Skyld. Skyld. Generelt om fastleggingen av innholdet i skyldbegrepet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skyld. Skyld. Generelt om fastleggingen av innholdet i skyldbegrepet"

Transkript

1 Skyld Forelesninger i alminnelig strafferett høsten 2008 Statsadvokat dr. Runar Torgersen Skyld Nær unntaksfri regel om skyld i norsk strafferett Ingen regler om rent objektivt straffansvar regler om foretaksstraff vel det nærmeste en kommer EMK art. 6 nr. 2 stiller antakelig krav til subjektiv skyld Skyld som juridisk begrep Tidsmessig plassering Generelt om fastleggingen av innholdet i skyldbegrepet Ingen legaldefinisjoner Varierende forarbeider Samspill mellom rettspraksis og juridisk teori 1

2 Om forsett og uaktsomhet Hovedformene for skyld er forsett og uaktsomhet Forsettets deskriptive preg Uaktsomhetens normative preg Grenseproblemer Det reelle problem er å trekke en grenselinje mellom de mest straffverdige tilfelle, som hører hjemme under forsettet, og de mindre straffverdige, som hører hjemme under uaktsomheten Johs. Andenæs Forsettslæren - oversikt Hovedtyper: Visshetsforsett Sannsynlighetsforsett Hensiktsforsett Dolus eventualis positiv innvilgelse Hypotetisk forsett Overlegg Kvalifisert sannsynlighetsforsett Fullbyrdelsesforsett Visshetsforsett Definisjon: gjerningspersonen har sikker kunnskap om at alle elementene i gjerningsbeskrivelsen er til stede eller vil bli oppfylt Særlig handlingsdelikter Følgedeliktene og visshetsforsettet Eksempler (Eskeland): Slag med vitende og vilje mot en annen person (strl. 228) Borttagelse av en gjenstand som gjerningspersonen vet tilhører en annen for å tilegne seg den som sin egen (strl. 257) Overskridelse av fartsgrenser når gjerningspersonen kjenner fartsgrensen og sin egen fart (vegtrafikkloven 31, jf. 6 annet ledd) Avfyring av skarpt skudd mot en annens hode på kloss hold når gjerningspersonen vet at våpenet er ladd (strl. 233). 2

3 Sannsynlighetsforsett 50 %-grensen innhold og rettslig betydning Sannsynlighet knyttes ofte til følger Gjelder som utgangspunkt alle momentene i gjerningsbeskrivelsen Teoretisk problematisk Ikke objektiv, men subjektiv kalkyle Det objektive som grunnlag for det subjektive Hensiktsforsett Karakteristikk Grensen mot den tillatte risiko Legislative hensyn Ansvar for nødvendige sidefølger Forsett av typen dolus eventualis (positiv innvilgelse) Karakteristikk Grensen mot bevisst uaktsomhet Eksempel 3

4 Hypotetisk innvilgelse? Karakteristikk Lenge omtvistet ansvarsform Avvises bl.a. i Rt s. 600 (Skoheroin-dommen) Kvalifisert sannsynlighetsforsett Karakteristikk: I forhold til noen straffebud kreves en sannsynlighet for at gjerningsbeskrivelsen er eller vil bli oppfylt som er betydelig høyere enn 50 %. Eksempel strl Overlegg Karakteristikk Aldri vilkår for straff Hever strafferammen strl. 231 og 233 4

5 Straffeloven 2005 Forsett defineres i straffeloven Hensikts-, visshets- og sannsynlighetsforsett videreføres uendret (bokstav a og bokstav b). Endring av bestemmelsen av dolus eventualis. Uklart forhold til sannsynlighetsforsett. Uaktsomhet Karakteristikk Grense nedad for straffebudet Skyldformen uaktsomhet deles gjerne inn i tre grader Samme elementer i vurderingen Bevisst og ubevisst uaktsomhet Grense mot tillatt risiko Grensen nedad ubevisst uaktsomhet Situasjonsbeskrivelse Vurderingstema Betydningen av normale særtrekk Kategorier som typisk særbehandles 5

6 Grensen nedad bevisst uaktsomhet Karakteristikk Grense mot dolus eventualis Betydnignen av individuelle variasjoner Eks. Rt s. 810, Rt s. 952, Rt s Straffeloven 2005 Straffeloven har følgende definisjon av uaktsomhet: «Uaktsomhet Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.» Bestemmelsen viderefører gjeldende rett og omfatter både bevisst og ubevisst uaktsomhet Grensen oppad Grense bevisst uaktsomhet forsett Grense ubevisst uaktsomhet forsett Den standardiserte individuelle bedømming 6

7 Grader av uaktsomhet Både bevisst og ubevisst uaktsomhet kan graderes; Skillene grovsimpel og bevisst-ubevisst ligger i forskjellige plan De tre standardformuleringer av uaktsomhetens grad i straffeloven Alminnelig uaktsomhet (f.eks. strl. 239, vegtrafikkloven 31). Unntak 1: grovt uaktsom (f.eks. strl. 121, 271 a, 283) Unntak 2: liten uaktsomhet eller culpa levissima, som for eksempel formuleres som kunne ha innsett muligheten av en følge, jf. strl. 43. Andre formuleringer er også i bruk, for eksempel må forstå (vegtrafikkloven 22 annet ledd), ingen uaktsomhet foreligger (strl. 196 tredje ledd), eller i enhver henseende har utvist tilbørlig aktsomhet (strl. 249 nr. 3). Hver enkelt straffebud må fortolkes for å kartlegge hva som ligger i kravet til aktsomhet. Jo viktigere det er å beskytte en interesse, jo mer veier prevensjonshensynet og jo strengere aktsomhetskrav er det grunn til å stille. Andenæs: Det avgjørende er om tiltalte har vist den oppmerksomhet som det er rimelig å kreve i forhold til dette spesielle straffebud Vanlig uaktsomhet I teorien hevdes det at aktsomhetsvurderingen løper noe forskjellig for skadedelikter, ved faredelikter og ved overholdelse av forebyggende forskrifter. Skadedelikter: Det blir spørsmålet om gjerningspersonens handling ga grunn til å regne med, at nettopp den skaden som omfattes av straffebudet, kunne oppstå som følge av handlingen, jf. Rt s. 744 og Rt s Muligens er forskjellen mellom aktsomhetsvurderingen for de ulike deliktstypene overdrevet Grov uaktsomhet I Rt s. 1235: «det må foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet», jf. også Rt s. 328 og Rt s. 670 Straffeloven , annet ledd: «Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.» Bestemmelsen viderefører gjeldende rett. Merk også at det i straffeloven i.f. er bestemt at ved vurderingen av om handlingen er grov, skal det tas i betraktning om gjerningspersonen «har unnlatt etter evne å avverge følgen etter å ha blitt oppmerksom på at den kunne inntre». Bestemmelsen skal avløse en lignende bestemmelse i strl. 43 annet alternativ. 7

