1.0 IWCF TEST PÅ BORESIMULATOR. 1.1 Simulator utstyr KAPITTEL 1 IWCF TEST PÅ BORESIMULATOR

Transkript

1 1.0 IWCF TEST PÅ BORESIMULATOR 1.1 Simulator utstyr For sertifisering på simulator benytter NPS utstyr som er produsert og levert av CS Inc. Albuquerque, N.M. USA, samt av Drilling systems, Bournemouth UK. Selskapene produserer både hardware og software til følgende simulatorer som er i bruk hos NPS: CS Inc. Ultra-Light Simulator model DPWS-22UL (2001) x 3 (derav 1 oppgradert med Drill sim software 2013) Portable Simulator model DPWS-22 (2005) x 1 Drilling Systems UK Drill sim 20 onboard 006 (2012) x 1 NPS gjennomfører størsteparten av IWCF sertifiseringer på CS Inc. simulatorene. Rev NPS AS Side 11

2 1.2 Beskrivelse av simulatortestene Den praktiske eksamen på simulatoren skal utføres av to personer, en Leder (Supervisor) (Boresjef / Boreleder) og en Borer (Driller). I tillegg vil en av kurssenterets IWCF godkjente sensorer (assessor) være tilstede for å gi karakterer på det arbeidet som utføres i henhold til poengtabell utarbeidet av IWCF. Oppgavene består i å sirkulere ut et brønnspark i en rett brønn (målt dybde = vertikal dybde) boret fra en flytende eller fast boreplattform avhengig av hvilken eksamen som skal avlegges. Brønnsparket skal sirkuleres ut enten med Vente- og Veiemetoden (Wait and Weight) eller med Borers (Drillers) metode. Blir Vente- og Veiemetoden valgt, så avsluttes simulatoroppgaven når brønnsparket er sirkulert ut og brønnen stabilisert. Blir Borers metode valgt så avsluttes simulatoroppgaven når brønnsparket er sirkulert ut, brønnen er stengt inn og foringsrørstrykket og borestrengstrykket viser samme innstengningstrykk (SIDDP). Under utsirkulering simuleres ett av følgende problemer: 1. BOP stenger ikke, det er en lekkasje under innestenging av brønnen. 2. Borestrengens innstengingstrykk (SIDPP) må etableres med en enveisventil (float) i borestrengen. 3. Slampumpen svikter under utsirkulering av brønnsparket. 4. En dyse i borekronen tetter seg, plugges. 5. Strupeventilen vaskes ut. 6. Strupeventilen tetter seg, plugges. En av senterets IWCF-godkjente sensorer vil gi karakterer i form av poeng på de gjennomførte arbeidsoppgavene i henhold til evalueringsskjema (grading sheet) utarbeidet av IWCF. Dette evalueringsskjemaet følger de forskjellige arbeidsoppgavene som Leder og Borer skal gjennomføre i rollespillet. Leder eller Borer vil stryke dersom en av følgende feil blir gjort under eksamen: - Borer stryker hvis han stenger brønnen før pumpen(e) er slått av og sirkulasjonen er stoppet, eller hvis borer ikke stenger inn brønnen ved et brønnspark. - Leder stryker hvis det ikke utarbeides et brukbart brønnsparkskjema innen 15 minutter, dvs. at vekten på drepeslammet «ICP» og «FCP» må som minimum balansere poretrykket i brønnen, men ikke overstige formasjonsstyrken ved foringsrørskoen. - Leder stryker hvis det under utsirkuleringen blir satt mer trykk på brønnen enn formasjonene ved foringsrørskoen tåler. - Leder stryker hvis det blir tatt inn mer enn 1,3 m 3 under utsirkuleringen - På de neste sidene følger eksempler på den type brønner som benyttes på simulatoren. De arbeidsoppgavene Leder og Borer skal utføre under simulatoreksamen. Side 12 NPS AS Rev

