Tøffere for datatyvers.10

Transkript

1 41 2 www. tu.no N O R G E S F R E M S T E P Å T E K N O L O G I 1 4. N O V E M B E R Menneskelig svikt felte vindkjempe s.7 Ingeniørbragd: Supereffektiv turbin s.12 Blodveien til hjertet s.14 Tøffere for datatyvers.1 TEMA ETTERUTDANNING/MESSER: FELLES LØFT s. 24

2 innhold eksport 6 anlegg 7 sikkerhet 1 tema: kurs/etterutdanning 24 ABB-sjef Rasmus Sunde tror ikke at norske oljeselskap kan hjelpe eksporten av teknologiprodukter. Menneskelig svikt lå bak da en av vindkjempene på Havøy brakte i bakken. Myndighetene samler Data- Norge for å stoppe IT-skurkene. NIF og NITO samarbeider om kurs innen bygg- og anlegg. Fristelser Tror ikke på drahjelp Snauhogst verre enn CO Menneskelig svikt på Havøy Aktueltnotiser Tøffere for datatyver Ingeniørbragd: Løper i front Høyt Rosing-nivå Blodveien til hjertet Canada på kartet data og tele Mer effektiv maskin-dak Bombesikker kryptokode kurs/etterutdanning 2 27 Messer Felles løft Kursnytt Arkitektur for ingeniører Produktnyheter Billigere med biovarme Seilet i medvind Produktnyheter Designsvikt forverret ulykke CO 2 fra problem til ressurs I bedre form Debatt og kommentar: Sitter på regjeringens skuldre...46 Politikerne må følge opp Hjernevinningene gikk i spinn hos telelederne. CLAUDE R. OLSEN er ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad tu leder Edruelig bakrus TREDJE GENERASJON mobiltelefon skulle bli teleoperatørenes nye pengekilde. Isteden fikk de en økonomisk bakrus av katastrofale dimensjoner. Den tyske og britiske staten tok inn milliardbeløp da de lyste ut lisensene for neste generasjon mobiltelefonnett. Veksten i mobiltelefon- og internettmarkedene, kombinert med ungdommens omfavnelse av SMS, fikk hjernevinningene til å gå i spinn hos telelederne. De overbød hverandre til høyder som alle visste ikke kunne dekkes inn i overskuelig fremtid. Nå er flere av teleselskapene i Europa på konkursens rand. Heldigvis var ikke den norske staten like grådig. Men den satte strenge krav til de fire som skulle få bygge ut UMTS-nett. Vinnerne Telenor, Netcom, Broadband Mobile og Tele2 Norge forpliktet seg til raske og landsdekkende utbygginger. Slik gikk det ikke. Først sprakk Broadband Mobile som gikk konkurs i fjor. Med aksjemarkedet i fritt fall var det ingen som ville risikere penger på et luftig mobilprosjekt. De neste var Tele2 som lovte gull og grønne skoger i sin konsesjonssøknad. Virkeligheten innhentet det svenskeide selskapet, og i forrige uke ga de helt opp. Tele2 slapp unna med å betale Samferdselsdepartementet 1 millioner kroner for å ha brutt konsesjonsforholdet. Netcom har søkt om utsettelse i to år, siden det ikke finnes mobiltelefoner tilgjengelig på markedet. I trange teletider skrus alle kostnader som ikke gir inntekter ned til et minimum. Telenor Mobil har bedt om ett års utsettelse. Selskapet lovte minst, og har holdt takten sånn noenlunde. Hos alle har begeistringen over UMTS kjølnet nesten til frysepunktet. Det er dyrt å bygge og operere et nett uten kunder. For teknofreakene er det synd at spennende teknologi ligger på sotteseng, men markedslovene er ubønnhørlige. Dersom UMTS-utbyggerne skal overleve og få konkurranse fra nye søkere må de få bedre tid på seg. Forsideillustrasjon: Lars-H. Andersen Foto: Knut Strøm Strutsepolitikk For fort for Norge Mattenøtt Tlf: , faks: , e-post: redaksjonen@tekblad.no Sørkedalsveien 1c, Postboks 5844 Majorstua, 38 Oslo Nettdebatt: tu.no Send SMS: TULEDER <din mening> til 1985 (Kroner 3,- pr. melding) Enig uenig? z TEKNISK UKEBLAD 149. ÅRGANG NR NOVEMBER

3 fristelser v e d O d d R i c h a r d V a l m o t e-post: orv@tekblad.no Leser deg teksten IKKE EDDERKOP- PER: Fremtoningen sparer dine gjester for ekstraopplevelsen av spindelvev og gammel murpuss i kjelleren når de skal beundre årgangene. Ingenting er mer ergerlig enn å måtte skrive inn tekst på nytt. Heldigvis,redningen er nær. OmniPage Pro er ute i versjon 12, og det er ikke måte på hvor fort og nøyaktig den kan konvertere dine papirdokumenter til redigerbare digitale filer.hele tre nyutviklede gjenkjenningsmekanismer samarbeider og øker nøyaktigheten med 35 prosent fra forrige versjon, som heller ikke var så verst.alle som ergrer seg over pdf-filer de ikke kan redige- For de vin-kjærlige Er du av de tallrike skarer som har vært på harrytur over kjølen, og plutselig besitter en anselig vinsamling? Da har du kanskje spart så mye at du kan unne deg siste skrik i lagringsteknologi. Bosch lanserer spesialskapet KSW 3892 som gjør at du kan få en tilnærmet ekte vinkjeller uten å måtte ty til det underjordiske. Det nye lagringsskapet rommer opptil 1 vinflasker og og kiler ikke mer enn 11.1 kroner i lommeboka. Til gjengjeld har det et utseende som gjør at du kan gi det hedersplassen i stua. Skapet har en UVfiltrerende, buet glassdør som åpenbarer herlighetene. Skapet kan stilles inn på 6 16 C,og FOR LEGER OG JURIS- TER: Ordlisten i Omni- Page er supplert med medisinske og juridiske uttrykk. re,kan glede seg over at den nye versjonen også kan valse opp med disse. Den kan gjøre om slike filer til redigerbare dokumenter og du kan lagre dem i en rekke formater, som også inkluderer Word,Explorer og pdf. Kjøper du programmet fra Canon Systems, koster det deg 4988 kroner. det vil holde en gjennomsnittlig luftfuktighet på 7 prosent. To filtre med aktivt kull filtrerer den sirkulerende luften, men stenger uønskede lukter ute. Så selv om noen av gjestene ikke har vært rundhåndet med deodoranten, så forderves ikke de fluidale skatter av den grunn. De fleste kjøleskap vibrerer litt. Det bare mørner leverposteien litt ekstra, men de røde og hvite har ikke godt av det. Derfor er Bosch nye kreasjon spesialdempet for å unngå noe som minner om Richterskalaen. AVHENGIGHETSSKAPENDE: Gled deg til flere feststunder med Tore på sporet og Texas Ranger i superduperformat. Nesten HDTV En moderne PAL TV har nådd grensen for hva det er mulig å få ut av signalet. I USA har de hoppet rett fra det gammelmodige NTSC-systemet til digital høydefinisjons-tv (HDTV).Her i Europa har vi PAL, som er mye bedre enn NTSC, men må krype inn i skammekroken når det blir sammenliknet med skikkelig HD-TV. Selv med 1 Hz og alle slags mulige digitale trick for å få mest mulig ut av det er det ikke mer å hente. Philips trøst til oss med HD-hunger er å interpolere frem flere billedpunkter både horisontalt og vertikalt.pixelplus øker oppløsningen i en bredformat TV fra 124x576 punkter til 248x833. For å håndere den økte båndbredden, har Philips redusert halvbildefrekvensen fra 1 Hz til 75 Hz, uten at det merkes. Øyet henger ikke med så langt likevel, så frekvensreduksjonen betyr ikke flimmer. Vil du ha 32-tommeren 32 PW9527 må du redusere saldoen med kroner. Klarer du deg med en 28 tommers modell, så vil du spare 15 kroner pr tomme. TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22 tu.no 5