8 Liten uaktsomhet Det skal lite til før denne formen for uaktsomhet foreligger, jf. Rt s. 325 og 1978 s Noen ganger formuleres liten uaktsomhet som et krav om hva gjerningspersonen «kunne ha innsett» (culpa levissima), i motsetning til vanlig uaktsomhet, som formuleres som et krav om hva gjerningspersonen «burde ha innsett». Skyldform og skyldgrad i idealkonkurrenstilfeller Situasjonsbeskrivelse Den rettslige bedømmelse Hvilket skyldkrav gjelder i forhold til det enkelte straffebud? Strl. 40, 42 og 43 regulerer skyldkravet med hensyn til faktiske omstendigheter som inngår i gjerningsbeskrivelsen Strl. 57 gjelder skyldkravet med hensyn til gjerningspersonens forståelse av at handlingen han foretok seg var i strid med gjeldende rett 8

9 Skyldkravet i relasjon til faktiske forhold ved bruk av straffelovens delikter Hovedregel: Forsett, jf. 40, første ledd. Mange straffebud bestemmer imidlertid noe annet, jf. eksempelvis (uaktsomme legemskrenkelser). Etter 40 annet ledd er skyldkravet uaktsomhet ved unnlatelsesforseelser, med mindre «det motsatte», dvs. forsett, er uttrykkelig bestemt eller utvetydig forutsatt. Skyldkravet i relasjon til faktiske forhold ved bruk av spesiallovgivningens delikter 40 omfatter kun straffebudene i straffeloven, jf. bestemmelsen selv ( denne lov ), forarbeider og rettspraksis eksempelvis Rt s Skyldkravet i annet ledd omfatter også spesiallovgivningen, jf. Rt s samt lovens forarbeider. Samme behov for bestemmelsen her. Ofte er skyldkravet i spesiallovgivningen imidlertid fastsatt uttrykkelig Som oftest vil regelen om skyld i forhold til den enkelte bestemmelsen i spesialloven tolkes i samsvar med det som følger av ordlyden i den generelle straffebestemmelsen i vedkommende lov. Dog ikke en ubetinget regel, jf. Rt s. 44 og Rt s. 777 Ofte tilsier kravet til prevensjon at skyldkravet settes til uaktsomhet, jf. Rt s. 623 Gjelder strl. 40 annet ledd både ekte og uekte unnlatelsesforseelser? I Rt s la Høyesterett til grunn at det bare er de ekte unnlatelsesforseelsene som omfattes av 40 annet ledd. Begrunnelsen er at hvis et uekte unnlatelsesdelikt overtres ved unnlatelse, bør det gjelde samme krav til skyld som hvis det overtres ved aktiv handling. Effektivitetshensyn Prevensjonshensyn Det hender at ekte unnlatelsesforseelser tolkes slik at skyldkravet er forsett, jf. eksempelvis Rt s

10 Skyldkravet i relasjon til de enkelte elementene i gjerningsbeskrivelsen Hovedregel: Samme skyldform gjelder for alle elementene i gjerningsbeskrivelsen. Unntak: Forsettlig handling med uforsettlig følge som forhøyer strafferammen, jf. strl. 228 annet ledd, 229 annet og tredje straffalternativ og 231 annet punktum. Strl. 196 tredje ledd etter strl. 196 er skyldkravet forsett med hensyn til den seksuelle omgangen ( 40 første ledd), men med hensyn til fornærmedes alder (mellom 14 og 16 år) gjelder bare et krav om liten uaktsomhet ( 196 tredje ledd: «ingen uaktsomhet foreligger i så måte»). Strl. 240, 284, 285 Hvilke elementer i gjerningsbeskrivelsen må skylden omfatte? Hovedregel: dekningsprinsippet Begrunnelsen for dekningsprinsippet Strl. 42 Unntak: Subjektivt og objektivt overskudd, visse former for villfarelse Dekningsprinsippet hovedregel Objektivt gjerningsinnhold f.eks. strl. 229: vold og skader Subjektiv skyld 10

11 Dekningsprinsippet unntak 1: objektivt overskudd SKYLD Objektivt gjerningsinnhold i vtrl. 31, jf. 22: føre motorvogn promille den ulovlige promillens størrelse Dekningsprinsippet unntak 2: subjektivt overskudd Objektivt gjerningsinnhold strl. 257: borttar... gjenstand tilhører en annen i vinnings hensikt S K Y L D Dekningsprinsippet - unntak 3: villfarelse uten betydning for straffverdigheten Eksempel 1: Gjerningsmannen skyter og dreper B, fordi han tror B er A, som han ønsker å drepe Eksempel 2: Gjerningsmannen tror han skyter og dreper A, som han ønsker å drepe, og kaster ham deretter i sjøen. I ettertid viser det seg at skuddet ikke var dødelig, og at A døde på grunn av drukning Strl. 42 tolkes ikke innskrenkende når en ser bort fra disse omstendighetene, jf. frasen betinger straffbarheten Hvis gjerningspersonens handling er rettet mot A, men rammer B, snakker man om feiltreff (latin; aberratio ictus), jf. Rt s

12 Objektivt straffansvar Vi kan snakke om objektivt straffansvar når det ikke stilles krav til skyld hos gjerningspersonen overhodet Det finnes ingen i dag straffebestemmelser om objektivt personlig straffansvar Dog foretaksstraff Skyldkravet for ved overtredelse av delikter med medvirkningstillegg Medvirkerens kunnskap (eller eventuelt uaktsomhet) ( hos Eskeland kalt skyld ) må omfatte alle elementene i gjerningsbeskrivelsen Medvirkeren kan derfor kun straffes for medvirkning dersom han har vært klar over at hovedmannen skal gjennomføre en straffbar handling (når skyldkravet er forsett) eller burde ha vært klar over det (når skyldkravet er uaktsomhet) Konsekvens av dekningsprinsippet som også gjelder for medvirkere, selv om det for dem stilles mindre krav til deltakelse i atferden som rammes av vedkommende straffebud Ved krav til subjektivt overskudd er det noe omtvistet hvorvidt medvirkeren bør kjenne til dette Skyldkravet for forsøkshandlinger Eskeland: Etter strl. 49 er det bare forsøk på forsettlige forbrytelser som er straffbart (med mindre noe annet skulle følge av det enkelte straffebud). Straff for forsøk forutsetter at gjerningspersonen har fullbyrdelsesforsett Forsøk på uaktsom forbrytelse konseptuelt problematisk Forsøk på forbrytelse som består i uaktsom handling konseptuelt mulig 12

13 Bevisene for skyld Skyld har å gjøre med gjerningspersonens subjektive oppfatning av faktiske og rettslige forhold. Kan ikke observeres direkte Annen bevissituasjon enn for objektive forhold Standardisert skyldvurdering typetilfeller Erfaringsgrunnsetninger om kunnskap og hensikt I noen grad objektivisert Villfarelse faktisk/rettslig Gjerningspersonen skal bedømmes ut fra sine egne faktiske forutsetninger i strafferettslig sammenheng Straffeloven første og annet ledd lyder: «Faktisk uvitenhet Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart.» Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett. Skyldkravet i relasjon til rettslige forhold rettsvillfarelse (1) Villfarelse om rettsreglers eksistens eller innhold Rettslig betydning strl. 57 For den, som ved Handlingens Foretagelse befandt sig i Vildfarelse med Hensyn til dens retsstridige Beskaffenhed, kan, saafremt Retten ikke finder af denne Grund at burde frifinde ham, Straffen nedsettes under det for Handlingen bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart. Hovedregel: Skyldkravet med hensyn til handlingens ulovlighet er uaktsomhet (med strengt aktsomhetskrav) Begrunnelse Unntak: Krav om forsett følger av det enkelte straffebud, eks.: 110, 111, 266 Skyldkravet er forsett fordi rettsvillfarelsen går inn under strl. 42 Tilfeller der det ikke kreves skyld med hensyn til ulovligheten jf. ovenfor om objektivt overskudd 13

14 Rettsvillfarelse (2) Regelen, 57 Unnskyldelig rettsvillfarelse fritar for straff kun villfarelse om rettsstrid avgjørelsen hører under skyldspørsmålet Unnskyldelig rettsvillfarelse aktsomhetsvurdering streng aktsomhetsnorm effektivitet avgjørende er ikke om en regel er mer eller mindre tvilsom, men om gjerningspersonen lojalt har innrettet seg etter lovens formål momenter ny regel, utlending, personlige forutsetninger næringsdrivende, eget fagområde eksempler fra rettspraksis Rt 1999/601, Rt 2002/1069, Rt 2002/1312 Rettsvillfarelse (3) Situasjonsvillfarelse og normvillfarelse Grensen mellom 57 og omfatter også lokale forskrifter 57 gjelder uansett hvordan regelen er uttrykt f eks også trafikkskilt Villfarelse om enkeltvedtak: 42 f.eks. tro på dispensasjon noen villfarelser om rettsregler bedømmes etter 42 ses som et spørsmål om tolking av det enkelte straffebud hva må forsettet omfatte? Rettsvillfarelse (4) Grensen 57 /42 tolking (forts) villfarelse om prejudisielle rettsforhold begrepet: villfarelse om eksistensen av den rettighet eller det rettsforhold straffebudet skal beskytte utgangspunkt: faktisk villfarelse Unntak: Rt 1973/783, Rt 1991/1352 villfarelse om offentligrettslige pliktforhold oftest rettsvillfarelse villfarelse om skatteplikt er faktisk villfarelse Rt 1999/223 14

15 Reguleringen av rettsvillfarelse i straffeloven i straffeloven 2005 lyder: Rettsuvitenhet Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom. Ordlyden gir klar beskjed om det sentrale, nemlig at det kreves uaktsomhet med hensyn til kunnskap om at handlingen var ulovlig Noe mindre strengt aktsomhetskrav enn i dag Alle rettsvillfarelser skal løses av bestemmelsen Tilregnelighet eller personlige forutsetninger for straffbarhet Etter straffelovgivingen er en person utilregnelig hvis han i handlingsøyeblikket er psykotisk psykisk utviklingshemmet i høy grad bevisstløs under 15 år Generelt Begrepet tilregnelighet Personlige forutsetninger for straff Sjelelig sunnhet og modenhet Hensyn Bebreidelse, prevensjon, samfunnsbeskyttelse Det medisinske system Loven beskriver de tilstander som utelukker straffansvar Uten betydning om tilstanden har innvirket på handlingen Begrunnelse Tilregnelighet må foreligge på handlingstidspunktet Forholdet til skyldkravet 15

16 Gjerningspersonen har ikke fylt 15 år Strl. 46 lyder: Ingen kan straffes for handling foretatt før det fylte 15 år. Visstnok synonymt med en person som er under 15 år på handlingstiden er utilregnelig i straffelovgivningens forstand Strl. 46 innebærer at person under 15 år er under den kriminelle lavalder Regelen er i utgangspunktet enkel å praktisere Unntak for personer med ukjent bakgrunn, herunder barn/ungdom som ikke er oppvokst i Norge Gjerningspersonen er psykotisk eller psykisk utviklingshemmet i høy grad Strl. 44 lyder: Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad. Begrepet psykose knyttes til psykiatrien; de tilstander som til enhver tid defineres som psykose innen fagfeltet og innebærer psykose i rettslig forstand Om psykose i Ot.prp. nr. 87 ( ): Det er i dag enighet blant psykiatere om at det som først og fremst kjennetegner en psykose, er at forholdet til virkeligheten i vesentlig grad er forstyrret. Evnen til å reagere adekvat på vanlige inntrykk og påvirkninger mangler. Den psykotiske mister ofte kontrollen over tanker, følelser og handlinger. De intellektuelle funksjoner kan derimot være i behold. Grensen mellom psykoser og andre sjelelige lidelser er ikke skarp. (s. 22). Selv om grensen for psykosen ikke er skarp, er differansen i rettsvirkning med hensyn til om man er innenfor eller utenfor begrepet dramatisk, og det opereres ikke med noen gråsone. Psykoser Eksempler på psykiatriske diagnoser som medfører strafferettslig utilregnelighet er schizofreni, paranoia, manisk depressiv psykose, delirium tremens og senil demens. Kva med psykopati? (Er fengslene fylt med psykopater?) Psykisk utviklingshemning og lav intelligens; IQ på under 55 er som utgangspunkt for lavt til å bli ansett som strafferettslig tilregnelig, jf. Rt s. 487 samt Ot.prp. nr. 87 ( ) s Reaksjon når gjerningspersonen er psykotisk eller psykisk utviklingshemmet i høy grad overføring til tvungent psykisk helsevern, strl. 39 Andre psykiske lidelser Straffeloven første ledd og 80 første ledd 16

17 Gjerningspersonen er bevisstløs Strl. 44 Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad. Absolutt og relativ bevisstløshet Relativ bevisstløshet tilstrekkelig Glideskala bevisstløshet nedsatt bevissthet full bevissthet strl. 44; straffrihet strl. 56; straffnedsettelse Rushandlinger og straffansvar Beruselse innebærer at de alminnelige regler om subjektive skyld og tilregnelighet ikke fullt ut får anvendelse Unntaksregel om forsett i strl : Har gjerningsmannen handlet i selvforskyldt rus framkalt ved alkohol eller andre midler, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig. Unntaksregel om villfarelse i 42: Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller blir gjerningsmannen bedømt som om han var edru. Unntaksregel om tilregnelighet i 45: Bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler), utelukker ikke straff. Felles for de tre bestemmelser: Krav til (1) beruselse, som er (2) selvforskyldt, samt (3) årsakssammenheng mellom beruselsen og det nedsatte bevissthetsnivå Forholdet mellom de ulike bestemmelsene Man ser bort fra unnskyldninger som skyldes rus Unnskyldninger kan knytte seg til (i riktig rekkefølge) straffefriende tilstand som følge av rus; tilregnelighet fingeres etter 45 straffefriende misforståelser om faktum som følge av rus; innsikt fingeres etter 42 straffefriende mangel på tematisering av skadefølger eller andre betingelser for straffbarhet; subjektiv skyld fingeres etter 40 17

18 Kjernen i fingeringen som om han var edru Hva ser man hen til og hva ser man bort fra? Lovens ord Betydningen av den særegne bevissituasjonen for subjektive forhold; objektive holdepunkter og alminnelige erfaringssetninger Sensur av alminnelige erfaringssetninger om fulle folk? Krav til reell vurdering av om den uedruelige har oppført seg på en måte som indikerer at de subjektive vilkår for straffansvar er oppfylt ærlige og alminnelige misforståelser er straffriende også ved beruselse utilregnelige er utilregnelige også ved beruselse manglende tematisering av gjerningselementer (som skadefølger) kan skyldes annet enn fyll, også for fulle personer! i praksis en skjerpet bedømmelse av de subjektive vilkår for straffansvar ved beruselse? Skylden kan konstateres og ikke fingeres, dersom faktisk utvist skyld er utvilsom Det rettspolitiske grunnlaget for fingeringsregler Innebærer reglene straff for å beruse seg? åpenbart ikke; men reglene innebærer en for strafferetten noe uvant risikobetraktning objektivt ansvar for handlinger foretatt i selvforskyldt rus; man hefter for forhold man ellers ikke hefter for; sensur av alminnelige subjektive vilkår for straff vanskelig å se at en slik risikoplassering kan begrunnes uten at det i noen grad rettes bebreidelse mot den som drikker seg full Fingering som eufemisme Villfarelse som skyldes rus (1) Hovedregel: Bedømmes som annen villfarelse om faktum; fører til straffrihet Unntak: Selvforskyldt rus straffeloven 40 første ledd siste punktum og 42 tredje ledd gjerningspersonen bedømmes som om han var edru hva ville han ha forstått hvis han hadde vært edru? bevisbedømmelse ut fra de ytre forhold Eks: Rt 1999/220 det avgjørende er om villfarelsen skyldes rus, ikke handlingen rus all slags rus, uavhengig av rusmiddel uansett om typisk eller atypisk rus 18

19 Villfarelse som skyldes rus (2) Selvforskyldt rus (forts) selvforskyldt aktsomhetsvurdering bebreides for at han tar til seg et slikt kvantum at han må regne med at han kan miste den fulle kontroll over seg selv streng aktsomhetsnorm i praksis kreves særlige holdepunkter for å legge til grunn at en rus er uforskyldt hensikt fingeres ikke men det kan selvsagt føres bevis for at den berusede handlet med hensikt eks: innbruddstyv Strl : Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om han hadde vært edru. Bevisstløshet og manglende subjektiv skyld som følge av rus Det som er sagt om villfarelse og rus gjelder på samme måte ved bevisstløshet som skyldes rus Strl : Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff. Foretaksstraff Særskilt kap. 3 a, med bestemmelsene 48 a og 48 b Vid anvendelse, jf. 48 b, 2. ledd Merk at offentlig og privat virksomhet likestilles Foretaksansvarets avgrensning er ikke alltid like klart Uklar lovtekst Uklare forarbeider Lite praksis, praksis gir i enkelte relasjoner grunn til ulike slutningen En viss uenighet i teorien Straffart og straffenivå 19

20 Grunnvilkår: Overtredelse av et straffebud Det må foreligge overtredelse av et (hvilket som helst) straffebud og ingen straffrihetsgrunn Holdninger til det subjektive forhold. Tre posisjoner Andenæs: Objektiv overtredelse tilstrekkelig. Eskeland: Ledelsen i foretaket må ha utvist skyld. Rieber Mohn/Matningsdal: Kravene til skyld må være oppfylt for gjerningspersonen/e Rt s (Evt. gjennom kumulering av uaktsomhet som er høyaktuell skyldform for foretaksstraff men ikke fingering av forsett) Nyere rettspraksis Særlig om foretaksansvar i tilfeller der gjerningspersonen kan straffes Det vil i disse tilfeller være behov for å straffe foretaket som kan ha interesser i arbeidstakerens lovbrudd Krav til bebreidelse av foretakets ledelse er ikke del av straffebudets tekst. Preventive hensyn gjør at foretaksstraffen også kan brukes til å styre foretakets fremtidige handlinger for å unngå liknende lovbrudd Avklaring i Rt s (avsnitt 37) ikke krav til skyld hos ledelsen Foretaksansvar i tilfeller der gjerningspersonen ikke kan straffes Flere tenkelige situasjoner: 1. Ukjent gjerningsperson (anonyme feil) 2. Straffrihetsgrunn 3. Kumulative feil og manglende skyld hos en enkelt gjerningsperson 4. Utilregnelighet hos en gjerningsperson 20

21 Tilknytningskravet («på vegne av») Gjerningspersonens tilknytning: Arbeidstakere og oppdragstakere Særlig om kravet til reell instruksjonsmyndighet Handlingens tilknytning: Ytterpunktene er klare Grensetilfellene Momenter av betydning ved grensedragningen Selskapets interesse/fordeler Innenfor interne instrukser/prosedyrer Personens rang "Skyldkrav til ledelsen i foretak som vilkår for foretaksstraff? Niels Kristian Axelsens Prøveforelesning FORETAKSSTRAFF 48a 48a. Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen. Med foretak menes her selskap, samvirkeforetak, forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet. Straffen er bøter. 4 Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf

22 48b. Ved avgjørelsen av om straff skal ilegges et foretak etter 48 a, og ved utmålingen av straffen overfor foretaket skal det særlig tas hensyn til a) straffens preventive virkning, b) overtredelsens grovhet, c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, d) om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser, e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen, f) foretakets økonomiske evne, g) om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff. 48a Kan foretaket straffes? 48b Bør foretaket straffes? VILKÅR 1: straffebud er overtrådt VILKÅR 2: på vegne av Straffansvar for foretaket + + Ja SKJØNN Litra a) g) forebygget Nei Straff for foretaket Frifinnelse/ henleggelse 48a Kan foretaket straffes? 48b Bør foretaket straffes? VILKÅR 1: straffebud er overtrådt VILKÅR 2: på vegne av Straffansvar for foretaket + + SKJØNN: litra a) - g) Ja Nei Straff for foretaket Frifinnelse/ henleggelse Objektiv Overtredelse 22

23 FORETAKSSTRAFF 48a 48a. Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen. Med foretak menes her selskap, samvirkeforetak, forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet. Straffen er bøter. 4 Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf a Kan foretaket straffes? 48b Bør foretaket straffes? VILKÅR 1: straffebud er overtrådt VILKÅR 2: på vegne av Straffansvar for foretaket + + SKJØNN: litra a) - g) Ja Nei Straff for foretaket Frifinnelse/ henleggelse Objektiv Overtredelse Subjektiv Overtredelse 48a Kan foretaket straffes? 48b Bør foretaket straffes? VILKÅR 1: straffebud er overtrådt VILKÅR 2: på vegne av Straffansvar for foretaket + + SKJØNN: litra a) - g) Ja Nei Straff for foretaket Frifinnelse/ henleggelse Objektiv Overtredelse Subjektiv Overtredelse Vilkår? Skyldkrav Til ledelsen 23

24 48b. Ved avgjørelsen av om straff skal ilegges et foretak etter 48 a, og ved utmålingen av straffen overfor foretaket skal det særlig tas hensyn til a) straffens preventive virkning, b) overtredelsens grovhet, c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, d) om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser, e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen, f) foretakets økonomiske evne, g) om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff. 48a Kan foretaket straffes? 48b Bør foretaket straffes? VILKÅR 1: straffebud er overtrådt VILKÅR 2: på vegne av Straffansvar for foretaket + + SKJØNN: litra a) - g) Ja Nei Straff for foretaket Frifinnelse/ henleggelse Objektiv Overtredelse Subjektiv Overtredelse 48a Kan foretaket straffes? 48b Bør foretaket straffes? VILKÅR 1: straffebud er overtrådt VILKÅR 2: på vegne av Straffansvar for foretaket + + SKJØNN: litra a) - g) Ja Nei Straff for foretaket Frifinnelse/ henleggelse Objektiv Overtredelse Momenter -Innefor arbeidesoppgavene -m.m. Subjektiv Overtredelse Vilkår/moment? Skyldkrav Til ledelsen 24

25 48a Kan foretaket straffes? 48b Bør foretaket straffes? VILKÅR 1: straffebud er overtrådt VILKÅR 2: på vegne av Straffansvar for foretaket + + SKJØNN: litra a) - g) Ja Nei Straff for foretaket Frifinnelse/ henleggelse Objektiv Overtredelse Momenter -Innefor arbeidesoppgavene -m.m. Momenter forebygget m.m. Subjektiv Overtredelse Vilkår/moment? Moment? Vilkår? Skyldkrav Til ledelsen Straffeloven av 2005 (ikke i kraft) 27.Straff for foretak Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller oppfylt vilkåret om tilregnelighet, jf. 20. Med foretak menes selskap, samvirkeforetak, forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet. Straffen er bot. 3 Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. 56, og ilegges inndragning, jf. kapittel 13. Forarbeidenes forutsetning Forholdet til Rt s Forholdet til teorien Andre betingelser for straffansvar Virkeområdet i tid Virkeområdet i rom Strafferettslig immunitet Påtalereglene Foreldelse 25

26 Virkeområdet i tid Hovedregel: Gjerningstidens lov skal anvendes, jf. strl. 3 første ledd, jf. Grl. 97/EMK art. 7 Unntak: Endringer i "strafferettslige bestemmelser" til gunst for siktede legges til grunn for avgjørelsen, jf. strl. 3 andre ledd Prosessuelle bestemmelser og bestemmelser om straffens fullbyrding er ikke "strafferettslige" i 3 sin forstand. Det samme gjelder endringer i handlingsnormer som er skilt fra straffetrusselen i særlovgivningen) Tilbakevirkningen for bestemmelsene om folkemord mv. Virkeområdet i rom Strl. 12 Handlinger begått på norsk land- og sjøterritorium/kontinentalsokkelen og i de tilstøtende soner/norske skip og luftfartøy Handlinger begått av nordmenn i utlandet Handlinger begått av utlendinger i utlandet politisk undertone påtalereglene tar høyde for dette Strafferettslig immunitet Immunitet etter folkerettslige regler: Strl. 1 annet ledd Diplomater med familie (Sedvanerett/Wienkonvensjonen om diplomatisk samkvem art. 31) Fremmede statssjefer med følge Medlemmer av regjerende fyrstehus Representanter for enkelte internasjonale organisasjoner (f. eks.fn) Utenlandsk militært mannskap for lovbrudd som har funnet sted på krigsfartøy eller innen militær forlegning Medlemmer av FN-styrker etter avtale mellom FN og landet hvor FN- styrkene opererer Immunitet etter Grunnloven: Grl. 5 (Kongen), 37 (prinser og prinsesser) og 66 (stortingsrepresentanter) 26

27 Påtalereglene Hovedregelen: Ubetinget offentlig påtale, jf. strl. 77 I forhold til noen straffebud er påtale betinget av fornærmedes begjæring og/eller av at allmenne hensyn krever påtale, f. eks. strl. 228 (praktisk viktig spesialregulering; betinget offentlig) 242, 261, 262, 264 (betinget offentlig påtale) strl. 237 (ubetinget privat påtale, ikke allmenne hensyn) strl. 251 (krever som hovedregel både privat påtalebegjæring og allmenne hensyn) Hvorvidt allmenne hensyn foreligger vurderes som et "fritt skjønn"/"rettsanvendelsesskjønn med begrenset domstolskontroll" av påtalemyndigheten, jf. Rt s. 501 (Men spørsmålet må være vurdert av kompetent påtalemyndighet og avgjørelsen av påtalespørsmålet må bygge på en reell vurdering. Det skulle i prinsippet også være rom for å tilsidesette påtalemyndighetens vurdering på bakgrunn av skjønnsmangler og innholdsmangler som utenforliggende hensyn, usaklig forskjellsbehandling og sterk urimelighet. Det er imidlertid grunn til å tro at domstolene ville være meget tilbakeholdne med en slik sensur) Ved ny straffelov endres påtalereglene slik at ubetinget privat påtale utgår Reaksjonslæren Reaksjoner som er straff Strl. 15 ( De alminnelige straffer ): fengsel forvaring (erstatter langt på vei tidligere sikring ) hefte ( ærlig fengsel videreføres ikke i ny straffelov) samfunnsstraff bøter rettighetstap som nevnt i 29 og 33 (men altså ikke administrative rettighetstap) Annet navn på alminnelige straffer er hovedstraffer - tilleggsstraff fortsatt mulig, men ikke lenger egen kategori i loven, jf. strl. 52 nr. 3 Betingende og ubetingede reaksjoner strl. kap. 5 Reaksjoner som ikke er straff (herunder strafferettslige reaksjoner) Inndragning i medhold av straffeloven Tvungent psykisk helsevern i medhold av strl. 39 Tvungen omsorg i medhold av 39a Overføring til konfliktråd etter strpl. 67 fjerde ledd og 71a, jf. lov 15. mars 1991 nr. 2 (konfliktrådsloven) og påtaleinstruksen kapittel 18-A Mortifikasjon av ærekrenkende utsagn, jf. strl. 253 Påtaleunnlatelse etter strpl Straffutmålingsutsettelse etter strl. 52 (betinget reaksjon som ikke er straff) Tap av førerett etter veitrafikkloven Diverse administrative sanksjoner Pådømming av borgerlige rettskrav i straffesaken, jf. strpl. 3, jf. kapittel 29. Hjemmelen for kravet vil være regler utenfor straffelovgivningen Tap av arverett etter arveloven 73 27

28 Fengselsstraff generelt For forseelsene er straffen gjerne bøter eller fengsel, noe som gir domstolene utstrakt frihet ved valg av reaksjon For forbrytelsene synes fengselsstraff gjerne å være eneste mulige straffart I tilfeller der kun fengselsstraff er angitt som straffalternativ i det straffebud tiltalte dømmes etter, kan som hovederegel ikke andre straffarter ilegges som eneste sanksjon Andre straffarter kan da bare kan idømmes sammen med fengselsstraff, med mindre en unntaksregel kommer til anvendelse straffnedsettelsesreglene i strl vid adgang til å velge samfunnsstraff etter 28a straffutmålingsutsettelse etter strl. 52 (betinget reaksjon som ikke er straff) For enhver forbrytelseskategori er det som følge av disse reglene mulig å velge en mildere straffart Tekniske regler om utmåling av fengselsstraff i dager, måneder og år Fengselsstraffens mangslungenhet Karikatur for ens indre øye; fangehull med vann og brød Lukket anstalt med høyt sikkerhetsnivå Lukket anstalt Halvlukket anstalt Åpen anstalt Soning ved rusanstalt Soning med elektronisk fotlenke Dessuten ulikt virke innenfor samme murer Betinget fengselsstraff Betinget fengselsstraff, i strl. 52 kalt utsatt fullbyrding, innebærer at en dom på fengselsstraff ikke skal sones med mindre de vilkår som er fastsatt i dommen, brytes, og det blir truffet bestemmelse om soning. De enkelte straffebestemmelser skiller ikke mellom betinget og ubetinget fengselsstraff Hvorvidt det er adgang til å bruke betinget fengsel, beror de generelle regler i straffeloven kapittel 5, som gjelder for hele straffelovgivningen, jf. strl. 1 annet ledd Strl a: Domstolen har aldri plikt til å fastsette betinget fengselsstraff, og den er aldri avskåret fra å velge det. Varighet: I forarbeidene er det forutsatt at betinget fengsel som hovedregel ikke skal overstige ett år. Unntak: Spesielle grunner - Rt s og 2005 s. 564 (bl.a. på grunn av domfeltes helsetilstand), Rt s (på grunn av alder og helsetilstand) og Rt s. 475 (på grunn av gammel lovbestemmelse med høy minstestraff). 28

29 Betinget fengsel vilkår som kan settes I en betinget dom på fengsel skal det alltid fastsettes som vilkår at domfelte ikke begår nye straffbare handlinger i prøvetiden som «i alminnelighet» skal være to år, men som kan fastsettes til inntil fem år, jf. 53 Andre vilkår etter 53 meldeplikt oppholdssted arbeid utdanning samkvem med bestemte personer rådighetsinnskrenkninger og oppfyllelse av økonomiske forpliktelser alkohol- og narkotikaforbud avrusningsprogram, promilleprogram, narkotikaprogram psykiatrisk behandling opphold i heim eller institusjon møte til megling i konfliktråd erstatning/oppreisning til fornærmede underholdsbidrag Forvaring Egen straffart innført ved lov i 1997, trådte i kraft 1. januar 2002, jf. strl. 15 og 39c 39h Avløste det tidligere sikringsinstituttet som ikke var straff; kritisert Tidsubestemt Idømmes gjerningspersoner som anses som særlig farlige med høy gjentakelsesfare Forvaring innebærer fengsel For øvrig er det hevdes det ingen vesentlig forskjell på de to reaksjonene Vilkår: strl. 39c første ledd Forvaring nærmere om ordningen Bare adgang, ikke plikt, til å idømme forvaring Lengstetid forvaringsfangen kan bli sittende lenger strl. 39e første ledd annet punktum påtalemyndigheten må ta initiativ Minstetid prøveløslatelse kan ikke skje før minstetiden Utmåling av tidsrammene Prosessuelle krav fagkyndighet og farlighetsvurderinger 29

30 Straffeloven 2005 Viderefører i hovedtrekk de nåværende forvaringsregler i kap. 7 ( 40 47) Bøtestraff Bøtestraff kan alltid anvendes sammen med fengselsstraff, fordi strl. 26a og 52 nr. 3 gir helt generell adgang til å anvende bøter Kan bare anvendes alene dersom det etter den aktuelle bestemmelsen er eneste straff, straffen er fengsel eller bøter eller det er hjemmel for å anvende en «mildere» straffart når fengsel etter det enkelte straffebud er eneste straff isolert sett. Straffen for de fleste forseelser er bot eller fengsel i kortere tid (som regel 3 6 måneder). I sjeldne tilfeller er straffen bare bot, se f.eks. strl Kan gjøres betinget (fullbyrdelsesutsettelse), jf. strl. 52 nr. 1. Strl. 53 om prøvetid og vilkår gjelder også ved betinget dom på bot Det skal ved ileggelse av bøter alltid ilegges en subsidiær fengselsstraff, jf. strl. 28 Utmåling strl. 27 Bøtesoning forholdet til gjeldsfengsel Samfunnsstraff og rettighetstap Samfunnsstraff strl. 28a 28b Straff i form av tap av retten til å utøve visse funksjoner (personlige rettighetstap) 29 og 33 30

31 Straffutmålingsutsettelse Retten kan bestemme i dommen at fastsetting eller fullbyrding av straff skal utsettes i en prøvetid. Utsatt fullbyrding kan bare bestemmes for frihetsstraff og bøtestraff. Reaksjoner som ikke er straff Inndragning, jf Reglene om inndragning videreføres i straffeloven 2005 kap. 13 ( 66 76) Tvungent psykisk helsevern, jf. strl. 39 (for psykotiske mv.) Tvungen omsorg, jf. strl 39a (for personer med høygradig psykisk utviklingshemming) Regler om tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg videreføres i straffeloven 2005 kap. 12 ( 62 65) Tap av arverett jf arveloven 73 Reaksjonskombinasjoner Hovedkategorier av reaksjoner betinget bot ubetinget bot betinget fengsel ubetinget fengsel forvaring samfunnsstraff rettighetstap etter 15 annet ledd, jf. 29 og 33 inndragning tvungent psykisk helsevern tvungen omsorg i spesialisthelsetjenesten - Tap av arverett Teoretisk er det tale om over 2000 kombinasjonsmuligheter. Holder vi oss til kombinasjoner av to kategorier, er det tale om ca 50 muligheter 31

32 Ubetinget fengsel og ubetinget bot Strl. 26a lyder: Sammen med frihetsstraff kan retten idømme bøtestraff. Dette gjelder selv om bøter ellers ikke er fastsatt som straff for lovovertredelsen. Ved utmålingen av frihetsstraffen tas hensyn til at også bøtestraff idømmes Den adgang til å kombinere frihetsstraff med bøtestraff som følger av denne paragraf, er uten betydning i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning. Kombinasjoner av fengsel og bot der én eller begge reaksjoner er betinget Betinget og ubetinget fengsel (deldom I, strl. 52 nr. 1 og 2) Betinget og ubetinget bot (deldom II, 52 nr. 3) Betinget fengsel og ubetinget bot (etter 52 nr. 3) Er betinget fengsel og betinget bot umulig? Eskeland: ingen hjemmel, men bør tillates Ubetinget fengsel og betinget bot? Eskeland: bør teoretisk sett være mulig Samfunnsstraff i kombinasjon med andre reaksjoner Samfunnstraff og bot Samfunnsstraff og ubetinget fengsel Samfunnsstraff og betinget fengsel 32

33 Kombinasjoner av forvaring og andre hovedstraffer Andre kombinasjoner Straffutmåling Svak normstyring vtrfl. 31 annet ledd, jf. 22 absolutt bestemt straff minstestraffer i hovedsak vide strafferammer Hva er kriteriene for at reaksjon A er strengere eller mildere enn reaksjon B? Abstrakt/relativ vurdering av de ulike straffartene Konkret utmåling av den enkelte reaksjon Relativ og konkret vurdering Den relative strenghet (ifølge Eskeland): Ubetinget fengselsstraff (herunder forvaring) Samfunnsstraff Betinget fengselsstraff Ubetinget bot Betinget bot Straffutmålingsutsettelse Hva er en passende reaksjon i det konkrete tilfellet? Rammer settes av forholdsmessighets- og likhetsprinsippet Dog uklar rekkevidde og ikke opplagt hva som skal anses som like og forskjellige saker 33

34 Momenter av betydning for den konkrete straffutmåling Overordnede hensyn ved straffutmålingen Individualprevensjon og allmennprevensjon Forholdsmessighet Likhet Handlingens grovhet Utførelse Skyld, særlig motiv og subjektive oppfatninger Trekk ved domfelte Alder Dømmekraft Mentale avvik Rusavhengighet Oppvekst og sosial bakgrunn Kulturell bakgrunn Yrkesforhold Tidligere atferd Etterfølgende atferd Straffens forventede virkninger Det alminnelige straffenivået Forsettlig drap Uaktsomt drap Voldtekt Ran Narkotika to parametere viktige: Stofftype og mengde Fullbyrdelseslæren Straffeprosesslovens kap. 32 omhandler fullbyrding. 452 første ledd: En dom skal fullbyrdes straks den er rettskraftig, når ikke annet er særskilt bestemt. Det samme gjelder en kjennelse som ilegger straff eller saksomkostninger eller annen erstatning til staten. Det skal imidlertid bemerkes at bestemmelsen ikke kan fortolkes slik at en domfelt har rettskrav pååfåpåbegynne soningen så snart dommen er rettskraftig. Her vil plassituasjonen i fengslene, straffens lengde, hva vedkommende er dømt for og hans sosiale situasjon ha betydning for når soning kan skje 34

35 Betydning av svekket helsetilstand for soningen Særlig om forholdet mellom strpl. 459 første ledd og strgjl. 35. Strpl. 459 første ledd: Fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff skal utsettes dersom domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig. Strgjl. 35, Straffavbrudd : Kriminalomsorgen kan beslutte at gjennomføringen av straffen skal avbrytes dersom domfeltes helsetilstand tilsier det, eller når det for øvrig foreligger særlig tungtveiende grunner som ikke kan avhjelpes på annen måte. Påtalemyndighetens og fengselsmyndighetenes kompetanse Kompetanse og plikt eller kompetanse uten plikt? Løslatelse på prøve eller ved straffetidens utløp Strgjfl. 42.1, prøveløslatelse etter 2/3 tid Strgjfl 42.3, prøveløslatelse etter 1/2 soning Betingelser: Krav til soningens lengde og krav til atferd, jf. 43.1: Det er en forutsetning for prøveløslatelse at prøveløslatte ikke begår ny straffbar handling i prøvetiden. Reglen i 42.4 og de praktiske hensyn Bortfall av ubetinget fengselsstraff 1. Ved den idømte straffs utløp 2. Ved prøveløslatelse 3. Unntak: Ved benåding Hjemmel: grl. 20 Varig soningsutdyktighet mv. 4. Foreldelse, jf. strl

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet med forelesningene 3. Forutsetninger for å følge forelesningene 4. Forholdet mellom forelesninger

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å

Detaljer

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt

Detaljer

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmålene er knyttet til boken Forbrytelse og straff (Slettan og Øie 2001). Spørsmålene er systematisert fortløpende

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1 Straffrihetsgrunner 2 KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Spm. 43: Hva

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og

Detaljer

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale Fire former for utilregnelighet:

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet B. Uaktsomhet Strl. 23: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.» Avvik fra en akseptert og forventet

Detaljer

lovbrudd, skyld og straff

lovbrudd, skyld og straff [start tittel] steinar fredriksen lovbrudd, skyld og straff hovedlinjer i alminnelig strafferett [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette

Detaljer

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. 1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren

Detaljer

Innhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33

Innhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33 Forord... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33 Kapittel I Faget og boken... 35 1 Alminnelig og spesiell strafferett... 35 2 Bokens innhold og systematikk... 35 3 Bokens hovedbudskap...

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene

Detaljer

Innf0ring i alminnelig strafferett

Innf0ring i alminnelig strafferett HENRY JOHN JVLELAND Innf0ring i alminnelig strafferett 2. utgave Forord 5 Innholdsfortegnelse 7 Forkortelser 15 Domsregister 247 Lovregister 255 Stikkordregister 258 Del I Innledning Kap. 1. Begrepene

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Gjennomgang 25. april 2017 (10:15 Storsalen O24) v/jon Gauslaa "Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

Trøndelag statsadvokatembeter. Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne

Trøndelag statsadvokatembeter. Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne Trøndelag statsadvokatembeter Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne Ordlyden i straffeloven 56c: Retten kan sette straffen ned under det lavmål

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500)

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Seniorforsker Synnøve Ugelvik, Peace Research Institute Oslo (PRIO) Epost: synnove.ugelvik@jus.uio.no Hva lærer dere på emnet? Strafferettens grunnbegreper

Detaljer

DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35

DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35 Forord... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35 Kapittel 1 Faget og boken... 37 1.1 Alminnelig og spesiell strafferett... 37 1.2 Bokens innhold og systematikk... 37 1.3 Bokens hovedbudskap...

Detaljer

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 10. oktober 2017. 3.45.3 3.45.4 Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 3 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

alminnelig strafferett

alminnelig strafferett thomas frøberg alminnelig strafferett i et nøtteskall Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila. Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt

Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila. Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt 1 Litt historikk HVPU eksistert til for 20 år siden. Forarbeidene til dagens

Detaljer

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Disposisjon: Kort om tilskuddskriminalitet Forholdet mellom anmeldelse

Detaljer

VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN

VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN JUROFF1500 VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN DEL 1 TEMA: INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE Undervisning Tid og sted for forelesning: Tid og sted for kurs: advokat Eirik Pleym-Johansen 3 Om faget JUROFF1500

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012 Fakultetsoppgave i strafferett høst 2012 Jo Stigen, 22. november 2012 PEDER ÅS: 1. Overtredelse av strl. 162 første ledd, jf. annet ledd for oppbevaring av 100 gram heroin Gjerningsbeskrivelsen i strl.

Detaljer

Besl. O. nr. 63. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 63. Jf. Innst. O. nr. 72 ( ) og Ot.prp. nr. 90 ( )

Besl. O. nr. 63. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 63. Jf. Innst. O. nr. 72 ( ) og Ot.prp. nr. 90 ( ) Besl. O. nr. 63 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 63 Jf. Innst. O. nr. 72 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) År 2005 den 11. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Gjennomgang 17. november 2017 (10:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

Skyldkravet ved foretaksstraff og betydningen av ledelsesskyld i straffeloven 48 a og 48 b

Skyldkravet ved foretaksstraff og betydningen av ledelsesskyld i straffeloven 48 a og 48 b Skyldkravet ved foretaksstraff og betydningen av ledelsesskyld i straffeloven 48 a og 48 b Kandidatnummer: 707 Leveringsfrist: 25.11.2014 Antall ord: 17992 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema

Detaljer

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Med vekt på fingering skyld Kandidatnummer: 583 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord: 17.985 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-553-A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 1 Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 Fakultetet har fastsatt følgende pensum/læringskrav i strafferett vår 2012: Fagbeskrivelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett - En analyse av skyldkravet grov uaktsomhet ved voldtekt Kandidatnummer: 660 Leveringsfrist: 25. april klokken 1200. Antall ord: 17 719 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1) B1-B2: Skyld Grunnleggende element i dagens strafferett Skyldprinsippet (konformitetsprinsippet): bare den kan straffes som hadde anledning og evne å rette seg etter loven Strl. 2005: Skyldkravet har to

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01582-U, (sak nr. 2016/1225), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/2087), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/2087), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00287-A, (sak nr. 2015/2087), straffesak, anke over dom, A (advokat Frode Sulland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01520-A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-568-A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Strafferettspsykiatri

Strafferettspsykiatri Strafferettspsykiatri Hva vil det si å ikke ha straffeskyldevne? Vi har hatt «sinnssykdom» som straffrihetsbegrep siden 1846 I 2002 ble begrepet endret til «psykotisk» Alle land har straffrihetsbegrep

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk Forsøk Strl. 16: «Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.»

