Forsvaret bør i tillegg oppfordre personer som opplever sykdom å oppsøke helsetjenesten på vanlig måte.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsvaret bør i tillegg oppfordre personer som opplever sykdom å oppsøke helsetjenesten på vanlig måte."

Transkript

1 1 MULIG HELSERISIKO VED ARBEID MED FORSVARETS RADARER Rapport fra Kontaktgruppen (Forsvarets sanitet, Sosial- og helsedirektoratet og Statens strålevern) 1. Kontaktgruppens tilrådning (Samme tekst som i avsnitt 4.2) Kontaktgruppen tilråder ingen systematisk oppfølging eller generell kartlegging av helseskader av gruppen teknikere/operatører som gruppe betraktet. Tilrådingen gis både fordi helserisikoen er svært lav og fordi det vil være nærmest umulig å identifisere hvilke helsekonsekvenser som eventuelt er knyttet til eksponeringen. Kontaktgruppen tilråder at Forsvaret aktivt oppfordrer enkeltpersoner innen gruppen radarteknikere/operatører med sykdom den enkelte relaterer til mulig eksponering om å melde seg, dersom disse mener å ha hatt arbeidsoppgaver og arbeidsforhold som kan ha medført vesentlig større stråleeksponering enn de verdier som legges til grunn for Arbeidsgruppens konklusjoner. Forsvaret bør videre legge til rette for å følge opp den enkelte med en mer omfattende individuell vurdering dersom det fremstår med tilstrekkelig sannsynlighet at vedkommende har vært utsatt for en vesentlig høyere eksponering som kan gi opphav til (kreft)sykdom. Kontaktgruppen tilråder videre at Forsvaret i en eventuell videre vurdering gjør en samlet analyse av denne gruppen berørt personell og eventuelle historier formidlet av etterlatte. Forsvaret bør i tillegg oppfordre personer som opplever sykdom å oppsøke helsetjenesten på vanlig måte. Kontaktgruppen finner det beklagelig at det ikke finnes bedre informasjon om hvem som har vært eksponert ved Forsvarets radaranlegg i den aktuelle perioden. Forsvaret har i den senere tid etablert et omfattende Helseregister som vil gi nyttig informasjon dersom tilsvarende problemstillinger skulle oppstå i fremtiden. 2. Innledning Statens strålevern ble i møte i Forsvarsdepartementet (FD) 21. juni 2005 anmodet av FD om å skissere forslag til en mulig prosess for utredning av mulig helserisiko ved arbeid med Forsvarets radarer. Strålevernets forslag ble oversendt 1. juli. I brev fra FD datert 12. oktober 2005, ble Strålevernet tillagt det overordnede faglige ansvaret for utredningen og fikk et detaljert mandat for arbeidet (vedlegg 1). Forsvarets laboratorietjeneste har kartlagt det tekniske utstyret som er benyttet i perioden 1945 og frem til i dag samt arbeidsprosedyrer i den grad det har vært mulig, se vedlegg 2. Så langt som mulig, skulle det videre gjennomføres målinger av stråling ved utstyret samt vurderes eksponeringsgrad for berørt personell. To delutredninger forelå den 30.3 og (vedlegg 3 og 4). Forsvarets militære organisasjon (FMO) fikk videre ansvar for å gjennomgå Forsvarets personelloversikt med tanke på mulighet til å kartlegge eksponert personell for en eventuell videre studie. Utredningen forelå (vedlegg 5).

2 2 Strålevernet fikk i mandat å etablere en bredt sammensatt Arbeidsgruppe som skulle avklare kunnskapsstatus om mulige helseeffekter av yrkesmessig radareksponering. Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 18. januar Rapporten forelå i nær ferdigstilt utkast 15. januar 2007, og ferdigstilt 31. mars 2007 (vedlegg 6). Arbeidsgruppens sammensetning og mandat fremkommer av rapporten. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk (NMP) opprettet i juni 2005 et opplegg for personell og pårørende som ønsket kontakt med helsepersonell ved Forsvarets sanitet. Dette ga de berørte en mulighet til å formidle sine individuelle historier til FMO. En Kontaktgruppe, som ble besluttet etablert i møtet i FD 21. juni 2005 har bestått av Sosialog helsedirektoratet, Forsvarets sanitet og Statens strålevern. Fire møter har vært avholdt. Kontaktgruppen skulle særlig vurdere kostnad/nytte ved en kartlegging på individnivå, og avgi den endelige utredningen til FD. I tillegg til prosessen som er skissert i mandatet fra FD hadde Strålevernet et møte med berørte og pårørende 28. oktober 2005, hvor helheten i problemstilling og mandat ble drøftet. I dette møtet var også media til stede. 3. Omtale av delrapportene og Arbeidsgruppens rapport En radar sender ut ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling i radiobølgeområdet i form av korte pulser med høy effekt i en konsentrert stråle. Radiobølgene brukes til å fastslå et objekts tilstedeværelse og til å måle avstanden til dette objektet. Signalene genereres i en radiosender som befinner seg inne i et senderkabinett. Signalene ledes til og sendes ut fra en radarantenne i en gitt retning. Normalt roterer antennen slik at radarstrålen kontinuerlig forandrer retning. Som et uønsket biprodukt oppstår røntgenstråling i de ulike elektriske komponentene i senderkabinettet hvor radiobølgene genereres, dvs. i komponenter som magnetron, klystron og thyratron. Figur 1. Det elektromagnetiske spektrum

