Veien tilbake til lyset. Årets Fredrikkeprisvinner, Lene Marlin: Også kom dronningen. På plass i New York. Lanseringen av Mamma Mia

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veien tilbake til lyset. Årets Fredrikkeprisvinner, Lene Marlin: Også kom dronningen. På plass i New York. Lanseringen av Mamma Mia"

Transkript

1 NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING NR. 1 I MARS 2015 I 100. ÅRGANG Også kom dronningen På plass i New York Årets Fredrikkeprisvinner, Lene Marlin: Veien tilbake til lyset Lanseringen av Mamma Mia

2 Nytt år og ny generalsekretær I overkant to måneder har gått siden jeg tok fatt på oppgaven som generalsekretær for Norske Kvinners Sanitetsforening. Månedene som ligger bak meg har vært spennende og lærerike. Jeg stolt over å få være en del av denne imponerende organisasjonen. Sanitets kvinnene har en lang og stolt historie, som vi alle får være vår lille del av en gave som må forvaltes klokt og fremtidsrettet. En dag der fremme ønsker vi at våre barn og barnebarn vil takke oss for den innsatsen vi i dag gjør for kvinners helse og livsvilkår. I skrivende stund er det fastelavnsfeststemning fastelavnsris med kløvermerke pynter i disse dager opp våre hjem, og gir kjærkomne inntekter til vårt viktige arbeid. Dette er imponerende. Risene er så popu lære at vi kunne sikkert solgt det dobbelte. Dette er en tydelig tilbake meld ing, og takk for det viktige arbeidet sanitetskvinnene gjør i lokal samfunnet. Noe som gir oss en fantastisk mulighet til å invitere med flere inn i organisasjonen. Vi trenger flere sanitetskvinner som både kan knytte ris, og delta i vårt flotte fellesskap. I disse dager er det sendt ut kontingentkrav til over medlemmer. Dette er et tall som enhver annen organisasjon misunner oss. Men, vi har plass til så mange flere. Hvert år mister vi rundt med lem mer. Det skal og må vi endre. Vår innsats må løftes frem og gjøres kjent. Da er jeg sikker på at enda flere engasjerte kvinner og menn vil få øynene opp for vårt arbeid, og ønske å delta. Det skal vi få til! Lørdag 7. mars fikk Lene Marlin Fredrikkeprisen for Lene er en sterk jente som gjennom egne tunge erfaringer har gjort akkurat det som Sanitetskvinnene har som hovedformål: Gjøre veien bredere og livet lettere for alle kvinner. Lene har på ærlig, sårt og modig vis brukt egne opplevelser til å redusere stigma, skam og skyldfølelsen knyttet til psykisk sykdom. Hun har som offentlig person valgt å bruke sin status til det beste for andre. Ved å dele sin historie gir hun andre håp. En mer verdig vinner av Fredrikkeprisen kan vanskelig tenkes. Takk, Lene Marlin! Sammen er vi sterke og enda sterkere skal vi bli. Jeg gleder meg til sam men med dere alle å finne de gode løsningene på hvordan flere kvinner skal få ta del i fellesskapet i N.K.S., og hvordan vi skal videre - ut vikle både organisasjonen vår og aktivitetene våre til det beste for kvin ners helse og livsvilkår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En ut fordring jeg er stolt av å få jobbe med. Varm og imponert hilsen fra Grete Herlofson Generalsekretær UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen ble avsluttet 10. februar REDAKTØR Beate Framdal Telefon: e-post: UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal MATERIELLFRIST NR 2/ mai 2015 DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Aller Trykk AS ANNONSER Annette Gustavsen, telefon: E-post: ISSN FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen SVANEMERKET Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift.det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø merking av papir, trykkfarge og hele trykk prosessen. 2 FREDRIKKE NR. 1 / 15

3 6 2 Dronning Sonja besøkte Kvinneprat på tvers 10 INNHOLD Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder 5 Smånytt 6 Da Dronning Sonja kom på besøk 8 Stor lansering av Mamma Mia 15 Sanitetskvinnene med eget event i New York 20 Intervjuet: Årets Fredrikkeprisvinner 24 Kvinnehelsedagen Nye millioner til viktig forskning 30 Kløverdamen 32 Organisasjonsnytt 44 Sanitetsnorge rundt Kunnskapshull følger kvinners helse fra vugge til grav 15 Sanitetskvinnene på plass i New York Årets Fredikkeprisvinner: Lene Marlin Om når livet ble helt svart 20

4 ORGANISASJONSLEDER Vi er til for andre! Kjære alle sammen: Godt nytt år! «Vi mennesker er til for hverandre», sa stats minister Erna Solberg i sin nyttårstale. Vi som organisasjon er til for andre. La oss fortsette å være det! Sanitetskvinnene har god kunnskap om i sine lokalsamfunn, og vet hvor det er udekkede behov. Jeg vil gratulere årets vinner av Fredrikkeprisen og berømmer Lene Marlin for hennes åpenhet om sin psykiske helse. Psykisk helse er et viktig om råde som vi må snakke om, og spesielt over for ungdom. Vi må spørre: Hva er en god helse? Hva er et godt liv? Ved å lage sosiale møte plasser for barn, unge og voksne, sikrer vi trygge arenaer der disse viktige temaene kan tas opp. Er vi flinke nok til å by på av oss selv, som enkeltmennesker og forening? Her tror jeg vi alle kan gjøre mere. Sanitetsforeninger over hele landet binder og selger fastelavnsris. Foruten å få oppmerk somhet rundt N.K.S. sitt arbeid, gir salget gode inntekter. Pengene brukes blant annet til å finansiere våre egne forsk ning- og utviklingsfond. Jeg blir stolt når jeg leser resultatene av midlene Sanitets kvinnene har gitt, både innen forsk ning, fore bygging og rehabilitering, og hva det be tyr for mange mennesker. Også her er vi til for andre. N.K.S. styrke ligger i antall medlemmer. Derfor handler også strategisk plan om hvordan vi skal bli flere. Målet er at lokalforeningene skal fremstå som en attraktiv forening for kvinner å være medlem av. De fleste av oss ønsker å bidra hvis vi blir spurt. Ved å lage gode møteplasser vil flere bli en av oss. Å være frivillig gir livskvalitet, og er i seg selv forebyggende folkehelse. Også er det sosialt. N.K.S. og samfunnet er også et viktig område i strategisk plan. Vi har siden 1896 satt dype fotavtrykk i historien om oppbyggingen av velferdssamfunnet. Vi skal fortsette å bygge gode lokalsamfunn. Til høsten er det kommunevalg, bruk tiden før valget til å sende klare signaler om hva dere forventer av de folkevalgte. I skrivende stund er foreningene i full gang med å avholde årsmøter. Tusen takk for inn satsen til dere som nå går ut av styrene, og velkommen til dere som har takket ja til å ta tillitsverv. De lokale styrene er kraften i organisasjonen. Det er ikke bare medlemmer og tillitsvalgte i lokalforeningene som har en jobb å gjøre. Både LST, SST og vi i arbeidsutvalget har et ansvar for å formidle et glødende engasjement. Det skal være attraktivt og meningsfullt å være Sanitetskvinne og tillitsvalgt, da vi får gjort mest for andre. Sanitetskvinnene har vist veien til velferdssamfunnet. La historien inspirere oss til å gjøre 2015 til det året der vi sto enda sterkere og synlige sammen, og vise at vi er til for andre. Ellen-Sofie Egeland Organisasjonsleder MEDLEMSBLADET FOR 50 ÅR SIDEN Helse og sykdommer hos eldre og gamle I mange år har N.K.S. arbeidet for å forebygge sykdom, særlig blant barn og vordende mødre. Helsen hos eldre og gamle har ikke vært gjenstand for forebyggende arbeid i samme utstrekning. Men i de senere år er det begynt å dukke opp andre synspunkter på alderdom og dens helse problem. Den medisinske forskning gir håp om at det blir mulig å forebygge alderssykdommer. Dels har for eksempel hormonforskning åpnet muligheter til å angripe årsakene og dels går en løs på de kroniske lidelsene med større pågangsmot. Mange sykdommer i eldre år er resultat av slitasje eller andre sykdom mer i ungdommen. Alt arbeidet med å skaffe bedre boliger, riktig kost hold og klæsdrakt, holde kroppen vedlike ved passende fysisk tren ing er med på å legge grunnen til en bedre helse hos den eldre generasjon. 4 FREDRIKKE NR. 1 / 15

