Potensial og barrierer for fornybar energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Potensial og barrierer for fornybar energi"

Transkript

1 Potensial og barrierer for fornybar energi Aage Stangeland, Bellona, 30. mai 2007 * Oppsummering Fornybare energikilder dekker i dag 13 prosent av det globale energibehovet. Det forventes en kraftig økning i fornybar energiproduksjon fremover, men det forventes også en like kraftig økning i globalt energibehov. Dette vil medføre at fornybar energi kun får en liten økning i andelen av totale energiproduksjon frem mot De mest aktuelle kilder for fornybar energi er vindenergi, solenergi, biomasse, vannkraft, bølgekraft, tidevann og geotermisk varme. Et fellestrekk for slike kilder er at det realiserbare potensialet er langt lavere enn det teoretiske potensialet. En vurdering av potensialet for energiproduksjon fra fornybare energikilder må baseres på analyser av barrierer og miljøkonsekvensene knyttet til de ulike energikildene. Realisering av økt fornybar energiproduksjon bremses av økonomiske, tekniske, arealmessige, sosiale og miljømessige barrierer. Tekniske, miljømessige og sosiale barrierer knyttet til fornybar energi tilsier at fossile energikilder vil være den dominerende energikilden også i Ifølge det Internasjonale Energibyrået, IEA, kan 16 prosent av globalt energibehov i 2030 dekkes av fornybare energikilder. En storstilt satsing på fornybar energi kan resultere i mer fornybar energi enn det IEA legger opp til. Dette vil kreve etablering av virkemidler og økonomiske insentiver som reduserer de økonomiske barrierene knyttet til fornybar energiproduksjon. 1. Introduksjon Ifølge FNs klimapanel (IPCC) vil økte utslipp av klimagasser medføre at gjennomsnittlig global temperatur øker med 1,1 til 6,4 o C i det 21. århundre [1]. En temperaturøkning på over 2 o C vil medføre alvorlige konsekvenser og ifølge IPCC bør det derfor iverksettes tiltak for å redusere globale CO 2 -utslipp med 50 til 80 prosent innen 2050 [2]. En åpenbar strategi for å redusere CO 2 - utslipp er å erstatte fossil energiproduksjon med fornybar energi. Fornybare energikilder dekker i dag 13 prosent av verdens energibehov. Resten dekkes av fossile kilder (81 prosent) og kjernekraft (6 prosent) [3]. Det forventes en kraftig økning i fornybar energiproduksjon fremover mot 2030, men det forventes samtidig en betydelig økning i globalt energibehov. Økningen i globalt energibehov vil tilnærmet øke like kraftig som produksjonen av fornybar energi, og ifølge det Internasjonale Energibyrået, IEA, vil andelen av energibehovet som dekkes av fornybare kilder i 2030 være tilnærmet like stor som i dag. Andelen av fornybar energi kan imidlertid få en svak økning, ifølge IEA, dersom en stor satsing på energieffektivisering kan bidra til å dempe veksten i globalt energibehov. Potensialet for fornybar energi er stort, men det er også store barrierer knyttet til økt fornybar energiproduksjon. En vesentlig faktor er at energiproduksjon fra fossile kilder er billigere, for utbygger, enn fornybar energi med eksisterende teknologi og rammevilkår. Andre barrierer er arealkonflikter og regionale innvirkninger på økosystemer og biologisk mangfold. Storstilt utbygging av fornybar * Dr. Aage Stangeland, Rådgiver i Bellona, Postboks 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo, e-post: Dette paperet er basert på arbeid utført av tidligere Bellona-ansatt Gunnar Grini 1

