Fakultetsoppgave i strafferett

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakultetsoppgave i strafferett"

Transkript

1 Fakultetsoppgave i strafferett Tiltalen mot Peder Ås 1. Avgrensning Besvarelsen tar for seg strafferettslige spørsmål som saken mot Peder Ås reiser, herunder om straffbarhetsvilkårene er oppfylt for handlingene tiltalen gjelder. Oppgaven gir ikke holdepunkter for å gå inn på reaksjonsfastsettelsen utover spørsmålet om forhøyelse av straff etter straffeloven (strl.) 62, se besvarelsens punkt 5. Straffeprosessuelle spørsmål behandles i besvarelsen, selv om oppgaven reiser flere slike prosessuelle spørsmål. Avgrensningen mot prosessuelle spørsmål innebærer bl.a. at verken spørsmål om påtalekompetanse og påtalebegjæring, habilitet, avvisning som følge av forbud mot dobbeltstraff, utvidelse av tiltalen eller konkurrensspørsmål behandles i besvarelsen. 2. Tiltalens punkt om to forbrtytelser mot straffelovens 229, jf Straffelovens anvendelse på forholdene Forsvaren til Ås anførte at det kun var idrettens egne straffebestemmelser som får anvendelse på forholdene som skjedde under ishockeykampen. Dette skulle ifølge forsvareren tilsi at saken måtte avvises for disse forholdene. Anførslen kan etter min vurdering ikke føre frem. Idrettsarenaen er en del av straffelovens virkekrets, jf. 12 første ledd som taler om handlinger foretatt i riket. Såfremt handlingene regnes som straffbare, kan det i henhold til strl. 1. anvendes straff på dem, jf. 15. Det forhold at handlingene skjedde på idrettsbanen, kan imidlertid spille inn på vurderingen av om det foreligger straffrihetsgrunn i form av samtykke eller lignende, jf. nedenfor. 1

2 Anførselen om at saken må avvises fordi forholdene var pådømt av idrettens egne organer, anses å være et straffeprosessuelt spørsmål som faller utenfor oppgaven 2.2 Tiltale for legemskrenkelse av Lars Holm Spørsmålet i det følgende er om Ås kan straffes for legemsbeskadigelse av Holm etter strl. 229, og hvis så er tilfellet om det foreligger straffeskjerpende omstendigheter som bringer forholdet under 232. Den første problemstillingen som her reises er om Ås har overtrådt det objektive gjerningsinnholdet i 229 første alternativ som rammer den som skader en anden paa Legeme. Begrepet skade avgrenses nedad mot legemsfornærmelser som rammes av 228. Avgjørende for om det foreligger en beskadigelse eller fornærmelse er etter rettspraksis skaden omfang, art, lokalisering og varighet. I dette tilfellet slo Ås til Holm i ansiktet med en kølle slik at han mistet tre tenner. Det synes klart at dette må bedømmes som en legemsbeskadigelse etter 229. Skyldkravet for legemsbeskadigelse etter 229 første alternativ er forsett, jf. 40 første ledd. For at Ås skal kunne dømmes etter denne bestemmelsen må han altså ha utvist forsett vedrørende hele det objektive gjerningsinnholdet i 229 første alternativ. Problemstillingen blir om han skadet Holm med forsett. Forsett foreligger normalt i form av hensikt-, visshet- eller sannsynlighetsforsett, og vurderingen må der det ikke foreligger tilståelse som oftest foretas ut fra ytre omstendigheter. Ås var irritert etter Holms takling og brukte en ishockeykølle til å slå med mot Holms ansikt. Jeg vurderer hans handlemåten slik at han holdt det som sannsynlig at dette ville medføre en skade i bestemmelsens forstand. Ås har således utvist tilstrekkelig skyld. Ås sin forsvarer anfører at det Holm måtte regne med at slaget med køllen kunne skje i kampens hete på en ishockeyarena. Jeg forstår denne anførslen slik at det må vurderes om det foreligger en straffrihetsgrunn. Det aktuelle her synes å være straffrihet grunnet påstått samtykke fra Holm. 235 slår fast at 229 ikke kommer til anvendelse hvis Holm har samtykket. Å delta i en ishockeykamp innebærer å samtykke til en viss form for voldsbruk i form av taklinger og lignende. Problemstillingen er om slaget mot ansiktet er å gå 2

3 utover det samtykket fra Holm kan sies å omfatte. Det synes klart at slag med kølle mot ansikt er et brudd på reglene som gjelder i ishockey. Ås ble da også utvist. Dette taler i retning av at vi er utenfor samtykkets grenser. I samme retning taler det forhold at det her er snakk om en hevnaksjon, og at voldsbruken er mot Holm sitt ansikt. Dette er momenter som skal tillegges vekt i henhold til juridisk teori, jf. Andenæs. Jeg finner det klart at Ås sin handlemåte er å gå utover rekkevidden av det samtykket Holm har gitt gjennom å være deltaker i hockeykampen. Det foreligger således ikke straffriende samtykke. Delkonklusjon: Ås kan straffes for legemsbeskadigelse av Holm etter strl. 229 første alternativ. Den neste problemstillingen er om det foreligger straffeskjerpende omstendigheter som medfører at handlingen faller inn under 232. Det aktuelle alternativet synes å være om skaden på Holm ble forsætlig udført [ ] ved [ ] særlig farlig Redskab. Vurderingstemaet her blir for det første om hockeykøllen objektivt sett utgjør et slikt særlig farlig redskap som bestemmelsen tar sikte på å ramme. Det synes klart at en kølle må kunne anses som et redskap i ordlydens forstand. Det tvilsomme er om køllen må anses som særlig farlig. Både ordlyden og sammenstillingen med redskapet kniv taler for at det er en viss terskel for å anse et redskap som særlig farlig, det må noe kvalifisert til. Etter rettspraksis skal spørsmålet avgjøres helt konkret altså blir det avgjørende om køllen i dette tilfellet må sies å være særlig farlig. At køllen derfor normalt sett ikke brukes til å utøve vold med kan ikke være avgjørende. I retning av å se den som et slikt kvalifisert farlig redskap, er at køllen ble brukt mot ansiktet. I motsatt retning kan det påpekes at ishockeyspillere normalt har beskyttelsesutstyr i form av hjelm og lignende, og at hockeykøller er forholdsvis lette de lages i hvert fall delvis av korbon. Et moment som med stryke taler imot å anse køllen som et slikt særlig farlig redskap her, er at Holm og Ås er deltar i en hockeykamp som normalt er preget av mye fysisk kontakt og bruk av køllene. Etter en konkret helhetsvurdering har jeg kommet til at køllen ikke er å anse som et særlig farlig redskap. Da de objektive momentene i 232 etter min vurdering ikke er oppfylt, drøftes ikke skyldkravet subsidiert for dette forholdet. 3

4 Delkonklusjon: Ås kan ikke dømmes for overtredelse av 232. Konklusjon: Ås kan straffes for legemsbeskadigelse av Holm etter strl. 229 første alternativ. 2.3 Tiltale for legemskrenkelse av Trine Haug Spørsmålet i det følgende er om Ås kan straffes for legemskrenkelse av Haug etter strl. 229 eller 228, og hvis så er tilfellet om det foreligger straffeskjerpende omstendigheter som bringer forholdet under 232. Den første problemstillingen blir her om Ås har overtrådt det objektive gjerningsinnholdet i 229 første alternativ som rammer den som skader en anden paa Legeme. Vurderingstemaet er beskrevet nærmere ovenfor, og jeg viser til punkt 2.2. Som nevnt beror spørsmålet på en skjønnsmessig vurdering av bl.a. skaden art, omfang, lokalisering og varighet. Ås slengte køllen opp på tribunen, og den traff Haug i hodet slik at hun fikk en flenge. At det var tale om en flenge og ikke en mer alvorlig skade kan tilsi at forholdet må bedømmes som en legemsfornærmelse. I motsatt retning trekker imidlertid det forhold at flengen var stygg, og ikke minst lokaliseringen på kroppen den var i hodet. At Haug måtte få legebehandling og sy åtte sting, taler også i retning av å bedømme dette som en legemsbeskadigelse. Etter en skjønnsmessig vurdering har jeg kommer til at dette må anses som en legemsbeskadigelse. Det objektive gjerningsinnholdet i bestemmelsen er således overtrådt. Skyldkravet for legemsbeskadigelse etter 229 første alternativ er som nevnt forsett, og skylden må dekke hele det objektive gjerningsinnholdet. Jeg viser til punkt 2.2 ovenfor om forsettsbegrepet. For å kunne dømmes etter 229, kreves det at han gjennom å kaste køllen med forsett skadet Haug. Problemstillingen i det følgende er om forsettskravet er oppfylt vedrørende skaden. Årsaken til Ås slengte køllen opp på tribunen var at han ble irritert over utvisningen. Ås følte seg i tillegg provosert av tilskuernes oppførsel, det ble blant annet kastet en flaske fra tribunen mot han. Således er det mulig at køllen ble slengt som en reaksjon mot 4

5 tilskuerne. I og med at den direkte motivasjonen til at Ås slengte køllen opp på tribunen var irretasjon over utvinsingen, er det ikke mulig å fastslå at Ås hadde til hensikt å skade Haug eller en annen tilskuer. Faren ved å slenge en kølle over vantet kan heller ikke karakteriseres slik at Ås visste at en legemsbeskadigelse ville være en følge som sikkert ville inntre som en konsekvens av handlingen. Spørsmålet blir derfor om Ås holdt det som sannsynlig at Haug eller en annen tilskuer ville bli skadet. Det er nok at han holdt det som sannsynlig at en tilskuer ville bli skadet, det kreves etter rettspraksis ikke forsett med tanke på at akkurat Haug skulle bli rammet. At det ikke var noe som beskyttet tilskuerne, og at Ås var hockeyspiller med kjennskap til faremomentet ved å kaste en kølle mot tilskuerne, taler for at det foreligger sannsynlighetsforsett. Et viktig moment trekker imidlertid i motsatt retning. At Ås slengte køllen over vantet, og ikke kastet den målbevist mot noen, taler imidlertid med styrke for at det ikke foreligger sannsynlighetsforsett vedrørende skade. Det er heller ingen holdepunkter for å konstatere skyld i form av dolus eventualis. Skyldkravet etter 229 er således ikke oppfylt. Delkonklusjon: Ås kan ikke straffes for overtredelse av 229. Det neste spørsmålet blir om forholdet kan subsumeres under 228 annet ledd. Det objektive gjerningsinnholdet er her klart oppfylt, jf. drøftelsen ovenfor. Når det gjelder skyldkravet, er det todelt. For det første kreves det at Ås hadde forsett vedrørende legemsfornærmelsen. At Ås holdt det som sannsynlig at han ved å slenge køllen opp på tribunen ville utøve vold mot en av tilskuerne på legeme, jf. 228 første ledd, er etter min oppfatning klart. For det andre kreves det at han har utvist liten uaktsomhet, såkalt culpa levissima, vedrørende skadefølgen, jf 43 om skyldkravet ved uforsettlige følger. Av ordlyden i 43 fremgår det at det sentrale er om Ås kunne ha innsett muligheten for at skaden ville inntreffe gjennom sin handling. Det følger av både ordlyden, jf. kunne, og av rettspraksis, at dette er et meget strengt krav. Ås slengte som nevnt køllen opp mot tilskuerne, som ikke var beskyttet. Ås er hockeyspiller og må antas å ha god kjennskap til faremomentet ved en slik handling. 5

6 At Ås i dette tilfellet er over grensen for liten uaktsomhet vedrøende skaden, synes derfor klart. Skyldkravet etter 228 annet ledd er således oppfylt. Forsvareren anfører at tilskuere som satt nær vantet måtte være forberedt på å bli skadet. Jeg forstår denne anførslen slik at det må vurderes om det foreligger en straffrihetsgrunn, jf. 235 som slår fast at 228 ikke kommer til anvendelse hvis Haug har samtykket. Her vil jeg vise drøftelsen over under punkt 2.2. At en tilskuer må regne med at en puck eller lignende kan komme over vantet er mulig, men ikke at en spiller slenger en kølle mot tilskuerne. At dette er å gå lengre enn et samtykke til fare som en tilskuer på en hockeykamp må sies å ha akspetert, synes klarere enn i det forrige tilfellet. Delkonklusjon: Ås kan straffes for overtredelse av 228 annet ledd. Den neste problemstillingen er om det foreligger straffeskjerpende omstendigheter som medfører at handlingen faller inn under 232. Det aktuelle alternativet synes å også her å være om skaden på Haug ble forsætlig udført [ ] ved [ ] særlig farlig Redskab. Også her viser jeg til drøftelsen under punkt 2.2. Selv om det i begge tilfellene var bruk av en hockeykølle som redskap, skal det som nevnt etter rettspraksis vurderes helt konkret om køllen i dette tilfellet må sies å være særlig farlig. Køllen ble her slengt opp på tribunen, den ble ikke brukt som slagvåpen eller lignende. Bruken er således mindre alvorlig enn for det tilfellet at Ås brukte køllen til å slå Ås i ansiktet. Det taler for at det ikke foreligger et slikt redskap. I motsatt retning kan det påpekes at bruken av køllen mot tilskuere uten beskyttelse er farligere enn å bruke den mot spillere. Bruken av køllen må imidlertid her etter min vurdering være avgjørende. At den blir slengt opp mot tribunen, og ikke brukt direkte som våpen eller lignende, gjør at køllen i dette konkrete tilfellet ikke er å anse som et særlig farlig redskap. Delkonklusjon: Ås kan ikke dømmes for overtredelse av 232. Konklusjon: Ås kan straffes for legemsfornærmelse av Haug med skadefølge, jf 228 annet ledd. 6

7 3. Tiltalens punkt vedrørende Nils Nilsen 3.1 Tiltalen for ran Spørsmålet er om Ås kan straffes etter tiltalen for grovt ran av politimannen Nils Nilsen, jf. 268 første ledd, jf. 267 første ledd. Noe forenklet sagt består det objektive gjerningsinnholdet i ransbestemmelsen i 267 første ledd av en legemskrenkelse ( vold, trusler m.m.) og et tyveri ( bemktige seg ). Skyldkravet er forsett om alle elementene i gjerningsbeskrivelsen, jf. 40, men i tillegg kreves det såkalt ranshensikt, det vil si at ranet begås i hensikt for å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning. Uavhengig av om det objektive gjerningsinnholdet her er overtrådt, er det klart at forholdet ikke kan subsumeres under ransbestemmelsen i 267 første ledd. Årsaken er at det er sikker rett at ranshensikten må foreligge til en hver tid under overtredelsen av gjerningsinnholdet i bestemmelsen. I dette tilfellet er det klart at legemskrenkelsen skjedde fordi Ås ville ta et oppgjør med Nilsen. Hensikten var altså ikke å å slå han ned for så å ta lommeboken etterpå. Skyldkravet er således ikke oppfylt. Konklusjon: Ås kan ikke straffes for grovt ran av politimannen Nils Nilsen, jf. 268 første ledd, jf. 267 første ledd. 3.2 Legemskrenkelse av Nilsen At Ås ikke kan straffes for ran, betyr imidlertid ikke at handlingen er straffrie. Spørsmålet i det følgende er om Ås kan straffes for legemsfornærmelse av Nilsen etter 228 første ledd. Ås sitt slag mot Nilsen med knyttet hånd, som medførte at Nilsen falt i bakken, oppfyller det objektive gjeringsinnholdet i bestemmelsen det er en legemsfornærmelse utøvet ved vold mot Nilsen. Forsvaren til Ås anførte at Ås ikke kunne straffes fordi han var beruset. For å kunne straffes, er det vilkår at subjektive forutsetninger for straff er tilstede, såkalt tilregnelighet. Sagt med andre ord kreves det skyldvene i gjerningsøyeblikket. Dette følger bl.a. av 44, og det aktuelle alternativet her måtte i så fall vært at Ås var 7

8 bevisstløs. Selv om han har drukket alkohol, gir ikke faktum holdepunkter for å slå fast at Ås var bevisstløs. I alle tilfeller er det i 45 uansett slått fast at bevisstløshet som skyldes selvforskyldt rus ikke utelukker straff. Ås, som hadde drukket flere halvlitere med pils, kan derfor uansett ikke frittas for straff på dette grunnlaget. Skyldkravet etter 228 er forsett, jf. 40. Skylden må omfatte hele gjerningsbeskrivelsen. Ås ville ta et oppgjør med Nilsen og slo ham i ansiktet med knyttet hånd. At Ås var beruset, skal her ses bort fra, jf. 40 første ledd annet punktum som åpner for å såkalt fingert forsett. Det synes ikke å være nødvendig å fingere forsett her, da Ås selv etter rusen synes å ha forsett med tanke på legemsfornærmelsen av Nilsen. Skyldkravet er således oppfylt. Det neste spørsmålet er om det foreligger straffrihetsgrunn i form av provokasjon, jf. 228 tredje ledd. For at så skal være tilfellet kreves for det første at Holm med sin legemsfornærmelse gjengjaldt en æreskrenkelse eller legemskrenkelse fra Nilsen. Hvis så er tilfellet, har retten en diskresjonær kompetanse til å gjøre Ås sin handling straffri, jf. begrepet kan. Provokasjonsspørsmålet har flere sider. For det første må det vurderes om Ås var utsatt for en handling som nevnt i 228. Å bli skjelt ut av motstanderlagets tilskuere, kan neppe anses som en æreskrenkelse etter 246 eller 247. Spørsmålet blir derfor om tilskueren som kastet en tom ølflaske mot ham, har gjort seg skyldig i forsettlig legemsfornærmelse etter 228. Det fremgår ikke at Ås ble truffet av flasken, slik at dette nok i høyden kan være et straffbart forsøk, jf. 49. Hvorvidt forsøk på legemsfornærmelse kan medføre straffrihet, synes uklart etter ordlyden i 228 tredje ledd. Andenæs legger imdlertid til grunn at så kan være tilfellet, og jeg legger det til grunn. At det kun er tale om forsøk, vil imidlertid ha betydning for rettens vurdering av om den skal bruke sin kompetanse til å la handlingen være straffri. For det andre må det her vurderes om det forhold at Ås var i faktisk villfarelse om hvem som kastet flasken, medfører at straffrihet er utelukket. Det femkom av politiets etterforskning at Nilsen ikke var tilstede på kampen, slik at det ikke var han som kastet flasken mot Ås eller skjelte han ut. Det er grunnleggende prinsipp i norsk strafferett at man skal bedømmes ut fra sin 8

9 faktiske oppfatning av virkeligheten, og dette gjelder også for innbilte provokasjonshandlinger. Prinsippet kommer til uttrykk i 42 første ledd, selv om den ikke direkte gjelder provokasjonshandlinger. Hvis uvitenheten skyldes rus, er det imidlertid sikker rett at man skal bedømmes som om man var edru, jf. fjerde ledd. I dette tilfellet mente Ås å kjenne igjen Nilsen fra kampen. Hvorvidt denne feiloppfatningen har sammenheng med at han var beruset, vites ikke. Imidlertid fremkommer det av faktum at Nilsen fortalte Ås at han tok feil person, og at han sa at han var politimann. Jeg finner det klart at Ås ikke ville vært i faktisk uvitenhet hvis han bedømmes som om han var edru, fordi han da ville forstått at Nilsen var politimann og ikke var tilstede på kampen. Det foreligger derfor ikke straffrihetsgrunn etter 228 tredje ledd. Konklusjon: Ås kan straffes for legemsfornærmelse av Nilsen etter 228 første ledd. 3.3 Tiltale for vold mot offentlig tjenestemann Det neste spørsmålet vedrørende handlingene mot Nilsen, er om Ås kan dømmes for vold mot offentlig tjenestemann etter 127. Konkurrensspørsmålet og utvidelse av tiltalen vil her ikke bli behandlet. Når det gjelder det objektive gjerningsinnholdet er det klart at Ås har øvet vold i bestemmelsens forstand, da enhver kraftanstrengelse omfattes i henhold til praksis fra Høyesterett, jf. Rt s. 73. Det er også klart at Nilsen er offentlig tjenestemann. I tillegg kreves det at voldhandlingen hindrer eller forsøker å hindre utøvelsen av en Tjenestehandling. I dett tilfellet handler Nilsen i utgangspunktet ikke i tjeneste, og det er slike handlinger bestemmelsen er ment å verne. Spørsmålet er imdilertid om Ås må sies å utføre tjenestehandlinger når han presenterer seg som politimann og tar frem politiskiltet. Formålet med dette synes å være å roe ned situasjonen og å få Ås til å forstå at Nilsen er politimann. Spørsmålet kan synes tvilsomt. Etter min vurdering er det likevel mest naturlig å tolke bestemmelsen slik at Nilsen på tidspunktet Ås slår han ned må sies å utføre en tjenestehandling, slik at volden Ås utøver forsøker å hindre eller hindrer ham i dette. Det objektive gjerningsinnholdet er således overtrådt. Når det gjelder skyldevne, viser jeg til drøftelsen over. Det neste spørsmålet er om skyldkravet er oppfylt. Det kreves ikke hensikt ved utøvelsen av volden, ordet 9

10 søger peker hen mot at forsøk rammes som fullbyrdelse og ikke hen mot et hensiktskrav. Skyldkravet er derfor forsett, jf. 40, og skylden må dekke hele gjerningsinnholdet. I dette tilfellet er det naturlig å fingere forsett, da Ås er beruset, jf. 40 første ledd annet punktum. At han oppfatter situasjon feil grunnet selvforskyldt rus skal også ses bort fra etter 42. Bedømt edru må det ut fra de ytre omstendigheter legges til grunn at Ås har handlet forsettlig, både med henhold til voldsbruken, at Nilsen var tjenestemann og at han gjennom bruk av vold forsøkte å hindre Nilsen i å utføre en tjenestehandling. Skyldkravet er oppfylt. Konklusjon: Ås kan dømmes for vold mot offentlig tjenestemann etter Tyveri Det siste spørsmålet under punkt 3 er om Ås kan dømmes for tyveri, jf Det objektive straffbarhetsvilkåret må være oppfylt for at Ås skal straffes. I dette tilfellet innebærer det at Ås må ha borttatt en gjenstand som tilhørte Nilsen, jf. gjerningsbeskrivelsen i 257. Borttakelsen skjedde da Ås bøyde seg ned og tok lommeboken med seg. At lommeboken er en gjenstand i lovens forstand er også klart, og det samme gjelder det forhold at den tilhører en annen. Det objektive straffbarhetsvilkåret er således oppfylt. Når det gjelder skyldevne, viser jeg til punkt 3.2. Skyldkravet etter bestemmelsen er forsett, jf. 40, som må omfatte hele gjerninsgbeskrivelsen. I tillegg kreves det uberettiget vinnings hensikt ved tilegnelsen. At kravet til forsett er oppfylt, synes klart uavhengig av om Ås var beruset, slik at det ikke blir tale om å fingere forsett. Han tar en lommebok han vet tilhører en annen. Når det gjelder uberettiget vinnings hensikt ved tilegenelsen av lommeboka, er det sikker rett at slik hensikt ikke kan fingeres etter 40 første ledd annet punktum. I dette tilfellet synes imidlertid dette ikke å medføre straffrihet. Det må legges til grunn at Ås tar lommeboka i en slik hensikt, selv om faktum ikke gir sikre holdepunkter for å slå dette fast. De ytre omstendighetene; at det var en lommebok han tok indikerer vinnings hensikt. Skyldkravet er derfor etter min vurdering oppfylt. Konklusjon: Ås kan dømmes for tyveri, jf

11 4. Tiltalens punkt vedrøende medvirkning til narkotikaforbrytelse Det neste spørsmålet er om Ås kan straffes for medvirkning til innførsel av ½ kg amfetamin, jf. 162 annet ledd, jf. femte ledd. Faktum gir her ikke holdepunkter for å vurdere pm Ås har medvirket til forbrytelsen. Såfremt han er straffbarhetsvilkårene er tilstede, er det imidelrtid klart at innførslen i tråd med rettspraksis karakteriseres som grov, og dermed faller inn under annet ledd. 5. Om felles frihetsstraff, jf 62 Avslutningsvis skal det kort bemerkes at det for overtredelsene Ås dømmes for skal fastsettes en felles forhøyet frihetsstraff etter 62, dog med den begrensning at samlet straff ikke kan være mer enn 20 år, jf. 17 første ledd bokstav a. 11

Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST Thomas Horn

Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST Thomas Horn Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST 2010 Thomas Horn 1 NOEN GENERELLE TIPS: - Ta utgangpunkt i tiltalen (aktors krav om straff), ikke i forsvarers påstand om frifinnelse. Forsvarers innsigelser

Detaljer

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012 Fakultetsoppgave i strafferett høst 2012 Jo Stigen, 22. november 2012 PEDER ÅS: 1. Overtredelse av strl. 162 første ledd, jf. annet ledd for oppbevaring av 100 gram heroin Gjerningsbeskrivelsen i strl.

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 1 Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 Fakultetet har fastsatt følgende pensum/læringskrav i strafferett vår 2012: Fagbeskrivelse

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet B. Uaktsomhet Strl. 23: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.» Avvik fra en akseptert og forventet

Detaljer

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen.

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen. Sensorveiledning til eksamensoppgave JUR241-4. studieår 1.mars 2010 Del 1 Tiltalen mot Ole Vold etter straffeloven 229, 1. straffealternativ Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Tiltalene må alltid behandles separat, men det er i og for seg ingenting galt i å si det eksplisitt.

Tiltalene må alltid behandles separat, men det er i og for seg ingenting galt i å si det eksplisitt. STRAFFERETT - EKSAMEN 2013 Besvarelsen er kommentert av: Morten Nadim Tiltalen mot Peder Ås: Kandidaten gjør lurt i å være tydelig på hvilken tiltalt som behandles til enhver tid. Det er et enkelt strukturelt

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Gjennomgang 17. november 2017 (10:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema.

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. Provokasjon og retorsjon som straffritaksgrunn JUS4211 - Høst 2014 Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. 1. Oppgavens

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Gjennomgang 25. april 2017 (10:15 Storsalen O24) v/jon Gauslaa "Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014 Gjennomgang 18. mars 2014 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på to eksamensoppgaver fra Bergen (vår

Detaljer

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. 1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren

Detaljer

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmålene er knyttet til boken Forbrytelse og straff (Slettan og Øie 2001). Spørsmålene er systematisert fortløpende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/642), straffesak, anke over dom, (advokat Berit Reiss-Andersen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/642), straffesak, anke over dom, (advokat Berit Reiss-Andersen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. juni 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00972-A, (sak nr. 2008/642), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Benedicte Hordnes) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Tyveri, ran, underslag, naskeri og heleri/hvitvasking anna.haugmoen.karlsen@politiet.no Læringskrav - pensum God forståelse av strl. 255, 257, 267,

Detaljer

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Disposisjon: Kort om tilskuddskriminalitet Forholdet mellom anmeldelse

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt

Detaljer

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Gjennomgang 20. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt på profesjonsstudiet våren 2006 (dag 1), men

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 11. oktober 2013

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 11. oktober 2013 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 11. oktober 2013 Gjennomgang 5. november 2013 (14:15 Edderkoppen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på to eksamensoppgaver fra Bergen

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1) B1-B2: Skyld Grunnleggende element i dagens strafferett Skyldprinsippet (konformitetsprinsippet): bare den kan straffes som hadde anledning og evne å rette seg etter loven Strl. 2005: Skyldkravet har to

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1 Straffrihetsgrunner 2 KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Spm. 43: Hva

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000p våren 2013 dag 1

Sensorveiledning JUR4000p våren 2013 dag 1 Sensorveiledning JUR4000p våren 2013 dag 1 Pensum og læringskrav En fullstendig liste over pensum og læringskrav i strafferett finner man elektronisk på: http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/jur4000p/v13/jur4000str1/pensumliste.xml.

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01520-A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 30. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-675-A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne

Detaljer

Eksamen i Strafferett Mønsterbesvarelse fra Tiltale mot Marte. Tiltalepost nr.1

Eksamen i Strafferett Mønsterbesvarelse fra Tiltale mot Marte. Tiltalepost nr.1 Eksamen i Strafferett Mønsterbesvarelse fra 2016 Tiltale mot Marte. Tiltalepost nr.1 Problemstillingen er om Marte kan straffes for forsøk på innbrudd i datasystem etter straffeloven 204 jf. 16 som følge

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter

Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 226 Leveringsfrist:10.04.2010 Til sammen 28603 ord 08.04.2010

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning

Detaljer

Oppgavegjennomgåelse Fakultetsoppgave H 2010 Jon T. Johnsen

Oppgavegjennomgåelse Fakultetsoppgave H 2010 Jon T. Johnsen Oppgavegjennomgåelse Fakultetsoppgave H 2010 Jon T. Johnsen 1 Ransaking og pågripelse 1.1 Ransakingen 1.1.1 Materielle vilkår Etter strpl 192 (1) er mistankevilkåret skjellig grunn og strafferammevilkåret

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01582-U, (sak nr. 2016/1225), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede

Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede Trøndelag statsadvokatembeter Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede v/ Unni Sandøy Vilkårene for straff Det må finnes et straffebud som passer på handlingen Grunnloven 96 Det må ikke

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Med vekt på fingering skyld Kandidatnummer: 583 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord: 17.985 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i NORGES HØYESTERETT Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i HR-2017-1015-U, (sak nr. 2017/479), straffesak, anke over dom: A (advokat Cecilie

Detaljer

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 STRAFFBART FORSØK Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 16 Forsøk Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen,

Detaljer

Først må det vurderes om Marte har oppfylt gjerningsbeskrivelsen i 204, for i så fall vil det ikke være tale om et forsøk.

Først må det vurderes om Marte har oppfylt gjerningsbeskrivelsen i 204, for i så fall vil det ikke være tale om et forsøk. Tiltale mot Marte Tiltalepost 1 - Forsøk på brudd på innbrudd i datasystem etter 204, jf. 16 Først må det vurderes om Marte har oppfylt gjerningsbeskrivelsen i 204, for i så fall vil det ikke være tale

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk Forsøk Strl. 16: «Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.»

Detaljer

Forholdet *l poli*et: Taushet eller bistand. Re2slige, faglige og e8ske dilemmaer. Advoka'irma To-e DA

Forholdet *l poli*et: Taushet eller bistand. Re2slige, faglige og e8ske dilemmaer. Advoka'irma To-e DA Forholdet *l poli*et: Taushet eller bistand Re2slige, faglige og e8ske dilemmaer Taushetpliktens forankring Den faglige forankring Alt som kommer,l min viten under utøvingen av mi5 yrke eller i daglig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02063-A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, sak nr. 2008/1092, straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid God forståelse av straffeloven 192 om voldtekt Alternativt pensum høsten 2009: Andenæs/Bratholm: Spesiell strafferett 1996 kap. 14 Andenæs v/andorsen: Spesiell

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. november 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-02128-A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene Kjell V. Andorsen Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene av Johs. Andences UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 5 DEL I INNLEDNING 17 Kapittel 1 Strafferettens alminnelige og spesielle del 19 Kapittel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

STRAFFERETT -EKSAMEN 2012

STRAFFERETT -EKSAMEN 2012 STRAFFERETT -EKSAMEN 2012 Besvarelsen er kommentert av: Tron Løkken Sundet - Nestleder i Arbeidsretten, Cand.jur UiB 2000 Oppgåvedel 1 Saka gjeld om Lars Holm og Hans Tastad kan dømmast for brot på Straffelova

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag II våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik, Institutt for offentlig rett Oversikt over straffeloven Straffeloven er delt i tre hoveddeler: 1. Første del ( 1-82, dvs. kap.

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort om pensum og eksamensforberedelser Tidligere

Detaljer

Eksamen - JUS241 Strafferett

Eksamen - JUS241 Strafferett Eksamen - JUS241 Strafferett Tiltalen mot Niels Tiltalepost I Niels er satt under tiltale for overtredelse av 282 for mishandling av Samuel ved tre tilfeller i perioden desember 2014 - mars 2015. Etter

Detaljer

norm, skyldkrav og straffetrussel

norm, skyldkrav og straffetrussel [start tittel] steinar fredriksen norm, skyldkrav og straffetrussel utvalgte emner fra spesiell strafferett [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2017 1. utgave, 1. opplag 2017 ISBN Omslagsdesign:

Detaljer

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett - En analyse av skyldkravet grov uaktsomhet ved voldtekt Kandidatnummer: 660 Leveringsfrist: 25. april klokken 1200. Antall ord: 17 719 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

Hvilken betydning har forarbeidene til endringen av strl. 192 i 2010 hatt på straffenivået for voldtekt?

Hvilken betydning har forarbeidene til endringen av strl. 192 i 2010 hatt på straffenivået for voldtekt? Hvilken betydning har forarbeidene til endringen av strl. 192 i 2010 hatt på straffenivået for voldtekt? Kandidatnummer: 234 Leveringsfrist: 10.11.2016 Antall ord: 29572 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-568-A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT STATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.: Fullbyrdelseslæren Herunder

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500)

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Seniorforsker Synnøve Ugelvik, Peace Research Institute Oslo (PRIO) Epost: synnove.ugelvik@jus.uio.no Hva lærer dere på emnet? Strafferettens grunnbegreper

Detaljer

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken. Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist:

Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken. Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist: Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist: 25.11.09 Til sammen 16.838 ord 23.11.2009 Innholdsfortegnelse 1 OPPGAVENS EMNE OG PROBLEMSTILLINGER 1 2 DEN STRAFFERETTSLIGE

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01910-A, (sak nr. 2015/659), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01910-A, (sak nr. 2015/659), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 18. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01910-A, (sak nr. 2015/659), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Aina Mee Ertzeid) mot

Detaljer

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Seksuallovbruddene særlig om voldtekt Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Læringskrav og litteratur God forståelse av straffeloven 192, 195 og 196 Andenæs v/andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene,

Detaljer

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet med forelesningene 3. Forutsetninger for å følge forelesningene 4. Forholdet mellom forelesninger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1482), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1482), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02468-A, (sak nr. 2015/1482), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne Nyborg) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02009-A, (sak nr. 2014/957), straffesak, anke over dom,

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02009-A, (sak nr. 2014/957), straffesak, anke over dom, NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02009-A, (sak nr. 2014/957), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet. Multiconsult AS

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet. Multiconsult AS Multiconsult AS Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2010/90 MAB VEMA 546.5 Dato: 08.07.2011 Vedtak V2011-13 Multiconsult AS Industriplan AS konkurranseloven 29, jf. 19 første ledd vedtak

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1122), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Jæger Folkestad) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1122), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Jæger Folkestad) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. november 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01851-A, (sak nr. 2010/1122), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tormod Haugnes) mot A (advokat

Detaljer

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Strgjfl. 36. Fastsettelse

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/456), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/456), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-01835-A, (sak nr. 2016/456), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Guro Hansson Bull) mot Knut Øverbø

Detaljer

Når barn har seksuell omgang med barn, barnerettslige- og strafferettslige spørsmål. Av Kristoffer M. P. Lagesen

Når barn har seksuell omgang med barn, barnerettslige- og strafferettslige spørsmål. Av Kristoffer M. P. Lagesen Når barn har seksuell omgang med barn, barnerettslige- og strafferettslige spørsmål. Av Kristoffer M. P. Lagesen JUR-3902 Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet

Detaljer

Forord. Oslo, 18. april 2017 Steinar Fredriksen

Forord. Oslo, 18. april 2017 Steinar Fredriksen [start forord] Forord Denne boken er primært skrevet med tanke på at den skal fylle funksjonen som pensumlitteratur i spesiell strafferett ved Politihøgskolens bachelorutdanning. Boken vil imidlertid kunne

Detaljer

Oppdateringsforelesning

Oppdateringsforelesning Oppdateringsforelesning 06.04.10 Korrupsjon og heleri/hvitvasking trond.eirik.schea@politiet.no Læringskrav og litteratur (våren 2010) Det kreves god forståelse av strl 276a-c og 317 Pensum: Andenæs, Spesiell

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren

Detaljer

Oppdateringsforelesning

Oppdateringsforelesning Oppdateringsforelesning 22.09.09 Korrupsjon og heleri/hvitvasking trond.eirik.schea@politiet.no Læringskrav og litteratur (fra våren 2009) Det kreves god forståelse av strl 276a-c og 317 Pensum Andenæs,

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01361-A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne Nyborg) mot A (advokat Arild

Detaljer

Skjerpende og formildende omstendigheter ved straffutmåling

Skjerpende og formildende omstendigheter ved straffutmåling Skjerpende og formildende omstendigheter ved straffutmåling Spesielt ved legemsbeskadigelse Kandidatnummer: 627 og 629 Leveringsfrist: 25.11.2015 Antall ord: 25.435 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING OG

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

BEHANDLING AV KLAGE PÅ AVVISNING AV SØKNAD

BEHANDLING AV KLAGE PÅ AVVISNING AV SØKNAD BEHANDLING AV KLAGE PÅ AVVISNING AV SØKNAD Sakstittel: Gbnr 14/4 - Vei Tiltakshaver: Ragnar Karsten Remme Befaring: Nei Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Saksbehandler:

Detaljer