4 aktuelt Tror ikke på drahjelp MÅ UT: Norske offshoreleverandører må orientere seg mot det internasjonale markedet. Dette er er fra verftet Hereema Tønsberg. Norsk leverandørindustri tror ikke at norske oljeselskap kan hjelpe eksporten av norske teknologiprodukter til oljevirksomheten. Tekst: og foto: Anders J. Steensen Selv om Statoil og Hydro sikkert vil bruke mange norske underleverandører når de først kommer seg ut, har vi ikke tid til å vente på at de får operatøransvar i utlandet, sier direktør Rasmus Sunde hos ABB Offshore Systems. ABB-direktøren mener at dersom bedriftene skal oppnå eksportsuksess må de klare det selv. Sunde er overbevist om at det kommer en kraftig omstilling i leverandørindustrien. Antallet kunder er nesten halvert, mens antallet leverandører er omtrent uendret. I fremtiden vil også leverandørene bli tvunget til å konsolidere eller samarbeide mye nærmere. Sunde trekker frem det gode samarbeidet ABB har med Aker Kværner i forbindelse utviklingen av neste generasjon undervannsseparasjonsanlegg. Dette gjøres i samarbeid med oljeselskapene BP og Chevron. Etter at Troll pilot har hatt ett års problemfri drift, så vekkes interessen betydelig internasjonalt. Spesielt gjelder dette felt på dypt vann. Vi kan ikke regne med at vi kommer på dypt vann med det første på norsk sokkel, men erfaringene norske selskaper har fra undervannsanlegg er svært viktige når nye dypvannsfelt skal åpnes verden rundt. Hittil har norske miljøer stått for 8 prosent av verdens undervannsproduksjonsanlegg, sier Sunde. Han mener at den eneste måten å lykkes på for den norske petroleumsklyngen, er å utvikle teknologi. Norsk offshoreindustris fremtid må stå på egne ben. Skal den fortsatt eksistere og skaffe norske arbeidstagere trygge arbeidsplasser, så må det satses internasjonalt og på ytterligere teknologiutvikling. Dagens nivå i ABB, med rundt halvparten av omsetningen i eksport, skal stige til rundt 8 prosent innen 28. Norske ingeniører er viktige bidragsytere til dette. De er systemorienterte og multidisipline, og stiller ikke med dårligere teoretiske kunnskaper enn våre konkurrenter. Vi har dessuten en kultur for å løse kompliserte oppgaver på en effektiv måte, påpeker Sunde. Snauhogst verre enn CO 2 Byenes vekst, intensivt landbruk med kunstig vanning og snauhogst av skogsområder påvirker klimaet på jorden mer enn klimagasser som CO 2. Tekst: Joachim Seehusen js@tekblad.no En studie fra den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa konkluderer med at virkningene av menneskeskapte endringer i jordens overflate har vel så stor betydning for global oppvarming som utslipp av klimagasser. Undersøkelsen viser at endringer i overflaten påvirker regional overflatetemperatur i større grad enn man har vært klar over, og at disse regionale endringene får store konsekvenser for hvordan temperarturen fluktuerer globalt. Ifølge rapporten er det også forhold på jordoverflaten som forklarer mye av endringene i nedbør som klimagassene til nå har vært nærmest enstemmig dømt for. Påvirkningen på klimaet fra 6 tu.no TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22

5 Havari på Havøy Menneskelig svikt og feilvurdering lå bak da en av vindkjempene på Havøy brakte i bakken for to uker siden. Tekst: Atle Abelsen atle@tekblad.no DRAMATISK: 9 tonn maskineri inkludert rotorblader knuste i bakken fra 8 meters høyde på Havøygavlen i oktober. FOTO:TEKNISK ETAT, MÅSØY KOMMUNE Etter bare to uker i ordinær drift deiset toppen på en av de seksten vindturbinene på Havøygavlen i bakken om ettermiddagen 29. oktober. Ifølge leverandøren Nordex skyldes uhellet at operatøren overstyrte vindturbinen manuelt, mens det blåste 15 m/s. Operatøren hadde fått en feilmelding om at batteriene som skal sørge for å drive kontrollsystemet og kontrollere farten hvis den ordinære strømforsyningen faller ut, ikke var tilstrekkelig ladet opp. Under den manuelle operasjonen, som altså skjedde uten batterisikkerhet, falt strømforsyningen ut. Vindturbinen begynte øyeblikkelig å akselerere, og kom snart opp i en hastighet på 44 o/min, eller en vingespisshastighet på 663 km/h. Den maksimale tillatte hastigheten er 19 o/min /289 km/h. Vi har sett den foreløpige forklaringen fra Nordex, men avventer konklusjonene i en granskningsrapport denne uken, sier prosjektleder Øystein Jacobsen hos Hydro Energy. De eier vindparken sammen med det nederlandske selskapet Noun og Norsk Miljøkraft AS. Full pris for hele den 2,5 MW kraftige installasjonen, inkludert kabler og fundament, er på rundt 15 millioner kroner. Det blir en forsikringssak hvem som skal betale, men ansvaret ligger hos Nordex som leverandør og operatør, understreker Jacobsen. Det er for tidlig å si om uhellet får konsekvenser for de andre vindkraftprosjektene som Hydro har under vurdering. menneskapte endringer i jordoverflaten er minst like viktig, og trolig enda viktigere, enn karbondioksid i atmosfæren, uttaler rapportens hovedforfatter, senior klimaforsker Roger Pielke ved Colorado State University til Nasas nettsider. Pielke hevder at menneskets virksomhet på jordoverflaten de siste 3 årene har skapt større klimaendringer enn vi ville fått med doblet utslipp av klimagasser. Som eksempel tar han to eksempler med skog. Hvis et område med regnskog blir snaughogd for å gi jordbruksland, vil det føre til at den temperaturregulerende virkningen fra skogen forsvinner. Fuktigheten som normalt trenger ut gjennom bladene for så å fordampe er ikke lenger til stede og temperaturen øker. I bilde nummer to går det litt annerledes. Der hvor regnskogen stod er det nå dyrket mark som utsettes for jevn kunstig vanning. Da blir jorden våt og fuktig og lokalt vil temperaturen synke. Disse to scenariene utjevner hverandre ikke, men bidrar på hvert sitt vis til å skape en ubalanse, ifølge Nasarapporten. Pielke og hans kolleger foreslår å bruke en formel som kvantifiserer de menneskeskapte faktorene som påvirker klimaet. Metoden går ut på å måle hvordan varme blir distribuert fra et område til et annet, målt i watt/kvadratmeter. I en pressemelding fra Nasa heter det at forskerne på denne måten håper å kunne gi mer nøyaktige analyser av menneskeskapte klimaendringer enn i dag. Les mer: Gå til tu.no og søk på «Pielke» TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22 tu.no 7

6 aktuelt småstoff SMS større enn e-post 41 prosent av alle voksne europeere sender SMS-meldinger, ifølge en undersøkelse foretatt av markedsanalytikerne i Gartner G2. Det vil si at to av tre som eier en mobiltelefon også sender tekstmeldinger.til sammelikning bruker rundt 3 prosent av alle voksne europeere e-post.gartner antar dermed at mobiltelefonen blir et viktigere annonsemedium enn e-post/internett. (aa) Sikkerhet versus personvern SKJULT SIKKERHET: Opel gjør også forsøk med ferdsregistratorer i biler. FOTO: OPEL GMs siste årsmodeller har fått installert ferdsregistratorer. De registrerer fortløpende hastighet, gasspådrag,bremsing,rattutslag, omdreiningstall, girvalg og flere andre opplysninger, skriver det svenske tidsskriftet Ny Teknik.Bilprodusenten Saab opplyser at den er avhengig av disse opplysningene for å øke kollisjonssikkerheten. Men i instruksjonsboken står det bare kort at visse data blir registrert ved kollisjoner. Nå gransker svenske Datainspektionen hva som registreres,hvordan dataene blir brukt og om dette er i strid med personvernet.også biler fra andre bilmerker har tilsvarende utrustning. (lh) Rovfugl med rakett DØDELIG: Ubemannede fly styres med hjelp av data fra bakken eller fra et bemannet Awacs spionfly. FOTO: US AIR FORCE Amerikanernes Predator er et ubemannet propelldrevet fly med mellomlang rekkevidde og evne til å bære våpen og avfyre dem. Det var en slik, utstyrt med et Hellfire-missil, som den 5. november sprengte en al-qaida-bil i lufta i Yemen. Predator styres av spesielt utdannet personell (flygere) på bakken: De sitter i kommandobiler med innebygget cockpit og styrer flyet med normalt cockpitutstyr, ved Slankere motorveier Framtidas motorveier slankes. I den nye stamveinormalen legges det opp til at bredden kan reduseres med ni meter. Målet er å få mer vei for pengene. I dag er normal motorveibredde 29 meter. En meter vei koster rundt 1. kroner. Reduseres bredden til 2 meter, kan kostnadene reduseres med 1 15 prosent,mener Vegdirektoratet. I følge kost/nytteberegninger lønner det seg å bygge hjelp av høyoppløselig TV og radiolink. Predator kan bære en Hellfire som er en stor og ganske tung rakett i fester under buken. Flyet kan også bære et antall mindre missiler og/eller mitraljøser. USA tar i økende grad i bruk slike UAV-er (Unmanned Aerical Vehicle) i jakten på al- Qaida og organisasjonens medlemmer.måldata får de fra agenter på bakken og/eller spionfly. (sb) en smal firefeltsvei fremfor en tofeltsvei når årsdøgntrafikken er over 1.. Kostnadene øker med 5 prosent, men møteulykkene reduseres betraktelig, og dermed samfunnets kostnader totalt. TU har tidligere pekt på at politikerne ikke følger opp nye veistandarder med økte bevilgninger (TU nr. 27/2). På dagens stamveinett varierer graden av oppfylt standard helt ned til 2 prosent. (vn) Stille spunting Pasienter,ansatte og naboer slipper å bli plaget av støy og risting fra spuntingen i forbindelse med fundamenteringsarbeidet ved sykehusutbyggingen i Trondheim. En ny lydsvak og miljøvennlig spuntmetode som er utviklet i Japan skal benyttes. Her i landet ble den for første gang brukt under utgravingen av parkeringskjelleren i Olav Kyrres gate i Trondheim på nyåret 2 med gode erfaringer. Teknikken går ut på å presse spuntnålen ned i grunnen med hydraulisk kraft i stedet for konvensjonell ramming. Miljøspunting er på full fart inn i bynære områder. Prisforskjellen er også i ferd med å jevnes ut mellom lydsvak og vanlig spunting. Totalkostnadene blir 1 2 prosent høyere for den nye metoden,melder Helsebygg Midt-Norge. Spunting brukes for å sikre graveskråningen i byggegropa. Da Nybrua over Nidelva skulle fundamenteres, fulgte det støy og vibrasjoner med arbeidet.årsaken er at det ennå ikke finnes alternativ til såkalt pæleramming som blant annet må til under brubygging. (vn) Ti prosent online Hver tiende verdensborger er koblet opp mot internett. Det viser en fersk undersøkelse,foretatt av det velrenommerte nettstatistikkfirmaet nua.com. I september var hele 65,6 millioner mennesker verden over på nettet.europeerne var flest, med 191 millioner, mens asiatene og nordamerikanerne fulgte tett med 187 millioner og 183 millioner. (aa) Les statistikken: Gå til tu.no og søk på «nua» 8 tu.no TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22