2 energiproduksjon innenfor et kort tidsrom vil derfor kunne ha utilsiktede og store miljøkonsekvenser. Hensikten med dette paperet er å analysere potensial og barrierer for økt fornybar energiproduksjon. Metoder for vurdering av miljøkonsekvenser knyttet til fornybar energi er beskrevet i kapittel 2. Deretter beskrives potensial og barrierer for ny fornybar energiproduksjon i kapittel 3 før scenarier for fornybar energiproduksjon presenteres i kapittel 4. Konklusjonene er gitt i kapittel 5. blitt tatt hensyn til faktorer som sosial aksept, miljøhensyn, arealhensyn og eventuelle andre markedsbarrierer. Realiserbart potensial: Det energipotensial som kan realiseres innen et gitt tidsrom. Dette er avhengig av økonomiske forhold og produksjonskapasitet på det globale markedet. 2. Metoder for vurdering av potensialet for fornybar energi Realisering av ny fornybar energiproduksjon bremses av økonomiske, tekniske, arealmessige, sosiale og miljømessige barrierer. En vurdering av potensialet for fornybar energi må baseres på en analyse av hvor mye energi som faktisk kan realiseres fra ulike kilder og miljøkonsekvensene knyttet til dette. Sentrale elementer i en slik analyse er etablering av metoder for fremskrivninger av energiproduksjon og metoder for beregning og vekting av miljøkonsekvenser Begreper for energipotensial Det er viktig å skille mellom hva som er teoretisk potensial og realiserbar energiproduksjon. Ifølge Howes vil det [4] teoretiske potensialet for ny energiproduksjon begrenses av hensyn til hva som er mest økonomisk lønnsomt til enhver tid, miljø- og arealhensyn og interessekonflikter med andre næringer. de Noord et al. [5] skiller mellom teoretisk, teknisk, realistisk og realiserbart potensial for energiproduksjon, se figur 1. Begrepene kan kort forklares som: Teoretisk potensial: Den totale fysiske energimengden for en gitt energikilde. Teknisk potensial: Den energimengden som kan utnyttes med dagens teknologi. Realistisk potensial: Den energimengden det er realistisk å utnytte etter at det har Figur 1 Skjematisk beskrivelse av begreper for energipotensial. Felles for de fornybare energikildene er at det realiserbare potensialet er langt lavere enn det teoretiske potensialet. Til tross for et teoretisk potensial for solenergi på cirka ganger verdens årlige energibehov [6], vil solenergi sannsynligvis dekke langt mindre enn 1 prosent av globalt energibehov i 2030 [3]. Det tekniske potensialet for vindkraft på verdensbasis er på nærmere TWh per år [7], dvs. nesten 4 ganger mer enn verdens totale energibehov. Dette forutsetter imidlertid at 23 prosent av verdens ledige landareal tas i bruk til vindkraft, noe som verken er sosialt akseptert eller teknisk og økonomiske mulig. Eksemplene over viser at det er viktig å være bevisst på hva som er teoretisk og realiserbart potensial. Tilgjengelig litteratur viser svært varierende estimater for hva som kan realiseres av ny fornybar energiproduksjon. Det er derfor viktig å være klar 2

3 over hvilke forutsetninger som ligger til grunn for de estimater som finnes i litteraturen Metoder for vurdering av miljøkonsekvenser En livssyklusanalyse (LCA) beskriverer miljøaspekter og potensielle miljøpåvirkninger gjennom en verdikjede eller et produkts livsløp. LCA omfatter anskaffelse av råvarer, produksjon, bruk og avhending, i henhold til ISO standard [8]. Det har blitt utført flere ulike typer LCA på energiproduksjon. Formålet med analysene har vært å sammenligne miljøbelastningene fra ulike former for energiproduksjon samt å bestemme hvilke prosesser ved energiproduksjonen som gir høyest miljøbelastning. Det er vanlig å introdusere underkategorier for miljøeffekter. Hvilke som benyttes i en LCA er helt avhengig av hva som undersøkes, hvilken metode som benyttes i analysen og hvilket fokus analysen har. En mye benyttet metode for beregning av miljøbelastning er Eco-Indicator 99 som er utviklet av PRé Consultants i samarbeid med nederlandske og sveitsiske myndigheter. Metoden kombinerer ulike miljøbelastninger i en verdikjede i tre kategorier; helse, ressurser og kvalitet av økosystem [9]. Resultatene fra disse tre kategoriene kan kombineres til en enkelt parameter som beskriver produktets eller verdikjedens miljøpåvirkning. Ved sammenligning av miljøeffekter fra ulike alternativer for energiproduksjon må det brukes metoder som gir et riktig sammenligningsgrunnlag. Et eksempel på en slik metode er Holdrens konsekvenskjede [10]. Denne metoden baseres på konsekvenskjeder tilpasset spesielle verdikjeder hvor det er et standard forhold mellom årsak og virkning for miljøbelastning. Metoden er illustrert i figur 2. Et sentralt tema i LCA er hvordan ulike miljøeffekter skal vektes opp mot hverandre [11]. Dette vil være avhengig av hva som til enhver tid oppfattes som viktige og mindre viktige miljøproblemer, noe som både varierer over tid, sted og fra person til person. Figur 2 - Konsekvenskjeder for ulike kategorier av miljøbelastninger [10]. 3