3 1.3 Rollespill Lederens arbeidsoppgaver under simulatoreksamen 1. Leder på kontoret 2. Kontroller tilretteleggingen på boredekket Pumpe- og strupemanifoldene, BOP kontrollpanelet og hydrauliske manometer innstillinger Væskevekten i strupe- og drepelinjene Bestem strupeventilopplegget for innestenging- og avhengingsprosedyre Bestem avhengingsprosedyre og utmålinger for en eventuell kutting av borestrengen 3. Forberedelser / datainnsamling på boredekket Bestem langsomme pumperater (SCR) og noter strupe- og dreperørsfriksjoner 4. Oppstart for boring Kontroller boreparameterne og sjekk at borer følger de gitte instruksjonene Kontroller alarmer for returstrømsmåler og volummåler for slamtanksystemet 5. Leder på kontoret 6. BOP svikter Kontroller / instruer om ny utmåling (space out) / avhengingsprosedyre og eventuell justering av BOP arrangementet (line up) 7. Leder innhenter nødvendige brønnsparkdata fra boredekket SIDPP, SICP, Pit gain og brønndyp (TVD) Bestem brønnens innstengingstrykk (SIDPP) med enveisventil (non-return valve/float) i borestrengen 8. Leder lager et korrekt drepediagram Instruerer borer om å holde et konstant bunnhullstrykk 9. Etabler utsirkulering Bestem utsirkuleringsmetode, oppstarts prosedyre og ta hensyn til friksjonen i struperøret Borer nullstiller pumpeslagteller og observerer volumøkning i slamtankene 10. Slampumpen svikter Slå over til slampumpe nr. 2 og fortsett utsirkuleringen av brønnsparket 11. Ett av følgende problem kan oppstå: Borekronedyse plugger seg - observer borestrengstrykket - start/ fortsett utsirkuleringen - strupeventilen vaskes ut - stopp pumpen - bytt strupeventil - start / fortsett utsirkuleringen Strupeventilen plugger seg - stopp pumpen - bytt strupeventil - start / fortsett utsirkuleringen Rev NPS AS Side 13

4 12. Fortsett utsirkuleringen Følg med på slamtanknivået 13. Stopp og start utsirkuleringen (eventuell instruks fra sensor) 14. Avslutt utsirkuleringen Oppretthold konstant bunnhullstrykk når influksen entrer struperøret / strupeventilen Observer når influksen er sirkulert ut av brønnen Hold bunnhullstrykket konstant og demonstrer korrekt innstenging av brønnen etter at influksen er sirkulert ut av brønnen Vær oppmerksom på innestengt trykk etter at utsirkuleringen er avsluttet Borers arbeidsoppgaver under simulatoreksamen 1. Tilrettelegg boredekket for boring Tilrettelegg og kontroller pumpe- og strupemanifoldene, BOP kontrollpanelet og det hydrauliske kontrollsystemet / manometerinnstillinger 2. Tilkall Leder for planlegging / avgjørelser Opplegget for manuelle og fjernstyrte strupeventiler Innstengingsprosedyre Avhengingsprosedyre og utmålingslengder 3. Forberedelser / datainnsamling på boredekket Utfør langsom sirkulering opp stige- og struperør og noter struperør friksjoner 4. Start boring og bor Still inn returstrømsmåler og volummåler for slamtanksystemet Bli enig med Leder om boreparametre og reaksjoner ved en borerateøkning / utstrømningsøkning Avhengningsprosedyre og utmålingslengder 5. Observer borerateøkning / brønnspark Stop rotasjon - trekk ut til korrekt innstengingsposisjon - stopp pumpene - kontroller for utstrømning - steng brønnen Observer BOP hydraulisk strømningsmåler og stengetrykk Gi beskjed til Leder 6. BOP kan svikte BOP lekker - juster BOP stengetrykk eller steng en annen BOP ventil Informer Leder 7. Noter nødvendige brønnsparkdata Åpne BOP sviktsikker ventil og noter innstengingstrykkene og volumøkning i slamtankene Side 14 NPS AS Rev

5 8. Hold konstant bunnhullstrykk Observer innstengingstrykkene og informer Leder 9. Etabler utsirkulering Informer Leder for hvert 5. pumpeslags økning i pumperate 10. Slampumpen kan svikte Slå over til slampumpe nr. 2 og fortsett utsirkuleringen av brønnsparket 11. Ett av følgende problem kan oppstå: Borekronedyse plugger seg - observer borestrengstrykket start / fortsett utsirkuleringen Strupeventilen vaskes ut - stopp pumpen - bytt strupeventil - start / fortsett utsirkuleringen Strupeventilen plugger seg - stopp pumpen - bytt strupeventil - start / fortsett utsirkuleringen. 12. Fortsett utsirkuleringen Følg med på slamtanknivået 13. Stopp og start utsirkuleringen (eventuell instruks fra sensor) 14. Avslutt utsirkuleringen Rev NPS AS Side 15