Detaljer

Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter

Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 226 Leveringsfrist:10.04.2010 Til sammen 28603 ord 08.04.2010

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT STATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.: Fullbyrdelseslæren Herunder

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Tiltalene må alltid behandles separat, men det er i og for seg ingenting galt i å si det eksplisitt.

Tiltalene må alltid behandles separat, men det er i og for seg ingenting galt i å si det eksplisitt. STRAFFERETT - EKSAMEN 2013 Besvarelsen er kommentert av: Morten Nadim Tiltalen mot Peder Ås: Kandidaten gjør lurt i å være tydelig på hvilken tiltalt som behandles til enhver tid. Det er et enkelt strukturelt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Besl. O. nr Jf. Innst. O. nr. 113 ( ) og Ot.prp. nr. 46 ( ) År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr Jf. Innst. O. nr. 113 ( ) og Ot.prp. nr. 46 ( ) År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 125 Jf. Innst. O. nr. 113 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i straffeloven og i enkelte

Detaljer

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Strgjfl. 36. Fastsettelse

Detaljer

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET SEKSUELLE OVERGREP STATSADVOKATENE I NORDLAND TO AKTUELLE TYPESCENARIOER: personer med utviklingshemming som overgripere - overfor andre med

Detaljer

Strafferettslige reaksjoner

Strafferettslige reaksjoner Strafferettslige reaksjoner De alminnelige reaksjonene er a) fengsel, jf. kapittel 6,2 b) forvaring, jf. kapittel 7,2 c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8,2 d) ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a,3 e) bot, jf.

Detaljer

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 26. januar 2017, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. 7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Strgjfl. 7 b. Varsel

Detaljer

RETTSVILLFARELSE I STRAFFERETTEN. Med særlig vekt på aktsomhetsnormen i straffeloven 57

RETTSVILLFARELSE I STRAFFERETTEN. Med særlig vekt på aktsomhetsnormen i straffeloven 57 RETTSVILLFARELSE I STRAFFERETTEN Med særlig vekt på aktsomhetsnormen i straffeloven 57 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 628 Leveringsfrist: 25. november 2011 Til sammen 17 999

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett

Fakultetsoppgave i strafferett Fakultetsoppgave i strafferett Tiltalen mot Peder Ås 1. Avgrensning Besvarelsen tar for seg strafferettslige spørsmål som saken mot Peder Ås reiser, herunder om straffbarhetsvilkårene er oppfylt for handlingene

Detaljer

Regelen om at drap ikke foreldes

Regelen om at drap ikke foreldes Regelen om at drap ikke foreldes En kritisk analyse av straffeloven 91 første ledd andre punktum Kandidatnummer: 584 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 16 599 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1

Detaljer

Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken. Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist:

Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken. Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist: Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist: 25.11.09 Til sammen 16.838 ord 23.11.2009 Innholdsfortegnelse 1 OPPGAVENS EMNE OG PROBLEMSTILLINGER 1 2 DEN STRAFFERETTSLIGE

Detaljer

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis Post.doc. Jane Dullum Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet Undersøkelsens bakgrunn Del av et prosjekt finansiert

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk 1 Dommerforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Trondheim, 31. mai 2013 HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN

Detaljer

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 Kandidatnummer: 628 Leveringsfrist: 25.11.2013 Antall ord: 17944 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 1.1 Problemstilling 1

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort om pensum og eksamensforberedelser Tidligere

Detaljer

Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett

Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett Teorioppgave: Straffbart forsøk; øvre grense, nedre grense og tilbaketreden fra forsøk. Strafferett Studenten skal ha god forståelse av: Ansvarslæren, herunder hovedvilkårene

Detaljer

JUROFF1500 VÅR advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF1500 VÅR advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF1500 VÅR 2016 1 DEL 1 TEMA: Introduksjon og juridisk metode 2 Undervisning 3 Om faget JUROFF1500 pensum og eksamen Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess Juristers metode, herunder

Detaljer

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no Rosenqvist, Hell nov 2014 1 Nytt lovforslag vil ikke (nødvendigvis)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-579-A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mai 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00929-A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, A (advokat Frode Sulland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Stein

Detaljer

Straffri, men fengslet

Straffri, men fengslet Straffri, men fengslet Overføring fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen, jf. psykisk helsevernloven 5-6 Kandidatnummer: 545 Leveringsfrist: 25. april 2017 kl. 12:00 Antall ord:

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

Foretaksstraff et rettsområde i utvikling

Foretaksstraff et rettsområde i utvikling Foretaksstraff et rettsområde i utvikling Thomas Skjelbred, Partner 02. desember 2 Opplegg 01 02 03 04 05 06 Opptakt: hovedbegrunnelse mv Helt kort om foretaksansvaret i ny strl (2005) De sentrale vilkårene

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Energi Norges temadag, 25. januar 2010 www.thommessen.no Målsetning Et forsvarlig sikkerhetsnivå

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER

ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER J Stigen UiO, våren 2011 Enkelte punkter i dispsisjnen vil bli utfylt før temaene skal behandles i frelesningene. A. GENERELT OM STRAFF Hva er straff? Et tilsiktet

Detaljer

Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede

Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede Trøndelag statsadvokatembeter Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede v/ Unni Sandøy Vilkårene for straff Det må finnes et straffebud som passer på handlingen Grunnloven 96 Det må ikke

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, (kommuneadvokat Ivar Otto Myhre) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, (kommuneadvokat Ivar Otto Myhre) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00867-A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat Kjetil Omholt) mot X kommune

Detaljer

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid God forståelse av straffeloven 192 om voldtekt Alternativt pensum høsten 2009: Andenæs/Bratholm: Spesiell strafferett 1996 kap. 14 Andenæs v/andorsen: Spesiell

Detaljer

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema.

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. Provokasjon og retorsjon som straffritaksgrunn JUS4211 - Høst 2014 Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. 1. Oppgavens

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forkortelser... 17 Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende

Detaljer

Betydningen av selvforskyldt rus for det strafferettslige ansvar

Betydningen av selvforskyldt rus for det strafferettslige ansvar Betydningen av selvforskyldt rus for det strafferettslige ansvar Kandidatnummer: 197912 Veileder: Jørn Jacobsen Antall ord: 14257 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Dato:

Detaljer

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF Fastsatt av Justisdepartementet den 19.mars 2010 med hjemmel i straffeprosessloven 462 a. Forskriften og retningslinjene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

Straffutmåling ved legemskrenkelser

Straffutmåling ved legemskrenkelser Straffutmåling ved legemskrenkelser Kandidatnummer: 644 Leveringsfrist: 27. april 2009 Til sammen 17993 ord 24.04.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Innledningsvis om tema 1 1.2 Avgrensning 1

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 30. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-675-A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne

Detaljer