Forsvaret bør i tillegg oppfordre personer som opplever sykdom å oppsøke helsetjenesten på vanlig måte.
|
|
- Monika Christiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 MULIG HELSERISIKO VED ARBEID MED FORSVARETS RADARER Rapport fra Kontaktgruppen (Forsvarets sanitet, Sosial- og helsedirektoratet og Statens strålevern) 1. Kontaktgruppens tilrådning (Samme tekst som i avsnitt 4.2) Kontaktgruppen tilråder ingen systematisk oppfølging eller generell kartlegging av helseskader av gruppen teknikere/operatører som gruppe betraktet. Tilrådingen gis både fordi helserisikoen er svært lav og fordi det vil være nærmest umulig å identifisere hvilke helsekonsekvenser som eventuelt er knyttet til eksponeringen. Kontaktgruppen tilråder at Forsvaret aktivt oppfordrer enkeltpersoner innen gruppen radarteknikere/operatører med sykdom den enkelte relaterer til mulig eksponering om å melde seg, dersom disse mener å ha hatt arbeidsoppgaver og arbeidsforhold som kan ha medført vesentlig større stråleeksponering enn de verdier som legges til grunn for Arbeidsgruppens konklusjoner. Forsvaret bør videre legge til rette for å følge opp den enkelte med en mer omfattende individuell vurdering dersom det fremstår med tilstrekkelig sannsynlighet at vedkommende har vært utsatt for en vesentlig høyere eksponering som kan gi opphav til (kreft)sykdom. Kontaktgruppen tilråder videre at Forsvaret i en eventuell videre vurdering gjør en samlet analyse av denne gruppen berørt personell og eventuelle historier formidlet av etterlatte. Forsvaret bør i tillegg oppfordre personer som opplever sykdom å oppsøke helsetjenesten på vanlig måte. Kontaktgruppen finner det beklagelig at det ikke finnes bedre informasjon om hvem som har vært eksponert ved Forsvarets radaranlegg i den aktuelle perioden. Forsvaret har i den senere tid etablert et omfattende Helseregister som vil gi nyttig informasjon dersom tilsvarende problemstillinger skulle oppstå i fremtiden. 2. Innledning Statens strålevern ble i møte i Forsvarsdepartementet (FD) 21. juni 2005 anmodet av FD om å skissere forslag til en mulig prosess for utredning av mulig helserisiko ved arbeid med Forsvarets radarer. Strålevernets forslag ble oversendt 1. juli. I brev fra FD datert 12. oktober 2005, ble Strålevernet tillagt det overordnede faglige ansvaret for utredningen og fikk et detaljert mandat for arbeidet (vedlegg 1). Forsvarets laboratorietjeneste har kartlagt det tekniske utstyret som er benyttet i perioden 1945 og frem til i dag samt arbeidsprosedyrer i den grad det har vært mulig, se vedlegg 2. Så langt som mulig, skulle det videre gjennomføres målinger av stråling ved utstyret samt vurderes eksponeringsgrad for berørt personell. To delutredninger forelå den 30.3 og (vedlegg 3 og 4). Forsvarets militære organisasjon (FMO) fikk videre ansvar for å gjennomgå Forsvarets personelloversikt med tanke på mulighet til å kartlegge eksponert personell for en eventuell videre studie. Utredningen forelå (vedlegg 5).
2 2 Strålevernet fikk i mandat å etablere en bredt sammensatt Arbeidsgruppe som skulle avklare kunnskapsstatus om mulige helseeffekter av yrkesmessig radareksponering. Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 18. januar Rapporten forelå i nær ferdigstilt utkast 15. januar 2007, og ferdigstilt 31. mars 2007 (vedlegg 6). Arbeidsgruppens sammensetning og mandat fremkommer av rapporten. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk (NMP) opprettet i juni 2005 et opplegg for personell og pårørende som ønsket kontakt med helsepersonell ved Forsvarets sanitet. Dette ga de berørte en mulighet til å formidle sine individuelle historier til FMO. En Kontaktgruppe, som ble besluttet etablert i møtet i FD 21. juni 2005 har bestått av Sosialog helsedirektoratet, Forsvarets sanitet og Statens strålevern. Fire møter har vært avholdt. Kontaktgruppen skulle særlig vurdere kostnad/nytte ved en kartlegging på individnivå, og avgi den endelige utredningen til FD. I tillegg til prosessen som er skissert i mandatet fra FD hadde Strålevernet et møte med berørte og pårørende 28. oktober 2005, hvor helheten i problemstilling og mandat ble drøftet. I dette møtet var også media til stede. 3. Omtale av delrapportene og Arbeidsgruppens rapport En radar sender ut ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling i radiobølgeområdet i form av korte pulser med høy effekt i en konsentrert stråle. Radiobølgene brukes til å fastslå et objekts tilstedeværelse og til å måle avstanden til dette objektet. Signalene genereres i en radiosender som befinner seg inne i et senderkabinett. Signalene ledes til og sendes ut fra en radarantenne i en gitt retning. Normalt roterer antennen slik at radarstrålen kontinuerlig forandrer retning. Som et uønsket biprodukt oppstår røntgenstråling i de ulike elektriske komponentene i senderkabinettet hvor radiobølgene genereres, dvs. i komponenter som magnetron, klystron og thyratron. Figur 1. Det elektromagnetiske spektrum
3 3 Stråling fra et radaranlegg kan bestå av både ioniserende og ikke-ioniserende stråling, se figur 1. Ioniserende stråling (for eksempel røntgenstråling) har fått sitt navn fordi strålingen har nok energi til å danne ioner i det bestrålte materialet, og helserisikoen fra denne stråletypen er sterkt forbundet med strålingens ioniserende egenskaper. Stråledosene fra ioniserende stråling angis typisk i enheten msv (millisievert). Denne enheten gjenspeiler absorbert stråleenergi i kroppen per kg, korrigert for ulike stråletypers evne til å forårsake kreft. Ikke-ioniserende stråling (for eksempel radiobølger) har lavere energi og kan ikke danner ioner i bestrålt materiale. For ikke-ioniserende stråling i det aktuelle frekvensområdet angis eksponeringen i innfallende effekttetthet, dvs. W/m Historisk oversikt over Forsvarets radaranlegg (jfr. vedlegg 2) Forsvaret har i sin rapport Historisk granskning av radar i det norske forsvar kartlagt hvilke radarer som har vært i bruk i Norge fra 1945 og fram til i dag, og hvor de har vært plassert. De har også søkt å kartlegge arbeidsprosedyrer. Rapporten inneholder en gjennomgang og beskrivelse av en radars komponenter, og særlig de deler som kan avgi ioniserende stråling. Eksponering for røntgenstråling vil kun være målbart umiddelbart foran senderkabinettet, når kabinettdørene står åpne. Bilde av et senderkabinett er vist i figur 2a. Eksponering for ioniserende stråling vil da kunne forekomme i forbindelse med rutinekontroller og feilsøking inne i senderkabinettet. Rundt senderkabinettet kan det også forekomme radiobølger, også det mest aktuelt ved åpent kabinett. Eksponering for ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling kan forekomme svært nært åpent senderkabinett og ute nær radarantennene, særlig der disse er plassert lavt i terrenget. Ved normal driftsmodus vil radarer rotere og gjennomsnittsnivået vil derfor være betraktelig lavere enn for stillestående radar.
4 4 Figur.2a. Senderkabinett med kabinettdørene lukket (Foto: Forsvarets laboratorietjeneste) Figur 2b. Åpen radarantenne og antenne med dom (Foto: Forsvarets laboratorietjeneste) Basert på enkeltsamtaler med tidligere teknikere og operatører fremkommer det at de kan ha oppholdt seg til dels mye foran sendere med åpne kabinettdører ved vedlikehold og feilretting. Andre rapporterer mer kortvarig eksponering og bruk av skjermingsplater. Basert på samtaler med tidligere personell synes ikke radiumholdig maling å ha vært brukt ved norske radaranlegg. Det er ikke gjort noen sammenstilling av den historiske oversikten av radaranlegg med tilsvarende oversikt over de anleggene som er i drift i dag, men det fremkommer at en stor del av de historiske radaranleggene ikke lenger finnes. Det vanskeliggjør gjennomføring av en vurdering av historisk eksponering basert på målinger på dagens anlegg. 3.2 Måling av ioniserende stråling ved radaranleggene (jfr. vedlegg 3) Forsvaret har utført målinger av ioniserende stråling i ulike posisjoner foran senderkabinettene, både med ionekammer som viser dose til luft, og med persondosimetre som viser overflatedoser og dybdedoser. Målemetoder og resultater er angitt i vedlegg 3. Det ble registrert detekterbare nivåer fra senderkabinettene på Marconi radar SR-1000 og SR når dørene var åpne, samt rundt det første 90 graders bendet inne i senderkabinettet på FPS-110 radar. Nivåene målt med dører og deksler lukket var ikke over bakgrunnsnivå. Målinger fra de andre radarene viste ikke nivåer av ioniserende stråling over bakgrunnsnivå. Resultatene fra Forsvarets målinger danner basis for Arbeidsgruppens anslag over mulige helseeffekter fra ioniserende stråling, gitt i avsnitt Måling av ikke-ioniserende stråling ved radaranleggene (jfr. vedlegg 4) Forsvaret har gjennomført målinger av radiofrekvente felt ved radarer på landbaserte anlegg, på kystfortene, kystvaktfartøy og marinefartøy. Målinger er gjort inne, rundt
5 5 senderkabinettene med åpne og lukkede kabinettdører, samt ute rundt antennene der ferdsel kan forekomme. Metoder og resultater er presentert i vedlegg 4. Måleresultatene er vurdert i forhold til internasjonale anbefalinger fra International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP). Målinger inne rundt senderkabinettene viste høyeste nivåer inntil sender med åpne kabinettdører. Nivåene var, imidlertid, under ICNIRP sine anbefalte eksponeringsgrenser for yrkeseksponerte. Med lukkede dører var nivåene vesentlig lavere. Forholdene ute ved radarantennene er vurdert for roterende og stillestående radar. Overskridelser av de internasjonale anbefalingene kunne registreres helt nær noen av antennene som står plassert lavt på bakken og ved stillestående antenne, noe som ikke er normalt ved sending. Dette gjaldt særlig ved ildledningsradarantennene Randi på Rauøy, og Kari på Skjelanger. For roterende radarer var nivåene over alt ute under anbefalte eksponeringsgrenser, for de fleste antennene på promillenivå av disse. Resultatene fra Forsvarets målinger danner basis for Arbeidsgruppens anslag over mulige helseeffekter fra ikke-ioniserende stråling, gitt i avsnitt Identifisering av personell (jfr. vedlegg 5) I Forsvarets rapport Eksponert personell muligheter for å identifisere personell som har arbeidet med radar i Forsvarets militære organisasjon (vedlegg 5), gjennomgås Forsvarets oversikt over befal og menige. Sentraldatabasen inneholder 1,3 millioner befal og menige født etter Denne kan for perioder være ufullstendig mht. avdeling og funksjon. Av disse har Vernepliktsverket skannet personellmapper for vernepliktige. En gjennomgang av dette materialet krever manuell gjennomgang. Riksarkivet har mapper på menige født i årene 1949 til Det synes ikke å ha vært en konsekvent overføring av personellmapper fra tjenestestedet til felles arkivering. Sjøforsvaret har sammen med Kreftregisteret utarbeidet en omfattende oversikt over personell som har tjenestegjort i Sjøforsvaret etter Erfaringene fra arbeidet er at dette er svært ressurskrevende. Fra en spørreskjemaundersøkelse i Sjøforsvaret fremkommer det at 1058 har hatt stillinger relatert til radar, men undersøkelsen gir ingen oversikt over antall teknikere/operatører. Forsvaret har gjort en vurdering av hvilket personell som kan ha vært eksponert for ioniserende og ikke-ioniserende stråling fra radarer. Det konkluderes med at man i arbeidet med å identifisere eksponert personell bør fokusere på personellet som har blitt utdannet som radarteknikere og radaroperatører/kontrollører ved Forsvarets skoler. Dette fordi denne gruppen ansees som mest utsatt. Kvaliteten på data i form av navnelister oppgis å variere mellom de ulike utdannelsessteder, fra nær komplett noen steder til svært fragmentert/totalt manglende andre steder. Sammen med tilleggsinformasjon fra Forsvarsstaben viser en gjennomgang av de oversiktene som finnes fra utdannelsesstedene (med enkelte små hull) innen Hæren, Luft- og Sjøforsvaret at maksimalt ca personer er utdannet eller har tatt ulike radarkurs i perioden fra En del av disse kan ha gått på flere kurs, ikke alle har senere jobbet som radarteknikere/operatører og en del jobbet kun plikttjenesten 1-2 år i Forsvaret. Det reelle totale antallet teknikere/operatører som har tjenestegjort, vil dermed være lavere.
6 6 På basis av tilgjengelige oversikter vil det være nær umulig å identifisere de eksponerte teknikere/operatører på individnivå, og enda vanskeligere å gi individuelle doseestimater. 3.5 Arbeidsgruppens rapport I rapporten Mulige helseeffekter av yrkesmessig stråleeksponering fra radar presenteres en gjennomgang av hvilke typer stråling man kan ha fra en radar. Arbeidsgruppen har gjennomgått relevante vitenskapelige undersøkelser og beskriver mulige helseeffekter av yrkesmessig eksponering for radiofrekvent- og røntgenstråling fra radar. Deretter vurderer Arbeidsgruppen denne kunnskapen i forhold til de målingene som er gjennomført ved Forsvarets radaranlegg Ioniserende stråling Grenseverdier for ioniserende stråling er gitt i en rekke internasjonale standarder og anbefalinger, og dagens norske grenseverdier er angitt i strålevernsforskriften * som trådte i kraft 1/ Disse er identisk med de verdiene som anbefales internasjonalt. Grenseverdiene for yrkesmessig bestråling er som følger: Helkroppsdose, dvs. effektiv dose: Huddose: Dose til øyelinse: 20 msv/år 500 msv/år 150 msv/år Før 1990 var helkroppsdosegrensen 50 msv/år. De angitte dosegrensene er alltid ledsaget av et generelt krav om at alle stråledoser skal holdes så lave som mulig, og for mange yrkesgrupper ligger den årlige stråledosen i området 0 5 msv. Svært få yrkeseksponerte arbeidstakere får stråledoser opp mot dosegrensen. Mulig eksponering for ioniserende stråling er kun relevant for teknikere/operatører. Basert på de oppgitte måleverdier, og informasjon om arbeidstid for tekniker/operatør i Forsvaret, har Arbeidsgruppen i sin rapport anslått den årlige effektive helkroppsdosen til å ligge mellom 0 og 5 msv. Dette gjelder for arbeidsposisjoner umiddelbart foran kabinettene, med dørene åpne. Med lukkede dører har strålenivåene vært ubetydelige. Praksis synes å ha vært at arbeid ved instrumentskapene til dels er utført med åpne dører, og til dels med lukkede dører. Arbeidsgruppen konkluderer videre med at tilleggsrisikoen ut over normal forekomst, for dødsfall forårsaket av kreft og hjerte/karsykdommer pga. denne bestrålingen, mest sannsynlig er i området mellom 0 og 0,02 % for hvert års eksponering. Når det gjelder risiko for arvelige skader fra ioniserende stråling, anslås denne til å være vesentlig mindre enn kreftrisikoen, dvs. ca. en tiendedel av denne Ikke-ioniserende stråling I henhold til strålevernforskriften skal internasjonale retningslinjer fra den internasjonale strålevernskommisjonen for beskyttelse mot ikke ioniserende stråling (ICNIRP) normalt følges. I tillegg gjelder at all eksponering skal holdes så lav som praktisk mulig. Grenseverdiene er satt for å beskytte mot oppvarmingseffekter. For yrkeseksponerte er * Forskrift 21. november 2003 nr om strålevern og bruk av stråling
7 7 eksponeringsgrensen i det aktuelle frekvensområdet for radar 50 W/m 2. Denne gjelder for en gjennomsnittsverdi midlet over en 6 minutters periode. Arbeidsgruppen konkluderer i sin rapport med at eksponering for nivåer høyere enn de internasjonalt anbefalte eksponeringsgrensene neppe har forekommet, ut fra de målingene som er presentert. Høyest eksponering kan ha forekommet ved arbeid inne foran åpne kabinettdører, men høyeste registrerte nivå på 35 W/m 2 målt helt inntil sender er under eksponeringsgrensene. Ute rundt antennene var nivåene stort sett langt under eksponeringsgrensene. Ved antennene på ildledningsradarene Randi på Rauøy og Kari på Skjelanger forekom overskridelser med nivåer rundt 100 W/m 2 ved 3 meters avstand fra domen og ved stillestående radar. I driftsmodus roterer antennene, og nivåene var da langt under eksponeringsgrensene. Alle de andre målingene viste nivåer under grenseverdi, for de fleste antenner under 0,1 W/m 2. Når det gjelder mulige termiske helseeffekter av ikke-ioniserende stråling konkluderer Arbeidsgruppen med at man samlet sett ikke vil forvente helseskader hos de eksponerte, når man tar i betraktning sikkerhetsmarginene som er lagt inn i grenseverdiene, og det faktum at overskridelsene bare kan forekomme i spesielle situasjoner. Som for ioniserende stråling, vil det fortrinnsvis være teknikere/operatører som kan ha vært utsatt for de høyeste nivåer, dog stort sett under internasjonale eksponeringsgrenser. Hva angår ikke-termiske effekter konkluderer arbeidsgruppen med at de siste års forskning gir utilstrekkelig belegg for at slike effekter finnes, men at de ikke kan utelukkes helt. Forskning har så langt ikke kunnet påvise sammenheng mellom yrkeseksponering for radiofrekvente felt og kreftrisiko. Vedrørende fedres yrkeseksponering for radiofrekvente felt konkluder Arbeidsgruppen videre med at dagens kunnskapsstatus ikke gir holdepunkt for økt risiko for fødselsskade hos avkommet. 3.6 Kontakttelefonen for berørte og etterlatte Et kontaktpunkt for berørte og etterlatte ble opprettet av Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk (NMP) i juni NMP mottok i alt 34 henvendelser, hvorav det ble rapportert inn 9 tilfeller av kreft (2 dødsfall). I tillegg ble det rapportert 2 medfødte misdannelser hos barn, dvs. bilateral klumpfot hos en pike, og hjerteproblem hos en gutt. Nærmere informasjon om krefttilfellene, slik de ble formidlet til NMPs kontakttelefon, er gitt i tabellen under. Stilling Tjenesteperiode Diagnoseår Oppgitt kreftform Radartekniker Malingt lymfom Rakettspesialist Ikke oppgitt Thyroideakreft Følgeradarmekaniker Blærekreft Bakkeradarsiktetekniker Hodgkin Radaroperatør/-kontrollør Lymfekreft Ikke oppgitt Ikke oppgitt Ikke oppgitt Nyrecancer (død) Radartekniker Testikkelkreft Radarkontrollør Spyttkjertelkreft Radartekniker Ikke oppgitt (død)
8 8 4. Kontaktgruppens vurdering og tilrådning 4.1 Kontaktgruppens vurderinger Kontaktgruppens vurdering baserer seg på det arbeidet som nå er presentert av både Arbeidsgruppen og av Forsvaret: Det er presentert en historisk oversikt over radarutstyr i bruk tilbake til Det er gjennomført en grundig kartlegging av eksponeringsforhold, både ioniserende og ikke-ioniserende, rundt eksisterende radaranlegg. Det er gitt en vurdering av mulighet for å etablere en fullstendig personelloversikt for samme tidsrom. Arbeidsgruppen har presentert kunnskapsstatus om mulige helseeffekter forbundet med den type eksponering som kan forekomme ved radaranlegg. Arbeidsgruppen bygger sine konklusjoner hovedsakelig på vitenskapelige undersøkelser med fokus på kreftrisiko og effekter på avkom, men også andre effekter er vurdert. Arbeidsgruppens vurdering av mulig helserisiko baserer seg på dette sammen med Forsvarets delrapporter og antagelser om eksponeringstider og arbeidsrutiner. Det personell som kan ha vært eksponert for ioniserende eller ikke-ioniserende stråling fra radaranlegg er begrenset til teknisk personell. Situasjonen der eksponering for ioniserende stråling kan forekomme, er ved opphold helt inntil sendere med åpne kabinettdører. Også for denne situasjonen konkluderer Arbeidsgruppen med en svært lav sannsynlig risiko for helseskader. I avsnitt 3.4 er det angitt et maksimalanslag for totalt antall uteksaminerte personer på i underkant av 5000 for perioden En del av disse kan som nevnt ha gått flere kurs, og ikke alle har senere arbeidet som radarteknikere/operatører. I løpet av den angitte 50 - årsperioden må det også ha vært en betydelig utskifting av personell, og på langt nær alle radartyper har avgitt ioniserende stråling, jfr. Forsvarets rapport om ioniserende strålemålinger fra Forsvarets radarer. På denne bakgrunn anslås det at det maksimalt kan ha vært 500 personer per år som har arbeidet foran instrumentskabinettene på de radartyper som kan avgi ioniserende stråling. Tallet er konsistent med overslag fra Forsvaret, som angir færre enn 500 arbeidsposisjoner med mulig røntgenstråleeksponering. Antas det videre at alle disse har mottatt den maksimalt anslåtte dosen på 5 msv per år som angitt i punkt 3.5.1, vil dette statistisk sett resultere i ett ekstra kreftdødsfall etter 10 års radardrift, dvs 0,1 dødsfall per driftsår. I henhold til denne modellen vil altså 40 års radardrift statistisk sett maksimalt ha kunnet resultere i 4 ekstra krefttilfeller i gruppen på ca uteksaminerte personer fra Forsvarets radarkurs. Dette antallet må sees på bakgrunn av de ca kreftdødsfall av alle andre årsaker som i henhold til nasjonal kreftstatistikk vil forekomme i denne gruppen. Det må imidlertid nevnes at dette er basert på maksimumsestimater og at de reelle eksponeringsdoser og personell-antall antas å ligge vesentlig lavere. Tilsvarende vil antallet ekstra krefttilfeller ligge mellom 0-4. Eksponering for ikke-ioniserende stråling kan i tillegg forekomme ute nær antennene, men kun ved de antennene som er på bakkeplan og i korte intervaller.
9 9 Gjennomføring av en befolkningsstudie på den begrensede gruppen radarteknikere/operatører vil ikke kunne gi avgjørende ny informasjon. Årsaker er blant annet at: - forventet helserisiko er lav basert på vurderingene over. - mangelfull identifisering av eksponert personell gjør det svært vanskelig å gå videre på individnivå. - informasjonen om arbeidsrutiner nær anleggene er ufullstendig. - kunnskapen om eksponeringsforhold ved utrangerte anlegg er mangelfull. - den aktuelle personellgruppen er av begrenset størrelse. Det vil av disse grunner dersom det overhodet er mulig, være ekstremt ressurskrevende å etablere en komplett personelloversikt som kan knyttes til eksponeringsforhold. I tillegg har man ikke målinger på radaranlegg som ikke lenger er i bruk. 4.2 Kontaktgruppens tilrådinger Kontaktgruppen tilråder ingen systematisk oppfølging av eller generell kartlegging av helseskader i gruppen teknikere/operatører som gruppe betraktet. Tilrådingen gis både fordi helserisikoen er svært lav og fordi det vil være nærmest umulig å identifisere hvilke helsekonsekvenser som eventuelt er knyttet til eksponeringen. Kontaktgruppen tilråder at Forsvaret aktivt oppfordrer enkeltpersoner innen gruppen radarteknikere/operatører med sykdom den enkelte relaterer til mulig eksponering om å melde seg, dersom disse mener å ha hatt arbeidsoppgaver og arbeidsforhold som kan ha medført vesentlig større stråleeksponering enn de verdier som legges til grunn for Arbeidsgruppens konklusjoner. Forsvaret bør videre legge til rette for å følge opp den enkelte med en mer omfattende individuell vurdering dersom det fremstår som tilstrekkelig sannsynlig at vedkommende har vært utsatt for en vesentlig høyere eksponering som kan gi opphav til (kreft)sykdom. Kontaktgruppen tilråder videre at Forsvaret i en eventuell videre vurdering gjør en samlet analyse av denne gruppen berørt personell og eventuelle historier formidlet av etterlatte. Forsvaret bør i tillegg oppfordre personer som opplever sykdom å oppsøke helsetjenesten på vanlig måte. Kontaktgruppen finner det beklagelig at det ikke finnes bedre informasjon om hvem som har vært eksponert ved Forsvarets radaranlegg i den aktuelle perioden. Forsvaret har i den senere tid etablert et omfattende Helseregister som vil gi nyttig informasjon dersom tilsvarende problemstillinger skulle oppstå i fremtiden. Forsvarets helseregister er hjemlet i lov og forskrift vedtatt av Kongen i statsråd. Forsvarets helseregister har lovhjemlet rett til å innhente opplysninger fra andre nasjonale helseregistre som Dødsårsakregistret og Kreftregistret. Forsvarets helseregister kan også innhente opplysninger fra Rikstrygdeverkets registre og Forsvarets eget elektroniske journalsystem (SANDOK). Institutt for militærmedisinsk forskning i FSAN behandler helseopplysninger på vegne av databehandlingsansvarlig som er Forsvarsdepartementet. Forsvarets helseregister vil pga. dette medisinske nettverksystemet kunne kartlegge bredt forekomst av sykdommer, skader, sosiale forhold og miljø blant de ansatte i Forsvaret. Helseregisteret gjør det også mulig å identifisere fysiske, ergonomiske og psykososiale risikofaktorer i arbeidsmiljøet.
Høyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern
Høyspentanlegg og forvaltning Merete Hannevik Statens strålevern Tekna, 24.11.2011 2 Forskrift om strålevern og bruk av stråling Hjemlet i Lov 12.mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling Gyldig
DetaljerRADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden
STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen
DetaljerBekymringer rundt helseeffekter av Eiscat-anlegget på Ramfjordmoen
Bekymringer rundt helseeffekter av Eiscat-anlegget på Ramfjordmoen Trond Brattland, kommuneoverlege i Tromsø SAMMENDRAG. Befolkningen i Ramfjorden har i mange år utrykket bekymring for mulig helserisiko
DetaljerMulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering fra radar. Rapport fra en ekspertgruppe opprettet etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet
Mulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering fra radar Rapport fra en ekspertgruppe opprettet etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet Oslo 2007 1 Innhold 1 Sammendrag...3 2 Innledning og bakgrunn...4
DetaljerStråling fra elektronisk kommunikasjon
Stråling fra elektronisk kommunikasjon En orientering fra Statens strålevern og Post- og teletilsynet Hva er stråling? I hverdagen omgir vi oss med ulike typer stråling, fra både naturlige og menneskeskapte
DetaljerMulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering fra radar
Mulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering fra radar Rapport fra en arbeidsgruppe opprettet etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet Oslo 2007 05.07 Mulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering
DetaljerRapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. J.H.Nævdal Bygg AS Ibsens gate 104, 5052 Bergen Kronstad sentral
Vårt saksnr. 0903369 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå J.H.Nævdal Bygg AS Ibsens gate 104, 5052 Bergen Kronstad sentral Målingen utført av: Anders Lyngstad, overing. FK, Post- og teletilsynet
DetaljerBEBYGGELSE NÆR HØYSPENNINGS- ANLEGG. Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg
BEBYGGELSE NÆR HØYSPENNINGS- ANLEGG Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 2 HØYSPENT OG ELEKTROMAGNETISKE FELT 3 RETNINGSLINJER OG GRENSEVERDIER 3 FORSKNINGSSTATUS
DetaljerBEBYGGELSE NÆR HØYSPENNINGS- ANLEGG. Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg
BEBYGGELSE NÆR HØYSPENNINGS- ANLEGG Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 2 HØYSPENT OG ELEKTROMAGNETISKE FELT 3 RETNINGSLINJER OG GRENSEVERDIER 3 FORSKNINGSSTATUS
DetaljerProtokoll fra møte i Barn-, ungdom- og kulturkomiteen 13. juni 2013. Handlingsplan for SaLTo-arbeidet i Bydel Vestre Aker 2013-2016
Oslo kommune Bydel Vestre Aker Møteinnkalling 5/13 Møte: Barn-, ungdom- og kulturkomiteen Møtested: Møterom Rødkleiva, inngang på baksiden av bygget. Sørkedalsveien 150 Møtetid: 29.08.2013 kl. 17:00 Sekretariat:
DetaljerRapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Steinerskolen, Nesoddtangen. Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet
Vårt saksnr. 0903439 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Steinerskolen, Nesoddtangen Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet Rapport skrevet av: Øystein Sølvberg,
DetaljerRapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Langoddveien 1367 Snarøya
Saksnr. Post- og teletilsynet: 1001649 Rapport: Måling av radiofrekvente felt i hverdagsmiljø Langoddveien 1367 Snarøya Målingen utført av: Øystein Sølvberg, Post- og teletilsynet Hallstein Lervik, Post-
DetaljerMåling av elektromagnetisk feltnivå
Måling av elektromagnetisk feltnivå Drammen tinghus Drammen fengsel November 2013 ammendrag En kort oppsummering av måleresultatene viser at den største eksponeringen som ble målt foran en enkelt antenne
DetaljerRapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger.
Vårt saksnr. 0805557 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger. Målingen utført av: Tor Mydland, overing. FK, Post- og teletilsynet Anders
DetaljerEksponeringsregister. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)
Helse Nord Eksponeringsregister Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 31-4.Register over arbeidstakere utsatt for ioniserende
DetaljerVURDERING AV MAGNETFELT RISVOLLAN SENTEROMRÅDE INNHOLD. 1 Innledning. 2 Myndighetskrav. 1 Innledning 1. 2 Myndighetskrav 1. 3 Magnetfeltberegninger 2
PIR II AS VURDERING AV MAGNETFELT RISVOLLAN SENTEROMRÅDE ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Myndighetskrav 1 3
DetaljerOslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen
Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen SAKSFRAMLEGG Sakstittel: Bekymring vedrørende elektromagnetisk stråling fra basestasjoner/mobilmaster og mulige helseeffekter Saken behandles
DetaljerKlagenemnda for miljøinformasjon
Klagenemnda for miljøinformasjon Nemndsvedtak i sak 2016/10 Klager: Innklaget: Jostein Ravndal jostein@ravnco.com Erik Werenskiolds vei 7 4023 Stavanger Telia Norge AS siri.sjaastad@telia.no Postboks 4444
DetaljerRapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien Tromsø
Vårt saksnr. 0900957 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien 11 901 Tromsø Målingen utført av: Thorgrim Hestvik, overing. FK, Post- og teletilsynet
DetaljerSTATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE
STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport X980:9 Stråling fra fjernsyns- og dataskjermer av Helge Aamlid State Institute of Radiation Hygiene Østerndalen 5 1980 1345 Østerås Norway 1. INNLEDNING
DetaljerSvake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF. Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt
Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er svake høyfrekvente EMF? Omtales ofte som radiofrekvente felt (RF felt) Tådlø Trådløs
DetaljerMobilbruk, radiosignaler og helse
Mobilbruk, radiosignaler og helse Mobilbruk, radiosignaler og helse. Brosjyren er utgitt av Telenor i samarbeid med NetCom og Mobile Norway i juli 2010. Mobilbruk, radiosignaler og helse Hvordan fungerer
DetaljerRapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. NRK Tyholt v/ Steinar Nesje Otto Nielsens vei Trondheim
Saksnr. Post- og teletilsynet: 1001649 Rapport: Måling av radiofrekvente felt i hverdagsmiljø NRK Tyholt v/ Steinar Nesje Otto Nielsens vei 2 7005 Trondheim Målingen utført av: Hallstein Lervik, Post-
DetaljerRadiosignaler og helse
Radiosignaler og helse Radiosignaler og helse. Brosjyren er utgitt av Telenor i samarbeid med NetCom og Mobile Norway i januar 2010. Påvirker mobilnettene vår helse? I denne brosjyren vil mobiloperatørene
DetaljerRapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien Trondheim
Vårt saksnr. 1004038 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien 6 7045 Trondheim Målingen utført av: Nils Tapio, Post- og teletilsynet Hallstein Lervik, Post- og
DetaljerHelsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus
Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert
DetaljerRapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Vigvoll skole, Fruktveien 25, 4636 Kristiansand S
Saksnr. Post- og teletilsynet: 1001649 Rapport: Måling av radiofrekvente felt i hverdagsmiljø Vigvoll skole, Fruktveien 25, 4636 Kristiansand S Målingen utført av: Trond Watne, Post- og teletilsynet Hilde
DetaljerHøringssvar fra Helse Bergen HF
Høringssvar fra Helse Bergen HF på forslag til ny strålevernforskrift Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 03. november 2009 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Høringsvar er gitt
DetaljerAnbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø
StrålevernHefte 5 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø Innhold Radon i bolig- og arbeidsmiljø i Norge Radon og helserisiko Tiltaksnivåer for radon i inneluft Tiltaksnivå for radon på
DetaljerElektromagnetiske felt og helse Grunnlag for forvaltning
Elektromagnetiske felt og helse Grunnlag for forvaltning Merete Hannevik Statens strålevern Vitenskapsakademiet 30.11.2011 2 Kort om Statens strålevern Rolle: Landets fagmyndighet på området strålevern
DetaljerStråling fra moderne kommunikasjonsutstyr
Stråling fra moderne kommunikasjonsutstyr Fevik 7. september 2012 Per Eirik Heimdal seksjonssjef Post- og teletilsynet Post- og teletilsynet Direktør Torstein Olsen Administrasjon Marked Nett Frekvens
DetaljerNRK Brennpunkt klagde saken inn for klagenemnda ved brev av 5. august 2008.
Nemndsvedtak i saksnummer: 2008/07 Klager: Innklaget: NRK Brennpunkt v/ Espen Andersen og Anders Børringbo FG 22, 0340 OSLO Telenor ASA v/ Bjørn Amundsen Snarøyveien 30 1360 FORNEBU Saksbehandlingen etablering
DetaljerStrålevernRapport 2009:4
StrålevernRapport 2009:4 Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern 2007 Referanse: Paulsen G. U., Statens strålevern. Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern
DetaljerRapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Omveien FEVIK
Vårt saksnr. 1300787 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Omveien 2 4870 FEVIK Målingen utført av: Søren Christensen, Post- og teletilsynet Rapport skrevet av: Søren Christensen, Post- og teletilsynet
DetaljerKorrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Dueveien 15, Frogner Senter
Vårt saksnr. 0905467 Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke Dueveien 15, Frogner Senter Det er utført måling av feltstyrke i tre forskjellige målepunkter. Største verdi ble målt på taket
DetaljerForskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.
Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:
DetaljerDet er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater,
11 STRÅLEVERN 109 110 11.1 Strålekilder Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper Sterke ikke-ioniserende strålekilder;
DetaljerRapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Nordjordet barnehage Skøyenveien 36b 0378 Oslo
Vårt saksnr. 1300763 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Nordjordet barnehage Skøyenveien 36b 0378 Oslo Målingen utført av: Stein Haugan, Post- og teletilsynet Øystein Sølvberg, Post- og teletilsynet
DetaljerBekymringsmelding om elektromagnetisk stråling - Sør-Trøndelag fylke
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens hus 7468 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. Vår dato 2007/8230-464 2007/00892/714/MHA 26.11.2007 Saksbeh. Merete Hannevik Bekymringsmelding om elektromagnetisk stråling
DetaljerRapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Fysioterapisenteret Sola AS Soltunvegen SOLA
Vårt saksnr. 1205516 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Fysioterapisenteret Sola AS Soltunvegen1 4050 SOLA Målingen utført av: Trond Watne, Post- og teletilsynet Søren Christensen, Post- og teletilsynet
DetaljerGRAVID PÅ JOBB. Tilrettelegger for gravide, arbeidsgivere og tillitsvalgte/hovedvernombud (HVO)
GRAVID PÅ JOBB Tilrettelegger for gravide, arbeidsgivere og tillitsvalgte/hovedvernombud (HVO) HMS-veileder, januar 2018 Innledning EL og IT Forbundet får årlig flere henvendelser fra medlemmer som er
DetaljerAndre del: Generelle bestemmelser
Andre del: Generelle bestemmelser Kapittel 2 Generelle krav ved prosjektering, utførelse, endring, drift og vedlikehold 2-1 Prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold Elektriske anlegg skal prosjekteres,
DetaljerRapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya. Morten Stenersen/Nesøya sameie. Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya.
Vårt saksnr. 1301952 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya Målingen utført av: Erik Johnsbråten, Post- og teletilsynet Per Granby, Post- og teletilsynet Oppdragsgiver:
DetaljerHva vet vi om helsevirkninger av lavfrekvente felt
Hva vet vi om helsevirkninger av lavfrekvente felt Lars Klæboe, forsker, PhD Statens strålevern Norsk Elektroteknisk Forening 12. mars 2014 Lavfrekvente felt høyspentlinjer, transformatorer og elektrisk
DetaljerBolig nær høyspentanlegg
Bolig nær høyspentanlegg Å bo nær høyspentledninger En del mennesker er bekymret for risikoen for sykdom ved å bo og oppholde seg nær høyspentanlegg. Høyspentledninger er svært synlige og ruvende i terrenget
DetaljerHvilke stråler er det viktigst å verne mot?
Hvilke stråler er det viktigst å verne mot? Ole Harbitz www.nrpa.no Helseskadelige effekter Plager Målbare funksjonsendringer Reversible endringer Irreversible endringer Skader Død Grunnlag for å dokumentere
DetaljerHva er det å være eksponert?
Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende
Detaljer2 Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakere kan bli utsatt for støy i forbindelse med arbeidet.
Vår saksbehandler Siri Koller Tufte Frode Vatne, tlf 22 95 70 75 Til NOTAT - X Deres dato Kopi til Deres referanse 1 av 5 Klassering Lnr 315.5 88883/2005 FORSLAG TIL NY STØYFORSKRIFT Forslag til ny forskrift
DetaljerTanker rundt diverse tema
Tanker rundt diverse tema Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 02. november 2010 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF DET ER TRYGG STRÅLEBRUK I HELSE BERGEN HF Kort introduksjon Krav
DetaljerFelles opplæringsmodell i strålevern til personell i olje- og gassindustrien
Felles opplæringsmodell i strålevern til personell i olje- og gassindustrien Norsk Olje og Gass tok i 2014 initiativet til å etablere en felles opplæringsmodell innen fagområdet strålevern. Rollen som
DetaljerVarsling av uhell og uønskede hendelser til Strålevernet Innspill fra strålevernkoordinatorene:
Varsling av uhell og uønskede hendelser til Strålevernet Innspill fra strålevernkoordinatorene: Annette Andersen Grensene for når uhell skal varsles til Strålevernet er lagt veldig Trude Dahl Jørgensen
DetaljerKvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift
Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Sverre Engelschiøn Kvalitetsregisterseminar - Et nasjonalt hjerte- og karregister Drøftet i fagmiljøet siden
DetaljerRapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Kvålveien 3, 4322 Sandnes
Vårt saksnr. 1304328 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke Kvålveien 3, 4322 Sandnes Målingen utført av: Trond Watne, sjefing. FK, Post- og teletilsynet Søren Christensen, senioring. FK, Post-
DetaljerElektromagnetiske felt ved Nøkkeland skole
Elektromagnetiske felt ved Nøkkeland skole En presentasjon for foresatte ved 7. trinn 17. oktober 2018 Ved kommuneoverlege Kristian Krogshus og biofysiker Mahwash Ajaz, Moss kommune Agenda 1. Lovgrunnlag
DetaljerGrenseverdier for kjemisk eksponering
Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi
DetaljerRisikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..
Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.
DetaljerMØTEINNKALLING. Utval for helse- og sosialsaker
Hå kommune Møtestad: Hå rådhus Dato: 28.01.2010 Tidspunkt: Kl 09:00 MØTEINNKALLING Utval for helse- og sosialsaker Eventuelt forfall må meldast til telefon 51793028 / 51793012 / 41532690. Vararepresentantar
DetaljerPersondosimetri Før og nå. Ingvild Dalehaug Novembermøtet Gardemoen 21. November 2017
Persondosimetri Før og nå Ingvild Dalehaug Novembermøtet Gardemoen 21. November 2017 Kravdokumentet og retningslinjer 1 3 2 Ny strålevernforskrift Nye retningslinjer i «Kravdokument Strålebruk» for bruk
DetaljerLars Klæboe Statens strålevern Snåsa 21.08.2013
Elektromagnetiske felt forvaltning og helse Lars Klæboe Statens strålevern Snåsa 21.08.2013 2 Disposisjon Generelt om elektromagnetiske felt (EMF) Lavfrekvente felt (Høyspentledninger, transformatorer
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerSkjema for søknad om prosjektmidler
Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens
DetaljerDeres ref Vår ref Saksbehandler Dato 16/ Sissel Ranveig Steffensen
Statens strålevern PB 55 1332 ØSTERÅS Deres ref Vår ref Saksbehandler Dato 16/08159-4 Sissel Ranveig Steffensen 27.09.2016 Høringsuttalelse - forslag til revidert strålevernforskrift Det vises til tilsendte
DetaljerStrålevernRapport 2017:5. Persondosimetritjenesten ved Statens strålevern
StrålevernRapport 2017:5 Persondosimetritjenesten ved Statens strålevern Dosestatistikk 2011 2015 Referanse: Paulsen GU, Widmark A, Sjømoen T-M. Persondosimetritjenesten ved Statens strålevern. Dosestatistikk
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerRapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Utendørsmålinger i Oslo området
Saksnr. Post- og teletilsynet: 1001649 Rapport: Måling av radiofrekvente felt i hverdagsmiljø Utendørsmålinger i Oslo området Målingen utført av: Jon Ivar Øren, Post- og teletilsynet Øystein Sølvberg,
DetaljerGNR.294/1 - SKARRUDÅSEN - HYTTE + MAST
GNR.294/1 - SKARRUDÅSEN - HYTTE + MAST Arkivsaksnr.: 13/710 Arkiv: BYG 294/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato 69/13 Bygningsrådet 25.02.2013 59/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 22.04.2013 Forslag
DetaljerRadon kilder, helserisiko og grenseverdier
Radon kilder, helserisiko og grenseverdier Kurs i tilsyn med radon og MHV Oslo, 5. juni 2019 Bård Olsen Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen Bilder: DSA Mye radon i Norge, gjennomsnitt:
DetaljerRapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Bufetat v/ingun Ørås Svendsen Region Midt-Norge Nordre gt 12 7495 Trondheim
Saksnr. Post- og teletilsynet: 1001649 Rapport: Måling av radiofrekvente felt i hverdagsmiljø Bufetat v/ingun Ørås Svendsen Region Midt-Norge Nordre gt 12 7495 Trondheim Målingen utført av: Øystein Børøsund,
DetaljerForskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r
Forskriftsrevisjon Versjon 26.10.07 Tor Wøhni F o r 2 Saklig virkeområde Forskriften gjelder ikke elektriske apparater og komponenter som frambringer røntgenstråling, dersom dosen ved normal bruk ikke
DetaljerHPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft
HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse
Detaljerlagringstid/oppbevaringsplikt Opplysningen om den enkelte arbeidstaker skal oppbevares i 60 år etter at eksponeringen er avsluttet.
HMS vil ofte omfatte opplysninger som kan relateres til den enkelte ansatte. Det er da viktig at bedriften lagrer slik informasjon på en betryggende måte og at den enkelte kan få innsyn i det som er registrert
DetaljerRapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Arnfinn Nygård Trondheimsveien 5d 0560 Oslo
Vårt saksnr. 1301866 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Arnfinn Nygård Trondheimsveien 5d 0560 Oslo Målingen utført av: Øystein Sølvberg, Post- og teletilsynet Rapport skrevet av: Øystein Sølvberg
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerMåling av lavfrekvente magnetfelt
Kollektivtransportproduksjon AS Måling av lavfrekvente magnetfelt Januar 2009 COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Kollektivtransportproduksjon AS Lavfrekvente magnetfelt
DetaljerElektromagnetisk «stråling» i bolighus nær en basestasjon for mobiltelefoner
Regneoppgave ved: Nasjonalt forskerkurs i «Ikke-ioniserende stråling og dens biologiske effekter» våren 2006 Elektromagnetisk «stråling» i bolighus nær en basestasjon for mobiltelefoner Mange misliker
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
DetaljerRapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017
Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal behandlingstjeneste
DetaljerPasientinformasjon ved Sykehuset Østfold
Pasientinformasjon ved Sykehuset Østfold Helene Heier-Baardson Strålevernskoordinator/fysiker, Avdeling for Bildediagnostikk helene.heier-baardson@so-hf.no 43. Informasjons-og veiledningsplikt Virksomheten
DetaljerSaksbehandler: Anniken Blichfeldt Muren Arkiv: J77 &13 Arkivsaksnr.: 09/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anniken Blichfeldt Muren Arkiv: J77 &13 Arkivsaksnr.: 09/8910-6 Dato: 24.03.2011 HØRING - FORSLAG OM NY FORSKRIFT OM STRÅLEVERN OG BRUK AV STRÅLEVERN â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE
DetaljerHelsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen
Helsekontroller som metode Tor Erik Danielsen Viktig? Helsekontroller: plasseres høyt blant lederes prioriteringer plasseres høyest blant oppgaver BHT bistår med plasseres høyest blant oppgaver som ønskes
DetaljerFull tittel: OPPHEVET Forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen
OPPHEVET Forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen Utskriftsdato: 28.12.2017 10:15:57 Status: Historisk Dato: 27.4.2010 Sammendrag: Forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på
DetaljerErfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?
Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Farlig avfallskonferansen 2013 Solveig Dysvik Bergen, 11.09.2013 Radioaktivitet litt «enkel» fysikk! En rekke
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerMÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Desember i år hadde høyere eller tilsvarende
DetaljerRisikoutsatte grupper i Apply Sørco
Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)
DetaljerStråling fra radon på arbeidsplasser under jord
Stråling fra radon på arbeidsplasser under jord Veiledning utarbeidet av Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Statens strålevern. Bård Olsen, Staten strålevern og Astrid Lund Ramstad, Arbeidstilsynet
DetaljerHjelpemidler for netteiere
Hjelpemidler for netteiere Informasjon - nettsider, brosjyrer og veileder Dag A. Fedøy Statens strålevern Oslo, 09.06.2009 2 Strålevernets mandat Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern
DetaljerMed forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.
Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for
DetaljerProtokoll i sak 797/2015. for. Boligtvistnemnda 17.06.15. Krav om prisavslag for kjøpt tomt nær høyspentlinje. ------------------------------------
Protokoll i sak 797/2015 for Boligtvistnemnda 17.06.15 Saken gjelder: Krav om prisavslag for kjøpt tomt nær høyspentlinje. ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 14.
DetaljerRapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Vestskrenten borettslag Søndre Nordstrand bydel
Vårt saksnr. 1005335 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Vestskrenten borettslag Søndre Nordstrand bydel Målingen utført av: Per Eirik Heimdal, seksjonssjef FK, Post- og teletilsynet Per Granby,
DetaljerHøringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)
Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning
DetaljerVilkår for stråle^n E ved brønnlogging
NO9800035 Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging Autorisasjonskrav, anbefalinger og operasjonsprosedyre Strålevern HEFTE I3b ISSN (1804-4929 November 1997 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern.
DetaljerBegrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Anne Mette Eide, Anthoni Larsen og Arne Johan Thorsen
Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med styring av risiko i drift - driftstilsyn - ved Hammerfest LNG Aktivitetsnummer 001901035 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt
DetaljerVibrasjonsdempende hansker - Kortrapport
- Kortrapport Forord Hånd- og arm vibrasjons syndrom (HAVS) er en fellesbetegnelse for skader på vev, blodkar, nerver eller muskel- og skjelettsystem forårsaket av hånd- og armvibrasjoner fra arbeidsutstyr.
DetaljerRapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Utendørsmålinger i Trondheim Nordre gate og Thomas Angels gate
Vårt saksnr. 1001649 Rapport: Måling av radiofrekvente felt i hverdagsmiljø Utendørsmålinger i Trondheim Nordre gate og Thomas Angels gate Målingen utført av: Øystein Børøsund, Post- og teletilsynet Hallstein
DetaljerStrålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014
Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Kurs i nasjonalt system, 4. mai 2015 Hvem er Statens strålevern Fagmyndighet på område
DetaljerRapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018
Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
DetaljerVeiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)
Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4
DetaljerERFARINGER FRA TILSYN TEMA: Røntgendiagnostikk
ERFARINGER FRA TILSYN 2008 TEMA: Røntgendiagnostikk Møte for strålevernsansvarlige 2008 Gardermoen, 17.11.2008 Hensikt Gjennomgang av virksomhetens arbeid med strålevern og implementering av strålevernforskriften
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
Detaljer