SAKSLISTE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale /258 23/16 16/294

Transkript

1 / MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/16 10/1714 NÆRINGSFYRT Å RN I MIDT-TROMS RULLERING BERG /258 INVESTERINGSBUDSJETT UTSATT SAK FRA K-STYRE /16 16/294 SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING 24/16 16/293 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 25/16 16/282 0-ALTERNATIVET 26/16 14/130 REGULERINGSPLAN M. M. - KJÆSVIKA VEST Skaland, Roar Åge Jakobsen ordfører

2 Orienteringer Levekårsjef Jorid Meyer orienterer om skoleskyss 2026/ henvendelse fra F AU ved Berg skole vedlegges.

3 Uttalelse fra FAU ang skoleskyss 2016/2017: Ved oppstart av inneværende skoleår opplevde vi endringer i skoledagen som medførte store ulemper for enkelte elever som er avhengig av skoleskyss. Etter henvendelser til Berg kommune både administrativt og politisk ble det endelig -etter at halve skoleåret var gått, iverksatt skyss slik at elevene slapp å bli hentet av foreldrene på onsdager. I saksopplysninger utarbeidet av levekårssj ef til sak 41Il5 i Berg kommunestyre er følgende beskrevet: «Vurdering: Denne problematikken vil være for skoleåret 2015/2016. Fra neste skoleår vil skoleskyssen bli. tilpasset elevenes undervisningstid. Berg kommune/skole er ansvarlig for tilsyn for de berørte elever, og dette gis ved Berg skole.» Høsten 2015 ble det informert av administrasjonen i Berg kommune at manglende midtskyss kun ville være en problemstilling inneværende skoleår pga at kommunen hadde levert inn søknad til fylket ang buss tider for seint våren I kommunestyrets referat for budsjett 2016 står følgende: Kommunestyre referat budsjett 2016: «Politikerne har gitt uttrykk for at de ønsker å satse på barn og unge. Det forutsettes i budsjettet for 2016 at man viderefører redusert foreldrebetaling i barnehagene. Det er ikke foreslått endringer i foreldrebetaling i SFO. I kulturskolen vil foreldrebetalingen øke med ca. 30%.» Troms Fylke betaler kun for skoleskyss til og fra skolen en gang pr dag, dvs ingen midtskyss. Skal vi ha det er det derfor kommunen som må sikre dette. FAU ved Berg skole har følgende uttalelse: Oppsatt plan (informert om i SU av rektor) for lengde på skoledager og klokkeslett for skolebuss for Berg skole forn skoleåret 2016/2017 er i konflikt med tidligere lovnader fra kommunen og ikke akseptabel. Skolebarna i trinn 1-4 må vente på skolen i totalt 5 timer og 50 minutt pr uke fra skoleslutt til bussen går. Barn som reiser fra Skaland kl 0830 er da hjemme ca kl fire dager i uka. 1

4 F AU henstiller kommunestyret å sette opp skyss for elevene i 1-4. trinn på torsdager og fredager slik at de kommer seg hjem etter endt undervisning og ikke blir tvunget å delta på SFO. F AU er enig med rektor i at det beste for elevene er å være 5 dager på skola i stedet for 4 lengre dager, men da må det tilbys skoleskyss når skoledagen er ferdig. Vi vet at det ikke er mange elever det er snakk om og ber kommunen se på blant annet følgende alternativer til skoleskyss: Alt. 1 Midtskyss torsdag og fredag for de berørte elevene Alt. 2 Taxi torsdag og fredag for de berørte elevene Alt. 3 Kommunen gjør grundige undersøkelser og søker å finne en lovlig og forsvarlig løsning der f. eks foreldre eller andre godkjente sjåfører foretar denne transporten mot kompensasjon. F AU ber kommunen prioritere denne saken slik at forsvarlig skoleskyss for 1-4 trinn er på plass innen skolestart høsten F AU er gjeme tilgjengelig for kommunen for å søke å finne gode løsninger på dette. F AU Berg Skole v/ Ole Magne Torgrimsen, nestleder Geir Svendsen, medlem og Mona Pedersen, leder. 2

5 Sak 21/16 KST-Sak 21/16 NÆRINGSFYRT Å RN I MIDT-TROMS RULLERING BERG Saksbehandler: Wenche Pedersen Arkivsaksnr.: 10/1714 Arkiv: 026 Saksnr.: 2/11 11/16 21/16 Utvalg Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Møtedato Innstilling: Kommunestyret i Berg vedtar følgende næringsfyrtårn for perioden : 1. Senjahopen Fiskerihavn - havneutvikling arealer for industri, containerhåndtering, flytekaier og service mudring havn og innseiling sikre krafttilføsel til industrien 2. Tiltak for næringsutvikling/tilrettelegging langs Nasjonal Turistveg Senja tilrettelegging for økt trafikk langs NT; parkering, toalett, bobiloppstilling/-tømming og søppelhåndtering bygging av 8 uværsly/gapahuker 3. Geologi- og industrimuseum Utarbeide prosjektplan med framdriftsplan og finansieringsløsninger for utvikling av: Fjellet- industrielt kulturmiljø med tilrettelegging for publikum Senjens nikkelverk - industrielt kulturmiljø med tilrettelegging for publikum Utstillingslokale og flerbruksbygg på Skaland- renovering/ombygging til museumsbruk og etablering av permanent utstilling Skaland Tore-Jan Gjerpe rådmann Side 2 av 12

6 Sak 21/16 Vedlegg: Saksutredning og vedtak fra Midt-Troms regionråd, vedlagt alle de 24 næringsfyrtårnene i regionen (vedlegg 1) og rammer for opplegget med næringsfyrtårn (vedlegg 2). Evaluering av systemet med næringsfyrtårn- Berg av Saksopplysninger: Opplegget med næringsfyrtårn i Midt-Troms, tre for hver kommune, ble til som en del av et aksjonsprogram for Midt-Troms (2003) og ble senere en etterfølger av dette aksjonsprogrammet. Fyrtårnprosjektene var senest til rullering i 2010/2011. Rammeverket rundt næringsfyrtårnene ble i den forbindelse justert og gitt en noe strammere form. Alle åtte kommunene peikte da ut nye næringsfyrtårn. Kommunestyret i Berg behandlet i møte sak 2/11. Følgende vedtak ble fattet: Berg kommune melder følgende tre næringsfyrtårn til Midt-Troms regionråd: 1. Senjahopen Fiskerihavn Ferdigstilling av Steinneset som industri- og serviceområde, fortsatt havneplanutvikling. 2.. Tiltak for næringsutvikling langs Nasjonal Turistveg Senja Gjennomføring av tiltak i samarbeid med Nasjonal Turistveg og Senjatrollet. Utvidelse og oppgradering av parkeringsplass med tømmestasjon for bo bil. Gjennomføres i Prosjektering og utvikling av næringsareal til reiselivsformål i tilknytning til molo på Skaland i samarbeid med grunneier og andre aktører. Gjennomføres i 2011/ BERGmuseum Prosjektering av museum og kulturnæring i Berg med fokus på geologi og industri, med perspektiv på fortid, nåtid og framtid (nikkel, grafitt, olje). Gjennomføres i 2011/2012: Konkret prosjektplan med framdriftsplan og finansieringsløsninger for utvikling av: Fjellet med bergverksmuseum - industrielt kulturmiljø med tilrettelegging for publikum Senjens nikkelverk - industrielt kulturmiljø med tilrettelegging for publikum Utstillingslokale og fagbygg på Skaland - renovering/ombygging til museumsbruk og etablering av permanent utstilling I 2015 ble det på oppfordring fra daglig leder i regionrådet gjennomført en evaluering av næringsfyrtårnene i den enkelte kommune. Evalueringen var todelt: 1. Status for det enkelte fyrtårn (realisert, under realisering, planlagt realisert, blir ikke realisert) 2. Nytte for prosjektet av å være et regionalt næringsfyrtårn (rangering fra 1 til 5). Evaluering i Berg ble gjennomført av ordfører og rådmann sammen med leder plan, utvikling og drift og oversendt regionrådet. Midt-Troms regionråd behandlet i møte sak om evaluering og eventuell videre oppfølging av ei felles satsing på næringsfyrtårn. Regionrådet gjorde følgende vedtak: Side 3 av 12

7 Sak 21/16 1. Midt-Troms regionråd ber den enkelte kommune om å rullere sine næringsfyrtårn. 2. Ordninga følger de samme rammene som ble lagt til grunn i Frist for innmelding av næringsfyrtårn til regionrådets sekretariat er , slik at regionrådet kan behandle sak om regionale næringsfyrtårn i mars/april Det er senere bestemt at regionrådet skal behandle sak om næringsfyrtårn i junimøtet Rammene for opplegget med næringsfyrtårn ble vedtatt i regionrådets møte i desember 2010, slik: Tre tydelige og konkrete prosjekt God forankring i kommune og samfunnsliv Oppslutning fra hele regionen Samarbeid om å realisere prosjektene Rammene er nærmere beskrevet i vedlegg 2 i vedlagte saksutredning fra Midt-Troms regionråd. Vurdering: Følgende prosess er gjennomført ved rullering av næringsfyrtårn i Berg: 4. april- formannskapet gir innspill. Næringsfyrtårn fra 2011 vedlagt formannskapets innspill av legges ut til offentlig ettersyn på kommunens nettsted i 3 uker 25. april - frist for innspill 2. mai -næringslivslunsj; saka drøftes med næringsaktører i Berg 12. mai -saka behandles av kommunestyret 13. mai -Berg kommunes vedtatte næringsfyrtårn sendes over til regionrådet Status for det enkelte næringsfyrtårn/punkt fremgår av vedlagt evaluering av , gjennomført av ordfører, rådmann og leder plan, utvikling og drift. Foreløpig er det bare første kulepunkt under næringsfyrtårn 2, bygging av parkeringsplass ved Senjatrollet, som er gjennomført. Det kom ikke inn innspill til rullering av næringsfyrtårn i forbindelse med offentlig ettersyn. Formannskapets forslag til næringsfyrtårn for inneværende periode legges dermed frem for kommunestyret. Skaland Wenche Pedersen Leder plan, utvikling og drift Side 4 av 12

8 MIDT-TROMS RE:GIONRÅD Telefon Postboks 609, 9306 Finnsnes Org. nr Til samarbeidskommunene i Midt-Troms v/ postmottak Deres ref.: Vår ref.: RR-sak 33/ NÆRINGSFYRTÅRN I MIDT-TROMS -VEDTAK I MIDT-TROMS REGIONRÅD Midt-Troms regionråd behandlet i sitt møte egen sak om evaluering og eventuell videre oppfølging av ei felles satsing på næringsfyrtårn. Regionrådet gjorde følgende vedtak: 1. Midt-Troms regionråd ber den enkelte kommune om å rullere sine næringsfyrtårn. 2. Ordninga følger de rammene som ble lagt til grunn i Frist for innmelding av næringsfyrtårn til regionrådets sekretariat er , slik at regionrådet kan behandle sak om regionale næringsfyrtårn i mars/april Vedlagt følger saksdokumentet som lå til grunn for regionrådets behandling. Med vennlig hilsen Herbjørg Valvåg daglig leder ijj Berg Dyrøy Lenvik Målselv. aej Sørreisa n Torsken kommune kommune V # kommune kommune V kommune V kommune u Tranøy,.- kommune

9 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Regionrådet 33/15 Dato NÆRINGSFYRTÅRN I MIDT-TROMS- STATUS JUNI 2015 Vedlegg: 1. Rammene for opplegget med nærings.fyrtårn i Midt-Troms 2. Oversikt over nærings.fyrtårnene i Midt-Troms pr Skjema tenkt brukt til evaluering av nærings.fyrtårnene i den enkelte kommune BAKGRUNN Opplegget med de 24 næringsfyrtårnene i Midt-Troms, tre for hver kommune, ble til som en del av et aksjonsprogram for Midt-Troms (2003) og ble senere en etterfølger av dette aksjonsprogrammet. Fyrtårnprosjektene har m.a.o. vært gjenstand for 2-3 rulleringer, senest i løpet av høsten 2010 og etterjulsvinteren Rammeverket rundt næringsfyrtårnene ble i den forbindelse justert og gitt en noe strammere form. Alle åtte kommunene peikte da ut nye næringsfyrtårn. Se vedleggene 1 og 2. Regionrådets gjorde følgende vedtak: 1. I samarbeid med næringslederforum lages det et enkelt, skriftlig oppsett for vurdering av status og resultat av arbeidet med næringsfyrtårn. Den enkelte næringssjef/ konsulent får ansvar for å bidra til at dette brukes for å systematisere kommunens og samarbeidende næringslivs vurdering av næringsfyrtårnsatsinga. 2. Våren 2014 legges det fram sak for regionrådet og Midt-Tromstinget med oppsummering av vurderingene av satsinga på næringsfyrtårn. 3. Troms fylkeskommune v/ fylkesråden for næring inviteres til et møte om næringssatsing i Midt-Troms og samspillet med fylkeskommunens satsinger i dette feltet. EVALUERING Evalueringa av næringsfyrtårnene har tatt tid, og den har skjedd med ulik tilnærming og metode i den enkelte kommune. I utgangspunktet hadde jeg laga et enkelt evalueringsskjema, se vedlegg 3. Dette er imidlertid ikke brukt systematisk i den enkelte kommune. Derfor er det ikke mulig med utgangspunkt i skjemaet å gi noen samledata fra evalueringa. 1

10 I det følgende gir jeg noen stikkord fra den enkelte kommunes handtering og tilbakemelding i forbindelse med evalueringa: Kommune Evaluert av hvem Statusbilde Innspill/kommentarer Bardu ordfører I næringssjef, ikke politisk Alle tre ft planlegges Endringer i konseptet må behandling realisert behandles i kommunestyret Berg ordfører I rådmann /næringssjef, I ft realisert, I ft under Markerer at prosjekt som ikke politisk behandling realisering og I planlagt næringsfyrtårn og regional realisert, alle langsiktige prosjekt støtte har betydning for støtte/realisering. Dyrøy Lenvik Ingen tilbakemeldt evaluering. Kommunestyret har rullert /vedtatt nye næringsfyrtårn Ingen tilbakemeldt evaluering. Formannskapet har vedtatt nye næringsfy1iåm Målselv Plan- og næringsutvalget De 3 ft under realisering Markerer sterk nytte av at de tre prosjektene er regionale fyrtårn Sørreisa næringssjef, ikke politisk 1 ft realisert, I ft under Markerer sterk nytte for I ft behandling realisering, 1 ft blir ikke og middels for 1 realisert Torsken ingen evaluering I tilbakemelding Tranøy ordfører I næringssjef, ikke politisk Alle tre ft planlegges Ulik nytte av å være et behandling realisert i løpet av 2015 regionalt fyrtårn for de tre prosjektene I det følgende reiser jeg noen spørsmål i forhold til rammene og strukturene rundt regionale fyrtårnprosjekt, jfr vedlegg 1. Tydelige og konkrete prosjekt: Har de enkelte prosjekt vært tydelige nok, tydeliggjort nok? Dette går både på hvilke prosjekt som er valgt, samt på hvordan de er kommunisert overfor befolkning, nærings- og samfunnsliv - i egen kommune og på regionale arenaer. God forankring i kommune og samfunnsliv: Forutsetninga for at regionen I andre kommuner skal kj enne eierskap til de enkelte prosjekt, er at det lokale eierskapet og iveren bak prosjektet er på plass. Prosessen med å definere fyrtårn er derfor viktig. Det synes uklart om næringslivet har vært involvert i kommunenes prosess med å lete seg fram til næringsfyrtårn og følge dem opp. 2

11 Oppslutning fra hele regionen: Prosessen med å anerkjenne og vedta de 24 prosjektene er viktig. Samarbeid om å realisere prosjektene: Regionrådet bør holdes I holde seg oppdatert om framdrifta på prosjektene; slik kan regionrådet og kommunene bli gode 'hjelpere' for hverandre. Sånn det har vært i denne perioden, så er det gjennom næringsforum I næringssjefene det har skjedd størst og best informasjonsutveksling. Mindre kontakt mellom regionrådet og fylkeskommunen v/ næringsetaten i inneværende valgperiode har svekka de mulighetene regionrådet har til å løfte fram store og felles prosjekt. Dette bør likevel ikke hemme kommunene i Midt-Troms i å opptre i et fellesskap. Målselv kommune sier det slik i si evaluering: «Alle tre næringsfyrtårn er viktige både for kommunen og regionen. Viktig å holde trykket oppe. Alle må bidra, og politisk må fyrtårnene løftes fram». VEGEN VIDERE To av kommunene, Dyrøy og Lenvik, har allerede rullert I vedtatt nye næringsfyrtårn. Regionrådet må drøfte om ordninga skal fortsette. Regionrådets vedtak: 1. Midt-Troms regionråd ber den enkelte kommune om å rullere sine næringsfyrtårn. 2. Ordninga følger de rammene som ble lagt til grunn i Frist for innmelding av næringsfyrtårn til regionrådets sekretariat er , slik at regionrådet kan behandle sak om regionale næringsfyrtårn i mars/april

12 Vedlegg 2: RAMMER FOR OPPLEGGET MED NÆRINGSFYRTÅRN Rammene for opplegget med næringsfyrtårn ble vedtatt i regionrådets møte i desember 20 10, slik: Tre tydelige, konkrete prosjekt: Ei felles regional satsing på nærings.fyrtårn i Midt-Troms innebærer at hver kommune gjennom regionen skal løfte opp tre prosjekt av næringsmessig betydningfor kommunen og regionen. Prosjektene skal være konkrete og tydelige i sine mål, enten ved at de innebærer spesielle fysiske anlegg/etableringer, eller ved at de er målbare, gir opplevde resultat. Generelle formuleringer om å satse på reiseliv, landbruk, fiskerinæring o.s. v. gir for utydelige fyrtårn. God forankring i kommune og samfunnsliv: Det er viktig for eierskapet at det man bringer fram, kommer etter en grundig debatt i den enkelte kommune, internt i kommunen og i samarbeid med næringslivet. To eller flere kommuner kan sjølsagt samarbeide om å løfte fram et felles prosjekt, noe som kan gjenspeiles i de aktuelle kommunenes prioriteringer. Kommunene må selv beslutte hvordan de skal utpeke sine fyrtårn. Ved oppstarten kan det være hensiktsmessig å skjele litt til det man tidligere har gjort. Men det er viktig å vurdere både sine gamle, ikke innfridde fyrtårn og eventuelle nye prosjekt med den innsikten som man har i 2010/2011. Oppslutning fra hele regionen: Det er et kriterium at kommunene samlet under regionparaplyen kan og skal slutte lojalt opp om det enkelte fyrtårnprosjektet. Dette innebærer at det ikke må komme opp åpenbart konkurrerende prosjekt/tiltak mens man arbeider for åfåfyrtårnet realisert. Samarbeid om å realisere prosjektene: Prosessen rundt næringṣfyrtårn bør bli levende med gode dialoger mellom kommunene, næringslivet og regionen. Strategier bør drøftes jevnlig, og det må være åpne informasjonskanaler om framdrift og resultater. Fra regionrådets side må tiltakene fremmes i kanalene regionrådet har lett tilgang til, enten det gjelder i tilknytning til fylkesplaner og RUP eller iforhold til statlig planverk. Midt-Troms har mye å tjene på (igjen) å være systematisk i dette arbeidet. 4

13 VEDLEGG: NÆRINGSFYRTÅRNENE I MIDT-TROMS Beskrivelse per april 2011 BARDU 1. TMS/LMS Setermoen, Bardu - Videreføre arbeidet med etablering av distriktmedisinsk senter i Bardu. - Et viktig fyrtårn i legevaktsamarbeidet i indre og søndre Midt-Troms. 2. Barnas nasjonalpark/polar Zoo - Fase 2 av Barnas nasjonalpark starter opp som en naturlig konsekvens av etableringen av Rohkunborri nasjonalpark. Leden langs elva fra Polar Zoo og til nasjonalparken er en del av Barnas NP. Vitensenteret i Tromsø og andre fagmiljøer skal knyttes til prosjektet. 3. Fj ellstue AltevatnNillmarkskommunen Det er gjennomført en forstudie som skal danne grunnlaget for et å se på muligheten for å etablere ei fjellstue ved Altevatn. I forhold til regionale næringsutvikling vil etableringen av Fj ellstua gi ringvirkninger. Fj ellstua vil styrke attraksjonsverdien i området, som fra før er det mest benyttede utfartsstedet i Troms. Ringvirkningene av denne satsingen vil ha betydning for næringsaktører som er etablert i området i dag, men også gi mulighet for nye aktører som satser på naturbasert reiseliv. Fj ellstua skal utvikles til å bli et naturlig utgangspunkt for brukere av området, hele året. BERG 1. Senjahopen Fiskerihavn Ferdigstilling av Steinneset som industri- og serviceområde, fortsatt havneplanutvikling. 2. Tiltak for næringsutvikling langs Nasjonal Turistveg Senja - Gj ennomføring av tiltak i samarbeid med Nasjonal Turistveg og Senjatrollet. Utvidelse og oppgradering av parkeringsplass med tømmestasjon for bobil. Gj ennomføres Prosjektering og utvikling av næringsareal til reiselivsformål i tilknytning til molo på Skaland i samarbeid med grunneier og andre aktører. Gj ennomføres i 201 1/

14 3. BERGmuseum Prosjektering av museum og kulturnæring i Berg med fokus på geologi og industri, med perspektiv på fortid, nåtid og framtid (nikkel, grafitt, olje). Gj ennomføres i 2011/2012: Konkret prosjektplan med framdriftsplan og finansieringsløsninger for utvikling av: Fj ellet som bergverksmuseum - industrielt kulturmiljø med tilrettelegging for publikum Senjens nikkelverk - industrielt kulturmiljø med tilrettelegging for publikum Utstillingslokale og fagbygg på Skaland - renovering/ DYRØY 1. Dyrøyseminarsenteret - småsamfunnsutvikling Gjennom de siste 10 år har Dyrøy som kommune og som samfunn oppnådd rik erfaring i forhold til samfunnsbygging i småsamfunn. Vi har også oppnådd resultater i eget utviklingsarbeid. Troms.fylkeskommune har gitt Dyrøyseminarsenteret en spesiell rolle i læring-, mobilisering og erfaringsutveksling mellom kommuner, prosjekter og utviklingsmiljøer i Troms. Dyrøy kommune har fått midler fra BOLYST-programmet både til forprosjekt og første fase i hovedprosjektet. Som en del av hovedprosjektet etablerer vi et kompetansesenter for utprøving av stedsuavhengig jobbing. Dyrøy kan ha en slik rolle fordi vi har relevant erfaring og et forsprang på mange andre. Vi har vært med på å sette tematikken på agendaen. Dessuten har vi et sterkt lag i ryggen, gjennom kommuner i regionen, Senja Næringshage, Bredhånds.fylket Troms, Universitetet i Tromsø og bedrifter med høg kompetanse på kommunikasjon og toveis lyd/bilde. Ett viktig mål er å senke terskelen for arbeidsgiver og arbeidstaker til å prøve flytting av jobb. Dette senteret trenger forutsigbarhet og legitimitet, det bør forankres i noe mer varig enn en prosjektorganisasjon slik at man har trygge rammer for å prøve ut modeller. Et kompetansesenter for utprøving av stedsuavhengig jobbing må ha et spesielt fokus på utfordringer i småsamfunn i distriktene hvor oppgavene er mest krevende. Læringssenteret i Nordavindshagen og Senja Næringshage er kjernen for dette senteret. Kompetansesenteret er en ressursbank og arbeider vedvarende med erfaringsutveksling og formidling. En sentral oppgave for senteret er å holde fokus på globale rammebetingelser og nasjonal distriktspolitikk over tid som forutsetning for nyskaping og utviklingsarbeid i distriktene. Senteret vil være en ressursbase regionalt, men også overfor sentrale myndigheter ved at behov og erfaringer tilbakemeldes systematisk. 2. Hurtigbåtforbindelse - Brøstadbotn 6

15 Ønskes opprettholdt som et kommunalt nærings.fyrtårn, da det er viktigfor Dyrøy kommune å synliggjøre den betydning hurtigbåttilbudet har for Dyrøy kommune og regionenfor øvrig. I nær fremtid skal nye båter settes i rute, og Troms fylkeskommune v/samferdselsetaten evaluerer i den forbindelse dagens rutetilbud samt kaifasiliteter. 3. Miljø- og næringspark - Energilab'en Dyrøy Allerede i 1981 forelå den første utredningfor åfå etablert.fjernvarmeanlegg i Dyrøy. All kommunal og næringsmessig bygningsmasse har i etterfølgende år blitt klargjort for å tilknytte seg vannbåren varme inntil biobrenselanlegget ble etablert i I tillegg ble det etablert lokal ENØK-gruppe som gjennomførte FD V-analyser ved offentlige bygg i kommunen og handlingsplanfor ENØK-tiltak ble igangsatt. Gjennom det fokus Dyrøy kommune har hatt på Energi og miljø gjennom mange år fattet.fylkestinget i Troms slikt vedtak i Handlingsplanfor Klima- og Energi i Troms. "Fylkestinget tilrår at Dyrøy kommune I Dyrøy Energi AIS får status som pilotprosjekt for Troms for sitt arbeid med lokal, helhetlig energiplanlegging, distribusjonssystem for drift av nye, fornybare energibærere." Energi/ah 'en Dyrøy er i ettertid blitt en arena der kommune og næringsliv både lokalt, regionalt og nasjonalt utveksler erfaringer og samhandler for utvikling av småskala energirelaterte prosjekter. Energi/ah 'en Dyrøy har i så måte hatt en stor overføringsverdi til andre steder og miljøer. For år 2011 er det planlagt investeringer på Finnlandsmoan Industriområde både i regi av Dyrøy kommune, Dyrøy Energi AIS og Dyrøy Bioenergi AIS. LENVIK 1. Kunnskapsparken Finnsnes AS Kunnskapsparken Finnsnes AS har som siktemål å jobbe for etablering av et senter for å tilby høyere utdanning og bidra til forsknings- og utviklingsarbeid. Det er ikke endelig avklart om dette skal resultere i et fysisk bygg der utdannings- og andre kunnskapsaktører samlokaliseres, eller om det kun skal være en organisatorisk samarbeidsform. 2. Prosjekt "Finnsnes som regionsenter 11" Visjon: Finnsnes, byen med muligheter. Stikkord for det toårige prosjektet: Byutvikling/identitet Kultur og opplevelser Offentlige arbeidsplasser Energi og industri Handel og service Høyere utdanning Transportklynge 3. Prosjekt "Utvikling av nærings- og industriområdet i Finnfjord" 7

16 Utvikling av nærings- og industriområde i Finnfjord, et treårig prosjekt med Lenvik kommune som eier og Finnfjord AS og Kunnskapsparken Nord AS som samarbeidsparter. Mål: Markedsføring av industriområdet og regionhavna i Finnfjord Etablering av næringsklynge, spesielt med industriaktører som kan nyttiggjøre seg av energi fra smelteverket. MÅLSELV Styrke Bardufoss Lufthavn I Snowman International Airport med økt rutetrafikk og charter. Videreutvikle FilmCamp for filmindustri, næringsutvikling og filmutdanning. Videreutvikle Målselv for store idrettsarrangemnet og idrettsutdanning. SØRREISA 1. Sørreisa havn og næringsområde Legge til rette for nye etableringer i tilknytning til kai på Øyjordnes og Gottesjord, herunder fortetting av eksisterende industriområde og tilgang på nye arealer. Se på eventuell muligheter for helt ny type virksomhet i havna. Trekke cruisetrafikk til regionen: Sørreisa havn som innfallsport til Midt-Troms for turister som kommer sjøveien. 2. Luftforsvarets stasjon Sørreisa - CRC - Sørreisa Trekke nytte av stasjonens unike kompetanse for å skape større ringvirkninger; utvide oppgavetilfanget for stasjonen til beste både for det militære og det sivile samfunn. 3. Det regionale senteret for treindustri Videre arbeid for å få til trebasert virksomhet av regional betydning. Utnytte ledige produksjonslokaler til utvikling av nye bedrifter. TORSKEN 1. Fiskeri og Havbruk - næring og læring 2. Nasjonalt turistvegsenter/turisme, herunder økoturisme 3. Boligutvikling og bolysttiltak i framtidas bygdesamfunn TRANØY 1. ArtSenja 8

17 Utvikle kunstsenteret til å bli et kulturelt kraftsenter i Midt-Troms med følgende innhold og kvaliteter: Faglig møte-, utøvings- og opplæringsarena for etablerte og nyetablerte kunstnere og for dem som vil utvikle sitt talent. En base for kunstnerisk virksomhet i naturgitte omgivelser med samarbeid på tvers av kunstformer og kunstarter og mellom ulike utøvere. Et regionalt kunstgalleri for både vandreutstillinger og lokale utstillinger Teater- og musikksal for store og små forestillinger og konserter. Lysstøperi. Formidling og salg av kunst/brukskunst. Kulturkontor og festivalkontor. Kafe tuftet på god og tradisjonsrik mat fra området. Kurslokaler. Atelier og verksteder for kunstnere, også for gjestende kunstnere. 2. Rubbestad marine næringspark Bidra til næringsutvikling, drift og marint rettet forsknings- og utviklingsarbeid i det landbaserte anlegget på Rubbestad i samarbeid med næringsutøvere, myndigheter og forskningsmiljø. 3. Turistfiske Tranøy Støtte opp om og tilrettelegge for næringsutøvere som satser på turistfiske, bl.a. ved å bidra til at de kan organisere seg i/knytte seg til nettverk som styrker turistfiske som produkt, gir god markedsføring og godt salg. 9

18 EVALUERING AV SYSTEMET MED NÆRINGSFYRTÅRN BERG Næringsfyrtårn: 1. Senjahopen fiskerihavn 2. Næringsutvikling NTV 3. BERGmuseum Status for det enkelte fyrtårn Realisertnår? Under realisering X Planlagt realisert 2018 Blir ikke realisert ,, Nytte for prosjektet av å være et regionalt fyrtårn - 5 høyest Kommentarer: X Langsiktig prosjekt -fortsatt aktuelt X Aktuelt fram mot 2021 X langsiktig prosjekt - fortsatt aktuelt S=strekpunkt Evalueringa gjennomført: dato Deltakere i evalueringa: Guttorm Nergård, Bjørn Fredriksen, Wenche Pedersen Ansvarlig: Wenche Pedersen

19 Sak 22/16 KST-Sak 22/16 INVESTERINGSBUDSJETT UTSATT SAK FRA K-STYRE Saksbehandler: Wenche Pedersen Arkivsaksnr.: 16/258 Arkiv: 151 Saksnr. : Utvalg 15/16 Kommunestyret 22/16 Kommunestyret Møtedato Innstilling: Kommunestyret i Berg vedtar låneopptak på NOK 22 millioner til investering i henhold til vedlagt plan. Skaland, Tore-Jan Gjerpe rådmann Side 5 av 12

20 Sak22/16 Vedlegg: Forslag til investeringsbudsjett 2016 Saksopplysninger: Saka gjelder finansiering av investeringer i Vedlagt forslag til investeringsbudsjett er satt opp i samråd med enhetene, og etter vurdering av kommunens kapasitet til gjennomføring av prosjekt i Vurdering: Behov for låneopptak i forbindelse med investeringer i 2016 legges med dette frem for kommunestyret til behandling. En del av prosjektene må splittes mellom investering og drift. Gjeldende sak er utelukkende finansiering av investeringer. Rådmannen vil komme tilbake til restbevilgning (driftsrelaterte utgifter) i forbindelse med budsjettregulering i mai. Sett i lys av at en i fjor ikke fikk gjennomført alle planlagte investeringer og større vedlikeholdsprosjekt på kommunale bygg og anlegg på grunn av kapasitetsutfordringer, er det i år lagt opp til et nøkternt program. Vedlagte budsjett er starten på et langsiktig program. I forbindelse med at prosess for kommuneplan er igangsatt vil det etter hvert fremkomme behov for tiltak som vil komme inn i langtidsprogrammet (økonomiplanen). Det vil gi mulighet for mer målrettet langsiktig styring enn tidligere. Med bakgrunn i dette er det ikke lagt inn tall i 2019 og Investeringer innstilles finansiert med låneopptak. Det vil bli gitt en nærmere redegjørelse for de ulike prosjektene i møtet. Skaland Wenche Pedersen Leder plan, utvikling og drift Side 6 av 12

21 BERG KOMMUNE - INVESTERINGER BYGG I Berg sykehjem Gjerde rundt hele bygget kr Uttak av masser, bygging av avfallsskur, etablering vendehammer, belysning kr Berg skole Rådhuset -- Senjahopen barnehage I Rehab. Iht plan kr Forprosjekt ny varmekilde kr Ny varmekilde kr Ny P-plass nedenfor skolen kr Renovering skolekjøkken kr Overbygg over trapper for å lette snømåking vinterstid kr Rehab./enøk Iht plan kr kr Forprosjekt ny varmekilde kr Ny varmekilde kr Utvendig maling kr Rehab./enøk Iht plan kr Skifte ut eldre lysarmatur kr Søppelskur kr Drenering, rehab ringmur kr

22 Skaland barnehage Rehab./enøk Iht plan kr Legge om veien, øke P-areal, flytte gjerde, avfallsskur kr , Strandhei men UTBYGGING TOMTER ' Rehab./enøk Iht plan kr Byggefelt Kjæsvika Rammekostnad opparbeidelse kr VAR VA- Kjæsvika Senjahopen vannverk _.. " -- Infrastruktur VA for regulert område kr Fase 2 -Utbygging av Burstind kr kr Kommunale veger Alle veier Opprusting av kommunale veger kr kr kr Bøvær Parkeringsplass Bøvær kr

23 Diverse Sef]_jahallen - Opparbeide uteareal. kr Stein neset Belysning på ny flytebrygge kr Miljøstasjon skilting, asfaltering og lys kr Skaland Miljøstasjon skilting, asfaltering og lys kr Senjahopen - Ny brann- og ambulansestasjon og kommunalteknisk verksted og lager kr kr sum investering I kr 21 3s1 479 kr I kr o/ 0 Avrundet sum kr OOOI kr kr OOOI 0 0

24 Sak 23/16 KST-Sak 23/16 SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING Saksbehandler: Berit Skogland Arkivsaksnr.: 16/294 Arkiv: U63 Saksnr.: Utvalg 23/16 Kommunestyret Møtedato Innstilling: Søknaden fra Senja Rorbuer Eiendom AS om serveringsbevilling i Senja Matstudio innvilges. Skaland, Tor-Jan Gjerpe rådmann Side 7 av 12

25 Sak23/16 Vedlegg: Skatteattest. Saksopplysninger: Senja Rorbuer Eiendom AS søker om serveringsbevilling for serveringsstedet Senja Rorbuer. Eirik Nilssen er daglig leder og er den som har vesentlig innflytelse på virksomheten. Vedkommende har avlagt og bestått etablererprøven. Vedlagt attest for skatt og merverdiavgift. I motsetning til skjenkebevilling, som kun gis for inntil fire år om gangen, gjelder serveringsbevillingen uten tidsbegrensninger. Kommunen har undersøk om vandelskravet er oppfylt. Politiet har ingen merknader. Søknaden kan innvilges. Skaland, Berit Skogland formannskapssekretær Side 8 av 12

26 Skatteetaten Skatteoppkreveren i Berg U.off; offl. 13, sktbl. 3-2 Senja Rorbuer Eiendom AS Flnnsæter 9385 SKALAND Attest for skatt og merverdiavgift Attesten er produsert på bakgrunn av registrerte opplysninger i skatte- og avgiftssystemene per For spørsmål om merverdiavgift kontakt Skatteetaten. For spørsmål om øvrige skatte- og avgiftskrav kontakt skatteoppkrever. Gjelder: Organisasjon!)nummer Følgende forfalte ikke betalte restanser er registrert på ovennevnte foretak/person per dags dato: I Forskuddsskatt og rest ;ka-tt- iili<l-t;: yg dea;glft. fforskuddsskatt og restskatt foretak ?_ r s Utleggstrekk (som arbeidsgiver) Arbeidsgiveravgift (som arbeidsgiver) Ansvarskrav (skatt) " _ str e k k (son: :?. i - r; inkl. tryg_de -ift) _ (Renter og g byr (skatt) =t== - -- '" ,.--'-' '-"- '"""--"--.".. --.".,_"" ",,, ""...,_ ". --:-, ,..-"".". _"_.d _, " "..,, ".,.,.."._"":".;... ",""""...,_.. " ai ''" j -- ol Ved offentlige anskaffelser skal attesten ikke være eldre enn 6 måneder.. P.?k.U 1 nt! EE?'!r.9ni_s,k godkj nt_ og er de[for i_kke s2gn r..t Skattee1a!<:n n ; Skrittcoppkrc-Jeror.! Ber;; skatt.berg@tromso.kornmune.no Tlf Tlf ()

27 Sak 24/ 16 KST-Sak 24/16 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Berit Skogland Arkivsaksnr.: 16/293 Arkiv: U63 Saksnr.: Utvalg 24/16 Kommunestyret Møtedato Innstilling: Senja Rorbuer Eiendom As gis alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin For inneværende kommunestyreperiode ( ). Skjenkingen skal foregå i Senja Matstudio, uteområde ved bedriften samt platt ved Sjøen. Som skjenkestyrer godkjennes Eirik Nilssen med Marit Lunde som stedfortreder. Skaland, Tore-Jan Gjerpe rådmann Side 9 av 12

28 Sak24/16 Vedlegg: Attest for skatt og merverdiavgift- Saksopplysninger: Fra Senja Rorbuer Eiendom As v/eirik Nilssen er det kommet søknad om alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin. Skjenkingen skal foregå i Senja Matstudio sine lokaler, uteområde ved bedriften samt platt nede ved sjøen. Som skjenkestyrer godkjennes Eirik Nilssen med Marit Lunde som stedfortreder. Eirik Nilsen har bestått eksamen i alkohollovgivningen. Politiet har sjekket vandel for styrer og stedfortreder og har ingen merknader Skjenkevilling for øl, vin og brennevin gis ut inneværende kommunestyreperiode. Skaland, Berit Skogland formannskapssekretær Side 10 av 12

29 Sak 25/ 16 KST-Sak 25/ 16 0-ALTERNATIVET Saksbehandler: Tore-Jan Gjerpe Arkivsaksnr.: 16/282 Arkiv: 034 Saksnr.: Utvalg 1116 Styringsgruppa 25/16 Kommunestyret Møtedato Innstilling: Ingen innstilling. Side 13 av 18

30 Sak 25/ 16 Saksopplysninger: Vedlagt rådmannens rapport - 0-altemativet. Skaland, Tore-Jan Gjerpe rådmann Side 14 av 18

31 KAN BERG BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE? 1 Berg kommune KAN BERG BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE? Utgave: 0 Dato: Berg kommune

32 KAN BERG BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE? 2 DOKUMENTINFORMASJON Rapportnavn: KAN BERG BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE? Utgave/dato: 0 / Arkivreferanse esa: 16/282 Rapport innhold: Rapporten belyser konsekvensene om Berg består som egen kommune Skrevet av: Kvalitetskontroll: Tore-Jan Gjerpe Wenche Pedersen Berg kommune

33 KAN BERG BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE? 3 FORORD Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper dersom Berg kommune velger å bestå som egen kommune, og der det fortsatt satses på interkommunalt samarbeid, og etablere et best mulig grunnlag for befolkningen til å stemme over alternativene mai 2016 Utredningen tar for seg temaene økonomi, tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutviklerrollen og lokaldemokrati for Berg kommune. Den inneholder en analyse og vurdering basert på dokumentasjonen som ligger i det statusbildet som ble utarbeidet våren 2015, supplert med ny kunnskap og intervjuer av administrative ledere i kommunen. Tore-Jan Gjerpe Rådmann Berg kommune

34 KAN BERG BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE? 4 INNHOLD 1 OPPSUMMERING INNLEDNING KORT OM BERG KOMMUNE BAKGRUNN FOR UTREDNINGEN OM KOMMUNEREFORMEN EKSPERTUTVALGETS KRITERIER FOR KOMMUNESTRUKTUR REGJERINGENS MÅL MED REFORMEN NYE OPPGAVER METODE INNLEDNING ER DENNE UTREDNINGEN PÅLITELIG OG GYLDIG? BEFOLKNING, NÆRINGSLIV OG ARBEIDSREGION ØKONOMI INNLEDNING ØKONOMISK STATUS ENDRING I KOMMUNENS INNTEKTER DE FØRSTE ANSLAG MER KONKRET OM KOMMUNENS FREMTIDIGE INNTEKTER ØKONOMISK KONSEKVENS AV SAMMESLÅINGSALTERNATIVENE KONSEKVENSEN FOR DEN ENKELTE KOMMUNE OG SAMLET EFFEKTIVISERINGSGEVINSTER VED SAMMENSLÅING FORTSATT EGEN KOMMNE - ØKONOMISKE KONSEKVENSER TJENESTEYTER SAMFUNNSMESSIGE HENSYN OG KRITERIER VURDERING MYNDIGHETSUTØVELSE SAMFUNNSMESSIGE HENSYN OG KRITERIER VURDERING SAMFUNNSUTVIKLING SAMFUNNSMESSIGE HENSYN OG KRITERIER PLANER LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING VURDERING ROLLEN SOM DEMOKRATISK ARENA SAMFUNNSMESSIGE HENSYN OG KRITERIER INTERKOMMUNALT SAMARBEID Berg kommune

35 KAN BERG BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE? INNOVASJON GJENNOM SAMARBEID KONKLUSJON OG ANBEFALING OPPSUMMERING BIBLIOGRAFI Berg kommune

36 KAN BERG BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE? 6 1 OPPSUMMERING Kommunestyret i Berg skal den 15 juni 2016 ta stilling til om Berg skal fortsette som selvstendig kommune eller bli en del av en større kommune. Det som tilsier at Berg kan fortsette som selvstendighet kommuner er lokale mål, nærhet og geografiske avstander. Det økonomiske handlingsrommet er imidlertid godt, dersom de beregningene som er gjort med basis i avtalen som er gjort mellom regjeringen og venstre i mai 2016 blir endelig. Det bør ikke undervurderes at kommunen har en rekke utfordringer knyttet til bl.a. kapasitet og kompetanse. Kommunens hovedutfordring ved selvstendighet er tilstrekkelig fagkompetanse Dette tilsier at kommunen i stor grad må satse på at tjenester produseres utenfor kommunen. Dette kan svekke påvirkningsmulighet, i tillegg til at det kan virke kostnadsdrivende. Det er viktig at kommunen avklarer hvilke områder det er viktig å ha påvirkningskraft, og hvor det er sentralt å mobilisere ressurser for å oppnå en sterkere påvirkning. Samarbeid med andre må være gjennom formelle interkommunale samarbeid, og vår vurdering er at kommunen må øke samarbeidet dersom selvstendighetsalternativet velges. Problemstillingene rundt interkommunale samarbeid er ikke avgjørende for valg Om Berg kommune velger å fortsette som selvstendig kommune, mener vi Berg kommune trenger å styrke arbeidet rundt den interne samfunnsutviklerrollen. Lokalsamfunn bør bl.a. engasjeres mer på en systematisk måte, uten at dette trenger å gi for store kostnader for kommunen. Poenget blir mer å mobilisere til frivillig innsats for lokal samfunnsutvikling i det daglige, og slikt sett sannsynliggjøre at samfunnsutviklingen blir bedre enn ved å slå seg sammen med andre kommuner. Berg kommune

37 KAN BERG BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE? 7 2 INNLEDNING Denne utredning er utarbeidet av rådmann og ledergruppa i Berg kommune i april og mai 2016 som et siste grunnlag for kommunestyret behandling av foreliggende intensjonsavtalen om kommunesammenslåing den 12.mai Dette er samtidig også grunnlag for befolkningen som skal ta stilling til eventuell sammenslåing i folkeavstemming den mai 2016 og kommunestyrets endelig avgjørelse den Et sentralt dokument i dette arbeidet er det statusbildet som ble utarbeidet våren Det dokumentet er bearbeidet og følger som et viktig grunnlagsdokument til denne utredning. 2.1 KORT OM BERG KOMMUNE Berg - en liten og livskraftig kommune på yttersida av Senja - eventyrøya der kontrastene har gitt "farge" både til natur og mennesker. (nordsamisk: Birggi suohkan) Spennende og trygge oppvekstmiljøer, som sammen med et spenstig og allsidig næringsliv har skapt grunnlaget for bosetting, jobbtilbud og trivsel. Rikdommene i havet og fjellet har gitt muligheter til folket som bor her, og gjort kommunen til et næringsmessig "sentrum" på yttersida. Kommunen grenser i øst mot Lenvik kommune, i sør mot Tranøy kommune og i sørvest mot Torsken kommune. Innbyggertallet er pr på 911. Berg kommune har et svært sterkt privat næringsliv. Senjahopen har et av landsdelens største fiskeindustrier med Nergård-konsernet som det største. 2.2 BAKGRUNN FOR UTREDNINGEN I regjeringsplattformen høsten 2013 lanserte Regjeringen Solberg sin kommunereform for å danne «større og mer robuste kommuner» De mente det er en rekke problematiske forhold knyttet til dagens kommunestruktur, bl.a. at svært mange kommuner ikke evner å takle framtidige utfordringer fordi de har for svak økonomi til å løse sine oppgaver på en god nok måte uten å gå inn i demokratisk betenkelige interkommunale samarbeid Et flertall i Stortinget vil derfor gjennomføre en kommunereform og regjeringen oppnevnte i januar 2014 en ekspertgruppe som skulle arbeide frem kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene (ekspertutvalget) Allerede 31.3.samme år la utvalget frem sin første rapport med forslag til kriterier og prinsipper for en god kommuneinndeling - basert på de oppgavene kommunene har i dag. I mai 2014 la regjeringen frem en kommuneproposisjon der de skisserer viktige mål med reformen som er å få færre og større kommuner. Regjeringen mener det gir sterkere og mer robuste kommuner som er bedre i stand til å løse eksisterende og fremtidige oppgaver. Som en del av reformen ønsker regjeringen også en gjennomgang av fylkeskommunale og statlige oppgaver, med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Berg kommune

38 KAN BERG BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE? 8 I kommuneproposisjonen 2015, som ble lagt fram i mai 2014, skisserte regjeringen rammer og tidsplan for reformen. I forlengelsen av denne vedtok Stortinget at det skal gjennomføres en kommunereform i Norge. Oppmerksomheten rettes mot kommuner med få innbyggere. F.eks. at det i dag er totalt 160 kommuner med færre enn innbyggere. Regjeringen argumenterer også for sammenslåing ut fra mulighetene for vekst med utgangsvekst i målsettinger om økonomisk vekst i Norge og at det her er behov for samordnet arealbruk og politisk kraft rundt de store byregionene, fordi det er her potensialet for økt vekst er størst (Ratsø, 2014) Dette tilsier en særlig fokus på sammenslåing av kommuner i nærhet av store byer. Samtidig bruker regjeringen argumentet om nasjonal vekst s om sentralt grep mot ineffektiv ressursbruk ved å ha mange kommuner, og at sammenslåinger kan gi høyere økonomisk vekst i Norge. Begge disse argumentene anses kun å være gyldige under nærmere forutsetninger, f.eks. at det ikke er mulig å samordne arealbruken i samarbeid mellom kommuner. 2.3 OM KOMMUNEREFORMEN EKSPERTUTVALGETS KRITERIER FOR KOMMUNESTRUKTUR Gjennom kommunereformen ønsker regjeringa å gjennomføre den største reformen i norsk offentlig forvaltning siden formannskapslovene ble innført i 1837, og er den siste av mange andre store og omstridte reformer i Norge de siste årene. Kort kan nevnes NAV reformen, sykehusreformen og politireformen. Ekspertutvalget foreslo etter knappe 3 måneders arbeid å redusere antall kommuner fra 428 til «ned mot hundre». Etter relativt kort tid var de mange i det samfunnsvitenskapelige miljø som hevdet at kommunereformen har et større og videre mål enn det som først ble opplyst. Det ble hevdet at utredningen som skulle gi oss viktig kunnskap- og beslutningsgrunnlag for iverksettelse av reformen, ikke ga en faglig akseptabelt beskrivelse av hvor viktig kommunene er som demokratiutviklere produsent av velferdstjenester og ikke minst hvor stort mangfoldet vi har i kommune-norge. Dette er viktig innvendinger som må tas med, når utvalgets arbeid benyttes i prosessen. nedenfor vises hva ekspertutvalgets mener er kriterier for god kommunestruktur. Kriteriene er ment å angi hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne overta sine roller og oppgaveløsning. Dette må i neste omgang vurderes med utgangspunkt i kommunenes fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Innenfor hver av de fire rollene har kommunen samfunnsmessige hensyn, slik figuren viser: Berg kommune

39 KAN BERG BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE? 9 Ekspertutvalget satte opp 10 kriterier som de mener alle kommuner må vurdere: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet REGJERINGENS MÅL MED REFORMEN Regjeringens mål for en ny kommunereform, (se Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø gir mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses bo- og arbeidsmarkedsregionene. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Berg kommune

40 KAN BERG BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE? 10 Regjeringen har lagt opp til følgende tidsløp: Tidslinje kommunereform fra mai 2014 til juni 2017 (Regjeringen Solberg) NYE OPPGAVER I St, meld nr /2015 beskriver regjeringa nye aktuelle oppgaver som de vil legge til større kommuner. Her beskrives flere oppgaver innenfor helse- og velferdstjenester som tannhelsetjenesten, større ansvar for rehabiliterings- tjenester og basishjelpemidler. Regjeringen vil legge opp til å redusere statlig detaljstyring og gjøre endringer for oppgavene til kommuner parallelt med endringer for oppgaver til fylkeskommunene, når Stortinget kan vurderer både kommune- og fylkesgrenser våren Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. 3 METODE 3.1 INNLEDNING Som påpekt foran må denne reformen anses som den største i norsk offentlig forvaltning siden formannskapslovene ble innført i Det burde tilsi at det blir foretatt en solide og faglig forsvarlige analyse av samfunnsutvikling og kommunaløkonomiske forhold. Arbeidet med denne reformen har allerede medført at kommunene har brukt mye ressurser og midler fra ordinær virksomhet, og regjeringens tilskudd til utredningsarbeidet er symbolsk. Derfor blir denne rapporten utarbeidet av rådmannens stab innenfor svært begrenset tid og ressursmessige rammer og bærer preg av det. Metodisk kan rapporten bestrides, men hensynet til at omfattende materiale kan være tungt å fordøye for den vanlig innbygger, mener rådmannen at utredningens innretning og omfang kan forsvares. Berg kommune

41 KAN BERG BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE? 11 Vi har belyst de aktuelle problemstillingene med følgende data og analyser: Dokumentanalyse Kommunaløkonomiske analyser Analyser av samfunnsutvikling Analyser og vurderinger innen aktuelle tema Vi har etter beste evne basert denne utredning på oppdatert kunnskap om kommunereformen fra regjeringen, fylkesmannen, Distriktssenteret og forskningsrelatert litteratur. Vi har også sett på det interkommunalt arbeid som i dag eksisterer. De mest relevante referansene finnes på ulike steder i rapporten hvor referansene er brukt. Vi har også gått gjennom en rekke dokumenter om lokale forhold så vel som andre dokumenter/rapporter, da særlig registerstatistikk fra SSB, inkl. kommunedatabasen KOSTRA, samt økonomiske data fra kommunene. 3.2 GODT NOK BESLUTNINGSGRUNNLAG? Det synes antagelig noe merkelig at det stilles spørsmål om denne rapport er et godt nok beslutningsgrunnlag for å vurdere om Berg kan bestå som egen kommune i fremtiden. Vi vil her forsøke å redegjøre for dette. Begrepene reliabilitet og validitet er ukjent for mange, men viktig blant annet i forsker miljøer når et materiale utformes. Begrepet reliabilitet defineres gjerne som pålitelighet, mens validitet oversettes som gyldighet og går på om man faktisk måler det man vil måle. Begrepene har sine røtter i kvantitativ forskning. Validitet knyttes i kvantitativ forskning som oftest til kvaliteten i et analyseopplegg, og i hvilken grad det gir grunnlag for å trekke sikre konklusjoner i forhold til undersøkelsens problemstilling. (Johannessen, Tufte, & Kristoffersen, 2004) Graden av reliabilitet blir vurdert ut i fra om uavhengige målinger av samme fenomen gir tilnærmet samme resultater (Hellevik, 1991) Rådmann skal alltid ha stor fokus på å legge frem materiale til politikere og befolkningen som imøtekommer vitenskapelige krav til reliabilitet og validitet Grunnen til at dette trekkes spesielt frem i denne rapporten er utgangspunktet til regjeringen som hevder: Regjeringen vil ha en kommunestruktur som er tilpasset morgendagens utfordringer. Vi trenger mer robuste og større kommuner både for å sikre innbyggerne gode tjenester i tråd med deres behov og for å styrke lokaldemokratiet. (Kommunal- og moderniseringsminister Sanner, 2014) Fra en rekke samfunnsvitenskapelige miljøer stilles det spørsmålstegn ved om dette er en objektiv sannhet. Og hvis utgangspunktet er feil kan jo også den videre utredning betviles. Vi skal her gå litt nærmere inn på dette. Berg kommune