4 I tillegg er det vanlig å skille mellom lokale, regionale og globale miljøbelastninger. Eksempler på dette er henholdsvis forringelse av lokale habitater (lokalt), forsuring av en større innsjø (regionalt) og global oppvarming (globalt). Når man foretar valg av hvilke energikilder og -løsninger man skal satse på i fremtiden er det viktig å kjenne til de ulike miljøeffektene som kan oppstå for de forskjellige alternativene. Et problem er at det kan være vanskelig å bruke ulike livssyklusanalyser som sammenligningsgrunnlag, både fordi valg av systemgrenser, metode for vektig av miljøeffekter og kulturelle eller lokale forhold kan tilsi favorisering av en gitt energikilde [12]. Kraftproduksjon i et vassdrag vil for eksempel kunne regnes som mindre miljøbelastende i et område hvor kun en liten del av vannkraftressursene er utbygget enn der urørt natur er en mangelvare Metoder for kvantifisering av miljøeffekter Biotopmetoden Det svenske energiselskapet Vattenfall har utviklet en metode for å kvantifisere miljøeffekter med hensyn på tap av biologisk mangfold ved energiproduksjon. Den såkalte biotopmetoden baserer seg på å undersøke antall kvadratmeter biotoper som påvirkes i et område ved energiproduksjon. Metoden benytter følgende oppdeling av biotoper: Kritiske biotoper: Biotoper som huser eller har potensial til å huse rødlistearter, dvs. arter som står i fare for å bli utryddet. Spesielle biotoper: Biotoper som avviker fra omkringliggende miljøer ved høyt artsmangfold, rikdom på nøkkelarter og/eller forekomst av uvanlige arter. Uten biotoper: Arealer uten forutsetning for biologisk produksjon (det vil si allerede utbygde områder osv). Allmenne biotoper: Øvrige biotoper, det vil si de som ikke kan henføres til de øvrige kategoriene. Biotopmetoden forutsetter evaluering av areal (m 2 ) og areal per produsert energienhet (m 2 /kwh) før og etter energiproduksjon i et område. Formålet er å kunne kvantifisere miljøbelastningen fra arealbruk [13] CV-metoden Norske Statkraft har valgt en tilnærming som fokuserer på miljøkostnader for å dokumentere miljøbelastninger fra fornybare energiprosjekter. Den såkalte CV-metoden (Contingent Valuation) tar sikte på å verdsette miljøbelastninger ut fra betalingsvilje for miljøgoder. CV-metoden kan deles inn i fire deler [14] : 1) Beskrive mengde og kvalitet av berørte miljøgoder med og uten prosjektet. 2) Beskrive miljøeffektene av prosjektet. 3) Beskrive en realistisk betalingsmetode, for eksempel påslag i strømregningen. 4) Identifisere betalingsvilje for å unngå de beskrevne miljøeffektene. Dette kan måles opp mot energimengden som produseres og kvantifiseres med enheten øre/kwh. CV-metoden tar ikke hensyn til at betalingsviljen kan forandres over tid. Metoden vurderer heller ikke hvordan man skal veie betalingsviljen til personer som blir direkte berørt av utbyggingen opp mot folk som kan forholde seg til utbyggingen på avstand, men allikevel nyter godt av energien som produseres. Metoden tar heller ikke hensyn til at fattige og ressurssvake mennesker ofte ikke har noen betalingsvillighet i det hele tatt, og da vil ikke deres miljøbelastning kunne kvantifiseres ved CVmetoden. 3. Potensial og barrierer for fornybar energi Med metodikken presentert i kapittel 2 som underlag er det mulig å analysere fremtidig energiproduksjon med hensyn på energikilder, miljøbelastninger og økonomiske konsekvenser. Dette vil igjen danne grunnlag for hvilke energikilder som kan bidra til å dekke fremtidig energibehov. 4

