IWCF DRILLING WELL CONTROL ARBEIDSBOK

Transkript

1 IWCF DRILLING WELL CONTROL NORSK UTGAVE ARBEIDSBOK Norsk Petroleumsteknisk Senter AS er et heleid datterselskap av OilComp AS og medlem av OilComp Gruppen. Bergen, 1. Januar 2016

2 Publisert av Norsk Petroleumsteknisk Senter AS Org no.: Gravdalsveien 262, N-5165 Laksevåg, Norway Revisjon 15 datert Copyright Norsk Petroleumsteknisk Senter AS All rights reserved. No part of this publication may be reproduced, stored in a retrieval system, or transmitted in any form or by any means, without prior permission in writing from Norsk Petroleumsteknisk Senter AS. Norsk Petroleumsteknisk Senter AS er et heleid datterselskap av OilComp AS og medlem av OilComp Gruppen. Bergen, 1. Januar 2016

3 Forord Norsk Petroleumsteknisk Senter AS (NPS) er en del av OilComp gruppen. I 2012 ble Gruppen sertifisert iht ISO 9001:2008 av Bureau Veritas for å sikre at du som kunde mottar en opplæring av forutsigbar og høy kvalitet. NPS ble pre akkreditert som et godkjent IWCF senter i september 2011, med en formell IWCF sertifisering høsten Sertifiseringen gjelder i 5 år til fornying finner sted. Denne arbeidsboken, som du har fått oversent elektronisk ved påmelding til kurset, ber vi deg gjennomgå sammen med tekstboken før du kommer til første kursdag. Bøkene skal hjelpe deg å forberede deg på teori og oppgaver som gjennomgås på kurset og som du blir eksaminert mot på kursets siste dag. Som en forberedelse til kurset anbefaler vi spesielt at du har gjennomgått følgende oppgavesett som du vil finne i arbeidsboken: PRINSIPP & PROSEDYRER Oppgavesettet består av 160 oppgaver. Oppgavene er utsendt elektronisk sammen med tekstboken ved påmelding. Under kurset vil det bli mulig å stille spørsmål i forbindelse med disse oppgavene. BRØNNKONTROLL UTSTYR Oppgavesettet er bygget opp etter emnene i tekstbokens kapittel 4, Brønnkontrollutstyr, dvs. at når du har lest gjennom et emne i kapittel 4 kan du gå til oppgavene som tilhører dette emnet. Tekstboken er basert på kravene til IWCF sertifisering boring for flytende operasjoner (Subsea BOP). Kursdeltagere som skal sertifiseres for operasjoner på faste installasjoner (Surface) vil derfor finne en del emner i boken som ikke er relevante i forbindelse med IWCF testene. Disse emnene vil bli omtalt under kursdagene. Vær også oppmerksom på at kapittel Teori og prosedyrer og kapittel Praktisk brønnkontroll til sammen utgjør IWCF emnet PRINSIPP & PROSEDYRER. Tradisjonelt har det vært mye diskusjon knyttet til besvarelsene til noen av disse oppgavene (spesielt Kill Sheet beregninger). Avvikene har tradisjonelt vært knyttet til om man benytter IWCF sin formelsamling slavisk eller man regner gjennom oppgavene med standard regnemetoder og avrundingsregler på desimalsiden. Førstnevnte gir ofte mer margin å gå på. Det kan derfor være avvik i fasitsvar avhengig av regnemetode. Under kurset vil fortrinnsvis bruk av IWCF sitt formelverk gjennomgås. Ved å gjennomgå oppgavene i arbeidsboken og gjerne også oppgavene du finner i e-læringen til NPS vil du være godt forberedt til den teoretiske eksamen som avslutter IWCF sertifiseringskurset. Vi anbefaler at du derfor også bestiller e-læring ved påmelding, og gjennomgår de oppgaver (med direkte svar) som finnes i e-læringen. I e-læringen vil du også finne teori knyttet til stoffet. Ta kontakt for mer informasjon. NPS håper arbeidsboken vil være til hjelp både før, under og etter kurset, men innser at det alltid er muligheter til forbedringer i både tekst, redigering og fremstillinger. Vi mottar gjerne ditt bidrag til forbedringer og ser frem til din deltagelse på kurset. Gunnar Knudsen Daglig leder Ann Veronica Brekke Opplæringsleder

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OPPGAVESAMLING PRINSIPP OG PROSEDYRER PRINSIPP OG PROSEDYRER DIVERSE OPPGAVER Diverse oppgaver Fasit til prinsipp og prosedyrer - diverse oppgaver Kommentarer til fasit MANOMETER Borers metode Subsea - oppgave Borers metode Subsea - fasit Vente og Veie metode flyterigg oppgave Vente og veie metode flyterigg Fasit Borers metode fast plattform oppgave Borers metode fast plattform Fasit Vente- og veie metoden fast plattform oppgave Vente og Veie metoden fast plattform fasit KILL SHEET - BRØNNOPPGAVER Brønnoppgave 1 - Flytende borerigg Brønnoppgave 2 - Flytende borerigg Brønnoppgave 3 - Fast plattform Brønnoppgave 4 - Fast plattform OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR BORESTRENGSMONTERTE VENTILER - OPPGAVER BORESTRENGSMONTERTE VENTILER - FASIT SIKRINGSVENTILER (BOP) - OPPGAVER SIKRINGSVENTILER (BOP) - FASIT SIKRINGSVENTILENS UTSTYR - OPPGAVER SIKRINGSVENTILENS UTSTYR - FASIT MANIFOLDSYSTEMENE - OPPGAVER MANIFOLDSYSTEMENE - FASIT KONTROLLSYSTEMET FOR PLATTFORMMONTERT SIKRINGSVENTIL - OPPGAVER KONTROLLSYSTEMET FOR PLATTFORMMONTERT SIKRINGSVENTIL - FASIT AKKUMULATORER PÅ FAST INSTALLASJON - OPPGAVER AKKUMULATORER PÅ FAST INSTALLASJON - FASIT KONTROLLSYSTEMET FOR HAVBUNNSMONTERTE SIKRINGSVENTILER - OPPGAVER KONTROLLSYSTEMET FOR HAVBUNNSMONTERTE SIKRINGSVENTILER - FASIT AVLEDNINGSSYSTEMET - OPPGAVER AVLEDNINGSSYSTEMET - FASIT SEPARATORER - OPPGAVER SEPARATORER FASIT MEKANISKE KOPLINGER - OPPGAVER MEKANISKE KOPLINGER - FASIT STIGERØRSYSTEMET FOR FLYTERIGGER - OPPGAVER STIGERØRSYSTEMET FOR FLYTERIGGER - FASIT

6

7 FORMELSAMLING IWCF FORMELSAMLING Side 1

8 FORMELSAMLING Side 2

9 FORMELSAMLING Side 3

10 FORMELSAMLING Side 4

11 1 OPPGAVESAMLING PRINSIPP OG PROSEDYRER 1.1 Prinsipp og Prosedyrer Diverse oppgaver Diverse oppgaver 1. Under utsirkulering av et brønnspark legger du merke til et gradvis fall i pumpetrykket selv om du øker pumpehastigheten. Du ser ingen forandring på choke trykket. Hva kan problemet være? Velg 2 svar. a) Utvasking i borestrengen b) Utvasking i en dyse i borekronen c) Utvasking i choke d) Plugging av choke 2. En normalgradient er basert på en hydrostatisk væskesøyle med en egenvekt på: a) 0,83 sg b) 0,86 sg c) 1,00 sg d) 1,03 sg e) 1,07 sg 3. Hvilken av de følgende drepeprosedyrene vil vanligvis gi det laveste trykket ved choke, og kanskje det laveste trykket ved foringsrørskoen? a) Vente- og veiemetoden (wait and weight method) b) Borers metode (drillers method) 4. Under tripping begynner slam å strømme ut av borestrengen. Hva er det første som må gjøres? a) Stenge borerørsventilen i BOP (close drillpipe ram) b) Stenge ringromsventilen i BOP (close annular) c) Installere enveisventil (inside BOP) i borestrengen d) Installere drivrøret (stab kelly) Side 5

12 5. Du har akkurat begynt å trekke ut av en brønn. Hvilken av de følgende operasjonene mener du vil forårsake den største swab effekten? a) Trekking av de første borerørslengdene fra bunnen b) Når vektrørene trekkes inn i foringsrøret c) Når vektrørene trekkes ut av hullet 6. En brønn er stengt inn på grunn av et brønnspark fra en oljesone på 3725 m vertikal dybde. Nødvendig økning i slamvekten for å drepe brønnen er 0,11 sg Hva er SIDPP? a) 41 bar b) 40 bar c) 43 bar d) 38 bar 7. Borers metode kan benyttes til å drepe en brønn uten å foreta noen beregninger. a) Riktig b) Galt 8. Borers metode kan benyttes til å sirkulere ut et brønnspark uten å foreta noen beregninger. a) Riktig b) Galt 9. Når oppstår det høyeste trykket ved choke når en gass influx sirkuleres ut med venteog veiemetoden? a) Når toppen av gassboblen er ved foringsrørskoen. b) Når toppen av gassboblen er ved choke. c) Når bunnen av gassboblen passerer toppen av vektrørene og er i ringrommet mellom det åpne hullet og borerøret. d) Umiddelbart etter innstegning av brønnen. 10. Hvis du ikke tar med overflatevolumet fra slamtankene til boredekket, hvilken effekt har det på en brønn under utsirkuleringen av et brønnspark med vente- og veiemetoden? a) Det resulterer i ekstra trykk på brønnen. b) Det resulterer i underbalanse i brønnen. c) Det har ingen effekt på brønnen. d) Effekten er varierende under utsirkuleringen av brønnsparket. Side 6

13 11. Et brønnspark sirkuleres ut med vente- og veiemetoden. Slampumpen ble startet og hastigheten økt til fastsatt sirkulasjonshastighet mens SICP ble holdt konstant. ICP viser 13 bar lavere trykk enn det beregnede ICP. Choken stenges, inntil det kalkulerte ICP kan leses av på borestrengsmanometeret. Hvilken effekt vil det ha på trykket ved foringsrørskoen? a) Det har ingen effekt på foringsrørskoen. b) Foringsrørskoen vil bli utsatt for et unødvendig tilleggstrykk på 13 bar under hele utsirkuleringen av brønnsparket. c) Foringsrørskoen vil bli utsatt for et unødvendig tilleggstrykk på 13 bar inntil bunnen av brønnsparket er inne i foringsrøret. d) Foringsrørskoen vil bli utsatt for et trykk som er 13 bar mindre enn nødvendig inntil et nytt brønnspark inntreffer. 12. Et brønnspark sirkuleres ut med vente- og veiemetoden. En dyse i borekronen vaskes ut uten at det blir oppdaget og strupeventilen justeres for å holde det kalkulerte sirkulasjonstrykket på borestrengen. Hva skjer med BHP? a) BHP blir redusert b) BHP øker c) BHP forandres ikke d) Det er avhengig av posisjonen og innholdet (gass/væske) i brønnsparket 13. Et brønnspark sirkuleres ut og slampumpen svikter. Brønnen blir stengt og slampumpe 2 blir satt i gang for å fortsette utsirkuleringen etter at rør og ventiler er fylt med drepeslam. Hvilken av de følgende rutinene vil du benytte under oppstart av sirkulasjonen? a) Pumpeoperatør regulerer slampumpen opp til drepehastighet. Chokeoperatør åpner ventilen for å holde ønsket pumpetrykk. b) Chokeoperatør åpner choke og pumpeoperatør regulerer slampumpen opp til drepehastighet, og passer på å få det samme sirkulasjonstrykket som innstengingen. c) Pumpeoperatør regulerer slampumpen opp til drepehastighet, og gir beskjed til chokeoperatør for hver økning i pumpehastigheten på 5 SPM. Chokeoperatøren holder foringsrørtrykket konstant og lik det foringsrørtrykket som ble observert rett før brønnen ble stengt. d) Chokeoperatør regulerer opp slampumpen til drepehastighet, går over til chokepanelet, åpner choken og holder foringsrørtrykket konstant og lik det trykket han observerte rett før han startet slampumpen. Side 7

14 14. Under kjøring av borestrengen inn i en brønn blir det observert at returstrømmen av slam er mindre en beregnet. Hvilken av de følgende årsakene er forklaringen på denne observasjonen? a) Et brønnspark er under utvikling. b) Innsuging av formasjonsvæske i brønnen. c) Noe av boreslammet forsvinner ut i formasjonene. d) Boreslammet er ikke i balanse. 15. Brønnkontrollutstyret er arrangert som følger: - Failsafe i choke line er stengt. - Chokemanifolden er åpen frem til poor boy degasser. - Choke er åpen. For hvilken innstengingsprosedyre er brønnkontrollutstyret arrangert? a) Innstenging for volumetrisk metode. b) Myk innstengingsprosedyre. c) Hard innstengingsprosedyre. 16. Et brønnspark har inntruffet, og vi vet at innstrømningsvolumet er i ringrommet. Hvilke forhold har størst innvirkning på SICP? Velg 3 svar. a) Trangt ringrom b) Choke line friksjonen c) Volumet på brønnsparket d) Slamvekten inne i borestrengen e) Høyt formasjonstrykk poretrykk f) SIDPP 17. Å observere tiden det tar for oppbyggingen av SICP og SIDPP etter innstengingen av et brønnspark, er viktig fordi: a) Det gir en indikasjon på høyt eller lavt trykk. b) Det gir bedre tid til å planlegge brønnsparkoperasjonen. c) Det gir en indikasjon på formasjonenes styrke. d) Det gir en indikasjon på formasjonens permeabilitet. Side 8

15 18. Du har boret i en formasjon i noen timer med ca 1 meter/time. Under connection oppdages et brønnspark. Brønnen blir stengt og følgende innstengingstrykk avleses. SIDPP = 34 bar og SICP = 21 bar. Det strømmet mye boreslam ut av borestrengen under connection. Hva er årsaken til det relativt høye SIDPP? a) Ringvolumet er overfyllt med borekaks. b) Brønnsparkvolumet migrerer. c) Deler av brønnsparkvolumet har strømmet inn i borestrengen. d) Det er et volum med lett boreslam i ringrommet. 19. Hvorfor er det vanlig å sirkulere ut et brønnspark med lav sirkulasjonsrate? a) For å gjøre det lettere å justere choke. b) For å gjøre det mulig å øke vekten på boreslammet. c) For å gjøre det mulig å behandle boreslammet som kommer i retur. d) For ikke å overstige de operasjonelle begrensningene til overflateutstyret. e) For å redusere trykkbelastningen på utstyret. f) For å redusere trykket i den åpne hullseksjonen. 20. Eksepsjonelt høyt foringsrørstrykk mot slutten av utsirkuleringen av et brønnspark behøver ikke nødvendigvis å bety høyt trykk ved foringsrørskoen. a) Riktig b) Galt c) Avhengig av styrken på BOP d) Avhengig av vekten på drepeslammet 21. Hva skjer med BHP under utsirkuleringen med borers metode, hvis CP holdes konstant når drepeslammet begynner å stige oppover i ringrommet? a) BHP forblir konstant b) BHP øker c) BHP avtar d) Umulig å si med sikkerhet 22. Hydrostatisk trykk er en funksjon av: a) Lengden på borestrengen - målt dybde b) Pumpevolumet / minutt c) Brønnens vertikale dybde d) Formasjonens porøsitet Side 9

16 23. Et brønnspark vil vanligvis inntreffe dersom: a) Formasjonstrykket er mindre enn boreslammets hydrostatiske trykk. b) Slammet har lav viskositet. c) Formasjonstrykket er høyere enn boreslammets hydrostatiske trykk. d) Borehullet holdes fullt under tripping. 24. Hvilke forhold vil føre til swabbing? Velg 3 svar. a) At man lar pumpene gå mens man trekker ut borekronen. b) At man holder høy viskositet på boreslammet. c) At man trekker borestrengen gjennom trange passasjer mens pumpene er stoppet. d) At man trekker borestrengen for fort. e) At man trekker borestrengen gjennom trange passasjer mens det sirkuleres med pumpene. f) At man trekker borestrengen langsomt opp. 25. Den beste bekreftelsen på at et brønnspark er under utvikling er: a) Økning i utstrømningsraten av boreslam b) Økning i boreraten (drilling break) c) Økning i slamtankvolumet d) En positiv flowcheck 26. På hvilken type borerigg er det vanskelig å foreta en flowcheck? a) Fast plattform b) En flytende borerigg c) Oppjekkbar borerigg d) Landrigg 27. Du borer på 3770 m. Den siste timen har borehastigheten økt gradvis fra 2 meter/time til 8 meter/time. Under connection registrerer du økning i heisekraft og rotasjonsmoment. Gassnivået i boreslammet har steget, men ikke så mye at slamvekten er blitt redusert. Slamvolumer og strømningsrater er stabile. Har et brønnspark inntruffet? Ja / Nei Svar Hvor mange brønnsparksignaler gir brønnen? 1,2,3,4,5,6 Svar Vil du varsle boresjefen? Ja / Nei Svar Side 10

17 28. Under Tripp ut, etterfylles brønnen med slam, men hullet tar bare halvparten av forventet volum. Hva må gjøres? a) Fortsette å trekke ut av hullet. Antar at alt er ok. b) Trekke sakte ca 20 ekstra rørlengder (stands) og observere etterfyllingen. c) Kjøre strengen tilbake til bunnen og sirkulere og kondisjonere boreslammet. d) Pumpe et høyviskøst, tungt slamvolum (slug) ned til borekronen. e) Stenge brønnen og foreta en flow check. 29. En brønn er blitt utsatt for innsuging av formasjonsvæske (swabbing). Hvilken av følgende handlinger vil du utføre? a) Reparere sikringsventilen b) Gjenvinne sikker primærkontroll c) Reversere utsirkuleringen d) Foreta flowcheck. Dersom stabil brønn, fortsette å trekke ut av hullet. e) Ingen av alternativene ovenfor 30. Hvilken boreparameter i hver av de 4 følgende deloppgavene er en indikasjon på abnormalt (høyt) poretrykk? 1. a) Økning i slamtemperaturen. b) Reduksjon i boreraten. 2. a) Økning i slammets ledningsevne. b) Økning i skifertetthet. c) Reduksjon i slamtemperaturen. 3. a) Økning i boreraten. b) Redusert borestrengsmomentet. 4. a) Økning i rørkoplingsgass (connection gas). b) Reduksjon i størrelsen på borekakset. 31. Den mest vanlige årsaken til swabbing er: a) At man trekker borestrengen for raskt. b) Feil slamvekt c) Feil sirkulasjonstetthet (Circulating density). d) At man kjører borestrengen inn i hullet for raskt. e) Feil i slamsystemet Side 11

18 32. I hvilken av de følgende tilfellene er det mest sannsynlig at man swabber et brønnspark? a) Når borekronen trekkes inn i foringsrøret. b) Når de første rørlengdene og borekronen trekkes fra bunnen av hullet. c) Når borekronen er omtrent halvveis ute av hullet. 33. Avledningsrørene (diverter lines) bør ha begrenset innvendig diameter for å oppnå nok trykk for tilstrekkelig brønnkontroll. a) Riktig b) Galt 34. Vente- og veiemetoden og borers metode er begge basert på at man skal: a) Holde konstant SIDPP b) Holde konstant BHP c) Holde konstant SICP d) Holde konstant pumperate 35. Normalgradient er: a) 0,103 bar/m b) 0,101 bar/m c) 0,098 bar/m d) bar/m 36. Ekvivalent sirkulasjonstrykk (ECD) tilsvarer den effektive slamvekten i bunnen av borehullet under sirkulering. Hvilken del av sirkulasjonstapene forårsaker dette tillegget til det hydrostatiske slamtrykket? a) Trykktapene i overflatesystemet b) Trykktapet i borestrengen c) Trykktapet over dysene i borekronen d) Trykktapene i ringrommet e) Trykktapet i choke line Side 12

19 37. FCP kan beregnes ved å: a) Summere SICP og SIDPP b) Trekke SICP fra SIDPP c) Summere SIDPP og SCRP d) Benytte formelen som gir sammenhengen mellom sirkulasjonstrykk og slamvekter. 38. Du har en tapsrate på ca. 6,5 m 3 / time. Hva vil du gjøre? a) Pumpe boreslam i hullet så raskt som mulig. b) Stenge brønnen c) Pumpe langsomt og tilsette stoffer mot sirkulasjonstap i boreslammet. d) Øke slamvekten 39. Hvor stor økning i slamvekten er nødvendig for å balansere formasjonstrykket når SIDPP er 29 bar og brønnen har en vertikal dybde på 4248 meter? a) 0,05 sg b) 0,06 sg c) 0,07 sg d) 0,08 sg 40. Et brønnspark med gass har nettopp blitt sirkulert ut av et hull med vente- og veiemetoden. På hvilket tidspunkt var trykkbelastningen høyest på foringsrørskoen? a) Da toppen av gassboblen var ved strupeventilen. b) Da toppen av gassboblen var ved foringsrørskoen. c) Da bunnen av gassboblen passerte toppen av vektrørene i ringrommet. d) Da gassboblen passerte den største utvaskingen i borehullet. e) Det avhenger av hullgeometrien. Side 13

20 41. Hvilket utsagn er korrekt ved sammenligning av trykkontrollmetoder? a) Vente- og veiemetoden vil alltid resultere i lavere trykk ved foringsrørskoen enn ved bruk av borers metode. b) Den volumetriske metoden belaster brønnen med det samme trykket som ved bruk av vente- og veiemetoden. c) Borers metode vil alltid gi høyere trykk ved foringsrørskoen enn vente- og veiemetoden. d) Vente- og veiemetoden vil gi lavere trykk ved foringsrørskoen enn borers metode dersom ringromsvolumet i den åpne hullseksjonen er mindre enn borestrengsvolumet. e) Vente- og veiemetoden vil gi lavere trykk ved foringsrørskoen enn borers metode dersom ringromsvolumet i den åpne hullseksjonen er større enn borestrengsvolumet. 42. En stund før et brønnspark er blitt sirkulert ut forsvinner strømforsyningen. Ingen pumper fungerer. Hvilke av de følgende alternativene vil du benytte? a) Steng brønnen og ikke fortsett operasjonene før strømforsyningen er tilbake. b) Steng brønnen og de sviktsikre ventilene. Hold SICP konstant ved å manipulere den manuelle chokeventilen. c) Steng brønnen og etabler SIDPP og SICP. Åpne opp brønnen etter at SIDPP har økt 3-7 bar, og benytt den volumetriske drepemetoden. d) Steng brønnen og etabler SIDPP og SICP. Hold SICP konstant ved å manipulere den manuelle chokeventilen. 43. Et brønnspark blir sirkulert ut med vente- og veiemetoden og strupeventiloperatøren følger banen for reduksjon av borestrengstrykket. Men pumpeoperatøren kjører pumpen 5 SPM raskere enn planlagt under brønnsparkberegningene. Hva er effekten på BHP? a) Det er for høyt. b) Det er for lavt. c) Det er det samme som formasjonstrykket. d) Det er avhengig av posisjonen på brønnsparkvolumet. 44. Hvilken av de følgende prosedyrene vil du benytte umiddelbart hvis choke line svikter og det oppstår en stor lekkasje under utsirkuleringen av et brønnspark? a) Stopp pumpen og steng failsafe b) Stopp pumpene og steng choke c) Reverser sirkuleringen d) Fortsett å pumpe og steng failsafe Side 14

21 45. Hva blir økningen i BHP i hull som er fylt med 1,56 sg boreslam, etter at et 3 m 3 slamvolum med en vekt på 2,15 sg er pumpet inn i strengen? a) 13 bar b) 0 bar c) Det er ikke nok informasjon for å beregne dette. d) 1,5 bar 46. Hvorfor er SIDPP som regel lavere enn SICP etter at en brønn er stengt på grunn av et brønnspark? a) På grunn av forskjellige kapasiteter på borestrengen og ringrommet. b) På grunn av at formasjonsgass i boreslammet i den øvre delen av hullet reduserer det hydrostatiske trykket i ringrommet. c) På grunn av at tettheten på brønnsparkinfluksen er lavere enn boreslammet. d) På grunn av at ringrommet er overbelastet med borekaks. 47. Hvilke antagelser gjør man under en vanlig brønnkontrollsituasjon dersom SIDPP benyttes til å beregne den økningen i slamvekten som er nødvendig for å balansere formasjonstrykket? a) At sikringsventilen vil tåle ICP. b) At manometeret som måler foringsrørtrykket er korrekt. c) At choke manifolden er testet i henhold til API krav. d) At borekronen er på bunnen eller like ved bunnen av hullet og at borestrengen er full av boreslam. 48. Hvilke av de følgende svarene er riktige i forbindelse med SCRp? Velg 3 svar. a) SCRp må måles før uttrekking av hullet. b) SCRp må måles etter forandring i BHA. c) SCRp må måles etter at slamvekten er blitt forandret. d) SCRp er ikke trykktap i sirkulasjonssystemet. e) SCRp må noteres etter at det er boret en relativt lang seksjon med nytt hull. f) SCRp benyttes for å etablere eventuelle begrensninger på slampumpene. Side 15

22 49. Under utsirkuleringen av et brønnspark blir borer utålmodig og øker utsirkulasjonsraten fra 25 SPM til 30 SPM, men riggleder holder borestrengstrykket i henhold til beregningene som er utført for 25 SPM. Hva skjer med BHP? a) BHP øker b) BHP forandrer seg ikke c) BHP avtar 50. Et brønnspark er stengt inne og SIDPP er 27 bar og SICP er 48 bar. Etter en stund har trykkene økt til henholdsvis 34 bar og 55 bar. For å holde BHP konstant uten overbalanse må vi operere choke slik at a) SICP justeres tilbake til 48 bar b) SIDPP holdes på 34 bar c) SIDPP øker til 48 bar d) SIDPP justeres og holdes på 27 bar 51. Trykk kan bli uttrykt som: a) Vekt som virker på en flate. b) Vekt av en liter slam. c) Masse på grunn av tyngdekraften. 52. Mengden av formasjonsvæske/gass i en formasjon er en direkte funksjon av: a) Formasjonens permeabilitet b) Formasjonens trykk c) Formasjonens porøsitet d) Formasjonsvæskens egenvekt 53. Boreslammets hydrostatiske trykk øker ved: a) Reduksjon i boreslammets vekt b) Reduksjon i høyden på slamsøylen c) Swabbing d) Slug i boreslammet Side 16

