INNHOLDSFORTEGNELSE. Side. Bakgrunn 4. Mandat 4. Hensikten med tannpleierstudiet 5. Overordnet mål 6. Undervisningsmodulen Helseformidling 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE. Side. Bakgrunn 4. Mandat 4. Hensikten med tannpleierstudiet 5. Overordnet mål 6. Undervisningsmodulen Helseformidling 7"

Transkript

1 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn 4 Mandat 4 Hensikten med tannpleierstudiet 5 Overordnet mål 6 Undervisningsmodulen Helseformidling 7 Undervisnings- og læringsformer 7 Vurderingsformer 8 Evaluering av kunnskaper, ferdigheter og holdninger 8 Karaktersystem 8 Bruk av eksterne sensorer 8 Evaluering av undervisning 8 Studentutveksling 9 Studietur 9 Studiepoeng 9 Skjemalegging 9 Studieadministrasjon 10 Undervisningspersonell 10 Skjematisk oversikt over tannpleierstudiet 11 Volum undervisning i tannpleierstudiet 12 Vurderingsformer i tannpleierstudiet 13 Første studieår 14 Overordnet mål 14 Fagdisipliner 14 Fag - målbeskrivelser 14 Examen philosophicum 14 Kjemi og biokjemi 16 Anatomi og cellebiologi 21 Forebyggende tannhelsearbeid 24 Odontologiske biomaterialer 26 Fysiologi og ernæringslære 28 Side

2 3 Røntgenologi 30 Mikrobiologi 31 Odontofobi 32 Patologi 33 Farmakologi 35 Andre studieår 39 Overordnet mål 39 Fagdisipliner 39 Fag - målbeskrivelser 40 Kjeve- og slimhinnelidelser (Oral kirurgi og oral medisin/ Oral patologi) 40 Pedagogikk og psykologi 42 Samfunnsodontologi 43 Periodonti 47 Pedodonti 48 Kjeveortopedi 52 Endodonti 54 Kariologi 54 Samfunn, levekår og livsstil 56 Allmennodontologi 56 Tredje studieår 58 Overordnet mål 58 Fagdisipliner 58 Fag - målbeskrivelser 58 Gerodontologi 59 Protetikk 61 Prosjektoppgave 63 Vedlegg 65 Utfyllende regler til Reglement for gradsstudier ved UiB Retningslinjer for studieturer ved DOF