3 3 Stråling fra et radaranlegg kan bestå av både ioniserende og ikke-ioniserende stråling, se figur 1. Ioniserende stråling (for eksempel røntgenstråling) har fått sitt navn fordi strålingen har nok energi til å danne ioner i det bestrålte materialet, og helserisikoen fra denne stråletypen er sterkt forbundet med strålingens ioniserende egenskaper. Stråledosene fra ioniserende stråling angis typisk i enheten msv (millisievert). Denne enheten gjenspeiler absorbert stråleenergi i kroppen per kg, korrigert for ulike stråletypers evne til å forårsake kreft. Ikke-ioniserende stråling (for eksempel radiobølger) har lavere energi og kan ikke danner ioner i bestrålt materiale. For ikke-ioniserende stråling i det aktuelle frekvensområdet angis eksponeringen i innfallende effekttetthet, dvs. W/m Historisk oversikt over Forsvarets radaranlegg (jfr. vedlegg 2) Forsvaret har i sin rapport Historisk granskning av radar i det norske forsvar kartlagt hvilke radarer som har vært i bruk i Norge fra 1945 og fram til i dag, og hvor de har vært plassert. De har også søkt å kartlegge arbeidsprosedyrer. Rapporten inneholder en gjennomgang og beskrivelse av en radars komponenter, og særlig de deler som kan avgi ioniserende stråling. Eksponering for røntgenstråling vil kun være målbart umiddelbart foran senderkabinettet, når kabinettdørene står åpne. Bilde av et senderkabinett er vist i figur 2a. Eksponering for ioniserende stråling vil da kunne forekomme i forbindelse med rutinekontroller og feilsøking inne i senderkabinettet. Rundt senderkabinettet kan det også forekomme radiobølger, også det mest aktuelt ved åpent kabinett. Eksponering for ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling kan forekomme svært nært åpent senderkabinett og ute nær radarantennene, særlig der disse er plassert lavt i terrenget. Ved normal driftsmodus vil radarer rotere og gjennomsnittsnivået vil derfor være betraktelig lavere enn for stillestående radar.

4 4 Figur.2a. Senderkabinett med kabinettdørene lukket (Foto: Forsvarets laboratorietjeneste) Figur 2b. Åpen radarantenne og antenne med dom (Foto: Forsvarets laboratorietjeneste) Basert på enkeltsamtaler med tidligere teknikere og operatører fremkommer det at de kan ha oppholdt seg til dels mye foran sendere med åpne kabinettdører ved vedlikehold og feilretting. Andre rapporterer mer kortvarig eksponering og bruk av skjermingsplater. Basert på samtaler med tidligere personell synes ikke radiumholdig maling å ha vært brukt ved norske radaranlegg. Det er ikke gjort noen sammenstilling av den historiske oversikten av radaranlegg med tilsvarende oversikt over de anleggene som er i drift i dag, men det fremkommer at en stor del av de historiske radaranleggene ikke lenger finnes. Det vanskeliggjør gjennomføring av en vurdering av historisk eksponering basert på målinger på dagens anlegg. 3.2 Måling av ioniserende stråling ved radaranleggene (jfr. vedlegg 3) Forsvaret har utført målinger av ioniserende stråling i ulike posisjoner foran senderkabinettene, både med ionekammer som viser dose til luft, og med persondosimetre som viser overflatedoser og dybdedoser. Målemetoder og resultater er angitt i vedlegg 3. Det ble registrert detekterbare nivåer fra senderkabinettene på Marconi radar SR-1000 og SR når dørene var åpne, samt rundt det første 90 graders bendet inne i senderkabinettet på FPS-110 radar. Nivåene målt med dører og deksler lukket var ikke over bakgrunnsnivå. Målinger fra de andre radarene viste ikke nivåer av ioniserende stråling over bakgrunnsnivå. Resultatene fra Forsvarets målinger danner basis for Arbeidsgruppens anslag over mulige helseeffekter fra ioniserende stråling, gitt i avsnitt Måling av ikke-ioniserende stråling ved radaranleggene (jfr. vedlegg 4) Forsvaret har gjennomført målinger av radiofrekvente felt ved radarer på landbaserte anlegg, på kystfortene, kystvaktfartøy og marinefartøy. Målinger er gjort inne, rundt

5 5 senderkabinettene med åpne og lukkede kabinettdører, samt ute rundt antennene der ferdsel kan forekomme. Metoder og resultater er presentert i vedlegg 4. Måleresultatene er vurdert i forhold til internasjonale anbefalinger fra International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP). Målinger inne rundt senderkabinettene viste høyeste nivåer inntil sender med åpne kabinettdører. Nivåene var, imidlertid, under ICNIRP sine anbefalte eksponeringsgrenser for yrkeseksponerte. Med lukkede dører var nivåene vesentlig lavere. Forholdene ute ved radarantennene er vurdert for roterende og stillestående radar. Overskridelser av de internasjonale anbefalingene kunne registreres helt nær noen av antennene som står plassert lavt på bakken og ved stillestående antenne, noe som ikke er normalt ved sending. Dette gjaldt særlig ved ildledningsradarantennene Randi på Rauøy, og Kari på Skjelanger. For roterende radarer var nivåene over alt ute under anbefalte eksponeringsgrenser, for de fleste antennene på promillenivå av disse. Resultatene fra Forsvarets målinger danner basis for Arbeidsgruppens anslag over mulige helseeffekter fra ikke-ioniserende stråling, gitt i avsnitt Identifisering av personell (jfr. vedlegg 5) I Forsvarets rapport Eksponert personell muligheter for å identifisere personell som har arbeidet med radar i Forsvarets militære organisasjon (vedlegg 5), gjennomgås Forsvarets oversikt over befal og menige. Sentraldatabasen inneholder 1,3 millioner befal og menige født etter Denne kan for perioder være ufullstendig mht. avdeling og funksjon. Av disse har Vernepliktsverket skannet personellmapper for vernepliktige. En gjennomgang av dette materialet krever manuell gjennomgang. Riksarkivet har mapper på menige født i årene 1949 til Det synes ikke å ha vært en konsekvent overføring av personellmapper fra tjenestestedet til felles arkivering. Sjøforsvaret har sammen med Kreftregisteret utarbeidet en omfattende oversikt over personell som har tjenestegjort i Sjøforsvaret etter Erfaringene fra arbeidet er at dette er svært ressurskrevende. Fra en spørreskjemaundersøkelse i Sjøforsvaret fremkommer det at 1058 har hatt stillinger relatert til radar, men undersøkelsen gir ingen oversikt over antall teknikere/operatører. Forsvaret har gjort en vurdering av hvilket personell som kan ha vært eksponert for ioniserende og ikke-ioniserende stråling fra radarer. Det konkluderes med at man i arbeidet med å identifisere eksponert personell bør fokusere på personellet som har blitt utdannet som radarteknikere og radaroperatører/kontrollører ved Forsvarets skoler. Dette fordi denne gruppen ansees som mest utsatt. Kvaliteten på data i form av navnelister oppgis å variere mellom de ulike utdannelsessteder, fra nær komplett noen steder til svært fragmentert/totalt manglende andre steder. Sammen med tilleggsinformasjon fra Forsvarsstaben viser en gjennomgang av de oversiktene som finnes fra utdannelsesstedene (med enkelte små hull) innen Hæren, Luft- og Sjøforsvaret at maksimalt ca personer er utdannet eller har tatt ulike radarkurs i perioden fra En del av disse kan ha gått på flere kurs, ikke alle har senere jobbet som radarteknikere/operatører og en del jobbet kun plikttjenesten 1-2 år i Forsvaret. Det reelle totale antallet teknikere/operatører som har tjenestegjort, vil dermed være lavere.