5 SMÅNYTT Gode opplevelser er godt for helsa Kunst, natur og åndelige opplevelser henger sammen med mindre betennelse i kroppen, mener forskere. En fergetur i solnedgangen over speil blanke Sognefjorden. Et mektig brus av korsang under et kirkehvelv. Gode, intense opplevelser, spesielt de som innebærer ærefrykt, henger sammen med en bedre helse, mener et team av amerikanske forskere, som nå også har en idé om hvordan. Forskerne har undersøkt rundt 200 unge voksne som måtte rapportere om sine opplevelser i løpet av dagen. Her listet de opp positive følelser som fornøyelse, ærefrykt, medfølelse, tilfreds het, glede, kjærlighet og stolthet. Burde aldri ha gitt kostrådene om fett Hvor usunt er fett? Ekspertene er ikke enige om hvordan vi skal tolke forskningsresultatene på feltet. Det mener forskere som har oppsummert gammel forskning på fett og hjertesykdom. Men en norsk ekspert advarer mot å stole på de nye resultatene. På 1970-tallet og 1980-tallet introduserte USA og Storbritannia kostholdsråd som fokuserte på fett: Folk burde kutte ned på fete matvarer slik at toppen 30 prosent av kalori ene stammet fra fett. Andelen mettet fett, for eksempel fra melke- og kjøttprodukter, skulle ikke overstige 10 prosent. Helsemyndighetene i Norge og mange andre land kom også med slike anbefalinger på denne tida. Hensikten var å bekjempe et økende problem med hjerte- og karsykdommer i den vestlige verden. Og budskapet om mindre fett og mindre mettet fett har holdt stand nesten til i dag. KILDE: FORSKNING.NO Mobbing nidobler risikoen for depresjon Blir du mobbet av kollegene dine? Da er risikoen for depresjon ni ganger større enn hos andre. Når voksne mobbes, er det enda alvorligere enn antatt. Det viser ny forskning publisert Journal of Occupational and Environmental Medicine. Studien vår viser at mobbing kan føre til depresjon, sier Maria Gullander, som er forsker ved Københavns Universitet. Poul Videbech, professor i psykiatri ved Aarhus Universitet, er enig: Det er et interessant og viktig resultat. Man vet at mobbing påvirker selvtillit og selvfølelse. Det kan utløse en depresjon eller gjøre den mer alvorlig, sier han. Forskningsprosjektet er det største og mest grundige som er gjort om dette emnet lønnstakere har svart på spørreskjema tre ganger, med to og et halvt års mellomrom. KILDE: FORSKNING.NO KILDE: FORSKNING.NO Oppdaget hjerneceller som styrer søtsuget Cellene som ble oppdaget i mus, kan på sikt gi medisiner som demper sukkeravhengighet uten å ramme matlysten ellers. Laboratoriemus som fikk stimulert et bestemt område i hjernen, ble spesielt sultne på sukker. De var villige til å gå over en plattform med strømstøt for å få den søte belønningen. Hvis de samme nervecellene ble dempet, ble søtsuget borte, uten at musene spiste mindre av annen mat, viser et forsøk som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Cell. Det kan bane veien for nye behandlinger som er spesielt rettet mot usunt inntak av sukker, uten at lysten på sunn mat blir mindre, ifølge en nyhetsmelding fra tidsskriftet. Juksemedisin virker bedre hvis vi tror den er dyr Om vi tror at vi får dyre medisiner har de bedre effekt, selv om det bare er narremedisin. Det er godt kjent at bare troen på at en medisin virker, kan gjøre oss friskere. Selv om det dreier seg om narremedisin. Denne placeboeffekten blir det stadig forsket på. Nå har en amerikansk forskergruppe funnet ut at også prisen på medisinene kan narre oss til å tro at den virker. Parkinson-pasienter med en moderat til alvorlig sykdom fikk vite at de skulle få to ulike medisiner. De 12 pasientene ble fortalt at den ene medisinen de skulle få, var 15 ganger så dyr som den andre. Det pasientene ikke visste, var at både den «billige» og den «dyre» medisinen var lagd av saltvann. KILDE: FORSKNING.NO KILDE: FORSKNING.NO FREDRIKKE NR. 1 / 15 5

6 INTEGRERING RUSSISKE OXANA PETROVA (nr 2 fra venstre) ble veldig overrasket da det viste seg at den «spesielle gjesten» som skulle komme var Dronningen. Plutselig sitter du sammen med Dronningen og drikker te og prater om kunst, smilte hun. Dronningen Tusen takk for at jeg fikk komme hit, sa H.M. dronning Sonja, da hun besøkte Oslo Sanitetsforening og «Kvinneprat på Tvers» onsdag 29. oktober TEKST: INGVILD KOLØEN FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN Sammen med kvinner fra Portugal, Ukraina, Kina, Chile, Iran, Mongolia, Spania, Slovakia, Russland/Mordovia, Peru, Japan, Eritrea og Norge diskuterte Dronningen kvinner i kunsten. Jeg vet at Sanitetskvinnene er flinke til å finne på nye ting og det var veldig fint å komme hit å se hva dere gjør, sa Dronningen på slutten av møtet. Med det samme oppfordret hun alle deltakerne til å bli medlem. Er dere medlem av Norske Kvinners Sanitetsforening? Hvis dere ikke er det, må dere bli det, sa hun. Dronning Sonja har et sterkt engasjement for innvandrer kvinners situasjon i det norske samfunn. Hun er blitt kjent med Oslo Sanitetsforenings prosjekt «Kvinne prat på Tvers» og i oktober gjestet Hennes 6 FREDRIKKE NR. 1 / 15