5 En overgang til kun fornybare energikilder avhenger av teknologiutvikling for å øke energiproduksjonen per arealenhet. Et annet viktig moment er hva som til enhver tid gjøres lønnsomt gjennom økonomiske virkemidler og rammevilkår. Økt fornybar energiproduksjon må også vurderes i forhold til tilgjengelig arbeidskraft og investeringer i infrastruktur. Fornybar energiproduksjon vil gi miljøbelastninger, og disse belastningene kan bli større etter hvert som utbyggingen blir mer omfattende. Økt produksjon av fornybar energi må gjennomføres slik at miljøkonsekvensene blir minimale Vindenergi All energiproduksjon krever bruk av areal. I miljøsammenheng er dette en ressurs som må veies opp mot andre ressursuttak og miljøbelastninger. Arealforbruk vil kunne ha betydning for dyreliv og flora og naturopplevelser. I et overordnet perspektiv er det derfor av interesse å finne ut hvor mye areal som benyttes per kwh produsert energi og hvor stort areal som må benyttes for å produsere nok kraft til å erstatte fossile energikilder og kjernekraft. En studie fra de Noord et al. [5] har anslått at det i EU-15 * og Norge til sammen er et areal på km 2 egnet for vindkraftproduksjon. Potensialet for kraftproduksjon per arealenhet kan analyseres fra planlagte prosjekter. Smøla Vindpark har et samlet båndareal på 36,2 km 2 og totalt 300 MW installert effekt, noe som gir en effekttetthet på 8,3 MW/km 2 [15]. For Bessakerfjellet Vindpark regner man med et båndlagt areal på 3,5 km 2 og en installert effekt på 50 MW, altså en effekttetthet på 14,3 MW/km 2 [16]. Fra disse to eksemplene er det rimelig å anta en gjennomsnittlig installert effekt på 10 MW/km 2. Dette tilsier at potensialet for onshore vindkraft i EU-15 er 147 GW installert effekt. Til sammenligning vil hele EU ha et kraftbehov på GW i 2030 ifølge IEA **. Dette tilsier at onshore vindkraft kun har potensial til å dekke en liten andel av EUs kraftbehov. de Noord et al [5] har foretatt fremskrivninger for offshore kraftproduksjon hvor det konkluderes med store arealmuligheter, forutsatt små interessekonflikter med fiskerinæringen. Det realistiske potensialet beregnes til 485 TWh/år innenfor EU-15 og Norge. Dette tilsvarer rundt 13 prosent av kraftbehovet i hele EU i 2030 [3]. Begrensningen ligger her ikke i arealbegrensninger, men først og fremst i hva som er økonomisk lønnsomt, særlig i forhold til avstand fra fastlandet og kostnadene som ligger i netttilkobling Solenergi Solceller og termisk energiproduksjon fra solenergi nevnes ofte som løsning på verdens fremtidige behov for ren energi. Solceller krever silisium med høy renhetsgrad, og den største barrieren for kraftproduksjon fra solceller ligger i begrenset kapasitet for produksjon av ren silisium. Andre barrierer er begrenset tilgjengelig areal for solcelleparker og manglende økonomiske insentiver for solenergi. Kraftproduksjon fra solceller har hatt stor vekst de siste årene, og veksten fortventes å fortsette. På verdensbasis øker kraftproduksjonen fra solenergi med 17 prosent årlig, mens veksten i EU er på over 20 prosent per år [3]. På grunn av begrenset produksjonskapasitet forventes det en lavere vekstrate frem mot Ifølge IEA forventes det at global kraftproduksjon fra solceller vil være 60 ganger større i 2030 enn i 2004 [3]. Dette medfører at solenergi vil ha en andel av total kraftproduksjon på 0,8 prosent i Til tross for kraftig vekst i kraftproduksjon fra solceller utgjør dette altså en liten produksjon i forhold til det totale kraftbehovet. Dersom et sterkere rammeverk med de riktige økonomiske * EU-15: De 15 land som var med i EU før utvidelsen 1. mai ** Alle referanser til IEA i kapittel 3 gjelder IEAs Alternative Policy Scenario [3]. 5

6 insentiver etableres, kan det imidlertid forventes langt sterkere vekst i produksjon av solenergi enn det IEA anslår. Det ligger godt til rette for elektrisitetog varmeproduksjon på tak og fasader i bygningsmassen. IEA [17] dokumenterer et utnyttbart areal i bygningsmassen på km 2 for noen utvalgte land, se tabell 1. Det anslås at dette arealet kan brukes til kraftproduksjon tilsvarende 43 prosent av det totale elektrisitetsbehovet i bygningsmassen. For solenergi vil det altså ikke nødvendigvis være arealbehov som blir den begrensende faktoren for kraftproduksjon. Her vil teknologiutvikling for økt virkningsgrad i installasjonene og økonomisk lønnsomhet være den begrensende faktoren i årene som kommer Vannkraft Vannkraft dekker allerede 16 prosent av det globale kraftbehovet [3]. I deler av verden er det allerede bygd ut mye vannkraft, og miljømessige barrierer begrenser videre utbygging. Flere steder er det imidlertid et stort potensial for nye utbyggingsprosjekter, men dette potensialet er ikke tilstrekkelig til å dekke veksten i globalt energibehov. Ifølge IEA vil andelen av globalt kraftbehov som dekkes av vannkraft svakt reduseres frem mot 2030 [3]. Utbygging av vannkraftprosjekter medfører ofte betydelige naturinngrep. Et eksempel på dette er verdens største vannkraftverk, Tre Kløfter i Kina. Kraftverket ble åpnet i 2007 og produserer 85 TWh per år. I forbindelse med oppdemming av Yangtze-elven og bygging av vannmagasin ble 1,2 millioner mennesker tvangsflyttet og landsbyer ble lagt under vann. En stor andel av de som ble tvangsflyttet var bønder som nå er tvunget til å finne seg annet arbeid. Prosjektet har således store sosiale konsekvenser. Land Tabell 1. Teknisk potensial for bygningsintegrert elektrisitetsproduksjon [17]. Areal tilgjengelig for kraftproduksjon på tak og fasader (km 2 ) Realistisk potensial for elektrisitetsproduksjon fra sol (TWh/år) Årlig elektrisitetsforbruk i bygningsmassen (TWH/år) Andel av kraftbehov dekket av solenergi (%) Australia Canada Danmark Finland Italia Japan Nederland Spania Storbritannia Sverige Sveits Tyskland USA Østerrike Totalt