6 6 På basis av tilgjengelige oversikter vil det være nær umulig å identifisere de eksponerte teknikere/operatører på individnivå, og enda vanskeligere å gi individuelle doseestimater. 3.5 Arbeidsgruppens rapport I rapporten Mulige helseeffekter av yrkesmessig stråleeksponering fra radar presenteres en gjennomgang av hvilke typer stråling man kan ha fra en radar. Arbeidsgruppen har gjennomgått relevante vitenskapelige undersøkelser og beskriver mulige helseeffekter av yrkesmessig eksponering for radiofrekvent- og røntgenstråling fra radar. Deretter vurderer Arbeidsgruppen denne kunnskapen i forhold til de målingene som er gjennomført ved Forsvarets radaranlegg Ioniserende stråling Grenseverdier for ioniserende stråling er gitt i en rekke internasjonale standarder og anbefalinger, og dagens norske grenseverdier er angitt i strålevernsforskriften * som trådte i kraft 1/ Disse er identisk med de verdiene som anbefales internasjonalt. Grenseverdiene for yrkesmessig bestråling er som følger: Helkroppsdose, dvs. effektiv dose: Huddose: Dose til øyelinse: 20 msv/år 500 msv/år 150 msv/år Før 1990 var helkroppsdosegrensen 50 msv/år. De angitte dosegrensene er alltid ledsaget av et generelt krav om at alle stråledoser skal holdes så lave som mulig, og for mange yrkesgrupper ligger den årlige stråledosen i området 0 5 msv. Svært få yrkeseksponerte arbeidstakere får stråledoser opp mot dosegrensen. Mulig eksponering for ioniserende stråling er kun relevant for teknikere/operatører. Basert på de oppgitte måleverdier, og informasjon om arbeidstid for tekniker/operatør i Forsvaret, har Arbeidsgruppen i sin rapport anslått den årlige effektive helkroppsdosen til å ligge mellom 0 og 5 msv. Dette gjelder for arbeidsposisjoner umiddelbart foran kabinettene, med dørene åpne. Med lukkede dører har strålenivåene vært ubetydelige. Praksis synes å ha vært at arbeid ved instrumentskapene til dels er utført med åpne dører, og til dels med lukkede dører. Arbeidsgruppen konkluderer videre med at tilleggsrisikoen ut over normal forekomst, for dødsfall forårsaket av kreft og hjerte/karsykdommer pga. denne bestrålingen, mest sannsynlig er i området mellom 0 og 0,02 % for hvert års eksponering. Når det gjelder risiko for arvelige skader fra ioniserende stråling, anslås denne til å være vesentlig mindre enn kreftrisikoen, dvs. ca. en tiendedel av denne Ikke-ioniserende stråling I henhold til strålevernforskriften skal internasjonale retningslinjer fra den internasjonale strålevernskommisjonen for beskyttelse mot ikke ioniserende stråling (ICNIRP) normalt følges. I tillegg gjelder at all eksponering skal holdes så lav som praktisk mulig. Grenseverdiene er satt for å beskytte mot oppvarmingseffekter. For yrkeseksponerte er * Forskrift 21. november 2003 nr om strålevern og bruk av stråling