7 Advarer mot produksjonsfall BEKYMRET: På britisk sokkel falt produksjonen med 3 prosent før politikerne reagerte, og det tok ti år før de kom opp i produksjonsvolum igjen. Politikerne må hindre at dette skjer i Norge, advarer Reiten. ARKIVFOTO Generaldirektør Eivind Reiten i Norsk Hydro roper et varsko:dagens skatteregime kveler utvinning av nye olje- og gassressurser i Nordsjøen. Når politikerne nøler, faller oljeproduksjonen. Reiten er lei av å vente på trege politikere og krever handling. Regjeringens mål er en utvikling på sokkelen som kan gi staten opp til 1 milliarder kroner mer i inntekter og bidra til en verdiskaping på 2 milliarder kroner frem til 25. Men da må vi få nye og forutsigbare rammevilkår. Da kan vi videreutvikle den norske petroleumsklyngen, sa Reiten under Hydros energiseminar i Bergen. Hydrosjefen mener skatteregimet må endres: Staten stikker av med 9 prosent av inntektene på norsk sokkel. I tillegg er det ikke gjort et eneste drivverdig oljefunn i lisenser som er tildelt etter Det gir ikke grunnlag for at nye selskaper setter Norge øverst på kartet når de skal ut for å lete etter nye petroleumsforekomster, mener Reiten. (ajs) Vokser uhemmet Torskeegg og -larver skades ikke av vann som oljeutvinnerne pumper opp av reservoarene (produsert vann) under havbunnen i Nordsjøen. Dette viser resultatet fra et prosjekt gjennomført av Havforskningsistituttet (HI) som i samarbeid med Norsk Hydro og med støtte fra OLF, har undersøkt effekten av produsert vann fra Oseberg C-plattformen på torskeegg og -larver. Prosjektet har pågått siden 21.Torskeeggene og larvene ble utsatt for produsert vann fra Oseberg C for å få et sannere bilde enn de tidligere forsøkene med fôring av torsk med noen utvalgte alkylfenolforbindelser (PAH). Forskningsresultatet er et viktig skritt videre for å kartlegge Pris for hjertesensor LIVREDDERE:Peyman Mirtaheri og Tor Inge Tønnessen fikk Reodorprisen 22 for en sensor som sier i fra når vevet får for lite blod. FOTO: SND UTSATT: Forskerne har søkt å finne hvilke effekter produsert vann har på fisk i dens tidlige livsfaser. ARKIVFOTO effekten av utslipp av produsert vann, ifølge leder John Rytter Hasle for OLFs arbeidsgruppe utslipp til sjø. Plommesekklarver og egg regnes for å være svært følsomme for stressbelastning, og det er viktig å få god kunnskap om hvordan utslippene av produsert vann påvirker disse. Det som gjenstår av forsøket er å se om eksponeringen av plommesekklarver har påvirket kjønnsdifferensiering, pluss lignende forsøk med torskeyngel neste år. (ajs) En millimeterstor sensor kan redusere skaden ved hjerteinfarkt og slag. Den norskutviklede biosensoren IscAlert påviser i sanntid iskemi, en tilstand der vevet ikke får nok blod til å overleve. Professor dr.med.tor Inge Tønnessen og cand. scient. Peyman Mirtaheri fikk SNDs nyskapingspris Reodor 22 for denne oppfinnelsen. Sensoren kan anvendes i alle organ/vev. Dataene kan leses av på en monitor. Ideen er patentbeskyttet, og sensoren er på vei ut på verdensmarkedet.iscalert var foranledningen til dannelse av selskapet Alertis Medical AS. Det har i dag tre ansatte på fulltid, og arbeider med å miniatyrisere biosensoren for kliniske studier. (cro) Murring i Midt-Norge Etter at AS Anlegg i forrige uke stakk av gårde med kjempekontrakten på bygging av Kvinnebarnsenteret ved ved St. Olavs Hospital i Trondheim, har det murret blant midtnorske entreprenører. Både Selmer Skanska og HeimdalGruppen mener det er uheldig at Reinertsen Engineering står både som eier av AS Anlegg og som rådgiver for Helsebygg Midt-Norge.Ifølge adressa.no mener styreformann Erik R. Reinertsen at dobbeltrollen er uproblematisk.han understreker at deres rådgivere ikke har vært med i evalueringen av anbudene. Kontrakten har en verdi på 285 millioner kroner og omfatter råbygg, fasader og innvendige arbeider med rigg og drift. Byggestart er satt til 2. januar 23. Senteret skal stå ferdig i mai 26. (vn) Broene teipes Kullfiberteip og stålstag holder sammen svenske skandalebroer. Det er tre år gamle sporvognsbroene på Tverrbanen i Stockholm som har fått urovekkende mange sprekker.sprekkene oppstod på grunn av utilstrekkelig armering, skriver det svenske tidsskriftet Ny Teknik. Kullfiberlaminatet limes med epoksylim vinkelrett på sprekkene og forankres i vegger og tak der sprekkene er små. Strekkstagene monteres der sprekkene er størst. Totalt kan det bli nærmere 8 meter laminatremser, 12 mm brede og 1,4 mm tykke. Arbeidet vil ta flere måneder. (lh) TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22 tu.no 9

8 datatyver Samling mot Norske virksomheter taper inntil fem milliarder kroner på datakrim. Nå vil myndighetene samle Data-Norge for å stoppe IT-skurkene. Tekst: Odd R. Valmot Informasjonssikkerheten er vital for offentlig og privat sektor. Alle typer IT-infrastruktur er mål for en ny type kriminelle IT-eksperter. Skurkene kan godt sitte på den andre siden av jordkloden. Datakriminaliteten er like global som internett, og skurkene trenger verken visum, pass eller brekkjern for å fravriste deg eller bedriften dine hemmeligheter og penger. Mørketall Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) og Økokrim gjennomførte i fjor en mørketallsundersøkelse som viser at norske virksomheter oppdaget 75 datainnbrudd, 5 forsøk på datainnbrudd og 9 millioner virusangrep. Svært lite blir meldt til politiet. Undersøkelsen tyder på at det samlede tapet for virksomhetene lå et sted mellom 1 og 5,2 milliarder kroner, fordelt likt mellom direkte kostnader knyttet til hendelsene og indirekte kostnader på grunn av konsekvensene for forretningsdriften. I de tilfeller der gjerningsmann kunne identifiseres, dreide det seg om egne ansatte. For snart et år siden ble Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet enige om å utvikle en nasjonal strategi for informasjonssikkerhet. Grunnlagsdokumentet, som nå er ute på høring, speiler retningslinjer som OECD har trukket opp. Det er det første av to trinn som vil munne ut i en nasjonal strategi. De praktiske tiltakene, som vil bli et resultat av strategien, vil omfatte alt fra IT-bruken i hjemmet til det nasjonale nivået. Sikkerhetsstrategien har tre overordnede mål: Legge grunnlag for en robust og sikker infrastruktur for elektro- VIL HA STERKE LEDD: Ingen IT-sikkerhet er sikrere enn det svakeste leddet, mener avdelingsleder Arne Tjemsland i System Sikkerhet i Arendal. FOTO: SYSTEM SIKKERHET ASA SIKKERHETSLEDER: Odd Helge Longva leder det nyetablerte Senter for Informasjonssikring som er etablert som et treårig prøveprosjekt av Næringsog handelsdepartementet, og lagt til Sintef i Trondheim. FOTO: SINTEF millioner kroner høy skadeproblemer TAPSBOMBE: Mørketallsundersøkelsen viser at tap og kostnader knyttet til datakriminalitet viser en foruroligende økning. Krig Koordinert IT-angrep på nasjonalt nivå Terroristangrep Naturkatastrofe Brann, hærverk DOS-angrep lav lav sannsynlighet for hendelser Nasjonal sikkerhetspolitisk krise Beredskap/krisehåndtering Virusangrep Brudd i nettaksess Datainnbrudd Serverstans Intern rutinesvikt Tilrettelegging for sikker IT-bruk i daglig virke høy 1 tu.no TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22

9 Råd til bedrifter Ta med informasjonssikring som en del av kvalitetstankegangen. På samme måte som HMS er dette et konkurranseelement og ikke bare en utgift. Høy sikkerhet skaper tillit og reduserer tap. Organiseringen av informasjonssikringen og medarbeidernes kunnskap om og holdninger til dette er minst like viktig som teknologien. Kunnskap og holdninger må stadig oppdateres. En eller flere brannmurer og viruskontroll er en selvfølge, men det er like viktig å holde dem oppdatert. Utnytt de muligheter til passordbeskyttelse som ligger i programmer og operativsystem. Det er gratis og viktig. Installer sikkerhetsoppgraderinger fra programvareleverandørene. De er raskt ute med slike straks de får kjennskap til sikkerhetshull. Hvis alle installerer de gratis oppgraderingene Microsoft og andre leverandører tilbyr etter hvert som sikkerhetshull oppdages, kan mange innbrudd unngås. Få testet egenutviklede løsninger av kvalifiserte sikkerhetsfolk, gjerne ved at de prøver å bryte seg inn i systemet. Still krav til leverandørene om sikkerhet. Spesielt ASP-er og ISP-er bør tilby dette som en del av serviceavtalen i tillegg til oppetid og tilgjengelighet. Vedlikehold listen over hvem som har rettigheter til data. nisk informasjonsutveksling. Stimulere til en sikkerhetskultur rundt bruk og utvikling av informasjonssystemer og elektronisk informasjonsutveksling i Norge. Legge et grunnlag for bruke av elektroniske signaturer, autentisering av kommunikasjonspartere og sikker overføring av sensitiv informasjon. Det norske arbeidet med å skape en nasjonal strategi på dette området foregår nå samtidig i de fleste andre i-land, sier Odd Helge Longva, som leder det nyetablerte Senter for Informasjonssikring som er etablert som et treårig prøveprosjekt av Nærings- og handelsdepartementet, og lagt til Sintef i Trondheim. De fleste land som vi samarbeider med er på samme nivå som oss, med små nasjonale forskjeller. Vi ligger langt framme i IKT-utviklingen, og det gjør oss utsatt for angrep og tap av informasjon. I utgangspunktet er det like viktig å passe på papirdokumenter som digitale dokumenter, men den digitale varianten bringer med seg en rekke nye utfordringer. I en bedrift eller et hjem som er koblet til internett gjelder det samme som i den fysiske verden; å «låse døra». Longva tror vi aldri kan skape helt sikre systemer, selv om vi jobber kontinuerlig for å forbedre sikkerheten. Trusselbildet endrer seg svært raskt, sier Longva. Målet må være å komme over i en mer kontrollert situasjon enn den vi opplever i dag. PKI-LEDER: Paul Chaffey i Abelia har ledet PKI-forum som arbeider for ensikker måte for identifikasjon og legitimering på nettet. FOTO: MORTEN BRAKESTAD Mørketallsundersøkelsen: Gå til tu.no og søk på «Mørketall1» Risikostyring Organisasjonene må definere sin risiko og styre sikringen etter det. Bedrifter som driver med netthandel er mest opptatt av oppetiden, mens andre kan være mer opptatt av at uvedkommende ikke får tak i viktige dokumenter. Det er ikke bare teknologi som skal til for å minimere risiko. Hele organisasjonen må bevisstgjøres, og sikkerheten må ses i sammenheng med kvalitetssikringen, sier Longva. Terrortrusselen og den sterke økningen av «virus» og «ormer» har bidratt til at sikkerhetsaspektet rundt IT-bruken har fått større oppmerksomhet. I løpet av få år er stadig flere av de samfunnskritiske funksjonene basert på IKT, og vi samhandler med hverandre og det offentlige over nettet. Hjemmekontorer og mobile kontorer gjør også at viktig informasjon flyttes rundt på flere maskiner og kommuniseres på nye måter. Sikkerhet er en helhet, der ingen ting er sikrere enn det svakeste leddet, sier avdelingsleder Arne Tjemsland i System Sikkerhet ASA i Arendal. Derfor er det helheten som er viktig og ikke de enkelte sikkerhetselementene i bedriften som avgjør sikkerhetsnivået. Rett inn Hele poenget med en nettjener er at den skal være tilgjengelig på internett. Svært mange slike tjenere kommuniserer igjen med andre tjenere i bedriften. Hvis nettjeneren har et sikkerhetshull, vil en inntrenger kunne komme seg inn i bedriften. De fleste egenutviklede applikasjoner som tilbyr funksjonalitet på en nettjener har sikkerhetshull, og noen er temmelig grove. Vi kan teste systemene gjennom innbruddsforsøk for å avsløre og tette slike hull. Bedrifter der ledelsen har innsett at de er sårbare for innbrudd og informasjonstyverier er sikkerhetsmessig modne. Problemet mange IT-sjefer sliter med, er at det er så lett å anskueliggjøre slik risiko. Du ser jo ikke de som prøver å trenge seg inn, og slike utfordringer når ikke alltid opp i trange tider. Bedriften kan bli dømt for lovbrudd hvis den ikke sikrer personopplysninger. Bedriftene som rammes taper også penger og anseelse. Digital signatur Hvis visjonene om et e-norge virkelig skal ta av, trengs det en nasjonal standard for digital legitimasjon og signatur, eller PKI, som står for Public Key Infrastructure. Vi må kunne stole like mye på et elektronsk signert dokument som på et med underskriften produsert av kulepenn hvis vi skal utløse rasjonaliseringseffekten. Det er mange former for PKI-løsninger: Fra de rene programvarebaserte, som mange nettbanker bruker, til smartkortbaserte, som Norsk Tipping anvender. Mange håpet på at Skattedirektoratets AltInn-prosjekt, som skulle sørge for sikker innrapportering fra næringslivet over nettet, kunne danne grunnlaget for en nasjonal standard. Men de har i stedet basert seg på et system med engangspassord over SMS. Det offentlige bør ha en viktig rolle i en nasjonal standardiseringsprosess, sier leder Paul Chaffey i Abelia, som også er formann i PKIforum. Nå ber Rikstrygdeverket om tilbud på en totalpakke som skal gjør det mulig å formidle elektroniske sykemeldinger, og det vil være fint om dette kan bringe oss nærmere en standard. Chaffey peker på at regjerningen, gjennom IT-handlingsplanen e-norge, har skjønt hvor viktig en PKIstandard kan være for både effektivisering av samfunnet og for heving av sikkerhetsnivået. TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22 tu.no 11

10 Villige Aunemo mener at norske kunder må få mye av æren for norsk vannkraftteknologi i superklassen. Det norske vannkraftmiljøet er ikke konservativt, spesielt sammenliknet med utenlandske kunder. Norske kunder har vært en viktig bidragsyter til å få oss fremover, påpeker han. Det er ikke bare snakk om ren teknologi. Også kunnskap om produksjonen er viktig. Skal du bringe frem teknologiske gode produkter, må du også ha en viss produksjonsteknisk kompetanse innen bedriften, sier Aunemo. Derfor er filosofien til GE Hydro at kjernekomponenter skal produseres i egne verksteder, mens andre deler settes ut. Det må til i et internasjonalt marked med pressede priser. Løpehjulene har bevist sin klasse og berettigelse ved flere prestisjeleveranser den siste tiden. De to største vannkraftprosjektene i verden, Three Gorges i Kina og Guri II i Venezuela, blir utstyrt med norsk turbinteknologi. Verkstedet i Sørumsand produserer selv to av de fem løpehjulene til Venezuela, resten produseres av GE i Canada. Til Three Gorges produserer GE Hydro turbinene i Kina. Til tross for at det blir færre marginer å hente med hensyn til virkningsgrad på et løpehjul, mener Aunemo at det er nok av utfordringer til å videreutvikle løpehjulene for å beholde virkningsgraden på topp over et større område med hensyn til både varierende fallhøyde og varierende vannføring. Overflatebeingeniørbragden 22 Foreslå din kandidat: bragder@tekblad.no Løper i front GE Hydro (tidl. Kværner) har greid kunststykket å klemme ut ytterligere noen prosent effektivitet av en turbinteknologi i ytterste verdensklasse. Løpehjulene fra Sørumsand er ettertraktet over hele verden. HOLDER TETEN: Et teknologisk forsprang er noe du har midlertidig. Vi må derfor drive med intens videreutvikling, sier overingeniør Hans Aunemo hos GE Hydro. Tekst og foto: Knut Strøm kas@tekblad.no Kjeller: Ingeniørene ved den tidligere Kværner-bedriften på Kjeller og Sørumsand har virkelig begått en ingeniørbragd når de har klart å forbedre både virkningsgrad og fleksibilitet i de «gamle» francisturbinene. Løpehjulet er kjerneteknologien, og det nye designet betyr et sprang i virkningsgrad på hele fire prosent, til over 96 prosent på topp. GE Hydro kaller designet X-blade, og det er patentert i mange land. Denne konstruksjonen gir en optimal strømning av vannet gjennom løpehjulet. Turbinen tåler større variasjoner både i vannføring og fallhøyde uten at det går for mye på bekostning av virkningsgraden. Dessuten er konstruksjonen gunstig med tanke på kavitasjon, noe som har stor innvirkning på levetiden. Overingeniør Hans Aunemo, som er designansvarlig for prosjektet hos GE Hydro, mener at det er et nitid ingeniørarbeid gjennom 1 år som har bygget opp en unik teknologi basert på innenlandsk vannkraftutbygging. Den senere tids databaserte beregningsverktøy har også vært uvurderlig. Det er uten tvil det norske markedet som har ført oss frem til der vi er i dag. Jeg er stolt av å være tredje generasjon som forvalter denne arven, sier Aunemo. Han trekker også frem teknologisamarbeidet med NTNU som er enestående i å ha eget institutt for vannkraft. NYTT DESIGN: De nye francisturbinene fra GE Hydro hører til det ypperste av norsk ingeniørkunst. ILL: GE HYDRO legging slik at slitasjen fra sand i vannet blir mindre er en annen utfordring for mange turbiner. Ingeniørbragd I en serie artikler presenterer Teknisk Ukeblad kandidater til tittelen «Årets ingeniørbragd» Alle som ønsker, kan avgi stemme via våre internettsider, frist for å stemme er satt til 21. november. I vårt julenummer avslører vi hvem som har gjort seg fortjent til tittelen Ingeniørbragden 22. Leserne oppfordres også til å fremme forslag til gode kandidater. Send forslag til redaksjonen@tekblad.no og merk e-posten «ingeniørbragd» i tittelfeltet. Forslag kan også sendes til Teknisk Ukeblad, postboks 5844, Majorstua 38 Oslo. Merk konvolutten «Ingeniørbragd». Kriteriene er følgende: Bragden må representere en god ingeniørmessig løsning på et teknologisk problem. Bragden må ha lokal, nasjonal eller internasjonal betydning for samfunnet. Bragden må representere en god idé som har vist kommersiell levedyktighet eller samfunnsøkonomisk betydning. Produktet eller prosessen må være utviklet i Norge. Utenlandske selskaper kan komme i betraktning hvis det står en nordmann bak utviklingen. Bragden må være utført eller sluttført i perioden tu.no TEKNISK UKEBLAD 149. ÅRGANG NR NOVEMBER 22

11 Høyt Rosing-nivå Nivået på årets konkurrenter til Rosingprisene er utrolig høyt, og bekrefter at Norge har fått en kompetanse- og teknologidrevet økonomi. Dette sier sier den mangeårige «beskytteren» av Dataforeningens Rosingpriser, investoren Terje Mikalsen. Rosingprisene er viktige, fordi anerkjennelse fra andre fagfolk er like viktig for gründere som økonomisk suksess. I Norge er vi for dårlige til å rose nyttig innsats. Vi må gjøre mer for å fremelske en entreprenørkultur. Rosingprisene er et godt bidrag. Seks juryer har den siste tiden vurdert rundt 1 kandidater til Rosingprisene og er nå kommet frem til tre nominerte i hver av de seks kategoriene. Vinnerne kåres den 19. november under IT-bransjens store festaften på Gamle Logen i Oslo. Juryenes største problem er at de ikke kan nominere flere enn tre finalister og én vinner i hver klasse. Det føles feil å si at det ene er bedre enn det andre, når kvaliteten og kreativiteten er så høy. Nominasjonene Til årets pris for brukervennlighet er det to mindre bedrifter fra Kristiansand og Sandnes som utfordrer Hydro. Det er Digimaker AS og Papirfly, som sammen med Hydro Media og deres partnere som er nominert til Rosingprisen for brukervennlighet. I denne kategorien mener juryen at de i år har sett en markert standardhevning. Datakyndige kjøkkensjefer og vaktmestere, blinde dataeksperter samt avanserte, men fjerne lærekrefter står sentralt etter utsilingen av tre nominerte til Rosings Kompetansepris. Denne prisen deles ut til bedrifter eller organisasjoner som har lykkes med å utvikle sine ansattes IT-kompetanse. De tre nominerte er Gress-gruppen, MediaLT og NKI Fjernundervisning. Nykommeren blant Rosingprisene er Språkprisen. Prisen skal opp- Tekst og foto: Knut Strøm kas@tekblad.no VERDI: Får vi frem en god ide i året med Rosingprisene, så er dette tiltaket verd anstrengelsen, sier Terje Mikalsen. muntre til og gi honnør for bruken av godt norsk språk og demme opp for bruken av engelske ord og uttrykk innen IKT-bransjen. Her er Samlaget i Oslo nominert for sin elektroniske synonymordbok på CD sammen med Nynodata, som er en programvareprodusent i Bø, og Tapir Akademisk forlag AS i Trondheim. Tilsynet med kropp, sjel og telepriser er hva som opptar de tre nominerte til Anvenderprisen. Prisen skal belønne god bruk av informasjonsteknologi og se på helheten i brukerverdien mer enn på den tekniske løsningen. De tre nominerte finnes på extend.no, kirken.no og telepriser.no. Hvis dette er representativt for norsk IT-utdanning, må nivået være meget bra, sier juryleder Ulf Uttersrud som har gått gjennom de 11 studentprosjekter påmeldt til Studentprisen. De nominerte kommer fra høyskolene i Kongsberg, Gjøvik og Agder. Hele 38 kandidater var påmeldt til årets Kreativitetspris. Nivået har aldri vært høyere i de 12 år Kreativitetsprisen har eksistert, sier juryleder Stein Arne Nistad. Kreativitetsprisen har vært utdelt siden 199. I år slåss TraceTracker, Trolltech og Opera om hederen. TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22 tu.no 13

12 Blodveien til hje teknologi i hverdagen TEKNOLOGI REDDER LIV: I motsetning til mange av oss andre, har kollega Joachim Seehusen fått bevist at hjertet hans er normalt og at årene er åpne og fine. TIL ETTERTANKE: I dag kan pasientene få med seg den digitale hjerteangiografien på en CD når de er ferdige. Veien til mannens hjerte går gjennom magen. Norske leger legger heller ferden langs hans arterier. Ullevål sykehus, Oslo: Vår kollega Joachim Seehusen (45) vil ha svar på om han har hjerteproblemer, eller om kortpustheten hans skyldes andre ting. Han har medfødt diabetes, og er dermed i risikosonen for hjerte/kar sykdommer. Formen har vært dårlig siden påsketider, og han er glad for endelig å få vite noe. På Hjerte-kar-radiologisk avdeling skal han få en koronar-angiografi, en røntgenundersøkelse der helsepersonellet fyller kontrastmiddel i kransårene og fotograferer dem. En syltynn ledesonde av,9 millimeter tykk surret ståltråd skal føres inn i pulsåren i armen på pasienten. Den er ett av hjelpemidlene legene bruker når de skal undersøke om pasientens kransarterier er tette eller avsløre lekkasjer i hjerteklaffene når hjertet pumper blod. Inne på røntgenlaboratoriet blir Joachim tatt imot av en sykepleier og en radiograf og må legge seg på en undersøkelsesbenk. En venekanyle føres inn i årene for å kunne tilføre væske og nødvendige medikamenter under prosedyren. Han kobles også til EKG-maskinen slik at Tekst og foto: Veslemøy Nestvold vn@tekblad.no legen kan følge hjerterytmen underveis, og gjøres klar for undersøkelsen. Det er radiolog Nils Einar Kløw (røntgenlege) som skal utføre undersøkelsen, mens kardiolog (hjertespesialist) Odd Johansen bistår underveis. På grunn av røntgenstrålene må alle i rommet iføre seg tunge blyvester. Digital bildelagring Laben på Ullevål er helt ny. Selve undersøkelsen som foretas er gammel. Helt siden 1968 har leger utført koronar-angiografi, ifølge Kløw. På Ullevål har man brukt avansert digital bildebehandling i hjerteundersøkelser siden I 1998 fikk sykehuset i tillegg utstyr for digital bildelagring. Fra en hjerteundersøkelse lagres 35 4 bilder. Det tas 12,5 bilder i sekundet. Bildesekvensene er forberedt til å kobles til journalsystemet, men foreløpig er det ingen som har klart å lage en digital pasientjournal der både labresultater, røntgenbilder/sekvenser og pasientjournaler er koblet sammen. Det er foreløpig fremtidsmusikk, sier avdelingsoverlege Magne Brekke på Hjerte-kar avdelingen i Hjerte-Lungesenteret. Fordelene med digital kardiografi er mange. Analysene er enkle og raske, og gir uante muligheter for diagnoser. Av egenrekrutterte blokkepasienter gjør vi 9 prosent av behandligene umiddelbart. En forutsetning for denne praksisen er digital angiografi med umiddelbart tilgjengelige bilder. Digitale analyser er spesielt viktige når diagnosen ligger i grenseland. På grunn av stor etterspørsel og ønske om bedre utnyttelse av utstyret, utføres undersøkelser to kvelder i uken i tillegg til på dagtid. Etter å ha fått lokalbedøvelse på håndleddet får Joachim montert en innføringshylse som hindrer at blodet pumpes ut av åren og som gjør det mulig å tre nødvendige hjelpemidler inn i årene. Ståltråd finner veien På en skjerm følger vi legens søken etter pasientens kransarterier. For å få ført inn kateteret som skal brukes til å sprøyte kontrastvæske inn i kransarteriene på høyre og venstre side samt i venstre hjertekammer, bruker Kløw en ledesonde av surret ståltråd med diameter,9 millimeter. Ledesonden er butt og såpass stiv at den følger åreveggen uten å feste seg eller lage riper. I motsetning til årene, vises stålvaieren på røntgenbildene, og legen kan følge med når angiografikateteret etterpå tres utenpå vaieren og føres inn i årene samtidig som vaieren trekkes ut. Kateteret er et plastrør til å sprøyte kontrastvæsken inn i blodårene. Diameter på røret er 1,67 mil- 14 tu.no TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22

13 EFFEKTIV: Utblokkinger og mindre operasjoner gjennomføres på stedet. BEDØMT FRISK: Radiolog Nils Einar Kløw, kardiolog Odd Johansen og radiograf Roy Arne Bjerke, gjennomfører hjerteundersøkelser på løpende bånd og finner ingenting unormalt med Joachims hjerte. ertet limeter og lengden er rundt en meter. Normal diameter på kransårene for en mann rundt 45 år er 2 5 millimeter. Kløw finner første kransarterie utrolig raskt og sprøyter inn kontrastvæsken med et håndtrykk. Vi ser Joachims fine blodåresystem rundt hjertet tydelig på skjermen som en mørk avtegning i et brøkdel av et sekund før det blir borte igjen. Kløw gjentar prosedyren et par ganger. Etter et par minutter er han fornøyd, og bruker samme fremgangsmåte for å finne den andre kransarterien. Idet legen sprøyter inn væsken, kjenner Joachim en varmefølelse i hele kroppen. Hjertet filmes når det pumper blodet ut i kroppen og trekker seg sammen. Det vil avsløre eventuelle lekkasjer i hjerteklaffene. Ved hjelp av digital bildebehandling og beregninger kan legen raskt finne ut hvor stor prosent av blodet som pumpes ut av hjertet i hvert slag. I Joachims tilfelle er kapasiteten 92 prosent og kjempebra ifølge hjertelegen. På tyve effektive minutter er undersøkelsen over. Legen er imponert over Joachims hjertekapasitet og årer. Han finner ingenting galt, og pasienten kan reise hjem igjen samme kveld. Tall om hjertet Koronar-angiografi brukes i de tilfeller legen mistenker innsnevringer av kransarteriene. Tre av fire undersøkte hjertepasienter på Ullevål er menn. I 2 ble det utført koronar angiografier i Norge, og det forventes en økning på 1 prosent årlig. Er det mistanke om andre hjertefeil, kan ultralyd benyttes. Utblokking: Dersom legene ser at det er nødvendig med utblokkinger av årene, kan dette gjøres umiddelbart. Det er to metoder som benyttes: Enten benytter legene et kateter med ballong som kan blåses opp for å presse avleiringene i årene ut i åreveggen. Ballongbehandling alene gjøres nå hos færre enn 2 prosent av pasientene. Den andre metoden går på å føre inn et rørlignende gitter av fin ståltråd (stent) som føres inn med kateteret rundt ballongen og som festes på plass ved å fylle ballongen med væske, slik at ballongen med stent-gitteret presser ut innsnevringen. Dette kalles stentbehandling. Deretter trekkes væsken ut av ballongen og denne trekkes ut. Tilbake sitter stenten og holder åreveggen på plass. Etter noen uker gror gitteret inn i åreveggen. I mer enn 8 prosent av tilfellene legges det inn en eller flere stenter. TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22 tu.no 13

14 canada på kartet Gjennom Teknisk Ukeblad presenterer teknologiutsendingene til Norges Eksportråd trender innen teknologi. HELGE TH. KITTELSEN er tidligere handelsråd i New York. Han er nå selvstendig konsulent i Cambridge, Canada. helge.kittelsen@rogers.com Askeladden og de gode hjelperne Myndighetenes tidsplan for det nye Virkemiddelapparatet (VMA) er forskjøvet med et år. Det har ikke dempet debatten rundt temaet. Sentralt er Norges evne til å fostre innovasjon og entreprenørskap i en stadig mer dynamisk global økonomi. Angrepsvinklene er mange og fasitsvarene mangler. Scorer lavest Det er viktig å lete etter «best practices». Nasjonale satsinger, som Finland, og regionale konstellasjoner, som Boston, San Diego og Silicon Valley, blir trukket frem som gode eksempler på hvordan myndighetene, forskningssektoren, akademia og industrien kan samarbeide. Men det er også viktig å se innad på egne strukturer, rutiner, kompetanse og holdninger. Ikke minst er det viktig å ha kunden i fokus den norske Askeladden som, med sin innovasjon i skreppa, øyner Soria Moriaslottet i det fjerne internasjonale markedet. En EU-undersøkelse i vår viste at norske småbedrifter scorer lavest av 16 europeiske land i bruk av offentlig veiledning og tiltak for innovasjon. Agderforskning har studert dette nærmere og konkluderer i en rapport med at de offentlige støtteordningene passer dårlig for småbedrifter. Mangel på informasjon, tilgjengelighet og kompetanse hos saksbehandlere samt vanskelig søkeprosess er noen av barrierene. I tillegg opplever småbedriftslederne at støtten er lite tilpasset deres behov. Støtteprogrammene kan være rettet mot alt fra regional utvikling til produktutvikling. Agderforskning erfarer at 7 prosent av alt småbedriftene trenger hjelp til gjelder temaer som f.eks. økonomi, strategi og organisasjonsutvikling. I tillegg fremheves betydningen av et nettverk, gjerne med en kunnskapsrik mentor som støtte rundt gründerne. Bedre samkjøring Min erfaring reflekterer i stor grad de samme konklusjonene. Der skoen trykker mest hos Askeladden har med å omsette innovasjonen til kommersiell suksess. For innovasjoner med internasjonalt potensial er det en stor utfordring for VMA å kunne tilby tjenester som reflekterer bedriftens behov for helhetlig perspektiv, langsiktig planlegging og gjennomføring av tiltak gjennom hele internasjonaliseringsprosessen. Dette er særlig kritisk i de tidlige fasene. Det som i dag oppfattes som et fragmentert tilbud, kan angripes på mange måter. En reduksjon i antall enheter som forvalter virkemidler, endringer i organisasjonsform og programstruktur, synkronisering av mål samt klargjøring av eierskap til kunder og tjenester vil kunne bidra til bedre integrasjon og samkjøring mellom VMAs spillere. Men disse mer overliggende tiltakene må kompletteres med «indre verdier». På det faglige plan kan det utvikles felles konsepter som grunnlag for effektivitet og langsiktighet i samarbeidet mellom VMAs aktører og bedriftene. Det må også utvikles en organisasjonskultur hvor eksternt fokus og kundeorientering blir plattformen for integrasjon av tjenester på tvers av VMA. Et mål bør være at VMA opptrer som et integrert serviceapparat. Det kan oppnås gjennom en sterkt forenklet administrasjon. For bedrifter som satser globalt kan det bety at VMA i større grad tar ansvaret for at dets støtteprogrammer utnyttes optimalt. Vi råder bedriftene til å planlegge langsiktig, tenke helhetlig, drive markedsrettet utvikling, og ha kunden i fokus. Kan VMA, som en av de gode hjelperne, også ha Askeladdens behov i fokus? 16 tu.no TEKNISK UKEBLAD 149.ÅRGANG NR NOVEMBER 22

15 tema data og tele Mer effektiv maskin-dak SER SVEISEN: En av nyhetene i Inventor 6 er er sveisetegninger i 3D. ILL.: AUTODESK Autodesk hevder de har brukt 25 årsverk for å utvikle 2 nye funksjoner og forbedringer i deres nye DAK-program. Tekst: Knut Strøm kas@tekblad.no Nyhetene i versjon 6 av Inventor er basert på ønsker fra kunder og gjenspeiler behov fra konstruktører og produktutviklere i mekaniske industri, sier Hans Christian Fossum hos Betech Data AS. De er distributør for Autodesk-produktene i Norge. På markedet finnes det mer enn 4 tilleggsprogrammer til Inventor som ytterligere øker brukernes muligheter til å arbeide mer effektivt. Det vil øke til rundt 15 i løpet av et halvår. Salgsdirektør Thomas Juntti hos Autodesk AB i Göteborg hevder at kundene i Norden virkelig har tatt til seg Inventor. Produktiviteten og brukervennligheten tiltaler dem som ønsker å ta skrittet over fra 2Dtil 3D-konstruksjon, hevder han. Tar hånd om kjernen Autodesk Shape Manager er selve kjernen som Inventor bygger på. Nå har Autodesk kjøpt rettigheter for å utvikle denne selv. Kjernen er det matematiske grunnlaget som programmet er bygget rundt. Dette betyr at det blir en langt bedre samkjøring av kjernen og programmet rundt, noe som vil gi en langt bedre stabilitet for brukerne, mener Fossum. En mer fleksibel formatering gjør det enklere å produsere tegninger fordi den nye versjonen har fått en del nye verktøy for å lage perspektivsnitt, sveisetegninger samt enklere oppdatering av tegninger og stykklister. Det finnes også verktøy for mer fleksibel fremtagning av produksjonsunderlag med funksjoner som automatiske senterlinjer, kjedete stykklister hvor man enkelt kan velge delsammenstillinger. Nye og informative verktøytips gi en mer tydelig informasjon og visning av hvordan delene i en konstruksjon er montert sammen. Dessuten kan brukeren legge på toleranser direkte på 3D-modellen i målsettingsdialogen eller parameterlisten, sier Fossum. Toleransene følger automatisk med i 2D-dokumentasjonen. En av forbedringene gjør at det er enklere å konvertere modeller fra Autodesk Mechanical Desktop til Inventor. Et utvidet standardbibliotek støtter nå mer enn 18 internasjonale standarder. Det inneholder standarder over vanlige ting, som skruer, bolter, muttere, skiver, lagre, pakninger og stålprofiler. Enklere konvertering Utviklingen av kjernen gjør det mulig samtidig å bruke både flatemodelleringsverktøy og avansert parametermodelleringsverktøy. Dette gjør det mulig å konvertere en modell fra en flate til en solid eller fra solid til flate med full historikk. Dette gjør det raskt og enkelt å gjøre endringer i konstruksjonen, hevder Fossum. Betydelige forbedringer er gjort for sveising. En ny funksjon gjør det mulig å arbeide med sveisede konstruksjoner på en ny måte: Først hvordan delene sitter sammen, fugeforberedelser, definering av selve sveisen hvor det er mulig å lage en fysisk sveis, og til slutt etterbearbeiding og maskinering. Hver og en av disse delprosessene kan tas direkte ut på tegningene med sveisesymboler fra 3D-modellen. TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22 tu.no 17

16 data og tele Bombesikker kryptokode Kvantemekanisk beskyttelse av overføring av kryptonøkler er allerede en realitet. Norske forskere er med i fremste rekke på dette felte. Lyskilde Diogonale polarisasjonsfiltere Horisontale -vertikale polarisasjonsfiltere Alice Alices bitsekvens Bobs polarisatorer Bobs målinger Felles kryptonøkkel Etablering av sikker kryptonøkkel Alice genererer og sender Bob en sekvens av fotoner med polarisasjonstilstand tilfeldig valgt til å være enten, 45, 9 eller 135 grader. Polarisasjon på eller 45 grader representerer en binær, mens polarisasjon på 9 eller 135 grader representerer en binær 1. Bob mottar fotonene, og for hvert foton velger han tilfeldig enten å måle fotonets horisontale-vertikale polarisasjon eller fotonets diagonale polarisasjon. Målt polarisasjon på eller 45 grader tolkes som en binær, mens polarisasjon på 9 eller 135 grader tolkes som en binær 1. Etterpå forteller Bob over en åpen kanal hvilken sekvens av målinger (polarisatorer) han x x x Diogonal polarisasjon Horisontal -vertikal polarisasjon + 1 x 1 x Bob har brukt. Alice forteller Bob åpent om han har brukt riktige polarisatorer eller ikke. Sammen forkaster de så alle bits hvor Bob har brukt feil polarisator. Hvis ingen har lyttet på kanalen, vil bitsekvensen de begge sitter igjen med representere en sikker felles kryptonøkkel. Enhver tyvlytting på kvantekanalen vil resultere i bitfeil. Alice og Bob kan avsløre en tyvlytter ved åpent å sammenligne og sjekke for feil i en tilfeldig utvalgt del av bitsekvensen. Viser sammenligningen at det har vært tyvlytting, forkastes hele nøkkelen. Ellers beholder de den resterende del av bitsekvensen som ikke har vært diskutert åpent som en sikker felles kryptonøkkel. Tekst: Finn Halvorsen finn@tekblad.no I dagens informasjonssamfunn hvor sensitive data, og ikke minst transaksjoner som involverer store pengebeløp, stadig oftere overføres i det offentlige telenettet, er sikker overføring et absolutt krav. I tradisjonell kryptering benytter man seg av en nøkkel bestående av en tilfeldig valgt og tilstrekkelig lang bitstreng. Denne brukes til å kryptere utgående datastrøm og dekryptere innkommende data. Problemet er at nøkkelinfomasjonen må utveksles mellom to parter som fra før ikke deler slik hemmelig informasjon. Denne overføringen er det i prinsippet mulig, om enn vanskelig fra et teknologisk synspunkt, å avlytte. Og hva verre er; de to partene vil ikke oppdage om en avlytting har funnet sted. RSA-systemet På 7-tallet ble det innført et system med såkalt offentlig nøkkel (public key). Det velkjente RSA-systemet baserer seg på dette prinsippet, hvor brukerne ikke er avhengig av en felles hemmelig nøkkel for overføringen. Utgangspunktet er det samme som en safe med to nøkler, en offentlig for å låse safen og en annen privat for å åpne den. Alle har nøkkel til å låse seg inn i safen, det vil si legge inn en melding, men bare en person har nøkkel til å åpne den igjen for å hente ut meldingen. Dermed unngår man å måtte utveksle nøkkelkoder. Men sikkerheten baserer seg på ulike matematiske antagelser, som for eksempel at det er svært vanskelig å faktorisere store tall. Det betyr at hvis eller når verdens matematikere og dataingeniører kommer med lure prosedyrer eller kraftigere datamaskiner for slik faktorisering eller tallknusing, faller sikkerheten i kryptosystemer basert på offentlig nøkkel fullstendig sammen. Kvantedatamaskiner Dagens halvlederbaserte datamaskiner har trolig en fysisk grense som hindrer dem i å bli kraftige nok for effektiv faktorisering. Men med 18 tu.no TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22

17 neste generasjon datamaskin, kvantedatamaskinen, der byggestenene er atomer og molekyler, blir situasjonen en annen. Å knekke en N bit lang kryptonøkkel krever et søk med en klassisk datamaskin 2 opphøyd i N te operasjoner, mens en algoritme på en kvantedatamaskin vil kunne klare det på 2 opphøyd i kvadratroten av N. Forskjellene blir her fort veldig store. For en 56 bits nøkkel, hvis vi antar en million operasjoner pr. sekund, kan det dreie seg om 1 år mot noen få minutter. Den dårlige nyheten er da altså at nesten all tradisjonell kryptering blir ubrukelig. Den gode nyheten er at samme kvantemekaniske prinsipper til gjengjeld kan benyttes til å generere og distribuere alternative kryptonøkler som er absolutt sikre. Noe forenklet kan vi si det slik at når en krypteringsnøkkel skal overføres fra bruker A til bruker B, sendes ett og ett foton. Hvert foton er i en gitt tilstand, for eksempel polarisert i vertikal retning. Dersom dette fotonet blir avlyttet underveis, endrer det tilstand, og mottager B vil straks merke dette. Dette er et fundamentalt kvantemekanisk prinsipp, sier Dag Roar Hjelme, professor II ved Fysikalsk elektronikk, NTNU. Vi tenker oss videre to vertikale polarisasjonsvektorer, en med retning opp og en ned, den ene representerer bit 1, den andre bit. Sender A kan nå overføre sin krypteringsnøkkel ved hjelp av en serie polariserte enkeltfotoner. Mottager B kan avgjøre om overføringen er blitt avlyttet. I så fall forkastes nøkkelen og A sender en ny. Praktisk rettet NTNU-forskningen omkring kvantemekanisk beskyttelse av kryptonøkkeldistribusjon, som startet for et par år siden, er finansiert med midler fra forskningsprogrammet Grunnleggende teleforskning. Vår forskning er rettet mot praktiske anvendelser, og kvantemekanisk beskyttelse av kryptonøkler er mulig med dagens teknologi. Vi har utstyr på laben som beviser dette, sier Hjelme. NTNU-forskerne er langt fra de eneste som jobber med disse problemstillingene. Men de har klart å sende sikker nøkkelinformasjon Norsk telekomindustri bør være sterkt rustet til å utvikle kommersielle produkter. DAG ROAR HJELME, PROFESSOR NTNU med større hastighet enn noen annen over vanlige fiberkabler som benyttes i telenettet verden over. Men mye må gjøres når det gjelder praktisk utførelse av selve utstyret før det kan komme til praktisk anvendelse. Forskere ved Los Alamos National Laboratory i New Mexico viste allerede i fjor sommer den første bærbare kvantemekaniske kryptonøkkelsender. På CeBit-messen i vår viste det nystartede sveitsiske selskapet ID Quantique et produkt som ventes å bli kommersielt tilgjengelig i løpet av året. Norske muligheter Også forskere fra Sintef og Telenor har deltatt i deler av kvantekrypteringsprosjektet i Trondheim. Vi mener at norsk telekomindustri gjennom dette prosjektet bør være sterkt rustet til også å kunne utvikle kommersielle produkter innen dette feltet. Prosjektet har i tillegg sikret Norge økt kompetanse innen andre felter relatert til kvanteteknologi, som for eksempel utvikling av kvantedatamaskiner, sier Hjelme. Ett steg for gründeren Finn deg et SND-kontor der du bor og få hjelpen du trenger. Så enkelt vil Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) gjøre det for personer som vil starte opp for seg selv. De to organisasjonene skal samarbeide slik at nyskaperne skal slippe å løpe fra kontor til kontor.men nåløyet vil fortsatt være trangt. Det er bare en av sytti ideer som blir kommersielle produkter. Årlig får SVO rundt 35 henvendelser, av disse blir 85 innsendt skriftlig, 35 går videre til utredning og 15 får økonomisk støtte.5 ender opp som produkter enten som nyetableringer eller lisensproduksjon, sier fungerende direktør Lars-Erik Solvang i SVO.Hele to tredeler av de som sender inn forslag har høyskole- eller universitetsutdanning. De er altså ikke oppfinnere slik vi vanligvis forestiller oss dem. SVO skal finne og kvalifisere oppfinnerne og gi råd om avtaler, beskyttelse, tekniske og juridiske forhold. Deretter kommer SND med kompetanse om nyetablering og nettverksbygging samt økonomiske midler. Det kan være i form av etablererstøtte og eventuelt prosjektstøtte dersom de bor i ikke-sentrale strøk. Etter denne fasen er bedriften kommet så langt at den er klar for såkornkapital og venturekapital. (cro) TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22 tu.no 19

18 tema etterutdanning/messer messer 23 Tekst: Anne-Lise Andersen Teknisk Ukeblad gir her en oversikt over noen av neste års messer. Her er gamle travere som Geneva International Motor Show som arrangeres for 73. gang, men også nykomlinger som f.eks. Ungt Entreprenørskaps nasjonale messe som finner sted hos Norges Varemesse på Lillestrøm. Generelle tekniske messer 5. 7.febr. NEF 23 Næringsmiddelindustrien, Emballering, Fiskeforedling, Lillestrøm ( febr. Jobb og Utdanning, Lillestrøm ( febr. SMI 23, Bologna ( mars Practical World, Köln ( april Hannover Messe, Hannover, ( april European Coatings Show, Nürnberg ( april Scanplast, Gøteborg ( mai Kommunalteknikk, Lillestrøm ( mai Ligna plus Hannover, Hannover ( ) 29.mai 1.juni Stone+tec, Nürnberg ( juni Underleverandør, Hellerudsletta/Oslo ( ) juni Z Die Zuliefermesse, Leipzig ( sept. HI IndustriMessen, Herning ( okt. Tekniska Mässan med Lager och Transport, Stockholm ( ) okt. IKK, Hannover ( ) okt. Produksjon & Vedlikehold, Hellerudsletta /Oslo ( ) 3.okt. 1.nov. DVH-Tess, Lillestrøm ( ) nov. Brau Beviale, Nürnberg ( Bioteknikk/kjemi/medisin&lab mars Leva & fungera, Gøteborg ( ) april Anuga FoodTec, Köln ( ) april Scanplast, Göteborg ( okt. Biotechnica, Hannover ( Bygg/VVS jan. Domotex, Hannover ( jan. Bau, München ( mars Byggmaskiner/Bygg & Anläggning, Gøteborg ( ) FOTO: KNUT STRØM M LARS-H. ANDERSEN 2 tu.no TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22

19 mars Holz-Handwerk, Nürnberg ( ) mai Intermat, Paris ( mai Vei og Anlegg, Hellerudsletta/Oslo ( mai Dach+Wand, Hamburg ( ) juni Gifa, Düsseldorf ( ) juni Metec, Düsseldorf ( ) juni Newcast, Düsseldorf ( juni Thermprocess, Düsseldorf ( ) sept. Bygg Reis Deg, Lillestrøm, (brd@byggtjeneste.no) nov. Batimat, Paris ( nov. BauFach, Leipzig ( Diverse jan. Agromek, Herning ( febr. Jobb og Utdanning, Lillestrøm ( april Ungt Entreprenørskaps nasjonale messe, Lillestrøm ( ) mai Ligna plus Hannover, Hannover ( nov. Agritechnica, Hannover ( nov. Agroteknikk, Lillestrøm ( ) Emballasje/pakkemaskiner febr. NEF 23 Emballering, Lillestrøm ( mars Pack-log int. exh., Paris (info@exposium.fr ) okt. FachPack, Nürnberg ( okt. Scanpack, Gøteborg ( Forsvar mars IDEX, Abu Dhabi ( april IDET, Brno ( ) sept. DSEi, London ( ) nov. C + D, Budapest ( ) Miljø/miljøvern/akvateknikk/næringsmiddelindustri febr. NEF 23 Næringsmiddelindustrien, Emballering, Fiskeforedling, Lillestrøm ( ) febr. BioFach, Nürnberg ( mars TerraTec, Leipzig ( aug. AquaNor, Trondheim ( sept. Entsorga, Köln ( okt. DanFish International, Ålborg ( TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22 tu.no 21

20 etterutdanning/messer Metall/sveising/overflatebehandling/ verktøymaskiner mars Int. Eisenwarenmesse, Köln ( april Hannover Messe ( ) april European Coatings Show, Nürnberg ( Offshore/olje/skip mars Stockholm int. boat show, Stockholm ( ) mars Sjøen for alle, Oslo (sfa@norwayboat.no) mars Australian Oil & Gas, Perth, Australia ( ) mai OTC, Houston ( juni Nor-Shipping, Lillestrøm ( ) sept. Offshore Europe, Aberdeen ( okt. ODV Offshore drift og vedlikehold, Bergen ( 25.okt. 2.nov. hanseboot, Hamburg ( Sikkerhet okt. Sikkerhet, Lillestrøm ( okt. SecTech, Stockholm ( Telekommunikasjon/data/elektronikk/ energi/automasjon jan. Comdex Scandinavia, Gøteborg ( febr. Online, Düsseldorf (info@euro-online.de) febr. E-world of energy, Essen ( ) febr. 3GSM World Congress, Cannes ( febr. SMI 23, Bologna ( ) mars PA 23, Lillestrøm ( mars enertec, Leipzig ( mars CeBit Hannover, Hannover ( april Semicon Europe, München ( april Hannover Messe, Hannover ( ) april IT i Produktionen, Gøteborg ( ) april Konstruktion & Design, Gøteborg ( april Internet World, Stockholm ( april Comtek 23, Moskva ( ) mai Elfack, Gøteborg ( mai Euroeis, Düsseldorf ( mai WEM World Education Market, Lisboa ( ) juni Laser 23, München ( ) juni FiberComm, München ( ) sept. Komponent & Elektronikproduktion, Gøteborg ( ) sept. Elkraft & Energi, Hellerudsletta/Oslo ( sept. Fjärrvärmemässan, Stockholm ( sept. Networks Telecom, Lillestrøm ( ) sept. e4 Industrial Electronics Exhibition, Lillestrøm ( sept. Networks Telecom, Stockholm ( okt. ITU Telecom, Geneve ( ) okt. Systems23, München ( ) okt. e-manufacturing, Hellerudsletta/Oslo ( nov Productronica, München ( ) nov. Scanautomatic, Gøteborg ( Transport/bil/fly jan. Int. motor & two-wheel show, Brussel (web@febiac.be) mars Geneva International Motor Show, Genève ( mars International Auto Show, Atlanta (inquiry@reedexpo.co.uk) mars Europort, Amsterdam ( mars Transport, Herning ( april Auto Mobil International, Leipzig ( ) juni Paris Air Show, Paris ( sept. Autofil, Lillestrøm ( sept. Future Urban Transport, Göteborg ( okt. Cargo, Stockholm ( ) okt. Tekniska Mässan med Lager och Transport, Stockholm ( ) 22 tu.no TEKN ISK U KEBLAD 149. ÅRGANG N R NOVEMBER 22