Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017"

Transkript

1 Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Gjennomgang 25. april 2017 (10:15 Storsalen O24) v/jon Gauslaa

2 "Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten" Oppgaven bli gitt til eksamen høsten 2015 (del 2) Angitt tidsbruk: 3 timer Temaet er meget sentralt. Det er bredt behandlet i Eskeland, Strafferett, kapittel IX Skyld (både 3. og 4. utg.), og på forelesninger. Temaet er stort nok til at det kunne vært gitt som heldagsoppgave, men en tidsramme på tre timer gjør det viktigere å fokusere på hovedlinjer enn detaljer. For å få uttelling over gjennomsnittet må likevel innholdet i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt forklares og belyses med eksempler og rettspraksis. Det er også en fordel å problematisere begrepene, for eksempel påpeke at det (særlig ved følgedelikter) ofte er krevende å bevise uaktsomhet eller forsett, og at domstolene derfor ofte ser hen til ulike ytre omstendigheter rundt den aktuelle handlingen. Å bare skrive av loven og referere fra avgjørelser i domssamlingen uten å tilføre fremstillingen et selvstendig element, gir begrenset uttelling.

3 "Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten" Under gjennomgangen kommer jeg til å fokusere på temaer som må, bør eller kan være med i en besvarelse av en oppgave med det angitte temaet. Og da en oppgave som nok går noe ut over den angitte tidsbruken på 3 timer. Noen grundig og bred gjennomgang av de ulike begrepene, med omfattende henvisninger til rettspraksis og teori, vil det likevel ikke være tid til. Dette kan dere selv skaffe dere et bilde over ved å lese hovedlitteraturen og tilleggslitteraturen.

4 "Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten" Besvarelsen kan disponeres på ulike måter. Erfaringsmessig starter omtrent halvparten med "forsett" og den andre halvparten med "uaktsomhet", men uten at det har noen betydning for helhetsinntrykket. Et argument for å starte med forsett, er at dette er hovedregelen om hva som kreves når det gjelder straffeskyld, jf. straffeloven 21. Et argument for å starte med uaktsomhet, og deretter omtale forsett og hensikt, er at man følger den rekkefølgen som er angitt i oppgaveteksten. Det viktigste er innholdet i det som sies om de ulike begrepene, ikke hvilken rekkefølge de omtales i. At jeg først kommer til å snakke om uaktsomhet er derfor ingen anbefaling, men ett av to i prinsippet likeverdige valg.

5 "Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten" Du bør beskrive to former for (bevisst og ubevisst) og to grader av uaktsomhet (vanlig og grov), fire former for forsett (hensiktsforsett, visshetsforsett, sannsynlighetsforsett og eventuelt forsett). Du bør også si noe om hensikt som særskilt forsettskrav (subjektivt overskudd). Det er viktig å få frem hovedtrekkene i de ulike uaktsomhetsformene og -gradene og forsettsformene, og hva som skiller dem fra hverandre. Sensorveiledningen poengterer at det særlig er beskrivelsen av begrepene uaktsomhet og forsett som skal vektlegges. Omtalen av hensikt som eget forsettskrav er mer en justeringsfaktor (en naturlig følge av at det er langt mindre å si om dette). Straffeloven av 2005 trådte i kraft høsten 2015 og må derfor ligge til grunn for besvarelsen, men det gir uttelling å trekke linjer til tilbake til 1902-loven.

6 Innledning Oppgaven trenger ingen lang innledning, men det kan poengteres at den gjelder ett av de fire straffbarhetsvilkårene subjektiv skyld. Med dette setter du oppgavens tema inn i et bredere strafferettslig perspektiv. Videre kan det nevnes at skyldformene er definert i 2005-loven, men ikke i 1902-loven, uten at dette (med forbehold for definisjonen i lovens 23 av grov uaktsomhet) er ment å endre gjeldende rett. Et annet poeng som kan nevnes innledningsvis, er at det følger av straffelovens 21 at det som hovedregel kreves forsett "med mindre annet er bestemt."

7 Innledning Det kan også gi et pluss å skrive kort og poengtert i innledningen om at den subjektive skylden straffebudet krever må omfatte de objektive momentene i gjerningsbeskrivelsen (dekningsprinsippet). Eksempel: For å bli straffet for kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år, jf. strl. 309, må man for det første ha utvist forsett mht. kjøpet («yte eller avtale vederlag»). For det andre må man ha utvist (liten) uaktsomhet mht. alderen. Se 307 annet pkt: «For 309 fører uvitenhet om [den mindreåriges] riktige alder ikke til straffrihet hvis tiltalte kan klandres for sin uvitenhet:» Kommer retten til at gjerningspersonen ikke kan klandres for å ha tatt feil mht. alderen, kan han bare straffes etter 316 (kjøp av seksuelle tjenester fra voksne). Forskjellen i strafferamme etter de to paragrafene er betydelig: Fengsel inntil to år etter 309, i praksis bøter (inntil et halvt års fengsel) etter 316.