7 7 eksponeringsgrensen i det aktuelle frekvensområdet for radar 50 W/m 2. Denne gjelder for en gjennomsnittsverdi midlet over en 6 minutters periode. Arbeidsgruppen konkluderer i sin rapport med at eksponering for nivåer høyere enn de internasjonalt anbefalte eksponeringsgrensene neppe har forekommet, ut fra de målingene som er presentert. Høyest eksponering kan ha forekommet ved arbeid inne foran åpne kabinettdører, men høyeste registrerte nivå på 35 W/m 2 målt helt inntil sender er under eksponeringsgrensene. Ute rundt antennene var nivåene stort sett langt under eksponeringsgrensene. Ved antennene på ildledningsradarene Randi på Rauøy og Kari på Skjelanger forekom overskridelser med nivåer rundt 100 W/m 2 ved 3 meters avstand fra domen og ved stillestående radar. I driftsmodus roterer antennene, og nivåene var da langt under eksponeringsgrensene. Alle de andre målingene viste nivåer under grenseverdi, for de fleste antenner under 0,1 W/m 2. Når det gjelder mulige termiske helseeffekter av ikke-ioniserende stråling konkluderer Arbeidsgruppen med at man samlet sett ikke vil forvente helseskader hos de eksponerte, når man tar i betraktning sikkerhetsmarginene som er lagt inn i grenseverdiene, og det faktum at overskridelsene bare kan forekomme i spesielle situasjoner. Som for ioniserende stråling, vil det fortrinnsvis være teknikere/operatører som kan ha vært utsatt for de høyeste nivåer, dog stort sett under internasjonale eksponeringsgrenser. Hva angår ikke-termiske effekter konkluderer arbeidsgruppen med at de siste års forskning gir utilstrekkelig belegg for at slike effekter finnes, men at de ikke kan utelukkes helt. Forskning har så langt ikke kunnet påvise sammenheng mellom yrkeseksponering for radiofrekvente felt og kreftrisiko. Vedrørende fedres yrkeseksponering for radiofrekvente felt konkluder Arbeidsgruppen videre med at dagens kunnskapsstatus ikke gir holdepunkt for økt risiko for fødselsskade hos avkommet. 3.6 Kontakttelefonen for berørte og etterlatte Et kontaktpunkt for berørte og etterlatte ble opprettet av Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk (NMP) i juni NMP mottok i alt 34 henvendelser, hvorav det ble rapportert inn 9 tilfeller av kreft (2 dødsfall). I tillegg ble det rapportert 2 medfødte misdannelser hos barn, dvs. bilateral klumpfot hos en pike, og hjerteproblem hos en gutt. Nærmere informasjon om krefttilfellene, slik de ble formidlet til NMPs kontakttelefon, er gitt i tabellen under. Stilling Tjenesteperiode Diagnoseår Oppgitt kreftform Radartekniker Malingt lymfom Rakettspesialist Ikke oppgitt Thyroideakreft Følgeradarmekaniker Blærekreft Bakkeradarsiktetekniker Hodgkin Radaroperatør/-kontrollør Lymfekreft Ikke oppgitt Ikke oppgitt Ikke oppgitt Nyrecancer (død) Radartekniker Testikkelkreft Radarkontrollør Spyttkjertelkreft Radartekniker Ikke oppgitt (død)

8 8 4. Kontaktgruppens vurdering og tilrådning 4.1 Kontaktgruppens vurderinger Kontaktgruppens vurdering baserer seg på det arbeidet som nå er presentert av både Arbeidsgruppen og av Forsvaret: Det er presentert en historisk oversikt over radarutstyr i bruk tilbake til Det er gjennomført en grundig kartlegging av eksponeringsforhold, både ioniserende og ikke-ioniserende, rundt eksisterende radaranlegg. Det er gitt en vurdering av mulighet for å etablere en fullstendig personelloversikt for samme tidsrom. Arbeidsgruppen har presentert kunnskapsstatus om mulige helseeffekter forbundet med den type eksponering som kan forekomme ved radaranlegg. Arbeidsgruppen bygger sine konklusjoner hovedsakelig på vitenskapelige undersøkelser med fokus på kreftrisiko og effekter på avkom, men også andre effekter er vurdert. Arbeidsgruppens vurdering av mulig helserisiko baserer seg på dette sammen med Forsvarets delrapporter og antagelser om eksponeringstider og arbeidsrutiner. Det personell som kan ha vært eksponert for ioniserende eller ikke-ioniserende stråling fra radaranlegg er begrenset til teknisk personell. Situasjonen der eksponering for ioniserende stråling kan forekomme, er ved opphold helt inntil sendere med åpne kabinettdører. Også for denne situasjonen konkluderer Arbeidsgruppen med en svært lav sannsynlig risiko for helseskader. I avsnitt 3.4 er det angitt et maksimalanslag for totalt antall uteksaminerte personer på i underkant av 5000 for perioden En del av disse kan som nevnt ha gått flere kurs, og ikke alle har senere arbeidet som radarteknikere/operatører. I løpet av den angitte 50 - årsperioden må det også ha vært en betydelig utskifting av personell, og på langt nær alle radartyper har avgitt ioniserende stråling, jfr. Forsvarets rapport om ioniserende strålemålinger fra Forsvarets radarer. På denne bakgrunn anslås det at det maksimalt kan ha vært 500 personer per år som har arbeidet foran instrumentskabinettene på de radartyper som kan avgi ioniserende stråling. Tallet er konsistent med overslag fra Forsvaret, som angir færre enn 500 arbeidsposisjoner med mulig røntgenstråleeksponering. Antas det videre at alle disse har mottatt den maksimalt anslåtte dosen på 5 msv per år som angitt i punkt 3.5.1, vil dette statistisk sett resultere i ett ekstra kreftdødsfall etter 10 års radardrift, dvs 0,1 dødsfall per driftsår. I henhold til denne modellen vil altså 40 års radardrift statistisk sett maksimalt ha kunnet resultere i 4 ekstra krefttilfeller i gruppen på ca uteksaminerte personer fra Forsvarets radarkurs. Dette antallet må sees på bakgrunn av de ca kreftdødsfall av alle andre årsaker som i henhold til nasjonal kreftstatistikk vil forekomme i denne gruppen. Det må imidlertid nevnes at dette er basert på maksimumsestimater og at de reelle eksponeringsdoser og personell-antall antas å ligge vesentlig lavere. Tilsvarende vil antallet ekstra krefttilfeller ligge mellom 0-4. Eksponering for ikke-ioniserende stråling kan i tillegg forekomme ute nær antennene, men kun ved de antennene som er på bakkeplan og i korte intervaller.