7 H.M. DRONNING SONJA var begeistret etter besøket i Oslo Sanitetsforening og «Kvinneprat på Tvers». Det var veldig fint å komme hit å se hva dere gjør, sa hun. på besøk i Oslo Sanitetsforening Majestet foreningens Villa i Solskinnsveien i Oslo for å lære mer om tilbudet. Kvinner på tvers Oslo Sanitetsforenings «Kvinneprat på Tvers» er et møtested for kvinner som ønsker å lære mer om å bo i Norge eller å lære bort noe og tilsvarer prosjektet SESAM. Hit kommer kvinner i alle alders grupper og av mange forskjellige nasjonaliteter. Både ansatte, medlemmer og frivillige deltok på møtet som varte halvannen time. Kveldens tema var kvinner i kunsten og Dronningen deltok i både gruppearbeid og diskusjon. Jeg er imponert over hvor flinke dere er til å snakke norsk, selv om mange bare har bodd i Norge i et par år, sa Dronningen. Og engasjementet var stort. Med utgangs punkt i malerier fra tallet ble kvinners liv og situa sjon i Norge og resten av verden diskutert. Varmt møte Det var helt fantastisk! Dette viser hvor mange muligheter tilbud som «Kvinneprat på Tvers» åpner. Plutselig sitter du sammen med Dronningen og drikker te og prater om kunst. Hun var varm og imøtekommende, det var veldig lett å snakke med henne, smiler Russiske Oxana Petrova som satt ved siden av Dronningen under hele møtet. Oxana flyttet til Norge for to år siden. Siden våren 2013 har hun deltatt på møtene i «Kvinneprat på Tvers» så ofte hun kan. Oslo Sanitetsforening og «Kvinneprat på Tvers» har blitt et viktig sted for meg. Her treffer jeg andre, prater om hvordan det går og jeg kan få hjelp til å ta et skritt ut av komfortsonen enten det gjelder språk eller jobbsøking. Det er et veldig positivt miljø hvor vi oppmuntrer hverandre. Oxana visste ikke annet enn at en spesiell gjest skulle delta da hun kom på møtet. Overraskelsen var derfor stor da hun fikk vite at gjesten var dronning Sonja. Det var veldig, veldig spennende. Det er tydelig at Dronningen virkelig brenner for kvinners situasjon. Hun representerer det beste i det norske sam funnet; tilgjengelighet, åpenhet og likestilling, sier Oxana som fikk en kveld hun sent vil glemme. FREDRIKKE NR. 1 / 15 7

8 KVINNEHELSE ASTRID NØKLEBYE HEIBERG sto for publiseringen av Mamma Mia. Nytt unikt tilbud til gravide og nybakte mødre Dette er en gave til norske kvinner som er i god sanitetskvinnetradisjon, sa statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg, da hun sto for publiseringen av selvhjelpsprogrammet Mamma Mia. TEKST: INGVILD KOLØEN FOTO: BEATE FRAMDAL Onsdag 11. februar lanserte Norske Kvinners Sanitetsforening landets første web-baserte selvhjelpsprogram for gravide og nybakte mødre på en pressekonferanse i Oslo. Mamma Mia ble samtidig tilgjengelig for alle fødende kvinner i Norge på Sanitetskvinnenes nettsider. Nå er Mamma Mia tilgjengelig for alle, det er utrolig viktig at alle får høre om det og bruker det, fortsatte Heiberg. Mamma Mia følger den gravide fra svangerskaps uke 22 frem til barnet er seks måneder. Programmet er laget for å gi best mulig kunnskap, trygghet og støtte under graviditeten og som nybakt mor. Samspill mellom mor og barnet i magen, og mellom mor og partneren er en viktig del av programmet, hvor et mål er å forebygge fødselsdepresjon. Mor- og barnehelse Dette er en stor dag for Sanitetskvinnene. Lanseringen av Mamma Mia 8 FREDRIKKE NR. 1 / 15

9 er en del av vårt arbeid for kvinners helse og livsvilkår. Vi jobber med kvinners helse i et livsløpsperspektiv fra vugge til grav. Mamma Mia kan bidra til å hjelpe både de i vuggen og unge kvinner, sa generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Grete Herlofson. Sanitetskvinnene har alltid vært engasjert i mor- og barnehelse. I 1914 etablerte vi helsestasjoner i Norge. Det var Sanitetskvinnene som drev dem i 60 år, fram til det offentlige tok over. Lanseringen av Mamma Mia kan ses i forlengelsen av dette arbeidet. Det er det første e-helse pro grammet av sitt slag i Norge. Det er lav terskel for å delta og det kan nå ut til og hjelpe mange, understreket general sekretæren. Mia, påpekte Egeland. Mamma Mia er laget av Changetech AS i samarbeid med Regionsenter for barn og unges psykiske helse sør og øst (RBUP). Norske Kvinners Sanitetsforening eier og har gjennom flere år støttet utviklingen av programmet økonomisk med midler fra Scheiblers Stiftelse og egne fond. NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING har lang tradisjon for å være veiviser og pådriver i velferdssamfunnet. Vi vil gi alle fødende kvinner i Norge tilgang til Mamma Mia, sa organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland. Mamma Mia skal forebygge fødselsdepresjon Det anslås at om lag 6000 nybakte mødre rammes av fødselsdepresjon i året. Mamma Mia skal bidra til å forebygge fødsels depresjon og sørge for at flere får hjelp. MAMMA MIA er det første e-helse programmet av sitt slag i Norge, sa generalsekretær Grete Herlofson. Ser behov og oppretter tilbud Sanitetskvinnene har lang tradisjon for å se nye behov og opprette tilbud. Det første forsknings- og utviklingsfondet i regi av Sanitetskvinnene var Kreftfondet som så dagens lys i Siden den gang har Sanitetskvinnene vært en sentral aktør på forskning- og utviklingsområdet og gått i bresjen for å få etablert ny viten og sikre utvikling av nye behandlingsmetoder som har kommet store grupper i samfunnet til gode, sa organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland. Norske Kvinners Sanitetsforening har lang tradisjon for å være veiviser og pådriver i velferdssamfunnet. Derfor vil vi gi alle fødende kvinner i Norge tilgang til Mamma Fødselsdepresjon er en diagnose som i sin mildeste grad fratar kvinner lykken over å ha blitt mamma, til langt alvorligere tilstander som i verste fall kan sette mor og barns liv i fare. Fødselsdepresjon en vanskelig diagnose En fødselsdepresjon kan være mild eller svært alvorlig. Det dreier seg om vanskelige følelser som kan gå ut på: Vansker med å knytte seg til barnet, tap av identitet og lavt selvbilde, følelse av isolasjon og ensom het, følelse av å være sviktet av partner, generell følelse av sinne mot alt og alle, gjennom gå ende negative tanker og følelser, følelse av angst og panikk og ekstrem skyld følelse og lyst til å forsvinne eller dø. En depresjon hos mor kan føre til utviklings forstyrrelser hos barnet. Gravide og barsel kvinner med depresjon fanges i liten grad opp, både fordi det er lite fokus på psykisk helse innen fødsels omsorgen og fordi mange kvier seg for å opp søke hjelp. Det er mye skam og skyldfølelse knyttet til det å ha en fødsels depresjon og mange frykter konsekvensene. Mamma Mia kan nå ut til alle Et web-basert selvhjelpsprogram som Mamma Mia kan nå ut til alle, alle rede i graviditeten. Mamma Mia gir samme tilbud til alle uavhengig av hvor de bor i landet og hvem de er. Det er bruker vennlig og koster lite, og gir kvinnene som bruker det kvalitetssikret kunnskap, basert på nyere forskning. Fokus er både på mors psykiske helse, barnets utvikling og parforholdet. Programmet bidrar til økt refleksjon rundt egen til stand og behov og tilbyr ulike strategier som fremmer positiv psykisk helse og trivsel. Mamma Mia fanger også opp hvordan brukeren har det. Det gir de som har moderate plager tilbud om teknikker og selvhjelpsstrategier og oppmuntrer de med store plager til å oppsøke hjelp. Mamma Mia finner du her: FREDRIKKE NR. 1 / 15 9

10 KVINNEHELSE Kunnskapshull om din helse følger deg fra vugge til grav Fortsatt er det store kunnskapshull om kvinners helse. Allerede hos unge jenter vet man ikke hvorfor de har langt mer plager enn gutter. Man vet også lite om eldre kvinners helse. TEKST: BEATE FRAMDAL Dette kom frem da forskere og fagfolk holdt foredrag på Kvinnehelsefagdag 2014, som ble holdt på Rikshospitalet den 4. desember. Tittelen på konferansen var Kvinnehelse i et livsløpsperspektiv med fokus på kunnskapshull, og var et samarbeid mellom Norske Kvinners Sanitetsforening, Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU og Institutt for helse og samfunn ved medisinsk fakultet, UiO. Programmet var delt inn i fire følgende temaer: Mental helse, Midt i livet, Kvinners; helse og arbeidsliv og Eldre kvinner. Konferansen ble avsluttet med en paneldiskusjon der man ønsket svar på: Hvor står vi? hvor går vi? Antidepressiva for 150 millioner Angstlidelser er hyppigst hos kvinner. Det handler om sosialangst, angst for for sam linger, angst for hva andre vil si, angst for å gjøre ukjente ting og lært hjelpes løshet. Kvinner bruker antidepres siva for rundt 150 millioner kroner i året. I 2008, og tallene i dag er langt høyere, sto kvinners forbruk for anti depressiva for 65 prosent av salget på totalt 234 millioner kroner, sa professor Johanne Sundby, Avdeling for samfunnsmedisin, UiO. Mye angst Hun mener at det er mye i dag vi ikke vet om kvinners mentale helse. Vi vet at unge jenter har spesielle problemer, og mange unge jenter har depres sive symptomer. Dette handler om selv sikkerhet knyttet til kropps bilde, rusbruk, og spiseforstyrrelser som anorexi og orthorexi overdreven angst for «ting» i maten, sa Sundby. Blant kvinner er depresjon en vanlig sykemeldingsårsak. Dette forårsakes ofte av livs hendelser, som tap av partner/skilsmisse, konflikter i familien eller personlige konflikter på jobben. Andre sosiale faktorer spenner seg fra problemer i PROFESSOR JOHANNE SUNDBY, Avdeling for samfunnsmedisin, UiO, påpekte at det er mye vi ikke vet om kvinners mentale helse. vennskap til spontanaborter og infertilitet. Også blant eldre kvinner er det mye skjult depresjon. Det går på smerter, følelser som går på hjelpeløshet, angst og manglende motivasjon, sa Sundby. Ulik behandling? Hun etterlyste mer kunnskap om hva som utløser depresjon hos kvinner. Skyldes det oversette kjønnsforskjeller i symptomer og forløp. Om kvinner og menn skal ha ulik behandling. Om mental helse og kvinnens biologi, og om sosiale faktorers rolle i forløpet av en mental lidelse, sa Sundby. Også de unge Ifølge Folkehelserapporten 2014 oppgir dobbelt så mange jenter i alderen fra år betydelige flere plager enn det gutter og unge menn gjør. 10 FREDRIKKE NR. 1 / 15

11 OMSORG FOR DØENDE ER EN KVINNESAK. Flertallet av eldre kvinner er ofte aleneboende enker. 80 % av de som bor på sykehjem er kvinner. 95 % av de som gir pleie er kvinner, sa professor Bettina Husebø, førsteamanuensis Senter for aldersog sykehjemsmedisin (SEFAS), ved Universitetet i Bergen. Hele 23.9 % rapporterer om redusert arbeidsevne som følge av psykiske helse problemer. En høy andel av de yngre kvinnene rapporterte også om lav mestring, 30 %, og 33 % sa de hadde redusert vitalitet. Det er få indika sjoner på at økn ingen i ufør het på grunn av psyki atriske diagnoser avspeiler endringene i den mentale helsen i befolkningen. Men vi vet ikke så mye om hvorfor de har så mange plager. Jeg skulle ønske at forskere også spør hvorfor unge har plagene de oppgir å ha. For av og til er det kjipt å være 16 år, det vet vi alle. Så skyldes de høye tallene upresis begrepsbruk, eller skyldes de kart leg ging versus kunn skap, eller overdiagnostikk og stigma tisering av barn og unge, spurte kommune overlege Elisabeth Swensen i Seljord i Telemark. Eldre kvinner Vi vet at norske kvinner er på topp i verden i kombinasjonen arbeid og antall barn. De tar på seg omsorgsoppgavene, og fleste parten dør alene på syke hjem. Omsorg for døende kvinner bør være en kvinnesak, sa professor Bettina Husebø, førsteamanuensis Senter for aldersog sykehjemsmedisin (SEFAS), ved Universitetet i Bergen Meråker Telefon: Telefax: E-post: Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS ligger i fjellbygda Meråker, og har lange tradisjoner innenfor spesialisert rehabilitering og opptrening av pasienter innen diagnose-gruppene hjerneslag, muskel- og skjelettlidelser, lymfeødem, post polio samt habilitering av unge funksjonshemmede. Vi tilbyr både individuelle opphold og opphold i grupper. Hvis vi kan få velge vil de fleste av oss dø hjemme. Vi vet at flesteparten av de som dør hjemme med familien rundt seg er yngre kreftpasienter. De fleste av oss, og spesielt kvinner, dør på sykehjem, sa Husebø. I Norge er det 900 sykehjem med totalt plasser pasienter har demens. Det er 300 årsverk for leger, noe som gjør at en lege har 130 pasienter. På sykehus har en lege 15 pasienter. FREDRIKKE NR. 1 / 15 11

12 KVINNEHELSE En sykehjemspasient har mellom 6 7 diagnoser. 80 % er demente. 60 % har atferdsproblemer. De har alvorlig funksjons svikt. Mange går på flere typer medisiner, opplyste professor Husebø. Fakta er at det her til lands er personer over 80 år. Nesten 90 % bor hjemme dør hvert år. Kun 8 % 15 % dør hjemme. Dette vet vi: Menn sendes hyppigere til sykehus Kvinner får mer angstdempende medikamenter og sovemedisin og antidepressiva. Menn får mer antipsykotiske medikamenter Ingenting i forhold til smerte Kvinner har mer muskel-skjelett plager og smerte i nedre abdomen (magen) Kvinner er tradisjonelt uformelle omsorgsgivere Norske kvinner er på topp i verden i kombinasjonen arbeid og antall barn Lite tid til å ta av seg døende familiemedlemmer Kvinner gir oftere omsorg til eldre personer Kvinner har større omsorgsbyrder Kvinner får mindre støtte enn mannlige omsorgsgivere Omsorg for døende er en kvinnesak. Flertallet av eldre kvinner er ofte aleneboende enker. 80 % av de som bor på syke hjem er kvinner. 95 % av de som gir pleie er kvinner. I tillegg har området lav prioritet, lav status og lav prestisje, understreket Husebø. Samfunnsutfordring Hun tok også for seg lindrende behandling ved livets slutt. Kun 5 10 % har en vanskelig dødsprosess som krever spesialisert sykehusbehandling. Norske retningslinjer fokuserer kun på kreftpasienter. Det er betydelige mangler i kunnskap om hva som sikrer god palliativ behandling i kommunehelsetjenesten. Dette til tross for at 2/3 deler av befolkningen ønsker å dø hjemme. Her har vi en stor samfunns-utfordring. Kvinner dominerer eldreomsorgen, både som pasienter og helsepersonell, til tross for dette er det lite forskning om kvinnerollen i eldreomsorg. En står overfor mange generelle og spesifikke plager. Vi vet at det gis Det er gravide som ikke tør å ta ta medisinene sine Legemidler er ett av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Det er gravide som ikke tar medisinen sin i frykt for at det skal skade barnet, sa professor i Hedvig Nordeng, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO). Hun tok for seg kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap og kunnskaps hull. For mangelen på kunnskap om hvordan bivirkninger av legemidler virker inn på fosteret gjør at mange gravide nekter medikamentell behandling. Dette til tross for at sykdommer som lungebetennelse må behandles, understreket professor Nordeng. Nordeng påpekte at for medikamenter som skal brukes av kvinner i fertil alder, bør det utføres separate studier på gravide. Dette bør i det minste foretas på alvorlige tilstander som krever behandling under graviditet, slik at man sikrer seg at man får den kunnskap som er nødvendig for slik behandling, for eksempel ved diabetes, astma, epilepsi og psykisk sykdom, sa hun. Nordeng etterlyste bedre kunnskap om kjønnsforskjeller i bivirkninger av legemidler. For eksempel er det en angrepille som er avhengig av kvinnens kroppsvekt. Effekten av pillen er dårlig når kvinnen veier over 75 kilo. Den har ingen eller liten virkning på kvinner som veier mer enn 80 kilo, opplyste Nordeng. Professor Hedvig Nordeng anbefaler følgende: LUNGEBETENNELSE er et eksempel på en sykdom som skal behandles, likevel er det gravide som ikke tar medisiner mot den i frykt for at det skal skade barnet, sa professor i Hedvig Nordeng, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO). Kvinnehelseprogram i Forskningsrådet om kjønnsforskjeller i legemiddelbruk, effekt og sikkerhet Kartlegging av antall kliniske studier godkjent av REK hvor kvinner inkluderes /ekskluderes Årlige rapporter om kjønnsforskjeller i legemiddelbruk- og bivirkninger Styrking av offentlige tjenester som Tryggmammamedisin.no 12 FREDRIKKE NR. 1 / 15

13 medisin i stedet for aktiviteter og nærvær. Professor og førsteamanuensis Bettina Husebø avsluttet foredraget med tre helt konkrete spørsmål: 1. Hvordan organiseres samarbeidet mellom Norske universiteter innen alders- og sykehjemsmedisin og palliativ medisin? 2. Hva er de viktigste forskningstemaene for å tiltrekke og øke kompetansen i primærhelsetjenesten og deltagelse i forskning? 3. Hvordan får vi de kompetente legene inn på sykehjem og hjemmebesøk? IFØLGE FØRSTEAMANUENSIS BERIT ROSTAD OG PH.D. ANNA BRENNE GRØNSKAG, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, er det en kvinnegruppe som er mindre plaget av angst og lidelser, og det er kvinner som er yrkesaktive og som har høyere utdanning. Undersøk brystene dine for trygghet, ikke frykt Time til mammografi, ring: Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. Sykdommen rammer også stadig flere yngre kvinner, og omkring en fjerdedel av alle som har fått brystkreft her i landet er mellom 40 og 50 år. Regelmessig mammografi av brystene kan påvise brystkreft på et tidlig stadium. Tidlig diagnose gjør at behandling blir i gangsatt raskt og prognosen for den enkelte som er rammet bedres. Du må selv bestille time hos oss etter du at har fått en henvisning fra din lege både ved første kontroll og i oppfølgingsprogrammet. Du kan registrere deg i vår Mammovakt: curato.no/mammovakt eller sende en e-post med ditt navn og telefonnummer til: så kontakter vi deg for flere opplysninger. Se curato.no/mammografi for mer informasjon. Les mer om oss på curato.no FREDRIKKE NR. 1 / 15 13

14 BARN OG UNGE 173 barn har fått en håndsrekning Om lag en million kroner ble i fjor delt ut til barn og unge som trenger en ekstra håndsrekning i hverdagen. 173 barn og unge har fått penger som bidrar til å hjelpe dem i en ellers vanskelig livssituasjon, sier fagkonsulent, Cecilia Skavlan. TEKST: BEATE FRAMDAL FOR I FJOR FIKK VI EN MILLION DANSKE KRONER. Til utdeling i 2015 har vi fått 1.5 millioner danske kroner, sier Cecilia Skavlan Det er gjennom samarbeidet med danske Egmont at N.K.S. kan bidra med penger som gir et pusterom i hverdagen til barn og unge som er i en sårbar situasjon økonomisk, sosialt og helsemessig. Hjelpen gis etter følgende kriterier: Barnet har store materielle/sosiale mangler eller savn som skyldes fattigdom eller en akutt krisesituasjon og er utsatt for betydelige sosiale, læringseller helsemessige belastninger. Kvalitetssikres Til utdeling i 2015 har vi fått 1.5 mil lioner danske kroner. Og dette er et sterkt signal om at vår sam arbeids partner er fornøyd med det sanitetskvinnene har gjort, sier fag konsulent Skavlan. Med Min dag i dag og N.K.S. sine institusjoner har organisasjonen ett innhold som gjør at man er sikkert på at de barn og unge som får hjelp vil bli fulgt opp, og at pengene går til å dekke deres behov ikke de voksnes. Søknadene kommer fra fagpersoner, ikke fra private. Midlene blir også admini strert slik at vi har kvalitetssikret at pengene er gått til det oppgitte formålet. Totalt kan vi støtte barn og unge med et beløp på kroner. Gjennomsnittet for hver utbetaling i 2014 var på sirka kroner, opplyser Skavlan. Fritid, PC og barnevogn Hva pengene er blitt brukt til er individuelt. For noen handler det om ferie, andre vil bruke penger på kontingent til et idretts - lag fordi de vil spille fotball. Vi har også gitt penger til PC og mobiltelefon. Et ungt par ventet barn slik at deres behov var støtte til barnevogn og utstyr til babyen, sier hun. Det understrekes at alle som får en håndsrekning følges opp. Han eller hun som får penger til å spille fotball ett år må også få penger til å delta neste sesong, understreker Skavlan. Årsaken til at det lever barn og unge i dag som ikke har en vanlig hverdag er sammensatt, men noen fellesnevnere er at de lever i familier med rus eller psykiatri og begge deler. I en søknad vi fikk ble det opplyst at faren i huset hadde tatt barnas sparepenger. En jente (7) hadde sin mor i fengsel, og skrev at hun ønsket seg My Little Pony-leker, forteller hun. Gode nettverk For å nå ut til hele landet samtidig, og for å kvalitetssikre arbeidet, startet vi med våre fem veiledningssenter for pårørende til rusmisbrukere. Rus misbrukere har ikke bare voksne pårørende. N.K.S. har en rekke institusjoner for barn og unge, og eksempelvis har vi innvilget søknader fra Østbytunet behandlingssenter. Vårt nettverk med fagpersoner som er etablert gjennom Min dag i dag er også en viktig ressurs, fremholder fagkonsulent Skavlan. Dette er en håndsrekning Formålet med Egmont Fondens all mennyttige arbeid er å skape et godt liv for barn og unge. Egmont Fonden er et av Nordens største mediekonserner og har store eierinteresse i Norge, både på forlagssiden og som eier av Oslo Kino. Siden 1920 har Egmont Fonden gitt en håndsrekning til noen av de som har det vanskeligst i det danske samfunnet. Da stiftelsen skulle finne sin norske samarbeidspartner ble mange organisasjoner vurdert. Etter grundige analyser og intervjurunder falt valget på N.K.S. 14 FREDRIKKE NR. 1 / 15

15 Sanitetskvinnene til FNs kvinnekommisjon INTERNASJONALT Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) og Women s Health Association of Ethiopia (WHAE) setter søkelys på vold mot kvinner i Norge og Etiopia under FNs Kvinnekommisjon i New York. TEKST: INGVILD KOLØEN FNs kvinnekommisjon, Commision on the Status of Women (CSW), arrangeres på FNs hovedkvarter i New York fra mars Kvinnekommisjonen arrangeres hvert år og årets konferanse er den 59. i rekken siden stiftelsen i Hovedtema for årets kommisjon er oppfølging av handlingsplanen fra Beijing og status etter 20 år. Kvinnekommisjonen er den viktigste internasjonale møteplassen for å diskutere kvinners rettigheter og like stilling. I tillegg til offisielle delegasjoner fra FNs medlemsland deltar også en rekke represen tanter fra ulike sivilsamfunnsorganisasjoner verden over. Kvinners rettigheter og likestilling Målet for de over 5000 deltakerne fra sivilt samfunn er å påvirke de offisielle delegasjonene slik at stemmene fra gras rota blir hørt og kan påvirke sluttdokumentet fra Kvinnekommisjonen. Norske Kvinners Sanitetsforening jobber aktivt for å påvirke norske myndigheter i deres innspill, sier generalsekretær i Grete Herlofson. N.K.S. har lagt særlig vekt på at Norge bør vise til likestillings utfordringer også i eget land (eks. integreringsutfordringer, vold mot kvinner, skjønnhets tyranniet etc) for å kunne øke tro verdig het, vise vei og være i front, og å kunne virke som endringsagent under den inter nasjonale debatten for kvinner og likestilling. Dette har vi erfaringer fra gjennom å være Norges største kvinneorganisa sjon som møter kvinner i deres lokal samfunn hver dag, understreker Herlofson. N.K.S. har søkt om å få være en del av den offisielle norske delegasjonen under forhandlingene. Seminar om vold mot kvinner i Norge og Etiopia Under FNs Kvinnekommisjon arrangerer Norske Kvinners Sanitetsforening i samarbeid med Women s Health Association of Ethiopia et seminar 11. mars. Teamet for seminaret er vold mot kvinner i Norge og Etiopia, hvor vi spør om vold mot kvinner fortsatt er et hinder for likestilling. Seminaret setter fokus på hvordan norske myndigheter prioriterer arbeidet med vold mot kvinner nasjonalt, hvordan vold mot kvinner og kvinners rettigheter fokuseres i norsk internasjonalt engasjement og hva N.K.S., som Norges største kvinneorganisasjon, opplever som de største utfordringene. Seminaret vil ha samme tilnærming overfor situasjonen i Etiopia, sier generalsekretær Herlofson. Til seminaret kommer det representanter fra Norske og Etiopiske myndigheter. Formålet er å skape en bevissthet om hvilke utfordringer Norge fortsatt har nasjonalt, og hvordan vi gjennom våre utenrikspolitiske virkemidler kan bidra til å påvirke utviklingen i andre land. I MARS DELTAR GENERALSEKRETÆR GRETE HERLOFSON (bildet), organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland, spesialrådgiver Jan Monsbakken og forskningsansvarlig Elisabeth T. Swärd på FNs Kvinnekommisjon. FREDRIKKE NR. 1 / 15 15

16 FYLKESFOKUS Sanitetskvinnene i Hedmark står på for andre Omsorgsberedskap, tilbud til eldre og yngre, integrering, vold mot kvinner og kvinnehelse. Ann-Kristin Aurland leder N.K.S. Hedmark, et sanitetsfylke med et stort engasjement for de som trenger det mest. TEKST OG FOTO: INGVILD KOLØEN FYLKESLEDER ANN-KRISTIN AURLAND har en innholdsrik karriere i Norske Kvinners Sanitetsforening. Å ha verv er utrolig givende, sier hun. Her har vi 20 aldersboliger som Sør-Odal sanitetsforening står bak, sier fylkes leder i N.K.S. Hedmark, Ann-Kristin Aurland, idet vi parkerer uten for foren ingens møte lokaler som ligger i for bindelse med alders boligene på Skarnes i Sør-Odal. Bare dager før Fredrikke er på besøk har barneskolen på stedet brent ned. Vi i omsorgsberedskapsgruppa i Sør-Odal sanitetsforening var i aksjon og serverte på et informasjonsmøte om brannen på skolen for foreldre og barn i går, sier Aurland og stabler et par esker med utstyr fra gårsdagen ut av bilen for å ta med tilbake til foreningenes lokaler. Vi har en godt etablert omsorgsberedskapsgruppe her i Sør-Odal. Det er ikke så ofte det er behov for oss, heldig - vis må jeg si, men det er veldig fint å kunne bidra, fortsetter den enga sjerte fylkeslederen. Flere steder i Hed mark har sanitets foreningene omsorgs beredskapsgrupper, med Engerdal som utpeker seg som den som ofte er i aksjon. For yngre, eldre og alle i mellom Sanitetsforeningene i Hedmark jobber tradisjonelt og gjør mye for både eldre og yngre, mener Aurland. Hun nevner eldreomsorg og faste mid dager for eldre både på 17-mai og på høsten. Foren ingene serverer mat og frukt på skolene og har arrangert jentekonferanser. Flere foreninger jobber aktivt med integrering og engasjementet for søsterforeningen i Etiopia er på plass. N.K.S. Hedmark skal bli faddere i Etiopia. Vi venter spent på å få tildelt en forening. De nasjonale satsingsområdene har også fått ben å gå på i Hedmark. For tre år siden arrangerte fylkesstyret et dagseminar om vold mot kvinner, der målgruppen var fagfolk. 11. mars i år skal vi arrangere et nytt seminar om vold mot barn. Denne gangen samarbeider vi med N.K.S. Oppland. Seminaret skal være på Elverum og vi inviterer bredt; alle som jobber med barn som barnevern, helsesøstre og lærere, men også sanitetsmedlemmer fra begge fylkene, forteller fylkeslederen. Mange foreninger har også vært engasjert i Rød knapp-kampanjen Stopp vold mot kvinner. Særlig Hamar sanitetsforening har gjort en stor innsats med å dele ut røde knapper og sette fokus på temaet. Til våren skal kvinnehelse være tema på informasjonsmøtene. Vi skal se på hvordan vi kan kombinere fysisk aktivitet og psykisk velvære 16 FREDRIKKE NR. 1 / 15

17 for ulike alderstrinn i forbindelse med Friluftslivets år Vi vil oppfordre foreningene til å tenke kreativt på hvilke aktiviteter eller arrangementer man kan sette i gang. Det behøver ikke være de store tingene; det enkle er ofte det beste! Gode vekstvilkår i Hedmark N.K.S. Hedmark består i dag av 31 sanitets foreninger med nærmere to tusen medlemmer. De største foren ingene finner du sør i fylket. Eidskog sanitetsforening er den største i fylket. Deretter følger Sør- Odal og Nord-Odal. Her i Sør-Odal har vi også en ung undergruppe med rundt 70 medlemmer på mellom 20 og 60 år. Fremtiden ser lys ut for N.K.S. her. Nord i fylket har vi dessverre måtte legge ned noen foreninger. Det var uunngåelig på grunn av høy alder, sukker Ann-Kristin Aurland. Hun forteller at det ble gjort noen forsøk på å rekruttere nye på Tynset, men at de ikke lyktes. Det er en erfaring vi kan lære av. De vi prøvde å verve på Tynset ble nok litt overrumplet. De ble spurt om å bli medlem for «å redde» foreningen, det ble feil. For å rekruttere nye må de få se hva de får igjen for å bli medlem. Vi må vise dem at det er givende å engasjere seg i frivillig arbeid, påpeker fylkeslederen. Hedmark har vært en egen krets i Norske Kvinners Sanitetsforening siden «Fra flatlandet i sør til fjellbygdene i nord hadde sanitetstanken gode vekstvilkår i Hedmark. Det grodde i by og grend under kløvermerkets symbol.» står det om etableringen av kretsen i 50-årsberetningen til N.K.S. Hedmark. Dagny Omsted ble den første formannen i Hedmark. Hun satt fra 1946 til 1956, deretter tok Aasta Aas over roret. Aasta Aas satt som formann lenge og ga seg først i Hun var en stor pådriver for arbeidet med psykisk helse og sto på for å bygge institu sjonene Løbakk på Hamar og Sky rud demenssenter på Kongsvinger. I dag eies ikke disse institusjonene av sanitetskvinnene lenger. De respektive kommunene har tatt over eierskapet, forteller Aurland. Selv har hun hatt vervet som fylkesleder siden 2010, men også før det har hun en innholdsrik karriere i N.K.S. Givende verv For Ann-Kristin Aurland startet det hele da datteren begynte i sanitetsbarnepark i Det var obligatorisk for foreldrene til parkbarna å bli medlem, og dermed ble også hun med. Jeg var et passivt medlem frem til 1993, da ble jeg styreleder i barneparken. Som styreleder fikk jeg automatisk plass i styret i Sør-Odal sanitetsforening. De fleste styreledere før meg deltok bare i styremøtene til foreningen når saker som hadde med barneparken var oppe. Jeg syntes imidlertid det var så interessant at jeg møtte opp hver gang, ler hun. Derfra begynte snøballen å rulle. I 1995 ble jeg sendt på organisasjons - kurs og etter det var jeg hel tent. Året etter ble jeg valgt inn i styret som sekretær. På den tiden var jeg hjemme værende og jeg syntes det var så deilig å få bruke hjernen på sanitetsarbeid. Blant annet sto Aurland for et skuespill som markerte Norske Kvinners Sanitetsforenings 100-års jubileum i Det besto av små sketsjer med høyde punkter fra N.K.S. historie fra stiftelsen i Datteren min og klassekameratene hennes fikk rollene som både soldater og sanitetssøstre, minnes hun. I jubileumsåret 1996 var det også PREMIERE FOR DEN NYE DORO LIBERTO 820 Vår nye, forstående smartphone inneholder alt hva mobile seniorer behøver. Store, tydelige ikoner. Ekstra høy volum via HD-voice og HAC. Et fantastisk kamera. Intuitive SMS-/mailfunkjsoner. Og som en bonus, mengder med utvalgte apper utover de du finner i Google Play. Lær å kjenne den nye Doro Liberto 820 på Google, Google Play and Android are trademarks of Google Inc. landsmøte i Trondheim. Det var kjempeinspirerende å del ta på landsmøtet. Det var ekstra stort at Anniken Fischer som er fra Hed mark ble valgt til formann. Fra styret i lokal for eningen tok Aurland steget til fylkes styret og vervet som infokontakt i Hun ble så valgt til nestleder i fylkesstyret i 1999, men ga seg etter fire år på fylkesplan. Ti år senere kom hun imidlertid tilbake på banen, da som fylkes leder i Siden 2011 har hun også sittet i N.K.S. sentralstyre. Å ha verv er utrolig givende! Jeg har nå sammenhengende 22 års fartstid i styret i Sør-Odal og blant de andre i styret er det også flere som har sittet lenge. Ingen har lyst til å gi seg, vi har det så gøy og samarbeider godt, smiler fylkes leder i Hedmark, Ann-Kristin Aurland. AURLAND HAR OPPLEVD MYE gjennom engasjementet i N.K.S. Når jeg blar i gamle protokoller, fotografier og avisutklipp kommer mange gode minner, sier hun. FREDRIKKE NR. 1 / 15 17

18 FYLKESFOKUS Gjenbruk for gode formål Nord-Odal sanitetsforening driver Sanitetens bruktbutikk til glede for bygdas gjenbruks entusiaster, kaffetørste og alle som Sanitets kvinnene setter i gang gode tiltak for. TEKST OG FOTO: INGVILD KOLØEN Bruktbutikken har åpent fire timer hver torsdag og lørdag. Da er det ofte helt fullt her. Hit kommer både de som vil slå av en prat over en kopp kaffe og de som leter etter brukte skatter, sier Sissel Pedersen og dukker ned i en pappeske. Omgitt av glass i blått og grønt, 70-talls servise og messinglysestaker står hun og Laila Bakke og rydder, mens Lailas mann, Erling Bakke bærer esker. De er i full gang med å sortere vekk varer som ikke blir solgt. De skal sendes med en hjelpesending til Estland. Alle varene har Nord-Odal sanitetsforening fått av folk som ikke lenger har bruk for dem selv. De som gir ting til butikken vet at det kommer andre til gode, blant annet barn, unge og eldre i lokalsamfunnet. Det er utrolig hvor mye vi får inn, sier Laila Bakke. Saniteten som får det til Bruktbutikken ligger sentralt til i andre etasje i Sand gamle kommunehus på tettstedet Sand i Nord-Odal, Hedmark. Her har Sanitetskvinnene drevet i en årrekke. Butikken hadde 20 års jubileum i fjor, men den startet allerede noen år før det i andre lokaler, forteller Ingrid Bjørnestad, leder for Nord-Odal Sanitetsforening. Da kommunen ikke lenger hadde mulighet til å ta vare på det ærverdige gamle kommunehuset fra begynnelsen av 1900-tallet, solgte de det til Nord-Odal Sanitetsforening for 1 krone i Foreningen tok over huset for fullt i Da hadde vi drevet bruktbutikken i andre etasje i flere år. Det ble sagt at «de eneste som får til noe i Sand, det er saniteten», ler Ingrid. Siden overtakelsen har foreningen gjort en stor innsats med å sette i stand og pusse opp huset. I tillegg til bruktbutikk har huset både møte rom og festsal som leies ut ved forskjellige anledninger. Sosialt med gjenbruk I butikken er det noe for enhver smak. Mens et rom huser glass, servise, kunst og lp-plater, er et annet fylt med klær i alle mønstre og fasonger. I gangen står flere hyller fulle av bøker. Butikken blir stadig mer populær, det ser vi også på inntektene som er økende. Vi merker at flere har blitt opptatt av gjenbruk de siste årene. Både lokalfolk og hyttefolk tar ofte turen innom. Da vi NORD-ODAL SANITETSFORENING med leder Ingrid Bjørnestad har satt i stand det ærverdige gamle kommunehuset på Sand, der foreningen har drevet bruktbutikken i en årrekke. Da vi tok over huset ble det sagt at «de eneste som får til noe i Sand, det er saniteten», ler Ingrid. ved en misforståelse ikke hadde åpent en lørdag for noen uker siden, fikk vi flere henvendelser fra kunder som lurte på hvorfor det var stengt, forteller Sissel Pedersen og Laila Bakke. De annonserer jevnlig for butikken i lokalavisa og på Facebook. Bruktbutikken er også et sosialt møtepunkt for mange i bygda. Flere er innom hver gang de holder åpent og sanitetskvinnene byr på kaffe og noe å bite i. Vi er mange fra foreningen som er involvert i bruktbutikken med tre faste grupper som tar vaktene på skift. Men Laila og jeg gjør mye av ryddearbeidet, forklarer Sissel. De to har mye av ansvaret for bruktbutikken, men vil snart la noen andre i foreningen ta over. Det betyr ikke at de ikke vil være å se i butikken fremover. Jeg vil fortsatt ha vakter i butikken. Jeg ville savnet det ellers, sier Laila. Gode formål Inntektene fra butikken går til Nord-Odal sanitetsforenings arbeidsområder, samt drift og vedlikehold av huset. Blant annet deler vi ut frukt på skolen og serverer og underholder eldre på aktivitets senteret, syke hjemmet og demenssenteret, sier Sissel og Laila. Foreningen har også en gruppe for innvandrer kvinner i kommunen og en omsorgs beredskaps gruppe. De engasjerer seg mye for barn og unge. Vi har arrangert matkurs for barn og vi gir til barnefamilier som har det vanskelig. Gjennom NAV deler vi ut kinobilletter som en oppmuntring til barn i 18 FREDRIKKE NR. 1 / 15