6 1.4 Simulator utfordringer Problemer som må kunne identifiseres under en simulatoreksamen: Problem / overraskelse: Ansvar: 1. BOP lekker under innstenging Borer 2. Borestrengens innstengingstrykk Leder (SIDPP) er usikkert på grunn av en enveisventil (float) i borestrengen 3. Slampumpen svikter Borer og Leder 4. Plugget dyse i borekronen Borer og Leder 5. Plugget strupeventil Borer og Leder 6. Utvasking i strupeventil Borer og Leder Ferdigheter som må beherskes på grunn av problemer under simulatoreksamen: 1. Finne trykkfallet i struperøret ved langsomme sirkulasjonsrater 2. Identifisere og reagere korrekt ved en lekkasje i BOP under innstenging av brønnen 3. Finne borerørets innstengingstrykk (SIDPP) når en enveisventil (float) er installert i borestrengen 4. Identifisere plugging av dyse i borekronen. Stenge inn brønnen kontrollert. Starte opp utsirkulering igjen og etablere ny ICP. 5. Identifisere plugging av strupeventil, stoppe utsirkuleringen, skifte til annen strupeventil, starte utsirkuleringen samtidig som bunnhullstrykket hele tiden holdes konstant 6. Identifisere utvasking av strupeventil, stoppe utsirkuleringen, skifte til annen strupeventil, starte utsirkuleringen samtidig som bunnhullstrykket hele tiden holdes konstant 7. Stoppe utsirkuleringen med en slampumpe og starte utsirkuleringen med slampumpe med annen pumpekapasitet samtidig som bunnhullstrykket hele tiden holdes konstant 8. Reagere korrekt - stenge brønnen - når slampumpen stopper på grunn av strømstans Side 16 NPS AS Rev

7 1.5 Minimum og maksimum borestrengstrykk under utsirkulering av et brønnspark Før man etablerer sirkulasjon og starter utsirkulering av et brønnspark, vil det være til stor hjelp å få avklart det minimale og maksimale sirkulasjonstrykket på borestrengsmanometeret for å unngå en ny innstrømning eller for å unngå å sprenge foringsrørskoen under utsirkuleringen. Nedenfor følger to beregningseksempler, ett for utsirkulering av et brønnspark ved bruk av borers metode og ett ved bruk av vente og veiemetoden. Borers metode Som vist på figuren er en brønn stengt på grunn av et brønnspark med innstengingstrykkene 36 bar og 42 bar. Dersom det forutsettes at borestrengsfriksjon (SCRp) er 18 bar og struperørsfriksjon er 10 bar med 1,37 sg slam og 25 SPM, skal sirkulasjonstrykkene bli 54 bar (ICP) og 32 bar etter at sirkulasjonen er etablert korrekt med 25 SPM Rev NPS AS Side 17

8 Minimum borestrengstrykk For å unngå en ny innstrømning under utsirkuleringen av brønnsparket med borers metode må borestrengens sirkulasjonstrykk holdes over et minimum på ICP = 54 bar Maksimum borestrengstrykk Forutsetningen for å finne det maksimalt tillatte borestrengstrykket, for å unngå å sprenge foringsrørskoen under hele utsirkuleringen av brønnsparket er at: - Styrken på foringsrørskoen antas å være det svakeste punktet i den åpne hullseksjonen - Hele brønnsparket sirkuleres ut av brønnen med 1,37 sg slam, dvs. at sirkulasjonstrykket på foringsrøret blir 36 bar 10 bar = 26 bar når hele brønnsparket dvs. alle lette komponenter er sirkulert ut av ringrommet Foringsrørskoens styrke: 2344 x 1,67 x 0,0981 = 384 bar Belastning på foringsrørskoen når brønnsparket er sirkulert ut av brønnen: Hydrostatisk belastning: 2344 x 1,37 x 0,0981 = 315 bar Sirkulasjonsbelastning: 26 bar foringsrørtrykk + 10 bar struperørsfriksjon = 36 bar Total belastning på foringsrørskoen når brønnsparket er sirkulert ut Ekstra trykk som kan belastes brønnen før skoen lekker Borestrengens sirkulasjonstrykk må ikke overstige 54 bar (ICP) + 33 bar 351 bar 33 bar = 87 bar Side 18 NPS AS Rev

