylke der formidling og opplevelser av natur og kultur har stått sentralt. Tall fra Østlandsforskning viser at omtrent 8 % av det totale antallet 4) Brukt i Regional planstrategi Mulighetenes Oppland. KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND SIDE 25

26 arbeidsplasser i Oppland finnes innenfor kulturog opplevelsesnæringer. Dette omfatter både innholdsleverandører og reiselivsbedrifter. Det er potensial for tettere samarbeid mellom reiselivsaktører og aktører innen eksempelvis museums- og arrangementsnæringene. Det finnes også potensial for nytenkning gjennom kobling av kompetanse innen reiseliv, profesjonelle kunstuttrykk, kunst- og kulturarenaer og satsing på infrastrukturer som for eksempel «Hva skjerkalenderen» på kulturnett.oppland.org. Det oppleves en økende bevissthet om mattradisjoner og kvalitet innen matproduksjon. Mange større festivaler markedsfører lokal mat og drikke, i flere regioner vokser det fram bedrifter som spesialiserer seg på tradisjonelle produkt. Spesifikke matfestivaler i Oppland tiltrekker et stort publikum. RINGVIRKNINGER FRA FESTIVALER OG ARRANGEMENT De store festivalene og arrangementene i fylket har viktige økonomiske ringvirkninger. Det foreligger ingen nyere samlede ringvirkningsanalyser av de store arrangementene i fylket, men Peer Gynt AS og Birken AS har gjort egne undersøkelser og estimat som viser ringvirkninger i hundremillionersklassen. I tillegg kommer ringvirkningene for de frivillige lagene og organisasjonene som legger ned arbeidsinnsats og derigjennom tjener penger til videre drift av sitt lag og sin organisasjon. Kunnskapen om og forskningen på disse dynamikkene kan med fordel styrkes på alle nivå. KOMPETANSEMILJØER OG MERKEVAREBYGGING Et annet element er kompetansemiljøer som generer eksterne midler inn i fylket. Eksempelvis får en del aktører i filmmiljøet støtte til produksjoner og priser for sine arbeider, midler som går inn i nye produksjoner som skaper arbeidsplasser og lokale investeringer. Oppland har kulturprodukter som brukes og kan videreutvikles i kommersiell merkevarebygging. Flere av dem er knyttet til film- og TVbransjen. Blant annet har det blitt gjort et arbeid i Lillehammer for å utnytte TV-serien Lilyhammer i reiselivssammenheng. I Skjåk har tv-serien Trio Odins gull vært utgangspunkt for omdømmebygging og utvikling av reiselivspakker i forbindelse med lansering. Andre regioner har gjort seg tilsvarende erfaringer. Fylket har et godt utgangspunkt for å sikre jevnt tilsig av produksjoner med slike virkninger. 4. KULTURVIRKSOMHET SOM GRUNNLAG FOR INNOVASJONSKRAFT, ENTREPRENØRSKAP, TALENTUTVIKLING OG KREATIVITET I OPPLAND Oppland fylkeskommunes visjon om Mulighetenes Oppland impliserer et samfunn i utvikling og bevegelse. Innovasjon, entreprenørskap, talentutvikling og kreativitet er sentrale og nødvendige områder i vår tid. Mange av framtidens jobber finnes ikke og våre barn og unge må i større grad utdannes til å bli jobbskapere mer enn jobbsøkere. Vi kan ikke i framtiden konkurrere på kostnad og pris. Vi må konkurrere på kompetanse, ideer, nye løsninger, kreativitet, nyskaping og utviklingsarbeid. Kulturfeltet representerer et kompetanseområde hvor slike ferdigheter kan utvikles, trenes, utfordres og danne grunnlag for nye sammenkoblinger av tidligere adskilte sfærer. Satsing på SIDE 26 KULTURSTRATEGI FOR OPPLAND 2016/2017

27 entreprenørskap er grunnleggende i et slikt perspektiv. En vanlig forståelse av begrepet entreprenørskap er at det er knyttet til en forretningsidé, men begrepet må ses i en større sammenheng. I Oppland finnes flere muligheter for unge mennesker til å få trening i entreprenørskap i en slik videre betydning. Filmverkstedet i Oppland og UKM er arenaer for utprøving av egne ideer, uttrykksformer og formidling til andre. Internasjonale programmer for ungdomsutveksling gir erfaringer og impulser utenfra. Kreativt partnerskap i skolene og søknadsordningen Kriblemidler i Den kulturelle skolesekken, gir nye innganger til læring og motivasjon. Teknologi og nye medier skaper nye rom for formidling, informasjonsdeling og næringsutvikling. Planlegging og gjennomføring av Ungdoms-OL i 2016 ga også etterlengtet rekruttering til frivillig arbeid og en unik læringsarena for planlegging og gjennomføring av større arrangement. I tråd med hovedmålet i Oppland fylkeskommunes planstrategi om å satse på nærings- og stedsutvikling og kompetanse, er det naturlig å se kulturpolitikken i sammenheng med tilrettelegging for entreprenørskap og kreativ kompetanse. SIDE 27 KUNSTNER: ULLA MARI BRANTENBERG. FOTO: RODRIGO BRASIL/GLASSLÅVEN KUNSTSENTER

28 FERSKVANN.NO PRODUKSJON: 101 HATTAR Å SPARKA FØR EG DØYR. FOTO: KNUT UTLER/JØRN HILME-STEMNET Trykk: Flisa Trykkeri AS

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Kultur som samfunnsskapende kraft i Oppland

Kultur som samfunnsskapende kraft i Oppland Kulturenheten Vår ref.: 201407162-9 Lillehammer, 09. oktober 2015 Vedlegg til Kulturstrategi for oppland 2015-215 Kultur som samfunnsskapende kraft i Oppland I NOU 2013:4, Kulturutredingen 2014, fremheves

Detaljer

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Nesodden kommune Planprogram for ny kulturplan - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Vedtatt: Kommunestyret 19.06.14. Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

Kulturløftet. Forsidefoto: Dmitriy Shironosov Dreamstime.com Bibclick

Kulturløftet. Forsidefoto: Dmitriy Shironosov Dreamstime.com Bibclick Bokmål Kulturløftet Kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss som individer

Detaljer

Bakgrunn Sammen om Porsgrunn Mål for kulturarbeidet Avgrensinger

Bakgrunn Sammen om Porsgrunn Mål for kulturarbeidet Avgrensinger Bakgrunn Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i bystyret 5.september 2013. Sammen om Porsgrunn videreføres som visjon og understreker betydningen av at Porsgrunnsamfunnet i felleskap forvalter de ressurser,

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Komite for kultur og miljø Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vil oversende følgende uttalelse til Kulturdepartementet til høring av NOU

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Planprogram vedtatt av Levekårsutvalget 22.aug 2017 Kulturplan for Hole kommune

Planprogram vedtatt av Levekårsutvalget 22.aug 2017 Kulturplan for Hole kommune Planprogram vedtatt av Levekårsutvalget 22.aug 2017 Kulturplan for Hole kommune 2018 2024 Formålet med kulturplan og planprogramet Innledning om kulturplanen Et rikt kulturliv med et mangfold av kulturelle

Detaljer

Nye støtteordninger på kulturfeltet

Nye støtteordninger på kulturfeltet Nye støtteordninger på kulturfeltet Roger Johansen fylkeskultursjef Politisk organisasjon Fylkestinget 37 valgte representanter Fylkesutvalget 9 representanter Komiteer etter valget i 2011: - Komité for

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2015/218-14 Arkiv: C00 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: 26.08.2015 Strategisk plan for kunst- og kulturformidling i Aust-Agder 2016-2019 - Høring Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018-2021 UTKAST Innhold 1. Innledning 2. Status ungdomssatsing 3. Visjon og mål 3.1. Visjon 3.2. Formålet med ungdomsstrategien 3.3. Hovedmål 4.

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

Strategi for Norsk kulturråd fra 2016

Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. Mandat, rolle, ansvarsområde

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2014/577-2 Arkiv: C40 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: 23.04.2014 Innspill til strategisk plan for kunst og kulturformidling i Aust-Agder 2015-2018 Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling

Strategi for kompetanseutvikling Strategi for kompetanseutvikling I folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Vedtatt i Hovedutvalg for kultur og helse 03.12.12. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående

Detaljer

Hvem og hva styrer museene?

Hvem og hva styrer museene? Hvem og hva styrer museene? Det Relevant Museum Trondheim 17.10.2016 Espen Hernes, Kulturrådet Hvem og hva styrer museene?... Museet/styret; strategi, 4 f er Privat kapital, gaver, sponsorater MUSEUM Gjenstand,

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

1.1. Hvorfor skal Modum kommune ha en kulturplan?

1.1. Hvorfor skal Modum kommune ha en kulturplan? Innhold 1. Planprogram Kulturplan...1 1.1. Hvorfor skal Modum kommune ha en kulturplan?...1 Kommuneplanens samfunnsdel sier dette om kultur:...2 Kulturliv og opplevelser...2 1.2. Avgrensing og kommunens

Detaljer

Voksenopplæringsforbundet i Oppland ( VOFO) sitt innspill til Kulturstrategien 2015-2020 er følgende:

Voksenopplæringsforbundet i Oppland ( VOFO) sitt innspill til Kulturstrategien 2015-2020 er følgende: OPPLAND Innspill til Høringsutkast; Kulturstrategi for Oppland 2015 2020 Fra: Voksenopplæringsforbundet i Oppland Frist. 20 november 2015 Innledning og forutsetninger 1) Hovedmål for Kulturstrategien 2015-2020

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Godt lokalt kulturarbeid?

Godt lokalt kulturarbeid? Godt lokalt kulturarbeid? Foredrag Førde 23. mars 2017 Kulturkonferansen 2017 Kulturpolitikk i reformtider Åse V. Festervoll Generalsekretær Uansett hva som skjer mht. sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2015/218-9 Arkiv: C00 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: 26.03.2015 Drøftingssak - Planprogram ny kulturplan Utv.saksnr Utvalg Møtedato 18/15 Kulturkomitéen 16.04.2015 Rådmannens

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. PREMISS: KULTUR er Hordaland sin samla politikk for kultur Planen inkluderer heile spekteret i kulturlivet (fem planar i ein plan): Museum og kulturminnevern Kunstproduksjon og kulturformidling Arkiv Bibliotek

Detaljer

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv 1. Bakgrunn og forankring Revidering av gjeldende kommunedelplan for kultur er vedtatt av Skien bystyre i Kommunal planstrategi

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Områdeplan for scenekunst 2017

Områdeplan for scenekunst 2017 Områdeplan for scenekunst 2017 Beskrivelse av feltet Dagens mangfold av tilnærminger til scenekunstproduksjon har skapt et uensartet og fasetert kunstnerisk landskap. Form, innhold og strategier speiler

Detaljer

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 1 Plan Den kulturelle skolesekken Narvik kommune 2013-2016 Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 HVOR

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

STRATEGI Revidert

STRATEGI Revidert STRATEGI 2020 - Revidert Forord KULTURSKOLE FOR ALLE Norsk kulturskoleråd er en interesse- og utviklingsorganisasjon som ved å ivareta medlemmenes interesser skal arbeide for å fremme kvalitet i opplæringen

Detaljer

Ny bruk av eldre driftsbygninger

Ny bruk av eldre driftsbygninger Christian Hintze Holm, 5. februar 2013 Ny bruk av eldre driftsbygninger Fylkeskommunens rolle og kommunens ansvar "Ledende og levende" Akershus fylkeskommunes visjon er "Ledende og levende" Å være ledende

Detaljer

KUNST OG KULTUR. Teamleder Jon Endre Røed Olsen

KUNST OG KULTUR. Teamleder Jon Endre Røed Olsen KUNST OG KULTUR Teamleder Jon Endre Røed Olsen Team kunst og kultur Kunst- og kulturstrategi 2015-2018 Begrepsavklaringer Ytringskultur Kvalitet Mangfold Forankring av kulturpolitikken UNESCOS konvensjon

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Revidering av strategisk kulturplan

Revidering av strategisk kulturplan Saknr. 17/10-1 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Revidering av strategisk kulturplan 2011-2014 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar oppstart av revidering av Strategisk kulturplan 2011-2014. 2.

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

PLANPROGRAM SEKTORPLAN FOR KULTUR

PLANPROGRAM SEKTORPLAN FOR KULTUR PLANPROGRAM SEKTORPLAN FOR KULTUR 2016-2019 Innhold Innledning og bakgrunn... 3 Sektorplan for Kultur... 3 Formål og avgrensninger... 3 Struktur og innhold... 4 Føringer... 4 Kulturloven... 4 Kulturutredningen...

Detaljer

Forslag kommunedelplan for kultur Arendal kommune. Forslag planprogram. Kommunedelplan for kultur Arendal kommune

Forslag kommunedelplan for kultur Arendal kommune. Forslag planprogram. Kommunedelplan for kultur Arendal kommune Forslag planprogram Kommunedelplan for kultur Arendal kommune 2017-2020 1 1. Innledning Arendal kommunes gjeldende kommunedelplan for kultur, Kultur for alle hele året, må revideres. Planen skal omfatte

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Kultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune

Kultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune Kultur og idrett Hordaland Fylkeskommune postboks 7900 5020 BERGEN Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2013/6704-8 Gunnar Brynjulfsen/56 15 84 66 18.09.2014 Regional kulturplan for

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Handlingsplan 2017/2018. Kunst og kulturstrategi for Buskerud

Handlingsplan 2017/2018. Kunst og kulturstrategi for Buskerud Handlingsplan 2017/2018 Kunst og kulturstrategi for Buskerud 2015-2018 Handlingsplan 2017/2018 skal bidra til å oppfylle mål i Kunst og kulturstrategi for Buskerud 2015-2018, vedtatt av Hovedutvalg for

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Rådmannen Kommunedelplan for kunst og kultur 2016-2028 Planprogram, høringsutkast Innledning og bakgrunn Behovet for Kommunedelplan for kunst og kultur ble behandlet som del av Planstrategi for Trondheim

Detaljer

Strategiplan for Den kulturelle skolesekken i Drammen kommune

Strategiplan for Den kulturelle skolesekken i Drammen kommune Strategiplan for Den kulturelle skolesekken 2008 2012 i Drammen kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Historikk 3 1.2 Intensjon 3 1.2 DKS er 3 2. Evaluering av forrige plan 4 3. Begrunnelse og

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14.

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14. KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025 Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156 Gjerdrum, 27.11.14. Foto: Anders Valde LANDART 2013 1 FORORD Kulturopplevelse og deltakelse får

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Hvem styrer museene? Innlegg 11.10.2013 «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon hvem styrer museene?... styret armlengde Museet, strategi og 4 f er forventinger demos;

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP ENHETSAVTALE/UTVIKLINGSPLAN - - 2019 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Internasjonal strategi Kulturrådet

Internasjonal strategi Kulturrådet Internasjonal strategi Kulturrådet 2014-2018 INTERN VERSJON Hovedmål for Kulturrådets internasjonale arbeid 2014-2018: Kulturrådet skal støtte og stimulere internasjonalisering av kunst- og kulturlivet

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Bibliotek i det kulturelle landskapet aktør og alliansepartner i lokalsamfunnet

Bibliotek i det kulturelle landskapet aktør og alliansepartner i lokalsamfunnet Bibliotek i det kulturelle landskapet aktør og alliansepartner i lokalsamfunnet Bibliotek i forandring? Karen Espelund Fylkesdirektør kultur og kommunikasjon Sør-Trøndelag fylkeskommune To tilnærminger

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

Kulturpoli)kk for fram)den

Kulturpoli)kk for fram)den Kulturpoli)kk for fram)den? KULTURLOVEN 1: Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene å gi følgende prosjekter et tilsagn på inntil:

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene å gi følgende prosjekter et tilsagn på inntil: Saknr. 13/726-58 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene å gi følgende prosjekter

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Kulturloven i kommunen

Kulturloven i kommunen Kulturloven i kommunen Øivind Pedersen 11/11/2008 Kulturloven i kommunen 1 Hva forbinder dere med Lillehammer? Svar: identitet Notodden og blues, Festspillene i Harstad, Quarten og Kristiansand, jazzfestival

Detaljer

Kulturprosjektet Oppspill Felles kultursatsing i KS og norsk kulturskoleråd

Kulturprosjektet Oppspill Felles kultursatsing i KS og norsk kulturskoleråd Kulturprosjektet Oppspill Felles kultursatsing i KS og norsk kulturskoleråd Prosjektleder Ann Evy Duun E-post: annevy.duun@ks.no Mobil: 990 46 710 Bakgrunn for prosjektet Politisk initiativ i KS og Norsk

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN Versjon for region BTV

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN Versjon for region BTV VEDLEGG 12 Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Versjon for region BTV Rev.20.11.2012 Regionalt 06.02.2013 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den

Detaljer

Senter for immateriell kulturarv

Senter for immateriell kulturarv Forprosjekt: Senter for immateriell kulturarv Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling AS www.tfou.no Bakgrunn Analysere mulighetene for etablering av et midtnorsk senter for immateriell kulturarv

Detaljer

Tusen takk til Kulturrådet for invitasjonen til dette seminaret.

Tusen takk til Kulturrådet for invitasjonen til dette seminaret. Statssekretær Bård Folke Fredriksens åpningstale Kulturrådets seminar om markering av 10-års-jubileet for ratifiseringen av UNESCOs 2003-konvensjon og lansering av fortegnelsen Immateriell kulturarv i

Detaljer

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Hvem styrer museene? Innlegg 20.10.2014 «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Kulturrådet og museumssektoren Oppfølging av oppgaver beskrevet i meldingen Framtidas

Detaljer

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST Røst, 15 juni 2016 Regional plan for kulturminnevern Planprogram godkjent i fylkesutvalget mars 2015 Ønsker fokusendring fra vern til bruk Økt

Detaljer