MØTEI KALLI G Kommunestyret

Transkript

1 MØTEI KALLI G Kommunestyret Møte nr. 6/2009 Kommunestyret holder møte onsdag kl og torsdag kl på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon avn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Vigdis H. Svendsen KSL Medlem Øyvind Moberg Larsen SP Medlem Willy Holmgren KOBL Medlem Lasse Hansen KOBL Medlem Kjell Kristian Bårdsen KOBL Medlem Harald Bredesen SV Medlem Ragnar Olsen AP Medlem Medlem Medlem Varamedlem Medlem Medlem Randi Solli Pedersen AP Terje Wikstrøm AP Liv Brith Ingilæ AP Trine Pedersen AP Annelise Josefsen AP Ellen Johansen KrF Møtet starter med åpen spørretime. Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret, biblioteket, Masterelv handel og kommunens hjemmeside Kvalsund Tor Arvid Myrseth ordfører

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 59/09 09/890 REFERATSAKER 60/09 09/889 GODKJE I G AV PROTOKOLL 61/09 07/1205 VALG AV MEDLEM OG VARAMEDLEM TIL OVERFORMY DERIT FOR PERIODE /09 09/888 SØK AD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - VIGDIS H. SVE DSE, KVALSU D 63/09 09/874 SØK AD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - A ELISE JOSEFSE, KOKELV 64/09 09/556 PÅSKJØ ELSE AV A SATTE I KVALSU D KOMMU E 65/09 09/782 MATRIKKELLOVE - LOKAL FORSKRIFT FOR KVALSU D KOMMU E 66/09 09/62 AVTALE MELLOM KVALSU D KOMMU E OG FI MARK RESSURSSELSKAP AS 67/09 09/902 GEBYRREGULATIV /09 09/117 ORGA ISERI G AV I TERKOMMU ALT ARKIV FI MARK (IKAF) TIL IKS 69/09 09/761 KOMMU EDELPLA FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET /09 09/880 ALKOHOLPOLITISKE RET I GSLI JER FOR KVALSU D KOMMU E

3 71/09 09/869 SATSER FOR BESØKSHJEM I BAR EVER TJE ESTE 72/09 09/876 EGE BETALI G FOR HJEMMETJE ESTER - SATSER 73/09 08/1036 BOSETTI G AV FLYKT I GER 74/09 09/868 RAMMETIMETALL 2010/ /09 08/970 I VESTERI GSBUDSJETT 2009 REGULERI G 76/09 09/938 BUDSJETT 2010/ØKO OMIPLA EVENTUELT SENERE INNKOMNE SAKER.

4 Sak 59/09 SAKSFREMLEGG KVALSU D KOMMU E Kommunestyret Saksbehandler: Grete Olsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/890 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/09 Kommunestyret REFERATSAKER Ordførers innstilling: Referatsakene tas til orientering.

5 Sak 59/09 SAKSGRU LAG: 1. Omsorg- og oppvekstutvalget Protokoll fra møte Utviklingsutvalget Protokoll fra møte Personal- og økonomiutvalget Protokoll fra møte Personal- og økonomiutvalget Protokoll fra møte Utviklingsutvalget Protokoll fra møte Omsorg- og oppvekstutvalget Protokoll fra møte Referatsakene tas til orientering. Rådmannens tilråding: Geir Nesse rådmann

6 Sak 60/09 SAKSFREMLEGG KVALSU D KOMMU E Kommunestyret Saksbehandler: Grete Olsen Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 09/889 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/09 Kommunestyret GODKJE I G AV PROTOKOLL Ordførers innstilling: Protokoll fra møte godkjennes.

7 Sak 61/09 SAKSFREMLEGG KVALSU D KOMMU E Kommunestyret Saksbehandler: Tor Myrseth Arkiv: 033 X47 Arkivsaksnr.: 07/1205 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/07 Kommunestyret /09 Kommunestyret VALG AV MEDLEM OG VARAMEDLEM TIL OVERFORMY DERIT FOR PERIODE Ordførers innstilling: Til overformynderiet gjenvelges: Medlem: Torill Stenersen for perioden varamedlem: Ellen Johansen for perioden

8 Sak 61/09 SAKSGRU LAG: Justis- og politidepartementet Skriv av Lov om vergemål for umyndige av 22. april 1927 nr. 3 Kommunestyresak 67/07 SAKSOPPLYS I GER/SAKSVURDERI G: Formålet med overformynderiet: I vårt rettssystem er det en offentlig oppgave å påse at de personer som ikke selv kan ivareta egne interesser får hjelp fra det offentlige til dette. Konkret er det snakk om å ivareta mindreårige, dvs. personer under 18 år og personer som er umyndiggjort etter Lov om umyndiggjørelse av 28. nov I tillegg har man en gruppe som verken er mindreårige eller umyndiggjorte, dvs. personer som av ulike årsaker har behov for hjelpeverge. Arbeidsområdet for overformynderiet er spesielt det avtalerettslige området, og da særlig i forbindelse med økonomiske disposisjoner. Organisering av overformynderiet: Reglene om organisering av overformynderiet finnes i hovedsak i Vergemålsloven kap. 3. Det følger av 19 at det skal være ett overformynderi i hver kommune. Overformynderiet består i utgangspunktet av 2 overformyndere. Disse velges, en hvert annet år, av kommunen for fire år regnet fra 1. januar etter valget, jfr. 20. Første gang velges to: den ene skal etter loddtrekning fratre etter to års tjeneste. Hvert annet år velges for de følgende to år varamenn til å gjøre tjeneste når noen av de valgte medlemmer er ugild eller har forfall. Ordenen mellom varamennene bestemmes ved valget. Krav til medlemmer av overformynderiet: Kravene til medlemmer av overformynderiet framgår av Vergemålslovens 21: Bare vederheftige og dugelige menn eller kvinner er valgbare Medlemmene må være valgbare til kommunale valg Medlemmene må være fylt 30 år I vilkåret om at vedkommende skal være dugelige menes at personen har egenskaper som er nødvendige for forsvarlig utøvelse av de plikter loven pålegger. Med vederheftig menes det som samme som solvent, som igjen betyr betalingsdyktig.

9 Sak 61/09 Overformynderiets oppgaver: Man kan si at overformynderiet har 3 hovedoppgaver: Den første oppgaven er å oppnevne verger, hjelpeverger og sette verger. Den andre oppgaven er å forvalte umyndiges midler på en forsvarlig måte, bl.a. til sikkerhet og avkastning. Den tredje oppgaven er å veilede og ha tilsyn med vergene. Det er ingen utdanningskrav til personene som blir valgt, men det er en fordel at den som blir valgt har noe kjennskap til regnskapsføring, I inneværende periode består overformynderiet av: Leder/regnskapsfører - Elna Fredriksen Medlem - Torill Stenersen Varamedlemmer: 1. Eli Liland Ellen Johansen Medlem Torill Stenersen og 2. varamedlem Ellen Johansen er valg. Ordfører har kontaktet begge og de har takket ja til gjenvalg for en ny periode. Ordfører ber derfor kommunestyret gjenvelge: Medlem Torill Stenersen for perioden varamedlem Ellen Johansen for perioden Tor Myrseth ordfører

10 Sak 62/09 SAKSFREMLEGG KVALSU D KOMMU E Kommunestyret Saksbehandler: Tor Arvid Myrseth Arkiv: 033 &16 Arkivsaksnr.: 09/888 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/09 Kommunestyret SØK AD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - VIGDIS H. SVE DSE, KVALSU D Ordførers innstilling: Kommunestyret vedtar å gi Vigdis H. Svendsen fritak fra sine politiske verv etter Kommunelovens 15, pkt. 2. Som nytt 3. varamedlem til personal- og økonomiutvalget velges. Som nytt 5. varamedlem til utviklingsutvalget velges Nytt medlem til kommunestyret skjer ved opprykk, Kommunelovens 7, jfr. 16, pkt. 2.

11 Sak 62/09 SAKSGRU LAG: Vigdis H. Svendsen Søknad av om fritak fra politiske verv. SAKSOPPLYS I GER: Vigdis H. Svendsen søker i brev av om fritak fra sine politiske verv i Kvalsund kommune. Hun begrunner søknaden med at hun i sin stilling som NAVleder er ansvarlig for budsjett for sosialtjenesten i kommunen. Dette er en problemstilling som hun ikke kan utføre ut fra etiske hensyn. Vigdis H. Svendsen er også konstituert som NAV-leder i Hammerfest kommune til og med mai 2009, og har i den forbindelse stort arbeidspress og mye reisevirksomhet, som medfører at hun har måttet melde forfall til alle kommunestyremøtene hun har vært innkalt til. I 15, pkt. 2 i Kommuneloven lyder det: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad om fritak, for et kortere tidsrom (permisjon) eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Siden Vigdis H. Svendsen søker om fritak fra sine politiske verv grunnet etiske hensyn, stort arbeidspress og stor reisevirksomhet er det derfor mulig å gi fritak etter 15, pkt. 2 i Kommuneloven. Vigdis H. Svendsen innehar følgende verv: Representant i kommunestyret for KSL 3. varamedlem til personal- og økonomiutvalget 5. varamedlem til utviklingsutvalget Tor Myrseth ordfører

12 Sak 63/09 SAKSFREMLEGG KVALSU D KOMMU E Kommunestyret Saksbehandler: Tor Arvid Myrseth Arkiv: 033 &16 Arkivsaksnr.: 09/874 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/09 Kommunestyret SØK AD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - A ELISE JOSEFSE, KOKELV Ordførers innstilling: Kommunestyret vedtar å gi Annelise Josefsen fritak fra sine politiske verv etter Kommunelovens 15, pkt. 2. Som ny representant til kontrollutvalget.. Ny representant til kommunestyret skjer ved opprykk, Kommunelovens 7, jfr. 16, pkt. 2.

13 Sak 63/09 SAKSGRU LAG: Annelise Josefsen Søknad av og om fritak fra politiske verv. SAKSOPPLYS I GER/SAKSVURDERI G: Annelise Josefsen søker i brev av og mail av om fritak fra sine politiske verv i Kvalsund kommune. Annelise Josefsen begrunner sin søknad om fritak med at hun ofte jobber langt unna Kvalsund og av den grunn må melde forfall til møtene. Hun disponerer ikke egen bil, noe som også er en medvirkende årsak. Hun sier også i brevet at hvis hun hadde blitt forespurt, ville hun ha takket nei til vervet i kontrollutvalget. I Kommunelovens 15, pkt. 2 lyder det: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad om fritak, for en kortere tidsrom (permisjon) eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sin plikter i vervet. Siden Annelise Josefsen søker om fritak fra sine politiske verv på grunn av at hun ofte jobber langt unna Kvalsund og ikke disponerer egen bil er det mulig å gi fritak etter 15, pkt. 1 i Kommuneloven. Annelise Josefsen innehar følgende verv: Representant i kommunestyret for AP. Representant i kontrollutvalget for AP. Tor Myrseth ordfører

14 Sak 64/09 SAKSFREMLEGG KVALSU D KOMMU E Kommunestyret Saksbehandler: Rita Dreyer Arkiv: 455 Arkivsaksnr.: 09/556 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/09 Arbeidsmiljøutvalget /09 Personal- og økonomiutvalget /09 Kommunestyret PÅSKJØ ELSE AV A SATTE I KVALSU D KOMMU E Personal- og økonomiutvalgets innstilling: Reglement for påskjønnelse av ansatte i Kvalsund kommune godkjennes.

15 Sak 64/09 SAKSGRU LAG: Retningslinjer for påskjønnelse av ansatte i Kvalsund kommunes tjeneste, vedtatt i Kommestyre den sak 43/98 Vedtak i Arbeidsmiljøutvalget sak 17/09 SAKSOPPLYS I GER: På grunn av ulik praktisering av reglementet på avdelingene/driftsenhetene og ønske om enkelte endringer i reglementet tas dette opp til revisjon. Retningslinjene er sendt til avdelingslederne, driftslederne og arbeidstakerorganisasjonene for uttalelse med frist Det er ved fristens utløp kommet svar fra Fagforbundet Kvalsund, avdelingslederne for oppvekst og kultur og helse- og sosial og driftslederne i pleie- og omsorg sone Kvalsund og Neverfjord oppvekstsenter Saken er behandlet i Arbeidsmiljøutvalget med enstemmig vedtak. SAKSVURDERI G: Pkt. 1. Minst stillingsandel på 40 % eller mer er tatt bort da det nye reglementet skal gjelde for alle som er fast ansatt i Kvalsund kommune. Pkt. 2. Punkt a) er ordlyden endret men ikke innholdet. Punkt b) er differensiert mer enn det var tidligere. Tidligere var påskjønnelsen den samme for arbeidstakere som hadde tjenestetid mellom 3 og 24 år. Dette har vært sett på som lite tilfredsstillende. Gaveverdiene er økt fra tidligere reglement. Punkt c) her har det vært ulik praktisering av reglementet. Påskjønnelsen skal gis ved fratredelse i stilling. Det innføres i Medalje for lang og tro tjeneste (etter 30 år sammenhengende tjeneste) til de som oppfyller kravene for å få denne. Punkt d) er ingen endringer. Punkt e) er ordlyden endret men ikke innholdet. Det tas inn et nye punkt 3, 4 og 5 i reglementet. Det er ønskelig, og naturlig at tilsatte som slutter får en liten avslutningstilstelningen (pkt 3) Det er presiseringer av deler i reglementet (pkt 4 og 5) Punkt 6 ingen endringer Punkt 7 kun ny dato.

16 Sak 64/09 Rådmannens tilråding: Reglement for påskjønnelse av ansatte i Kvalsund kommune godkjennes. Geir Nesse rådmann

17 Sak 65/09 SAKSFREMLEGG KVALSU D KOMMU E Kommunestyret Saksbehandler: Pål Reidar Fredriksen Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/782 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/09 Utviklingsutvalget /09 Kommunestyret MATRIKKELLOVE - LOKAL FORSKRIFT FOR KVALSU D KOMMU E Utviklingsutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar lokal forskrift, jfr. forskrift om eiendomsregistrering 18c. I perioden 1. oktober til 1. mai løper ikke frist i saker som krever oppmålingsforretning.

18 Sak 65/09 SAKSGRU LAG: Ny lov om eiendomsregistrering (Matrikkelloven) trer i kraft Loven erstatter lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven). SAKSOPPLYS I GER: I forskrift til lov om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) innføres det saksbehandlingsfrister. 18 Frister i saker som krever oppmålingsforretning (1) Når rekvisisjon for oppmålingsforretning er mottatt og det ikke er avtalt noe annet med rekvirenten, skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføringen innen 16 uker. (2) Fristen begynner ikke å løpe før forskuddspliktige gebyr er betalt. Når det er nødvendig med tillatelse etter plan- og bygningsloven eller seksjoneringsvedtak for å få saken matrikkelført, løper ikke fristen før tillatelsen eller vedtaket foreligger. Fristen forlenges for den tiden som går med til tinglysing og supplering av opplysninger fra rekvirenten. Fristene løper ikke når føringen blir påklaget eller når føringen er avhengig av avgjørelse i klagesak. (3) Fristen forlenges for den tiden som går med til utsettelse med hjemmel i 39 andre ledd. Kommunen kan dessuten forlenge fristen med ytterligere fire uker dersom dette er nødvendig for å få parter til å møte til oppmålingsforretningen. Kommunestyret selv kan i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren. (4) Dersom kommunen oversitter fristen, skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Dersom kommunen oversitter fristen med ytterligere to måneder, skal gebyret avkortes med ytterligere en tredjedel. SAKSVURDERI G: Som følge av tidlig vinter og sen vår i Kvalsund kommune er det avgjørende at kommunestyret vedtar en lokal forskrift som medfører at saksbehandlingsfrist ikke løper i den periode av året hvor oppmålingsforretninger ikke kan utføres av naturlige årsaker. Rådmannens tilråding: Kvalsund kommunestyre vedtar lokal forskrift jfr. forskrift om eiendomsregistrering 18c. I perioden 1.oktober til 1. mai løper ikke frist i saker som krever oppmålingsforretning. Geir Nesse rådmann

19 Sak 66/09 SAKSFREMLEGG KVALSU D KOMMU E Kommunestyret Saksbehandler: Pål Reidar Fredriksen Arkiv: M50 Arkivsaksnr.: 09/62 Saksnr.: Utvalg Møtedato 81/09 Utviklingsutvalget /09 Kommunestyret AVTALE MELLOM KVALSU D KOMMU E OG FI MARK RESSURSSELSKAP AS Utviklingsutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i Forurensningslovens 30 å inngå en avtale med Finnmark Ressursselskap AS med virkning fra vedr. innsamling og behandling av avfall fra husholdninger, næringsaktører og fritidsboliger. Avtalen utgår på samme tidspunkt som Hammerfest kommune,

20 Sak 66/09 SAKSGRU LAG: Renovasjonsforskrift for Kvalsund kommune Avfall Norge: Juridisk betenkning vedr. spørsmål knyttet til etablerere av avfallsanlegg Vurdering av enerett for Finnmark Ressursselskap fra advokat Hanne S Torkildsen Hammerfest kommunes saksutredning i sak 104/07 for kommunestyret Forslag til avtale mellom Kvalsund kommune og Finnmark Ressursselskap SAKSOPPLYS I GER: Finnmark Ressursselskap AS (FRS) er eid av Hammerfest og Kvalsund kommuner. Selskapet ble etablert i 1987 og driver et regionalt mottak for avfall og husholdningsrenovasjon for eierkommunene. På anlegget sorteres avfall for videre gjenvinning. Eksisterende avtale mellom Kvalsund kommune og FRS gikk ut Avtalen ble imidlertid videreført gjennom hele år 2008 og så langt i 2009 i påvente av inngåelse av en ny avtale mellom partene. Hammerfest kommune har inngått 10-års avtale med FRS og det ønskes inngått en likelydende avtale med Kvalsund kommune. Lovpålagte oppgaver Oppgaver knyttet til innsamling og behandling av husholdningsavfall er en lovpålagt oppgave for kommunene, jf forurensningsloven 30. Dette innebærer også at kommunen er forpliktet til å ta i mot EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter) som er husholdningsavfall vederlagsfritt, jf forskrift om gjenvinning og behandling av avfall 1-7. I tillegg er kommunen pålagt å ha en ordning for mottak av farlig avfall fra husholdninger, jf forskrift om gjenvinning og behandling av avfall Kommunens innbyggere er forpliktet til å betale avfallsgebyr for husholdningsavfall. Gebyret skal følge selvkostprinsippet, jf forurensningsloven 34. Det innebærer at gebyrene skal inneholde alle kostnader forbundet med håndteringen av husholdningsavfall, og at kommunen ikke kan kreve inn mer fra innbyggerne enn dens samlede kostnader forbundet med innsamling og behandling av husholdningsavfall. Selvkostprinsippet i forurensningsloven forutsetter at kommunen enten kun krever kostnadsdekning ved egenproduksjon eller setter oppgaven ut på anbud og velger det rimeligste alternativet.

21 Sak 66/09 Frivillig oppgave Håndtering av næringsavfall er ikke lenger en lovpålagt oppgave for kommunene. Dette innebærer at kommunen står fritt til å ta fortjeneste fra den enkelte bruker. Brukerne kan også velge å levere næringsavfall til andre aktører på markedet for eksempel i Alta eller Lakselv. Litt om egenregi De senere års utvikling i EF-domstolens rettspraksis setter strenge krav til egenregi: Oppdragsgiver må ha en kontroll over selskapet/organet som svarer til den oppdragsgiver ville hatt over egen virksomhet, det såkalte "kontrollkriteriet". Dernest må selskapet utøve hovedparten av sin aktivitet mot den kontrollerende oppdragsgiver (eierne) også kalt for "omsetningskriteriet". (Dette innebærer en meget begrenset adgang til å drive markedsrettet virksomhet utover de oppgaver som er tillagt i egenregi). Så lenge FRS skal drive med håndtering av næringsavfall i et større omfang, er det ikke lenger mulig for FRS å drive i egenregi. Mer om enerett Et alternativ til håndtering av husholdningsavfall i egenregi er å tildele enerett. Tildeling av enerett åpner for innslag av privat eierskap, samt at organet også vil kunne drive med konkurranseutsatt virksomhet. EF-domstolen har akseptert at man har utstrakt kommersiell virksomhet ved siden av de oppgaver som skal tjene allmennhetens behov. Det følger av EØS-rett og anskaffelsesforskriften 1-3 bokstav h at det er fire vilkår som må være oppfylt for at kommunen kan tildele FRS enerett: 1. Det må være et offentlig tjenestekjøp 2. Kontrakten som tildeles må ha hjemmel i enerett 3. Eneretten må være gitt i henhold til kunngjort lov, forskrift eller administrativt vedtak 4. Eneretten må ikke være i strid med EØS-retten I tillegg forutsettes det at eneretten må være klart og entydig definert. Enerett er ikke definert verken i norsk lov, EØS-avtalen eller i direktivene reglene bygger på. Praksis fra EF-domstolen viser imidlertid at enerett aksepteres i enkelte tilfeller.

22 Sak 66/09 3 Enerett er i utgangspunktet forbudt, fordi enerett skaper monopol og hindrer konkurranse. Enerett kan hindre den frie flyt av varer i det indre marked, samt krenke etablererretten. EFdomstolen har imidlertid akseptert visse allmenne hensyn som gjør at tildeling av enerett likevel ikke er i strid med EU-retten, dersom dette hensyn ikke kan oppnås på en mindre konkurranseskadelig måte. Slike hensyn er miljø- og hygienehensyn, hensyn til forbrukerne, offentlig sikkerhet mv. For å kunne tildele enerett må formålet med tildeling av enerett være forankret i et hensyn som nevnt ovenfor og det må være nødvendig for å oppnå formålet. Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) med tilhørende forskrifter gjelder for alle offentlige myndigheter. Ett av unntakene fra offentlige organers og offentlige myndigheters plikt til å lyse ut kontrakter på anbud gjelder ved tildeling av kontrakter til andre offentligrettslige organ som er tildelt enerett, så fremt dette ikke er i strid med EØS-avtalen, jf anskaffelsesforskriften 1-3 bokstav h. Alternativ til enerett Alternativt til tildeling av enerett kan oppgavene knyttet til innsamling og håndtering av husholdningsavfall settes ut på anbud. SAKSVURDERI G: Ved tildeling av enerett har FRS i tillegg til kommunens lovpålagte oppgaver fremdeles anledning til å ta imot næringsavfall som regnes som kommersiell virksomhet. (Muligheten til å ta imot næringsavfall ved drift i egenregi er svært begrenset). Vilkår for tildeling av enerett Som nevnt ovenfor oppstiller anskaffelsesforskriften 1-3 bokstav h vilkår som må være oppfylt for at kommunen kan tildele enerett. I tillegg viser praksis fra EF-domstolen at visse allmenne hensyn må ligge til grunn for en tildeling av enerett. I det følgende gjøres en vurdering av om vilkårene for tildeling av enerett for innsamling og behandling av husholdningsavfall til FRS er oppfylt.

23 Sak 66/09 Offentlig tjenestekjøp Det er et krav om at eneretten tildeles et organ som selv er en offentlig oppdragsgiver, jf anskaffelsesforskriften 1-3 bokstav h. Spørsmålet blir derfor om selskapet har slik tilknytning til det offentlige at det tilfredsstiller kravene i anskaffelsesforskriften 1-2. Et aksjeselskap er et selvstendig rettssubjekt. Siden FRS er eid i sin helhet av Hammerfest og Kvalsund kommuner er selskapet også underlagt offentlig kontroll. FRS oppfyller dermed kravet til selv å være offentlig oppdragsgiver. Lovpålagte tjenester innen kommunal renovasjon faller inn under vilkåret om at det må "tjene allmennhetens behov" og at det ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter. Dette gjelder uten tvil så lenge man følger selvkostprinsippet. Siden oppdragsgiver må betale for å kvitte seg med avfallet regnes dette som tjenestekjøp. Kontrakten må ha hjemmel i enerett Kompetansen til å tildele enerett ligger hos kommunestyret så lenge kompetansen ikke er delegert. Vedtak i kommunestyret tilfredsstiller kravet til administrativt vedtak. Forholdet til EØS-retten Det er ikke adgang til å tildele enerett utelukkende av økonomiske hensyn. Det må foreligge visse allmenne økonomiske hensyn som gjør at tildeling av enerett kan tillates. Husholdningsavfall er avfall med negativ verdi. Noe av husholdningsavfallet kan selges videre. Kostnader i forbindelse med innsamling og håndtering av avfallet fører likevel til at alt husholdningsavfallet har negativ verdi. Behandling av avfall er ansett for å oppfylle kravet til å være av allment hensyn. Behandlingav avfall er begrunnet med at man ønsker å løse et miljøproblem. Miljøhensynet er nedfelt i vedtektene for FRS, ved at det står i formålet at "avfall skal tas hånd om slik at det blir minst mulig til skade og ulempe. Avfallet skal gjenvinnes ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold".

24 Sak 66/09 For å løse miljøproblemet som avfall er, må det nødvendigvis foretas store investeringer i avfallsanlegg. Når det skal foretas slike store investeringer er det lite hensiktsmessig å ha usikkerheten med at innsamling og behandling av husholdningsavfall skal settes ut på anbud. Det er stadig store kostnader i forbindelse med både innsamling og håndtering av husholdningsavfallet, samtidig som det stadig kommer strengere krav til hvordan avfallet skal håndteres. Det er varslet deponiforbud fra 2009 og FRS står overfor en del store investeringer som ennå ikke er helt avklart. Vilkåret om at det er nødvendig å tildele enerett for å løse et miljøproblem som avfall er anses dermed å være oppfylt. Konklusjon Alle vilkårene for å tildele FRS enerett til å drive innsamling og håndtering av husholdningsavfall synes å være oppfylt. Advokat fra KS Hanne Torkelsen kommer til samme konklusjon i sin utredning. Varigheten av enerett Tildeling av enerett må gjøres for en gitt periode. Perioden er vanskelig å beregne nøyaktig da det er usikkerhet rundt hvor store fremtidige investeringer som er påkrevd. Vedtaket om tildeling av enerett må være tidsmessig begrenset til en normal avskrivningsperiode for investeringene. Et alternativ kan være tildele enerett for et bestemt antall år for så å gjøre en ny vurdering før avtalen eventuelt videreføres. Avfallsforskriften er under revidering og det forventes strengere regler for hva som skal kildesorteres og hva som kan sendes til deponi. Dette krever igjen mer tilrettelegging fra FRS sin side. Kanskje må rutinene for innhenting av husholdningsavfall omlegges helt. Av hensyn til at husholdningsgebyret ikke skal bli så høyt, bør det være en lang avskrivningsperiode. Det foreslås derfor at varigheten av enerett i første omgang settes til 10 år. Etter dette må kommunen på ny vurdere om vilkårene for fortsatt tildeling av enerett er tilstede. Vedtekter for FRS For å tildele enerett til FRS må det være en forutsetning at det tas inn bestemmelse i vedtektene til FRS om at selvkostprinsippet skal følges for så vidt gjelder lovpålagt husholdningsavfall.

25 Sak 66/09 Det må også inntas bestemmelse om at det skal være et regnskapsmessig skille mellom lovpålagte oppgaver og oppgaver knyttet til næringsavfall. Den fremlagte avtale er identisk med avtale inngått med Hammerfest kommune. Kvalsund kommune har et utvidet avtaleområde i forhold til Hammerfest kommune og avtaleforslaget må derfor endres hva gjelder avtaleområde (første setning). Avtaleområde Avtalen omfatter innsamling og behandling av avfall fra husholdningene, næringsaktører og fritidsboliger. Rådmannens tilråding: Kvalsund kommunestyre vedtar med hjemmel i Forurensningslovens 30 å inngå en 10-års avtale med Finnmark Ressursselskap A/S med virkning fra vedr. innsamling og behandling av avfall fra husholdninger, næringsaktører og fritidsboliger. Geir Nesse rådmann

26 Sak 67/09 SAKSFREMLEGG KVALSU D KOMMU E Kommunestyret Saksbehandler: Pål Reidar Fredriksen Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/902 Saksnr.: Utvalg Møtedato 90/09 Utviklingsutvalget /09 Personal- og økonomiutvalget /09 Kommunestyret GEBYRREGULATIV 2010 Utviklingsutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar det fremlagte gebyrregulativ som Kvalsund kommunes gebyrregulativ for året 2010 gjeldende fra 1. januar Personal- og økonomiutvalgets innstilling: Som utviklingsutvalgets innstilling.

27 Sak 67/09 SAKSGRU LAG: Gebyrregulativ for året Matrikkelloven og endringer i gjeldende system Lov om eiendomsregistrering, kalt matrikkelloven, av , tar til å gjelde fra Kommunen blir da lokal matrikkelmyndighet og ansvarlig for føring i matrikkelen. Loven erstatter delingsloven, og innfører et nytt system for registrering av eiendommer. Alle kommuner går over fra å bruke GAB, til å bruke matrikkel. Endringene som loven fører til har også innvirkning på gebyrforskriften, og denne må endres en del i forhold til loven. Ved den nye loven innføres det bruk av en ny terminologi. Matrikkelenhet (en eiendom), matrikkelen (eiendomsregister), matrikulering, matrikkelføring, matrikkelbrev og oppmålingsforretning (kartforretning) jfr. lovens 3, er eksempel på noen av de nye ordene som tas i bruk. Anleggseiendom og jordsameie er også nye begreper som er innført med den nye loven, og som skal inn i gebyrforskriften. Det blir i tillegg vesentlige endringer for eiendomsoppmåling. Matrikkelloven har et større fokus på tidsfrister, retting av grenser, behandling av klager, og innsyn. Oppmålingsavdelingen får tidsfrister å forholde seg til. Sakene skal være utført innen en fastsatt tid, hvis ikke kan det bli kuttet i gebyrene. I vinterhalvåret kan ikke oppmålingen utføre en del oppgaver på grunn av kulde og snø, og kommunen må derfor vedta hvilke datoer som starter og avslutter vinterhalvåret. I denne tiden vil ikke tidsfristene gjelde. Videre skal den som fører matrikkelenheter inn i matrikkelen ha hatt et kurs for å ha blitt godkjent matrikkelfører. Det er høyere krav til presisjon i registeret nå. Matrikkellovens 32 hjemler offentlige gebyrer, og betaling for matrikkelopplysninger. Etter denne kan kommunen ta gebyr for arbeider etter matrikkelloven, fastsatt i kommunalt gebyrregulativ. Gebyrene kan i sum ikke være høyere enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. Saker som er rekvirert før blir behandlet etter delingsloven, og tatt gebyr for etter gebyrregulativ av y planlov og endringer i gjeldende system Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av , plandelen, trådte i kraft 1. juli Den nye loven endrer plansystemet i forhold til dagens system. Det nye systemet opererer med blant annet reguleringsplan, hvor det skilles mellom detaljplan og områdeplan. Videre opererer man med kommuneplanens arealdel, og samfunnsdel med handlingsplan. I tillegg til dette innføres det regional plan og regional planstrategi. Den gamle loven opererte med bebyggelsesplan, som nå er blitt erstattet av detaljplan.

28 Sak 67/09 Det satses i den nye loven på universell utforming, og at man skal ta hensyn til alle i samfunnet. Videre skal det planlegges med hensyn til nye miljømessige og klimamessige utfordringer. Reindriften og samene vil også gjennom den nye loven kunne ivareta og fremme sine interesser bedre gjennom de nye verktøyene som kommunal og fylkeskommunal planlegging gir. Det er kommet en del nye begreper inn i denne loven, som for eksempel planprogram, detaljplan, og områdeplan. Dette sammen med at lovens oppbygging er totalt endret, gjør at gebyrforskriften også må endres. Utsettelse av ny bygningsdel i plan- og bygningsloven Gebyrer for byggesaker blir ikke endret i denne omgang idet byggesaksdelen av ny plan og bygningslov er utsatt til 1. juli SAKSOPPLYS I GER: Gebyrregulativet er justert i hht til økingen i konsumprisindeksen for perioden september 2008 til september Økingen er på 1%. Årsgebyrer for renovasjon er øket med 5% etter tilsvarende prisøking fra Finnmark ressursselskap AS. Husleiesatser for kommunale boliger gjelder nye kontrakter som inngås i Det er innført en ny refusjonssats for vann og avløp på Skaidi. Dette har sammenheng med den planlagte oppgradering av vann og avløpsanlegget på Skaidi. Prisene på salg av kommunale festetomter er justert ihht økingen i konsumprisindeksen og samsvarer prisnivå ved eventuell innløsing etter lov om tomtefeste. Det innføres et nytt gebyr for dispensasjonssøknader vedr. motorisert ferdsel i utmark. SAKSVURDERI G: 1. Endring av gebyrer etter ny plan- og bygningslov, plansak Gebyrregulativet side 16, økt gebyr for mindre vesentlige endringer Etter den nye plan- og bygningsloven vil arbeidet med hver sak av denne typen øke, og det er et behov for å sette gebyret opp. Gebyrregulativet side 16, nytt gebyr for planprogram og oppstartsmøte. Planprogram er en ny del av plansaken, og det bør tas gebyr for dette arbeidet. Eget gebyr for oppstartsmøte er ønsket i de sakene hvor kommunen legger ned en del arbeid i dette første møtet, men så blir ikke planen fremmet allikevel. I slike saker får man i dag ikke betalt for det arbeidet som er gjort. 2. Endring av gebyrer etter ny matrikkellov Gebyrregulativet side 9, økt gebyr for oppretting av grunneiendom og festegrunn. Før ny grunneiendom kan opprettes i matrikkelen, må grensene være klare, og grunnlaget for eiendommen være rett.

29 Sak 67/09 Det er mer arbeid å opprette en matrikkelenhet i matrikkelen, enn det var å føre en grunneiendom inn i DEK/GAB, derfor ser vi oss nødt til å øke satsene litt. Matrikkelloven påfører kommunen merarbeid både med eiendomsoppmåling og registrering (matrikkelføring). Arbeidet forutsettes dekket av gebyrer. Gebyrregulativet side 10, nye gebyrer for registrering av jordsameie, oppretting av anleggseiendom, og matrikulering av privat grenseavtale Registrering av jordsameie er nytt for kommunen, og går ut på at personer som har et jordsameie kan få registrert dette i matrikkelen. En anleggseiendom opprettes fra en annen eiendom, og strekker seg inn under eller over denne, for eksempel en tunell under jorden. Gebyr for oppretting av denne typen eiendom er ny. Private grenseavtaler, avtaler mellom privatpersoner om hvor grensene går mellom deres eiendommer, kan nå matrikuleres uten at oppmåling blir gjennomført, og dette kan det også kreves gebyr for. Rådmannens tilråding: Kommunestyret vedtar det fremlagte gebyrregulativ som Kvalsund kommunes gebyrregulativ for året 2010 gjeldende fra 1. januar Geir Nesse rådmann

30 Sak 68/09 SAKSFREMLEGG KVALSU D KOMMU E Kommunestyret Saksbehandler: Geir Nesse Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/117 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/09 Personal- og økonomiutvalget /09 Kommunestyret ORGA ISERI G AV I TERKOMMU ALT ARKIV FI MARK (IKAF) TIL IKS Personal- og økonomiutvalgets innstilling: Kvalsund kommunestyre viser til skriv av fra IKAF ang. omorganisering av det interkommunale samarbeidet til IKAF IKS, og slutter seg til vedlagte selskapsavtale.

31 Sak 68/09 SAKSGRU LAG: Interkommunalt arkiv Finnmark Brev av Interkommunalt arkiv Finnmark Brev av SAKSOPPLYS I GER/SAKSVURDERI G: Interkommunalt arkiv i Finnmark (IKAF) ble etablert i 1997, og er interkommunalt samarbeid i h.h.t. Kommunelovens 27. Kommunelovens intensjon er samarbeid med et styre for å løse fellesoppgaver. Formålet med samarbeidet er å ordne eldre arkiv for sine medlemmer samt tiltak for å styrke arkivdanningen i kommunene. Fra og med er alle kommuner i Finnmark og fylkeskommunen medlem i IKAF. I 2002 kom Lov om interkommunale selskaper (IKS-loven) med formål å løse felles oppgaver gjennom interkommunale selskaper. Loven påla nyetableringer av kommunalt samarbeid å organisere seg etter IKS-loven, mens eldre etablerte samarbeidsordninger fikk midlertidig dispensasjon fra loven. I 2004 falt krav om organisering etter IKS.loven bort, og det er ingen pålegg/krav om å etablere IKAF som et IKS. Loven er utarbeidet spesielt for interkommunalt samarbeid. Sak om hvordan IKAF skal være organisert har flere ganger vært behandlet av styret og representantskapet, men er blitt utsatt. Arkivsamarbeidet er betraktelig utvidet siden etablering i 1997, og høsten 2007 var arkivdepot på plass. IKAF har 4 ansatte i 100 % stilling, og det er behov for flere stillinger. Denne utviklingen har igjen ført til at selskapsform for IKAF er kommet på sakskartet. IKAF vedtekter og organisering er i dag en hybrid mellom KF (kommunalt foretak) og IKS. Til representantskapet hadde styret fremmet 2 alternativer til løsning: 1. IKAF beholder sin nåværende organisasjonsform. IKAF melder seg inn i KSbedrift for å tilfredsstille lovens krav. 2. IKAF endrer sin organisasjonsform til IKS. Vedtektene tilordnes denne organisasjonsformen. IKAF IKS melder seg inni KS-bedrift. Uavhengig om IKAF blir videreført i sin nåværende organisasjonsform eller blir organisert som IKS, må IKAF få eget medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon (KSbedrift). IKAF er i dag registrert i Brønnøysundregisteret som et organisasjonsledd i Porsanger kommune. IKAF følger derfor ikke Porsanger kommunens medlemskap i KS, men må ha eget medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon.

32 Sak 68/09 Representantskapet behandlet saka i møte og fattet følgende vedtak: 1. IKAF beholder sin organisasjonsform inntil videre. 2. Styret gis i oppdrag å gjøre nødvendig tiltak for at IKAF IKS eventuelt kan opprettes. 3. Representantskapets forslag sendes kommunene og fylkeskommunen til behandling. Med skriv av har alle medlemskommunene i IKAF fått oversendt styrets forslag til selskapsavtale/vedtekter. Forslaget vedlegges saksutredningen. Dersom IKAF skal organiseres som IKS, krever IKS-loven at samtlige medlemmer slutter seg til vedlagte selskapsavtale uten noen form for endring. Som det fremgår av selskapsavtalen er Kvalsund kommunes innskuddsplikt og eierandel kr ,-/eierandel 1,23 %. Folketallet pr er lagt til grunn med kr. 11,70 pr. innbygger. I tillegg har kommunene årlig tilskudd til drift. IKAF har engasjert firma Agendum til å se på alternativ organisering. Firmaet har utarbeidet en rapport. Utdrag fra firmaets oppsummering: IKAF er et interkommunalt samarbeid, men drives som et selskap og oppfyller ikke formalkravene i IKS-loven. Organiseringen er etter Kommunelovens 27 som ikke har noen klar lovhjemmel. Organisasjonsformen mangler rettslig hjemmel og rapporten anbefaler organisering etter IKS-loven ved etablering av nye interkommunale selskaper. Hvis dagens organisering beholdes må/bør det lages styringsdokumenter i tillegg til vedtektene. For ryddighet og eventuell fremtidig uenighet mellom eierne er dette fornuftig. Dette vil styrke eierskap i kommunene og styringsdokumenter hjelper kommunene til å bli bedre/mer aktive eiere. Styringsdokumenter vil også bidra til at styrets og daglig leders rammevilkår tydeliggjøres og blir mer forutsigbare. Etter dagens vedtekter kan representantskapet forplikte medlemmene økonomisk, men etter IKS-loven skal låneopptak fastsettes av selskapsavtalen og godkjennes av departementet (fylkesmannen). Eierstyring og kontroll: Styret i selskapet bør utfordre sine eiere i forhold til hvordan de eier og hvordan de vil ivareta sine interesser som eiere. Kontrollutvalget har lovpålagt plikt til å påse at kommunen gjennomfører kontroll med forvaltning av kommunens interesser. Ved dagens organisering unngår man Må-ting som må behandles i kommunestyret etter IKS-loven.

33 Sak 68/09 Rapporten anbefaler at IKAF enten endrer litt på vedtektene eller foretar en full opprydding og da sterkt vurdere å tilpasse seg IKS-loven. Kommunestyret må gi tilbakemelding om vedlagte selskapsavtale innen utgangen av Er det enighet om etablering av IKS vil stiftelsesmøte bli avviklet i februar Dersom alle eierkommunene er enig om at IKAF skal organiseres som IKS, vil IKAFs overskudd/underskudd bli utbetalt/avregnet mot driftstilskuddet for Rådmannens tilråding: Kvalsund kommunestyre viser til skriv av fra IKAF ang. omorganisering av det interkommunale samarbeidet til IKAF IKS, og slutter seg til vedlagte selskapsavtale. Geir Nesse rådmann

34 Sak 69/09 SAKSFREMLEGG KVALSU D KOMMU E Kommunestyret Saksbehandler: Jan Pettersen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 09/761 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/09 Omsorgs- og oppvekstutvalget Utsatt 41/09 Omsorgs- og oppvekstutvalget Utsatt 46/09 Omsorgs- og oppvekstutvalget /09 Kommunestyret KOMMU EDELPLA FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Omsorg- og oppvekstutvalgets innstilling: Kommunestyret godkjenner forslag til hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for perioden under følgende forutsetninger: Kvalsund kommune vil i tillegg til tilskudd til ordinære anlegg, også gi et tilskudd til prioriterte nærmiljøanlegg og rehabilitering av anlegg. Tilskuddet til rehabilitering er på 25 prosent av anleggskostnadene. På nærmiljøanlegg settes tilskuddet til 35 prosent av byggekostnadene. Dersom kommunen selv er utbygger av nærmiljøanlegg/rehabilitering av kommunale anlegg, vil det kommunale tilskuddet/egenandelen være på 50 prosent. Kommunalt tilskudd forutsetter at anleggene får spillemiddeltildeling, og at tilskuddene som kommunen forplikter seg til er innenfor budsjettets rammer. De planmessige og økonomiske konsekvenser av planen innarbeides i langtidsbudsjettet for og kommuneplanens arealdel. Kommunen forskutterer ikke kommunale midler. Utbygger må selv kunne dokumentere finansiering før utbygging igangsettes.

35 Sak 69/09 SAKSGRU LAG: Forslag til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Brev fra Finnmark fylkeskommune kultur- og idrettsavdelinga Høringsbrev til lag og foreninger Brev fra Skaidi bygde- og ungdomslag Brev fra Kvalsund og omegn skytterlag SAKSOPPLYS I GER: Kommunen må i henhold til krav fra Kulturdepartementet rullere Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, før det kan søkes om spillemidler til anlegg. I planen skal det fremkomme idrettslige og aktivitets behov, som vil vise grunnlag for bygging eller rehabilitering av anlegg til idrett og fysisk aktivitet i Kvalsund kommune. Veiledning og bestemmelser er gitt i skriv fra Kulturdepartementet i rundskriv V B og brev datert Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet tar for seg målsetningene til Kvalsund kommune innen idretts- og friluftssektoren, også utover anleggssituasjonen. Planen skal rulleres hvert år i forkant av kommunestyrebehandling av budsjettet for kommende år og behandles i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Hvert 4. år skal det foretas en hovedrullering. Dette er 3. rullering Idrettsrådet skal i følge Norges Idrettsforbunds lovverk blant annet samordne og prioritere idrettslagenes planer på kort og lang sikt, og derfor representere den organiserte idrettens interesser. Kommunestyret har i sak 55/01 vedtatt at i tillegg til tilskudd til ordinære anlegg vil det også bli gitt tilskudd til å prioritere nærmiljøanlegg og rehabilitering av anlegg. Tilskuddet er på 25 % av godkjente anleggskostnader. Det kommunale tilskuddet gis dersom anlegget får spillemidler og hvis det er innenfor budsjettets rammer. Tilskuddsatser for ordinære anlegg der ikke annet er bestemt inkludert rehabilitering, er på inntil 1/3 av godkjent kostnad, i tillegg 25 % av tilskuddssummen. Maksimum tilskuddsbeløp er kr ,-. For enkelte anleggstyper er det fastsatt høyere maksimalbeløp. Nærmiljøanlegg kan få opp til 50 prosent tilskudd av godkjent kostnad, som er begrenset oppad til kr ,-. Det kan søkes om spillemidler inntil tre omganger (tre byggetrinn). Maksimalt tilskuddsbeløp til et enkelt anleggsted er dermed på kr ,- (godkjent kostnad kr ,-). Det er ikke mottatt søknader på spillemidler til idrett/frilufts anlegg i Kvalsund kommune for 2010, søknadsfristen til kommunen var satt til 1. november.

36 Sak 69/09 Planen har vært til høring hos lag og foreninger og det er innkommet 2 uttalelser. Skaidi og omegn bygdelag har uttalt (i følge brev) at de ber om at plasseringen av tidligere omtalt nærmiljøanlegg lokalisert på Skaidi flyttes til egnet sted i Skaiditun boligfelt. Anlegget bygges i regi av Kvalsund kommune. Kvalsund og omegn skytterlag ber om å bli tatt inn i planen for , under pkt uprioritert liste. SAKSVURDERI G: Behovsvurderingen er viktig for å fremheve de viktigste lokale målgruppene for bruk av spillemidler. Turløyper/turstier kan bygges både som ordinære og nærmiljøanlegg. Anleggets størrelse og innhold er avgjørende. Som nærmiljøanlegg er tilskuddsramme på 50 % av godkjent kostnad på inntil kr ,-. Som byggtrinn 2 kan det f.eks søke tilskudd til lysanlegg. Tilskuddet er 1/3 av godkjent kostnad på inntil kr ,-. Turløype som ordinære anlegg er tilskuddet 50% av godkjent kostnad på inntil kr ,-. Det kan også søkes om tilskudd til lysanlegg. Tilskuddet er som ved nærmiljøanlegg. I tillegg kan anlegg i Troms og Finnmark få et ekstraordinært tillegg på 25% av ordinært tilskudd. Rehabilitering av anlegg er søknadsprosedyren den samme som for nyanlegg. Kulturdepartementet krever at anlegg på prioritert liste i planen skal være kostnadsberegnet med en foreløpig finansieringsplan. ærmiljøanlegg: Det er satt tre anlegg på prioritert liste for nærmiljøanlegg. På prioritering 1. plass er balløkke på Skaidi. Ballbinge størrelse 19 x 10 meter med kunstgress spilleflate og belysning, er foreslått lokalisert i Skaiditun boligområdet på Skaidi. Størrelsen på anlegget er redusert i forhold til tidligere bygde anlegg, pga plasshensyn og behov. Kostnadene er beregnet til kr ,-. Anlegget og kan være tilskuddsberettiget inntil kr ,-. Skaidi og omegn bygdelag vil bistå med dugnad til klargjøring og montering av løkka, som utgjør kr ,-. Utbygger vil være Kvalsund kommune. Følgende kostnadsoverslag og finansieringsplan kan settes opp: Kostnader Inntekter Innkjøp av byggesett Grunnarbeid / montering Spillemidler Dugnad Momskompensasjon Kommunal egenandel Sum

37 Sak 69/09 I budsjettet for 2009 har ikke Kvalsund kommune avsatt midler til bygging av ballbinge på Skaidi. For budsjettet 2010 må det derfor settes av kr ,- som vil være kommunens egenandel til prosjektet. Dersom det vedtas at byggingen kan realiseres, må det foretas omdisponering av ei boligtomt eller friområde til formålet. Dette må gjøres i samråd med Skaidi og omegn bygdelag og eventuelle andre brukere for å komme frem til egnet lokalisering. Lokalisering av anlegget må tilfredstille brukerne og omgivelsene på en fornuftig måte. De to resterende anleggene er ikke prioritert på grunn av usikkerhet når byggingen kan skje. Anleggene har vært omtalt ved fjorårets rullering og det gjelder følgende anlegg: Turløype med rasteplasser, fra Kokelv til Skaidi. Lengden er på km. Løypa vil være med på å styrke friluftsaktiviteter for både lokalbefolkningen i kommunen og hyttefolket i området. Anlegget vil være tilskuddsberettiget med inntil 50% av godkjent kostnad på kr ,-. Kokelv bygde- og ungdomslag vil stå for utbyggingen. O-kart (nærmiljøkart) over skoleområdet i Neverfjord. Ansvarlig anleggsutbygger er Neverfjord idrettslag. Det er et aktivt orienteringsmiljø i bygda. Etablering av et o-kart over skolens nærområde, kan det lettere integrere orienteringskunnskaper i skolens virksomhet, også for de yngste elevene. Ved kostnadsramme under kr ,- kan anlegget komme inn under kategorien for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. For slike anlegg er det forenklet saksbehandling og ingen søknadsfrist og det kan derfor søkes om tilskudd gjennom hele året. Ordinære anlegg: Hovedregelen er at der ikke annet er bestemt, kan det ytes tilskudd til ordinære anlegg inkludert rehabilitering på inntil 1/3 av godkjent kostnad. Maksimalt tilskuddsbeløp er inntil kr , i tillegg 25% av ordinært tilskudd. Anlegget golfbane 3 hull: Anlegget er flyttet fra langsiktige behov til prioritert liste. Det har bakgrunn i at Hammerfest og Kvalsund golfklubb planlegger å utvide eksisterende golfbane fra 6 til 9 hull. Anlegget vil dermed bli en fullverdig golfbane i Repparfjord. Lokaliseringen vil være vest for RV 94 og øst for FV 134. En del av området som fylkesmannen har godkjent til golfbane er privat og resterende område eies av FeFo. Golfklubben arbeider med å få til en avtale med grunneierene. Anleggskostnadene er beregnet til ca. kr Tursti med lys i Kvalsunddalen: Anleggsted planlegges i samme trase som eksisterende skiløype (dvs. fra Miljøbygget mot Korselvbru). Anlegget er flyttet fra nærmiljøanlegg til ordinære anlegg. Det har bakgrunn i at anlegget vil bli mer omfattende og mer kostnadskrevende enn først planlagt.

38 Sak 69/09 Anlegget vil være tilskuddsberettiget med inntil 50% av godkjent kostnad på kr ,-. Anleggsutbygger er Kvalsund idrettslag. Kunstgressbane i Kvalsund Oppsummering: Kommunestyret har i sak 100/99 gjort vedtak om tilskudd til finansiering av nærmiljøanlegg og rehabilitering av anlegg. Dette innebærer at det gis kommunalt tilskudd til disse anleggene på 25 prosent av godkjente anleggskostnader. Forutsetningen er at anleggene får tildelt spillemidler og at det er budsjettmessige rammer for tilskuddene. Dersom kommunen selv er utbygger av nærmiljøanlegg/rehabilitering av kommunale anlegg, er det kommunale tilskuddet/egenandelen 35 prosent etter forrige kommunestyrevedtak. Imidlertid er det nødvendig at egenandelen på nærmiljøanlegg må tilsvare tilskuddet, det vil si 50 prosent dekning av kostnadene, dersom kommunen skal være utbygger. I motsatt fall vil det ikke være mulig for kommunen å stå som utbygger. Kommunen må regulere kommunale nærmiljøanlegg inn i arealplaner, dersom anleggene er i strid med tidligere reguleringer. Når det gjelder ordinære anlegg må utbygger, selv om det er gitt tilsagn om spillemidler, kunne legge frem godkjent finansieringsplan før utbyggingen starer. Rådmannens tilråding: Kommunestyret godkjenner forslag til hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for perioden under følgende forutsetninger: Kvalsund kommune vil i tillegg til tilskudd til ordinære anlegg, også gi et tilskudd til prioriterte nærmiljøanlegg og rehabilitering av anlegg. Tilskuddet til rehabilitering er på 25 prosent av anleggskostnadene. På nærmiljøanlegg settes tilskuddet til 35 prosent av byggekostnadene. Dersom kommunen selv er utbygger av nærmiljøanlegg/rehabilitering av kommunale anlegg, vil det kommunale tilskuddet/egenandelen være på 50 prosent. Kommunalt tilskudd forutsetter at anleggene får spillemiddeltildeling, og at tilskuddene som kommunen forplikter seg til er innenfor budsjettets rammer. De planmessige og økonomiske konsekvenser av planen innarbeides i langtidsbudsjettet for og kommuneplanens arealdel.

39 Sak 69/09 Kommunen forskutterer ikke kommunale midler. Utbygger må selv kunne dokumentere finansiering før utbygging igangsettes. Geir Nesse rådmann

40 Sak 70/09 SAKSFREMLEGG KVALSU D KOMMU E Kommunestyret Saksbehandler: Aina Holmgren Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 09/880 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/09 Omsorgs- og oppvekstutvalget Utsatt 44/09 Omsorgs- og oppvekstutvalget /09 Kommunestyret ALKOHOLPOLITISKE RET I GSLI JER FOR KVALSU D KOMMU E Omsorg- og oppvekstutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag med endringer til alkoholpolitiske retningslinjer for Kvalsund kommune. Retningslinjene gjøres gjeldende fra Retningslinjene rulleres første gang 1.halvår i 2012 og deretter hvert 4. år, slik at de følger kommunestyreperioden. Endringer: Pkt. 9 skjenketid gruppe 3: Alle dager unntatt fredag og lørdag fra kl til kl Fredag og lørdag fra kl til kl Avsnitt 5 strykes. Pkt. 12.3: Antall Særlige alvorlige Alvorlige Mindre alvorlige 1. gang 1 uke Skriftlig advarsel Skriftlig advarsel 2. gang 1 mnd. 1 uke Skriftlig advarsel 3. gang 6 mndr. 1. mnd. 2 uker 4. gang Absolutt inndragning Absolutt inndragning 6 mndr.