23 54. Hva ligger i uttrykket abormalt trykk (abnormal pressure) i forhold til poretrykket i en formasjon? a) Det at vi bruker høy slamvekt for å skape stor overbalanse. b) Det at det aktuelle poretrykket overstiger normalt formasjonstrykk i området. c) Det ekstra trykket man har i brønnen når man sirkulerer med høy pumperate. d) Det ekstra trykket man må ha på brønnen for å skape lekkasje i en formasjon med normalt poretrykk. 55. En økning i boreraten har inntruffet og brønnen kontrolleres for utstrømning uten resultat. En god time senere registreres det mye gass i boreslammet. Brønnen kontrolleres for utstrømming uten resultat. Hva har skjedd? a) Et brønnspark er under utvikling. b) En svært porøs formasjon er blitt boret. c) En formasjon med høyt formasjonstrykk er blitt boret. d) Gass frigjøres fra borekaks fra en boret formasjon. 56. Størrelsen på et brønnspark vil øke i forhold til tiden. Hvilken formasjonsegenskap vil forårsake den raskeste utviklingen av et brønnspark? a) Høy tetthet på formasjonen. b) Høy permeabilitet i formasjonen c) Lav porøsitet i formasjonen d) Lavt skiferinnhold i formasjonen e) Lavt sandinnhold i formasjonen 57. Hovedmengden av brønnsparkene: a) Inntreffer uten noen form for forvarsel. b) Kan bli unngått hvis brønnsignalene registreres. c) Utvikler seg til en utblåsing. 58. "Trip-gas" kan være en indikasjon på en av følgende forhold: a) Slamvekten er for lav b) Slammets viskositet er for lav c) Swabbing under uttrekking av borestrengen d) En blokkert dyse i borekronen Side 17

24 59. Er BHP høyere/lavere/uforandret når det sirkuleres enn når det står statisk? a) Høyere b) Uforandret c) Lavere 60. Under utsirkuleringen av en gassboble i en brønnsparkoperasjon oppstår det en utvasking i strengen over gassboblen. Hva vil du gjøre? a) Fortsette utsirkuleringen. b) Øke pumpehastigheten og fortsette utsirkuleringen. c) Benytte den volumetriske metoden inntil gassboblen er over utvaskingen for så å fortsette å sirkulere ut gassboblen. 61. Hva har innflytelse på nivåmålingene i slamtankene på en flytende rigg? Velg 3 svar. a) Riggens stamping og rulling b) Kranoperasjoner ombord på riggen c) Riggens hiv d) Stigerørsstrekket (Riser tensioning) e) Generatorer i drift. 62. Hvor skal den første rørkoplingen under drivrøret (kelly) være i forhold til boredekket når en brønn stenges? a) Over boredekket. b) Under boredekket. 63. Hvilket arbeidstrykk må en BOP som skal benyttes under boring på 4800 meter vertikal dybde i formasjoner med normalt poretrykk tåle, forutsatt at BOP en ikke skal belastes med mer enn 75% av tillatt arbeidstrykk? a) 138 bar. b) 207 bar. c) 345 bar. d) 690 bar. e) 1034 bar. Side 18

25 64. Under utsirkuleringen av et brønnspark oppdager du at borestrengstrykket og foringsrørtrykket øker til tross for at pumperaten er konstant og selv om du åpner choke. Hva er problemet? a) Borekronen har pakket seg (balled up). b) En utvasking har oppstått i Choke. c) Choke har plugget seg. d) En utvasking har oppstått i borestrengen. 65. Under uttrekking begynner boreslam å strømme ut av strengen. Hva bør gjøres? Velg 2 svar. a) Lukke en sikkerhetsventil (BOP-ram). b) Lukke en ringromsventil (annular). c) Skru inn en enveisventil (inside BOP) i borestrengen. d) Skru inn FOSV (Kelly Cock) i borestrengen. 66. Du har kjørt borestrengen til bunnen av brønnen på 3660 m TVD og brønnen strømmer. Brønnen blir stengt og SIDPP er 0 bar. SICP er 21 bar. Hvilken økning i slamvekten er nødvendig for å balansere formasjonstrykket? a) 0,04 sg b) 0,006 sg c) Ikke nok informasjon for beregningen. 67. Hvilke av følgend svar vil resultere i en økning i pumpetrykket ved langsom og konstant pumperate? Velg 2 svar. a) En utvasking i borestrengen. b) En utvasket dyse i borekronen. c) En reduksjon i slamvekten. d) En økning i boredybden. e) En opphoping av borekaks i ringrommet. 68. Den eneste beregningen som er nødvendig for å drepe et brønnspark ved bruk av borers metode er beregningen av drepeslammets vekt. a) Riktig b) Galt Side 19

26 69. Et brønnspark med saltvann sirkuleres ut av en brønn med vente- og veiemetoden. Det er ikke noe assosiert gass i saltvannet. På hvilket tidspunkt oppstår det høyeste trykket ved strupeventilen? a) Når toppen av brønnsparket er ved Choke. b) Når toppen av brønnsparket er ved foringsrørskoen. c) Når bunnen av brønnsparket passerer fra ringrommet rundt vektrørene til ringrommet rundt borerørene. d) Når brønnsparket er i det største ringrommet. e) Umiddelbart etter innstenging, når brønnsparket er i bunnen av hullet. 70. Du har følgende data før oppstart av vente- og veiemetoden under en brønnsparksituasjon. SIDPP SICP SCRriser ved 30 SPM KMW Choke line friction = 35 bar = 55 bar = 15 bar = 1,76 sg = 0 bar Umiddelbart etter at slampumpen er kjørt opp til stabil dreperate på 30 SPM viste manometerne følgende trykk: Borestrengstrykk = 62 bar Foringsrørtrykk = 62 bar Hva vil du gjøre? a) Stopp pumpen, steng brønnen og konstruer en ny drepekurve/diagram basert på 27 bar sirkulasjonstrykk ved langsom pumperate på 30 SPM (SCR-trykk). b) Stopp pumpen, steng brønnen og bytt om til slampumpe 2. c) Åpne strupeventilen og reduser foringsrørstrykket til 55 bar. d) Åpne strupeventilen og reduser borestrengstrykket til 50 bar. Side 20

27 71. En brønn bores inn i et gassreservoar med 1,48 sg slamvekt. På grunn av gass i borekakset reduseres vekten på boreslammet som vist på figuren. Hvor mange bar reduseres BHP med? a) 4 bar b) 5 bar c) 6 bar d) 7 bar 72. Hvilket av de følgende svarene vil medføre en reduksjon i pumpetrykket ved konstant pumperate under utsirkuleringen av et brønnspark? a) Utvasking i borestrengen b) Stenging av Choke c) Plugget borekrone 73. Pop-off til slampumpe nr. 1 åpner under utsirkuleringen av et brønnspark. Hvilket tiltak vil du sette i gang for å sikre brønnen umiddelbart? a) Koble over til slampumpe nr. 2 b) Stoppe slampumpe nr. 1 og resette pop-off c) Stoppe slampumpe nr. 1, stenge nedre drivrørsventil (Lower kelly cock) og choke d) Fortsette med den volumetriske metoden 74. Etter å ha trukket 10 rørlengder (270 m) med 19,5 lb/ft 5" borestreng (stålvolum 4,23 l/m) ut av borehullet, viser triptank at hullet har tatt 560 liter. BHA består av 250 m 6 1/2" x 2 13/16" vektrør (stålvolum 17,4 l/m). Brønnen er stabil. Hva må gjøres? a) Fortsette å trekke ut av hullet. b) Kjøre strengen tilbake til bunnen av hullet og sirkuler bunnen opp. c) Strippe tilbake til bunnen av hullet og sirkuler gjennom choke. d) Stenge brønnen og kontrollere for eventuelt innstengingstrykk. Side 21

28 75. Hastigheten som SIDPP i en streng uten float bygger seg opp med er avhengig av? a) Formasjonens porøsitet b) Formasjonens permeabilitet c) Hastigheten på migreringen av gassen d) Størrelsen på brønnsparkvolumet e) Kapasiteten på ringrommet rundt vektrørene 76. En brønn har blitt stengt på grunn av et brønnspark. SIDPP er 2 bar og SICP er 55 bar. Det er float i strengen rett over borekronen. Hva vil du gjøre for å få korrekt SIDPP? Velg 2 svar. a) Pumpe langsomt ned strengen og plotte pumpeslag mot pumpetrykk. Der pumpetrykket avviker fra en rett linje avleses pumpetrykket for beregning av KMW. b) Beregne trykket i bunnen av hullet ved hjelp av SICP og pit gain, for så å trekke fra det hydrostatiske slamtrykket og derved få SIDPP. c) Pumpe langsomt ned strengen inntil SICP viser en liten respons. Noter borestrengtrykket og beregn KMW ut fra borestrengtrykket minus en eventuell trykkøkning på SICP. 77. Når bunnen av et brønnspark som kun inneholder gass er inne i foringsrørskoen er det ikke nødvendig å bekymre seg over MAASP foringsrørskoen, men konsentrere oppmerksomheten om foringsrørets spregningsstyrke og eventuelle sikkerhetsfaktor. a) Galt b) Kun når brønnsparket er ute av brønnen c) Riktig d) Avhengig av API spesifikasjonene på formasjonstrykket 78. Når er det viktigst å holde hullet fullt og kontrollere at hullet tar riktig mengde boreslam under tripping ut? a) Under trekking av de første 5-10 borerørlengdene (stands) ut av hullet b) Når vektrørene entrer foringsrørskoen c) Når vektrørene trekkes ut av hullet d) Før borestrengen trekkes ut av hullet Side 22

29 79. Med hydrostatisk trykk refereres det til trykk som forårsakes av: a) En søyle med sedimenter b) En søyle med boreslam c) Trykket fra en slampumpe d) Trykket i bunnen av borehullet når det sirkuleres 80. Et brønnspark vil utvikle seg raskest i formasjoner med: a) Høy porøsitet b) Lav permeabilitet c) Høy permeabilitet d) Lav porøsitet 81. Brønnspark kan oppstå: a) Når det hydrostatiske slamtrykket er lik formasjonstrykket b) Når det hydrostatiske slamtrykket er større enn formasjonstrykket c) Når det hydrostatiske slamtrykket er mindre enn formasjonstrykket 82. Alle svarene som følger er et forvarsel om et brønnspark unntatt: a) Økning i utstrømningsraten av boreslam b) Økning i slamtankvolumet c) Reduksjon i pumpetrykket d) Reduksjon i pumpehastigheten 83. Et 3 m 3 brønnspark i et trangt ringrom er mere kritisk enn tilsvarende volum i et stort ringrom fordi: a) Det er vanskelig å kalkulere vekten på drepeslammet b) Høyden på brønnsparket er stor c) Brønnsparkene vanligvis er gass d) Borestrengen setter seg fast 84. En reduksjon i boreraten kan gi en av følgende indikasjoner på formasjonens porøsitet: a) Økning i formasjonenes porøsitet b) Reduksjon i formasjonens porøsitet c) Ingen forandring i formasjonens porøsitet Side 23

30 85. Hva vil du gjøre om det oppstår fullstendig tap av sirkulasjon i en brønn som bores med vannbasert boreslam? a) Pumpe LCM umiddelbart. b) Pumpe en sementplugg ned i ringrommet. c) Pumpe en tung slampille ned dreperøret og inn i ringrommet. d) Fylle brønnen med vann ned i ringrommet og registrere mengden som pumpes. 86. Under boring registreres det en økning i boreraten, litt økning i boremomentet og små mengder med gass i boreslammet. Hva bør gjøres? a) Fortsette boringen. b) Foreta flow check, hvis ok, trekke ut av hullet. c) Foreta flow check, hvis ok, fortsette boringen men observere boreparameterne nøye. d) Trekke av bunnen, foreta flow check, hvis ok, sirkulere og kontakte boresjef og boreleder. 87. Hvilket av de følgende årsakene til et brønnspark kan absolutt unngås om ikke boremannskapene er totalt sløve? a) Tap av slamsirkulasjon b) Gass i boreslammet c) Holde borehullet fullt med boreslam d) Abnormale trykk i formasjonene 88. Slamkontrollutstyr som slamtank volummålere, slamtankalarmer, trip tank og strømningsmåler bør brukes: a) Kun når boreleder forlanger det b) Alltid når brønnen er åpen c) Kun under boring av formasjoner med abnormalt trykk d) Kun under boring av formasjoner på store dyp 89. Hvis det strømmer mye boreslam ut av strengen når du trekker ut av hullet, hva er det første du vil gjøre? a) Heise opp og skru inn drivrøret (kelly). b) Kjøre borestrengen tilbake til bunnen av hullet. c) Montere en FOSV på topp av borestreng. d) Stenge brønnen. Side 24

31 90. Velg 3 betingelser som er avgjørende for å kunne kalkulere nøyaktig formasjonsstyrke ved foringsrørskoen: a) En nøyaktig pumpeslagteller b) Et nøyaktig manometer c) Riktig slamvekt d) Riktig yield punkt for slammet e) Nøyaktig vertikal dybde på foringsrørskoen 91. Reduksjonen i det hydrostatiske trykket i bunnen av borehullet er størst når slam som inneholder boregass: a) Er i toppen av hullet. b) Er ved foringsrørskoen. c) Er i bunnen av hullet. 92. Under boring på 1800 meter med en slamvekt på 1,50 sg, sirkuleres det ut en del slam med gass og følgende antas: Boredekk til 200 m - slamvekt 1,35 sg 200 m til 400 m - slamvekt 1,40 sg 400 m til bunnen - slamvekt 1,50 sg Hva er reduksjonen i BHP? a) 5 bar. b) 10 bar. c) 15 bar. 93. Hva er sirkulasjonstiden fra boredekket til borekronen hvis borestrengens volum er 15,1 m 3, slampumpens kapasitet 16,7 liter/slag og det pumpes med 30 SPM? a) 29 minutter b) 35 minutter c) 33 minutter d) 30 minutter Side 25

32 94. Når utføres en formasjonsstyrke test (leak off test)? a) Umiddelbart etter at foringsrøret er kjørt b) Umiddelbart etter at foringsrøret er kjørt og sementert c) Etter å ha ventet på sementen, boret ut av foringsørøskoen og 3-5 meter nytt hull d) Etter å ha ventet på sementen men før utboring av foringsrørskoen 95. Under boring av en brønn på 2000 meter, mistes all sirkulasjon. Formasjonens sprengningsgradient er 0,13 bar/m og slamvekten er 1,35 sg Hvor langt faller slamnivået i brønnen? a) 23 meter b) 45 meter c) 37 meter 96. En brønn er stengt på grunn av et brønnspark og vi har følgende data: SCRp SIDPP SICP Choke line friction = 36 bar = 55 bar = 75 bar = 0 bar Utsirkuleringen av brønnsparket starter med det opprinnelige slammet. Hvilket trykk skal være konstant under oppkjøring av slampumpen til 40 SPM? a) 55 bar på borestrengmanometeret b) 91 bar på borestrengmanometeret c) 75 bar på foringsrørmanometeret d) 100 bar på foringsrørmanometeret 97. En brønn er stengt på grunn av et brønnspark med gass og vi har følgende data: SCRriser SIDPP SICP = 36 bar = 55 bar = 75 bar Rett før utsirkuleringen av brønnsparket skal starte, svikter strømforsyningen til slampumpene. Hvilket trykk må holdes konstant for at BHP skal være konstant når gassen begynner å migrere oppover i hullet? a) 55 bar på borestrengmanometeret b) 91 bar på borestrengmanometeret c) 75 bar på foringsrørmanometeret d) 110 bar på foringsrørmanometeret Side 26

33 98. Angi ved F (fordel) eller U (ulempe) ved bruk av topdrive under følgende operasjoner: a) Sirkulering under trekking av borestrengen F U b) Installering av inside BOP F U c) Lukking av kelly cock F U d) Begrense muligheten for swabbing F U 99. Tap av slamsirkulasjon oppdages vanligvis ved: a) Måling av returstrømmen av boreslam i flowline. b) Måling av slamvolumet i slamtankene. c) Måling av variasjon i pumpehastigheten. d) Måling av variasjon i slamvekten Hvilke produkter brukes for å forhindre dannelse av hydrater? Velg 2 svar. a) Saltvann b) Glykol c) Bentonite d) Diesel e) Metanol 101. En brønn er stengt på grunn av et brønnspark med gass. Det er ikke mulig å starte sirkuleringen på grunn av tekniske problemer. Gassen begynner å migrere og BHP må holdes konstant. I hvilke tilfeller må den volumetriske brønnkontroll metoden benyttes? Velg 2 svar. a) Borekronen på bunnen av hullet - ingen float i strengen b) Borestrengen høyt oppe i borehullet - ingen float i strengen c) Borekronen på bunnen av hullet - strengen er plugget Side 27

34 102. En brønn er stengt på grunn av et brønnspark og vi har følgende data: SCRriser ved 40 SPM SIDPP SICP Choke line friction = 36 bar = 55 bar = 75 bar = 8 bar Utsirkuleringen av brønnsparket starter med det opprinnelige boreslammet. Hvilket trykk skal manometerne vise når slampumpen går med jevnt 40 SPM? Velg 2 svar. a) Borestrengstrykket - 55 bar b) Borestrengstrykket - 91 bar c) Foringsrørstrykket - 75 bar d) Foringsrørstrykket bar e) Foringsrørstrykket - 67 bar 103. En brønn har blitt stengt med et SIDPP på 25 bar. Etter at utsirkuleringen er startet på korrekt måte er ICP 58 bar ved en pumperate på 30 SPM. Hva er SCRriser ved 30 SPM? a) 25 bar b) 28 bar c) 33 bar d) 58 bar 104. Du sirkulerer ut et brønnspark med vente- og veiemetoden. FCP er 52 bar ved 30 SPM. Pumperaten økes til 40 SPM og choke justeres for å opprettholde et sirkuleringstrykk på 52 bar. Hva skjer med BHP? a) BHP vil øke b) BHP vil bli redusert Hvor mange bar er forandringen i BHP? a) 30 bar. b) 40 bar. c) 52 bar. d) 92 bar. Side 28

35 105. Et brønnspark er i ferd med å bli sirkulert ut ved å holde BHP konstant. Når hele brønnsparket er over foringsrørskoen, vil trykket på foringsrørskoen: a) Øke inntil gassen når overflaten b) Avta langsomt etter hvert som gassen nærmer seg overflaten c) Være noenlunde konstant 106. I et hull på 4400 meter sirkuleres det med 1,80 sg boreslam og trykktapet i ringrommet er 22 bar. Hva er ekvivalent slamvekt i bunnen av hullet? a) 1,80 sg b) 1,83 sg c) 1,85 sg d) 1,86 sg 107. Før du begynner å trekke strengen ut av et stabilt hull har du pumpet slug for å kunne trekke tørr streng. Brønnen strømmer antagelig på grunn av sluggen, men brønnen synes å strømme mer enn forventet. Hva vil bør gjøres? a) Glemme det og trekke ut av hullet. b) Observere brønnen noen minutter ekstra, hvis usikker, stenge brønnen og kontrollere for trykkoppbygging. c) Volumøkningen forventet fra den tunge slampillen skulle vært beregnet. Hvis volumøkningen var større enn beregnet, steng brønnen og kontroller for trykkoppbygging For en myk innstenging (soft shut in) av et brønnspark skal brønnkontrollutstyret være arrangert under boring som følger: a) Failsafe stengt, choke line åpent frem til shakers gjennom remote choke, remote choke stengt. b) Failsafe stengt, choke line åpen frem til shakers gjennom manuell choke, manuell choke stengt. c) Failsafe åpen, choke line åpen frem til shakers gjennom remote choke, remote choke åpen. d) Failsafe stengt, choke line åpen frem til shakers gjennom remote choke, remote choke åpen. Side 29

36 109. For myk innstenging av et brønnspark er prosedyren som følger: a) Trekk opp borestrengen, slå av pumpene, steng BOP, åpne choke og noter innstengingstrykkene. b) Slå av pumpene, trekk opp borestrengen, åpne choke, steng BOP og noter innstengingstrykkene. c) Trekk opp borestrengen, slå av pumpene, åpne Failsafe (HCR), steng BOP, steng choke og noter innstengingstrykkene. d) Trekk opp borestrengen, slå av pumpene, Failsafe (HCR) og choke, steng BOP, steng Failsafe (HCR) og noter innstengingstrykkene. e) Både b og c er riktige avhengig av operatørens filosofi Du kjører inn i en brønn som er 2400 meter dyp, og brønnen begynner å strømme. Hvilken prosedyre skal benyttes for myk innstenging av brønnen? a) Monter inside BOP og steng den, åpne Failsafe (HCR), steng BOP, steng choke og noter innstengingstrykkene. b) Steng BOP, installer inside BOP og steng den, åpne choke, steng choke og noter innstengingstrykkene. c) Åpne Failsafe (HCR) og choke, steng BOP, installer inside BOP og steng den, steng choke og noter innstengingstrykkene. d) Installer inside BOP, åpne Failsafe (HCR) og choke, steng BOP, steng choke, steng inside BOP og noter innstengingstrykkene Det begynner å strømme slam ut av strengen under uttrekking av hullet, hva bør gjøres? a) Trekk opp og monter drivrør (kelly). b) Kjør borestrengen tilbake til bunnen av hullet. c) Installere inside BOP. d) Steng ringromsventilen (annular preventer) Et 3 m 3 brønnspark i et trangt ringrom er mere kritisk enn et 3 m 3 brønnspark i et stort ringrom fordi: a) KMW er vanskelig å beregne. b) Lengden på brønnsparket er større. c) Brønnsparket er vanligvis gass. d) Borestrengen setter seg som regel fast. Side 30

37 113. I hvilken av de følgende situasjonene vil shear ram bli benyttet? a) Når en utblåsing skjer gjennom strengen og inside BOP ikke lar seg stenge. b) Når ringromsventilen (anular preventer) svikter. c) Når vektrørene er i BOP Et brønnspark ble stengt inne under boring, og mens du ventet på boresjef og boreleder begynte både det SIDPP og SICP å stige. Hvilken type brønnspark vil du anta at du har fått? a) Ferskvann b) Saltvann c) Olje d) Gass 115. SIDPP er 20 bar og SICP er 45 bar. Begge trykkene begynner å stige og nærmer seg det maksimalt tillatte brønntrykket. Hva må gjøres? a) Blø av inntil borestrengstrykket er tilbake til 45 bar. b) Blø av inntil foringsrørstrykket er tilbake til 45 bar. c) Blø av inntil borestrengstrykket er tilbake til 20 bar Hva er vanligvis hovedfaktoren som er bestemmende for verdien av MAASP? a) Det maksimale trykket brønnhode kan tåle. b) Det maksimale trykket foringsrøret kan tåle. c) Det maksimale trykket formasjonen under foringsrørskoen kan tåle Etter å ha fullført den første sirkuleringen med borers metode stenges brønnen. Hva skal SICP være? a) Større enn SIDPP b) Det samme som SIDPP c) Mindre enn SIDPP 118. Foringsrørets manometertrykk benyttes vanligvis til å: a) Kalkulere nødvendig økning i slamvekten for å kunne balansere formasjonstrykket. b) Sørge for trykkmotstand når slampumpen kjøres opp til drepehastighet. c) Forhindre at den åpne hullseksjonen raser inn. Side 31

38 119. Under en brønnsparkoperasjon er hensikten med konstant BHP, å holde BHP slik at: a) Det holdes lik borestreng trykket. b) Det holdes lik foringsrørstrykket. c) Det i det minste balanserer formasjonstykket. d) Det tilsvarer SCRp Hva er riser margin på en rigg hvor det bores på 2000 m VD med en slamvekt på 1,53 sg og hvor avstanden fra boredekket til havflaten er 25 m og til BOP på havbunnen er 285 m? a) 0,08 sg b) 0,07 sg c) 0,10 sg d) 0,06 sg e) 0,09 sg 121. Måling av SCRp blir utført med forskjellige SPM.Hvilke av alternativene under skal det tas hensyn til når det skal bestemmes hvilken SPM som skal brukes? a) Grenseverdiene til poor boy degasser b) Begrensningene til slampumpen c) Størrelsen på foringsrøret (casing) 122. Med 40 SPM og en slamvekt på 1,25 sg er sirkulasjonstrykket 32 bar. Hva er sirkulasjonstrykket med samme SPM men med en slamvekt på 1,37 sg? a) 40 bar b) 35 bar c) 37 bar d) 36 bar 123. Under boring av en brønn med en pumperate på 1920 l/min viser pumpetrykket 240 bar. Hva blir pumpetrykket hvis pumperaten reduseres til 1440 l/min? a) 200 bar b) 159 bar c) 135 bar d) 148 bar Side 32

39 124. Under boring av en brønn med en pumperate på 160 SPM og en slamvekt på 1,47 sg er pumpetrykket 280 bar. Hva vil pumpetrykket bli hvis pumperaten reduseres til 150 SPM og slamvekten økes til 1,53 sg? a) 200 bar b) 245 bar c) 318 bar d) 256 bar 125. Hvilket av trykkene nedenfor brukes for å beregne SIDPP? a) Formasjonstrykket b) Fraktureringstrykket c) Trykket ved foringsrørskoen d) Det hydrostatiske trykket i brønnen 126. Et brønnspark som består av formasjonsvann uten noe assosiert gass sirkuleres ut av en brønn. Hva vil normalt skje med volumet i slamtankene? a) Volumet endrer seg ikke vesentlig b) Volumet reduseres c) Volumet øker 127. Hvilken av de følgende drepemetoder vil redusere risikoen for tap i en brønn med lang åpen hullseksjon? a) Vente- & veie metoden b) Bullheading metoden c) Volumetrisk metode d) Borers metode 128. Hva er bakgrunnen for å velge en langsom pumpehastighet når man skal sirkulere ut et brønnspark? a) For å begrense ekspansjonen av gassen og dermed redusere foringsrørtrykket under utsirkuleringen. b) For å ikke overstige de operasjonelle begrensningene til overflateutstyret. c) For å skape tilstrekkelig trykktap i systemet og dermed oppnå en større overbalanse og sikrere operasjon. Side 33

40 129. På hvilket tidspunkt reduseres BHP mest når vi har gass i slammet? a) Når gassen er i bunnen av hullet. b) Når toppen av gassboblen er ved foringsrørskoen. c) Når gassboblen passerer foringsrørskoen. d) Når all gassen er inne i foringsrøret. e) Når gassen er i toppen av hullet Oppstår det alltid et brønnspark om man får totalt slamtap i en brønn? a) Nei, det avhenger av slamnivået i brønnen og formasjonstrykket. b) Nei, det avhenger av borekronevekten som registreres på vektindikatoren. c) Ja, det vil alltid oppstå slamtap like over en potensiell brønnsparksone Hvilke av følgende forhold i en brønn vil øke faren for å overskride MAASP i en brønnsparksituasjon? Velg 3 svar. a) Kort seksjon med åpent hull b) Små forskjeller mellom formasjonsstyrken (sprengningstrykket) og slamtrykket c) Lite brønnsparkvolum d) Lang seksjon med åpent hull e) Stor forskjell mellom formasjonsstyrken (sprengningstrykket) og slamtrykket f) Stort brønnsparkvolum 132. Hva vil være den viktigste faktoren for å unngå et brønnspark? a) Å utnytte boreinstrumentene (slamtankvolum og utstrømningsrate) til å oppdage et brønnspark. b) Bruk av BOP for å stenge brønnen dersom den kommer ut av balanse. c) Utnytte boreslammets hydrostatiske trykk til å balansere poretrykket. d) Bruke SCRp for å oppnå overbalanse i brønnen. Side 34

41 133. Under boring med konstant borerate kommer det så mye borekaks ut av brønnen at shakerne får problemer. Hva vil være den sikreste måten å forholde seg på? a) Redusere pumpehastigheten så mye at shakerne kan ta unna alt borekakset fra brønnen. b) Fortsett med samme pumpehastighet og slipp overskytende slam forbi shakerne slik at borekakset kan skilles ut i sandfellen for så å bli dumpet senere. c) Redusere pumpehastigheten og borehastigheten tilstrekkelig til at shakerne tar unna. Gå deretter tilbake til opprinnelige boreparametere. d) Trekk opp fra bunnen av hullet og foreta en Flow check. Dersom brønnen er stabil sirkuleres bunnen opp med redusert pumpehastighet slik at shakerne kan ta unna. Sjekk periodevis for utstrømning under utsirkuleringen Hva vil du gjøre under uttrekning av borestrengen i en brønn hvor etterfyllingen i hullet er mindre enn beregnet? a) Steng BOP og sirkuler brønnen ren. b) Foreta en flow check, hvis negativ, fortsett å trekke ut strengen. c) Foreta en flow check, hvis negativ, kjør tilbake med strengen mens du nøye måler returen fra brønnen. d) Foreta en flow check, hvis negativ, pump en ca. 30 m 3 tung slampille i ringrommet og fortsett å trekke ut strengen. e) Trekk ut resten av strengen med pumpene i gang. Side 35

42 135. Angi med et kryss hvilken av disse fire operasjonene som best beskriver Soft Shut In A B C D Åpne choke og HCR s på BOP Justere borestrengen så rørkopling er klar av BOP-rørventil (piperam) Stenge BOP Skru inn enveisventil i borestrengen i åpen posisjon Stenge denne enveisventilen Stenge choke Lese av trykkene Justere borestrengen så rørkopling er klar av BOP-rørventil (piperam) Stenge BOP Skru inn enveisventil i borestrengen i åpen posisjon Stenge denne enveisventilen Åpne HCR på BOP Lese av trykkene Skru inn enveisventil i borestrengen i åpen posisjon Åpne HCR på BOP Justere borestrengen så rørkopling er klar av BOP-rørventil (piperam) Stenge BOP Stenge choke Lese av trykkene Gjør opp drivrørsventil «full opening safety valve» Stenge denne drivrørsventilen Åpne HCR på BOP Justere borestrengen så rørkopling er klar av BOP-rørventil (piperam) Stenge BOP Stenge choke Lese av trykkene Side 36

43 136. Angi med et kryss hvilken av disse operasjonene som best beskriver en Hard Shut in på en flyterigg med kompensator. A B C Stopp boringen og juster rørkopling klar av BOP rørventil (piperam) Stopp pumpene Åpne choke line på BOP Steng BOP ringromsventil (bag) Steng choke Juster stengetrykket til BOP ringromsventil (bag) for å låre borestrengen gjennom BOP Heng av borestrengen på en BOP rørventil (piperam) Les av trykkene Stopp boringen og juster rørkopling klar av BOP rørventil (piperam) Stopp pumpene Steng BOP ringromsventil (bag) Steng choke Juster stengetrykket til BOP ringromsventil (bag) for å låre borestrengen gjennom BOP Heng av borestrengen på en BOP rørventil (piperam) Les av trykkene Stopp boringen og juster rørkopling klar av BOP rørventil (piperam) Stopp pumpene Steng BOP ringromsventil (bag) Åpne choke line på BOP mens choke er stengt Juster stengetrykket til BOP ringromsventil (bag) for å låre borestrengen gjennom BOP Heng av borestrengen på en BOP rørventil (piperam) Les av trykkene Side 37

44 137. En brønn på en flytende borerigg er boret til 2993 m TVD med 1,53 sg slam. Formasjonstrykket er 446 bar. Hvor mange rørlengder (stands) på 28,5 m med våt borestreng kan trekkes før brønnen kommer i underbalanse? Stigerørskapasitet Borerør kapasitet Borerørets stål displacement Borerørets closed end displacement 202,0 l/m 9,0 l/m 4,5 l/m 13,5 l/m a) 8 rørlengder b) 9 rørlengder c) 10 rørlengder d) 11 rørlengder 138. En brønn er boret på en fast plattform til 2670 m TVD med 1,46 sg slam. Poretrykksgradienten ved 2670 m TVD er 0,14 bar/m. Hvor mange rørlengder (stands) på 28,5 m med tørr borestreng kan trekkes ut uten at brønnen kommer i underbalanse? Borerør kapasitet Borerørets stål displacement Borerørets closed end displacement TVD foringsrørsko Kapasitet foringsrør Kapasitet åpent hull 9,0 l/m 4,5 l/m 13,5 l/m 1880 m 81 l/m 76 l/m a) 33 rørlengder b) 34 rørlengder c) 35 rørlengder d) 36 rørlengder 139. Etter at et brønnspark er sirkulert ut og brønnen stabilisert med 1,62 sg drepeslam er et volum på 0,9 m 3 tørr gass akkumulert under Ram i BOP. Lengden på struperøret er 322 m og stigerøret er fylt med 1,56 sg slam. Hvor stort er gassvolumet når det kommer til overflaten og ventilerer til atmosfæren? a) 45 m 3 b) 46 m 3 c) 47 m 3 d) 48 m 3 Side 38

45 140. Det skal strippes 284 meter ned til bunnen (TVD) i en vertikal brønn med 5 borerør og BHA på ca 168 meter med 6 1/4" vektrør og 8 1/2 borekrone. I brønnen er det noe gass. Borerørets kapasitet Borerørets stålkapasitet Borerørets closed end displacement Vektrørets kapasitet Vektrørets stålkapasitet Borehullets kapasitet 9,0 l/m 4,5 l/m 13,5 l/m 4,0 l/m 15,8 l/m 36,6 l/m Hvor mye slam må man blø av under strippingen for at trykket i brønnen skal holdes konstant? a) 2556 liter b) 3834 liter c) 4487 liter d) 5623 liter 141. Hva er minimum slamvekt vi må benytte for å bore inn i et reservoar på 795 meter når sjøvannets vekt er 1,03 sg og formasjonens trykkgradient er 0,12 bar / meter. NB! Det bores med riser. a) 0,80 sg b) 1,10 sg c) 1,13 sg d) 1,16 sg Side 39

46 142. En brønn er boret til 3486 meter med 1,43 sg slam og med 5" borerør og 290 meter med 6 1/4" vektrør 5" borerørskapasitet 9,0 l/m 5" borerør stål displacement 4,5 l/m 5" borerør closed end displacement 13,5 l/m 6 1/4" vektrørskapasitet 4,0 l/m 6 1/4" vektrør stål displacement 15,8 l/m 6 1/4" vektrør closed end displacement 19,8 l/m Stigerørskapasitet 202,0 l/m Det blir pumpet 3,6 m 3 slug med vekt på 1,82 sg A. Hvordan vil BHP variere? a) BHP vil øke b) BHP vil bli uforandret c) BHP vil bli redusert B. Hvor stor blir volumøkningen i triptanken når brønnen er i statisk balanse etter at sluggen er pumpet og fortrengt til boredekket? a) 635 liter b) 982 liter c) 1107 liter d) 1156 liter 143. Hvor mye reduseres BHP når det trekkes 10 rørlengder meter - med 5" borerør vått uten å etterfylle og uten at noe slam føres tilbake til hullet gjennom en mudbucket. Benytt følgende data: Stigerørskapasitet. Borerørskapasitet Stålvolum Slamvekt l/m 9,50 l/m 4,50 l/m 1,90 sg a) 3 bar b) 4 bar c) 5 bar d) 6 bar Side 40

47 144. Under sirkulering med 120 SPM og 1,43 sg slamvekt i en brønn med en dybde på 2160 m TVD er det følgende trykktap i sirkulasjonssystemet: Trykktap i overflatesystemet Trykktap i borestrengen Trykktap i BHA Trykktap gjennom dysene i borekronen Trykktap i ringrommet 12 bar 51 bar 22 bar 138 bar 14 bar A. Hva er det statiske BHP? a) 211 bar b) 225 bar c) 237 bar d) 303 bar B. Hva viser borestrengsmanometeret når det pumpes med 120 SPM? a) 211 bar b) 225 bar c) 237 bar d) 303 bar C. Hva er BHP omgjort til ECD når det pumpes med 140 SPM? a) 1,48 sg b) 1,50 sg c) 1,52 sg d) 1,54 sg 145. En brønn er boret med 1,33 sg slam. Brønnen er stengt på grunn av et brønnspark og SICP er 64 bar når struperøret er fylt med 1,05 sg vann/glykol. Struperøret er 365 m langt og fylt med vann/glykol med en egenvekt på 1,05 sg. Når det sirkuleres med vann/glykol og 25 SPM, er CLF 8 bar. Kapasiteten på choke line er 3,0 l/m og pumpekapasiteten er 16 l/pumpeslag. A. Hva skal IDCP være når struperøret er fylt med 1,33 sg slam etter at sirkulasjonen er etablert korrekt med en sirkulasjonsrate på 25 SPM? Rund opp svaret til nærmeste hele bar. a) 24 bar b) 44 bar c) 54 bar d) 64 bar B. Hvor mange pumpeslag må minimum pumpes før trykket på foringsrørmanometeret justeres til den riktige verdien under korrekt etablering av sirkulasjonen? a) 67 slag b) 68 slag c) 69 slag d) 70 slag Side 41

48 146. Følgende data er gitt for en brønn hvor et brønnspark skal sirkuleres ut med vente- og veiemetoden. Brønndyp: Borestrengsvolum fra overflaten til borekronen Ringromsvolumet fra borekronen til overflaten SCR 3162 m MD/m TVD 1600 slag 6900 slag 33 bar v/ 30 SPM og 1,45 sg slamvekt SIDPP 38 bar SICP 52 bar Slamvekt 1,45 sg A. Hva er KMW? a) 1,52 sg b) 1,58 sg c) 1,63 sg B. Hva er ICP etter at sirkulasjonen er etablert på korrekt måte? a) 78 bar b) 71 bar c) 85 bar C. Etter at det er pumpet 770 pumpeslag økes pumperaten fra 30 SPM til 35 SPM, og ved 800 pumpeslag er borestrengstrykket justert til korrekt verdi. Hva skal det justerte borestrengstrykket være, rundet opp til nærmeste bar? a) bar b) bar c) bar d) bar Side 42

49 147. En flyterigg borer et 26" hull under et 30" lederør. Et 21" stigerør er koblet til lederøret slik at slammet ledes tilbake til slamtankene. Avstanden fra boredekk til havflaten Havdypet er Avstanden fra boredekket til 30" sko Sjøvannets egenvekt Formasjonssprengnings gradient 25 m 135 m 230 m 1,03 sg 0,148 bar/m A. Hva vil være maksimal slamvekt som kan benyttes under statiske forhold uten at formasjonsstyrken overskrides ved 30" sko. a) 1,34 sg b) 1,16 sg c) 1,06 sg d) 1,03 sg B. Under boringen av 26" hull er ringromsfriksjonen i ringrommet 0,6 bar. Hva er maksimal slamvekt under boring/sirkulering? a) 1,31 sg b) 1,13 sg c) 1,03 sg d) 1,01 sg 148. Et brønnspark sirkuleres ut med borers metode. Brønnsparket er sirkulert ut med 20 SPM og FCP er 44 bar. Pumpehastigheten økes til 30 SPM. Hva skal det nye FCP være? a) 75 bar b) 94 bar c) 99 bar d) 103 bar 149. En 3650 mtvd dyp brønn er stabilisert med 1,53 sg drepeslam som gir en overbalanse over poretrykket i bunnen av brønnen på 11 bar. Stigerørets kapasitet er 202 l/m og har en lengde på 274 meter. Sjøvannets egenvekt er 1,03 sg og avstanden fra boredekket til havflaten er 24 meter. Hvilken minimum slamvekt må benyttes under den videre boringen inklusive risermargin? a) 1,50 sg b) 1,53 sg c) 1,55 sg d) 1,58 sg Side 43

50 150. Under trekking av borestrengen ut av en brønn trekkes borerøret tørt med korrekt etterfylling av ringromsvolumet. Vektrørene trekkes også tørt men uten at ringromsvolumet etterfylles. Hva er reduksjonen i BHP når alle vektrørene er trukket ut av hullet. Brønndata: Vektrørenes lengde Vektrørenes stålvolum Vektrørenes kapasitet Stigerørets kapasitet Ringromskapasitet: vektrør / 12 ¼ åpent hull Slamvekt 135 meter 36,5 l/m 4,5 l/m 76 l/m 35 l/m 1,41 sg a) 8 bar b) 10 bar c) 7 bar d) 9 bar 151. Under boring registrerer vi en økning i koplingsgass (connection gas). Hva vil du gjøre? Velg 2 svar. a) Operere kun med en koplingsgass i brønnen av gangen. b) Pumpe lavviskøs pille for å rense pakking rundt borekrone og stabilisatorer. c) Redusere tiden under rørkopling så mye som mulig. d) Øke slammets yield punkt. e) Trekke ut av hullet og skifte borekrone Under en brønnsparkoperasjon sirkuleres en gassboble inn i foringsrørskoen som indikert på figuren. Hvordan varierer trykket ved skoen etter hvert som gassboblen sirkuleres opp i foringsrøret? a) Trykket øker b) Trykket avtar c) Trykket endrer seg ikke vesentlig Side 44

51 153. Når en gassboble er sirkulert inn i foringsrørskoen under en brønnsparkoperasjon, hvordan varierer trykket ved skoen etter hvert som gassboblen sirkuleres videre oppover i foringsrøret? a) Trykket øker b) Trykket avtar c) Trykket endrer seg ikke vesentlig 154. Hva vil du foreta deg i en brønnsparksituasjon når gassboblen er sirkulert opp til BOP og gass/slamblanding er i ferd med å fylle choke line opp til choke som vist på figuren? a) Redusere åpningen på strupeventilen b) Redusere pumperaten c) Åpne strupeventilen d) Unngå å justere på strupeventilen 155. Når bør det vurderes å notere SCRp? Velg 2 svar. a) Før en borer ut av foringsrørskoen b) Ved begynnelsen av hvert skift c) Umiddelbart etter utboring av et foringsrør d) Hver gang slamtettheten er endret e) Umiddelbart før en kjører foringsrør 156. Hvilke av utsagnene nedenfor er korrekte ved notering av SCRP? Velg 3 svar. a) Trykket skal måles når det sirkuleres gjennom helt åpen choke. b) Trykket skal avleses på manometeret som er montert på chokepanelet. c) Trykket skal måles med borekronen nær bunnen av brønnen. d) Trykket er nødvendig for å bestemme formasjonstrykket. e) Trykket skal måles når slamegenskapene er betydelig forandret. Side 45

52 157. I en brønn som er boret med en slamvekt på 1,31 sg tas det inn et brønnspark med formasjons vann. Brønnsparkhøyden er 55 m og formasjonsvannet har en egenvekt på 1,04 sg Hva er SICP? a) 23 bar b) 24 bar c) 25 bar 158. En brønn skal drepes med borers metode, SIDPP er 35 bar og SICP er 62 bar. Etter at brønnsparket er sirkulert ut stenges brønnen inn og trykkene stabiliseres, SIDPP og SICP viser henholdsvis 35 bar og 45 bar. Det blir bestemt å ikke bruke mer tid på å rense hullet. Hvilken av de følgende alternativer skal nå utføres? a) Fortsette med den andre sirkuleringen av borers metode, dvs. holde foringsrørtrykket konstant inntil drepeslam har nådd borekronen. b) Bullhead ringrommet inntil SICP er redusert til 35 bar. c) Fortsette med den andre sirkuleringen av borers metode ved å følge en beregnet kurve til borerørstrykket, når drepeslam pumpes inn i brønnen. d) Sirkuler ned ringrommet og opp borestrengen (Reverse Circulate) inntil foringsrørtrykket er redusert til 35 bar. Side 46

53 159. Hvordan vil du definere begrepet MAASP? a) Det totale trykket ved forinsgrørskoen som kan forårsake slamtap. b) Det maksimale trykket man kan ha i tillegg til slamsøyletrykket i annulus før man risikerer slamtap eller sprenging av formasjonen. c) Det maksimale trykket man kan ha i tillegg til trykket på borestreng manometeret under dreping av en brønn. d) Det maksimale tillatte BHP under dreping av en brønn Hvilke av de følgende utsagn er god operasjonell praksis under boring av topphull der det er fare for å treffe på grunn gass? Velg 2 svar. a) Bruk høy slamdensitet for å skape maksimum overbalanse. b) Ikke la borehastigheten bli for høy. c) Pump periodevis en viskøs ferskvannspille for å rense brønnen for borekaks. d) La pumpene gå når du trekker ut av hullet. e) Hold høy borehastighet slik at slammets viskositet kan bli høyest mulig. Side 47

54 1.1.2 Fasit til prinsipp og prosedyrer - diverse oppgaver 1. a/b 2. e (*) 3. a 4. c (*) 5. a 6. b 7. b 8. a 9. b a a a a 31. a 32. b 33. b 34. b 35. d (*) 60. c 61. a/b/c 62. a 63. d 64. c 65. d/b (*) 66. c 67. d/e 68. a 90. b/c/e 91. a 92. a 93. d 94. c 95. c 96. c 97. a 98-a. F 120. c 121. a 122. b 123. c 124. d 125. a 126. a 127. a 128. b 150. d 151. a/c 152. b 153. c 154. a 155. b/d 156. b/c/e 157. b 158. c 159. b 160. b/d 36. d 69. e 98-b. U 129. e 37. d 98-c. F 38. c 98-d. F 39. c 99. a 10. b 40. b 70. c 100. b/e 130. a 11. b 41. e 71. c 101. b/c 131. b/d/f 12. b 42. c 72. a 102. b/e 132. c 13. c 43. b 73. c 103. c 133. d 14. c 44. a 74. b 104. b/b 134. c 15. b 45. b 75. b 105. c 135. D 16. a/c/e 17. d 18. c 19. d 46. c 47. d 48. b/c/e 49. c 76. a/c 77. c 78. a 79. b 106. c 107. c 108. d 109. c 136. C 137. C 138. c 139. c 20. a 21. b 22. c 23. c 24. b/c/d 25. d 26. b 27. Nei/4/Ja 28. c 29. b 50. d 51. a 52. c 53. d 54. b 55. d 56. b 57. b 58. c 59. a 80. c 81. c 82. d 83. b 84. b 85. d 86. d 87. c 88. b 89. c 110. a 111. c 112. b 113. a 114. d 115. c 116. c 117. b 118. b 119. c 140. b 141. c 142. A.b 142. B.b 143. b 144. A.d 144. B.b 144. C.c 145. A.b (*) 145. B.c 146. A.b 146. B.b 146. C.d (*) 147. A.c 147. B.c 148. c 149. c (*) Se kommentarer til fasit på neste side Side 48

55 1.1.3 Kommentarer til fasit (*) 2 Svar: e Normalgradienten i Nordsjøen er basert på en hydrostatisk væskesøyle med 1,03 sg. Normalgradienten IWCF bruker er basert på en hydrostatisk væskesøyle med 1,07 sg. (*) 6 Svar: b SIDPP rundes ned. (*) 4 Svar: c Oppgaven er vanskelig formulert for å gjøre elevene oppmerksom på at man ikke alltid finner det optimale svaret blant alternativene. Man må gjerne velge det beste alternativet selv om dette ikke er optimalt. Oppgaven skal også minne elevene på at de må forholde seg til det som står i teksten (ikke det som de tror er skrevet). (*) 35 Svar: d Normalgradienten IWCF bruker er basert på en hydrostatisk væskesøyle med 1,07 sg. Dette tilsvarer en normalgradient på 0,105 bar/m. (*) 65 Svar: b & d Man kan gjerne bruke Kelly Cock i «topdrive». Man stenger «annular» for å kunne posisjonere strengen mtp stripping. (*) 145. A. Her er det en statisk og en dynamisk effekt. Lett veske (1,05 sg vann/glykol) i choke line som skiftes ut med mud (1,33 sg) under utsirkuleringen. SCR er tatt med 1,05 sg vann/glykol. Medfører endret CLF under utsirkuleringen. (*) 146 C Svar: d Problemstillingen her er knyttet til endring av friksjon som følge av endring i slamvekt og endring i pumperate. - Regner ut SCP for SCR = 35 SPM SCP 35 = SCP 30 ( SCR 35 SCR 30 ) 2 = 33 ( ) 2 = 44,9 bar - Regner ut ICP for SCR = 35 SPM ICP 35 = SIDPP + SCP 35 = ,9 = 82,9 bar - Regner ut FCP for SCR = 35 SPM FCP 35 = SCP 35 KMW MW 1,58 = 44,9 = 48,9 bar 1,45 Side 49

56 - Regner ut trykkreduksjon pr. pumpeslag (ΔP) ΔP = ICP 35 FCP 35 82,9 48,9 = = 0,0212 bar/slag Ant.slag borestreng Regner ut trykkreduksjon etter 100 pumpeslag (ΔP100) ΔP 100 = ΔP 100 = 0, = 2,12 bar/100 slag - Regner ut trykkreduksjon etter 800 pumpeslag (ΔP800) ΔP 800 = ΔP = 2, bar/800 slag - Regner ut borestrengstrykket etter 800 pumpeslag (P800) P 800 = ICP ΔP 800 = 82,9 17 = 65,9 66 bar Alternativt løsningsforslag: I dette løsningsforslaget benytter vi formelen: ICP = SIDPP + SCR, hvor SIDPP er statisk og ikke lar seg påvirke av om pumperaten økes. SCR vil derimot påvirkes, og formelen SCR(35)= SCR(35/30) 2 benyttes. IWCF antar at trykkfallet innvendig i borestrengen er lineært slik at det også må korrigeres for endringen av drepeslammet fra 1,45 sg til 1,58 sg. Det må gjøres noen mellom regninger. Beregner SIDPP (800) når det er pumpet 800 slag = 38 x (1-800/1600) = 19 bar SCR med 1,45 sg slam i hele strengen er 33 bar. SCR med drepeslam i hele strengen blir SCR(1,58) = 33 x(1,58/1,45) = 36 bar. Økningen av SCR når halve strengen er fylt med drepeslam blir SCR(800) = 33 + (36-33)/2 = 34,5. SCR(800) ved 800 slag når pumperaten blir økt fra 30 til 35 SPM blir: SCR(800) = 34,5 x(35/30) 2 = 47 bar. ICP ved 800 slag blir: ICP(800)= SIDPP(800) + SCR(1,58/800) = bar = 66 bar Side 50

57 1.2 Manometer Borers metode Subsea - oppgave Situasjon 1: Ta for deg situasjonen overfor. Ta utgangspunkt i denne, samt informasjonen fra drepeskjemaet på de neste sidene for å svare på de tilhørende spørsmålene. Brønnen skal drepes med Borers metode og pumperaten er 30 SPM. Side 51

58 SuB Sea BOP Kill Sheet- Deviated well ( Metric/Bar) Surface Lot-Off Pressure from formation strength test FORMATION STRENGTH DATA CURRENT WELL DATA Current Drilling Fluid (A) 50 bar Density 1,52 sg Drilling fluid density at test (B) 1,38 sg Sub Sea BOP Data Marine Riser Max. Allowable Drilling fluid density = Length 188 m Choke Line (A) 200 m (B) + = (C) 1,85 sg Length Shoe T.V. Depth x 0,0981 Directional Data Initial MAASP = ( C) - Current density) x Shoe TVD x 0,0981 = KOP MD 700 m KOP TVD 700 m EOB MD 1120 m 36 bar EOB TVD 1030 m Pump no l Displ Slow pump Casing Shoe Data l/ stroke 16 l/ stroke Size 9 5/8 in M. Depth 1340 m (PL) Dynamic pressure loss (bar)(clf)chokeline friction T.V. Depth Rate Data P riser P chkl P riser P chkl Pumpe I Pumpe II 1100 m 20 SPM bar Size 8 1/2 in 30 SPM bar M. Depth 2541 m 40 SPM bar T.V. Depth 1400 m DP- surface to KOP DP-KOP to EOB Length m Volume liters 700 x 8,97 = (L) 392 stks 420 x 8, (M) 235 stks DP- EOB to BHA 1135 x 8, (N1) 636 stks Heavy Wall Drill Pipe 112 x 4,61 = (N2) 32 stks Drill Collars 174 x 4,01 = (N3) 44 stks Drill String Volume x (D) (E) 1340 stks 45 min = DC x Open Hole 174 x 16,8 = DP/ HWDP x Open Hole 1027 x 23,3 = Open Hole volume x (F) liters 1678 stks 56 min x = 0 DP x Cased Hole ChokeLine 16 Total Annulus volume 1152 x 23,6 (G) liters 1699 stks 57 min 200 x 3,2 (H) 640 liters 40 stks 1 min liters 3417 stks 114 min Total Well System Volume (D+I)=(J) liters 4758 stks 159 min Active Surface Volume (K) 1860 liters 116 stks Total Active Fluid System (J+K) liters 4874 stks Marine Riser x DP Pump no I Pre-recorded Volume data Pump no ll Displ Pump no II (P chkl - P riser ) Capacity liters/ m (F+G+H)=(I) Hole data Pump Strokes Stks 188 x 188,5 = liters 2215 stks Time Minutes Side 52

59 Date: Sub Sea BOP Kill Sheet- Deviated well ( Metric/Bar) Kick Data SIDPP 24 bar SICP 33 bar Pit Gain 4700 liters Kill Fluid Density Current Drilling Fluid Density + SIDPP TVD x 0, ,52 + KMD 1400 x 0,0981 = 1,70 sg Initial Circulating Pressure Dynamic pressure loss + SIDPP ICP = 45 bar Final Circulating Pressure Kill Fluid density Current Drilling Fluid Density x Dynamic Pressure loss FCP 1,70 1,52 x 21 = 23,5 bar Initial Dynamic Casing Pressure at Kill pump rate SICP - CFL = 22,0 bar Dynamic Pressure loss at KOP point (O) PL+ (FCP - PL)x KOPMD TDMD = 21,7 = bar Raimaining SIDPP at KOP point (P) SIDPP - ( (KMD-OMD) x 0,0981 x KOPTVD ) 24 - ( 1,70-1,52 )x 0,0981 x 700 = 11,6 bar Circ Pressure at KOP (KOP CP) O + P = 21, ,64 = 33,3 bar Dynamic Pressure loss at EOB point (R) PL+ (FCP - PL)) EOBMD TDMD = 22,1 bar Raimaining SIDPP at EOB point (S) SIDPP - ( (KMD-OMD) x 0,0981 x EOBTVD ) 24 - ( 1,70-1,52 )x 0,0981 x 1030 = 5,8 bar Circ Pressure at EOB (EOB CP) R + S = 22,10 + 5,81 = 27,9 bar (T) = ICP - KOP CP = ( 45-33,32 ) = 11,68 bar (T)x ,68x100 (L) = 392 3,0 (U) = KOP CP-EOB CP = ( 33,32-27,91 ) = 5,42 bar (U)x 100 5,42x100 (M) = 235 2,3 (W) = EOB CP- FCP = ( 27,91-23,5 ) = 4,42 bar (W)x 100 4,42x100 (N1+N2+N3) = 712 0,62 bar 100 strokes bar 100 strokes bar 100 strokes Side 53

60 Date: Sub Sea BOP Kill Sheet- Deviated well ( Metric/bar) Stroke Pressure 0 45, , , , , , , , , , , , , , , ,5 Pressure (bar) 50,00 45,00 40,00 Dynamic Kill graph 35,00 30,00 25,00 20, Strokes Side 54

61 OPPGAVESAMLING PRINSIPP OG PROSEDYRER Situasjon: 2 Situasjon :2 S TANDPIPE PRES SURE C ASING PRESSURE BAR BAR /4 1/2 1/4 O C SPM Strokes Etter at det er pumpet 39 slag, viste manometerne følgende verdier på choke panelet. Etter at det er pumpet 39 slag, manometerne Hvilken aksjon må viste tas? følgende verdier på choke panelet. A. Åpne på choken Hvilken aksjon må tas? B. Strupe inn på choken C. Redusere pumperaten A: Åpne på choken D. Øke pumperaten B: Strupe inn på choken C: Reduser pumperaten E. Fortsett alt er D: ok Øk pumpe raten E: Fortsett Alt er Ok Side 55

62 OPPGAVESAMLING PRINSIPP OG PROSEDYRER Situasjon : 3 Situasjon :3 STANDPIPE PRESSURE C ASING PRESSURE BAR BAR /4 1/2 1/4 O C 30 SPM 217 Strokes Etter at det er pumpet 217 slag, manometerne Etter at det er pumpet 217 slag, viste manometerne følgende verdier på choke panelet. viste følgende verdier på choke panelet. Hva må gjøres? Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken A: Åpne på choken B: Strupe inn på choken C. Øke pumperaten C: Øk pumpe raten D. Redusere pumperaten D: Reduser pumpe raten E: Fortsett Alt er Ok E. Fortsett alt er ok Side 56

63 OPPGAVESAMLING PRINSIPP OG PROSEDYRER Situasjon :4 Situasjon :4 STANDPIPE PRESSURE C ASING PRESSURE BAR BAR /4 1/2 1/4 O C 30 SPM 327 Strokes Etter at det er pumpet 327 slag, manometerne Etter at det er pumpet viste 327 følgende slag, viste verdier manometerne på choke følgende panelet. verdier på choke panelet. Hva må gjøres? Hva må gjøres? A: Åpne på choken B: Strupe inn på choken A. Åpne på choken C: Øk pumpe raten B. Strupe inn på choken D: Reduser pumpe raten E: Fortsett Alt er Ok C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 57

64 OPPGAVESAMLING PRINSIPP OG PROSEDYRER Situasjon : 5 Situasjon :5 S TANDPIPE PRES SURE C ASING PRESSURE BAR BAR /4 1/2 1/4 O C 30 SPM 383 Strokes Etter at det er pumpet 383 slag, manometerne Etter at det er pumpet viste 383 følgende slag, viste verdier manometerne på choke panelet. følgende verdier på choke panelet. Hva må gjøres? Hva må gjøres? A: Åpne på choken B: Strupe inn på choken A. Åpne på choken C: Øk pumpe raten B. Strupe inn på choken D: Reduser pumpe raten E: Fortsett Alt er Ok C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 58

65 OPPGAVESAMLING PRINSIPP OG PROSEDYRER Situasjon : 6 Situasjon :6 S TANDPIPE PRES SURE C ASING PRESSURE BAR BAR /4 1/2 1/4 O C 30 SPM 2760 Strokes Etter at det er pumpet 3250 slag, manometerne Etter at det er pumpet viste 2760 følgende slag, verdier viste manometerne på choke panelet. følgende verdier på choke panelet. Hva må gjøres? Hva må gjøres? A. Åpne på choken A: Åpne på choken B. Strupe inn på choken B: Strupe inn på choken C: Øk pumpe raten C. Øke pumperaten D: Reduser pumpe raten E: Fortsett Alt er Ok D. Reduser pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 59

66 Situasjon : 7 Det er pumpet 3500 slag. Brønnen blir stengt for å sjekke at alt er ok. Manometerne viste følgende verdier på choke panelet. Etter sjekken fortsatte drepeoperasjonen. Hvilket utsagn er riktig? A. Feilaktig metode ble benyttet når brønnen ble stengt inn B. Brønnsparket er sirkulert ut C. Brønnsparket er ikke sirkulert ut skikkelig D. Borerørsmanometeret viser feil verdi Side 60

67 OPPGAVESAMLING PRINSIPP OG PROSEDYRER Situasjon : 8 Situasjon :8 S TANDPIPE PRES SURE C ASING PRESSURE BAR BAR /4 1/2 1/4 O C 30 SPM 4760 Strokes Etter at det er pumpet 4760 slag. Det er pumpet Hva er 4760 problemet? slag. Hva må gjøres? Hva er problemet og hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken A: Åpne på choken B: Strupe inn på choken C. Øk pumpe raten C: Øk pumpe raten D: Reduser pumpe raten D. Reduser pumperaten E: Fortsett Alt er Ok E. Fortsett alt er ok Side 61

68 OPPGAVESAMLING PRINSIPP OG PROSEDYRER Situasjon : 9 Situasjon :9 S TANDPIPE PRES SURE C ASING PRESSURE BAR BAR /4 1/2 1/4 O C SPM Strokes Pumpeslagstelleren Pumpeslagstelleren blir blir nullstilt nullstilt og og drepeslam drepeslam pumpes pumpes ned ned i brønnen. i brønnen. Etter 600 slag viser manometerene følgende verdier. Etter 600 slag viser manometerene følgende verdier. Hva må gjøres? Hva må gjøres? A. Åpne på choken A: Åpne på choken B: Strupe inn på choken B. Strupe inn på choken C: Øk pumpe raten C. Øke pumperaten D: Reduser pumpe raten E: Fortsett Alt er Ok D. Fortsett alt er ok Side 62

69 OPPGAVESAMLING PRINSIPP OG PROSEDYRER Situasjon: 10 Situasjon :10 S TANDPIPE PRES SURE C ASING PRESSURE BAR BAR /4 1/2 1/4 O C 30 SPM 1350 Strokes Etter å ha pumpet 1350 slag viste manometerne manometerene følgende på choke verdier panelet på choke følgende panelet. verdier. Hva må gjøres? Hva må gjøres? A: Åpne på choken A. Åpne på choken B: Strupe inn på choken B. Strupe inn på choken C: Øk pumpe raten D: Reduser pumpe raten C. Øke pumperaten E: Fortsett Alt er Ok D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 63

70 Situasjon: 11 Etter å ha pumpet 4867 slag viste manometrene følgende verdier på strupepanelet. Hva er situasjonen og hva vil du gjøre? A. Redusere pumpehastigheten B. Øke pumpehastigheten C. Redusere åpningen på strupeventilen D. Øke åpningen på strupeventilen E. Fortsett alt er ok Side 64

71 1.2.2 Borers metode Subsea - fasit 2. B: Pumperaten er 27 SPM dette gir struperørsfriksjon på 9 bar. Det vil si at Pcsg = (33-9=24 bar). 3. B: Pumperaten er nådd 30 SPM. Pcsg er fremdeles for lavt (20 bar). Det høye Pdp 51 bar kan skyldes en plugget dyse (+ 8 bar). 4. B: Pdp = 43 bar og Pcsg= 19. Begge er for lave. 5. E: Alt er ok. SPM = 30, Pdp = ICP = 45 bar, Pcsg = IDCP = 22 bar. Fokus rettes nå mot dp manometeret. 6. A: Pdp = 51 bar, som er 6 bar for høyt. 7. C: Brønnsparket er ikke skikkelig sirkulert ut. Pdp = 24 bar < Pcsg = 30 bar. Det betyr at det er fremdeles er brønnsparkvæske igjen i brønnen. 8. E: Alt er ok. Pdp = 45 bar og Pcsg = SIDPP Clf = = 13 bar. 9. A: Pdp = 36 bar. I henhold til kurven skal Pdp være 28 bar. 10. E: Alt ok: Pdp = FCP = 24 bar og Pcsg = 14 bar. 11. E: Alt er ok, fortsett. Brønnen er fylt med 1,70 sg drepeslam. Pcsg = 0 bar. Strupeventilen er fullt åpen. Pdp = 36 bar. Det har kommet en økning på dp manometeret. Dette skyldes at struperøret er fylt med drepeslam og sirkulerer med 30 SPM så økningen blir en ny SCR med 1,70 drepeslam. Side 65

72 1.2.3 Vente og Veie metode flyterigg oppgave Situasjon 1: Ta for deg situasjonen overfor. Ta utgangspunkt i denne, samt informasjonen fra drepeskjemaet på de neste sidene for å svare på de tilhørende spørsmålene. Brønnen skal drepes med Vente- og Veie metoden og pumperaten er 30 SPM. Side 66

73 SuB Sea BOP Kill Sheet- Deviated well ( Metric/Bar) Surface Lot-Off Pressure from formation strength test FORMATION STRENGTH DATA CURRENT WELL DATA Current Drilling Fluid (A) 50 bar Density 1,52 sg Drilling fluid density at test (B) 1,38 sg Sub Sea BOP Data Marine Riser Max. Allowable Drilling fluid density = Length 188 m Choke Line 200 m (B) + (A) = (C) 1,85 sg Length Shoe T.V. Depth x 0,0981 Directional Data Initial MAASP = ( C) - Current density) x Shoe TVD x 0,0981 = KOP MD 700 m KOP TVD 700 m EOB MD 1120 m 36 bar EOB TVD 1030 m Pump no l Displ Slow pump 16 Casing Shoe Data l/ stroke 16 l/ stroke Size 9 5/8 in M. Depth 1340 m Rate Data P riser P chkl P riser P chkl Pumpe I Pumpe II (CLF)Chokeline friction T.V. Depth 1100 m 20 SPM bar Size 8 1/2 in 30 SPM bar M. Depth 2541 m 40 SPM bar T.V. Depth 1400 m DP- surface to KOP DP-KOP to EOB Volume data Pump no ll Displ (PL) Dynamic pressure loss (bar) Length m (P chkl - P riser ) Capacity liters/ m Volume liters 700 x 8,97 = (L) 392 stks 420 x 8, (M) 235 stks DP- EOB to BHA 1135 x 8, (N1) 636 stks Heavy Wall Drill Pipe 112 x 4,61 = (N2) 32 stks Drill Collars Pump no I Pre-recorded Pump no II 174 x 4,01 = (N3) 44 stks Drill String Volume x (D) (E) 1340 stks 45 min = DC x Open Hole 174 x 16,8 = DP/ HWDP x Open Hole 1027 x 23,3 = Open Hole volume x (F) liters 1678 stks 56 min x = 0 DP x Cased Hole ChokeLine Total Annulus volume 1152 x 23,6 (G) liters 1699 stks 57 min 200 x 3,2 (H) 640 liters 40 stks 1 min (F+G+H)=(I) Hole data Pump Strokes liters 3417 stks 114 min Total Well System Volume (D+I)=(J) liters 4758 stks 159 min Active Surface Volume (K) 1860 liters 116 stks Total Active Fluid System (J+K) liters 4874 stks Marine Riser x DP Stks 188 x 188,5 = liters 2215 stks Time Minutes Side 67

74 Date: Sub Sea BOP Kill Sheet- Deviated well ( Metric/Bar) Kick Data SIDPP 24 bar SICP 33 bar Pit Gain 4700 liters Kill Fluid Density Current Drilling Fluid Density + SIDPP TVD x 0, ,52 + KMD 1400 x 0,0981 = 1,70 sg Initial Circulating Pressure Dynamic pressure loss + SIDPP ICP = 45 bar Final Circulating Pressure Kill Fluid density Current Drilling Fluid Density x Dynamic Pressure loss FCP 1,70 1,52 x 21 = 23,5 bar Initial Dynamic Casing Pressure at Kill pump rate SICP - CFL = 22,0 bar Dynamic Pressure loss at KOP point (O) PL+ (FCP - PL)x KOPMD TDMD = 21,7 = bar Raimaining SIDPP at KOP point (P) SIDPP - ( (KMD-OMD) x 0,0981 x KOPTVD ) 24 - ( 1,70-1,52 )x 0,0981 x 700 = 11,6 bar Circ Pressure at KOP (KOP CP) O + P = 21, ,64 = 33,3 bar Dynamic Pressure loss at EOB point (R) PL+ (FCP - PL)) EOBMD TDMD = 22,1 bar Raimaining SIDPP at EOB point (S) SIDPP - ( (KMD-OMD) x 0,0981 x EOBTVD ) 24 - ( 1,70-1,52 )x 0,0981 x 1030 = 5,8 bar Circ Pressure at EOB (EOB CP) R + S = 22,10 + 5,81 = 27,9 bar (T) = ICP - KOP CP = ( 45-33,32 ) = 11,68 bar (T)x ,68x100 (L) = 392 3,0 (U) = KOP CP-EOB CP = ( 33,32-27,91 ) = 5,42 bar (U)x 100 5,42x100 (M) = 235 2,3 (W) = EOB CP- FCP = ( 27,91-23,5 ) = 4,42 bar (W)x 100 4,42x100 (N1+N2+N3) = 712 0,62 bar 100 strokes bar 100 strokes bar 100 strokes Side 68

75 Date: Sub Sea BOP Kill Sheet- Deviated well ( Metric/bar) Stroke Pressure 0 45, , , , , , , , , , , , , , , ,5 Pressure (bar) 50,00 45,00 40,00 Dynamic Kill graph 35,00 30,00 25,00 20, Strokes Side 69

76 Situasjon 2: Etter at det er pumpet 60 slag, viste manometrene følgende verdier på choke panelet. Hvilken aksjon må tas? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Redusere pumperaten D. Øke pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 70

77 Situasjon 3: Etter at det er pumpet 210 slag, viste manometrene følgende verdier på choke panelet. Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett Alt er ok Side 71

78 Situasjon 4: Etter at det er pumpet 300 slag, viste manometrene følgende verdier på choke panelet. Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 72

79 Situasjon 5: Etter at det er pumpet 1200 slag, viser manometrene følgende verdier på choke panelet. Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 73

80 Situasjon 6: Det er pumpet 1350 slag. Brønnen blir stengt for å sjekke at alt er ok. Manometrene viser følgende verdier på choke panelet. Etter sjekken fortsetter drepeoperasjonen. Hva må gjøres? A. Starte opp ved å holde dp trykket konstant B. Starte opp igjen med 30 SPM og holde de samme observerte sirkulasjonstrykkene C. Starte opp sirkuleringen ved å redusere Casing trykket med choke line friksjonen, mens pumpene tas rolig opp til drepehastighet. Deretter holdes det registrerte dp trykket konstant. D. Casing trykket er for høyt fordi drepeslammet har kommet ut i åpent hull. Korrigerer for tettheten til drepeslammet. Side 74

81 Situasjon 7: Etter at det er pumpet 3235 slag, viser manometrene følgende verdier på choke panelet. Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 75

82 Situasjon 8: Etter at det er pumpet 3892 slag, blir det plutselig registrert risting i kelly-slangen. Pumpetrykket er variabelt og synkende. a) Hva er problemet? A. En utvasket dyse i borekronen B. En utvasking i slampumpen C. En plugget dyse i borekronen D. Pumpeproblemer E. En utvasket choke Side 76

83 b) Hva må gjøres? A. Stoppe pumpen og stenge brønnen inne. Isoler slampumpen. Skift slampumpe og start utsirkuleringen med de data en hadde før hendelsen. B. Stoppe pumpen og stenge brønnen inne. Starte opp igjen ved å holde konstant casing trykk. C. Redusere pumperaten for å redusere casing trykket. D. Øke pumperaten. E. Åpne choken. Side 77

84 Situasjon 9: Oppstarten gikk bra, og følgende verdier ble avlest på manometrene på choke panelet. Hva er problemet og hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 78

85 Situasjon 10: Etter å ha pumpet 4563 slag viste manometrene på choke panelet følgende verdier. Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øk pumperaten D. Reduser pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 79

86 Situasjon 11: Etter å ha pumpet 4800 slag viste manometrene på choke panelet følgende verdier. Hva må gjøres? A. Strupe inn mer på choken B. Åpne BOP en og starte boringen C. Stoppe pumpen, stenge brønnen inne observere trykkene D. Redusere pumperaten Side 80

87 1.2.4 Vente og veie metode flyterigg Fasit 2. C: Pumperaten er for høy 32 spm, og de tilsvarende trykkene er for høye. Reduser pumperaten. 3. A: Pdp skulle vært 39 bar. Åpne strupeventilen for å redusere trykket 4. B: Det er 1 bar i underbalanse, stenge litt på strupeventilen. 5. E: Alt er ok 6. C: Iht. drepeskjemaet så skal drepeslammet være ved borekronen. 7. E: Alt er ok 8. Pumpen er stoppet og manometrene viser at den valgte mw er riktig. Start opp med sirkuleringen etter korrekt prosedyre. a. D: Begge trykkene er varierende, kelly-slangen rister. Pumpe problemer. b. A: Stopp pumpen og skift pumpe, benytt parameterne fra problemene. 9. A: DP-trykket er for høyt. FCP skal være 24 bar. 10. E: Alt OK. FCP= 26 bar 11. C: Alt ser normalt ut. Stopp pumpen og sjekk brønnen. Side 81

88 1.2.5 Borers metode fast plattform oppgave Situasjon: 1 Ta for deg situasjonen overfor. Ta utgangspunkt i denne, samt informasjonen fra drepeskjemaet på de neste sidene for å svare på de tilhørende spørsmålene. Brønnen skal drepes med Borers metode og pumperaten er 35 SPM. Side 82

89 Company: Surface BOP Kill Sheet- Vertical well ( Metric/Bar) FORMATION STRENGTH DATA CURRENT WELL DATA Date: Signature: Surface Lot-Off Pressure from formation strength test (A) bar Current drilling fluid Drilling fluid density at test (B) sg Density 1,44 sg Max. Allowable Drilling fluid density = (B) + (A) Shoe T.V. Depth x 0,0981 = (C) sg Casing shoe data Initial MAASP = ( C) - Current density) x Shoe TVD x 0,0981 Size 9 5/8 in M. Depth 2800 m = bar T.V. Depth 2700 m Pump no l Displ Pump no ll Displ Hole data 16,01 l/ stroke 16,01 l/ stroke Size 8 1/2 in Slow pump Rate Data 25 SPM 35 SPM SPM Drill Pipe M. Depth 3960 m T.V. Depth 3820 m Length Capacity Volume Pump Strokes Time m l/m Liters Stks Minutes x = + Heavy Wall Drill Pipe x = + Drill Collars Pre-recorded Volume data x = + Drill String Volume x (D) (E) 2143 stks 61,2 min = DC x Open Hole x = + DP/ HWDP x Open Hole x = + Open Hole volume x (F) Liters 1572 stks 45 min x = DP x Cased Hole (PL) Dynamic pressure loss (bar) Pump no l Pump no ll Volume Pump Displacement Pump strokes Slow pump Rate x (G) stks min Total Annulus volume (F+G)=H Liters 6342 stks 181,2 min Total Well System Volume (D+H)=(I) Liters 8485 stks 242,4 min Active Surface Volume (J) Liters stks Total Active Fluid System (I+J) Liters stks Side 83

90 Surface BOP Kill Sheet- Vertical well ( Metric/Bar) Kick Data Kill Fluid Density Date: SIDPP 34 bar SICP 48 bar Pit Gain 2000 liters Current Drilling Fluid Density + SIDPP TVD x 0, = KMD 1,44 + 1,53 sg 3820 x 0,0981 Initial Circulating Pressure Dynamic pressure loss + SIDPP ICP = 62 bar Final Circulating Pressure Kill Fluid density Current Drilling Fluid Density x Dynamic Pressure loss FCP 1,06 x 28 = 30 bar (K) = ICP x FCP bar (K) x 100 (E) = 1,50 bar/ 100 stks Stroke Pressure Pressure ( bar) Strokes Side 84

91 Situasjon: 2 Etter at det er pumpet 20 slag, viser manometrene følgende verdier på choke panelet. Hvilken aksjon må tas? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Redusere pumperaten D. Øke pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 85

92 Situasjon: 3 Etter at det er pumpet 65 slag, viser manometrene følgende verdier på choke panelet. Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 86

93 Situasjon: 4 Etter at det er pumpet 180 slag, viser manometrene følgende verdier på choke panelet. Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 87

94 Situasjon: 5 Etter at det er pumpet 5987 slag. Manometrene viste følgende verdier på choke panelet. Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 88

95 Situasjon: 6 Etter at det er pumpet 6587 slag og pumpene blir stoppet, viser manometrene følgende verdier på choke panelet. Hvilket utsagn er riktig? A. Choke manometeret viser feil B. Plugget choke C. Brønnsparket er ikke sirkulert ut skikkelig D. Brønnen er stengt inne på feil måte E. Fortsett alt er ok Side 89

96 Situasjon: 7 Etter at det er pumpet 6954 slag, ble det registrert en plutselig økning i dp trykket mens csg trykket forble uforandret. Manometrene viser følgende verdier på choke panelet. a) Hva er problemet? A. En utvasket dyse i borekronen. B. En utvasking i borestrengen. C. En plugget dyse i borekronen. D. Pumpe problemer. E. En utvasket choke. Side 90

97 b) Hva må gjøres? A. Redusere pumperaten. B. Stenge choken. C. Steng inn brønnen kontrollert. Start utsirkuleringen på nytt og etabler ny ICP. D. Øke pumperaten. E. Åpne choken. Side 91

98 Situasjon: 8 Problemet ble identifisert, og etter 7200 slag ble følgende verdier ble avlest på manometrene på choke panelet. Hva er problemet, og hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Reduser pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 92

99 Situasjon: 9 Pumpeslagstelleren blir nullstilt og drepeslam pumpes ned i brønnen. Etter 800 slag viser manometrene følgende verdier. Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 93

100 Situasjon: 10 Etter å ha pumpet 2200 slag viser manometrene på choke panelet følgende verdier. Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 94

101 Situasjon: 11 Etter å ha pumpet 8350 slag viser manometerene på choke panelet følgende verdier. Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øk pumperaten D. Reduser pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 95

102 Situasjon: 12 Etter å ha pumpet 9600 slag viser manometrene på choke panelet følgende verdier. Choken er helt åpen og det er ikke mottrykk på casing siden. Hva må gjøres? A. Strupe inn mer på choken B. Åpne BOP en og starte boringen C. Stoppe pumpen, stenge brønnen inne og observer trykkene. D. Redusere pumperaten. Side 96

103 1.2.6 Borers metode fast plattform Fasit 2. B: Pumperaten er for lav 31 spm, og det tilsvarende casing trykket er også for lavt slik at det må strupes på strupeventilen. (Prinsipp: Pcsg= 48 bar. under oppstarten) 3. B: En er fremdeles i oppstartsfasen slik at fokus ligger på Pcsg. Dette er for lavt. Det må strupes inn på strupe ventilen. 4. E: Her er alt OK. Pumperaten 35 spm er nådd og Pcsg = 48 bar. Heretter rettes fokus mot konstant Pdp. 5. A: Pdp er for høyt (+7 bar) 69 bar. Strupeventilen må åpnes. 6. C: Iht drepeskjemaet så skal influxen være sirkulert ut. Pumpene er er stoppet, men manometerne viser ikke like verdier. Dette betyr at vi fremdeles må ha gass i brønnen. 7. a. C: Pdp øker, men ikke Pcsg dvs. det er plugget dyse. b. C: Steng inn brønnen kontrollert. Start utsirkuleringen på nytt og etabler ny ICP. 8. E: Her er alt OK. Høy Pdp skyldes den pluggete dysen. Pcsg = SIDPP, indikerer at influxen er sirkulert ut. 9. E: Alt OK. Pcsg er konstant og Pdp faller, men er noe høyere enn kurven. Dette skyldes den pluggete dysen. 10. E: Alt er ok. Ny FCP = 37 bar og ikke 30 bar. 11. A: Pdp er for høyt, det må åpnes på strupe-ventilen. 12. C: Alt ser normalt ut. Stopp pumpen og sjekk brønnen. Side 97

104 1.2.7 Vente- og veie metoden fast plattform oppgave Situasjon:1 Ta for deg situasjonen overfor. Ta utgangspunkt i denne, samt informasjonen fra drepeskjemaet på de neste sidene for å svare på de tilhørende spørsmålene. Brønnen skal drepes med Vente- og Veie metoden og pumperaten er 35 SPM. Side 98

105 Company: Surface BOP Kill Sheet- Vertical well ( Metric/Bar) FORMATION STRENGTH DATA CURRENT WELL DATA Date: Signature: Surface Lot-Off Pressure from formation strength test (A) bar Current drilling fluid Drilling fluid density at test (B) sg Density 1,44 sg Max. Allowable Drilling fluid density = (B) + (A) Shoe T.V. Depth x 0,0981 = (C) sg Casing shoe data Initial MAASP = ( C) - Current density) x Shoe TVD x 0,0981 Size 9 5/8 in M. Depth 2800 m = bar T.V. Depth 2700 m Pump no l Displ Pump no ll Displ Hole data 16,01 l/ stroke 16,01 l/ stroke Size 8 1/2 in Slow pump Rate Data 25 SPM 35 SPM SPM Drill Pipe M. Depth 3960 m T.V. Depth 3820 m Length Capacity Volume Pump Strokes Time m l/m Liters Stks Minutes x = + Heavy Wall Drill Pipe x = + Drill Collars Pre-recorded Volume data x = + Drill String Volume x (D) (E) 2143 stks 61,2 min = DC x Open Hole x = + DP/ HWDP x Open Hole x = + Open Hole volume x (F) Liters 1572 stks 45 min x = DP x Cased Hole (PL) Dynamic pressure loss (bar) Pump no l Pump no ll Volume Pump Displacement Pump strokes Slow pump Rate x (G) stks min Total Annulus volume (F+G)=H Liters 6342 stks 181,2 min Total Well System Volume (D+H)=(I) Liters 8485 stks 242,4 min Active Surface Volume (J) Liters stks Total Active Fluid System (I+J) Liters stks Side 99

106 Surface BOP Kill Sheet- Vertical well ( Metric/Bar) Kick Data Kill Fluid Density Date: SIDPP 34 bar SICP 48 bar Pit Gain 2000 liters Current Drilling Fluid Density + SIDPP TVD x 0, = KMD 1,44 + 1,53 sg 3820 x 0,0981 Initial Circulating Pressure Dynamic pressure loss + SIDPP ICP = 62 bar Final Circulating Pressure Kill Fluid density Current Drilling Fluid Density x Dynamic Pressure loss FCP 1,06 x 28 = 30 bar (K) = ICP x FCP bar (K) x 100 (E) = 1,50 bar/ 100 stks Stroke Pressure Pressure ( bar) Strokes Side 100

107 Situasjon: 2 Etter at det er pumpet 20 slag, viser manometrene følgende verdier på choke panelet. Hvilken aksjon må tas? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Redusere pumperaten D. Øke pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 101

108 Situasjon: 3 Etter at det er pumpet 210 slag, viser manometrene følgende verdier på choke panelet. Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 102

109 Situasjon: 4 Etter at det er pumpet 300 slag, viser manometrene følgende verdier på choke panelet. Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 103

110 Situasjon: 5 Etter at det er pumpet 1200 slag, viser manometrene følgende verdier på choke panelet. Hva må gjøres? A. Åpnee på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 104

111 Situasjon: 6 Det er pumpet 2200 slag. Brønnen blir stengt for å sjekke at alt er ok. Manometrene viste følgende verdier på choke panelet. Etter sjekken fortsatte drepeoperasjonen. Hva må gjøres? A. Start opp ved å holde dp trykket konstant B. Starte opp igjen med 30 spm og holde de samme observerte sirkulasjonstrykkene C. Start utsirkulering ved å holde casing-trykket konstant inntil SRC er etablert. Deretter registrerer man dp-trykket og forholder seg til dette som nytt FCP. D. Casing-trykket er for høyt fordi drepeslammet har kommet ut i åpent hull. Korrigerer for tettheten til drepeslammet. Side 105

112 Situasjon: 7 Etter at det er pumpet 4235 slag, viser manometrene følgende verdier på choke panelet. Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 106

113 Situasjon: 8 Etter at det er pumpet 4650 slag, ble det registrert et plutselig fall i dp-trykket mens Casing-trykket forble uforandret. Manometrene viser følgende verdier på choke panelet. a) Hva er problemet? A. En utvasket dyse i borekronen B. En utvasking i borestrengen C. En plugget dyse i borekronen D. Pumpeproblemer E. En utvasket choke Side 107

114 b) Hva må gjøres? A. Stoppe pumpen og stenge brønnen inne B. Stenge choken C. Redusere pumperaten D. Øke pumperaten E. Åpne choken Side 108

115 Situasjon: 9 Problemet ble identifisert, og følgende verdier ble avlest under oppstarten på manometrene på choke panelet. Hva er problemet og hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 109

116 Situasjon: 10 Etter å ha pumpet 6100 slag viser manometrene på choke panelet følgende verdier. Hva må gjøres? A. Åpne på choken B. Strupe inn på choken C. Øke pumperaten D. Redusere pumperaten E. Fortsett alt er ok Side 110

117 Situasjon: 11 Etter å ha pumpet 8600 slag viser manometerene på choke panelet følgende verdier. Choken er helt åpen og det er ikke mottrykk på casing siden. Hva må gjøres? A. Strupe inn mer på choken B. Åpne BOP en og starte boringen C. Stoppe pumpen, stenge brønnen inne og observere trykkene D. Redusere pumperaten Side 111

118 1.2.8 Vente og Veie metoden fast plattform fasit 2. C: Pumperaten på 38 SPM er for høy, og de tilsvarende trykkene er for høye. Reduser pumperaten. 3. E: Alt er ok. 4. A: Åpne på strupeventilen. Dp trykket er for høyt. 5. E: Alt er ok. 6. C: Iht drepeskjemaet så skal drepeslammet være ved borekronen. Pumpen er stoppet og manometrene viser at den valgte mw er riktig. Oppstarten blir som i C. 7. E: Alt er ok 8. a. A: Dp trykket synker, men ikke casing trykket dvs. det er utvasket dyse. b. A: Stopp pumpen og vurder situasjonen. 9. A: Dp trykket er for høyt. FCP er nå 22 bar pga utvasket dyse. 10. E: Alt ok. FCP = 24 bar 11. C: Alt ser normalt ut. Stopp pumpen og sjekk brønnen. Side 112

119 KILLSHEET BRØNNOPPGAVER Side 113

120 1.3 Kill sheet - brønnoppgaver Oppgavene forutsetter at IWCF Kill sheet benyttes, og de formler som er angitt der Brønnoppgave 1 - Flytende borerigg BRØNNDATA Hulldiameter 8 1/2" Brønndyp 3400 m MD 3200 m TVD Foringsrør type / settedybde (9 5/8" 53 ppf) 2600 m MD 2500 m TVD Avstand fra boredekk til havflaten 25 m BOREUTSTYR KAPASITETER OG LENGDER Borerør 9.14 l/m HWDP 4,36 l/m lengde 210 meter Vektrør 4.01 l/m lengde 270 meter Struperør 3,2 l/m lengde 175 meter Stigerør 202 l/m lengde 173 meter Vektrør / åpent hull 15,2 l/m Borerør / åpent hull 23.3 l/m HWDP / åpent hull 23,3 l/m Borerør / foringsrør 24,9 l/m HWDP / foringsrør 24,9 l/m Slampumpe 19 l/slag SCRP 35 SPM opp struperøret 38 Bar med 1,30 sg slam 35 SPM opp stigerøret 23 Bar med 1,30 sg slam FORMASJONSSTYRKETEST Slamvekt Lekkasjetrykk Overflatevolum (surface volume) 1,30 sg 120 Bar 1860 liter DIVERSE DATA 5" borerør "closed end displacement" 13,5 l/m Sjøvannets vekt 1.03 sg BRØNNSPARK DATA Pit gain 3,6 m 3 Slam vekt 1,30 sg SIDPP 30 Bar SICP 50 Bar Side 114

121 Hvor stor er marginen ved skoen? Brønnsparket befinner seg under foringsrørskoen. Svar:...Bar Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe drepeslam fra overflaten til bunnen innvendig i borestrengen? Svar:...Slag Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe brønnsparket inn i foringsrørskoen? Svar:... Slag Beregn den totale tiden det tar å pumpe drepeslammet ned borestrengen, opp ringrommet og opp til choke. Svar:...Minutter Kalkuler hvor mange pumpeslag det vil ta å fylle stigerøret med drepeslam. Svar:... Slag Beregn KMW Svar:...Sg Beregn ICP Svar:...Bar Beregn FCP Svar:...Bar Hva er MAASP etter at brønnen er fylt med drepeslam? Svar:...Bar Hva skal trykket på overflaten av ringrommet være like etter at sirkuleringen er igangsatt og stabile sirkulasjonsforhold oppnådd? Svar:...Bar Hvilken slamvekt må benyttes under den videre boring inklusive stigerørsmarginen (Risermargin) etter at brønnen er balansert med drepeslam? Svar:...Sg Side 115

122 Hvor stor er marginen ved skoen? Brønnsparket befinner seg under foringsrørskoen. Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe drepeslam fra overflaten til bunnen innvendig i borestrengen? Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe brønnsparket inn i foringsrørskoen? Beregn den totale tiden det tar å pumpe drepeslammet ned borestrengen, opp ringrommet og opp til choke. Kalkuler hvor mange pumpeslag det vil ta å fylle stigerøret med drepeslam. Beregn KMW Beregn ICP Beregn FCP Hva er MAASP etter at brønnen er fylt med drepeslam? Hva skal trykket på overflaten av ringrommet være like etter at sirkuleringen er igangsatt og stabile sirkulasjonsforhold oppnådd? Hvilken slamvekt må benyttes under den videre boring inklusive stigerørsmarginen (Risermargin) etter at brønnen er balansert med drepeslam? Svar: Bar Svar: Slag Svar: Slag Svar: Min Svar: Slag Svar: 1,40 Sg Svar: 53 Bar Svar: 25 Bar Svar: 93 Bar Svar: 35 Bar Svar: 1,43 Sg NB! Fasit foutsetter at IWCF Kill sheet benyttes, herunder også de formler som er angitt i Kill sheet. De fleste svar er angitt som multiple choice. Noen er angitt med spenn. Det vil si at en enten har flere svaralternativ, eller rett svar ligger innenfor et tallområde. Dette er gjort for å tilnærme seg måten IWCF legger opp fasiten og for å ta bort små forskjeller på grunn av avrunding. Side 116

123 Sub Sea BOP Kill Sheet- Vertical well ( Metric/Bar) FORMATION STRENGTH DATA CURRENT WELL DATA Surface Lot-Off Pressure from formation strength test (A) 120 bar Drilling fluid density at test (B) 1,30 sg Sub Sea BOP Data Max. Allowable Drilling fluid density = Marine riser length 173 m (B) + (A) Shoe T.V. Depth x 0,0981 = (C) 1,78 sg Choke line length 175 m Initial MAASP = ( C) - Current density) x Shoe TVD x 0,0981 Current drilling fluid = 117 bar Density 1,30 sg Slow pump Casing shoe data 19 l/ stroke l/ stroke Size 9 5/8 in Pump no II Rate Data P riser P chkl P riser P chkl Pumpe I Pumpe II Hole data M. Depth 2600 m (PL) Dynamic pressure loss (bar) (CLF)Chokeline friction T.V. Depth 2500 m Pump no I 20 SPM bar Size 8 1/2 in 30 SPM bar M. Depth 3400 m 35 SPM bar T.V. Depth 3200 m Drill Pipe Pump no l Displ Length Capacity Volume Pump Strokes Time m l/m liters Stks Minutes 2920 x 9,14 = Heavy Wall Drill Pipe 210 x 4,36 = Drill Collars Pre-recorded Volume data 270 x 4,01 = Drill String Volume x (D) (E) 1510 stks 43 min x = 0 DC x Open Hole 270 x 15,2 = DP/ HWDP x Open Hole 530 x 23,3 = Open Hole volume (F) liters 866 stks 25 min x = 0 DP x Cased Hole Pump no ll Displ (P chkl - P riser ) Volume Pump Displacement Pump strokes Slow pump Rate 2427 x 24,9 (G) stks 91 min Choke line 175 x 3,2 (H) stks 1 min Total Annulus/choke line volume (F+G+H)=I liters 4076 stks 116 min Total Well System Volume (D+I)=(J) liters 5586 stks 160 min Active Surface Volume (K) liters stks Total Active Fluid System (J+K) liters stks Marine Riser x DP 173 x 188,5 = liters 1716 stks Side 117

124 Pressure ( bar) OPPGAVESAMLING PRINSIPP OG PROSEDYRER Sub Sea BOP Kill Sheet- Vertical well ( Metric/Bar) Kick Data SIDPP 30 bar SICP 50 bar Pit Gain 3600 liters Date: Kill Fluid Density Current Drilling Fluid Density + KMD 1,3 + SIDPP TVD x 0, x 0,0981 = 1,40 sg Initial Circulating Pressure Dynamic pressure loss + SIDPP ICP = 53 bar Final Circulating Pressure Kill Fluid density Current Drilling Fluid Density x Dynamic Pressure loss 1,40 FCP x 23 = 25 1,3 bar (K) = ICP - FCP bar (K) x 100 (E) = 1,8 bar/ 100 stks Initial Dynamic Casing Pressure at kill rate SICP - CLF = 35 bar Stroke Pressure Dynamic Kill Graph Strokes Side 118

125 BRØNNOPPGAVE 2 Side 119

126 1.3.2 Brønnoppgave 2 - Flytende borerigg BRØNNDATA Hulldiameter 12 1/4" Brønndyp 3850 m MD 3700 m TVD Foringsrør type / settedybde (13 3/8" 54,5 ppf) 2800 m MD 2800 m TVD Avstand fra boredekk til havflaten 24 meter BOREUTSTYR KAPASITETER OG LENGDER Borerør - 5" 9.14 l/m HWDP - 5" 4,36 l/m - lengde 180 m Vektrør - 8" 4.01 l/m - lengde 240 m Struperør 3,2 l/m - lengde 200 m Stigerør - 21" 202 l/m - lengde 195 m Vektrør / åpent hull 43,6 l/m Borerør / åpent hull 62,7 l/m HWDP / åpent hull 62,7 l/m Borerør / foringsrør 67,3 l/m HWDP / foringsrør 67,3 l/m Slampumpe pumpekapasitet 19,0 l/slag SCRP 30 SPM opp struperøret 44 Bar med 1,43 sg slam 30 SPM opp stigerøret 26 Bar med 1,43 sg slam FORMASJONSSTYRKETEST Slamvekt Lekkasjetrykk 1,38 sg 80 bar DIVERSE DATA 5" borerør "closed end displacement" 13,5 l/m Sjøvannets vekt 1,03 sg Overflatevolum (surface volume) 1860 liter BRØNNSPARK DATA Pit gain 4,45 m 3 Slam vekt 1,43 sg SIDPP 35 Bar SICP 46 Bar Side 120

127 Hva er MAASP før brønnsparket ble registrert? Svar:...Bar Beregn KMW Svar:...Sg Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe drepeslam fra overflaten til bunnen innvendig i borestrengen? Svar:...Slag Beregn ICP Svar:...Bar Beregn FCP Svar:...Bar Hva skal trykket på overflaten av ringrommet være like etter at sirkuleringen er igangsatt og stabile sirkulasjonsforhold oppnådd? Svar:...Bar Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe brønnsparket inn i foringsrørskoen? Svar:...Slag Beregn den totale tiden det tar å pumpe brønnsparket ut av brønnen. Svar:...Timer/Min. Kalkuler hvor mange pumpeslag det vil ta å fylle stigerøret med drepeslam. Svar:...Slag Hva er MAASP etter at brønnen er fylt med drepeslam? Svar:...Bar Hva er stigerørsmarginen (risermargin) etter at brønnen er balansert med drepeslam? Svar:...Sg Side 121

128 Hva er MAASP før brønnsparket ble registrert? Svar: Bar Beregn KMW Svar: 1,53 Sg Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe drepeslam fra overflaten til bunnen innvendig i borestrengen? Svar: Slag Beregn ICP Svar: 61 Bar Beregn FCP Svar: 28 Bar Hva skal trykket på overflaten av ringrommet være like etter at sirkuleringen er igangsatt og stabile sirkulasjonsforhold oppnådd? Svar: 28 Bar Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe brønnsparket inn i foringsrørskoen? Svar: Slag Beregn den totale tiden det tar å pumpe brønnsparket ut av brønnen. Svar: 6 Timer, Min. Kalkuler hvor mange pumpeslag det vil ta å fylle stigerøret med drepeslam. Svar: Slag Hva er MAASP etter at brønnen er fylt med drepeslam? Svar: 38 Bar Hva er stigerørsmarginen (Risermargin) etter at brønnen er balansert med drepeslam? Svar: 0,04 Sg NB! Fasit foutsetter at IWCF Kill sheet benyttes, herunder også de formler som er angitt i Kill sheet. De fleste svar er angitt som multiple choice. Noen er angitt med spenn. Det vil si at en enten har flere svaralternativ, eller rett svar ligger innenfor et tallområde. Dette er gjort for å tilnærme seg måten IWCF legger opp fasiten og for å ta bort små forskjeller på grunn av avrunding. Side 122

129 Sub Sea BOP Kill Sheet- Vertical well ( Metric/Bar) FORMATION STRENGTH DATA CURRENT WELL DATA Surface Lot-Off Pressure from formation strength test (A) 80 bar Drilling fluid density at test (B) 1,38 sg Sub Sea BOP Data Max. Allowable Drilling fluid density = Marine riser length 195 m (B) + (A) Shoe T.V. Depth x 0,0981 = (C) 1,67 sg Choke line length 200 m Initial MAASP = ( C) - Current density) x Shoe TVD x 0,0981 Current drilling fluid = 65 bar Density 1,43 sg Slow pump Casing shoe data 19 l/ stroke l/ stroke Size 13 3/8 in (P chkl - P riser ) Rate Data P riser P chkl P riser P chkl Pumpe I Pumpe II Hole data M. Depth 2800 m 20 SPM bar Size 12 1/4 in 25 SPM bar M. Depth 3850 m 30 SPM bar T.V. Depth 3700 m Drill Pipe Pump no l Displ Length Capacity Volume Pump Strokes Time m l/m liters Stks Minutes 3430 x 9,14 = Heavy Wall Drill Pipe 180 x 4,36 = Drill Collars 240 x 4,01 = Drill String Volume x (D) (E) 1742 stks 58 min x = 0 DC x Open Hole 240 x 43,6 = DP/ HWDP x Open Hole 810 x 62,7 = Open Hole volume (F) liters 3224 stks 107 min x = 0 DP x Cased Hole Pump no I Pre-recorded Volume data Pump no ll Displ (PL) Dynamic pressure loss (bar) (CLF)Chokeline friction T.V. Depth 2800 m Pump no II Volume Pump Displacement Pump strokes Slow pump Rate 2605 x 67,3 (G) stks 308 min Choke line 200 x 3,2 (H) stks 1 min Total Annulus/choke line volume (F+G+H)=I liters stks 416 min Total Well System Volume (D+I)=(J) liters stks 474 min Active Surface Volume (K) liters stks Total Active Fluid System (J+K) liters stks Marine Riser x DP 195 x 188,5 = liters 1935 stks Side 123

130 Pressure ( bar) OPPGAVESAMLING PRINSIPP OG PROSEDYRER Sub Sea BOP Kill Sheet- Vertical well ( Metric/Bar) Kick Data SIDPP 35 bar SICP 46 bar Pit Gain 4450 liters Date: Kill Fluid Density Current Drilling Fluid Density + KMD 1,43 + SIDPP TVD x 0, x 0,0981 = 1,53 sg Initial Circulating Pressure Dynamic pressure loss + SIDPP ICP = 61 bar Final Circulating Pressure Kill Fluid density Current Drilling Fluid Density x Dynamic Pressure loss 1,53 FCP x 26 = 28 1,43 bar (K) = ICP - FCP bar (K) x 100 (E) = 1,8 bar/ 100 stks Initial Dynamic Casing Pressure at kill rate SICP - CLF = 28 bar Stroke Pressure Dynamic Kill Graph Strokes Side 124

131 BRØNNOPPGAVE 3 Side 125

132 1.3.3 Brønnoppgave 3 - Fast plattform BRØNNDATA Hulldiameter 8 1/2" Brønndyp 3400 m MD 3200 m TVD Foringsrør type / settedybde (9 5/8" 53 ppf) 2600 m MD 2500 m TVD BOREUTSTYR KAPASITETER OG LENGDER Borerør 9.14 l/m HWDP 4,36 l/m lengde 210 m Vektrør 4.01 l/m lengde 270 m Vektrør / åpent hull 15,2 l/m Borerør / åpent hull 23.3 l/m HWDP / åpent hull 23,3 l/m Borerør / foringsrør 24,9 l/m HWDP / foringsrør 24,9 l/m Slampumpe 19 l/slag SCRP 35 SPM opp stigerøret 23 Bar med 1,30 sg slam FORMASJONSSTYRKETEST Slamvekt Lekkasjetrykk 1,30 sg 120 Bar DIVERSE DATA 5" borerør "closed end displacement" 13,5 l/m Sjøvannets vekt 1.03 sg Overflatevolum (surface volume) 1860 liter BRØNNSPARK DATA Pit gain 3,6 m 3 Slam vekt 1,30 sg SIDPP 30 Bar SICP 50 Bar Side 126

133 Hvor stor er marginen ved skoen? Brønnsparket befinner seg under foringsrørskoen. Svar:...Bar Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe drepeslam fra overflaten til borekronen? Svar:...Slag Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe brønnsparket inn i foringsrørskoen? Svar:... Slag Beregn den totale tiden det tar å pumpe drepeslammet ned borestrengen, opp ringromsvolumet og opp til choke. Svar:...Minutter Beregn KMW Svar:...Sg Beregn ICP Svar:...Bar Beregn FCP Svar:...Bar Hva er MAASP etter at brønnen er fylt med drepeslam? Svar:...Bar Hva er reduksjonen til borerørstrykket per 100 pumpeslag når drepeslammet pumpes ned til borekronen? Svar:...Bar/100 Slag Side 127

134 Hvor stor er marginen ved skoen? Brønnsparket befinner seg under foringsrørskoen. Svar: Bar Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe drepeslam fra overflaten til borekronen? Svar: Slag Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe brønnsparket inn i foringsrørskoen? Svar: Slag Beregn den totale tiden det tar å pumpe drepeslammet ned borestrengen, opp ringvolumet og opp til choke. Svar: Minutter Beregn KMW Svar: 1,40 Sg Beregn ICP Svar: 53 Bar Beregn FCP Svar: 25 Bar Hva er MAASP etter at brønnen er fylt med drepeslam? Svar 93 Bar Hva er reduksjonen til borerørstrykket per 100 pumpeslag når drepeslammet pumpes ned til borekronen? Svar: 1,8 Bar /100 Slag NB! Fasit foutsetter at IWCF Kill sheet benyttes, herunder også de formler som er angitt i Kill sheet. De fleste svar er angitt som multiple choice. Noen er angitt med spenn. Det vil si at en enten har flere svaralternativ, eller rett svar ligger innenfor et tallområde. Dette er gjort for å tilnærme seg måten IWCF legger opp fasiten og for å ta bort små forskjeller på grunn av avrunding. Side 128

135 Company: Surface BOP Kill Sheet- Vertical well ( Metric/Bar) FORMATION STRENGTH DATA Date: Signature: CURRENT WELL DATA Surface Lot-Off Pressure from formation strength test (A) 120 bar Current drilling fluid Drilling fluid density at test (B) + Max. Allowable Drilling fluid density Initial MAASP = (A) Shoe T.V. Depth x 0,0981 ( C) - Current density) x Shoe TVD x 0,0981 (B) 1,30 sg Density 1,30 sg = = (C) 1,78 sg Casing shoe data Size 9 5/8 in M. Depth 2600 m = 117,0 bar T.V. Depth 2500 m Hole data 19 l/ stroke 19 l/ stroke Size 8 1/2 in M. Depth 3400 m Slow pump Rate Data 20 SPM 35 SPM SPM Drill Pipe Pump no l Displ Pre-recorded Volume data Pump no l Pump no ll Displ (PL) Dynamic pressure loss (bar) Pump no ll T.V. Depth 3200 m Length Capacity Volume Pump Strokes Time m l/m Liters Stks Minutes 2920 x 9,14 = Heavy Wall Drill Pipe 210 x 4,36 = Drill Collars 270 x 4,01 = Drill String Volume x (D) (E) 1510 stks 43 min = DC x Open Hole 270 x 15,2 = DP/ HWDP x Open Hole 530 x 23,3 = Open Hole volume x (F) Liters 866 stks 25 min x = 0 DP x Cased Hole Volume Pump Displacement Pump strokes Slow pump 2600 x 24,9 (G) Liters 3407 stks 97 min Total Annulus volume (F+G)=H Liters 4273 stks 122 min Total Well System Volume (D+H)=(I) Liters 5783 stks 165 min Active Surface Volume (J) 1860 Liters 98 stks Total Active Fluid System (I+J) Liters stks Side 129

136 Pressure ( bar) OPPGAVESAMLING PRINSIPP OG PROSEDYRER Date: Surface BOP Kill Sheet- Vertical well ( Metric/Bar) Kick Data SIDPP 30 bar SICP 50 bar Pit Gain SIDPP Kill Fluid Density (KMD) Current Drilling Fluid Density + TVD x 0, (KMD) 1, x 0,0981 = 3600 liters 1,40 sg Initial Circulating Pressure Dynamic pressure loss + SIDPP ICP = SIDPP+ SCR (R) = 53 bar Final Circulating Pressure FCP = SCR (R) x (KMD/MD) Stroke Pressure Kill Fluid density Current Drilling Fluid Density 23 x x Dynamic Pressure loss (K) x 100 (K) = ICP - FCP = bar = (E) ,40 1,3 = 25 1,8 bar bar/ 100 stks Strokes 1600 Side 130

137 BRØNNOPPGAVE 4 Side 131

138 1.3.4 Brønnoppgave 4 - Fast plattform BRØNNDATA Hulldiameter 12 1/4" Brønndyp 3850 m MD 3700 m TVD Foringsrør type / settedybde (13 3/8" 54,5 ppf) 2800 m MD 2800 m TVD BOREUTSTYR KAPASITETER OG LENGDER Borerør 5" 9.14 l/m HWDP 5" 4,36 l/m lengde 180 meter Vektrør 8" 4.01 l/m lengde 240 meter Vektrør / åpent hull 43,6 l/m Borerør / åpent hull 62,7 l/m HWDP / åpent hull 62,7 l/m Borerør / foringsrør 67,3 l/m HWDP / foringsrør 67,3 l/m Slampumpe pumpekapasitet 19,0 l/slag SCRP 30 SPM opp stigerøret 26 Bar med 1,43 sg slam FORMASJONSSTYRKETEST Slamvekt Lekkasjetrykk 1,38 sg 80 Bar DIVERSE DATA 5" borerør "closed end displacement" 13,5 l/m Sjøvannets vekt 1,03 sg Overflatevolum (surface volume) 1860 liter BRØNNSPARK DATA Pit gain 4,45 m 3 Slam vekt 1,43 sg SIDPP 35 Bar SICP 46 Bar Side 132

139 Hva er MAASP før brønnsparket ble registrert? Svar:...Bar Beregn KMW Svar:...Sg Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe drepeslam fra overflaten til borekronen? Svar:...Slag Beregn ICP Svar:...Bar Beregn FCP Svar:...Bar Hva skal trykket på overflaten av ringrommet være like etter at sirkuleringen er igangsatt og stabile sirkulasjonsforhold oppnådd? Svar:...Bar Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe brønnsparket fra bunnen og inn i foringsrørskoen? Svar:... Slag Beregn den totale tiden det tar å pumpe brønnsparket ut av brønnen. Svar:... Timer/Min. Hva er reduksjonen til borerørstrykket pr 100 pumpeslag når drepeslammet pumpes ned til borekronen? Svar:...Bar/100 Slag Hva er MAASP etter at brønnen er fylt med drepeslam? Svar:...Bar Side 133

140 Hva er MAASP før brønnsparket ble registrert? Svar: Bar Beregn KMW Svar: 1,53 Sg Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe drepeslam fra overflaten til borekronen? Svar: Slag Beregn ICP Svar: 61 Bar Beregn FCP Hva skal trykket på overflaten av ringrommet være like etter at sirkuleringen er igangsatt og stabile sirkulasjonsforhold oppnådd? Svar: 28 Bar Svar: 46 Bar Hvor mange pumpeslag trengs for å pumpe brønnsparket fra bunnen og inn i foringsrørskoen? Svar: Slag Beregn den totale tiden det tar å pumpe brønnsparket ut av brønnen. Svar: 7 Timer, Min. Hva er reduksjonen til borerørstrykket pr 100 pumpeslag når drepeslammet pumpes ned til borekronen? Svar: 1,8 Bar/100 Slag Hva er MAASP etter at brønnen er fylt med drepeslam? Svar: 38 Bar Side 134

141 Company: Surface BOP Kill Sheet- Vertical well ( Metric/Bar) FORMATION STRENGTH DATA Date: Signature: CURRENT WELL DATA Surface Lot-Off Pressure from formation strength test Drilling fluid density at test (B) + Max. Allowable Drilling fluid density Initial MAASP = (A) Shoe T.V. Depth x 0,0981 ( C) - Current density) x Shoe TVD x 0,0981 (A) 80 bar Current drilling fluid (B) 1,38 sg Density 1,43 sg = = (C) 1,67 sg Casing shoe data Size 13 3/8 in M. Depth 2800 m = 65,0 bar T.V. Depth 2800 m Hole data 19 l/ stroke 19 l/ stroke Size 12 1/4 in M. Depth 3850 m Slow pump Rate Data 20 SPM 30 SPM SPM Drill Pipe T.V. Depth 3700 m Length Capacity Volume Pump Strokes Time m l/m Liters Stks Minutes 3430 x 9,14 = Heavy Wall Drill Pipe 180 x 4,36 = Drill Collars Pump no l Displ Pre-recorded Volume data 240 x 4,01 = Drill String Volume x (D) (E) 1742 stks 58 min = DC x Open Hole 240 x 43,6 = DP/ HWDP x Open Hole 810 x 62,7 = Open Hole volume x (F) Liters 3224 stks 107 min x = 0 DP x Cased Hole Pump no ll Displ (PL) Dynamic pressure loss (bar) Pump no l Pump no ll Volume Pump Displacement Pump strokes Slow pump 2800 x 67,3 (G) Liters 9918 stks 331 min Total Annulus volume (F+G)=H Liters stks 438 min Total Well System Volume (D+H)=(I) Liters stks 496 min Active Surface Volume (J) 1860 Liters 98 stks Total Active Fluid System (I+J) Liters stks Side 135

142 Pressure ( bar) OPPGAVESAMLING PRINSIPP OG PROSEDYRER Date: Surface BOP Kill Sheet- Vertical well ( Metric/Bar) Kick Data SIDPP 35 bar SICP SIDPP Kill Fluid Density (KMD) Current Drilling Fluid Density + TVD x 0, (KMD) 1, x 0, bar Pit Gain = 4450 liters 1,53 sg Initial Circulating Pressure Dynamic pressure loss + SIDPP ICP = SIDPP+ SCR (R) = 61 bar Final Circulating Pressure FCP = SCR (R) x (KMD/MD) Stroke Pressure Kill Fluid density Current Drilling Fluid Density 26 x x Dynamic Pressure loss 1,53 1,43 (K) x 100 (K) = ICP - FCP = bar = (E) = 28 1,8 bar bar/ 100 stks Strokes 1800 Side 136

143 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.1 Borestrengsmonterte ventiler - oppgaver 1. Tegningen viser en innvendig utblåsningssikring (inside BOP). Noen av komponentene er merket med tall. Angi med tall fra tegningen hvor følgende komponenter er plassert. Ventil (Valve). Øvre kropp (Upper body). Ventilsete (Seat). Nedre kropp (Lower body). Hus for utløsningsverktøy (Release tool body). Stang for ventilutløsing (Release rod). Side 137

144 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2. Mens en tripper ut av brønnen kommer brønnen i ubalanse. Brønnen blir stengt inn. Det blir bestemt å strippe tilbake til bunnen. Det er ikke float i strengen. Hvilket utstyr bør monteres på toppen av borestrengen for å kunne strippe tilbake til bunnen på en sikker måte? Fullt åpen sikkerhetsventil = kelly cock eller Full Opening Safety Valve "FOSV". Innvendig utblåsningssikring = inside BOP. a) En "inside BOP" og en "kelly cock" i stengt posisjon over denne. b) Bare en "kelly cock" i stengt posisjon. c) Bare en "inside BOP". d) En "kelly cock" i åpen posisjon og en "inside BOP" over denne. e) Bare en "kelly cock" i åpen posisjon. 3. En fullt åpen sikkerhetsventil (kelly cock eller Full Opening Safety Valve "FOSV") skal alltid være på plass på boredekket tilpasset de rørdimensjoner som er i bruk. Hvilken tre utsagn er riktig når det gjelder en fullt åpen sikkerhetsventil (kelly cock). a) Må ikke kjøres i brønnen i stengt posisjon. b) Må pumpes i åpen posisjon for å kunne lese av innstengt trykk (SIDPP). c) Lekker ofte gjennom "valve cranc sleeve". d) Det er ikke mulig å kjøre en kabel (wire line) gjennom ventilen. e) Må ha riktig nøkkel for å kunne opereres. f) Holdes i åpen posisjon med en bolt som er skrudd i med et "T" håndtak. 4. En innvendig utblåsningssikring (inside BOP)skal alltid være på plass på boredekket tilpasset de rørdimensjoner som er i bruk. Hvilken tre utsagn er riktig når det gjelder en innvendig utblåsningssikring (inside BOP). a) Må pumpes i åpen posisjon for å kunne lese av innstengt trykk (SIDPP). b) Lekker ofte gjennom "valve cranc sleeve". c) Må ikke kjøres i brønnen i stengt posisjon. d) Holdes i åpen posisjon med en bolt som er skrudd i med et "T" håndtak. e) Det er ikke mulig å kjøre en kabel (wire line) gjennom ventilen. f) Må ha riktig nøkkel for å kunne opereres. Side 138

145 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 5. Hvor høyt trykk skal borestrengsmonterte ventiler testes til? a) Alltid et testtrykk på Psi/690 Bar. b) To ganger arbeidstrykket. c) Trykket som er det maksimale forventede overflatetrykket, men ikke over sikringsventilens (BOP) arbeidstrykk. d) En og en halv ganger arbeidstrykket. 6. Du skal til å trekke ut av et borehull (trip out) og sikringsventilen din har 4 1/2 " IF tilkoplinger. Det er 8" vektrør (drill collars) i borestrengen. Hvilken overgangsforbindelse (crossover) ville du hatt på boredekk dersom du måtte stenge inn brønnen, når det er 8" vektrør i kilebeltene (slips) ved rotasjonsbordet (rotary table)? a) 4 1/2" IF box og 7 5/8" reg pin b) 4 1/2" IF pin og 6 5/8" reg box c) 4 1/2" IF box og 6 5/8" reg pin d) 4 1/2" IF pin og 7 5/8" reg box 7. Svar "U" for ulempe og "F" for fordel dersom det er float i borestrengen. For reversert sirkulasjon For avlesning av SIDPP For å hindre tilbakestrømning opp borestrengen For å redusere "surge" trykk når man er i en heise- (tripping) eller senke (stripping) operasjon For å utføre kabeloperasjoner under float 8. Når det trippes ut av brønnen, får man et brønnspark (kick). Brønnen blir stengt inn. En dart (drop in back pressuere valve) blir pumpet ned borestrengen. Når dart skulle ha vært landet observeres det at borestrengstrykket fortsetter å øke. Hva er årsaken? Velg 2 svar. a) Ringrommet (Annulus) er avpakket. b) Det er lekkasje i ventilutjevneren (valve equalization) c) Dart sub er ikke installert i borestrengen. d) Ringen som skal stoppe dart i dart sub er ikke montert. Side 139

146 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 9. Det er montert float (uten hull) i borestrengen. Etter at pumpene er stoppet og brønnen er innstengt, kan shut in drill pipe pressure avleses uten at det blir foretatt en konkret handling? a) Nei b) Ja 10. Det er montert float i borestrengen. Det oppstår et brønnspark (kick) når det er trippet 26 stand ut av hullet. Må det installeres en innside BOP over kelly cock før det strippes tilbake i brønnen? a) Nei b) Ja 11. Tegningen viser en fullt åpen sikkerhetsventil (kelly cock). Noen av komponentene er merket med tall. Angi med tall fra tegningen hvor følgende komponenter er plassert. Kule (ball) Nedre sete (lower seat) Øvre sete (upper seat) Hus (body) Krank (crank) Side 140

147 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.2 Borestrengsmonterte ventiler - fasit Oppgave 1: 8 - Ventil (valve) 3 - Øvre kropp (upper body) 7 - Ventilsete (seat) 9 - Nedre kropp (lower body) 6 - Hus for utløsningsverktøy (release tool body) 4 - Stang for ventilutløsing (release rod) Oppgave 2: d. En «kelly cock» i åpen posisjon og en «inside BOP» over denne. Oppgave 3: a. Må ikke kjøres i brønnen i stengt posisjon. c. Lekker ofte gjennom "valve cranc sleeve". e. Må ha riktig nøkkel for å kunne opereres. Oppgave 4. a. Må pumpes i åpen posisjon for å kunne lese av innstengt trykk (SIDPP). d. Holdes i åpen posisjon med en bolt som er skrudd i med et «T håndtak». e. Det er ikke mulig å kjøre en kabel (wire line) gjennom ventilen. Oppgave 5. c. Trykket som er det maksimale forventede overflatetrykket, men ikke over sikringsventilens (BOP) arbeidstrykk. Oppgave 6. c. 4 1/2" IF box og 6 5/8" reg pin Side 141

148 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Oppgave 7. U U F U U For reversert sirkulasjon. For avlesning av SIDPP. For å hindre tilbakestrømning opp borestrengen. For å redusere "surge" trykk når man er i en heise- (tripping) eller senke (stripping) operasjon. For å utføre kabeloperasjoner under float. Oppgave 8. c. Dart sub er ikke installert i borestrengen. d. Ringen som skal stoppe dart i dart sub er ikke montert. Oppgave 9: a. Nei Oppgave 10: b. Ja Oppgave Kuleventil (ball valve) 3 - Nedre sete (lower seat) 4 - Øvre sete (upper seat) 1 - Hus (body) 2 - Krank (crank) Side 142

149 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.3 Sikringsventiler (BOP) - oppgaver Bruk figuren under til å svare på oppgave 1-4 Side 143

150 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 1. Det er borestreng i hullet. Skjære-/kutteventilen er stengt p.g.a. et brønnspark. Kan brønnen drepes med borers metode? Ja Nei 2. Det er borestreng i hullet. Nedre borerørsventil er stengt p.g.a. et brønnspark. Kan brønnen drepes med Borers metode? Ja Nei 3. Det er borestreng i hullet. Øvre borerørsventil er stengt p.g.a. et brønnspark. Kan brønnen drepes med Vente & Veie metoden? Ja Nei 4. Det er borestreng i hullet. Skjære-/kutteventilen er stengt p.g.a. et brønnspark. Kan brønnen drepes med Vente & Veie metoden? Ja Nei Side 144

151 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Bruk figuren under til å svare på oppgave 5-9. Side 145

152 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 5. Det er borestreng i hullet. Nedre borerørsventil er stengt p.g.a. et brønnspark. Kan brønnen drepes med Vente & Veie metoden? Ja Nei 6. Det er borestreng i hullet. Er det mulig å stenge brønnen med trykk og vedlikeholde/reparere uttakene for choke- eller drepelinen? Ja Nei 7. Det er ikke en borestreng i hullet. Er det mulig å stenge brønnen med trykk og vedlikeholde/reparere uttakene for choke- eller drepelinen? Ja Nei 8. Det er borestreng i hullet. Er det mulig å stenge brønnen og sirkulere gjennom borestrengen? Ja Nei 9. Det er borestreng i hullet. Mens man holder på å bygge om blind-/skjæreventilen til borerørsventil kommer brønnen i ubalanse. Er det mulig å stenge brønnen? Ja Nei Side 146

153 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 10. Betegnelsen til en sikringsventil (BOP) er: 10K, 18 3/4" - RSRdA. Hva betyr betegnelsen 18 3/4"? a) Diameteren til borerørsventilenes operasjonssylindre. b) Innvendig diameter til ringroms- og borerørsventilene. c) Utvendig diameter til flensene. d) Utvendig diameter til ventilhuset. 11. Hvilket krav til arbeidstrykk stilles til en sikringsventil (BOP)? a) Maksimalt forventet MAASP. b) Maksimalt forventet bunntrykk. c) Maksimalt forventet statisk trykk på choke manifolden. d) Maksimalt forventet slamtrykk. e) Maksimalt forventet poretrykk. f) Maksimalt forventet overflatetrykk. 12. Figuren viser nedre stigerørspakke (LMRP) som brukes på flyterigger. Nummerer komponentene. Sigerørskopling Kontrollpod Akkumulatorflasker Fleksibelt ledd (flex joint) Fleksible slanger Side 147

154 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 13. Hva skal utføres først etter man har tilkoblet de hydrauliske slangene for åpne- og stengefunksjonene på en plattformmontert sikringsventil (BOP)? a) Utføre en funksjonstest på alle funksjonene til sikringsventilen. b) Utføre en test på ladepumpene. c) Sette alle ventilene på sikringsventilen i "blokk" posisjon og starte boreoperasjonen. d) Kontrollere nyttbart væskevolum i akkumulatorflaskene. 14. Når skal det foretas en full trykktest på en sikringsventil i følge API RP 53? Velg 2 svar. a) Minimum hver annen måned. b) Etter å ha satt "casing". c) Etter en endring av komponentene i sikringsventilen (BOP). d) Etter å ha drept et brønnspark (kick). 15. Før en sikringsventil med arbeidstrykk på 690 bar leveres fra fabrikken, skal den trykktestes (Body shell test). Hvor stor prosent av påstemplet arbeidstrykk skal brukes under testen? a) 100 % av trykklassen. b) 125 % av trykklassen. c) 150 % av trykklassen. d) 200 % av trykklassen. Side 148

155 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Bruk figuren under til å svare på oppgave Side 149

156 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 16. Det er borestreng i hullet. Havbunnsmontert sikringsventil (Subsea BOP). Skjære-/ kutteventilen er stengt p.g.a. et brønnspark. Kan brønnen drepes med Borers metode? Ja Nei 17. Det er borestreng i hullet. Havbunnsmontert sikringsventil (Subsea BOP). Øvre ringromsventil er stengt p.g.a. et brønnspark. Kan brønnen drepes med Borers metode? Ja Nei 18. Det er borestreng i hullet. Havbunnsmontert sikringsventil (Subsea BOP). Nedre ringromsventil er stengt p.g.a. et brønnspark. Kan brønnen drepes med Vente- og Veie metoden? Ja Nei 19. Det er borestreng i hullet. Havbunnsmontert sikringsventil (Subsea BOP). Nedre borerørsventil er stengt p.g.a. et brønnspark. Kan brønnen drepes med Vente- og Veie metoden? Ja Nei Side 150

157 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 20. I forbindelse med test av BOP til 690 bar/10000 psi skal det kjøres en cup tester på 5 borerør. Foringsrøret under BOP er 9 ⅝ (36 lbs/ft, id / 22,66 cm). Arealet på cup tester som eksponeres for testetrykket er 276,46 cm² / 42,84 inch². Hva er den laveste kvaliteten ( grade ) som kan brukes på borerørene? (Ikke ta med noen sikkerhetsfaktor /-margin). a) Hvilket som helst borerør, bare det står imot testtrykket. b) Grade S 135 premium drill pipe, tensile strength: lbs/ dan. c) Grade E-75 premium drill pipe, tensile strength: lbs/ dan. d) Grade G 105 premium drill pipe, tensile strength: lbs/ dan. 21. BOP spesifikasjon: Cameron U II type BOP Arbeidstrykk: 1034 bar/15000 psi Nominell størrelse: 18 ¾ Stengeforhold: 9,3: 1 Åpningsforhold: 3,5: 1 Brønnen er innstengt med bruk av midtre borerørsventil (middle pipe ram). Etter innstengning avleses det et trykk på 264 bar/3828 psi, under midtre borerørsventil. Det bestemmes at en rørkopling (tool joint) skal strippes gjennom midtre borerørsventil. Hva er neste trinn i denne operasjonen? a) Stenge øvre borerørsventil (upper pipe ram), deretter pumpe opp 264 bar/3828 psi trykk mellom øvre borerørsventil og midtre borerørsventil, tilslutt åpne midtre borerørsventil. b) Stenge øvre borerørsventil, deretter åpne midtre borerørsventil. c) Stenge øvre borerørsventil, deretter aktivere by pass ventilen på BOP panelet for å få fullt akkumulatortrykk på operasjonssiden, tilslutt åpne midtre borerørsventil. Side 151

158 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.4 Sikringsventiler (BOP) - fasit Oppgave 1: Nei. I dette tilfelle kan det ikke sirkuleres ned borestrengen. Oppgave 2: Nei. Det er ikke mulig å sirkulere opp choke linen eller drepelinen. Oppgave 3: Ja. Du kan sirkulere ned borestrengen og ut gjennom choke linen. Oppgave 4: Nei. I dette tilfelle kan det ikke sirkuleres ned borestrengen. Oppgave 5: Nei. Det er ikke mulig å sirkulere opp choke linen eller drepelinen. Oppgave 6: Ja. Brønnen kan stenges inn med nedre borerørsventil. Oppgave 7: Nei. Det er ikke mulig å stenge ringrommet under choke-/drepelinen. Oppgave 8: Ja. Ringromsventilen (annular) stenges. Sirkulasjon ned borestrengen og tilbake gjennom choke linen. Oppgave 9: Ja. Brønnen kan stenges inn med nedre borerørsventil. Oppgave 10: b. Innvendig diameter til ringroms- og borerørsventilene. Oppgave 11: f. Maksimalt forventet overflatetrykk (Ref.API,RP 59) Side 152

159 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Oppgave 12: Oppgave 13: Oppgave 14: Oppgave 15: Oppgave = Stigerørskopling 5 = Kontrollpod 1 = Akkumulatorflasker 3 = Fleksibelt ledd (flex joint) 2 = Fleksible slanger a. Utføre en funksjonstest på alle funksjonene til sikringsventilen. b. Etter å ha satt "casing". c. Etter en endring av komponentene i sikringsventilen (BOP). c. 150 % av trykklassen. Nei Det er ikke mulig å pumpe ned borestrengen. Oppgave 17. Ja. Oppgave 18. Ja. Oppgave 19. Ja. Det er mulig å sirkulere opp ringrommet og ut under nedre borerørsventil. Oppgave 20. d. Grade G 105 premium drill pipe, tensile strength: lbs/ dan Oppgave 21. a. Stenge øvre borerørsventil (upper pipe ram), deretter pumpe opp 264 bar/3828 psi trykk mellom øvre borerørsventil og midtre borerørsventil, tilslutt åpne midtre borerørsventil. Side 153

160 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Side 154

161 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.5 Sikringsventilens utstyr - oppgaver 1. Figuren under en Hydril GL ringromsventil. Hvilke 2 utsagn er riktig når ventilen er montert på havbunnen? a) Lavest stengetrykk får man ved å koble "closing chamber og "secondary chamber" sammen. b) Åpningskreftene som virker på ventilen fra slamtrykket i stigerøret kan balanseres ut ved å bruke "secondary chamber". c) Lavest stengetrykk får man ved å koble "opening chamber og "secondary chamber" sammen. Side 155

162 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2. Figuren viser en Hydril GL ringromsventil. Skriv inn tall for komponentnavnet. Åpningskammer (opening chamber). Primært stengekammer (primary closing chamber). Sekundært stengekammer / balansekammer (secondary Closing Chamber/Balance Chamber). Pakningselement (packer element). Stempel (piston). Side 156

163 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 3. Hvilken ventil kan brukes til å henge av borestrengen? a) Ringromsventilen b) Blind-/skjære ventilen c) Borerørsventilen d) Avlederelementet (diverter) 4. Figuren viser en Hydril GK ringromsventil. Skriv inn tall for komponentnavnet. Åpningskammer (opening chamber) Stengekammer (closing chamber) Pakningselement (packing unit) Stempel (piston) Toppdeksel (screwed head) Side 157

164 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 5. Figuren viser ventilblokken til en Cameron/Cooper U type borerørsventil. Skriv inn tall for komponentnavnet. Toppakning (topseal) Ventilblokk (ramblock) Frontpakning (frontpacker) 6. Hva må kontrolleres før man installerer pakningselementet i en ringromsventil (annular)? Velg 2 svar. a) Ønsket hydraulisk operasjonstrykk. b) Pakningselementets temperaturgrense. c) Slamtypen som skal brukes i brønnen. d) Utvendig diameter for borerørene. Side 158

165 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 7. De vanligste faste frontpakninger som brukes i borerørsventiler (rams) er plassert mellom to stålplater. Hvorfor er de laget på denne måten? Velg 2 svar. a) For å hindre skader på gummien mellom borerøret og ventilblokken når borerørsventilen er i stengt posisjon og det er trykk i brønnen. b) For at borerørsventilen skal kunne holde vekten av borerøret når borerøret skal henges av. c) For å kunne presse frem gummien når tetningsflaten blir slitt. d) Hindre svelling av gummien ved høye temperaturer. 8. Er det sant at alle borerørsventiler kan stenge mot fullt brønntrykk når operasjonstrykket (stengetrykket) er 1500 psi/103 bar. a) Nei b) Ja 9. Hvilket utsagn er riktig når det gjelder borerørsventilen (ram)? Velg 3 svar. a) Den kan brukes til å henge av borestrengen. b) Borerørsventilen er laget slik at den bare holder fullt arbeidstrykk fra oversiden når ventilen er stengt. c) Når borerørsventilen er stengt vil brønntrykket hjelpe til med å holde borerørsventilen stengt. d) Borerørsventilen er laget slik at den bare holder fullt arbeidstrykk fra undersiden når ventilen er stengt. e) Borerørsventilen er laget slik at den holder fullt arbeidstrykk fra oversiden og undersiden når ventilen er stengt. Side 159

166 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 10. Figuren viser komponentene til en Cameron/Cooper borerørsventil. Skriv inn tall for komponentnavnet. Mellomflens (intermediate flange) Hus til manuell lås (housing locking screw) Bonnet pakningsring (bonnet seal) Sylinder for skifting av en ventilblokk (ram change cylinder) Stempel for skifting av ventilblokk, åpen (ram change piston, open) Bonnet bolt (bonnet bolt) Side 160

167 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 11. Figuren viser en Shaffer kutte-/skjære ventil (shear ram). Skriv inn tall for komponentnavnet. Skjæreblad (shear blade) Nedre ventilblokk (lower block) Øvre ventilblokk (upper block) Nedre pakning (lower rubber) Øvre holder for ventilblokken (upper holder) Side 161

168 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 12. Figuren viser komponentene til en Cameron/Cooper borerørsventil. Skriv inn tall for komponentnavnet. Ventilblokk (ram assembly) Operasjonssylinder (operating cylinder) Stempel for å åpne/stenge (operating piston) Manuell lås (locking screw) Bonnet Ventilhus (body) Side 162

169 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 13. Under trykktesting av en borerørsventil lekker det væske ut fra ventilasjonsporten (weep hole). Hva må gjøres? a) Skru inn nødpakningen. Hvis lekkasjen stopper, repareres borerørsventilen ved neste planlagte vedlikehold. b) Ventilasjonsporten kontrollerer bare åpningskammeret til borerørsventilen, derfor venter man til neste planlagte vedlikehold. c) Primærpakningen til stempelstangen (ram shaft seal) lekker. Sikre brønnen og skift primærpakningen umiddelbart. d) Pakningselementet til ventilblokksystemet er slitt. Sikre brønnen og skift pakningselementet umiddelbart. 14. Hvordan defineres begrepet stengeforhold (closing ratio) for borerørsventiler? a) Forholdet mellom åpnetid og stengetid til borerørsventilen. b) Forholdet mellom stengevolum og åpnevolum til borerørsventilen. c) Forholdet mellom det trykket som trengs for å stenge borerørsventilen og trykket på brønnhodet. d) Forholdet mellom akkumulatorens maksimale trykk og minimumstrykk. 15. I hvilke operasjoner må ventilblokker (rams) skiftes? Velg 2 svar. a) Før det skal kjøres «liner». b) Når det skal kjernebores. c) Ved en fiskejobb. d) Når det skal kjøres elektrisk loggeutstyr. e) Før det skal kjøres «casing». Side 163

170 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 16. Tegningen viser ventilblokken til en Shaffer "multi-ram". Skriv inn tall for komponentnavnet. Toppakning (seal top) Frontpakning (seal face) Ventilblokk (block) Ventilholder (holder ram) Koplingskrue (screw retracting) Side 164

171 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 17. Figuren viser ventilblokken til en Cameron/Cooper skjæreventil. Skriv inn tall for komponentnavnet. Sidepakninger (side packers) Frontpakning (ram face packer) Toppakning (top seal) Øvre ventilblokk (top ram block) Nedre ventilblokk (lower ram block) Side 165

172 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 18. Figuren viser en Cameron/Cooper annular. Sett inn tall for komponentnavnene. Packer Insert Donut Opening side of piston Packer Closing side of piston Side 166

173 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.6 Sikringsventilens utstyr - fasit Oppgave 1. Oppgave 2. a. Ved å koble "closing chamber og "secondary chamber" sammen får man et større stengeareal. b. Ved å koble "secondary chamber" mot det hydrostatiske trykket av havdypet, vil det kompensere en del for det hydrostatiske trykket som slamsøylen gir mot ventilen når ventilen starter stengeoperasjonen. 6 = Åpningskammer (opening chamber) 8 = Primært stengekammer (primary closing chamber) 9 = Sekundært stengekammer / balansekammer (secondary closing chamber / balancechamber) 3 = Pakningselement (packer element) 7 = Stempel (piston) Oppgave 3. c. Det er bare borerørsventilen som er designet for dette formålet. Oppgave 4. 4 = Åpningskammer (opening chamber) 6 = Stengekammer (closing chamber) 2 = Pakningselement (packing unit) 5 = Stempel (piston) 3 = Toppdeksel (screwed head) Oppgave 5. 1 = Toppakning (topseal) 2 = Ventilblokk (ram block) 3 = Frontpakning (frontpacker) Oppgave 6. b. Pakningselementets temperaturgrense c. Slamtypen som skal brukes i brønnen Side 167

174 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Oppgave 7. a. For å hindre skader på gummien mellom borerøret og ventilblokken når borerørsventilen er i stengt posisjon og det er trykk i brønnen. c. For å kunne presse frem gummien når tetningsflaten blir slitt. Oppgave 8. Oppgave 9. a. Nei, det er arbeidstrykket til sikringsventilen i forhold til stengeforholdet som bestemmer hvor stort operasjonstrykk som må til for å stenge mot fullt brønntrykk. a. Den kan brukes til å henge av borestrengen. c. Brønntrykket hjelper med å holde borerørsventilen stengt. d. Den er bare laget for å holde tett fra undersiden. Oppgave = Mellomflens (intermediate flange) 5 = Hus til manuell lås (housing locking screw) 1 = Bonnet pakningsring (bonnet seal) 12 = Sylinder for skifte av ventilblokk (ram change cylinder) 9 = Stempel for skifte av ventilblokk, åpne (ram change piston, open) 6 = Bonnet bolt (bonnet bolt) Oppgave 11. Oppgave = Skjæreblad (shear blade) 4 = Nedre ventilblokk (lower block) 1 = Øvre ventilblokk (upper block) 3 = Nedre pakning (lower rubber) 7 = Øvre holder for ventilblokken (upper holder) 2 el. 4 = Ventilblokk (ram assembly) 11 = Operasjonssylinder (operating cylinder) 10 = Stempel for å åpne/stenge (operating piston) 7 = Manuell lås (locking screw) 8 = Bonnet 3 = Ventilhus (body) Side 168

175 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Oppgave 13. Oppgave 14. c. Primærpakningen til stempelstangen (ram shaft seal) lekker. Sikre brønnen og skift primærpakningen umiddelbart. Oppgave 15. Oppgave 16. Oppgave 17. c. Forholdet mellom det trykket som trengs for å stenge borerørsventilen og trykket på brønnhodet. a. Før det skal kjøres liner. e. Før det skal kjøres casing. 4 = Toppakning (seal top) 3 = Frontpakning (seal face) 2 = Ventilblokk (block) 1 = Ventilholder (holder ram) 5 = Koplingskrue (screw retracting) 2 = Sidepakninger (side packers) 3 = Frontpakning (ram face packer) 1 = Topppakning (top seal) 4 = Øvre ventilblokk (top ram block) 5 = Nedre ventilblokk (lower ram block) Oppgave = Packer Insert 3 = Donut 2 = Opening side of piston 1 = Packer 4 = Closing side of piston Side 169

176 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Side 170

177 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.7 Manifoldsystemene - oppgaver 1. Basert på tegningen til en fast installasjon: Brønnen er stengt inn med ringromsventilen pga. et brønnspark. Hvilke ventiler må være i åpen posisjon for å drepe brønnen og ha kontroll med trykkene når brønnsparket skal sirkuleres ut med slampumpen, ned borestrengen, gjennom fjernstyrt choke og til slam/gass separator? NB! Skriv tallene i rekkefølge etter tallverdi. Nr: Side 171

178 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2. Basert på følgende skjema for en fast installasjon: Nedre borerørsventil er stengt. Det skal sirkuleres ned drepelinen, ut strupelinen, gjennom den manuelle choken og tilbake til slamtankene med sementpumpen. Trykket skal kunne avleses. Hvilke ventiler må være åpne? NB! Skriv tallene i rekkefølge etter tallverdi. Nr: Side 172

179 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 3. Hva er hovedgrunnen til at vi har strupe- og drepe manifold? a) For å stenge inn brønnen. b) For å kunne lese innstegningstrykket. c) For å regulere trykk og sirkulere/drepe et brønnspark. d) For å teste sikringsventilen og koplinger. 4. På noen choke manifolder er det en straight true line. Hva brukes denne linen til? a) For å koble sammen «choke»- og «kill» line. b) For å kunne blø av store volumer. c) For å sirkulere direkte til «poor boy degasser». 5. På enkelte choke manifolder er det montert et system for å injisere glycol eller metanol. Hvorfor er et slikt system montert? a) For å redusere problemer når det blir for varmt. b) Redusere faren for hydratdannelser under sirkulering. c) Det må brukes glycol eller metanol ved bruk av nye moderne fjernstyrte choker. d) Glycol eller metanol, bedrer sirkulasjonen gjennom chokemanifolden. Side 173

180 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.8 Manifoldsystemene - fasit Oppgave Det er meget viktig å åpne ventilene 3 og 13. Oppgave Det er meget viktig å åpne ventilene 3 og 13. Oppgave 3. c. For å regulere trykk og sirkulere/drepe et brønnspark. Oppgave 4. b. For å kunne blø av store volumer. Oppgave 5. b. Redusere faren for hydratdannelser under sirkulering. Side 174

181 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.9 Kontrollsystemet for plattformmontert sikringsventil - oppgaver 1. Hva er responstiden til en borerørsventil (ram)? a) 15 sekunder b) 30 sekunder c) 45 sekunder 2. Hva er responstiden til en 18 3/4" ringromsventil (annular)? a) 30 sekunder b) 45 sekunder c) 60 sekunder 3. Hva er responstiden til en 21 3/4" ringromsventil (annular)? a) 60 sekunder b) 30 sekunder c) 45 sekunder 4. Hva er responstiden til en 21 3/4" borerørsventil (ram)? a) 30 sekunder b) 45 sekunder c) 60 sekunder 5. Hva er responstiden til en 13 5/8" borerørsventil (ram)? a) 15 sekunder b) 45 sekunder c) 30 sekunder 6. Hva er responstiden til en 13 5/8" ringromsventil (annular)? a) 30 sekunder b) 15 sekunder c) 45 sekunder Side 175

182 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Bruk tegningen nedenfor til å svare på oppgave 7, 8 og 9. Side 176

183 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 7. Bildet viser en hydraulisk akkumulator-/ og kontrollenhet. Sett inn tall for komponentene. Akkumulatorene Tilbakeslagsventil Den elektrisk drevne pumpen 4/3 ventil (manipulatorventil) Avstengningsventilen til akkumulatorene 8. Bildet viser en hydraulisk akkumulator-/ og kontrollenhet. Sett inn tall for komponentene. Manifoldregulator Manometer for måling av akkumulatortrykket Luftdrevne pumper Trykktransmitter Sugefilter Panel/Unit bryter 9. Bildet viser en hydraulisk akkumulator-/ og kontrollenhet. Sett inn tall for komponentene. Manometer for måling av manifoldtrykket Avlastningsventil for akkumulatorene (trykkbegrensningsventil) Regulator for ringromsventilens (annular) operasjonstrykk Automatisk hydraulisk/ elektrisk trykkbryter Manometer for måling av ringromsventilens operasjonstrykk Automatisk hydraulisk/ pneumatisk trykkbryter Side 177

184 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 10. Ringromsventilen (annular) stenges. På hvilke to manometre på det fjernstyrte kontrollpanelet kan det observeres en variasjon i trykkene? a) Manometeret for lufttrykk. b) Manometeret for akkumulatortrykket. c) Manometeret for "annular pilot-/read back pressure". d) Manometeret for "manifold pilot-/read back pressure". Side 178

185 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 11. En borerørsventil stenges. På hvilke to manometre på det fjernstyrte kontrollpanelet kan det observeres en variasjon i trykkene? a) Manometeret for "manifold pilot-/read back pressure". b) Manometeret for akkumulatortrykket. c) Manometeret for lufttrykk. d) Manometeret for "annular pilot-/read back pressure". Side 179

186 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 12. Manometeret for lufttrykk på det fjernstyrte kontrollpanelet viser null. Hvilket utsagn er sant? a) Bare ringromsventilen (annular) kan styres fra panelet. b) Kutteventilen (shear ram) kan fremdeles styres fra panelet. c) Alle funksjonene på sikringsventilen (BOP) kan fremdeles styres fra panelet. d) Ingen av funksjonene kan styres fra panelet. 13. Utgangspunktet er at manometrene på panelet var korrekt innstilt når boreoperasjonen startet. Etter en stund observeres følgende forandring på panelet, se tegningen. Hvilket utsagn er den mest sannsynlige feilen? a) Lekkasje i akkumulatormanifolden. b) Instrumentfeil eller feil i trykktransmitteren. c) Lekkasje i manifoldregulatoren. d) Lekkasje i regulatoren som regulerer ringromsventilens (annular) operasjonstrykk. Side 180

187 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 14. Utgangspunktet er at manometrene på panelet var korrekt innstilt når boreoperasjonen startet. Etter en stund observeres følgende forandring på panelet, se tegningen. Hvilket utsagn er den mest sannsynlige feilen? a) Lekkasje i regulatoren som regulerer ringromsventilens (annular) operasjonstrykk. b) Lekkasje i akkumulatormanifolden. c) Lekkasje i manifoldregulatoren. d) Instrumentfeil / feil i trykktransmitteren. Side 181

188 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 15. Utgangspunktet er at manometrene på panelet var korrekt innstilt når boreoperasjonen startet. Etter en stund observeres følgende forandring på panelet, se tegningen. Hvilket utsagn er den mest sannsynlige feilen? a) Lekkasje i regulatoren som regulerer ringromsventilens (annular) operasjonstrykk. b) Lekkasje i akkumulatormanifolden. c) Lekkasje i manifoldregulatoren. d) Instrumentfeil/feil i trykktransmitteren. 16. Hva er det normale akkumulatortrykket i sikringsventilens kontrollsystem? a) 103 bar/1500 psi b) 140 bar/2000 psi c) 69 bar/1000 psi d) 207 bar/3000 psi 17. Hva er det normale manifoldtrykket i sikringsventilens kontrollsystem? a) 103 bar/1500 psi b) 207 bar/3000 psi c) 69 bar/1000 psi d) 140 bar/2000 psi Side 182

189 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 18. Innenfor hvilket operasjonsområde skal ringromsventilens (annular) operasjonstrykk innstilles til? a) Bar/ Psi b) Bar/ Psi c) Bar/ Psi 19. På det fjernstyrte kontrollpanelet på boredekket må trykknappen/håndtaket (Master control valve), alltid holdes inne i 6 sekunder, så slippe den, for deretter å operere den funksjonen som skal aktiviseres. Usant Sant 20. På det fjernstyrte kontrollpanelet på boredekket må trykknappen/håndtaket (Master control valve), alltid holdes inne samtidig som man operere den funksjonen som skal aktiviseres. Sant Usant 21. På det fjernstyrte kontrollpanelet på boredekket vil «master control valve» slippe frem luft eller strøm til alle funksjonene som skal opereres fra dette panelet. Sant Usant 22. Hvis du aktiverer en funksjon på det fjernstyrte kontrollpanelet uten å aktivere «master control valve» vil ikke denne funksjonen bli utført. Usant Sant Side 183

190 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 23. På hydraulikkenheten til en overflatemontert sikringsventil er det en "Panel - Unit selector valve", den er satt i posisjon UNIT. Hvilken to utsagn er riktig? a) Regulatoren som regulerer operasjonstrykket til ringromsventilen kan ikke styres fra panelet på boredekket. b) De elektrisk drevne pumpene er koblet ut. c) Alle funksjonene på sikringsventilen (BOP) kan stenges eller åpnes. d) Ingen av funksjonene på sikringsventilen (BOP) kan stenges eller åpnes. 24. Elektrisk trykkbryter for "steng ringromsventil" blir betjent. Indikatorlyset skifter fra grønt til rødt, men manometrene holder seg stabile. Identifiser den mest sannsynlige grunnen til denne tilstanden. a) 4/3 ventilen skiftet ikke posisjon. b) Feil på indikatorlysene. c) Hydraulikklekkasje i styreslangene. d) Blokkering i styreslangene. 25. Elektrisk trykkbryter for "steng øvre borerørsventil" blir betjent. Indikatorlyset skifter fra grønt til rødt. Manometeret for tilbakeført trykk synker, men det stiger ikke igjen, og flowmeteret stopper ikke å telle. Identifiser den mest sannsynlige grunnen til denne tilstanden. a) 4 /3 ventilen skiftet ikke posisjon. b) Feil på indikatorlysene. c) Hydraulikklekkasje i styreslangene d) Blokkering i styreslangene 26. Elektrisk trykkbryter for "steng øvre borerørsventil" blir betjent. Indikatorlyset viser ikke rødt lys, manometeret for tilbakeført trykk (read back pressure) synker for så å øke til det innstilte trykket. Identifiser den mest sannsynlige grunnen til denne tilstanden. a) Hydraulisk lekkasje i styreledningene. b) Blokkering i styreledningene. c) Feil på indikatorlyset, mulig en ødelagt lyspære. d) 4/3 ventilen skiftet ikke posisjon. 27. Hva blir forbipasseringsventilen (bypass valve) på borers kontrollpanel brukt til? a) For å forbipassere borers kontrollpanel panel for å bruke fjernstyringspanelet på boresjefens kontor. b) For å forbipassere det regulerte manifoldtrykket og bruke akkumulatortrykket. c) For å forbipassere alle sikringsventilens funksjoner og operere blind-/skjære ventilen. Side 184

191 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 28. Kontrollsystemet for sikringsventilen (BOP) skal utstyres med ladepumper som skal opereres etter bestemte krav. API RP53 beskriver et av kravene slik: «Når akkumulatorflaskene er frakoblet, skal ladepumpene utføre følgende operasjoner: Stenge ringromsventilen (annular), åpne en hydraulisk ventil på «choke»- og «kill» linen og holde et trykk som er 14 Bar/200 psi over forladetrykket. Dette skal skje innen? a) 1 minutt eller mindre. b) 2 minutter eller mindre. c) 3 minutter eller mindre. d) 4 minutter eller mindre. 29. På den hydrauliske akkumulator- og kontrollenheten til sikringsventilen (BOP) er det en rekke 4/3 ventiler (manipulatorventiler) for styring av funksjonene på sikringsventilen. Hvilket utsagn er riktig om 4/3 ventilene? a) 4/3 ventilen sin senterposisjon har stengt inngang på trykksiden og utgangene er stengt. b) 4/3 ventilen er en elektrisk styrt ventil som styrer pilotsignalene. c) 4/3 ventilen sin senterposisjon har stengt inngang på trykksiden og utgangene er ventilert til tanken. d) 4/3 ventilen sin senterposisjon har åpen inngang på trykksiden og utgangene er åpne. 30. På den hydrauliske akkumulator- og kontrollenheten til sikringsventilen (BOP) er det en rekke 4/3 ventiler (manipulatorventiler) for styring av funksjonene på sikringsventilen. Hvilket utsagn er riktig om 4/3 ventilene? Velg 3 svar. a) 4/3 ventilen har tre tilkoplingspunkter. b) 4/3 ventilen kan ikke fjernstyres. c) 4/3 ventilen har fire tilkoplingspunkter. d) 4/3 ventilen kan settes i tre posisjoner. e) 4/3 ventilen kan settes i fire posisjoner. f) 4/3 ventilen kan opereres manuelt. Side 185

192 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 31. Utgangspunktet er at manometrene på panelet var korrekt innstilt når boreoperasjonen startet. Etter en stund observeres følgende forandring på panelet, se tegningen. Hvilke 2 utsagn er den mest sannsynlige feilen? a) Lekkasje i regulatoren som regulerer ringromsventilens (annular) operasjonstrykk. b) Lekkasje i manifoldregulatoren. c) Lekkasje i akkumulatormanifolden. d) Instrumentfeil/feil i trykktransmitteren. e) Lekkasje i bypass ventilen. Side 186

193 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 32. Basert på tegningen under av en hydraulisk akkumulator- og kontrollenhet. Hvilke ventiler må være stengt når det er klart for boring? NB! Skriv inn tallene i stigende rekkefølge Side 187

194 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 33. Hvilken posisjon (åpen eller stengt) skal «choke»- og «kill» line ventilene ha på en plattformmontert BOP (Surface), under boring? a) Hydraulisk ventil åpen, manuell ventil stengt. b) Alle ventilene skal være stengt. c) Hydraulisk ventil stengt, manuell ventil åpen. d) Ventilene på «kill» line stengt, ventilene på «choke» line åpen. 34. På det fjernstyrte BOP panelet trykker borer først på trykkbryteren steng annular, deretter på trykkbryteren master valve. Følgende blir observert: Det grønne lyset slukker. Det røde lyset tennes. Viser lyssignalet at annular er stengt? a) Ja b) Nei 35. Hva skal stengetrykket være innstilt på for å stenge kutteventilen (shear ram) og kutte borerøret? a) 69 bar/1000 psi b) 207 bar/3000 psi c) 103 bar/1500 psi d) 345 bar/5000 psi 36. Det skal strippes gjennom en stengt ringromsventil (annular). Hva skal trykket i stengekammeret innstilles på under denne operasjonen? a) Det laveste stengetrykket man må ha for å strippe en rørkopling (tool joint) gjennom ringromsventil (annular). b) 41 bar. c) Det laveste stengetrykket som gir en sikker stenging av brønnen. d) 14 bar mindre enn operasjonstrykket. 37. Hvilken ringromsventil (annular) har dreneringshull (weep hole)? a) Cameron/Cooper type D b) Hydril GL c) Schaffer Spherical d) Hydril GK Side 188

195 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.10 Kontrollsystemet for plattformmontert sikringsventil - fasit Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Oppgave 4. Oppgave 5. Oppgave 6. Oppgave 7. Oppgave 8. b. 30 sekunder b. 45 sekunder c. 45 sekunder a. 30 sekunder c. 30 sekunder a. 30 sekunder 17 = Akkumulatorene 9 = Tilbakeslagsventil 10 = Den elektrisk drevne pumpen 22 = 4/3 ventil 16 = Avstengningsventilen til akkumulatorene 20 = Manifoldregulator 28 = Manometer for måling av akkumulatortrykket 6 = Luftdrevne pumper 31 = Trykktransmitter 8 = Sugefilter 26 = Panel/Unit bryter Side 189

196 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Oppgave 9. Oppgave = Manometer for måling av manifoldtrykket 18 = Avlastningsventil for akkumulatorene (trykkbegrensningsventil) 27 = Regulator for ringromsventilens (Annular) operasjonstrykk 11 = Automatisk hydraulisk/ elektrisk trykkbryter 30 = Manometer for måling av ringromsventilens operasjonstrykk 4 = Automatisk hydraulisk/ pneumatisk trykkbryter b. Manometeret for akkumulatortrykket. c. Manometeret for "annular pilot-/read back pressure". Når det utføres en åpne-/eller en stengeoperasjon vil alltid akkumulatortrykket reduseres. Ringromsventilen (annular) blir styrt separat og derfor er det et trykkfall på manometeret for "Annular pilot-/read back pressure". Oppgave 11. Oppgave 12. Oppgave 13. Oppgave 14. a. Manometeret for "manifold pilot-/read back pressure". b. Manometeret for akkumulatortrykket. Når det utføres en åpne-/eller en stengeoperasjon vil alltid akkumulatortrykket reduseres. Borerørsventilene blir styrt fra manifoldsiden og derfor er det et trykkfall på manometeret for "manifold pilot-/read back pressure". d. Ingen av funksjonene kan styres fra panelet Normalt er alle funksjonene som blir styrt fra kontrollpanelet avhengig av lufttrykk for å bli aktivert. a. Lekkasje i akkumulatormanifolden. De andre manometrene viser det samme trykket som ved borestart. c. Det er lekkasje i manifoldregulatoren. Trykket i akkumulatorene er redusert mens manifoldtrykket har økt. Det er manifoldregulatoren som skiller de to trykksidene. Side 190

197 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Oppgave 15. Oppgave 16. Oppgave 17. Oppgave 18. Oppgave 19. d. Det er en instrumentfeil/ feil i trykktransmitteren. Trykket til ringromsventilen er økt uten at det er redusert trykk på de to andre manometrene, dvs. at det ikke er noen trykkoverføring. d. 207 bar/3000 psi. a. 103 bar/1500 psi. a Bar/ Psi. Usant Oppgave 20. Sant. Oppgave 21. Sant. Oppgave 22. Sant. "Master control valve" må alltid holdes inne samtidig som den aktiverte funksjonen. Oppgave 23. a. regulatoren som regulerer operasjonstrykket til ringromsventilen kan ikke styres fra panelet på boredekket. c. Alle funksjonene på sikringsventilen (BOP) kan stenges eller åpnes. Side 191

198 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Oppgave 24. Oppgave 25. Oppgave 26. Oppgave 27. Oppgave 28: Oppgave 29. Oppgave 30. Oppgave 31. Oppgave 32. d. Blokkering i styreslangene. c. Hydraulikklekkasje i styreslangene c. Feil på indikatorlyset, mulig en ødelagt lyspære. b. For å forbipassere det regulerte manifoldtrykket og bruke akkumulatortrykket. b. 2 minutter eller mindre. a. 4/3 ventilen sin senterposisjon har stengt inngang på trykksiden og utgangene er stengt. c. 4/3 ventilen har fire tilkoplingspunkter. d. 4/3 ventilen kan settes i tre posisjoner. f. 4/3 ventilen kan opereres manuelt. b. Lekkasje i manifoldregulatoren. e. Lekkasje i bypass ventilen Side 192

199 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Oppgave 33. c. Hydraulisk ventil steng, manuell ventil åpen. Oppgave 34. b. Nei Oppgave 35. b. 207 bar/3000 psi Oppgave 36. c. Det laveste stengetrykket som gir en sikker stenging av brønnen Oppgave 37. a. Cameron/Cooper type D Side 193

200 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Side 194

201 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.11 Akkumulatorer på fast installasjon - oppgaver 1. Hva er API RP 53 sin definisjon av aktivt væskevolum? a) Det totale væskevolumet som kan tas ut av flaskene mellom akkumulatorens arbeidstrykk og 800 Psi/55 Bar over forladetrykket. b) Det totale væskevolumet som kan lagres i hydraulikktanken. c) Volumet som kan tas ut av flaskene mellom maks trykk 3000 Psi/207 bar og 200 psi / 14 bar over forladetrykket. d) Det totale volumet som kan lagres i akkumulatorflaskene. e) Volumet som kan tas ut mellom maks arbeidstrykk og forladetrykket. 2. Alle funksjoner på sikringsventilen (BOP) skal stenges + åpnes + stenges. Hvor stort væskevolum må lagres i akkumulatorflaskene? Bruk verdiene under til beregningen: Ringromsventil: stenge 120 liter åpne 120 liter. 2 stk. borerørsventiler: stenge 45 liter åpne 40 liter. De 2 hydraulisk styrte ventilene på choke-/drepelinen: stenge 4 liter åpne 3,5 liter. a) 562 liter b) 643 liter c) 495 liter d) 704 liter 3. Hvilken gass blir brukt til å forlade akkumulatorflaskene? a) Oksygen b) Vanlig luft c) Nitrogen d) Karbondioksid Side 195

202 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 4. En hydraulisk akkumulator- og kontrollenhet til en sikringsventil (BOP) har 12 akkumulatorflasker. Hver akkumulatorflaske har en kapasitet på 56,78 liter, forladetrykket er 69 bar, maksimalt trykk er 207 bar. Hva er det totale aktive væskevolumet til akkumulatormanifolden, når minimumstrykket på flaskene er satt til 83 bar? a) 320 liter. b) 339 liter. c) 351 liter. d) 409 liter. 5. Hva er de to viktigste grunnene for at det er lagret væske under trykk på akkumulatorflaskene på hydraulikkenheten til sikringsventilen? Velg 2 svar. a) For å erstatte boreslammet under den ukentlige testen av sikringsventilen. b) For å kunne operere strupe- og drepeventilene ut fra sikringsventilen. c) For å kunne operere den fjernstyrte strupeventilen (choke). d) For å kunne stenge ventilene på sikringsventilen hvis kraftforsyningen forsvinner. e) For å redusere stengetiden på sikringsventilen. 6. En sikringsventil montert på en fast installasjon har følgende data: Nominell størrelse: 13 5/8". Arbeidstrykk (rated working pressure): 1034 bar/15000psi. Stengeforhold (closing Ratio): 10,3:1 I henhold til kravene er det behov for 610 liter hydraulikkvæske. Hver akkumulatorflaske har følgende data: Flaskevolum: 37,8 l/10 gallon. Forladetrykk: 69 bar/1000 psi. Fulladetrykk: 207 bar/3000psi. Beregn hvor mange akkumulatorflasker som trengs for å kunne stenge en borerørsventil iht. krav etter en funksjonstest, når det er maksimalt trykk på brønnhodet (1034 bar/15000 Psi). a) 33 flasker b) 39 flasker c) 46 flasker d) 53 flasker Side 196

203 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.12 Akkumulatorer på fast installasjon - fasit Oppgave 1. c. Volumet som kan tas ut av flaskene mellom maks trykk (3000 Psi/207 bar) og minimumstrykk (200 Psi/14 bar over forladetrykket). Oppgave 2. b. 643 liter Oppgave 3. c. Nitrogen Oppgave 4. b. 339 liter Nyttbart væskevolum i hver flaske er 28,27 liter. Totalt nyttbart væskevolum er: 28,27 liter X 12 flasker. Oppgave 5. d. For å kunne stenge ventilene på sikringsventilen hvis kraftforsyningen forsvinner. e. For å redusere stengetiden på sikringsventilen. Oppgave 6: c. 46 flasker Det må beregnes ny P3. Det gjøres ved å ta arbeidstrykket til sikringsventilen og dele med operasjonsforholdet. Beregn deretter nyttbart væskevolum ved å bruke gassloven. Side 197

204 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Side 198

205 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.13 Kontrollsystemet for havbunnsmonterte sikringsventiler - oppgaver 1. Figuren viser nedre stigerørspakke (LMRP) som brukes på flyterigger. Sett inn tall for komponentnavnene: Stigerørskopling Kontrollpod Akkumulatorflasker Fleksibelt ledd (flex joint) Fleksible slanger Side 199

206 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2. Ringromsventilen stenges, hvilken to manometre vil vise trykkvariasjoner? a) Pilottrykket til manifoldtrykket. b) Pilottrykket til ringromsventilen. c) Akkumulatortrykket. d) "Read back" trykket til ringromsventilen. e) "Read back" trykket til manifoldtrykket. Side 200

207 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 3. Øvre borerørsventil stenges, hvilken to manometre vil vise trykkvariasjoner? a) "Read back" trykket til manifoldtrykket. b) Pilottrykket til manifoldtrykket. c) Pilottrykket til ringromsventilen d) "Read back" trykket til ringromsventilen. e) Lufttrykket. f) Akkumulatortrykket. Side 201

208 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 4. Elektrisk trykkbryter for "steng ringromsventil" blir betjent. Indikatorlyset skifter fra grønt til rødt, men manometrene holder seg stabile og flowmeteret starter ikke å telle. Identifiser den mest sannsynlige grunnen til denne tilstanden. a) 4/3 ventilen skiftet ikke posisjon. b) Feil på indikatorlysene. c) Hydraulikklekkasje i styreledningene. d) Blokkering i styreledningene. 5. Elektrisk trykkbryter for "steng øvre borerørsventil" blir betjent. Indikatorlyset skifter fra grønt til rødt. Manometeret for tilbakeført trykk synker, men det stiger ikke igjen, og flowmeteret stopper ikke å telle. Identifiser den mest sannsynlige grunnen til denne tilstanden. a) Hydraulikklekkasje i styreledningene. b) Blokkering i styreledningene. c) Feil på indikatorlysene. d) 4/3 ventilen skiftet ikke. 6. I hvilken posisjon står de hydrauliske 4/3 ventilene i på hydraulikkmanifolden under boring? a) I "block" posisjon. b) I åpen- og stengt posisjon. c) I åpen posisjon. d) I stengt posisjon. 7. Hvilken av følgende utsagn er riktig når det gjelder pilotsystemet til en havbunnsmontert sikringsventil? Velg 2 svar. a) Væsken i pilotsystemet strømmer hele tiden mens en stenge- eller åpnefunksjon utføres. b) Pilotsystemet er et lukket system. c) Pilotsystemer returnerer væsken i sjøen når en funksjon på sikringsventilen blir aktivert. d) Den hydrauliske væsken i pilotsystemet består av ferskvann, iblandet små mengder med tilsetningsstoffer. e) Pilotsystemet styrer ellerventilene (shuttle valves) på sikringsventilen. Side 202

209 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 8. På kontrollpanelet til en havbunnsmontert sikringsventil er det en elektrisk minnefunksjon. Hvilket utsagn er riktig? a) Minnefunksjonen indikerer posisjonen som ventilen hadde før "block" posisjon ble valgt. b) Minnefunksjonen varsler borer om å tilføre glykol i hydraulikkvæsken når temperaturen synker under en gitt verdi. c) Minnefunksjonen minner borer på at han skal aktivere de hydraulisk styrte låsene på borerørsventilene. d) Minnefunksjonen varsler om en feilfunksjon. Bruk tegningen nedenfor til å svare på oppgave 9 og 10. Side 203

210 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 9. Tegningen viser komponentene til en havbunnsmontert sikringsventil. Angi med tall hvor følgende komponenter er plassert. Kontrollenhet (pod) Tilførsel/nødsystem Elektrisk kontrollpanel på boredekk Overflatemonterte akkumulatorflasker Ringromsventiler (annulars) Avledningselementet (diverter) 10. Tegningen viser komponentene til en havbunnsmontert sikringsventil. Angi med tall hvor følgende komponenter er plassert. Stigerøret (riser assembly) Teleskopledd (telescopic joint) Mini kontrollpanel plassert på boresjefen sitt kontor Borerørsventiler (rams) "Flex joint" Hydraulisk kraftenhet (Hydraulic power unit) 11. Hva er API sitt krav for stengetid for borerørsventiler, når ventilene er plassert på havbunnen? a) 60 sek. b) 30 sek. c) 45 sek. d) 75 sek. 12. Hva er API sitt krav for stengetid for ringromsventilen, når ventilen er plassert på havbunnen? a) 45 sek. b) 75 sek. c) 30 sek. d) 60 sek. Side 204

211 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 13. Figuren viser prinsippet for redundans i det hydrauliske styresystemet til en havbunnsmontert sikringsventil. Hvilket utsagn er riktig med hensyn til ellerventilene (shuttle valves)? Velg 2 svar. a) Ved lekkasje i den aktive kontrollenheten (pod) stenger ellerventilen automatisk. b) Ellerventilen hindrer kommunikasjon av kontrollvæske mellom det aktive systemet og det redundante systemet. c) Ellerventilen gjør at det kan trekkes opp en kontrollenhet (pod) uten å miste styringen til sikringsventilen. d) Ellerventilen kan styres fra det fjernstyrte kontrollpanelet. 14. Hva er det som styrer pilotventilene (SPM valves) i "subsea" kontrollenheten i ventilert posisjon? a) En kraftig fjær. b) Hydraulisk væske fra pilotsystemet. c) En kraftig fjær og det hydrostatiske trykket av sjøvannet. d) Det hydrostatiske trykket av sjøvannet. 15. Hva er det som styrer pilotventilene (SPM valves) i "subsea" kontrollenheten i åpen posisjon? a) Hydraulisk væske fra pilotsystemet. b) En kraftig fjær. c) En kraftig fjær og det hydrostatiske trykket av sjøvannet. d) Det hydrostatiske trykket av sjøvannet. Side 205

212 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 16. Hvilket hydraulisk trykk er det som styrer pilotventilene (SPM valves) i "Subsea" kontrollenheten i åpen posisjon? a) 103 Bar/1500 Psi. b) 69 Bar/1000 Psi. c) 207 Bar/3000 Psi. d) 138 Bar/2000 Psi. 17. Hvilke funksjoner på sikringsventilen (BOP) får tilført væske som blir trykkregulert av regulator for ringromsventilene (annular)? a) Borerørsventilene og ventilene på choke- og "kill" linene. b) Bare ringromsventilene. c) Borerørsventilene, ringromsventilene og ventilene på choke- og "kill" linene. d) Ringromsventilene og ventilene på choke- og "kill" linene. 18. Hvilke funksjoner på sikringsventilen (BOP)får tilført væske som blir trykkregulert av manifoldregulatoren. a) Ringromsventilene og ventilene på choke- og "kill" linene. b) Borerørsventilene, ringromsventilene og ventilene på choke- og "kill" linene. c) Borerørsventilene og ventilene på choke- og "kill" linene. d) Bare ringromsventilene. 19. Kontrollsystemet for sikringsventilen (BOP) skal utstyres med ladepumper som skal operere etter bestemte krav. API RP53 beskriver et av kravene slik: Når akkumulatorflaskene er frakoblet skal ladepumpene utføre følgende operasjoner: stenge ringromsventilen (annular), åpne en hydraulisk ventil på choke-/kill linen og holde et trykk som er 14 Bar/200 psi over forladetrykket innen? a) 1 minutt eller mindre. b) 2 minutter eller mindre. c) 3 minutter eller mindre. d) 4 minutter eller mindre. Side 206

213 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 20. På den hydrauliske akkumulator- og kontrollenheten til sikringsventilen (BOP) er det en rekke 4/3 ventiler (manipulatorventiler) for styring av funksjonene på sikringsventilen. Hvilket utsagn er riktig om 4/3 ventilene? a) 4/3 ventilen sin senterposisjon har stengt inngang på trykksiden og utgangene er stengt. b) 4/3 ventilen er en elektrisk styrt ventil som styrer pilotsignalene. c) 4/3 ventilen sin senterposisjon har stengt inngang på trykksiden og utgangene er ventilert til tanken. d) 4/3 ventilen sin senterposisjon har åpen inngang på trykksiden og utgangene er åpne. 21. Når en funksjon på en "Subsea" montert sikringsventil (BOP) blir aktivert fra kontrollpanelet på boredekket, skjer det en rekke ting. Hvilket av utsagnene er korrekt? a) Pilottrykket aktiverer den aktuelle pilotventilen bare i den aktive kontrollenheten (pod). b) Pilottrykket aktiverer pilotventilene i begge kontrollenhetene (pods). c) Et pilottrykk på 103 Bar/1500 Psi styrer den aktiverte pilotventilen. d) Den aktiverte funksjonen får levert væske bare fra de "Subsea" monterte akkumulatorflaskene. 22. Når en funksjon på en "Subsea" montert sikringsventil (BOP) blir aktivert fra kontrollpanelet på boredekket, skjer det en rekke ting. Hvilke to utsagn er korrekt? a) Pilotventilen blir styrt med uregulert trykk, dvs. 207 Bar/3000 Psi. b) Den aktiverte funksjonen får bare tilført væske fra de "Subsea" monterte akkumulatorflaskene. c) Pilotventilen blir styrt med regulert trykk, dvs. 103 Bar/1500 Psi. d) Den aktiverte funksjonen får tilført væske fra de "Subsea" monterte akkumulatorflaskene og de overflatemonterte akkumulatorflaskene. e) Den aktiverte funksjonen får bare tilført væske fra de overflatemonterte akkumulatorflaskene. Side 207

214 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 23. På den hydrauliske akkumulator- og kontrollenheten til sikringsventilen (BOP) er det en rekke 4/3 ventiler (manipulatorventiler) for styring av funksjonene på sikringsventilen. Hvilke utsagn er riktig om 4/3 ventilene? Svar på 3 av alternativene. a) 4/3 ventilen har tre tilkoplingspunkter. b) Ventilen kan ikke fjernstyres. c) 4/3 ventilen har fire tilkoplingspunkter. d) 4/3 ventilen kan settes i tre posisjoner. e) 4/3 ventilen kan settes i fire posisjoner. f) 4/3 ventilen kan opereres manuelt. 24. Hvorfor er det viktig å ha et hydraulisk styrt låsesystem på borerørsventilene (pipe rams) på en havbunnsmontert sikringsventil (BOP)? a) Gi større kraft ved stenging av borerørsventilene (pipe rams). b) For å låse fast nedre marin stigerørskopling. c) Gi større kraft ved avkopling av nedre marin stigerørskopling. d) Gi større kraft ved stenging av kutteventilen (shear ram rams). e) For å mekanisk låse borerørsventilene når de er satt i stengt posisjon. 25. Data om flo/fjære og rigghiv er viktig når det bores fra en flyterigg. Hva er de viktigste grunnene for dette? Velg 2 av påstandene. a) For å vite posisjonen til - tool joint- i forhold til borerørsventilene. b) For å kunne justere strekket i stigerøret korrekt. c) For å kunne regulere operasjonstrykket korrekt. d) Avstanden til sikringsventilen (BOP) må justeres korrekt, hvis borestrengen skal henges av. e) For å kunne vurdere belastningen på strekksystemet til stigerøret. 26. Annular stenges fra panelet på boredekk. Hvilke signaler skal kunne observeres? Velg 4 alternativer. a) Lyset skifter fra grønt til rødt. b) Lufttrykket faller for så å stige tilbake til opprinnelig verdi. c) Akkumulatortrykket reduseres. d) Manifold - read back - trykket faller for så å stige tilbake til opprinnelig verdi. e) Manifold - pilot - trykket faller for så å stige tilbake til opprinnelig verdi. f) Annular - read back - trykket faller for så å stige tilbake til opprinnelig verdi. g) Annular - pilot - trykket faller for så å stige tilbake til opprinnelig verdi. h) Flowmeteret starter å telle medgått væsk for deretter å stoppe når annular er stengt. Side 208

215 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 27. Øvre borerørsventil (upper pipe ram) stenges fra panelet på boredekk. Hvilke signaler skal kunne observeres? Velg 4 alternativer. a) Lyset skifter fra grønt til rødt. b) Lufttrykket faller for så å stige tilbake til opprinnelig verdi. c) Akkumulatortrykket reduseres. d) Manifold - read back - trykket faller for så å stige tilbake til opprinnelig verdi. e) Manifold - pilot - trykket faller for så å stige tilbake til opprinnelig verdi. f) Annular - read back - trykket faller for så å stige tilbake til opprinnelig verdi. g) Annular - pilot - trykket faller for så å stige tilbake til opprinnelig verdi. h) Flowmeteret starter å telle medgått væske for deretter å stoppe når øvre borerørsventil er stengt. Side 209

216 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.14 Kontrollsystemet for havbunnsmonterte sikringsventiler - fasit Oppgave 1. 4 = Stigerørskopling. 5 = Kontrollpod. 1 = Akkumulatorflasker. 3 = Fleksibelt ledd (flex joint). 2 = Fleksible slanger. Oppgave 2. c. Akkumulatortrykket. d. "Read back" trykket til ringromsventilen. Oppgave 3. a. "Read back" trykket til manifoldtrykket. f. Akkumulatortrykket. Oppgave 4. d. Blokkering i styreledningene. Oppgave 5. a. Hydraulikklekkasje i styreledningene. Oppgave 6. b. I åpen- og stengt posisjon. 4/3 ventilene til ringromsventilene og borerørsventilene er i åpen posisjon. 4/3 ventilene til de hydraulisk styrte ventilene på "choke- og kill" line er i stengt posisjon. Oppgave 7. b. Pilotsystemet er et lukket system. d. Den hydrauliske væsken i pilotsystemet består av ferskvann, iblandet små mengder med tilsettingsstoffer. Side 210

217 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Oppgave 8. a. Minnefunksjonen indikerer posisjonen som ventilen hadde før "block" posisjon ble valgt. Oppgave = Kontrollenhet (pod). 5 = Tilførsel/nødsystem. 6 = Elektrisk kontrollpanel på boredekk. 3 = Overflatemonterte akkumulatorflasker. 15 = Ringromsventiler (annulars). 9 = Avledingselementet (diverter). Oppgave = Stigerøret (riser assembly). 10 = Teleskopledd (telescopic joint). 4 = Mini kontrollpanel plassert på boresjefen sitt kontor. 16 = Borerørsventiler (rams). 12 = "Flex joint". 2 = Hydraulisk kraftenhet (Hydraulic power unit) Oppgave 11. c. 45 sek. Oppgave 12. d. 60 sek. Oppgave 13. Oppgave 14. b. Ellerventilen hindrer kommunikasjon av kontrollvæske mellom det aktive systemet og det redundante systemet. c. Ellerventilen gjør at det kan trekkes opp en kontrollenhet (pod) uten å miste Styringen til sikringsventilen. c. En kraftig fjær og det hydrostatiske trykket av sjøvannet. Oppgave 15. a. Hydraulisk væske fra pilotsystemet. Side 211

218 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Oppgave 16. c. 207 Bar/3000 Psi. Pilotventilene (SPM valves) blir styrt av akkumulatortrykket. Oppgave 17. b. Bare ringromsventilene. Oppgave 18. c. Borerørsventilene og ventilene på choke- og "kill" linene. Oppgave 19. b. 2 minutter eller mindre. Oppgave 20. Oppgave 21. Oppgave 22. c. 4/3 ventilen sin senterposisjon har stengt inngang på trykksiden og utgangene er ventilert til tanken. b. Pilottrykket aktiverer pilotventilene i begge kontrollenhetene (pods). Det er hovedtilførsel av væske som bare blir levert til den aktive kontrollenheten (pod). Bestemmes av valget på "Pod selector", dvs. elektriske trykknapper gul eller blå kontrollenhet (pod). a. Pilotventilen blir styrt med uregulert trykk, dvs. 207 Bar/3000 Psi. d. Den aktiverte funksjonen får tilført væske fra de "Subsea" monterte akkumulatorflaskene og de overflatemonterte akkumulatorflaskene. Oppgave 23. c. 4/3 ventilen har fire tilkoplingspunkter. d. 4/3 ventilen kan settes i tre posisjoner. f. 4/3 ventilen kan opereres manuelt. Side 212

219 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Oppgave 24. e. For å mekanisk låse borerørsventilene når de er satt i stengt posisjon. Oppgave 25. a. For å vite posisjonen til - tool joint- i forhold til borerørsventilene d. Avstanden til sikringsventilen (BOP) må justeres korrekt, hvis borestrengen skal henges av. Oppgave. 26. Oppgave 27. a. Lyset skifter fra grønt til rødt. c. Akkumulatortrykket reduseres. f. Annular - read back - trykket faller for så å stige tilbake til opprinnelig verdi. h. Flowmeteret starter å telle medgått væsk for deretter å stoppe når annular er stengt. a. Lyset skifter fra grønt til rødt. c. Akkumulatortrykket reduseres. d. Manifold - read back - trykket faller for så å stige tilbake til opprinnelig verdi. h. Flowmeteret starter å telle medgått væske for deretter å stoppe når øvre borerørsventil er stengt. Side 213

220 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Side 214

221 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.15 Avledningssystemet - oppgaver 1. Det bores fra en flyterigg. Hvilken komponent på avledningssystemet antas å kunne svikte først om man må avlede en grunngass utblåsning under dårlige værforhold? a) Pakningene mellom "riser joints". b) Pakningene i "slip joint". c) Avledningselementet (annular element). d) "Ball joint" på nedre stigerørspakke. e) "Ball joint" på avledningshuset. 2. Hvilke av komponentene er utstyr til et 29 1/2" avledningssystem.velg 2 svar. a) En borerørsventil med liten diameter. b) En lavtrykks ringromsventil (annular) med stor indre diameter. c) En avledningsline (vent line) med stor diameter. d) En avledningsline (vent line) med liten diameter. e) En lavtrykks ringromsventil (annular) med liten indre diameter. 3. Figuren viser deler av et avledningssystem. Sett inn tall for følgende komponenter: Flow line pakninger (seals) "Insert packer" Stengeport Låsebolt til pakningselementet "Outer Packer" Side 215

222 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 4. Tegningen viser et avledningssystem som er innstilt for boring. Det blåser fra babord mot styrbord, dvs. fra venstre mot høyre på tegningen. Hvilken operasjonssekvens er korrekt dersom avledningssystemet skal aktiveres ved en utblåsing? a) Åpne D, steng B, steng F. b) Steng F, åpne C, steng B. c) Åpne C, steng B, steng F. d) Steng F, åpne D, steng B. Side 216

223 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 5. Figuren viser deler av et avledningssystem. Sett inn tall for følgende komponenter: Bell nipple Åpneport Stengeport. Stempel (piston) Ringromsventil (annular preventer) Pakningselement 6. Hva må til for at vi skal gjenvinne kontrollen når vi har en grunngass utblåsing? Velg 3 svar. a) Diverteren sin låseanordning er i åpen posisjon. b) Formasjonsstyrken ved foringsrørskoen (casing shoe). c) Riggluften er over 9 bar. d) Riggluften er under 9 bar. e) Det pumpes slam med maksimal pumperate. f) Diverteren sin låseanordning er i stengt posisjon. Side 217

224 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.16 Avledningssystemet - fasit Oppgave 1. Oppgave 2. b. Pakningene i "slip joint". b. En lavtrykks ringromsventil (annular) med stor indre diameter. c. En avledningsline (vent line) med stor diameter. Oppgave 3. 5 = Flow line pakninger (seals). 4 = "Insert packer". 2 = Stengeport. 1 = Låsebolt til pakningselementet. 3 = "Outer Packer". Oppgave 4. a. Åpne D, steng B, steng F. Oppgave 5. Oppgave 6. 4 = Bell nipple 2 = Åpneport 3 = Stengeport 6 = Stempel (piston) 7 = Ringromsventil (annular preventer) 5 = Pakningselement b. Formasjonsstyrken ved foringsrørskoen (casing shoe) e. Det pumpes slam med maksimal pumperate f. Diverteren sin låseanordning er i stengt posisjon Side 218

225 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.17 Separatorer - oppgaver 1. Bruk tegningen til å svare på spørsmålet nedenfor. Data for separatoren: Slamvekt 1,38 kg/l "Dip tube" høyde 3,1 meter. Hvilket trykk avleses på manometeret når det blir gjennomblåsing i separatoren? Svar bar Side 219

226 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2. Tegningen viser en slam/gass separator. Hvilke dimensjoner er det som under normale operasjonsbetingelser bestemmer trykkoppbygningen i separatoren? a) Høyden til "Dip tube" h2. b) "Vent line" opp i tårnet h3 og " vent line" sin indre diameter d3. c) Røret som kommer fra strupemanifolden med lengden L3 og innvendig diameter d2. d) Høyden h1. 3. Under boring blir det ofte brukt en Vacuum Degasser for å fjerne gass i boreslammet. Hvor bør suction line monteres på degasseren? a) Nedstrøms fra slam gass separatoren (poor boy). b) Oppstrøms fra slam gass separatoren (poor boy). c) Innvendig i gass separatoren (poor boy). d) Monteres på vent linen fra gass separatoren (poor boy). Side 220

227 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.18 Separatorer fasit Oppgave 1. P = 0,42 Bar. P = Slamvekt x "Dip tube" høyde x 0,0981. P = 1,38 kg/l x 3,1m x 0,0981 Oppgave 2. b. "Vent line" opp i tårnet h3 og " vent line" sin indre diameter d3. Oppgave 3. a. Nedstrøms fra slam gass separatoren (poor boy). Side 221

228 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR Side 222

229 OPPGAVESAMLING BRØNNKONTROLL UTSTYR 2.19 Mekaniske koplinger - oppgaver 1. Figuren viser forskjellige diametre til en API 6B flens. Ulike dimensjoner er merket med nummer på figuren. Svar med et tall hvor flensens nominelle dimensjon oppgis. Svar, nr.: 2. Figurene 1, 2 og 3 viser tre ulike typer flenser for tilkopling på sikringsventilen. Hvilken av figurene viser en "Studded connection"? Svar, figur: Side 223