8 Uaktsomhet generelt Uaktsomhet er definert i strl. 23 (1): Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. 23 (1) lovfester den ulovfestede uaktsomhetsnormen som gjaldt før 2005-loven. Grensen mellom aktsomme og uaktsomme handlinger går ved handlinger som er så straffverdige sett ut fra handlingssituasjonen og gjerningspersonens forutsetninger at handlingen bør straffes. Uaktsomhetsnormens strenghet varierer fra sak til sak, men det kreves gjennomgående mer i strafferetten enn i erstatningsretten for å anse en handling som uaktsom. Dette er en følge av at straff er mer belastende enn å måtte betale erstatning.

9 Uaktsomhet generelt Den konkrete uaktsomhetsvurderingen er todelt. Først tas det etter 23 (1) stilling til om «kravet til forsvarlig opptreden» på det aktuelle livsområdet er overtrådt. Dette er objektiv vurdering. Hva kan generelt sett anses som forsvarlig opptreden? Ved vurderingen kan det blant annet ha betydning om forskrifter eller normer er overtrådt, og hvor lang tid gjerningspersonen hadde til å områ seg. Det er for eksempel forskjell på å kjøre for fort på jevnt glatt føre, og på å komme fra tørr asfalt til et glatt parti av veien som ligger i skygge i en sving. Innholdet i uaktsomhetsbegrepet kan gjerne illustreres med eksempler. Rettspraksis på veitrafikklovens område er godt egnet til å belyse begrepets innhold.

10 Uaktsomhet generelt Den andre delen av uaktsomhetsvurderingen etter 23 (1) er om gjerningspersonen ut fra sine «personlige forutsetninger kan bebreides» Dette er en subjektiv vurdering. Blant de relevante egenskapene/forutsetningene ved gjerningspersonen er hans alder, erfaring og kyndighet/kunnskaper på det aktuelle livsområdet. Det er generelt antatt at det stilles strengere krav til aktsomhet for personer som har lang erfaring på et livsområde (f.eks. som sjåfører) enn til de som ikke har det. Derimot vil det ikke uten videre bli stilt slakkere krav enn "gjennomsnittsnormen" til personer mer erfaring under gjennomsnittet, for eksempel unge og uerfarne sjåfører. Disse bør kompensere for liten erfaring med å vise økt forsiktighet.

11 Uaktsomhet former (bevisst og ubevisst) Ved ubevisst uaktsomhet må det bevises at den objektive normen er overtrådt, og avklares om gjerningspersonen har tenkt på at grensen for tillatt risiko er overskredet. Har han ikke det, er spørsmålet om han kan bebreides for ikke å ha tenkt seg bedre om. Er svaret bekreftende, har han opptrådt ubevisst uaktsomt. Ubevisst uaktsomhet grenser nedad mot tilfeller der gjerningspersonen ikke er å bebreide i så stor grad at hans opptreden kan betegnes som uaktsom (dette vil typisk gjelde i tilfeller som kan betegnes som hendelige uhell). Når det gjelder grensen oppad, har ubevisst uaktsomhet (i motsetning til bevisst uaktsomhet) ingen flytende grense mot forsett. Dette skyldes at forsett kjennetegnes av at gjerningspersonen vet hva han gjør. Ubevisst uaktsomhet kjennetegnes av at han ikke er seg bevisst hva han gjør (den som ikke vet hva han gjør, kan ikke opptre med forsett).

12 Uaktsomhet former (bevisst og ubevisst) Om gjerningspersonen forsto at grensen for tillatt risiko var overskredet, men handlet i håp om at den straffbare følgen ikke vil inntre, er han bevisst uaktsom. Ved bevisst uaktsomhet vurderes i liten grad egenskaper ved gjerningspersonen, men forsvarligheten av at han velger å ta en risiko han kjenner til. Bevisst uaktsomhet grenser oppad mot forsett (dolus eventualis) og nedad mot tilfeller der risikoen er for lav til at opptredenen kan anses som uaktsom. Det er ingen automatikk i at bevisst uaktsomhet er mer straffverdig enn ubevisst uaktsomhet, jf. Rt s Graden av uaktsomhet beror på en konkret risiko vurdering. Tar en bevisst uaktsom person en relativt liten risiko, er forholdet mindre straffverdig enn når en ubevisst uaktsom person åpenbart burde innsett at risikoen var stor.

13 Uaktsomhet grader (vanlig og grov) 2005-loven opererer med to grader av uaktsomhet. Vanlig (simpel), jf. strl. 23 (1) og grov, jf. 23 (2): svært klanderverdig / grunnlag for sterk bebreidelse. Prinsippene for å vurdere om det foreligger grov uaktsomhet er de samme som for å vurdere om uaktsomheten er vanlig/simpel. Forskjellen beror på graden av bebreidelse, jf. ordlyden i 23 (2). Se også Rt s. 1235: "kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet" loven legger ifølge forarbeidene opp til en viss innskjerping når det gjelder hva som skal anses som grov uaktsomhet. Skillet mellom vanlig og grov uaktsomhet kan med fordel illustreres med eksempler.

14 Uaktsomhet grader (vanlig og grov) Gjerningspersonens forutsetninger kan ha betydning for om uaktsomheten skal anses som grov eller vanlig. En særlig kyndig person kan bli ansett å ha opptrådt grovt uaktsomt, der en person uten slik kyndighet bare vil bli ansett å ha utvist vanlig uaktsomhet. Graden av bebreidelse vil være sterkere i de førstnevnte tilfellene. Forutsatt at straffebudet rammer uaktsomhet, er det spørsmålet om den nedre grensen for uaktsomhet er overtrådt, som avgjør om forholdet er straffbart. Graden av uaktsomhet har betydning for straffeutmålingen, ikke for forholdets straffbarhet (bortsett fra når straffebudet krever grov uaktsomhet, f.eks. 294 om «grovt uaktsom voldtekt»). Det gir uttelling å få frem at skillet mellom bevisst og ubevisst uaktsomhet ikke er avgjørende for om uaktsomheten er grov eller ikke, jf. Rt s. 874.

15 Uaktsomhet grader (liten uaktsomhet) Det gir et pluss å nevne at 1902-lovens 43 opererte med en tredje uaktsomhetsgrad, culpa levissima (liten uaktsomhet: kunde have indseet Muligheden af en saadan Følge ). Dette er ikke generelt videreført til 2005-loven, men se likevel 307 om krav til aktsomhet om barnets alder ved seksuallovbrudd( på noe punkt kan klandres ). Det gir også et pluss å omtale 24 om uforsettlig følge, som er et moment ved vurderingen av om et lovbrudd er grovt. Slår noen en annen i ansiktet og en uforsettlig følge er at offeret får kraniebrudd, er den uforsettlige følgen et moment ved vurderingen av om skaden er grov. 24 er ingen generell videreføring av 1902-lovens 43, slik noen anfører..

16 Forsett oversikt Forsett innebærer enkelt sagt at gjerningspersonen vet hva han gjør. Straffeloven 22 definerer forsett, men endrer ikke det som gjaldt etter loven. Det må tas utgangspunkt i ordlyden i 22 (1), og innholdet i de ulike forsettsformene må beskrives og illustreres med eksempler. 22 (2) slår fast at forsett foreligger også når gjerningspersonen ikke visste at handlingen var ulovlig, jf. 26 om at uaktsom rettsuvitenhet ikke fritar for straff. Vurderingen av hva slags forsettsform som foreligger vil som regel ikke ha betydning for forholdets straffbarhet (bortsett fra i tilfeller straffebudet krever en særskilt "hensikt" - subjektivt overskudd), men for straffeutmålingen. Forskjellen mellom de ulike gradene av forsett, er på samme måte som forskjellen mellom grov og vanlig uaktsomhet, knyttet til graden av bebreidelse.

17 Forsett oversikt Straffeloven av 2005 opererer med fire forsettsformer: hensiktsforsett, visshetsforsett, sannsynlighetsforsett og eventuelt forsett. Det er viktig å omtale visshetsforsett atskilt fra sannsynlighetsforsett. Gjøres det, er ikke viktig om du sier at straffeloven har tre (og ikke fire) forsettsformer. Det kan hevdes at visshetsforsett og sannsynlighetsforsett er to ulike «grader» innenfor én og samme forsettsform. Dette fordi forskjellen mellom dem er knyttet til graden av sannsynlighet for at følgen skal inntre (over 50 % for sannsynlighetsforsett og opp mot 100 % for visshetsforsett). Valg av tilnærming er uten betydning så lenge begge begrepene omtales, og du ikke angir forsettsformen som «visshets- og sannsynlighetsforsett» og bare beskriver alminnelig sannsynlighetsforsett (den nedre grensen mot 50 % sannsynlighet)..

18 Hensiktsforsett 22 (1) bokstav a): "Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud med hensikt". I dette ligger det at lovbryteren må ønsker å bryte straffebudet. En som stikker en annen med kniv med ønske om å drepe, vil ha hensiktsforsett om drap. Ved følgedelikter kan det være vanskelig å føre bevis for at det foreligger hensikt (med mindre gjerningspersonen har tilstått). I disse tilfellene vil derfor ofte sannsynlighetsforsett være den praktiske forsettsformen. Ved handlingsdelikter vil derimot handlingen i seg selv ofte gi tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at den skjedde med hensikt. Dersom A slår B hardt i ansiktet har han opplagt hensikt når det gjelder kroppskrenkelse ( 271), men ikke nødvendigvis når det gleder kroppsskade ( 273).

19 Hensiktsforsett Hensiktsforsett er den groveste formen for forsett, fordi lovbryteren har onde hensikter. Det er hensikten som gjør handlingen straffverdig. Derfor kreves det ikke at gjerningspersonen må ha holdt det som overveiende sannsynlig at straffebudet vil bli overtrådt. Det må likevel trekkes en grense mot det som ligger innenfor alminnelig handlefrihet og mot inadekvate følger. Hvis A oppfordrer B om å sykle til jobb i Oslo Sentrum med sikte på at B skal bli drept i en ulykke og dette faktisk skjer, vil ikke A bli dømt for drap til tross for drapshensikt. Det er ikke tilstrekkelig årsakssammenheng mellom hans handling og dødsfølgen. Selv om gjerningspersonens hensikt kun gjelder én person, kan det foreligge hensiktsforsett også ved såkalte nødvendige sidefølger. Tenner A på huset til B for å drepe ham og vet at B's kone og barn er i huset, vil han ha hensiktsforsett også når det gjelder disse, selv om drapsønsket er begrenset til B.

20 Visshetsforsett 22 (1) bokstav b): "Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud med bevissthet om at handlingen sikkert dekker gjerningsbeskrivelsen". Dette vil typisk foreligge ved handlingsdelikter. Slår man noen vil det 100 % sikkert foreligge en kroppskrenkelse. Det vil imidlertid som regel også foreligge hensiktsforsett. Visshetsforsett har derfor liten betydning i denne relasjonen. Ved følgedelikter kan ting utvikle seg annerledes enn forutsatt. Kunnskapen om følgen er derfor ikke alltid 100 % sikker, men ofte er den tilnærmet sikker. Slår man noen i hodet med en hammer er det så godt som sikkert at det ikke bare vil foreligge kroppskrenkelse ( 271), men også kroppsskade ( 273, jf. også 274). Visshetsforsett som egen forsettsform ved siden av sannsynlighetsforsett, er egnet til å markere det straffverdige i at gjerningspersonen anså det som langt mer enn 50 % sannsynlig at følgen ville inntre, og er derfor straffeskjerpende.

21 Sannsynlighetsforsett 22 (1) bokstav b): " Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud med bevissthet om at handlingen mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen. Sannsynlighetsforsett er praktisk ved følgedelikter, og foreligger når gjerningspersonen har ansett det som mer enn 50 % sannsynlig at følgen vil inntre. I Rt s. 600 (Skoheroin) er overveiende sannsynlig brukt om kravet til sannsynlighetsforsett. I dette ligger det et krav om overvekt av sannsynlighet. Det følger av rettspraksis, jf. Rt s at en sløret noe uklar oppfatning om sannsynlighetsovervekt vil være tilstrekkelig. "Sløret forsett" er ingen egen forsettsform, men innebærer at det ofte ikke kreves så mye for å anse det bevist at det foreligger sannsynlighetsforsett.

22 Sannsynlighetsforsett Retten vil sjelden vite hva gjerningspersonen tenkte (med mindre han har tilstått). Det må derfor ofte ses hen til hva som normalt er følgen av handlingen. Om A slår B hardt i hodet med knyttet hånd, kan det bli lagt til grunn at det forelå sannsynlighetsforsett, fordi skade som regel vil være følgen av en slik handling. Slår han derimot med flat hånd, er det mer usikkert fordi dette ofte ikke vil medføre kroppsskade. Er det tvil om dette, vil A bare bli dømt for kroppskrenkelse. Fordi det ofte er vanskelig å føre bevis for hva gjerningspersonen tenkte, foretas vurderingen dessuten ofte på grunnlag av ulike ytre omstendigheter knyttet til handlingen. Dersom A er involvert i en slåsskamp med B og slår ham, vil det etter forholdene lettere kunne bli lagt til grunn at han hadde sannsynlighetsforsett med hensyn til en skadefølge, enn i et tilfelle der de to ennå er på "knuffestadiet".

23 Eventuelt forsett (dolus eventualis) 22 (1) bokstav c): " når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud [og] holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet" Bestemmelsen lovfester den ene varianten av eventuelt forsett (dolus eventualis ) den positive innvilgelsesteori. Den andre varianten, den hypotetiske innvilgelsesteori, er ikke akseptert som gyldig forsettsform i norsk rett, jf. Rt s Den hypotetiske innvilgelsesteori innebærer at forsett foreligger dersom gjerningspersonen etter en hypotetisk vurdering hadde foretatt handlingen selv om han hadde regnet det som sikkert at følgen ville inntre. Forsettsformen ble avvist av Høyesterett i Rt s. 600, og er i motsetning til den positive innvilgelsesteorien, ikke lovfestet i 2005-loven.

24 Eventuelt forsett (dolus eventualis) Den forsettsformen som nå er lovfestet i 22 (1) bokstav c) innebærer at det kan foreligge forsett også når gjerningspersonen anså det mindre enn 50 % sannsynlig at straffebudet vil bli oppfylt. Forutsetningen er at gjerningspersonen da handlingen skjedde holdt det som mulig at handlingen ville oppfylle gjerningsinnholdet i straffebudet. I tillegg må han ha tatt det standpunkt å ville foreta handlingen selv om den følge straffebudet beskriver, skulle inntre, jf. Rt s Gjerningsmannen må ha vurdert den mulige følgen og tatt et positivt valg ("positiv innvilgelse") om å foreta handlingen uansett.

25 Eventuelt forsett (dolus eventualis) Anser gjerningspersonen det mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, uten positivt å ha tatt et standpunkt om å gjennomføre handlingen uansett, foreligger ikke forsett, men bevisst uaktsomhet. Her mangler en positiv innvilgelse av følgen. Grensegangen mot bevisst uaktsomhet er belyst bl.a. i Rt s. 600 og Rt s Positiv innvilgelse er særlig aktuelt når gjerningspersonen tror han smugler en mildere form for narkotika, men holder det mulig at det kan dreie seg om sterkere stoffer, og bestemmer seg for å smugle uansett. Forsettsformen er ellers ikke så praktisk. Det er vanskelig å bevise positiv innvilgelse, men den kan være aktuell også i andre saker. Rt s. 741: "Videre vil overtredelsen være forsettlig dersom A innså muligheten av skatteplikt og bestemte seg for å fortie banksertifikatene i selvangivelsene uansett om skatteplikt skulle foreligge".

26 Hensikt (subjektivt overskudd) I tillegg til å omtale hensiktsforsett, bør det for fullstendighetens skyld også sies noe kort om hensikt som et særskilt forsettskrav i straffeloven. Enkelte straffebud krever at gjerningspersonen må ha en bestemt hensikt med handlingen (subjektivt overskudd). Som eksempler kan nevnes 191 a: anskaffelse av skytevåpen, sprengstoff ol. i den hensikt å begå en straffbar handling, 131: terrorhensikt og 101 (1): hensikt om å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eler religiøs gruppe (folkemord). Hensikten må ha vært å oppnå den angitte følgen, men det kreves ikke at hensikten faktisk er oppnådd for at handlingen skal være fullbyrdet. Krav om særskilt hensikt, utelukker forsettsformene i 22 bokstav b) og c). Hensikt som særskilt forsettskrav hadde større praktisk betydning i 1902-loven der blant annet bestemmelsene om tyveri, underslag og ran krevde hensikt om uberettiget vinning. I 2005-loven er dette erstattet av et krav om "forsett om uberettiget vinning".

27 Takk for oppmerksomheten! Lykke til på eksamen!

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. 1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet B. Uaktsomhet Strl. 23: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.» Avvik fra en akseptert og forventet

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Gjennomgang 17. november 2017 (10:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012 Fakultetsoppgave i strafferett høst 2012 Jo Stigen, 22. november 2012 PEDER ÅS: 1. Overtredelse av strl. 162 første ledd, jf. annet ledd for oppbevaring av 100 gram heroin Gjerningsbeskrivelsen i strl.

Detaljer

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1) B1-B2: Skyld Grunnleggende element i dagens strafferett Skyldprinsippet (konformitetsprinsippet): bare den kan straffes som hadde anledning og evne å rette seg etter loven Strl. 2005: Skyldkravet har to

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Med vekt på fingering skyld Kandidatnummer: 583 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord: 17.985 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

Dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori

Dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori Dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori Om gjeldende rett, forsettsformens egnethet og eventuelle alternativer Kandidatnummer: 663 Leveringsfrist: 25.11.18 Antall ord: 17248 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1 Straffrihetsgrunner 2 KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Spm. 43: Hva

Detaljer

Dolus Eventualis. Kandidatnummer: 682 Leveringsfrist:

Dolus Eventualis. Kandidatnummer: 682 Leveringsfrist: Dolus Eventualis Kandidatnummer: 682 Leveringsfrist: 25.04.2008 ( * regelverk for spesialoppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/utf-forskr-vedlegg-i.html regelverk for masteroppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/master/eksamensforskrift/kap6.html

Detaljer

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 1 Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 Fakultetet har fastsatt følgende pensum/læringskrav i strafferett vår 2012: Fagbeskrivelse

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 STRAFFBART FORSØK Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 16 Forsøk Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen,

Detaljer

Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede

Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede Trøndelag statsadvokatembeter Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede v/ Unni Sandøy Vilkårene for straff Det må finnes et straffebud som passer på handlingen Grunnloven 96 Det må ikke

Detaljer

Dolus eventualis en redegjørelse for begrepet og utfordringene som knytter seg til denne skyldformen.

Dolus eventualis en redegjørelse for begrepet og utfordringene som knytter seg til denne skyldformen. Dolus eventualis en redegjørelse for begrepet og utfordringene som knytter seg til denne skyldformen. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 723 Leveringsfrist: 25.april 2010 ( * regelverk

Detaljer

Subjektiv skyld i strafferetten

Subjektiv skyld i strafferetten Subjektiv skyld i strafferetten Kandidatnummer: 510 Veileder: Geir Evanger Leveringsfrist: 25.04.07 Til sammen 15030 ord 19.10.2007 I Innholdsfortegnelse INNHOLSTFORTEGNELSE 1 1. INNLEDNING 4 1.1. Emne

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 Kandidatnummer: 628 Leveringsfrist: 25.11.2013 Antall ord: 17944 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 1.1 Problemstilling 1

Detaljer

DOLUS EVENTUALIS - i teori og rettspraksis

DOLUS EVENTUALIS - i teori og rettspraksis DOLUS EVENTUALIS - i teori og rettspraksis Kandidatnummer: 448 Veileder: Henrik Boehlke Leveringsfrist: 25.04.2007 Til sammen 16 935 ord 11.07.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Presentasjon av

Detaljer

Sløret forsett i strafferetten

Sløret forsett i strafferetten Sløret forsett i strafferetten Kandidatnummer: 199 Antall ord: 12 133 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 1. juni 2018 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Tema og problemstilling

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme?

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Kandidatnummer: 203 Antall ord: 10 840 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 31. mai 2016 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Skyldkravet i straffebudet om grovt uaktsom voldtekt

Skyldkravet i straffebudet om grovt uaktsom voldtekt Skyldkravet i straffebudet om grovt uaktsom voldtekt Kandidatnummer: 527 Leveringsfrist: 25. April 2017 Antall ord: 17847 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling... 1 1.2 Bestemmelsens

Detaljer

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett - En analyse av skyldkravet grov uaktsomhet ved voldtekt Kandidatnummer: 660 Leveringsfrist: 25. april klokken 1200. Antall ord: 17 719 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

DOLUS EVENTUALIS. Kandidatnummer: 503 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet

DOLUS EVENTUALIS. Kandidatnummer: 503 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet DOLUS EVENTUALIS Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 503 Leveringsfrist: 25.11.2010 Til sammen 17891 ord 24.11.2010 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Problemstilling 1 1.2

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014 Gjennomgang 18. mars 2014 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på to eksamensoppgaver fra Bergen (vår

Detaljer

Forsettets nedre grense ved narkotikaforbrytelser

Forsettets nedre grense ved narkotikaforbrytelser Forsettets nedre grense ved narkotikaforbrytelser Kandidatnummer: 590 Leveringsfrist: 25.04.2014 Antall ord: 17 966 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og aktualitet... 1 1.2 Nærmere om temaets

Detaljer

FORSETTETS NEDRE GRENSE: DOLUS EVENTUALIS

FORSETTETS NEDRE GRENSE: DOLUS EVENTUALIS FORSETTETS NEDRE GRENSE: DOLUS EVENTUALIS - En redegjørelse for rettstilstanden og dets betenkeligheter Kandidatnummer: 165404 Innlevering: 2. juni. Veileder: Ørnulf Øyen Ord: 14831 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING...

Detaljer

Hvilken betydning har forarbeidene til endringen av strl. 192 i 2010 hatt på straffenivået for voldtekt?

Hvilken betydning har forarbeidene til endringen av strl. 192 i 2010 hatt på straffenivået for voldtekt? Hvilken betydning har forarbeidene til endringen av strl. 192 i 2010 hatt på straffenivået for voldtekt? Kandidatnummer: 234 Leveringsfrist: 10.11.2016 Antall ord: 29572 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk Forsøk Strl. 16: «Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.»

Detaljer

Skyldkravet i straffeloven 239

Skyldkravet i straffeloven 239 Skyldkravet i straffeloven 239 En analyse av aktsomhetsnormen i straffeloven 239 Kandidatnr: 357 Veileder: Statsadvokat Olav Helge Thue Leveringsfrist: 25.11.2003 Til sammen 17.170 ord 18.11.2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tiltalene må alltid behandles separat, men det er i og for seg ingenting galt i å si det eksplisitt.

Tiltalene må alltid behandles separat, men det er i og for seg ingenting galt i å si det eksplisitt. STRAFFERETT - EKSAMEN 2013 Besvarelsen er kommentert av: Morten Nadim Tiltalen mot Peder Ås: Kandidaten gjør lurt i å være tydelig på hvilken tiltalt som behandles til enhver tid. Det er et enkelt strukturelt

Detaljer

Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett

Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett Teorioppgave: Straffbart forsøk; øvre grense, nedre grense og tilbaketreden fra forsøk. Strafferett Studenten skal ha god forståelse av: Ansvarslæren, herunder hovedvilkårene

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett

Fakultetsoppgave i strafferett Fakultetsoppgave i strafferett Tiltalen mot Peder Ås 1. Avgrensning Besvarelsen tar for seg strafferettslige spørsmål som saken mot Peder Ås reiser, herunder om straffbarhetsvilkårene er oppfylt for handlingene

Detaljer

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen.

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen. Sensorveiledning til eksamensoppgave JUR241-4. studieår 1.mars 2010 Del 1 Tiltalen mot Ole Vold etter straffeloven 229, 1. straffealternativ Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger

Detaljer

Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken. Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist:

Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken. Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist: Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist: 25.11.09 Til sammen 16.838 ord 23.11.2009 Innholdsfortegnelse 1 OPPGAVENS EMNE OG PROBLEMSTILLINGER 1 2 DEN STRAFFERETTSLIGE

Detaljer

Høst JUS sensorveiledning

Høst JUS sensorveiledning Høst 2017 - JUS4211 - sensorveiledning Sensorveiledning JUS4211 - Høst 2017 Sensorveiledning JUS4211 høsten 2017 Oppgaven er konsentrert om spørsmål fra straffeloven kapittel 27 (ran, tyveri og hvitvasking).

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT VÅREN 2018 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN OVERSIKT OVER MANUDUKSJONEN 1. Hjemmelskravet 2. «Rettsstrid» og straffrihetsgrunner 3. Skyld 4. Tilregnelighet 5. Rus

Detaljer

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Tyveri, ran, underslag, naskeri og heleri/hvitvasking anna.haugmoen.karlsen@politiet.no Læringskrav - pensum God forståelse av strl. 255, 257, 267,

Detaljer

Hvorfor har vi dolus eventualis?

