Kultur som samfunnsskapende kraft i Oppland

Transkript

1 Kulturenheten Vår ref.: Lillehammer, 09. oktober 2015 Vedlegg til Kulturstrategi for oppland Kultur som samfunnsskapende kraft i Oppland I NOU 2013:4, Kulturutredingen 2014, fremheves kulturvirksomhetens samfunnsskapende kraft som en av de viktigste legitimeringsgrunnene for den norske kulturpolitikken. Når utredningen understreker kulturvirksomhet som en samfunnsskapende kraft, er det med utgangspunkt i kulturens betydning for demokratiet, for samfunnets sosiale fellesskap og for økonomisk verdiskaping. I det følgende belyses disse aspektene slik de fremstår i Opplandssamfunnet i dag. Datagrunnlaget er hentet fra Folkehelse og levekår i Oppland, Telemarksforksnings kulturindeks for Oppland, DIFIs innbyggerundersøkelse fra 2013 og ØF rapport 10/2013, Verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark, som også inneholder en del Opplandstall. 1) Kulturvirksomhet som grunnlag for demokratiutvikling i Oppland Det er flere grunner til at kulturlivet danner et viktig grunnlag for et velfungerende demokrati. En av dem er at det tilfører det offentlige liv arenaer, for meningsutveksling, opplysning, kunnskapsdannelse og refleksjon. Arenaer kan være grendehus, skoler, kulturhus, kirker, bibliotek, museer, festivaler og enkeltarrangementer av ulike slag, både inne og ute. Men det er også medierte arenaer som fjernsynssendinger, livestreaming, aviser, nettsider, og lignende. Oppland har en mengde små og større arenaer som utgjør denne infrastrukturen, og de synes i all hovedsak å fungere godt og etter hensiktene. Disse arenaene brukes aktivt av et mangfold av lokale, frivillige organisasjoner, kulturskoler, ungdomssatsinger, private og offentlige arrangører, profesjonelle utøvere, og en rekke andre. Fylkeskommunens viktigste bidrag i denne sammenhengen er driftstilskudd til museer og institusjoner, flerårige avtaler med festivaler, søkbare ordninger for arrangementer og enkeltprosjekter, drift og gjennomføring av Ungdommens kulturmønstring samt drift av nettstedet Kulturnett Oppland Det finnes et aktivt kulturliv i alle kommuner i Oppland med initiativer og utvikling. Likevel er det utfordringer knyttet til vedlikehold og bygningsmasser i mange kommuner. Man ser også at en del arenaer ikke fullt ut fungerer sett i lys av teknologisk og formmessig utvikling av en del publikumstilbud. Fylkeskommunen forvalter kulturbyggmidler fra staten, fordelt på grunnlag av søknad. Samlet søknadsbeløp overstiger årlig langt søkbart beløp. Ny teknologi og nye medier utgjør sentrale arenaer for samtale og meningsbryting, informasjon, erfarings- og kompetansedeling. Disse arenaenes eksistens er i liten grad knyttet til offentlig, tradisjonell kulturforvaltning. Men det kan sees som et offentlig anliggende å fremme teknologiske infrastrukturer som synliggjør mindre synlige grupper, eller styrke skjøre fagområder som eksempelvis regional kritikervirksomhet. Det offentlige kan legge til rette for formidling av informasjon om hendelser og arrangementer og invitere til debatt og deling av synspunkter.

2 Fylkeskommunen drifter nettstedet Kulturnett Oppland, som også lyser ut skrivestipend blant annet til kritikervirksomhet og fylket arrangerer årlig fylkeskulturkonferanse. Kulturvirksomhet har også en viktig demokratiserende rolle i dannelsesprosesser, gjennom å spre opplysning og kunnskap, stimulere refleksjon og gi perspektiv. Dette gjelder både den utvikling som skjer hos den enkelte gjennom møter med kunst og kulturuttrykk, deltagelse på debattarrangementer og lignende, og den samtalen som foregår mellom flere i tilknytning til arrangementer og opplevelser. Og det gjelder den læring som barn og unge får tilgang til gjennom kulturskolevirksomhet, ungt entreprenørskap, Ungdommens Kulturmønstring, Den kulturelle skolesekken, regionale ungdomssatsinger, institusjonsbesøk, og så videre. Oppland har flere gode innholdsleverandører i sine institusjoner, fagmiljøer og arrangementer. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har også de fleste kommunene et solid kulturskoletilbud. Særlig flere mindre kommuner kommer godt ut av kulturskolestatestikken i Norsk kulturindeks. Fylkeskommunen drifter/er ansvarlig for Ungdommens kulturmønstring og programtilbud og turnering innenfor Den kulturelle skolesekken. Det er også kontinuerlig dialog mellom disse og kulturskolevirksomheten i kommunene. Tilveksten av nye kunstnere i fylket har lenge vært lav. Her ser man imidlertid en liten endring. Mens tallet på kunstnere har stått tilnærmet stille på landsbasis de siste tre årene, har det økt med 6 % i Oppland. Dette tyder på at det finnes kvaliteter i fylket som tiltrekker seg skapende og utøvende kunstnere, så som tilgang på større og rimelige bygninger egnet for kunstproduksjon, rolige arbeidsomgivelser og god plass kombinert med nærhet til Oslo og Gardermoen. En aktiv kunstnerbefolkning er en viktig ressurs i et demokratiperspektiv, fordi meningsutveksling, debatt og stillingstakning krever «ytrere» som løfter fram tematikker og skaper innhold å diskutere. I tillegg kommer kunstens evne til å belyse fra nye og uventede synsvinkler og å stille vedtatte sannheter i et nytt lys. Fylkeskommunen tar et særlig ansvar for det profesjonelle kunstlivet i fylket gjennom driftsstøtte til institusjoner, søkbare midler til utviklingsprosjekter, residensopphold for kunstnere og kunstnerstipender. Aktørene i kulturvirksomheter har også en viktig funksjon når det gjelder å sette spørsmål på dagsorden og under debatt. Gjennom programsammensetning bidrar enkeltarrangement og festivaler til den offentlige debatten. Dette ser vi jevnlig eksempler på, enten det er museene som løfter fram temaer som provoserer og engasjerer eller Kunstsenteret i Oppland som har kunstprosjekter i det offentlige rom som vekker debatt i lokalpressen. Som ellers i landet, står imidlertid den profesjonelle kulturkritikken svakt i Oppland. Også her bidrar fylkeskommunen med driftstilskudd til museer og andre kulturinstitusjoner som er viktige møteplasser for debattarrangement. Frie søkbare midler til arrangementer og fylkeskommunenes enge konferanser og seminarer er andre bidrag her, samt drift av Oppland Kulturnett, en digital informasjons- og debattarena, med utlyste skrivestipend. Kulturvirksomhetenes potensiale til å skape møter mellom mennesker som ellers ikke ville møtt hverandre, har en viktig demokratiserende verdi. Gjennom møter på felles arenaer kan respekt og tillitt på tvers av sosiale og politiske skiller fremmes. Bibliotekene er kjent for å ha en viktig funksjon her, fordi de er et lavterskeltilbud både som møteplass og informasjonskilde på tvers av alder, kjønn og sosial og etnisk tilhørighet. Tallene fra folkehelseundersøkelsen viser at både vestlige og ikke vestlige innvandrere bruker bibliotekene hyppig og mer enn norskfødte borgere i Oppland. Fylket kommer også godt ut av bibliotekkategorien i Norsk kulturindeks. Bokbestanden i fylket er høy, det

3 samme er tilveksten, besøkstallene og utlånstallene. I alle disse kategoriene ligger fylket samlet sett godt over landsgjennomsnittet. Bibliotekenes mulighet til å være en viktig arena for ivaretagelse av demokratiet er derfor god i Oppland, blant annet fordi fylket har et sterkt fylkesbibliotek, som støtter de lokale bibliotekene i deres arbeid. 2. Kulturvirksomhet som grunnlag for sosialt fellesskap i Oppland Velfungerende sosiale fellesskap er grunnlaget for gode lokalsamfunn. Et velfungerende kulturliv med en stor bredde i tilbud og innretninger er på sin side viktig for slike fellesskap. Deltagelse i og tilgang til kulturell aktivitet bygger identitet og skaper eierskap og stolthet i et lokalsamfunn. Kulturlivets funksjon som «sosialt lim» er derfor en viktig faktor for realiseringen av visjonen om det gode liv i Oppland. Undersøkelsen Folkehelse og levekår i Oppland, som ble publisert våren 2014, viste at over 90 % av fylkets borgere trives godt eller meget godt i sin kommune. Mange faktorer påvirket resultatet. Trygge oppvekstvillkår, lett tilgang til natur og friluftsliv, samt gode sosiale strukturer med nærhet til venner og familie ble trukke fram. Undersøkelsen viser imidlertid også betydningen av kulturlivets sosiale møteplasser. Over 70 % sier at de besøker arenaer som museer og kunstutstillinger, konsert, kino, teater, kirke eller bedehus, idrettsarrangement, bibliotek eller kafe, ungdomsklubb e.l. Like mange sier de selv er aktive deltagere innen musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening/idrett. Tallene viser også at det subjektive velværet øker med hyppigheten av besøk og deltagelse på kulturlivets arenaer og aktiviteter. Kulturlivet ser med andre ord ut til å spille en betydelig rolle for borgernes trivsel i Oppland. Dette er relevant også for stedsutvikling. Å skape sosiale møteplasser og sentra er trukket fram som et svært viktig virkemiddel for å øke steders attraktivitet som bosted i Telemarksforsknings attraktivitetspyramide. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomførte i 2013 en innbyggerundersøkelse som blant annet undersøkte tilfredshet med ulike deler av innbyggenes kulturtilbud. Ikke alle kommuner i Oppland er representert i undersøkelsen, men i de 11 kommunene som er med, er innbyggerne godt fornøyde med mulighetene til å delta i kulturaktiviteter som musikk, dans, drama og lignende, samt foreningsliv og kursaktiviteter. Det er større ulikheter når det kommer til mulighet for å gå på kino, konsert og teater, museum og kunstutstillinger, fordi tilbudene varierer fra kommune til kommune. Sosiale fellesskap gjennom og rundt kulturlivet er imidlertid ikke begrenset til felles opplevelser av arrangementer. Like viktig er det sosiale aspektet ved frivillighetsarbeid, enten det er tilknyttet tidsbegrensa hendelser som festivaler eller andre store arrangementer, eller mer langsiktig arbeid gjennom organisasjons- og foreningsliv. I Telemarksforsknings Norsk Kulturindeks 2014 viser fylkestallene for Oppland at den frivillige aktiviteten er stor i fylket. I alle kategorier som er målt ligger aktiviteten samlet sett over landsgjennomsnittet. Samlet sett ser det derfor ut til at kulturvirksomhetens sosiale aspekt har rimelig gode kår i fylket. Likevel er ulikhetene mellom kommunene store. Ulikhetene ser dels ut til følge de ulike kommunenes investering i kulturlivet, men ikke bare. Noen kommuners nærhet til regionale sentra gjør at disse likevel kommer godt ut i innbyggerundersøkelsen. Det er verdt å merke seg at to av landets fem

4 beste kulturkommuner i følge Norsk kulturindeks parametere, i 2013 lå i Oppland, henholdsvis Nord- Aurdal og Lillehammer. 3. Kulturvirksomhet som grunnlag for økonomisk verdiskaping i Oppland Kulturvirksomhet som grunnlag for økonomisk verdiskapning, er den siste av de tre pilarene i Engerutvalgets beskrivelse av kultur som samfunnsskapende kraft. Utover at deltagelse i kulturrelatert virksomhet er viktig for folks trivsel og helse, og dermed for deres evne til å yte tilbake til fellesskapet gjennom arbeid, frivillig innsats og sosialt engasjement, har kulturvirksomhet som grunnlag for økonomisk verdiskapning noen klare trekk i Oppland. Oppland har lange tradisjoner som reiselivsfylke der formidling og opplevelser av natur og kultur har stått sentralt. Tall fra Østlandsforskning viser at omtrent 8 % av det totale antallet arbeidsplasser i Oppland finnes innenfor kultur og opplevelsesnæringer. Dette omfatter både innholdsleverandører og reiselivsbedrifter. Her finnes det potensiale for tettere samarbeid mellom reiselivsaktører og aktører innen eksempelvis museums- og arrangementsnæringene. Det finnes også potensiale for nytenkning gjennom kobling av kompetanse innen reiseliv, profesjonelle kunstuttrykk, kunst- og kulturarenaer og satsing på infrastrukturer som for eksempel «Hva skjer» kalenderen på Kulturnett Oppland. De store arrangementene i fylket, som for eksempel festivalene, har viktige økonomiske ringvirkninger. Det foreligger ingen nyere samlede ringvirkningsanalyser av de store arrangementene i fylket, men Peer Gynt AS og Birken AS har gjort egne undersøkelser og estimat som viser ringvirkninger i hundremillionersklassen. I tillegg kommer ringvirkningene for de frivillige lagene og organisasjonene som legger ned arbeidsinnsats og derigjennom tjener penger til videre drift av sitt lag og sin organisasjon. Kunnskapen om og forskningen på disse dynamikkene kan med fordel styrkes på alle nivå. Et annet element er kompetansemiljøer som generer eksterne midler inn i fylket. Eksempelvis får en del aktører i filmmiljøet støtte til produksjoner og priser for sine arbeider, midler som går inn i nye produksjoner som skaper arbeidsplasser og lokale investeringer. Fylket har også kulturprodukter som brukes og kan videreutvikles i kommersiell merkevarebygging. Flere av dem er knyttet til film- og TV-bransjen. Blant annet har det blitt gjort et arbeid i Lillehammer for å utnytte TV-serien Lilyhammer i reiselivssammenheng. I Skjåk har tv-serien Trio Odins gull vært utgangspunkt for omdømmebygging og utvikling av reiselivspakker i forbindelse med lansering. Andre regioner har gjort seg tilsvarende erfaringer. Fylket har et godt utgangspunkt for å sikre jevnt tilsig av produksjoner med slike virkninger. 4. Kulturvirksomhet som grunnlag for innovasjonskraft, entreprenørskap, talentutvikling og kreativitet i Oppland. Fylkets visjon om Mulighetenes Oppland impliserer et samfunn i utvikling og bevegelse. Innovasjon, entreprenørskap, talentutvikling og kreativitet er sentrale og nødvendige områder i vår tid. Mange av framtidens jobber finnes ennå ikke og våre barn og unge må i større grad utdannes til å bli

5 jobbskapere enn jobbsøkere. Vi kan ikke i fremtiden konkurrere på kostnad/pris men vi må konkurrere på kompetanse, ideer, nye løsninger, kreativitet, nyskaping og utviklingsarbeid. Kulturfeltet representerer et kompetanseområde hvor slike ferdigheter kan utvikles, trenes, utfordres og danne grunnlag for nye, gjerne utradisjonelle sammenkoblinger av tidligere adskilte sfærer. Satsing på entreprenørskap er grunnleggende i et slikt perspektiv. En vanlig forståelse av begrepet entreprenørskap er at det er knyttet til en forretningsidé, men begrepet må ses i en større sammenheng. I Oppland finnes flere muligheter for unge mennesker til å få trening i entreprenørskap i en slik videre betydning. Filmverkstedet i Oppland og Ungdommens kulturmønstring er arenaer for utprøving av egne ideer, uttrykksformer og formidling til andre. Internasjonale programmer for ungdomsutveksling gir erfaringer og impulser utenfra, kreativt partnerskap i skolene og ordningene Kriblemidler i Den kulturelle skolesekken, gir nye innganger til læring og motivasjon, og teknologi og nye medier skaper nye rom for formidling, informasjonsdeling og næringsutvikling. Planlegging og gjennomføring av Ungdoms-OL i 2016 gir også etterlengtet rekruttering til frivillig arbeid og en unik læringsarena for planlegging og gjennomføring av større arrangementer. I tråd med planstrategiens hovedmål om å satse på nærings- og stedsutvikling og kompetanse, er det naturlig å se kulturpolitikken i sammenheng med tilrettelegging for entreprenørskap og kreativ kompetanse.