19 ERLING BAKKE er i full gang med å rydde i butikken. SISSEL PEDERSEN (T.V.) OG LAILA BAKKE merker at gjenbruk blir stadig mer populært. Når butikken har åpent er det ofte helt fullt her, sier de. Lyprinol hjalp meg! fattige familier, vi gir penger til barnevernet slik at barnefamilier som ellers ikke har råd til å dra på ferie får dra på tur, og vi deler ut julekasser med julemat gjennom frivillighetssentralen, legger leder i Nord-Odal sanitetsforening, Ingrid Bjørnestad til. Nina (54) slet med ømme og stive ledd i en årrekke. - Det begynte for alvor etter at jeg hadde fylt 35. Til tider var det nesten ikke til å holde ut. Så fikk jeg et tips om å prøve Lyprinol. Etter 8 uker merket jeg at kosttilskuddet lindret plagene, forteller Nina som i dag føler seg som en helt ny person. Lyprinol har gjennom flere år hjulpet nordmenn som sliter med leddene. Lyprinol er basert på et unikt marint ekstrakt fra muslinger og dokumentert i mer enn 35 studier. Lyprinol er 100 ganger mer potent enn fiskeolje, og kan også hjelpe mot lette astmatiske plager. Les mer på Lyprinol.no Lyprinol får du i helsekost og på BRUKTBUTIKKEN ligger i Nord-Odal sanitetsforenings hus, som er det gamle kommunehuset på tett stedet Sand. LINDRER ØMME OG STIVE LEDD Markedsføres av Vitalkost AS. Kundetelefon FREDRIKKE NR. 1 / 15 19

20 INTERVJUET LENE MARLIN Veien tilbake til lyset LENE MARLIN FØDT: 17. AUGUST 1980 SIVILSTATUS: FORLOVET AKTUELL: VINNER AV ÅRETS FREDRIKKEPRIS

21 VI KAN IKKE ENDRE FORTIDEN, men vi kan finne en måte å leve med den på, sier Lene Marlin. Suksess er ingen garanti for lykke. Det har vinneren av årets Fredrikkeprisen, artist Lene Marlin (34), smertelig erfart. Gjennom åpenhet om selvmordsforsøk og mørke år gir hun håp til andre som sliter. TEKST: GØRIL EMILIE HELLEN FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN Det ble svart. Tre små ord som for Tromsø-jenta Lene Marlin skulle bli starten på flere år med mørke, tunge tanker og selvmordsforsøk. Hadde hun ikke blitt reddet, ville hun vært en del av den dystre selvmordstatistikken. Hvert år tar mellom 500 og 600 mennesker livet sitt i Norge. Svært mange er under 25 år. I kronikken Jeg ville ikke leve lenger i Aftenposten i september i fjor, fortalte hun for første gang offentlig om hvordan hun egentlig hadde det i årene etter suksessen. Jeg trodde at jeg bare var en byrde og til bry. Du tror de andre får det bedre hvis du ikke er der. Selvmordstanker er irrasjonelle, men slik oppleves det for den som står midt oppi det, forteller hun åpenhjertig. Hun legger ikke skjul på at det er hardt arbeid å jobbe seg gjennom mørke tanker, og fremdeles kan hun få flashbacks. Men til alle de som sliter, sier hun: Vær så snill, hold ut litt til! Det er verdt det! Fra suksess til mørke I 1999 brakdebuterte 19 år gamle Lene Marlin med albumet Playing my game, med blant annet superhitene Unforgivable Sinner og Sitting down here. Albumet solgte 1,8 millioner eksemplarer. Samme år vant hun MTV Europe Music Awards, Hit Awards og fire Spellemannspriser. Hun var på alles lepper og reiste verden rundt for å holde konserter, gjøre intervjuer, radio- og tvshow. Alle ville ha en bit av Lene Marlin. Til å begynne med var det gøy og lystbetont. Jeg var stolt og glad suksessen var så uventet. Etter hvert økte stressnivået, og litt etter litt forsvant gleden. Det er fort gjort å miste seg selv i forventningspress og krav du trenger ikke være popartist for å oppleve det. Jeg ville ikke skuffe noen, og overså signalene fra kroppen. Jeg sov mindre, og små, enkle ting ble plutselig tungt og vanskelig, forteller hun. Vi sitter i Palmehaven på Grand Hotel i Oslo. Rolig musikk strømmer fra høyttalerne, og dempede samtaler summer fra bordene rundt oss mens Lene åpent og ærlig forteller om sin FREDRIKKE NR. 1 / 15 21

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Smørblomsten Refleksjoner og noen tanker videre Oktober 2014 September er vel overstått og vi har hatt en måned der vi har hatt hovedfokus på Forut aksjonen vår og på hvordan barna i Nepal lever og har

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Internett er en effektiv kanal: DIGITAL MEDIA WEB, MOBILE PHONES, DIGITAL TV Tilgjengelighet Anonymitet

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015)

3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015) 3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015) Nå er min første måned tilbakelagt i Pensjonistforbundet Finnmark. Og jeg synes jo det har gått greit, selv om jeg ikke har hatt tid til alt jeg ville/burde, som f.eks.

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1 Årsberetning 2014 Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Side 1 Styret Leder: Hanne Østby Granmo Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Sven Inge Sunde Styremedlem:

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark Hedmark Årsberetning 2009 Hedmark Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Sekretær og nettansvarlig: Kasserer: Styremedlem: Varamedlem: Valgkomite: Revisor: Anne Glorvigen Hanstad Mari Morønning

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Helle Håkonsen (postdoktor) og Else-Lydia Toverud (professor) Avdeling for Farmasi (Samfunnsfarmasi) Farmasøytisk

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

SOMMERNYTT FRA FYLKESSTYRET

SOMMERNYTT FRA FYLKESSTYRET SOMMERNYTT FRA FYLKESSTYRET Her kommer en liten oppdatering fra fylkesstyret. De fleste har nok tatt velfortjent sommerferie. Vi håper likevel at mottakerne av dette brevet videresender det til sine medlemmer

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Velkommen til dialogkonferanse!

Velkommen til dialogkonferanse! Velkommen til dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Se hverandre gjør en forskjell 1045 Pause 1100 Jobb for en bedre psykisk helse hva fungerer og hvorfor 1130 De gjorde

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Unge jobber til det smeller...

Unge jobber til det smeller... Unge jobber til det smeller... Om meningstap og energitap... Svein Gran, Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Hva skjera? Født før 1915 1-2% opplever minst en depressiv episode i løpet av livet Født

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

2008 Årsberetning for Epilepsiforeningen i Hedmark

2008 Årsberetning for Epilepsiforeningen i Hedmark Hedmark 2008 Årsberetning for Hedmark Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Sekretær og nettansvarlig: Kasserer: 1.varamedlem: 2.varamedlem: Valgkomite: Revisor: Anne Glorvigen Hanstad

Detaljer