9 9 Gjennomføring av en befolkningsstudie på den begrensede gruppen radarteknikere/operatører vil ikke kunne gi avgjørende ny informasjon. Årsaker er blant annet at: - forventet helserisiko er lav basert på vurderingene over. - mangelfull identifisering av eksponert personell gjør det svært vanskelig å gå videre på individnivå. - informasjonen om arbeidsrutiner nær anleggene er ufullstendig. - kunnskapen om eksponeringsforhold ved utrangerte anlegg er mangelfull. - den aktuelle personellgruppen er av begrenset størrelse. Det vil av disse grunner dersom det overhodet er mulig, være ekstremt ressurskrevende å etablere en komplett personelloversikt som kan knyttes til eksponeringsforhold. I tillegg har man ikke målinger på radaranlegg som ikke lenger er i bruk. 4.2 Kontaktgruppens tilrådinger Kontaktgruppen tilråder ingen systematisk oppfølging av eller generell kartlegging av helseskader i gruppen teknikere/operatører som gruppe betraktet. Tilrådingen gis både fordi helserisikoen er svært lav og fordi det vil være nærmest umulig å identifisere hvilke helsekonsekvenser som eventuelt er knyttet til eksponeringen. Kontaktgruppen tilråder at Forsvaret aktivt oppfordrer enkeltpersoner innen gruppen radarteknikere/operatører med sykdom den enkelte relaterer til mulig eksponering om å melde seg, dersom disse mener å ha hatt arbeidsoppgaver og arbeidsforhold som kan ha medført vesentlig større stråleeksponering enn de verdier som legges til grunn for Arbeidsgruppens konklusjoner. Forsvaret bør videre legge til rette for å følge opp den enkelte med en mer omfattende individuell vurdering dersom det fremstår som tilstrekkelig sannsynlig at vedkommende har vært utsatt for en vesentlig høyere eksponering som kan gi opphav til (kreft)sykdom. Kontaktgruppen tilråder videre at Forsvaret i en eventuell videre vurdering gjør en samlet analyse av denne gruppen berørt personell og eventuelle historier formidlet av etterlatte. Forsvaret bør i tillegg oppfordre personer som opplever sykdom å oppsøke helsetjenesten på vanlig måte. Kontaktgruppen finner det beklagelig at det ikke finnes bedre informasjon om hvem som har vært eksponert ved Forsvarets radaranlegg i den aktuelle perioden. Forsvaret har i den senere tid etablert et omfattende Helseregister som vil gi nyttig informasjon dersom tilsvarende problemstillinger skulle oppstå i fremtiden. Forsvarets helseregister er hjemlet i lov og forskrift vedtatt av Kongen i statsråd. Forsvarets helseregister har lovhjemlet rett til å innhente opplysninger fra andre nasjonale helseregistre som Dødsårsakregistret og Kreftregistret. Forsvarets helseregister kan også innhente opplysninger fra Rikstrygdeverkets registre og Forsvarets eget elektroniske journalsystem (SANDOK). Institutt for militærmedisinsk forskning i FSAN behandler helseopplysninger på vegne av databehandlingsansvarlig som er Forsvarsdepartementet. Forsvarets helseregister vil pga. dette medisinske nettverksystemet kunne kartlegge bredt forekomst av sykdommer, skader, sosiale forhold og miljø blant de ansatte i Forsvaret. Helseregisteret gjør det også mulig å identifisere fysiske, ergonomiske og psykososiale risikofaktorer i arbeidsmiljøet.

Høyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern

Høyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern Høyspentanlegg og forvaltning Merete Hannevik Statens strålevern Tekna, 24.11.2011 2 Forskrift om strålevern og bruk av stråling Hjemlet i Lov 12.mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling Gyldig

Detaljer

Bekymringer rundt helseeffekter av Eiscat-anlegget på Ramfjordmoen

Bekymringer rundt helseeffekter av Eiscat-anlegget på Ramfjordmoen Bekymringer rundt helseeffekter av Eiscat-anlegget på Ramfjordmoen Trond Brattland, kommuneoverlege i Tromsø SAMMENDRAG. Befolkningen i Ramfjorden har i mange år utrykket bekymring for mulig helserisiko

Detaljer

Mulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering fra radar. Rapport fra en ekspertgruppe opprettet etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet

Mulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering fra radar. Rapport fra en ekspertgruppe opprettet etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet Mulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering fra radar Rapport fra en ekspertgruppe opprettet etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet Oslo 2007 1 Innhold 1 Sammendrag...3 2 Innledning og bakgrunn...4

Detaljer

Mulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering fra radar

Mulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering fra radar Mulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering fra radar Rapport fra en arbeidsgruppe opprettet etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet Oslo 2007 05.07 Mulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering

Detaljer

Stråling fra elektronisk kommunikasjon

Stråling fra elektronisk kommunikasjon Stråling fra elektronisk kommunikasjon En orientering fra Statens strålevern og Post- og teletilsynet Hva er stråling? I hverdagen omgir vi oss med ulike typer stråling, fra både naturlige og menneskeskapte

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen SAKSFRAMLEGG Sakstittel: Bekymring vedrørende elektromagnetisk stråling fra basestasjoner/mobilmaster og mulige helseeffekter Saken behandles

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger.

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger. Vårt saksnr. 0805557 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger. Målingen utført av: Tor Mydland, overing. FK, Post- og teletilsynet Anders

Detaljer

Radiosignaler og helse

Radiosignaler og helse Radiosignaler og helse Radiosignaler og helse. Brosjyren er utgitt av Telenor i samarbeid med NetCom og Mobile Norway i januar 2010. Påvirker mobilnettene vår helse? I denne brosjyren vil mobiloperatørene

Detaljer

Protokoll fra møte i Barn-, ungdom- og kulturkomiteen 13. juni 2013. Handlingsplan for SaLTo-arbeidet i Bydel Vestre Aker 2013-2016

Protokoll fra møte i Barn-, ungdom- og kulturkomiteen 13. juni 2013. Handlingsplan for SaLTo-arbeidet i Bydel Vestre Aker 2013-2016 Oslo kommune Bydel Vestre Aker Møteinnkalling 5/13 Møte: Barn-, ungdom- og kulturkomiteen Møtested: Møterom Rødkleiva, inngang på baksiden av bygget. Sørkedalsveien 150 Møtetid: 29.08.2013 kl. 17:00 Sekretariat:

Detaljer

Mobilbruk, radiosignaler og helse

Mobilbruk, radiosignaler og helse Mobilbruk, radiosignaler og helse Mobilbruk, radiosignaler og helse. Brosjyren er utgitt av Telenor i samarbeid med NetCom og Mobile Norway i juli 2010. Mobilbruk, radiosignaler og helse Hvordan fungerer

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport X980:9 Stråling fra fjernsyns- og dataskjermer av Helge Aamlid State Institute of Radiation Hygiene Østerndalen 5 1980 1345 Østerås Norway 1. INNLEDNING

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF. Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF. Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er svake høyfrekvente EMF? Omtales ofte som radiofrekvente felt (RF felt) Tådlø Trådløs

Detaljer

Stråling fra moderne kommunikasjonsutstyr

Stråling fra moderne kommunikasjonsutstyr Stråling fra moderne kommunikasjonsutstyr Fevik 7. september 2012 Per Eirik Heimdal seksjonssjef Post- og teletilsynet Post- og teletilsynet Direktør Torstein Olsen Administrasjon Marked Nett Frekvens

Detaljer

Elektromagnetiske felt og helse Grunnlag for forvaltning

Elektromagnetiske felt og helse Grunnlag for forvaltning Elektromagnetiske felt og helse Grunnlag for forvaltning Merete Hannevik Statens strålevern Vitenskapsakademiet 30.11.2011 2 Kort om Statens strålevern Rolle: Landets fagmyndighet på området strålevern

Detaljer

Høringssvar fra Helse Bergen HF

Høringssvar fra Helse Bergen HF Høringssvar fra Helse Bergen HF på forslag til ny strålevernforskrift Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 03. november 2009 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Høringsvar er gitt

Detaljer

Bekymringsmelding om elektromagnetisk stråling - Sør-Trøndelag fylke

Bekymringsmelding om elektromagnetisk stråling - Sør-Trøndelag fylke Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens hus 7468 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. Vår dato 2007/8230-464 2007/00892/714/MHA 26.11.2007 Saksbeh. Merete Hannevik Bekymringsmelding om elektromagnetisk stråling

Detaljer

Hva vet vi om helsevirkninger av lavfrekvente felt

Hva vet vi om helsevirkninger av lavfrekvente felt Hva vet vi om helsevirkninger av lavfrekvente felt Lars Klæboe, forsker, PhD Statens strålevern Norsk Elektroteknisk Forening 12. mars 2014 Lavfrekvente felt høyspentlinjer, transformatorer og elektrisk

Detaljer

Bolig nær høyspentanlegg

Bolig nær høyspentanlegg Bolig nær høyspentanlegg Å bo nær høyspentledninger En del mennesker er bekymret for risikoen for sykdom ved å bo og oppholde seg nær høyspentanlegg. Høyspentledninger er svært synlige og ruvende i terrenget

Detaljer

Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Dueveien 15, Frogner Senter

Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Dueveien 15, Frogner Senter Vårt saksnr. 0905467 Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke Dueveien 15, Frogner Senter Det er utført måling av feltstyrke i tre forskjellige målepunkter. Største verdi ble målt på taket

Detaljer

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater,

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, 11 STRÅLEVERN 109 110 11.1 Strålekilder Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper Sterke ikke-ioniserende strålekilder;

Detaljer

Tanker rundt diverse tema

Tanker rundt diverse tema Tanker rundt diverse tema Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 02. november 2010 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF DET ER TRYGG STRÅLEBRUK I HELSE BERGEN HF Kort introduksjon Krav

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Lars Klæboe Statens strålevern Snåsa 21.08.2013

Lars Klæboe Statens strålevern Snåsa 21.08.2013 Elektromagnetiske felt forvaltning og helse Lars Klæboe Statens strålevern Snåsa 21.08.2013 2 Disposisjon Generelt om elektromagnetiske felt (EMF) Lavfrekvente felt (Høyspentledninger, transformatorer

Detaljer

NRK Brennpunkt klagde saken inn for klagenemnda ved brev av 5. august 2008.

NRK Brennpunkt klagde saken inn for klagenemnda ved brev av 5. august 2008. Nemndsvedtak i saksnummer: 2008/07 Klager: Innklaget: NRK Brennpunkt v/ Espen Andersen og Anders Børringbo FG 22, 0340 OSLO Telenor ASA v/ Bjørn Amundsen Snarøyveien 30 1360 FORNEBU Saksbehandlingen etablering

Detaljer

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Sverre Engelschiøn Kvalitetsregisterseminar - Et nasjonalt hjerte- og karregister Drøftet i fagmiljøet siden

Detaljer

Elektromagnetisk «stråling» i bolighus nær en basestasjon for mobiltelefoner

Elektromagnetisk «stråling» i bolighus nær en basestasjon for mobiltelefoner Regneoppgave ved: Nasjonalt forskerkurs i «Ikke-ioniserende stråling og dens biologiske effekter» våren 2006 Elektromagnetisk «stråling» i bolighus nær en basestasjon for mobiltelefoner Mange misliker

Detaljer

GNR.294/1 - SKARRUDÅSEN - HYTTE + MAST

GNR.294/1 - SKARRUDÅSEN - HYTTE + MAST GNR.294/1 - SKARRUDÅSEN - HYTTE + MAST Arkivsaksnr.: 13/710 Arkiv: BYG 294/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato 69/13 Bygningsrådet 25.02.2013 59/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 22.04.2013 Forslag

Detaljer

Rapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Utendørsmålinger i Oslo området

Rapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Utendørsmålinger i Oslo området Saksnr. Post- og teletilsynet: 1001649 Rapport: Måling av radiofrekvente felt i hverdagsmiljø Utendørsmålinger i Oslo området Målingen utført av: Jon Ivar Øren, Post- og teletilsynet Øystein Sølvberg,

Detaljer

Rapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Bufetat v/ingun Ørås Svendsen Region Midt-Norge Nordre gt 12 7495 Trondheim

Rapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Bufetat v/ingun Ørås Svendsen Region Midt-Norge Nordre gt 12 7495 Trondheim Saksnr. Post- og teletilsynet: 1001649 Rapport: Måling av radiofrekvente felt i hverdagsmiljø Bufetat v/ingun Ørås Svendsen Region Midt-Norge Nordre gt 12 7495 Trondheim Målingen utført av: Øystein Børøsund,

Detaljer

Hjelpemidler for netteiere

Hjelpemidler for netteiere Hjelpemidler for netteiere Informasjon - nettsider, brosjyrer og veileder Dag A. Fedøy Statens strålevern Oslo, 09.06.2009 2 Strålevernets mandat Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe

SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980: 13 STRÅLINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe

Detaljer

Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging

Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging NO9800035 Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging Autorisasjonskrav, anbefalinger og operasjonsprosedyre Strålevern HEFTE I3b ISSN (1804-4929 November 1997 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern.

Detaljer

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen Helsekontroller som metode Tor Erik Danielsen Viktig? Helsekontroller: plasseres høyt blant lederes prioriteringer plasseres høyest blant oppgaver BHT bistår med plasseres høyest blant oppgaver som ønskes

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 AVVIKSHåNDTERING Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 Innhold HVA HVORFOR HVORDAN HVA...er et avvikssystem? BEHOV FOR KONTROLL MED KVALITET, SIKKERHET OG ØKONOMI Internkontroll Def. Internkontroll ihht

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre

Detaljer

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Kurs i nasjonalt system, 4. mai 2015 Hvem er Statens strålevern Fagmyndighet på område

Detaljer

VEDLEGG 1 TIL KRAVDOKUMENT STRÅLEBRUK FORETAKSLEDELSENS KRAV TIL STRÅLEBRUK. Fellesregler Strålebruk - Detaljkrav INNHOLD

VEDLEGG 1 TIL KRAVDOKUMENT STRÅLEBRUK FORETAKSLEDELSENS KRAV TIL STRÅLEBRUK. Fellesregler Strålebruk - Detaljkrav INNHOLD VEDLEGG 1 TIL KRAVDOKUMENT STRÅLEBRUK FORETAKSLEDELSENS KRAV TIL STRÅLEBRUK Fellesregler Strålebruk - Detaljkrav INNHOLD Opplæringsplan for ansatte side 2 Definisjoner Strålebruk side 3 Vedlegg 101 side

Detaljer

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)

Detaljer

Rapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Utendørsmålinger i Trondheim Nordre gate og Thomas Angels gate

Rapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Utendørsmålinger i Trondheim Nordre gate og Thomas Angels gate Vårt saksnr. 1001649 Rapport: Måling av radiofrekvente felt i hverdagsmiljø Utendørsmålinger i Trondheim Nordre gate og Thomas Angels gate Målingen utført av: Øystein Børøsund, Post- og teletilsynet Hallstein

Detaljer

MÅLERAPPORT. Måling av radiofrekvent eksponering fra basestasjon: 105075-JONGSÅSVEIEN-2 Bærum

MÅLERAPPORT. Måling av radiofrekvent eksponering fra basestasjon: 105075-JONGSÅSVEIEN-2 Bærum MÅLERAPPORT Måling av radiofrekvent eksponering fra basestasjon: 105075-JONGSÅSVEIEN-2 Bærum Dokumenttype: Rapport Målingen utført av: Roger Lien Rapport skrevet av: Roger Lien Telenor Norge AS EMF-Rapport

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i

Detaljer

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse

Detaljer

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner.

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Definisjoner Yrkesskade: Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som er en følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes

Detaljer

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NEI-NO--729 NO9600046 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NO9600046 Strålevern HEFTE '- Cfe0 3 Referanse: Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø. Strålevern, hefte

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

VEDTAK I SAK 2014/13. Trond Martin Skjerpe v/ advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Postboks 1150 Sentrum 5811 Bergen. Snarøyveien 30 1331 Fornebu

VEDTAK I SAK 2014/13. Trond Martin Skjerpe v/ advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Postboks 1150 Sentrum 5811 Bergen. Snarøyveien 30 1331 Fornebu VEDTAK I SAK 2014/13 Klager: Trond Martin Skjerpe v/ advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Postboks 1150 Sentrum 5811 Bergen Innklaget: Telenor ASA Snarøyveien 30 1331 Fornebu Saken gjelder Krav om innsyn

Detaljer

Protokoll i sak 797/2015. for. Boligtvistnemnda 17.06.15. Krav om prisavslag for kjøpt tomt nær høyspentlinje. ------------------------------------

Protokoll i sak 797/2015. for. Boligtvistnemnda 17.06.15. Krav om prisavslag for kjøpt tomt nær høyspentlinje. ------------------------------------ Protokoll i sak 797/2015 for Boligtvistnemnda 17.06.15 Saken gjelder: Krav om prisavslag for kjøpt tomt nær høyspentlinje. ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 14.

Detaljer

Rapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Tårnet Barnehage v/helen Næss Otto Nielsens veg 9 7052 Trondheim

Rapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Tårnet Barnehage v/helen Næss Otto Nielsens veg 9 7052 Trondheim aksnr. Post- og teletilsynet: 1001649 Rapport: Måling av radiofrekvente felt i hverdagsmiljø Tårnet Barnehage v/helen Næss Otto Nielsens veg 9 7052 Trondheim Målingen utført av: Hallstein ervik, Post-

Detaljer

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Radon Nytt fra Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Innhold Hva er radon? Regjeringens radonstrategi 2009-2014, 2015-2020 Radon på arbeidsplasser og i arbeidslokaler Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Ikke-ioniserende stråling, plikter for Strålevernsansvarlige. Terje Christensen, IIS, Gardermoen 2. nov. 2010

Ikke-ioniserende stråling, plikter for Strålevernsansvarlige. Terje Christensen, IIS, Gardermoen 2. nov. 2010 Ikke-ioniserende stråling, plikter for Strålevernsansvarlige Terje Christensen, IIS, Gardermoen 2. nov. 2010 HOVEDBUDSKAP: De samme plikter som for ioniserende stråling - Og en del nye faglige utfordringer

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Elektromagnetiske felt fra basestasjoner for mobiltelefoni

Elektromagnetiske felt fra basestasjoner for mobiltelefoni StrålevernRapport 2000:5 Elektromagnetiske felt fra basestasjoner for mobiltelefoni Målinger ved basestasjoner i Oslo-området 0HUHWH+DQQHYLN 1 ,QQKROG 6$00(1'5$* 6800$5

Detaljer

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30 ved Jørgen Fandrem 1 Tema Ioniserende stråling hva er ioniserende stråling? hvordan oppstår ioniserende stråling? karakteristikk av stålekilde

Detaljer

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 21. jan. 2011, 09:00-14:30. ved Jørgen Fandrem

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 21. jan. 2011, 09:00-14:30. ved Jørgen Fandrem Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 21. jan. 2011, 09:00-14:30 ved Jørgen Fandrem 1 Transport av energi Stråling Ioniserende stråling Høy energi kan bryte kjemiske bindinger direkte Elektromagnetiske

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon i utleieboliger Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon helserisiko Hva kan radon føre Cl av helseskade Hva er radon radon Avdeling

Detaljer

Nynorsk sjå andre sida. Stråling fra elektronisk kommunikasjon. En orientering fra Statens strålevern og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Nynorsk sjå andre sida. Stråling fra elektronisk kommunikasjon. En orientering fra Statens strålevern og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Nynorsk sjå andre sida Stråling fra elektronisk kommunikasjon En orientering fra Statens strålevern og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Hva er stråling? I hverdagen omgir vi oss med ulike typer stråling,

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Farlig avfallskonferansen 2013 Solveig Dysvik Bergen, 11.09.2013 Radioaktivitet litt «enkel» fysikk! En rekke

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen Hva betyr dette for leverandørene? Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Dagsseminar i metodevurdering, 29. januar 2015 Hvem er

Detaljer

Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling

Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling Veileder 7 Veileder for sikker bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC) Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling Forskrift om strålevern og bruk av stråling trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Elektromagnetiske felt forvaltning og helse

Elektromagnetiske felt forvaltning og helse Elektromagnetiske felt forvaltning og helse Lars Klæboe forsker, PhD Statens strålevern Stavanger 05.04.2011 2 Disposisjon Generelt om elektromagnetiske felt (EMF) Lavfrekvente felt Forvaltning Helse Høyfrekvente

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/5340-8 Arkiv: BYG 157/22 GNR. 157/22 BREKKEBYGDA SØKNAD OM OPPSETTING AV RADIOUTSTYRSHYTTE OG 30M GITTERMAST - KLAGE

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/5340-8 Arkiv: BYG 157/22 GNR. 157/22 BREKKEBYGDA SØKNAD OM OPPSETTING AV RADIOUTSTYRSHYTTE OG 30M GITTERMAST - KLAGE SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5340-8 Arkiv: BYG 157/22 GNR. 157/22 BREKKEBYGDA SØKNAD OM OPPSETTING AV RADIOUTSTYRSHYTTE OG 30M GITTERMAST - KLAGE Forslag til

Detaljer

Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern 2004

Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern 2004 Strålevern Rapport 2005:16 Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern 2004 Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway Referanse: Paulsen Gudrun Uthaug,

Detaljer

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Mette Nilsen, seniorrådgiver Kjemikaliedagene, 11.11.2015 www.nrpa.no spørsmål til tilhørerne I Hvem vet at de har radioaktive

Detaljer

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Helse og miljøtilsyn Salten IKS,Notveien 17, 8013 Bodø tlf: 40 00 77 77 post@hmts.no www.hmts.no Målsetting

Detaljer

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Internt notat Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Emne: Vurdering av støyforhold ved ambulanseflyet Sammendrag Bedriftshelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal

Detaljer

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder NEI-NO--730 NO9600047 Persondosimetri for yrkeseksponerte - ioniserende stråling fra eksterne strålekilder Strålevern HEFTE 8 ISSN 0804+929 November 1995 Statens strålevern Referanse: Persondosimetri for.irbeid.stakere

Detaljer

Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg

Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 1 av 5 Oslo, 10. oktober 2005 Strålevernrapport 2005:8 Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg Høringsnotat fra Foreningen for el-overfølsomme Vi ser det som svært viktig at temaet

Detaljer

Lavfrekvente felt og helse

Lavfrekvente felt og helse Lavfrekvente felt og helse Merete Hannevik Statens strålevern Innhold Regelverk og forvaltningsstrategi Status for forskning Roller og risiko-kommunikasjon Eksempler på typiske henvendelser til Strålevernet

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

Kommentarer fra Folkets Strålevern

Kommentarer fra Folkets Strålevern Kommentarer fra Folkets Strålevern Rådmannens saksframlegg datert 21.02.2014 vedrørende Innbyggerinitiativet om helseskadelig stråling fra trådløs teknologi Til behandling i Kommunalstyret for levekår

Detaljer

Innlegg på kjemikaliedagene 2013. Risikovurdering av kjemikalier og eksponering i arbeidsmiljøet

Innlegg på kjemikaliedagene 2013. Risikovurdering av kjemikalier og eksponering i arbeidsmiljøet Innlegg på kjemikaliedagene 2013 Risikovurdering av kjemikalier og eksponering i arbeidsmiljøet Tone Hegghammer, sjefingeniør 18.11.2013 2 ARBEIDSMILJØLOVENS KRAV 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø-

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgitt første gang: 07.06.2010. Oppdatert: 02.05.2012 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

Måling av radon i skoler og barnehager

Måling av radon i skoler og barnehager Måling av radon i skoler og barnehager Bård Olsen Forum for miljø og helse Fornebu 8. mai 2012 Radon er lett å måle! Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

«EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB

«EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB «EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB Innholdsfortegnelse Hvordan opprette bruker/lisens s 2 Hvordan registrere eksponering s 4 EcoOnlines manual for EcoExposure s 9 Kapittel 31 i Forskrift for

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) Nr. 18/512 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF 2015/EØS/18/53 av 25. august 2009 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) under henvisning til traktaten om opprettelse av

Detaljer

Felles miljødokument

Felles miljødokument Kriterier som gjør avfall til farlig avfall Vedlegget skal benyttes for avfallstyper i vedlegg 1 til kapitlet om farlig avfall (EAL) som har en generell henvisning til innhold av farlige stoffer. Vedlegget

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer