Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF. Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF. Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt"

Transkript

1 Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 Hva er svake høyfrekvente EMF? Omtales ofte som radiofrekvente felt (RF felt) Tådlø Trådløs kommunikasjon med mobiltelefoner l trådløse telefoner datanettverk som krever overføring av informasjon via elektromagnetisk stråling kringkasting g Svake RF felt er de som ligger under de norske grenseverdiene (ICNIRPs anbefalte maksimaleksponering)

3 Risikovurdering Eksponeringskarakterisering k kt i i Fareidentifisering i Hvordan måle og beskrive eksponering Hvilke effekter kan oppstå etter EMF Farekarakterisering Hvor stor er eksponeringen fra ulike kilder i Ved hvilke eksponeringsdoser opptrer de ulike Norge effektene Hvem er utsatt Hvis vi ikke ser effekter ved visse doser, kan vi være rimelig sikre på at disse ikke opptrer? Risikokarakterisering samlet vurdering av risiko Foreliger det risiko under norske forhold ved den aktuelle eksponeringen, og gitt farekarakteriseringen?

4 Eksponering kilder Kildene til RF felt er først og fremst utstyr som benyttes i kommunikasjon, industri og medisin. De viktigste faktorene som påvirker eksponeringen er: avstand fraantennenantennen effekten fra senderen frekvens antennens senderetning antennens plassering (f. eks. høyde over bakken) antall antenner egen mobiltelefon andres mobiltelefon

5 Eksponering i våre omgivelser (2010) Nivået de fleste steder godt under 1/ 100 til 1/1000 av referanseverdiene for maksimal eksponering Trådløst nettverk svakeste kildene til RF felt Basestasjoner for mobiltelefoni bidro mest, men nivåene også fra disse kildene er lave Trådløst nettverk dominerende kilde i kontormiljø, men lav eksponering Målinger i andre land i Europa viser sammenlignbare nivåer Andres bruk av mobiltelefon gir neglisjerbar eksponering Egen mobiltelefon er den kilden som oftest gir den sterkeste eksponeringen på grunn av nærhet til kilden

6 Kjente helsefarer ICNIRPs anbefalte maksimalgrenser ligger 50 ganger under nivåer som kan føre til Oppvarming av celler og vev Af Avfyring av nervesignaler Ekspertgruppen har lagt ICNIRPs maksimalverdier ki til grunn for sin gjennomgang Ek t h d økt d tk tå k d li ff kt d Ekspertgruppen har undersøkt om det kan oppstå skadelige effekter under anbefalte maksimalgrenser

7 Helsefarevurdering Hl Helsefare har vært vurdert med utgangspunkt kti Rapporter fra internasjonale ekspertgrupper o lagtvekt påomdet ersamstemmighet i konklusjonene til de ulike ekspertgruppene Senere internasjonalt publisert forskningslitteratur, som for RF felt er svært omfattende

8 Helsefare Helseeffekter som ekspertgruppen har sett på: Risiko ik for kreftutvikling Negative effekter på forplantning Negative effekter på nervesystemet Negative effekter på hjerte karsystemet Negative effekter på immunsystemet Negative effekter på hormonregulering g Endring i genuttrykk som kan tyde på negativ helseeffekt Betydningen av EMF for personer som opplever at de får plager fra Betydningen av EMF for personer som opplever at de får plager fra eksponering for EMF (el overfølsomhet).

9 Helsefare konklusjon Stort antall studier på mulige effekter av eksponering for svake RF felt Utført med celler og vev, dyr og mennesker. Fokus på endringer i organsystemer, funksjoner og andre effekter. Stort t antall tllbflki befolkningsstudier tdi med vekt på undersøkelser av kreftrisiko. Det store antall studier gir samlet sett ikke belegg for at eksponering for svake RF felt fører til skadelige helseeffekter. Enkelte målbare biologiske/fysiologiske effekter kan ikke utelukkes.

10 Risikokarakterisering konklusjon Eksponeringen til daglig langt under ICNIRPs anbefalte referanseverdier ( og norske grenseverdier) Ikke vitenskapelig sannsynliggjort at det opptrer skadelige helseeffekter ved eksponering under ICNIRPs referanseverdier Ikke grunn til å anta at den lave eksponering vi er utsatt for i dagliglivet i Norge er forbundet med helserisiko. På dette grunnlaget anser ekspertgruppen at befolkningen generelt er godt beskyttet mot uønskede helseeffekter fra RF eksponering.

11 Usikkerheter i vurderingen I Litteraturgrunnlagett t Forskningsfinansiering har det betydning for utfallet? 16 % finansiert i av telekommunikasjonsindustrien, i ti 33 % offentlig eller stiftelser, 21 % blandet offentlig og industri, 30 % ikke angitt (134 studier). Industrifinansierte studier var mindre tilbøyelige til å finne effekt av EMF Studier med blandet finansiering større tendens til å finne effekt av EMF enn off. finansierte studier Studier uten finansieringskilde oppgitt fant oftest effekt av EMF Studier med blandet finansiering hadde høyest kvalitet Gruppen har bare sett på kvalitet, ikke finansiering (Van Nierop og medarbeidere, 2010,) Totalt har finansiering liten betydning for skjevhet i rapportering av effekter Publiseringsskjevhet har det betydning for utfallet? Har en tendens til å publisere resultater som viser effekt.

12 Usikkerheter i vurderingen II Eksponeringskarakterisering Godoversikt oversikt over eksponeringssituasjonen. Målinger i Norge og andre land Mulige helsefarer Et stort antall studier. Mange metodiske tilnærminger Varierende dokumentasjon på ulike effektområder Risikokarakteriseringenik k k i i

13 Usikkerheter i vurderingen III Konklusjon Usikkerhet i risikovurderingen er i hovedsak knyttettil til mulige helseeffekter som viser seg etter svært lang tid og til situasjoner som gir høyest eksponering (dvs. egen bruk av mobiltelefon). Denne usikkerheten i selve e risikovurderingenrderingen vurderes som lav. Det er neglisjerbar usikkerhet i risikovurderingen knyttettil til andre kilder, som basestasjoner, trådløse nettverk, TVsendere og andres bruk av mobiltelefon. Samlet sett er usikkerheten i risikovurderingen liten.

14 Råd om forvaltning generelt Ekspertgruppen tilrårikkespesielleikke tiltakfor å redusere eksponeringen, f.eks. ved å endre grenseverdiene Ikke grunn til å hevde at helseskader vil opptre ved eksponeringer som befolkningen er utsatt for i dagliglivet. Dette gjelder også bruk av trådløs kommunikasjon i kontormiljø

15 Føre var? Spørsmål i mandatet: Er det avdekket usikkerheter som krever føre var håndtering av problemet? Hvordan skal i så fall føre var prinsippet skal anvendes? Hvilken grad av forsiktighet gir usikkerheten i risikovurderingen grunnlag for å anbefale?

16 Føre var prinsippet Føre var prinsippet benyttes når det foreligger: betydelige vitenskapelige usikkerheter skadescenarier (hhv. modeller) basert på plausibel vitenskapelig kunnskap den potensielle skaden er alvorlig eller muligens irreversibel. Det bør stilles krav til begrunnelse for når prinsippet ø g p pp skal tas i bruk.

17 Bruk av forsiktighetsprinsipper Ekspertgruppen mener at: vilkårene for anvendelse av føre var prinsippet for eksponering for svake RF felt ikke er oppfylt. forvaltningsmyndighetene kan velge en forsiktighetsstrategi i samsvar med laveste nivå, dvs. «Enhver eksponering bør ikke være høyere enn at tilsiktet nytte oppnås.» Dette er et gammelt prinsipp i i norsk hl helselovgivningl i

18 Hl Helseplager l tilskrevet t EMF (El overfølsomme) Helseplager tilskrevet EMF (el overfølsomhet) betegner en tilstand hos personer som opplever at deres helseplager er forårsaket av EMF Det er utført et stort antall vitenskapelige studier som gir holdepunkter for at EMF ikke er årsak til symptomene Helseplager er reelle og må tas alvorlig Viktig at pasienter med slike plager får adekvat medisinsk bh behandling

19 Råd om forvaltning el overfølsomme Ekspertgruppen mener at: dtikk det ikke er bh behov for å revidere strålevernlovgivningen tål l i av hensyn til personer som tilskriver sine helseplager eksponering for EMF det ikke er grunnlag for å anbefale tiltak som har som siktemål å redusere eksponering for elektromagnetiske felt, for personer med helseplager tilskrevet EMF anbefaler ikke at det bygges el sanerte sanerte behandlingsrom i sykehus, men at aktuelle pasienter hjelpes medisinskfaglig og med støtte og tilpassede praktiske tiltak helsevesenet og andre bør i stedet oppmuntre til å redusere unngåelsesadferd og fraråde iverksetting av tiltak som det ikke er vitenskapelig gu grunnlag for

20 Råd om basestasjoner Ved nyetablering av nett bør operatør velge antenneplasseringer som imøtekommerdet generelle prinsippet om at «enhver eksponering ikke bør være høyere enn at tilsiktet nytte oppnås». Det betyr at det bør oppnås god dekning for mobiltelefoner, fordi det vil gi lavest mulig eksponering for den som snakker i egen mobiltelefon. Dersom det ikke medfører vesentlige ulemper og kostnader, bør det velges en plassering blant alternativene som gir de laveste eksponeringsnivåene i områderder folk har langvarig opphold.

21 Tkkf Takk for oppmerksomheten!

Mobilbruk, radiosignaler og helse

Mobilbruk, radiosignaler og helse Mobilbruk, radiosignaler og helse Mobilbruk, radiosignaler og helse. Brosjyren er utgitt av Telenor i samarbeid med NetCom og Mobile Norway i juli 2010. Mobilbruk, radiosignaler og helse Hvordan fungerer

Detaljer

DET DU IKKE VET. Pris kr 20,-

DET DU IKKE VET. Pris kr 20,- DET DU IKKE VET Pris kr 20,- HAR DU TENKT PÅ hva alle mobilantennene oppe på hustakene blir brukt til? Vet du hvordan de påvirker kroppen din? Vet du hva som skjer i hodet ditt når du snakker i mobilen?

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Veileder IS-2091 Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Heftets tittel: Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Utgitt: 04/2009, rev 07/2013 Bestillingsnummer:

Detaljer

Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner

Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner IS-0327 Veileder Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner Heftets tittel: Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner Utgitt: April 2011 Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Veileder Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser 2 SSØ 10/2010, 1. opplag 1500 eks. Forord Det er viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for

Detaljer

Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer risikovurdering og iverksetting av tiltak

Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer risikovurdering og iverksetting av tiltak Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 587 Veiledning om Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer risikovurdering og iverksetting av tiltak 1. INNLEDNING..........................................

Detaljer

Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold

Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold Hovedforfattere: Jan Alexander Livar Frøyland Gro-Ingunn Hemre Bjarne Koster Jacobsen Eiliv

Detaljer

Sammendrag av rapporten Alkohol i Europa

Sammendrag av rapporten Alkohol i Europa Sammendrag av rapporten Alkohol i Europa En rapport fra Europakommisjonens Institutt for alkoholstudier Av Peter Anderson, International Consultant in Public Health og Ben Baumberg, Policy and Research

Detaljer

Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern

Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang IS-1370 Flere eksemplarer av denne rapporten kan bestilles fra trykksak@shdir.no eller på telefon 810 20 050 IS-1370 Sosial - og helsedirektoratet

Detaljer

Hva sa du? Jeg hører så dårlig!

Hva sa du? Jeg hører så dårlig! Hva sa du? Jeg hører så dårlig! Prosjektoppgave ved HMS verneingeniørskolen, Teknologisk Institutt. Trond Ristebråten, 23.4.2012. Prosjektoppgave Studentens navn: Trond Ristebråten. Linje og studieretning:

Detaljer

Midlertidig ansettelsesformer og helse en kunnskapsoversikt. Nr. 2 Årgang 15, Serie 2014 ISSN nr. 1502-0932

Midlertidig ansettelsesformer og helse en kunnskapsoversikt. Nr. 2 Årgang 15, Serie 2014 ISSN nr. 1502-0932 Midlertidig ansettelsesformer og helse en kunnskapsoversikt Nr. 2 Årgang 15, Serie 2014 ISSN nr. 1502-0932 1 Midlertidig ansettelsesformer og helse en kunnskapsoversikt. Tom Sterud, Jan Olav Christensen,

Detaljer

Veileder IS-1512. Pårørende. en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester

Veileder IS-1512. Pårørende. en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester IS-1512 Veileder Pårørende en ressurs Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Heftets tittel: Pårørende en ressurs Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester

Detaljer

Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet

Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet Oppsummering av kunnskap fra tilsyn mv. Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet RAPPORT FRA HELSETILSYNET 2/2014 MARS 2014 Rapport fra Helsetilsynet 2/2014 Helsepersonells opplysningsplikt til

Detaljer

Mye å forbedre vilje til å gjøre det

Mye å forbedre vilje til å gjøre det Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med spesialisthelsetjenesten: psykisk helsevern for barn og unge, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker Mye å forbedre vilje til å gjøre det

Detaljer

En vanskelig pasient?

En vanskelig pasient? Rapport nr 11/08 En vanskelig pasient? Sykehusene og pasienter med sjeldne medisinske tilstander Lars Grue NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring En vanskelig pasient? Sykehusene

Detaljer

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Heftets tittel: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av

Detaljer

Veileder Resultatmåling

Veileder Resultatmåling Veileder Resultatmåling Mål- og resultatstyring i staten SSØ 12/2010, 2. opplag 3000 eks. Forord God informasjon om egne resultater er en forutsetning for at statlige virksomheter skal kunne tilpasse seg

Detaljer

Rapport 2010-026. Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv

Rapport 2010-026. Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv Rapport 2010-026 Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv Econ-rapport nr. 2009-026, Prosjekt nr. 5Z090071.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-120-4 EBO/TTH/pil, EIW,

Detaljer

rapport 2011:1 Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Ellinor F. Major

rapport 2011:1 Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Ellinor F. Major rapport 2011:1 Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Ellinor F. Major Odd Steffen Dalgard Kristin Schjelderup Mathisen Erik Nord Solveig Ose Marit Rognerud

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand

Detaljer

Ragni Hege Kitterød. Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen. 2005/22 Rapporter Reports

Ragni Hege Kitterød. Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen. 2005/22 Rapporter Reports 2005/22 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger En veiledning Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger Utgitt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste Sikkerhetsråd 01 Gjennomfør en risikovurdering

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

På vei ut. Hva kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet? Sigtona Halrynjo. AFI notat 1/2011

På vei ut. Hva kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet? Sigtona Halrynjo. AFI notat 1/2011 På vei ut Hva kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet? av Sigtona Halrynjo AFI notat 1/2011 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS NOTATSERIE THE WORK RESEARCH INSTITUTE S OCCATIONAL PAPERS Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Regulering av genetiske selvtester

Regulering av genetiske selvtester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/24 Deres ref.: Dato: 24. februar 2015 Regulering av genetiske selvtester Evaluering av bioteknologiloven, kapittel 5 Bioteknologirådet

Detaljer

Hva er konsekvensene? Forprosjekt Prosedyrer/metoder/verktøy for å utrede virkningene av regel- og praksisendringer på utlendingsfeltet

Hva er konsekvensene? Forprosjekt Prosedyrer/metoder/verktøy for å utrede virkningene av regel- og praksisendringer på utlendingsfeltet Prosedyrer/metoder/verktøy for å utrede virkningene av regel- og praksisendringer på utlendingsfeltet UDIs Saksnummer 07/ 7797 Sluttrapport fra forprosjekt Ingeborg Rasmussen og Sidsel Sverdrup Vista Analyse

Detaljer

Vi får det til! Utredning av kognisjon og kommunikasjon hos mennesker med alvorlig og dyp utviklingshemming

Vi får det til! Utredning av kognisjon og kommunikasjon hos mennesker med alvorlig og dyp utviklingshemming Vi får det til! Utredning av kognisjon og kommunikasjon hos mennesker med alvorlig og dyp utviklingshemming Forfattere: Spesialpedagog Jan Erik Østvik Akershus Universitetssykehus HF, Avdeling Voksenhabilitering

Detaljer

Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser:

Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser: Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser: Kunnskapsstatus 2008 Utredning for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet Avd for arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser STAMI rapport Årg. 9, nr 22 (2008)

Detaljer

Bolig nær høyspentanlegg

Bolig nær høyspentanlegg Bolig nær høyspentanlegg Å bo nær høyspentledninger En del mennesker er bekymret for risikoen for sykdom ved å bo og oppholde seg nær høyspentanlegg. Høyspentledninger er svært synlige og ruvende i terrenget

Detaljer