9 Vente og veiemetoden Som vist på figuren er en brønn stengt på grunn av et brønnspark med innstengingstrykkene 36 bar og 42 bar. Dersom det forutsettes at borestrengsfriksjon (SCRp) er 18 bar og struperørsfriksjon er 10 bar med 1,37 sg slam og 25 SPM, skal sirkulasjonstrykkene bli 54 bar (ICP) og 32 bar etter at sirkulasjonen er etablert korrekt med 25 SPM. Drepeslam: 1,37 sg + 36 / 3670 x 0,0981 = 1,47 sg Sirkulasjonstrykket: FCP 18 x 1,47 / 1,37 = 19,4 bar. Minimum borestrengstrykk For å unngå en ny innstrømning under utsirkuleringen av brønnsparket, etter at drepeslammet er sirkulert ned borestrengen og ut av dysene i borekronen, må borestrengens sirkulasjonstrykk holdes over et minimum på FCP = 19,4 Maksimum borestrengstrykk Forutsetningen for å finne det maksimalt tillatte borestrengstrykket, for å unngå å sprenge foringsrørskoen under hele utsirkuleringen av brønnsparket, og stabilisering av brønnen er at: Styrken på foringsrørskoen antas å være det svakeste punktet i den åpne hullseksjonen Hele brønnsparket er sirkulert ut av brønnen Hele brønnen og struperøret er fylt med drepeslam dvs. foringsrørmanometeret viser 0 bar Rev NPS AS Side 19

10 Foringsrørskoens styrke: 2344 x 1,67 x 0,0981 = 384 bar Belastning på foringsrørskoen når drepeslam sirkuleres ut av strupeventilen: Hydrostatisk belastning: 2344 x 1,47 x 0,0981 = 338 bar Sirkulasjonsbelastning: Struperørsfriksjon med drepeslam: 10 x 1,47/1,37 Totalt = 11 bar = 349 bar Ekstra trykk som kan belastes brønnen før skoen lekker Borestrengens sirkulasjonsrykk må ikke overstige 19,4 bar (FCP) + 35 bar 35 bar = 54,4 bar 1.6 Etablere brønnsparksirkulasjon korrekt I en situasjon der det skal etableres korrekt brønnsparksirkulasjon, skal trykket i bunnen av en brønn holdes konstant under oppkjøring av slampumpen, fra den statiske situasjonen og inntil pumpen er kjørt opp til en stabil og forutbestemt pumperate. Dette er behandlet mer detaljert i "Kapittel 2 - Teori og Prosedyrer", men nedenfor følger to figurer som illustrerer hvordan dette skal gjennomføres på en brønn med og uten struperørsfriksjon. NB! 2 bar sikkerhetsmargin er inkludert i begge eksemplene. Side 20 NPS AS Rev

11 Etablere sirkulasjon korrekt uten struperørsfriksjon Etablere sirkulasjon korrekt med struperørsfriksjon Rev NPS AS Side 21

12 1.7 IWCF evalueringsskjema (Grading sheet) I simulatorrommet vil du finne eksempler på IWCF sine evalueringsskjema som benyttes av assessor for poeng- og karaktersetting under rollespillet og praktisk test på simulator. Det er ett evalueringsskjema for fast installasjon og ett for flytende installasjon. Arbeidsbeskrivelsene som er listet opp på evalueringsskjemaene under "Driller" og "Supervisor" skal i grove trekk være identiske med arbeidsoppgavene som er gitt som en konsentrert kortversjon i seksjon rollespill. 1.8 IWCF brønnsparkskjema (Kill Sheet) IWCF sine brønnsparkskjema med metriske enheter (Vertical Well) vil være tilgjengelig i klasserommet den uken du er på kurs. Disse er også tilgjengelig på IWCF sin hjemmeside, («useful stuff»). 1. Vertikal brønn på en fast installasjon (Surface BOP Kill Sheet - Vertical Well) 2. Retningsbrønn på en fast installasjon (Surface BOP Kill Sheet - Deviated Well) 3. Vertikal brønn på en flytende installasjon (Subsea BOP Kill Sheet - Vertical Well) 4. Retningsbrønn på en flytende installasjon (Subsea BOP Kill Sheet - Deviated Well) Forutsetninger og krav Utarbeidelsen av brønnsparkskjema er basert på en del krav og forutsetninger som er kort omtalt nedenfor. Forutsetningen for at en person skal kunne benytte skjemaene er at vedkommende kan: 1. Regne ut volumet i et rør når lengden på røret og rørets kapasitet (volum / lengdeenhet) er kjent 2. Konvertere et volum til pumpeslag når pumpens kapasitet (volum / pumpeslag) er kjent 3. Regne ut drepeslamsvekt når borestrengens stabile innstengingstrykk (SIDPP), slamvekt og brønnens vertikale dybde er kjent 4. Regne ut statisk (eventuelt dynamisk) borestrengstrykk når drepeslammet er pumpet ned til et vilkårlig men bestemt punkt i borestrengen 5. Konstruere en statisk drepekurve 6. Etablere sirkulasjon korrekt med eller uten struperørsfriksjon (API RP , side 9) 7. Konvertere en statisk drepekurve til en dynamisk drepekurve ved hjelp av data fra pkt. 6 ovenfor 8. Korrigere borestrengens sirkulasjonstrykk når drepeslammet er pumpet ut av dysene i borekronen (FCP) Side 22 NPS AS Rev

13 Brønnsparkskjemaet inneholder ingen formler. I de praktiske brønnsparkoperasjoner er det kun to formler som må huskes, brukes og helst forstås. Formlene er: 1. P = H x sg x 0, som for utregning av drepeslam har formen: Drepeslam = Boreslam + Borestrengens innstengingstrykk (SIDPP) Brønndybde (m TVD) x 0, PB 2B = PB 1B x sgb 2B sgb 1B som i praktisk brønnkontroll har formen: FCP = SCR p x drepeslammets vekt boreslammets vekt Dersom man ønsker å variere pumpehastigheten under utsirkuleringen av et brønnspark må også følgende tredje formel kunne brukes: 3. PB 2B = PB 1B x SPMB 2B P np SPMB 1 hvor n = ln PB 2B ln PB 1B Bln SPMB 2B ln SPMB 1B Enkelte hevder at n = 1,86 IWCF bruker n = 2 Under praktiske forhold viser seg at n har verdier som ligger mellom 1,0 og 1,3 for sirkulasjonsrater i området SPM. Dersom man ser bort fra formel 3 ovenfor, må det være et absolutt krav at enhver som innehar stillingen som borer (eller høyere posisjon, ledende borepersonell) til enhver tid kan både huske, forstå og gjennomføre ovennevnte punkter bedre enn en skoleelev kan gangetabellen. Formler i likhet med meter x liter / meter = liter må oppfattes som en mistillit og/eller undervurdering av kompetansen til det personellet som er satt til å inneha ansvaret for en boreoperasjon. Rev NPS AS Side 23

14 Arbeidssekvenser Forutsetningen for en effektiv anvendelse av brønnsparkskjemaet er at brønnsparkoperasjonen deles inn i følgende fire praktiske arbeidssekvenser: 1. FORBEREDELSE / DATAINNSAMLING (før utboring av en foringsrørsko) 2. BRØNNSPARK OPPDAGES - BRØNNEN STENGES 3. ETABLERE SIRKULASJON (ca. 40 pumpeslag +/-) 4. BRØNNSPARKET SIRKULERES UT (5-72 timer +/-) Ut fra målsettingene, har man under utarbeidelsen av brønnsparkskjemaet begrenset skjemaet til kun å inkludere dataene som må være tilgjengelige for å kunne gjennomføre de beregninger og forberedelser som må utføres for å kunne: A. Avansere fra arbeidssekvens 1 til 2 B. Avansere fra arbeidssekvens 2 til 3 C. Avansere fra arbeidssekvens 3 til 4 D. Fortsette arbeidssekvens 4 inntil brønnen er stabilisert Innenfor hver av disse arbeidssekvensene skal man som en førsteprioritet konsentrere seg om å ivareta det som MÅ gjøres i motsetning til det som BØR gjøres og det som er GREIT å gjøre. Med andre ord vil utgangspunktet for hver arbeidssekvens være: 1. Hva må gjøres / kalkuleres? 2. Hvilken informasjon / data må man ha for å få utføre det som må gjøres / kalkuleres? Når de prioriterte MÅ oppgavene er ivaretatt kan man vurdere hvilke BØR og GREIT oppgaver som det kan være litt viktig å ha oversikt over. Med andre ord: 3. Hva bør man vite / gjøre / kalkulere? 4. Hva er også greit å vite / gjøre / kalkulere? Forberedelse / datainnsamling (arbeidssekvens 1) Så snart bunnhullsstrengen er kjørt under boredekksnivået, kan det meste av all nødvendig forhåndsinformasjon (prerecorded information) noteres ned som angitt i grønn farge / benevnelse på brønnsparkskjemaet. Om det gjennomføres fornuftige brønnsparkøvelser før utboring av foringsrør med bl.a. registrering av pumpetrykk ved langsomme pumperater opp stigerøret og struperøret, så kan også struperørsfriksjonen noteres på skjemaet i god tid før boring av en åpen hullseksjon. Side 24 NPS AS Rev

15 Brønnspark oppdages - brønnen stenges (arbeidssekvens 2) Så snart brønnen er stengt kan de stabile brønnsparkdataene noteres ned. Hvis vente og veiemetoden er valgt som drepemetode så må følgende planleggingsarbeid gjennomføres: - Mens man venter på at borestrengens innstengingstrykk (SIDPP) skal stabilisere seg, kan man ved hjelp av brønnsparkskjemaet raskt kalkulere antall pumpeslag fra boredekket til borekronen. - Når borestrengens innstengningstrykk (SIDPP) er stabilt må vekten på drepeslammet kalkuleres, drepeslammet forberedes i slamtankene og det statisk drepediagrammet konstrueres. Kommentar Det vil ofte ta 0,5-2 timer på dagens borerigger å veie opp m 3 1,52 sg slam til 1,62 sg drepeslam, som vist i dette eksempelet og man har derfor god tid til å konstruere et tydelig og oversiktlig statisk drepediagram. Resonnementet bak konstruksjonen av et statisk drepediagram er som følger: Ved null (0) pumpeslag uten drepeslam ned forbi boredekksnivået, er det statiske borestrengstrykket lik borestrengens innstengingstrykk (SIDPP) Om man tenker seg at korrekt kalkulert drepeslam er pumpet ned til borekronen og slampumpen stoppet, så er det statiske borestrengstrykket null (0) bar. Så snart det statiske drepediagrammet er konstruert har man utført mere enn 95% av planarbeidet og er klar til å gå på boredekket og sette i gang utsirkuleringen av brønnsparket med vente og veiemetoden. Etablere sirkulasjon (arbeidssekvens 3) Under flere brønnsparkøvelser som er gjennomført med forskjellige boremannskaper, der det er blitt trent på å etablere sirkulasjon korrekt, så viser det seg i praksis at man oppnår stabile dynamiske sirkulasjonsforhold etter ca. 40 pumpeslag, litt avhengig av hvilken langsom pumperate som velges. Det vil si at det som oftest er mulig å notere borestrengens foreløpige sirkulasjonstrykk (ICP) før drepeslammet er blitt pumpet fra slamtanken og opp til boredekksnivået. Dette er også noe av bakgrunnen for at volumet fra slamtankene til boredekket er adskilt fra borestrengsvolumet på brønnsparkskjemaet. En annen vel så viktig grunn er det at et drepediagram er basert på antall pumpeslag fra boredekksnivået og til borekronen. For å kunne etablere sirkulasjon korrekt må trykkdata ved langsomme sirkulasjonsrater registreres under brønnsparkøvelser, før utboring av foringsrørsko og struperørsfriksjonen noteres på brønnsparkskjemaet for den slamvekten og de sirkulasjonsratene som velges. Rev NPS AS Side 25

16 Trykkdata ved langsomme sirkulasjonsrater opp stigerøret = friksjonstapet i borestrengen / borekronen er strengt tatt ikke nødvendig å notere under boring av en hullseksjon forutsatt at ethvert boremannskap kan etablere sirkulasjon korrekt. Under korrekt etablering av sirkulasjonen kan friksjonstapet i borestrengen/borekronen kalkuleres som differansen mellom borestrengens foreløpige sirkulasjonstrykk (ICP) og borerørets innstengingstrykk (SIDPP). Tidsbesparelsene er imidlertid minimale og trykkdata ved langsomme sirkulasjonsrater opp stigerøret, bør registreres rutinemessig for å ha et sammenligningsgrunnlag i en eventuell brønnsparksituasjon. Så snart borestrengens foreløpige sirkulasjonstrykk (ICP) er etablert, kan man raskt etablere sirkulasjonstrykkene langs Y-aksen. Kommentar Så snart stabil og langsom utsirkuleringsrate er etablert, kan (som nevnt ovenfor) trykktapet i sirkulasjonssystemet ved den valgte sirkulasjonsraten kalkuleres som differansen mellom borestrengens innstengingstrykk (SIDPP) og det foreløpige sirkulasjonstrykk (ICP). I dette eksempelet har vi benyttet 24 bar som er identisk med det trykktapet man fant under sirkulering med 30 RPM opp stigerøret. Sirkulasjonstrykkene langs Y-aksen etableres enkelt ved at det kalkulerte trykktapet i sirkulasjonssystemet legges til de statiske trykkverdiene for å få etablert den dynamiske trykkskalaen langs y-aksen på drepediagrammet. Den enkleste metoden er imidlertid å benytte den allerede etablerte trykkskalaen på det statiske drepediagrammet. Så snart borestrengen sirkulasjonstrykk (ICP) er etablert og sirkulasjonstrykkene langs Y-aksen er notert, kan borestrengens avsluttende sirkulasjonstrykk (FCP) beregnes og nødvendig korreksjon av drepekurven gjennomføres. Kommentar Beregning av borestrengens avsluttende sirkulasjonstrykk (FCP) og dermed korrigering av drepekurven er ikke kritisk i startfasen av utsirkuleringen, da korreksjonene sjelden dreier seg om mere enn 1-5 bar. Dessuten gjelder mesteparten av korreksjonen først når drepeslammet er i bunnhullsstrengen (BHA) og passerer dysene i borekronen. Side 26 NPS AS Rev

17 Brønnsparket sirkuleres ut (arbeidssekvens 4) Dersom man godtar at alle nødvendige data har vært tilgjengelig på brønnsparkskjemaet for gjennomføring av de beregninger og forberedelser som må utføres for utsirkuleringen av et brønnspark med vente og veiemetoden, så blir spørsmålet hva som bør utføres av andre beregninger og forberedelser og i neste omgang hva som er greit å gjennomføre av beregninger og forberedelser. I de fleste brønnsparksituasjoner tar det ca. en time å sirkulere drepeslammet ned til borekronen og ytterligere to til fire timer å sirkulere innstrømningen ut av brønnen slik at man som regel har god tid til å prioritere og samle inn informasjon for gjennomføring av en eller flere av følgende oppgaver. 1. Kalkulere MAASP når brønnen er fylt med drepeslam? 2. Kalkuler maksimum tillatt sirkulasjonstrykk på borestrengsmanometeret etter at drepeslammet er sirkulert ut gjennom borekronen for å unngå å sprenge foringsrørskoen. 3. Når er brønnsparket sirkulert inn i foringsrørskoen? a) Volum i liter eller m 3 b) Antall pumpeslag c) Hvor lang tid tar det i timer / min 4. Når er brønnsparket sirkulert ut av brønnen? a) Volum i liter eller m 3 b) Antall pumpeslag c) Hvor lang tid tar det i timer / min 5. Når entrer drepeslammet struperøret og/eller strupeventilen? a) Volum i liter eller m 3 b) Antall pumpeslag c) Hvor lang tid tar det i timer / min 6. Hva er tettheten (sp.gr.) på brønnsparkvæsken? 7. Hvor mange pumpeslag trengs for å fortrenge boreslammet i stigerøret med drepeslam. osv. I en brønnsparksituasjon er det vanligvis mer enn nok personell på boredekket, som kan sysselsettes med å lete frem ringromskapasitet og kalkulere ringromsvolum osv. Brønnsparkskjemaet kan også brukes til disse kalkulasjonene ved å benytte den stiplede kolonnen og styrestrekene på venstre side av figuren på tilsvarende måte som for beregning av borestrengsvolum på høyre side av figuren. Rev NPS AS Side 27