Hvorfor har vi dolus eventualis? Det juridisk fakultet Tromsø Hvorfor har vi dolus eventualis? Hva er det klanderverdige elementet og hva skiller dolus eventualis fra uaktsomhet? Kristin Sæther Masteroppgave i rettsvitenskap Januar 2017

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 11. oktober 2013

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 11. oktober 2013 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 11. oktober 2013 Gjennomgang 5. november 2013 (14:15 Edderkoppen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på to eksamensoppgaver fra Bergen

Detaljer

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet med forelesningene 3. Forutsetninger for å følge forelesningene 4. Forholdet mellom forelesninger

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500)

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Seniorforsker Synnøve Ugelvik, Peace Research Institute Oslo (PRIO) Epost: synnove.ugelvik@jus.uio.no Hva lærer dere på emnet? Strafferettens grunnbegreper

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Gjennomgang 20. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt på profesjonsstudiet våren 2006 (dag 1), men

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema.

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. Provokasjon og retorsjon som straffritaksgrunn JUS4211 - Høst 2014 Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. 1. Oppgavens

Detaljer

Forsettskravet i straffeloven 281

Forsettskravet i straffeloven 281 Forsettskravet i straffeloven 281 - et innblikk i forsettskravets periferi Kandidatnr: 210 Veileder: Ståle Eskeland Leveringsfrist: 250403 Til sammen 17925 ord Dato 24. april 2003 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

STRAFFELOVENS 239, UAKTSOMME BILDRAP I TRAFIKKEN - UAKTSOMHETSVURDERINGEN

STRAFFELOVENS 239, UAKTSOMME BILDRAP I TRAFIKKEN - UAKTSOMHETSVURDERINGEN STRAFFELOVENS 239, UAKTSOMME BILDRAP I TRAFIKKEN - UAKTSOMHETSVURDERINGEN Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 620 Veileder: Thomas Borch-Nielsen Leveringsfrist: 25. november 2011

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

GROVT UAKTSOM VOLDTEKT

GROVT UAKTSOM VOLDTEKT GROVT UAKTSOM VOLDTEKT Analyse og vurdering av straffeloven 192 fjerde ledd - bør bestemmelsen videreføres? Kandidatnummer: 586 Leveringsfrist: 25.11.2008 Til sammen 17730 ord 24.11.2008 Innholdsfortegnelse

Detaljer

EN SAMMENLIGNING AV SKYLDKRAVENE I STRAFFELOVEN AV 1902 OG STRAFFELOVEN AV 2005

EN SAMMENLIGNING AV SKYLDKRAVENE I STRAFFELOVEN AV 1902 OG STRAFFELOVEN AV 2005 EN SAMMENLIGNING AV SKYLDKRAVENE I STRAFFELOVEN AV 1902 OG STRAFFELOVEN AV 2005 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 686 Leveringsfrist: 25.11.2011 Til sammen 16765 ord 21.11.2011

Detaljer

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk 1 Dommerforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Trondheim, 31. mai 2013 HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN

Detaljer

Uaktsomt forsøk. Forsøk på overtredelse av straffebud som i relasjon til ett enkelt gjerningselement kun krever uaktsomhet. Kandidatnummer: 32

Uaktsomt forsøk. Forsøk på overtredelse av straffebud som i relasjon til ett enkelt gjerningselement kun krever uaktsomhet. Kandidatnummer: 32 Uaktsomt forsøk Forsøk på overtredelse av straffebud som i relasjon til ett enkelt gjerningselement kun krever uaktsomhet Kandidatnummer: 32 Antall ord: 13508 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet

Detaljer

Last ned Norsk spesiell strafferett - Magnus Matningsdal. Last ned

Last ned Norsk spesiell strafferett - Magnus Matningsdal. Last ned Last ned Norsk spesiell strafferett - Magnus Matningsdal Last ned Forfatter: Magnus Matningsdal ISBN: 9788245020472 Format: PDF Filstørrelse:31.41 Mb I denne boken behandles de fleste sentrale straffebudene

Detaljer

Last ned Norsk spesiell strafferett - Magnus Matningsdal. Last ned

Last ned Norsk spesiell strafferett - Magnus Matningsdal. Last ned Last ned Norsk spesiell strafferett - Magnus Matningsdal Last ned Forfatter: Magnus Matningsdal ISBN: 9788245020472 Format: PDF Filstørrelse: 15.21 Mb I denne boken behandles de fleste sentrale straffebudene

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT KST. FØRSTESTATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG RIKSADVOKATEMBETET OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder

Detaljer

Eksamen i Strafferett Mønsterbesvarelse fra Tiltale mot Marte. Tiltalepost nr.1

Eksamen i Strafferett Mønsterbesvarelse fra Tiltale mot Marte. Tiltalepost nr.1 Eksamen i Strafferett Mønsterbesvarelse fra 2016 Tiltale mot Marte. Tiltalepost nr.1 Problemstillingen er om Marte kan straffes for forsøk på innbrudd i datasystem etter straffeloven 204 jf. 16 som følge

Detaljer

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt

Detaljer

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved.

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved. Sanksjoner herunder straffansvar Sanksjoner for brudd på regelverket Straffansvar bøter og fengsel, Personlig straffansvar Straffeansvar for bedriften Privatrettslige sanksjoner mislighold av kontrakt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, (kommuneadvokat Ivar Otto Myhre) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, (kommuneadvokat Ivar Otto Myhre) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00867-A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat Kjetil Omholt) mot X kommune

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette

Detaljer

AKTSOMHETSVURDERINGEN I STRAFFLOVEN 239 OG VEGTRAFIKKLOVEN 31 jf 3

AKTSOMHETSVURDERINGEN I STRAFFLOVEN 239 OG VEGTRAFIKKLOVEN 31 jf 3 AKTSOMHETSVURDERINGEN I STRAFFLOVEN 239 OG VEGTRAFIKKLOVEN 31 jf 3 Kandidatnummer:278 Veileder: Statsadvokat Bjørn K. Soknes Leveringsfrist: 25.11.2005 Til sammen 17854 ord 27.04.2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

Straffeloven 239 (uaktsomt bildrap)

Straffeloven 239 (uaktsomt bildrap) Straffeloven 239 (uaktsomt bildrap) Kandidatnummer: 546 Leveringsfrist: 25.04.2015 kl. 12:00 Antall ord: 16 895 Innholdsfortegnelse Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 Problemstilling og avgrensninger... 3 1.2

Detaljer

Kravet til skyld ved ileggelse av overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven 10 og Advokat dr. juris Olav Kolstad

Kravet til skyld ved ileggelse av overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven 10 og Advokat dr. juris Olav Kolstad Kravet til skyld ved ileggelse av overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven 10 og 11 06.06.2019 Advokat dr. juris Olav Kolstad KONKURRANSELOVEN 29 Et foretak eller en sammenslutning av et foretak

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

Skyldkravet ved seksuelle overgrep mot barn

Skyldkravet ved seksuelle overgrep mot barn Skyldkravet ved seksuelle overgrep mot barn Uaktsomhetsvurderingen ved uvitenhet om barnets riktige alder Kandidatnummer: 673 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 15 854 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 30. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-675-A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne

Detaljer

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Seksuallovbruddene særlig om voldtekt Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Læringskrav og litteratur God forståelse av straffeloven 192, 195 og 196 Andenæs v/andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene,

Detaljer

Overordnet problemstilling er om Marte kan straffes for tyveri etter 321 for å ha tatt mobiltelefonen som Marte mistet i kinosalen.

Overordnet problemstilling er om Marte kan straffes for tyveri etter 321 for å ha tatt mobiltelefonen som Marte mistet i kinosalen. Mønsterbesvarelse JUS241 Strafferett Eksamen høsten 2017 Kandidat: Anonym Ikke kommentert Tiltalen mot Marte Overordnet problemstilling er om Marte kan straffes for tyveri etter 321 for å ha tatt mobiltelefonen

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren

Detaljer

Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST Thomas Horn

Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST Thomas Horn Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST 2010 Thomas Horn 1 NOEN GENERELLE TIPS: - Ta utgangpunkt i tiltalen (aktors krav om straff), ikke i forsvarers påstand om frifinnelse. Forsvarers innsigelser

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Aktsomhetsnormen i straffeloven 239 og vegtrafikkloven 31, jf. 3.

Aktsomhetsnormen i straffeloven 239 og vegtrafikkloven 31, jf. 3. Aktsomhetsnormen i straffeloven 239 og vegtrafikkloven 31, jf. 3. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 577 Leveringsfrist: 25.11.09 Til sammen 17 939 ord 24.11.2009 Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01520-A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven 3 og straffeloven 239

Aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven 3 og straffeloven 239 Aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven 3 og straffeloven 239 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 586 Leveringsfrist: 25.11.2009 Til sammen 15175 ord 25.11.2009 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

14. Krav om lovhjemmel

14. Krav om lovhjemmel KAPlTTEL 3 Grnnneäikår fer straffansvar Ny bestemmelse 14. Krav om lovhjemmel Strafferettslige reaksjoner, jf. 59 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov. Bestemmelsen er ny i straffeloven, men nedfeller

Detaljer

Vilkårene for dolus eventualis

Vilkårene for dolus eventualis Vilkårene for dolus eventualis Kandidatnummer: 589 Leveringsfrist: 25/11.2014 Antall ord: 17 935 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Hva er dolus eventualis?... 1 1.2 Hvorfor jeg har valgt å skrive

Detaljer

lovbrudd, skyld og straff

lovbrudd, skyld og straff [start tittel] steinar fredriksen lovbrudd, skyld og straff hovedlinjer i alminnelig strafferett [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-568-A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat Halvard

Detaljer

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort

Detaljer

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Gjennomgang 25. oktober 2013 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Gjennomgang 24. april 2014 12.15 Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt høsten 2012 (JUS 3211). Omfang:

Detaljer