7 3.4. Bioenergi Biomasse er klimanøytralt, og dersom forbrenning av biomasse erstatter forbrenning av fossilt brensel vil dette være et positivt klimatiltak. Bioenergi og avfallsforbrenning dekker i dag 10 prosent av globalt energibehov [3], og det er potensial for økt bioenergiproduksjon, både innen oppvarming og kraftproduksjon. Ifølge IEA [3] vil global energiproduksjon fra biomasse øke med nærmere 45 prosent fra 2004 til 2030, men på grunn av den sterke økningen i globalt energibehov vil andelen av energibehovet som dekkes av bioenergi forbli tilnærmet uendret fra 2004 til I transportsektoren benyttes hovedsaklig bensin og diesel som drivstoff, med tilhørende utslipp av klimagasser. Innen OECD-landene i Europa benyttes 20 prosent av sluttforbruket av energi til drivstoff i transportsektoren [3]. Et langsiktig mål er å erstatte bensin og diesel med CO 2 -nøytralt drivstoff, som for eksempel biodrivstoff og hydrogen. EU-kommisjonen har tallfestet målsetninger på at biodrivstoff skal ha en markedsandel på 14 prosent innen 2020 [21]. Økt produksjon av bioenergi må baseres på bærekraftig uttak av biomasse. Dette innebærer at biomasse brukt til energiformål må realiseres uten negativ innvirkning på matproduksjon eller biodiversitet. Dette har allerede blitt et problem i Mexico hvor jordbruksarealer har blitt konvertert til biobrenselproduksjon for det amerikanske markedet, noe som har ført til økt pris på hvete i Mexico Bølge-, tidevanns- og geotermisk energi Global kraftproduksjon fra bølge- og tidevannsenergi forventes å øke fra dagens nivå på 1 TWh per år til 12 TWH pr år i 2030 [3]. Til tross for en så kraftig økning vil dette utgjøre langt mindre enn 1 promille av total global energiproduksjon. En større markedsandel begrenses spesielt av store tekniske utfordringer, men også av økonomiske utfordringer knyttet til storstilt utbygging av bølge og tidevannsenergi. Geotermisk energi har stort potensial innen oppvarming i områder hvor slik energi er lett tilgjengelig. Et godt eksempel er Island hvor en stor del av oppvarmingsbehovet dekkes av geotermisk varme. Geotermisk energi har også et betydelig potensial for produksjon av kraft og fjernvarme. Ifølge IEA kan geotermisk kraft dekke 0,6 prosent av globalt kraftbehov i 2030 [3] Fornybar energi kombinert med hydrogenproduksjon På lengre sikt kan hydrogen bli en viktig energibærer. EUs teknologiplattform for hydrogen og brenselceller konkluderer med at hydrogen kan få en markedsandel på opptil 50 prosent av totalt drivstofforbruk i EU i 2050 [18]. Produksjon av hydrogen krever energi og kan produseres fra en rekke ulike energikilder. Basert på en rapport fra General Motors [19] har Bellona anslått at dersom halvparten av kjøretøyene i Europas OECD-land skal gå på hydrogen i 2030 vil dette kreve TWh pr år til hydrogenproduksjon. Dette er mer enn 50 prosent høyere enn det IEA anslår som fornybar elektrisitetsproduksjon i 2030 [3]. Selv om all fornybar kraftproduksjon skulle gå til hydrogenproduksjon ville dette ikke være tilstrekkelig for å dekke hydrogenbehovet til samferdselssektoren i OECD Europa. Ved hydrogenproduksjon fra naturgass og olje regnes klimagassutslipp som den største miljøbelastningen. En studie fra Strømman og Hertwich [20] viser at ved produksjon av hydrogen fra dampreformering av naturgass vil innføring av CO 2 -håndtering redusere klimagassutslippene med 77 prosent. Utslippene kan reduseres med ytterligere 15 prosent ved å bruke den produserte hydrogengassen som energikilde i produksjonsprosessen, se figur 3. Dette viser at hydrogenproduksjon fra vanndampsreformering med CO 2 - håndtering er en realistisk og miljøvennlig metode for produksjon av hydrogen. 7

8 Figur 3 Relativt globalt oppvarmingspotensial (GWP) ved hydrogenproduksjon Økonomiske barrierer Et problem med dagens energimarkeder er mangelen på internalisering av eksterne miljøkostnader. Fossil energiproduksjon medfører store klimagassutslipp og global oppvarming, og kostnadene av slike eksterne faktorer reflekteres dårlig i markedsprisen på energi. Dette innebærer en skjult subsidiering av fossil energi. EUs kvotehandelssystem setter en pris på CO 2 -utslipp, men eksterne miljøkostnader reflekteres kun i liten grad i dette systemet. Det er derfor behov for fiskale instrumenter og rammeverk som reflekterer den fulle kostnad av eksterne miljøkostnader. IEA har utført en fremskrivning av kostnadsreduksjon knyttet til fornybar energiproduksjon [22], og resultatene er oppsummert i figur 4 og 5. Fra disse figurene fremgår det at man regner med prisfall for alle fornybare kilder, spesielt for solcelleteknologi, i årene frem mot 2030, noe som vil øke konkurransedyktigheten til fornybare energikilder. Produksjonskostnaden for fossil energi ligger på euro per MWh [21], det vil si et prisnivå i underkant av produksjonskostnaden for vindkraft. Ved en internalisering av eksterne klimakostnader ville vindkraft vært fullt konkurransedyktig med kraft fra fossile kilder. Økonomiske barrierer for fornybar energi kan overkommes. Dette krever at det satses betydelige ressurser på teknologi- og kompetanseutvikling slik at prisen på fornybar energiproduksjon kan reduseres ytterliggere utover det IEA skisserer i sine scenarier, jfr. Figur 4 og 5. Videre må myndighetene bidra med etablering av nødvendig infrastruktur for fornybar energi på samme måte som de har bidratt til infrastruktur for elektrisitetsnett og transport av olje og gass. I tillegg må det etableres ambisiøse juridisk og økonomisk rammebetingelser for å internalisere eksterne miljøkostnader og dermed fremme fornybar energiproduksjon. Figur 4 Kapitalkostnader for fornybar kraft i 2002 og 2030 [22]. 8

9 Figur 5 Produksjonskostnader for fornybar kraft i 2002 og 2030 [22]. 4. Scenario for fornybar energiproduksjon Fornybare energikilder med størst realistisk potensial omfatter biomasse, vannkraft, vindkraft, solenergi, tidevann, bølgeenergi og geotermisk energi. Fornybare energikilder dekker i dag 13 % av verdens energibehov [3]. Resten dekkes av fossile brensler og kjernekraft Realistisk potensial IEA har analysert hva som er realistisk potensial for fornybar elektrisitetsproduksjon i 2030 [3], se figur 6. Det totale realistiske potensialet for fornybar elektrisitetsproduksjon på verdensbasis er på omlag TWh per år. Dette tilsvarer rundt 90 prosent av forventet globalt elektrisitetsbehov i IEA anslår at rundt en fjerdedel av det realistiske potensialet vil være realisert i Realisert fornybar energi i figur 6 er basert på IEAs alternative scenario (Alternative Policy Scenario). Dette scenariet forutsetter at virkemidler som i dag er under vurdering, vil bli implementert. Scenariet er altså ikke særlig ambisiøst i sin vurdering av helt nye virkemidler med langt sterkere økonomiske insentiv enn det som politikere vurderer i dag. Realisering av mer fornybar energi enn det IEA anslår, er fullt mulig, men det vil kreve en storstilt satsing på nye virkemidler og økonomiske insentiv som gir lønnsomhet i ny fornybar kraftproduksjon samtidig som fornybar varme erstatter høyverdig elektrisitet til oppvarmingsformål. Figur 6 Realistisk og realiserbart potensial for global elektrisitetsproduksjon. Klide for realisert potensuial i 2030: IEA Alternative Policy Scenario [3]. Kilde for realistisk potensial: IEA WEO2004 [22]. En storstilt satsing på fornybar energi kan resultere i mer fornybar energi enn IEA legger opp til, men barrierene diskutert i kapittel 3 tilsier at det realiserbare potensialet uansett er langt lavere enn det realistiske potensialet angitt i figur 6. 9

10 4.2. Scenario for fornybar energi i 2030 Det forventes en kraftig økning i fornybar energiproduksjon i årene fremover, men det forventes også en kraftig økning i globalt [3] energibehov. Ifølge IEA vil verdens energiforbruk øke med 1,6 prosent årlig frem mot Hele 83 prosent av veksten forventes å bli dekket av fossile energikilder [3]. IEA har publisert et referansescenario og et alternativt scenario for globalt energibehov. Referansescenarioet er et businessas-usual scenario mens det alternative scenariet forutsetter en økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi. Disse scenariene tilsier at fornybare energikilder kun vil dekke fra 14 til 16 prosent av verdens energibehov i 2030 [3]. En detaljert analyse av scenariene er diskutert i Bellonas paper om scenarier for fremtidige energibehov og CO 2 -utslipp [23]. Globalt energibehov i 2030 fordelt på ulike energikilder er vist i figur 7. Denne figuren er basert på IEAs alternative scenario. Scenariet indikerer at i 2030 vil fornybare energikilder dekke 16 prosent av globalt energibehov. Resten vil dekkes av fossil energi (77 prosent) og kjernekraft (7 prosent). potensialet er langt lavere enn det teoretiske potensialet. En vurdering av potensialet for energiproduksjon fra fornybare energikilder må baseres på analyser av barrierer og miljøkonsekvenser knyttet til de ulike energikildene. Realisering av økt fornybar energiproduksjon bremses av økonomiske, tekniske, arealmessige, sosiale og miljømessige barrierer. Fornybare energikilder dekker i dag 13 prosent av det globale energibehovet. Det forventes en kraftig økning i fornybar energiproduksjon i årene fremover, men det forventes også en like kraftig økning i globalt energibehov. Dette medfører at fornybar energi kun vil få en liten økning i markedsandeler av det totale energibehovet. Ifølge IEAs alternative scenario vil kun 16 prosent av globalt energibehov i 2030 dekkes av fornybare energikilder. En storstilt satsing for fornybar energi kan resultere i mer fornybar energi enn IEA anslår. Dette vil kreve en storstilt satsing på nye virkemidler og økonomiske insentiv for å redusere økonomiske barrierer og dermed sikre lønnsomhet i ny fornybar kraftproduksjon. Tekniske, sosial og miljømessige barrierer tilsier imidlertid at fossil energi vil være den dominerende energikilden også i Referanser Figur 7 Primært globalt energibehov fordelt på energikilder. Klide: IEA Alternative Policy Scenario [3]. 5. Konklusjon De mest aktuelle kildene for ny fornybar energi er vindenergi, solenergi, biomasse, vannkraft, bølgekraft, tidevann og geotermisk varme. Et fellestrekk for slike fornybare energikilder er at det realiserbare 1 Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), Climate Change 2007: The Physical Science Basis, Summary for Policymakers, February 2007, 2 Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), Climate Change 2001: Synthesis report. Cambridge University Press, Cambridge, UK, 2001, 3 International Energy Agency (IEA), World Energy Outlook 2006, OECD and International Energy Agency report, Paris, France, J. Howes, The potensial for renewable hydrogen as a transport fuel for the UK, Master Thesis, University of London, Department of Environmental Science and Technology,

11 5 M. de Noord et al, Potentials and costs for renewable electrisity generation: A data overview, Report from the Research Centre of the Netherlands (ECN), H. Lekva et al, Særskilt vedlegg nr. 1 til NOU 2004:11, Hydrogen som fremtidens energibærer, NOU 2004:11, Samferdselsdepartementet, M. J. Grubb, N. I. Meyer, Wind Energy, Resources, systems and regional strategies, in Renewable Energy: Sources for fuels and electricity, Ed Johansson, Kelly, Reddy and Williams, Earthscan Publications Ldt, London, International Organization of Standardization (ISO), Environmental management, Life cycle assessment - Principles and framework, Genève, Switzerland, M. Goedkoop, R. Spriensma, The Eco-Indicator 99, A damage orientated method for life cycle impact assessment, Methodology report, PRé Consultants, Amersfoort, Nederland, J. P. Holdren, Integrated Assessment for Energy- Related Environmental Standards: A Summary of Issues and Findings, Lawrence Berkeley Laboratory (LBL), LBL Report 12799, R. Heijungs et al, The UNEP guide. Life Cycle assessment: What it is and how to do it, UNEP, Paris, G. Finnveden, On the limitations of system boundaries in life cycle assessments, Journal of cleaner production 2, Vattenfall, Certifierad Miljödeklaration för el från Vattenfall AB:s svenska vindkraftverk, Vattenfall rapport S-P , EBL kompetanse, En sammenligning av norsk vannkraft med andre energibærere. Trinn 2 Miljøkostnader av norsk vannkraft, EBL publikasjon nr , Statkraft, Smøla vindpark, Informasjonsbrosjyre om utbyggingen av Smøla Vindpark, TrønderEnergi, Bessakerfjellet vindpark, Informasjonsbrosjyre om utbyggingen av Bessakerfjellet Vindpark, International Energy Agency (IEA), Potential for building integrated photovoltaics, IEA report PVPS T , 2002, 18 The EU Hydrogen and Fuel Cell Technology Platform (HFP). Strategic Research Agenda https://www.hfpeurope.org/uploads/677/686/hf P-SRA004_V9-2004_SRA-reportfinal_22JUL2005.pdf 19 R. Chouldhury et al, GM Well-to-Wheel analysis of energy use and greenhouse gas, emissions of advanced fuel / vehicle systems A European Study, Report for General Motors, A. Strømman og E, Hertwich, Edgar, Hybrid Life cycle assessment of large scale hydrogen production facilities, Working paper no. 3/2004, Norges Tekniske og Naturvitenskaplige Universitet (NTNU), Program for Industriell Økologi, Commission of the European Communities, Communication from the Commission to the Council and the European Parliament Renewable Energy Road Map, COM(2006) 848 final, Brussel, Januar International Energy Agency (IEA), World Energy Outlook 2004, OECD and International Energy Agency report, Paris, France, A. Stangeland, Scenarier for globale CO 2 -utslipp, Bellona Paper, Oslo, Norge, 2007.link 11

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp Bellona posisjonspaper: Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp Aage Stangeland, Bellona, 30 mai 2007 * Oppsummering I henhold til FNs klimapanel (IPCC) må globale

Detaljer

Scenarier for globale CO 2 -utslipp

Scenarier for globale CO 2 -utslipp Scenarier for globale CO 2 -utslipp Aage Stangeland, Bellona, 29. mai 2007 * Oppsummering Ifølge FNs klimapanel må globale CO 2 -utslipp reduseres med 50 til 80 prosent innen 2050 for å unngå at global

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biomasse er biologisk materiale fra levende eller nylig døde organismer, som trær, avlinger, gress, matavfall, røtter m.m. I sammenheng med

Detaljer

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn Ingeborg Graabak Asgeir Tomasgard Ingeborg Graabak, ingeborg.graabak@sintef.no Asgeir.tomasgard@ntnu.no SINTEF Energi 1

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft No. 1 90% 264 35% 3200 EMPLOYEES.. WITHIN RENEWABLES IN EUROPE RENEWABLE ENERGY POWER AND DISTRICT HEATING PLANTS OF NORWAY S POWER GENERATION...IN

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn

Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn Den globale energi-klima utviklingen Bjørg Andresen Forskningsdirektør, Energi- og Miljøteknologi Institutt for energiteknikk P.O.Boks 40 NO-2027 Kjeller

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Produksjon og lagring av solkraft

Produksjon og lagring av solkraft Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva er det verdt å unngå landskapsestetiske effekter? Sjøkabelutvalg IV: http://www.regjeringen.no/pages/15604222/utvalg_iv.pdf

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN 2 Statkraft presentation STATKRAFTS ANLEGG I DRIFT STATKRAFT Land Vannkraft Gasskraft Vindkraft

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet som dekker opp kraftleveranser i det norske markedet. Den er for 2012 beregnet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU SINTEF-seminar, Radisson Blue Scandinavia Hotel,

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen Norges egentlige andel av de globale klimautslippene... Norge har inntektene fra 2.7 % av verdens CO 2 utslipp Norge kan gå fra å være en del av problemet

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Institutt for Energiteknikk Uavhengig stiftelse, oppstart 1948 600 ansatte Omsetning: MNOK 750 Energiforskningslaboratorium Nukleær Petroleum

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Har vindkraft noen fremtidig rolle i Norge?

Har vindkraft noen fremtidig rolle i Norge? Har vindkraft noen fremtidig rolle i Norge? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energi A/S Innlegg på vindkraftdagene 7. juni under sesjonen Vindkraft og nærings- og kompetanseutvikling SINTEF Energi AS

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Myter og fakta om «alternative» energikilder

Myter og fakta om «alternative» energikilder Myter og fakta om «alternative» energikilder Erik Stensrud Marstein CO 2 konferansen 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Ny fornybar kraftproduksjon

Ny fornybar kraftproduksjon Ny fornybar kraftproduksjon EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Solgun Furnes Rådgiver, EBL sf@ebl.no Kurs Ny i energibransjen, 28. oktober 2009 1 Agenda Hvorfor fokus på fornybart Hva

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2.

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2. Utnyttelse av solenergi Title 1 hvordan stimulere markedet? Subtitle 1 Subtitle 2. Anne Gerd Imenes, seniorforsker Teknova AS Klimakonferansen i Arendal, 16 sept 2014. 1. Hva er poenget? Redusere CO 2

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Miljøkostnader av Vindkraft. Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap

Miljøkostnader av Vindkraft. Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap Miljøkostnader av Vindkraft Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap Key Findings Folk er villig til å betale mer for miljøvennlig

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer