SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/16 10/1714 NÆRINGSFYRTÅRN I MIDT-TROMS - RULLERING BERG 2016

Transkript

1 I Berg ~ommune Gi Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/16 10/1714 NÆRINGSFYRTÅRN I MIDT-TROMS - RULLERING BERG /16 16/191 BEHANDLINGSKRITERIER FOR NÆRINGSFOND I BERG - REVISJON /16 16/181 SØKNAD OM TILSKUDD I FORBINDELSE MED MARKERINGA V 100-ÅRSJUBILEUM FOR KJERKA I MEFJORDV ÆR 14/16 16/154 SØKNAD OM TILSKUDD 17.MAI ARRANGEMENT /16 16/189 SØKNAD OM TILSKUDD TIL 17.MAIARRANGEMENT /16 06/1022 AVTALE MELLOM NAV OG BERG KOMMUNE - REFORHANDLING Skaland, Roar Jakobsen ordfører

2 Sak 11/16 FSK-Sak 11/16 NÆRINGSFYRTÅRN I MIDT-TROMS - RULLERING BERG 2016 Saksbehandler: Wenche Pedersen Arkivsaksnr.: 10/1714 Saksnr.: Utvalg 2/11 Kommunestyret 11/16 Formannskapet Arkiv: 026 Møtedato Innstilling: Formannskapets innspill, sammen med forrige periodes næringsfyrtårn, legges ut til offentlig ettersyn 4. april med frist for å komme med innspill 25. april. Saka legges frem for kommunestyret til endelig behandling 12. mai. Skaland, Tore-Jan Gjerpe rådmann Side 2 av 14

3 Sak 11/16 Vedlegg: Saksutredning og vedtak fra Midt-Troms regionråd, vedlagt alle de 24 næringsfyrtårnene i regionen (vedlegg 1) og rammer for opplegget med næringsfyrtårn (vedlegg 2). Evaluering av systemet med næringsfyrtårn-berg av Saksopplysninger: Opplegget med næringsfyrtårn i Midt-Troms, tre for hver kommune, ble til som en del av et aksjonsprogram for Midt-Troms (2003) og ble senere en etterfølger av dette aksjonsprogrammet. Fyrtårnprosjektene var senest til rullering i 2010/2011. Rammeverket rundt næringsfyrtårnene ble i den forbindelse justert og gitt en noe strammere form. Alle åtte kommunene peikte da ut nye næringsfyrtårn. Kommunestyret behandlet i møte sak Følgende vedtak ble fattet: Berg kommune melder følgende tre næringsfyrtårn til Midt-Troms regionråd: 1. Senjahopen Fiskerihavn Ferdigstilling av Steinneset som industri- og serviceområde, fortsatt havneplanutvikling. 2.. Tiltak for næringsutvikling langs Nasjonal Turistveg Senja Gjennomføring av tiltak i samarbeid med Nasjonal Turistveg og Senjatrollet. Utvidelse og oppgradering av parkeringsplass med tømmestasjon for bobil. Gjennomføres i Prosjektering og utvikling av næringsareal til reiselivsformål i tilknytning til molo på Skaland i samarbeid med grunneier og andre aktører. Gjennomføres i 2011/ BERGmuseum Prosjektering av museum og kulturnæring i Berg med fokus på geologi og industri, med perspektiv på fortid, nåtid og framtid (nikkel, grafitt, olje). Gjennomføres i 2011/2012: Konkret prosjektplan med framdriftsplan og finansieringsløsninger for utvikling av: Fjellet med bergverksmuseum - industrielt kulturmiljø med tilrettelegging for publikum Senjens nikkelverk - industrielt kulturmiljø med tilrettelegging for publikum Utstillingslokale og fagbygg på Skaland - renovering/ombygging til museumsbruk og etablering av permanent utstilling I 2015 ble det på oppfordring fra daglig leder i regionrådet gjennomført en evaluering av næringsfyrtårnene i den enkelte kommune. Evalueringen var todelt: 1. Status for det enkelte fyrtårn (realisert, under realisering, planlagt realisert, blir ikke realisert) 2. Nytte for prosjektet av å være et regionalt næringsfyrtårn (rangering fra 1 til 5). Evaluering i Berg ble gjennomført av ordfører og rådmann sammen med leder plan, utvikling og drift og oversendt regionrådet. Side 3 av 14

4 Sak 11/16 Midt-Troms regionråd behandlet i møte sak om evaluering og eventuell videre oppfølging av ei felles satsing på næringsfyrtårn. Regionrådet gjorde følgende vedtak: 1. Midt-Troms regionråd ber den enkelte kommune om å rullere sine næringsfyrtårn. 2. Ordninga følger de samme rammene som ble lagt til grunn i Frist for innmelding av næringsfyrtårn til regionrådets sekretariat er , slik at regionrådet kan behandle sak om regionale næringsfyrtårn i mars/april Det er nylig bestemt at regionrådet skal behandle sak om næringsfyrtårn i junimøtet Rammene for opplegget med næringsfyrtårn ble vedtatt i regionrådets møte i desember 2010, slik: Tre tydelige og konkrete prosjekt God forankring i kommune og samfunnsliv Oppslutning fra hele regionen Samarbeid om å realisere prosjektene Rammene er nærmere beskrevet i vedlegg 2 i vedlagte saksutredning fra Midt-Troms regionråd. Vurdering: Følgende prosess foreslås for rullering av næringsfyrtårn i Berg: 4. april - formannskapet gir innspill. Næringsfyrtårn fra 2011 vedlagt formannskapets innspill av legges ut til offentlig ettersyn på kommunens nettsted i 3 uker 25. april - frist for innspill 3. mai - næringslivslunsj; saka drøftes med næringsaktører i Berg 12. mai- saka behandles av kommunestyret 13. mai - Berg kommunes vedtatte næringsfyrtårn sendes over til regionrådet Status for det enkelte næringsfyrtårn/punkt fremgår av vedlagt evaluering av , gjennomført av ordfører, rådmann og leder plan, utvikling og drift. Foreløpig er det bare første kulepunkt under næringsfyrtårn 2, bygging av parkeringsplass ved Senjatrollet, som er gjennomført. Formannskapet bes gi innspill til næringsfyrtårn for Berg kommende 4 år. Det vises til vedlagte rammer for opplegget med næringsfyrtårn, vedtatt av regionrådet i desember Skaland Wenche Pedersen Leder plan, utvikling og drift Side 4 av 14

5 MIDT-TROMS REGION RÅD Telefon Postboks 609, 9306 Finnsnes Org. nr Til samarbeidskommunene i Midt-Troms v/ postmottak Deres ref.: Vår ref.: RR-sak 33/ NÆRINGSFYRTÅRN I MIDT-TROMS -VEDTAK I MIDT-TROMS REGIONRÅD Midt-Troms regionråd behandlet i sitt møte egen sak om evaluering og eventuell videre oppfølging av ei felles satsing på næringsfyrtårn. Regionrådet gjorde følgende vedtak: 1. Midt-Troms regionråd ber den enkelte kommune om å rullere sine næringsfyrtårn. 2. Ordninga følger de rammene som ble lagt til grunn i Frist for innmelding av næringsfyrtårn til regionrådets sekretariat er , slik at regionrådet kan behandle sak om regionale næringsfyrtårn i mars/april Vedlagt følger saksdokumentet som lå til grunn for regionrådets behandling. Med vennlig hilsen Herbjørg Valvåg daglig leder ' JJ Berg (!!I Dyrøy ~ Lenvik 'PJ Målselv mj Sørreisa 11!!11 Torsken " kommune kommune V kommune # kommune V kommune V kommune U Tranøy.., kommune

6 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionrådet 33/ NÆRINGSFYRTÅRN I MIDT-TROMS - STATUS JUNI 2015 Vedlegg: 1. Rammene for opplegget med næringsfortårn i Midt-Troms 2. Oversikt over næringsfortårnene i Midt-Troms pr Skjema tenkt brukt til evaluering av næringsfortårnene i den enkelte kommune BAKGRUNN Opplegget med de 24 næringsfyrtårnene i Midt-Troms, tre for hver kommune, ble til som en del av et aksjonsprogram for Midt-Troms (2003) og ble senere en etterfølger av dette aksjonsprogrammet. Fyrtårnprosjektene har m.a.o. vært gjenstand for 2-3 rulleringer, senest i løpet av høsten 2010 og etterjulsvinteren Rammeverket rundt næringsfyrtårnene ble i den forbindelse justert og gitt en noe strammere form. Alle åtte kommunene peikte da ut nye næringsfyrtårn. Se vedleggene 1 og 2. Regionrådets gjorde følgende vedtak: 1. I samarbeid med næringslederforum lages det et enkelt, skriftlig oppsett for vurdering av status og resultat av arbeidet med næringsfyrtårn. Den enkelte næringssjef/ konsulent får ansvar for å bidra til at dette brukes for å systematisere kommunens og samarbeidende næringslivs vurdering av næringsfyrtårnsatsinga. 2. Våren 2014 legges det fram sak for regionrådet og Midt-Tromstinget med oppsummering av vurderingene av satsinga på næringsfyrtårn. 3. Troms fylkeskommune v/ fylkesråden for næring inviteres til et møte om næringssatsing i Midt-Troms og samspillet med fylkeskommunens satsinger i dette feltet. EVALUERING Evalueringa av næringsfyrtårnene har tatt tid, og den har skjedd med ulik tilnærming og metode i den enkelte kommune. I utgangspunktet hadde jeg laga et enkelt evalueringsskjema, se vedlegg 3. Dette er imidlertid ikke brukt systematisk i den enkelte kommune. Derfor er det ikke mulig med utgangspunkt i skjemaet å gi noen samledata fra evalueringa.

7 I det følgende gir jeg noen stikkord fra den enkelte kommunes handtering og tilbakemelding i forbindelse med evalueringa: Kommune Evaluert av hvem Statusbilde Innspill/kommentarer Bardu ordfører I næringssjef, ikke politisk Alle tre ft planlegges Endringer i konseptet må behandling realisert behandles i kommunestyret Berg ordfører I rådmann /næringssjef, 1 ft realisert, 1 ft under Markerer at prosjekt som ikke politisk behandling realisering og 1 planlagt næringsfyrtårn og regional realisert, alle langsiktige støtte har betydning for prosjekt støtte/realisering. Dyrøy Lenvik Ingen tilbakemeldt evaluering. Kommunestyret har rullert /vedtatt nye næringsfyrtårn Ingen tilbakemeldt evaluering. Formannskapet har vedtatt nye næringsfy1tårn Målselv Plan- og næringsutvalget De 3 ft under realisering Markerer sterk nytte av at de tre prosjektene er regionale fyrtårn Sørreisa næringssjef, ikke politisk 1 ft realisert, 1 ft under Markerer sterk nytte for 1 ft behandling realisering, I ft blir ikke og middels for 1 realisert Torsken ingen evaluering I tilbakemelding Tranøy ordfører I næringssjef, ikke politisk Alle tre ft planlegges Ulik nytte av å være et behandling realisert i løpet av 2015 regionalt fyrtårn for de tre prosjektene I det følgende reiser jeg noen spørsmål i forhold til rammene og strukturene rundt regionale fyrtårnprosjekt, jfr vedlegg 1. Tydelige og konkrete prosjekt: Har de enkelte prosjekt vært tydelige nok, tydeliggjort nok? Dette går både på hvilke prosjekt som er valgt, samt på hvordan de er kommunisert overfor befolkning, nærings- og samfunnsliv - i egen kommune og på regionale arenaer. God forankring i kommune og samfunnsliv: Forutsetninga for at regionen I andre kommuner skal kjenne eierskap til de enkelte prosjekt, er at det lokale eierskapet og iveren bak prosjektet er på plass. Prosessen med å definere fyrtårn er derfor viktig. Det synes uklart om næringslivet har vært involvert i kommunenes prosess med å lete seg fram til nærings.fyrtårn og følge dem opp. 2

8 Oppslutning/ra hele regionen: Prosessen med å anerkjenne og vedta de 24 prosjektene er viktig. Samarbeid om å realisere prosjektene: Regionrådet bør holdes I holde seg oppdatert om framdrifta på prosjektene; slik kan regionrådet og kommunene bli gode 'hjelpere' for hverandre. Sånn det har vært i denne perioden, så er det gjennom næringsforum I næringssjefene det har skjedd størst og best informasjonsutveksling. Mindre kontakt mellom regionrådet og fylkeskommunen v/ næringsetaten i inneværende valgperiode har svekka de mulighetene regionrådet har til å løfte fram store og felles prosjekt. Dette bør likevel ikke hemme kommunene i Midt-Troms i å opptre i et fellesskap. Målselv kommune sier det slik i si evaluering: «Alle tre næringsfyrtårn er viktige både for kommunen og regionen. Viktig å holde trykket oppe. Alle må bidra, og politisk må fyrtårnene løftes fram». VEGEN VIDERE To av kommunene, Dyrøy og Lenvik, har allerede rullert I vedtatt nye næringsfyrtårn. Regionrådet må drøfte om ordninga skal fortsette. Regionrådets vedtak: 1. Midt-Troms regionråd ber den enkelte kommune om å rullere sine næringsfyrtårn. 2. Ordninga følger de rammene som ble lagt til grunn i Frist for innmelding av næringsfyrtårn til regionrådets sekretariat er , slik at regionrådet kan behandle sak om regionale næringsfyrtårn i mars/april

9 VEDLEGG: NÆRINGSFYRTÅRNENE I MIDT-TROMS Beskrivelse per april 2011 BARDU 1. TMS/LMS Setermoen, Bardu - Videreføre arbeidet med etablering av distriktmedisinsk senter i Bardu. Et viktig fyrtårn i legevaktsamarbeidet i indre og søndre Midt-Troms. 2. Barnas nasjonalpark/polar Zoo - Fase 2 av Barnas nasjonalpark starter opp som en naturlig konsekvens av etableringen av Rohkunborri nasjonalpark. Leden langs elva fra Polar Zoo og til nasjonalparken er en del av Barnas NP. Vitensenteret i Tromsø og andre fagmiljøer skal knyttes til prosjektet. 3. Fjellstue AltevatnNillmarkskommunen Det er gjennomført en forstudie som skal danne grunnlaget for et å se på muligheten for å etablere ei fjellstue ved Altevatn. I forhold til regionale næringsutvikling vil etableringen av Fjellstua gi ringvirkninger. Fjellstua vil styrke attraksjonsverdien i området, som fra før er det mest benyttede utfartsstedet i Troms. Ringvirkningene av denne satsingen vil ha betydning for næringsaktører som er etablert i området i dag, men også gi mulighet for nye aktører som satser på naturbasert reiseliv. Fjellstua skal utvikles til å bli et naturlig utgangspunkt for brukere av området, hele året. BERG 1. Senjahopen Fiskerihavn Ferdigstilling av Steinneset som industri- og serviceområde, fortsatt havneplanutvikling. 2. Tiltak for næringsutvikling langs Nasjonal Turistveg Senja Gjennomføring av tiltak i samarbeid med Nasjonal Turistveg og Senjatrollet. Utvidelse og oppgradering av parkeringsplass med tømmestasjon for bobil. Gjennomføres Prosjektering og utvikling av næringsareal til reiselivsformål i tilknytning til molo på Skaland i samarbeid med grunneier og andre aktører. Gjennomføres i 2011/

10 3. BERGmuseum Prosjektering av museum og kulturnæring i Berg med fokus på geologi og industri, med perspektiv på fortid, nåtid og framtid (nikkel, grafitt, olje). Gjennomføres i 2011/2012: Konkret prosjektplan med framdriftsplan og finansieringsløsninger for utvikling av: Fjellet som bergverksmuseum - industrielt kulturmiljø med tilrettelegging for publikum Sen jens nikkelverk- industrielt kulturmiljø med tilrettelegging for publikum Utstillingslokale og fagbygg på Skaland- renovering/ DYRØY 1. Dyrøyseminarsenteret - småsamfunnsutvikling Gjennom de siste 10 år har Dyrøy som kommune og som samfunn oppnådd rik erfaring i forhold til samfunnsbygging i småsamfunn. Vi har også oppnådd resultater i eget utviklingsarbeid. Troms.fylkeskommune har gitt Dyrøyseminarsenteret en spesiell rolle i læring-, mobilisering og erfaringsutveksling mellom kommuner, prosjekter og utviklingsmiljøer i Troms. Dyrøy kommune har fått midler fra BOLYST-programmet både til forprosjekt og første fase i hovedprosjektet. Som en del av hovedprosjektet etablerer vi et kompetansesenter for utprøving av stedsuavhengig jobbing. Dyrøy kan ha en slik rolle fordi vi har relevant erfaring og et forsprang på mange andre. Vi har vært med på å sette tematikken på agendaen. Dessuten har vi et sterkt lag i ryggen, gjennom kommuner i regionen, Serija Næringshage, Bredhånds.fylket Troms, Universitetet i Tromsø og bedrifter med høg kompetanse på kommunikasjon og toveis lyd/bilde. Ett viktig mål er å senke terskelen for arbeidsgiver og arbeidstaker til å prøve flytting av jobb. Dette senteret trenger forutsigbarhet og legitimitet, det bør forankres i noe mer varig enn en prosjektorganisasjon slik at man har bygge rammer for å prøve ut modeller. Et kompetansesenter for utprøving av stedsuavhengigjobbing må ha et spesielt fokus på utfordringer i småsamfunn i distriktene hvor oppgavene er mest krevende. Læringssenteret i Nordavindshagen og Senja Næringshage er "/qernenfor dette senteret. Kompetansesenteret er en ressursbank og arbeider vedvarende med erfaringsutveksling og formidling. En sentral oppgave for senteret er å holde fokus på globale rammebetingelser og nasjonal distriktspolitikk over tid som forutsetning for nyskaping og utviklingsarbeid i distriktene. Senteret vil være en ressursbase regionalt, men også overfor sentrale myndigheter ved at behov og erfaringer tilbakemeldes systematisk. 2. Hurtigbåtforbindelse - Brøstadbotn 6

11 Ønskes opprettholdt som et kommunalt nærings.fyrtårn, da det er viktigfor Dyrøy kommune å synliggjøre den betydning hurtigbåttilbudet har for Dyroy kommune og regionen for øvrig. I nær fremtid skal nye båter settes i rute, og Troms fylkeskommune v/samferdselsetaten evaluerer i den forbindelse dagens rutetilbud samt kaifasiliteter. 3. Miljø- og næringspark- Energilab'en Dyrøy Allerede i 1981 forelå denførste utredningfor åfå etablert fjernvarmeanlegg i Dyrøy. All kommunal og næringsmessig bygningsmasse har i etterfølgende år blitt klargjort for å tilknytte seg vannbåren varme inntil biabrenselanlegget ble etablert i I tillegg ble det etablert lokal ENØK-gruppe som gjennomførte FD V-analyser ved offentlige bygg i kommunen og handlingsplanfor ENØK-tiltak ble igangsatt. Gjennom det fokus Dyrøy kommune har hatt på Energi og miljø gjennom mange år fattet.fylkestinget i Troms slikt vedtak i Handlingsplanfor Klima- og Energi i Troms. "Fylkestinget tilrår at Dyroy kommune I Dyrøy Energi AIS får status som pilotprosjekt for Troms for sitt arbeid med lokal, helhetlig energiplanlegging, distribusjonssystem for drift av nye, fornybare energibærere." Energilab 'en Dyrøy er i ettertid blitt en arena der kommune og næringsliv både lokalt, regionalt og nasjonalt utveksler erfaringer og samhandler for utvikling av småskala energirelaterte prosjekter. Energilab 'en Dyrøy har i så måte hatt en stor overføringsverdi til andre steder og miljøer. For år 2011 er det planlagt investeringer på Finnlandsmoan Industriområde både i regi av Dyrøy kommune, Dyrøy Energi A/S og Dyrøy Bioenergi AIS. LENVIK 1. Kunnskapsparken Finnsnes AS Kunnskapsparken Finnsnes AS har som siktemål åjobbe for etablering av et senter for å tilby høyere utdanning og bidra til forsknings- og utviklingsarbeid. Det er ikke endelig avklart om dette skal resultere i et fysisk bygg der utdannings- og andre kunnskapsaktører samlokaliseres, eller om det kun skal være en organisatorisk samarbeidsform. 2. Prosjekt "Finnsnes som regionsenter Il" Visjon: Finnsnes, byen med muligheter. Stikkord for det toårige prosjektet: Byutvikling/identitet Kultur og opplevelser Offentlige arbeidsplasser Energi og industri Handel og service Høyere utdanning Transportklynge 3. Prosjekt "Utvikling av nærings- og industriområdet i Finnfjord" 7

12 Utvikling av nærings- og industriområde i Finnfjord, et treårig prosjekt med Lenvik kommune som eier og Finnfjord AS og Kunnskapsparken Nord AS som samarbeidsparter. Mål: - Markedsføring av industriområdet og regionhavna i Finnfjord - Etablering av næringsklynge, spesielt med industriaktører som kan nyttiggjøre seg av energi fra smelteverket. MÅLSELV Styrke Bardufoss Lufthavn I Snowman International Airport med økt rutetrafikk og charter. Videreutvikle FilmCamp for filmindustri, næringsutvikling og filmutdanning. Videreutvikle Målselv for store idrettsarrangemnet og idrettsutdanning. SØRREISA 1. Sørreisa havn og næringsområde Legge til rette for nye etableringer i tilknytning til kai på Øyjordnes og Gottesjord, herunder fortetting av eksisterende industriområde og tilgang på nye arealer. Se på eventuell muligheter for helt ny type virksomhet i havna. Trekke cruisetrafikk til regionen: Sørreisa havn som innfallsport til Midt-Troms for turister som kommer sjøveien. 2. Luftforsvarets stasjon Sørreisa - CRC - Sørreisa Trekke nytte av stasjonens unike kompetanse for å skape større ringvirkninger; utvide oppgavetilfanget for stasjonen til beste både for det militære og det sivile samfunn. 3. Det regionale senteret for treindustri Videre arbeid for å få til trebasert virksomhet av regional betydning. Utnytte ledige produksjonslokaler til utvikling av nye bedrifter. TORSKEN 1. Fiskeri og Havbruk - næring og læring 2. Nasjonalt turistvegsenter/turisme, herunder økoturisme 3. Boligutvikling og bolysttiltak i framtidas bygdesamfunn TRANØY 1. ArtSenja 8

13 Utvikle kunstsenteret til å bli et kulturelt kraftsenter i Midt-Troms med følgende innhold og kvaliteter: - Faglig møte-, utøvings- og opplæringsarena for etablerte og nyetablerte kunstnere og for dem som vil utvikle sitt talent. - En base for kunstnerisk virksomhet i naturgitte omgivelser med samarbeid på tvers av kunstformer og kunstarter og mellom ulike utøvere. Et regionalt kunstgalleri for både vandreutstillinger og lokale utstillinger Teater- og musikksal for store og små forestillinger og konserter. - Lysstøperi. - Formidling og salg av kunst/brukskunst. Kulturkontor og festivalkontor. - Kafe tuftet på god og tradisjonsrik mat fra området. - Kurslokaler. - Atelier og verksteder for kunstnere, også for gjestende kunstnere. 2. Rubbestad marine næringspark Bidra til næringsutvikling, drift og marint rettet forsknings- og utviklingsarbeid i det landbaserte anlegget på Rubbestad i samarbeid med næringsutøvere, myndigheter og forskningsmiljø. 3. Turistfiske Tranøy Støtte opp om og tilrettelegge for næringsutøvere som satser på turistfiske, bl.a. ved å bidra til at de kan organisere seg i/knytte seg til nettverk som styrker turistfiske som produkt, gir god markedsføring og godt salg. 9

14 Vedlegg 2: RAMMER FOR OPPLEGGET MED NÆRINGSFYRTÅRN Rammene for opplegget med næringsfyrtårn ble vedtatt i regionrådets møte i desember 2010, slik: Tre tydelige, konkrete prosjekt: Ei felles regional satsing på nærings.fyrtårn i Midt-Troms innebærer at hver kommune gjennom regionen skal løfte opp tre prosjekt av næringsmessig betydning for kommunen og regionen. Prosjektene skal være konkrete og tydelige i sine mål, enten ved at de innebærer spesielle fysiske anlegg/etableringer, eller ved at de er målbare, gir opplevde resultat. Generelle formuleringer om å satse på reiseliv, landbruk, fiskerinæring o.s. v. gir for utydelige fyrtårn. Godforankring i kommune og samfunnsliv: Det er viktig for eierskapet at det man bringer fram, kommer etter en grundig debatt i den enkelte kommune, internt i kommunen og i samarbeid med næringslivet. To eller flere kommuner kan sjølsagt samarbeide om å løfte fram et felles prosjekt, noe som kan gjenspeiles i de aktuelle kommunenes prioriteringer. Kommunene må selv beslutte hvordan de skal utpeke sine fyrtårn. Ved oppstarten kan det være hensiktsmessig å skjele litt til det man tidligere har gjort. Men det er viktig å vurdere både sine gamle, ikke innfridde fyrtårn og eventuelle nye prosjekt med den innsikten som man har i Oppslutning fra hele regionen: Det er et kriterium at kommunene samlet under regionparaplyen kan og skal slutte lojalt opp om det enkelte fyrtårnprosjektet. Dette innebærer at det ikke må komme opp åpenbart konkurrerende prosjekt/tiltak mens man arbeider for åfåfyrtårnet realisert. Samarbeid om å realisere prosjektene: Prosessen rundt nærings.fyrtårn bør bli levende med gode dialoger mellom kommunene, næringslivet og regionen. Strategier bør drøftes jevnlig, og det må være åpne informasjonskanaler om framdrift og resultater. Fra regionrådets side må tiltakene fremmes i kanalene regionrådet har lett tilgang til, enten det gjelder i tilknytning til.fylkesplaner og R UP eller i forhold til statlig planverk. Midt-Troms har mye å tjene på (igjen) å være systematisk i dette arbeidet. 4

15 EVALUERING AV SYSTEMET MED NÆRINGSFYRTÅRN Nytte for prosjektet av å være et BERG Status for det enkelte fyrtårn regionalt fyrtårn - 5 høyest Realisert - Under Planlagt Blir ikke Næringsfyrtårn: når? realisering realisert realisert Kommentarer: 1. Senjahopen fiskerihavn X 2018 X Langsiktig prosjekt - fortsatt aktuelt 2. Næringsutvikling NTV Sl S2 X Aktuelt fram mot BERGmuseum Sl,S3 S X Langsiktig prosjekt - fortsatt aktuelt S=strekpunkt Evalueringa gjennomført: dato Deltakere i evalueringa: Guttorm Nergård, Bjørn Fredriksen, Wenche Pedersen Ansvarlig: Wenche Pedersen

16 Sak 12/16 FSK-Sak 12/16 BEHANDLINGSKRITERIER FOR NÆRINGSFOND I BERG - REVISJON 2016 Saksbehandler: Wenche Pedersen Arkivsaksnr.: 16/ 191 Saksnr.: Utvalg 12/ 16 Formannskapet Arkiv: 243 Møtedato Innstilling: Berg formannskap gir følgende rådgivende innstilling overfor kommunestyret vedrørende revisjon av «Behandlingskriterier for næringsfond i Berg»: Punkt 8 og 9 fjernes slik at støtte fra næringsfond i Berg heretter kun gis i form av tilskudd. Skaland Tore-Jan Gjerpe Rådmann Side 5 av 14

17 Sak 12/16 Vedlegg: Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler av E-post fra Troms fylkeskommune av Saksopplysninger: Saka behandles etter Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet (nå Kommunal- og modemiseringsdepartementet) 11. desember 2013, med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. I henhold til gjeldende delegasjonsreglement 1 pkt 2, siste strekpunkt, er det opp til kommunestyret selv å fastsette retningslinjer for disponering av kommunalt næringsfond. Behandlingskriterier for næringsfond i Berg legges til grunn for behandling av alle næringsfondssøknader. I punkt 8 står følgende: «Som hovedregel skal støtte over næringsfondet i Berg gis i form av både lån og tilskudd.» Punkt 9 angir betingelser for lån. Berg kommune er en av to kommuner i Troms som gir støtte over næringsfondet i form av lån. I ene-post fra næringsetaten i Troms fylkeskommune gjøres det oppmerksom på at forskriften som regulerer bruken av næringsfondsmidlene ikke lengre gir anledning for kommunene til å gi lån fra næringsfondene jfr. 5 i Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler av Det er bare Innovasjon Norge som gjennom forskriften er gitt anledning til å gi lån. Vurdering: Da behandlingskriteriene ble sendt til Troms fylkeskommune for innspill i 2013 kom ikke dette frem. Forskriften var da under arbeid og ble først vedtatt i desember Behandlingskriteriene ble vedtatt i februar 2014 og senere revidert i april I forbindelse med revidering i 2015 ble det ikke innhentet uttalelse fra Troms fylkeskommune. Uttalelsen som nå er kommet skjer i etterkant av årsrapportering hvor ny saksbehandler i fylkeskommunen gjør oppmerksom på at forskriften ikke lenger hjemler at kommuner kan gi lån av næringsfond. Forskriften er helt tydelig på at det bare er Innovasjon Norge som har anledning til å gi lån av offentlige midler. Administrasjonen innstiller derfor på å fjerne punkt 8 og 9 i «Behandlingskriterier for næringsfond i Berg» slik at støtte fra næringsfond i Berg heretter kun gis i form av tilskudd. Saka vil bli lagt frem for kommunestyret for endelig behandling. Skaland Wenche Pedersen Leder plan, utvikling og drift Side 6 av 14

18 Wenche Pedersen Fra: Sendt: Til: Emne: Tore Østgård 23. februar : 18 Wenche Pedersen Ang. Næringsfond som lån. Hei Wenche, Jeg har sett litt i forskriften som regulerer bruken av næringsfondsmidlene. Slik jeg tolker det, er det ikke lengre anledning for kommunene å gi lån fra næringsfondene. Se paragraf 5 klippet inn nedenfor. 5.Forvaltning av bedriftsrettede virkemidler Innovasjon Norge 1 forvalter følgende bedriftsrettede midler: a) Distriktsrettede investeringstilskudd og utviklingstilskudd til enkeltbedrifter og til etablerere. b) Risikolån, herunder ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån, garantier for investeringslån og driftsl Fylkeskommunen eller andre tilskuddsforvaltere skal ikke gi støtte til tiltakene over. Kommuner og regionråd kan gjennom kommunale og regionale næringsfond gi tilskudd i henhold til bokstav a. 1 Jf. lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge, kapittel 3 Selskapets virksomhet. Mvh Tore Østgård Rådgiver, Næringsetaten Troms Fylkeskommune Strandveien 13, Postboks 6600, 9296 Tromsø Tlf Epost: tore.ostgard@tromsfylke.no [Side#]

19 Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler - Kapittel Il. Forvaltningsstrukt... Side 1 av 6 11 I LOVDATA Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler Dato Departement Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel Kunngjort Korttittel FOR Kommunal- og modemiseringsdepartementet I 2013 hefte Norge Stortingets årlige budsjettvedtak kl Forskrift om distrikts- og regionalvirkemidler Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet (nå Kommunal- og modemiseringsdepartementet) 11. desember 2013 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. Formål Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets kapittel 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene skal forvaltes og brukes i samsvar med Stortingets budsjettvedtak, denne forskriften med retningslinjer og oppdragsbrevet fra Kommunal- og modemiseringsdepartementet. Forskriften regulerer forholdet mellom tilskuddsforvalter og tilskuddsmottaker og får anvendelse for alle tilskuddsforvaltere som forvalter midler over kapittel 551, postene 60 og Geografisk virkeområde Midler til regional utvikling skal i hovedsak brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det vises for øvrig til enhver tid gjeldende virkeområder. Noen av midlene kan brukes utenfor virkeområdet for å utløse det regionale verdiskapingspotensialet og for å utvikle attraktive regioner og senter for folk og næringsliv i alle deler av landet. 3. Definisjoner Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: I. Kunngjøring: 1 En offentliggjøring av hovedelementene i en tilskuddsordning. 2.Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. 3. Tilskudd: Er offentlig 2 og omfatter enhver fordel som har de samme økonomiske virkningene som rene pengeoverføringer. /forskrift/ /KAPITTEL _

20 Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler - Kapittel Il. Forvaltningsstrukt... Side 2 av 6 4. Tilskuddsbrev: Tilsagn om tilskuddsbeløp på grunnlag av innvilget søknad skal bekreftes med et tilskuddsbrev Tilskuddsforvalter: Den som forvalter tilskudd i henhold til denne forskriften. 6. Tilskuddsordning: 4 Administrativt system der tilskudd kan tildeles et bestemt formål og som inneholder følgende hovedelementer: - Målet med ordningen - Kriterier for måloppnåelse - Tildelingskriterier, herunder støtteandel og beregningsregler - Oppfølging og kontroll - Evaluering. Jf bestemmelser 12. desember 2003 nr om økonomistyring i staten, med endringer senest 18. september 2013 nr. 1104, punkt Jf. lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-loven), kapittel 2 Statsstøtte. 3 Jf bestemmelser 12. desember 2003 nr om økonomistyring i staten, med endringer senest 18. september 2013 nr. 1104, punkt Jf. bestemmelser 12. desember 2013 nr om økonomistyring i staten, med endringer senest 18. september 2013 nr. 1104, Kapittel li. Forvaltningsstruktur 4. Forvaltere Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir øremerkede rammer til fylkeskommunene gjennom årlige oppdragsbrev. Fylkeskommunene kan videredelegere 1 hele eller deler av forvaltningen til kommuner, regionråd, de nasjonale virkemiddelaktørene og unntaksvis til andre rettssubjekter. 2 Alle forvaltere skal kunngjøre tilskuddsordningene gjennom (det til enhver tid gjeldende systemet departementet bestemmer) og på en slik måte at målgruppen nås. 3 De nasjonale virkemiddelaktørene er ikke pålagt å bruke departementets forvaltningsportal. Jf bestemmelser 12. desember 2003 nr om økonomistyring i staten, med endringer senest 18. september 2013 nr. 1104, punkt Jf lov I 0. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) I siste setning. 3 Jf. bestemmelser 12. desember 2003 nr om økonomistyring i staten, med endringer senest 18. september 2013 nr. 1104, punkt Forvaltning av bedriftsrettede virkemidler Innovasjon Norge 1 forvalter følgende bedriftsrettede midler: a) Distriktsrettede investeringstilskudd og utviklingstilskudd til enkeltbedrifter og til etablerere. b) Risikolån, herunder ansvarlige lån, gjelds brevslån og pantelån, garantier for investeringslån og driftskreditter. Fylkeskommunen eller andre tilskuddsforvaltere skal ikke gi støtte til tiltakene over. Kommuner og regionråd kan gjennom kommunale og regionale næringsfond gi tilskudd i henhold til bokstav a. I Jf lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge, kapittel 3 Selskapets virksomhet. /forskrift/ /kapittel _

21 Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler - Kapittel Il. Forvaltningsstrukt... Side 3 av 6 Kapittel Ill. Om tildeling av tilskudd 6. Hvem kan søke Alle offentlige og private aktører og virksomheter med konkrete prosjekter/tiltak kan søke dersom de faller innenfor målgruppen for tilskuddsordningen. 7. Overordnede tildelingskriterier Det kan søkes om tilskudd til prosjekter/tiltak som oppfyller følgende kriterier: a) Er i tråd med fylkeskommunens mål og strategier for distrikts- og regionalpolitikk. b) Kan sannsynliggjøre distrikts- og regionalpolitisk virkning. c) Har god kvalitet og hvor søker har god gjennomføringsevne. d) Tilskuddet har utløsende effekt. Det er ikke tilstrekkelig at tilskuddet medvirker til å opprettholde et tilbud. Fylkeskommunen og andre forvaltere er ansvarlig for at det fastsettes ytterligere tildelingskriterier i relevant omfang når det etableres konkrete tilskuddsordninger. 8. Hvilke kostnader kan tilskuddet dekke Tilskuddet kan dekke de deler av kostnadene som er direkte tilknyttet realiseringen av prosjektet/tiltaket. Tilskudd til prosjekt kan kun gis i inntil 5 år, selv om prosjektet har en lenger varighet. Unntak er tilskudd under programmer eller ordninger i regi av de nasjonale virkemiddelaktørene, Kommunal- og modemiseringsdepartementet, Ungt Entreprenørskap og Merkur der støtte kan gis i tråd med programmenes/tiltakenes varighet. 9. Hvilke kostnader kan tilskuddet ikke dekke Tilskuddet kan ikke dekke: a) Drift av næringsvirksomhet eller organisasjoner. b) Kausjon eller annen økonomisk garanti. c) Direkte eller indirekte investeringer i virksomheters egenkapital. d)renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjekter. e) Drift av eller investeringer i statlige, fylkeskommunale og kommunale lovpålagte oppgaver utført av fylkeskommunen, kommunen eller andre. f) A avsette midler til uspesifiserte fond. Delegerte midler til kommuner og regionråd, eventuelt andre forvaltere regnes ikke som fond. g) Politikkforberedende aktiviteter internt hos forvalter eller i regi av forvalter, herunder kjøp av tjenester i samband med utforming av nye tiltak og lovpålagte eller egeninitierte plan- og strategiprosesser. Bokstav a, b og c gjelder ikke for tilskudd Innovasjon Norge tildeler. 10. Krav til søknaden Søknaden skal sendes inn elektronisk gjennom Dette gjelder ikke søknader til de nasjonale virkemiddelaktørene. Søknaden skal inneholde: a) En beskrivelse av tiltaket det søkes om tilskudd til, inkludert målsettinger for tiltaket og relevans for formålet med tilskuddsordningen. https ://lovdata.no/ dokument/sf /forskrift/ /KAPITTEL _

22 Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler - Kapittel Il. Forvaltningsstrukt... Side 4 av 6 b) Plan for gjennomføring, herunder aktiviteter, tidsplan, organisering og samarbeidspartnere. c)forventede resultater. d) Budsjett for prosjektet/tiltaket, herunder finansieringsplan. e) Søknadssum. f) Andre relevante opplysninger søkeren anser viktig for søknaden og andre opplysninger som er spesifisert i kunngjøringen. Søkeren skal opplyse til tilskuddsforvalter om foretaket har mottatt offentlig støtte og eventuelt etter hvilken bestemmelse, det inneværende året og de to siste regnskapsårene. 11. Vedtak Vedtak 1 om tildeling av tilskudd eller avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2 første ledd bokstav b. Unntaket er enkeltvedtak truffet av Innovasjon Norge. 2 Melding om vedtak skal være skriftlig begrunnet og gis innen rimelig tid. Vedtak om tilskudd gis i et tilskuddsbrev. 3 Vedtak om avslag på søknaden gis i et avslagsbrev. Avslag på søknaden gis dersom ett eller flere av vilkårene nedenfor er oppfylt: a) Søknaden tilfredsstiller ikke tildelingskriteriene eller formålet faller utenfor ordningen. b) Søkeren sender ikke inn nødvendige opplysningene etter anmodning. c) Søknaden rangeres ikke høyt nok ut fra tildelingskriteriene sett i forhold til andre søknader. d) Tidligere tildelinger er brukt i strid med forutsetningene. Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), kapittel IV. 2 Forvaltningsloven gjelder ikke for selskapet, heller ikke når det treffer enkeltvedtak på vegne av staten. Jf. lov 19. desember 2003 m. 130 om Innovasjon Norge, 6. 3 Jf. definisjonen 5 (4), bestemmelser 12. desember 2003 m om økonomistyring i staten, med endringer senest 18. september 2013 nr. 1104, punkt Aksept av vilkårenefor tilskuddet Tilskuddsmottaker skal gi skriftlig samtykke om at tilskuddet er akseptert på de vilkår tilskuddsbrevet angir. Kapittel IV. Om oppfølging og kontroll av tilskuddet 13. Vilkårfor tilskuddet Tilskuddsmottakeren er ansvarlig ovenfor tilskuddsforvalteren og Kommunal- og modemiseringsdepartementet for at følgende vilkår for tilskuddet overholdes: 1 a) Tilskuddsmottaker skal føre separat prosjektregnskap for bruken av midlene. b) Prosjektregnskapet skal settes opp slik at det kan sammenlignes med budsjettet og inneholde en oversikt over alle inntekter og kostnader relatert til prosjektet. Tilskuddsmottakeren skal gi tilskuddsforvalteren melding dersom det inntrer forhold som innebærer endringer i forhold til de forutsetninger som fremgår av søknaden. Tilskuddsmottakeren kan bli gjort kjent med andre særskilte vilkår i forbindelse med kunngjøringen av midlene eller i tilskuddsbrevet. Jf. bestemmelser 12. desember 2003 m om økonomistyring i staten, med endringer senest 18. september 2013 m. 1104, punkt Oppfølging og kontroll https ://lovdata.no/ dokument/sf /forskrift/ /KAPITTEL _

23 Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler - Kapittel Il. Forvaltningsstrukt... Side 5 av 6 Tilskuddsforvalteren, Riksrevisjonen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har adgang til å iverksette kontroll med at midlene brukes etter forutsetningene. I Tilskuddsmottaker og tilskuddsforvalter plikter å medvirke i kontrollen. Jf. Stortingets vedtak 26. mai 2005 nr. 876 (Stortingets bevilgningsreglement) I 0 (2) og lov 7. mai 2004 nr. 21 Riksrevisjonsloven 12 (3) og bestemmelser I 2. desember 2003 nr. I 939 om økonomistyring i staten, med endringer senest 18. september 2013 nr punkt Utbetaling Tilskuddsbeløpet utbetales i hovedsak etterskuddsvis. Minst 25 prosent av tilskuddet skal holdes tilbake til prosjektet/tiltaket er avsluttet og tilskuddsforvalteren har mottatt sluttrapport eller resultatskjema i regionalforvaltning.no og/eller rapport. I For tilskudd over kr skal det i tillegg sendes inn revidert prosjektregnskap som er bekreftet av revisor, alternativt godkjent regnskapsfører dersom virksomheten ikke er revisjonspliktig. I Jf. bestemmelser 12. desember 2003 nr om økonomistyring i staten, med endringer senest 18. september 2013 nr. I 104 punkt Omgjøring og krav om tilbakebetaling Vedtak om tilskudd kan helt eller delvis omgjøres før utbetaling dersom: a) Det fremkommer at tilskuddsmottaker har påbegynt arbeidet tilskuddet er ment å dekke før tilsagnet er innvilget. b) Søker har foretatt endringer av en slik karakter at forutsetningene for innvilgelsen ikke lenger er til stede. c) Søker ikke aksepterer eventuelle vilkår som settes for tilskuddet. d) Tildelingen bygger på uriktige opplysninger fra søker. e) Tilskuddsmottaker unnlater å levere pliktig rapportering. f) Tilskuddet helt eller delvis ikke er brukt etter forutsetningene. g)prosjektet/tiltaket gjennomføres til en lavere kostnad enn forutsatt i budsjettet tildelingen bygger på. h) Departementet, fylkeskommunen eller andre tilskuddsforvaltere finner at tilskuddet er i strid med EØS-avtalen. I Ved tilbakebetaling etter disse reglene skal det legges til renter og renters renter fastsatt av ESA, gjeldene fra den dagen støtten ble mottatt til tidspunktet for tilbakebetalingen. Den enkelte tilskuddsforvalter kan fastsette egne vilkår utover de ovemevnte. Omgjøring av vedtak om tilskudd kan skje ved at tilskudd helt eller delvis ikke utbetales eller ved krav om tilbakebetaling. I Jf. forskrift 4. desember I 992 nr. 907 om offentlig støtte 5. Kapittel V. Øvrige Bestemmelser 17. Klageadgang Vedtak truffet av fylkeskommunen kan påklages til fylkestinget eller den fylkestinget har gitt fullmakt til. Vedtak truffet av kommunen kan påklages til kommunestyret eller den kommunestyret har gitt fullmakt til. /forskrift/ /kapittel _

24 Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler - Kapittel IL Forvaltningsstrukt... Side 6 av 6 Vedtak truffet av andre tilskuddsforvaltere kan påklages til den som har delegert tilskuddsforvaltningen til denne. 1 Vedtak truffet av Innovasjon Norge i medhold av denne forskriften kan ikke påklages. 2 Jf lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Kapittel VI. Om klage og omgjøring. 2 Jf lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge, Forholdet til skatteloven a) Tilskudd gitt til investeringer i distriktene regnes ikke som skattbar inntekt. 1 b) Investeringstilskudd skal ikke trekkes fra kostpris ved beregningen av årlige og totale avskrivninger. 2 c) Tilskudd som er gitt til investering i distriktene regnes som en del av vederlaget ved salg av driftsmiddelet før det har gått fem år etter at det ble ervervet. 3 Jf lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 5-31 bokstav a. 2 Jf skatteloven (2) siste punktum. 3 Jf skatteloven (I) andre punktum. 19. Dispensasjon Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften. 1 I Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Ikrafttredelse Forskriften med tilhørende retningslinjer trer i kraft 1. januar https ://lovdata.no/ dokument/sf /forskrift/ /KAPITTEL _

25 Sak 13/16 FSK-Sak 13/16 SØKNAD OM TILSKUDD I FORBINDELSE MED MARKERINGA V 100- ÅRSJUBILEUM FOR KJERKA I MEFJORDV ÆR Saksbehandler: Berit Skogland Arkivsaksnr.: 16/ 181 Saksnr.: Utvalg 13/16 Formannskapet Arkiv: 223 Møtedato Innstilling: Berg menighetsråd innvilges et tilskudd på kr i forbindelse med markering av 100-års jubileum for Kjerka i Mefjordvær. Beløpet bevilges over kto formannskapets disp. Skaland, Tore-Jan Gjerpe rådmann Side 7 av 14

26 Sak 13/16 Vedlegg: Søknad med program. Saksopplysninger: Fra Berg menighetsråd v/anita Sebulonsen er det kommet søknad om tilskudd i forbindelse med markering av 100-årsjubileum for kjerka i Mefjordvær. Menighetsrådet ønsker å markere dette gjennom ei festhelg i pinsen mai Et programutvalget har kommet frem til program for markeringa. Det vises til vedlegg. Det søkes til kommunen om et tilskudd på kr ,- til gjennomføring av markeringa. Det innstilles på at Berg Menighetsråd gis et tilskudd på kr ,- som dekkes av formannskapets disp. kto Skaland, Berit Skogland formannskapssekretær Side 8 av 14

27 Berg kommunestyre 9385 Skaland. " ~ Ockid ll)()oo()o(j1110(1j/181 1) '.4 S<:!i(NAO QM TllSKllDO I r ORAIND P. l Se h'eo ~ lllmo<ering A\1100"\RSJIJØll ~Ul.I r:'i.. L:J"_ SØKNAD OM TILSKUDD I FORBINDELSE MED MARKERING AV 100-ÅRSJUBILEUM FOR KJERKA I MEFJORDVÆR. Kjerka i Mefjordvær ble offisielt innvia i Det er således 100 år sia denne viktige hendelsen. Menighetsrådet ønsker å markere dette gjennom ei festhelg i pinsa. Helga mai gjennomfører vi ei storstilt markering med allsidig program. Det har vært nedsatt et eget programutvalg som gjennom flere møter har kommet fram til følgende PROGRAM: Fredag 13.mai: Kirkehistorisk aften v/ragnhild Hellemo og Kåre Raue (i kjerka) Kaffe ++ Lørdag 14.mai: FESTA EN I MEFJORDVÆR SAM FUNNSHUS. Charles Taylor m/fl.."""" : Barnetime (0-15 år) Kaffe og kaker.""pølse og brød. Konsert m/forskjellige lokale solister Kantoriet fra Finnsnes Aktivitetsopplegg for barn på Helsehuset Kirkekoret i Berg 1 kor til som ennå ikke er avtalt med Søndag 15.mai: Prolog Solosang FESTGUDSTJENESTE 1 l MAR ZGi6

28 Kor Instrumental Barndåp Biskop, prost i tillegg til ordfører og rådmann er invitert. Kirkekaffe+ enkel middag. I forbindelse med dette arrangementet søker menighetsrådet om støtte fra Berg kommune. UTGIFTER: Leie av Mefjordvær samfunnshus leie av Helsehuset Matutgifter/servering Aktivitører kr. kr. kr. kr. Materiell kr. SUM: , , , , , ,- FINANSIERING: Egne midler kr ,- Tilskudd Berg kommune kr ,- BERG MENIGHETSRÅD SØKER HERVED OM TILSKUDD -.STORT KR ,-. Mefjordvær 16.mai Anita Sebuionsen/ leder menighetsrådet.

29 Sak 14/16 FSK-Sak 14/16 SØKNAD OM TILSKUDD 17.MAI ARRANGEMENT 2016 Saksbehandler: Berit Skogland Arkivsaksnr.: 16/154 Saksnr.: Utvalg 14/16 Formannskapet Arkiv: 223 Møtedato Innstilling: Berg kommune bevilger kr. 3000,- til Mefjordvær Samfunnshus i forbindelse med 17. mai arrangementet Beløpet dekkes over kto formannskapets disp. Skaland, Tor-jan Gjerpe rådmann Side 9 av 14

30 Sak 14/16 Saksopplysninger: Fra Mefjordvær samfunnshus er det kommet søknad om støtte til 17-mai arrangement I de siste årene har det vært kutyme at lag/foreninger som tar seg av 1 7. mai arrangementet i bygdene har fått tilskudd fra kommunen. Som tidligere år bevilger kommunen kr. 3000,- fra formannskapets konto til arrangementet. Skaland, Berit Skogland formannskapssekretær Side 10 av 14

31 Sak 15/16 FSK-Sak 15/16 SØKNAD OM TILSKUDD TIL 17.MAIARRANGEMENT 2016 Saksbehandler: Berit Skogland Arkivsaksnr.: 16/189 Saksnr.: Utvalg 15/16 Formannskapet Arkiv: 223 Møtedato Innstilling: Berg kommune bevilger kr. 3000,- til Skaland montessoriforening i forbindelse med 17. mai arrangementet Beløpet dekkes over kto formannskapets disp. Skaland, Tor-jan Gjerpe rådmann Side 11av14

32 Sak 15/16 Saksopplysninger: Saksopplysninger: Fra Skaland montessoriforening er det kommet søknad om støtte til 17-mai arrangement I de siste årene har det vært kutyme at lag/foreninger som tar seg av 1 7. mai arrangementet i bygdene har fått tilskudd fra kommunen. Som tidligere år bevilger kommunen kr. 3000,- fra formannskapets konto til arrangementet. Skaland, Berit Skogland formannskapssekretær Side 12 av 14

33 Sak 16/16 FSK-Sak 16/16 AVTALE MELLOM NAV OG BERG KOMMUNE - REFORHANDLING Saksbehandler: Tore-Jan Gjerpe Arkivsaksnr.: 06/1022 Arkiv: 053 Saksnr.: 42/08 25/ /16 Utvalg Formannskapet Kommunestyret Kommunestyret Formannskapet Møtedato Innstilling: Saka ettersendes Side 13 av 14