3 4 Bakgrunn Det har over en lang periode vært jobbet med en utvidelse av tannpleierstudiet fra et 2-årig til et 3-årig studium. Saken har vært diskutert i Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag, i profesjonsforeningene og ved lærestedene. Nasjonalt fakultetsmøte nedsatte i mai 2002 en arbeidsgruppe med det mandat å utrede hvilke målsetninger som skal knyttes til et 3-årig studium i tannpleie. På det nasjonale fakultetsmøtet i november 2002 fikk arbeidsgruppens innstilling enstemmig tilslutning. Opprettelsen av det 3-årige studieprogrammet ble formelt vedtatt av Universitetsstyret ved UiB i møte den (sak 30/03), med første opptak høsten Styret for Det odontologiske fakultet oppnevnte i møte (sak 4/03) en komité som skulle utarbeide forslag til studieplan for 3-årig tannpleierstudium. Denne komiteen la frem et grovutkast for fakultetsstyret (sak 36/03), et utkast som inkluderte forslag til studieplan for 1. semester. Styret mente at det foreliggende grovutkastet (vedlegg 1) var et godt utgangspunkt for en videre diskusjon og utvikling av planen, med forankring i alle fagområder som er involvert i utdanningen. Studieutvalget fikk mandat for den videre oppfølgingen av prosessen, og oppnevnte i møter (sak 28/03) og (sak 34/03) følgende komité for detaljplanlegging av 3-årig tannpleierstudieum: Inger-Toril Norderval (samfunnsodontologi) - leder Gro Stenerud (tannpleierstudiet) Nina Wang (pedodonti) Einar Berg (protetikk) Ottar Christensen (oral kirurgi og oral medisin) Camilla J. Nordenson (student kull 2003/06) Gerd von Erpecom (Den offentlige tannhelsetjenesten) Fra studieadministrasjonen ved fakultetet har førstekonsulent Kristin Walter fungert som sekretær for komiteen i hele perioden. Komiteen har i perioden oktober 2003 mars 2004 hatt møter med alle involverte fagområder, og drøftet ulike aspekter ved studiets form, innhold og organisering. Mandat Studieutvalget la føringer for det arbeidet som skulle gjøres i komiteen (vedtak av 18.09), med følgende mandat: 1. Arbeidet med detaljert studieplan skal ta utgangspunkt i de krav som Kvalitetsreformen stiller til et bachelorstudium, foreliggende utkast til studieplan, Etablering av 3-årig bachelorprogram i tannpleie og i høringssvar fra Odontologisk institutt og Odontologisk klinikk v/alle berørte fagområder/parter. Studieplankomiteen må også forholde seg til eventuelle endringer i opptakskrav for studiet. Helsedepartementets rapport om personelltiltak i tannhelsetjenesten, ( med høringsfrist 1.desember 2003) kan gi nyttige føringer for arbeidet. 2. Studieplankomiteen skal utarbeide en målbeskrivelse for et treårig bachelorprogram i tannpleie hvor det tas hensyn til de strukturelle og pedagogiske endringer som har funnet sted siden siste hovedrevisjon. Man må også ta i betraktning de faglige utfordringer som tannpleiere forventes å møte i de neste 15 år.

4 5 3. Studieplankomiteen skal vurdere innhold og omfang av de ulike fag og tjenester, herunder opprettelse av nye fag/tjenester. 4. Studieplankomiteen skal vurdere undervisningstidspunkt for de enkelte fag spesielt med tanke på den tidlige oppstart av pasientbehandling i studiet. 5. Studieplankomiteen skal se på hvordan man skal kunne styrke de biologiske basalfag og kontakten mot nærliggende fagområder. 6. Studieplankomiteen skal prøve å integrere fagene med særlig tanke på å bryte ned de tradisjonelle skillene mellom pre-, para- og kliniske fag. 7. Studieplankomiteen skal se på muligheter for samordning av undervisning mellom de kliniske fag. I den forbindelse skal man vurdere opprettelse av emneblokker og utrede hvilke fagkombinasjoner som kan være aktuelle. 8. Studieplankomiteen skal utarbeide en detaljert studieplan for tannpleierstudiet, hvor det angis tid til hvert fag/hver emneblokk. 9. Studieplankomiteen må ha et nært samarbeide med samtlige fagområder, men spesielt med de som får et øket undervisningsansvar. 10. Studieplankomiteen skal se på mulighetene for å optimalisere felles undervisning med tannlegestudentene gjennom studiet. 11. Studieplankomiteen skal se på mulighetene for og plassering av studentutveksling og ev. studietur i løpet av studiet. 12. Studieplankomiteen skal analysere effektiviteten og ressursbruken ved de nåværende undervisningsformer (både teoretiske og kliniske). Komiteen må i tillegg vurdere behov for undervisningspersonell i forhold til etablerte og nye ekstramurale tjenester. 13. Studieplankomiteen skal drøfte ulike alternative/supplerende undervisningsformer som problembasert læring og studentassistert undervisning og også bruk av nye læremidler/bibliotektjenester, herunder IKT i undervisningen. 14. Studieplankomiteen skal foreslå evaluerings- og eksamensformer som er tilpasset undervisningsopplegget og ressurssituasjonen. Hensikten med tannpleierstudiet Tannpleierstudiet skal kvalifisere tannpleiere for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, samt oppøve praktiske, kliniske ferdigheter. I tillegg skal studentene kunne arbeide på en etisk og faglig forsvarlig måte i henhold til gjeldende lover og bestemmelser. Det skal i studiet legges til rette for at tannpleierstudenten skal kunne utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som setter vedkommende i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere sitt arbeid i tråd med pasientens behov, samfunnets prioriteringer og innenfor gjeldende lover og bestemmelser. Tannpleierstudiet skal kvalifisere studentene til samarbeid med annet tannhelsepersonell og til å kunne ivareta et godt tverrfaglig samarbeid med andre aktuelle personellgrupper. Studiet må sette studentene i stand til selvstendig læring, slik at de kan være fleksible i forhold til varierende oppgaver og at de etter endt studium evner å holde seg faglig oppdaterte.

5 Overordnet mål 6 Etter endt utdanning skal tannpleierne: Kunne kommunisere med pasienter og pårørende på en slik måte at de kan oppta en adekvat sykehistorie Kunne utføre ekstra- og intraoral undersøkelse. Videre kunne utføre klinisk- og røntgenologisk undersøkelse av slimhinner, tenner og periodontium, være i stand til å identifisere bittfunksjonelle avvik samt defekter ved restaureringsmaterialer Kunne skrive en journal i henhold til forskrifter og offentlige bestemmelser Kunne diagnostisere karies, gingivitt, marginal og apikal periodontitt og avvik fra nøytralokklusjon og for øvrig beskrive funn som er atypiske i forhold til normalanatomi Kunne stille opp en (årsaksrettet) behandlingsplan og prioritere sin terapi slik at pasientens alvorligste behandlingsbehov blir tilgodesett først Kunne henvise tilstander som ligger utenfor tannpleierens kompetanse til tannlege for vurdering og behandling Ha kunnskaper om medisinske tilstander som kan påvirke den orale helsen og evt medfører risiko for komplikasjoner i forbindelse med behandling Kunne anvende moderne vitenskapelig aksepterte profylaktiske og terapeutiske midler og materialer Kunne planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak ut fra pasientens tannhelse og livssituasjon Kunne planlegge, prioritere og gjennomføre forebyggende tiltak med henblikk på å hindre og/eller begrense utvikling av sykdom i tenner og munnhule Kunne gi veiledning om tiltak og hjelpemidler tilpasset den enkelte pasients behov Kunne gjennomføre profylaktiske aktiviteter av instrumentell art rettet mot behandling av sykdommer i tenner og periodontium Kunne gjennomføre terapeutiske tiltak av interseptiv karakter Kunne tilgodese krav om smertefrihet, f eks ved å kunne anvende infiltrasjonsanestesi Kunne yte akutt hjelp og henvise til annen relevant instans der det er nødvendig Kunne foreta tannhelsekontroll og etterkontroll av behandling i samarbeid med tannlege Kunne se til at pasienter med krav på refusjon/stønad fra offentlig eller privat instans blir gjort oppmerksom på sine rettigheter og får nødvendig råd og hjelp til dokumentasjon som kreves i den anledning

6 7 Kunne administrere klinisk pasientbehandling og utadrettet virksomhet Ha innsikt i ulike teorier for atferd, samt kunne vurdere pedagogiske prinsipper og metoder for helsefremmende og forebyggende arbeid, slik at tannhelsen på individ-, gruppe- og befolkningsnivå kan opprettholdes både funksjonelt og hensiktsmessig Ha kunnskap om Den offentlige tannhelsetjenestens mål, organisasjon og funksjon, kjenne til aktuelt lovverk i helse- og sosialtjenesten samt administrasjon og drift av privat praksis Kunne arbeide selvstendig og kunne foreta selvstendige vurderinger, og samtidig kunne fungere konstruktivt i teamarbeid innen tannhelsetjenesten og med andre relevante samarbeidspartnere Kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning for helsepersonell og pedagogisk personell, slik at tannhelsen kan integreres i det generelle helsearbeidet Kjenne egen kompetanse, tannpleierfagets kompetansenivå og ha en etisk og kritisk/analytisk holdning til egen yrkesutøvelse Erkjenne betydningen av og ta ansvar for å holde seg faglig oppdatert Undervisningsmodulen Helseformidling Tannpleiernes hovedoppgave er forebyggende tannhelsearbeid. Som tannhelsepersonell i førstelinjetjeneste må tannpleierne kunne se sin rolle som en del i et større helseperspektiv. De må kunne formidle sin fagkunnskap til befolkningen enkeltvis eller i grupper i et samfunn under stadig endring hva angår holdninger til helse, levekår, livsstil og hyppig skiftende trender. Undervisningsmodulen Helseformidling skal gjøre tannpleierstudentene i stand til best mulig å kommunisere og individualisere sin viten ut i fra målgruppens behov og ståsted, samt være lydhør for de samfunnsmessige endringer som kan påvirke behov og kommunikasjonsform. Helseformidling omfatter fire forskjellige fagområder som sammen skal søke å dekke de ovenfor skisserte mål og delmål: Ernæringslære, Pedagogikk og psykologi, Samfunnsodontologi og Samfunn, levekår og livsstil. I Samfunnsodontologi inngår skriving og presentasjon av rapport fra praksisstudium. Undervisnings- og læringsformer Den nye studieplanen for tannpleierstudiet bygger på de pedagogiske premissene som allerede er lagt i Ny studieplan for odontologistudiet UiB (Innstilling fra Studieplanutvalget 1999), en studieplan som nylig er implementert ved fakultetet. Dette innebærer mer plass for selvstudium, mer problemorientert læring, integrasjon av teoretisk og praktisk/klinisk undervisning, mer bruk av IKT, samt fordypning knyttet opp mot individuell skriftlig prosjektoppgave.

7 Undervisningen gis i form av forelesninger (F), forelesningsseminar (FS), kurs, demonstrasjoner, laboratoriearbeid, praktisk-kliniske arbeidsoppgaver/pasientbehandling, ekstramural tjeneste, prosjektarbeid og praksisstudium. For retningslinjer om obligatorisk undervisning vises det til punkt 2 i Utfyllende regler til Reglement for gradsstudier ved UiB Det odontologiske fakultetet (se vedlegg). 8 For enkelte fag vil det være felles undervisning med tannlegestudentene (jfr. mandatets punkt 10). Dette gjelder fagene barnetannpleie, oral medisin og allmennodontologi. For mer detaljert beskrivelse av undervisnings- og læringsformer, vises det til beskrivelsene for de enkelte fag under hvert studieår. Vurderingsformer Evaluering av kunnskaper, ferdigheter og holdninger - Vurdering av kliniske kunnskaper, ferdigheter, faglig forståelse, holdninger og evne til å skape kontakt med pasientene evalueres kontinuerlig. Den enkelte student får en redegjørelse over progresjonen ved avslutningen av hvert semester. Klinisk kompetanse vurderes avslutningsvis med en praktisk/klinisk prøve vurdert til godkjent/ikke godkjent. Resultatet vil danne grunnlag for endelig karaktersetting, sammen med vurdering av bl.a. innsats og ferdigheter i andre klinisk relaterte arbeidsoppgaver. Karaktersystem - De fleste teoretiske fag avsluttes med en skriftlig eksamen (4 timers varighet) med karakterer etter European Credit Transfer System (ECTS) hvor det gis bokstavkarakterer etter skalaen A (beste karakter) til F (ikke bestått). Interne skriftlige prøver (2 timers varighet) vurderes til godkjent/ikke godkjent. Rammene for slike prøver følger av punkt 3 i Utfyllende regler til Reglement for gradsstudier ved UiB Det odontologiske fakultetet (vedlagt). Kurs vurderes til godkjent/ikke godkjent. Kurs knyttet til et spesifikt fagområde må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen i dette faget/denne fagsammensetningen. I perioder med hospitering/praksis i bl.a. institusjoner, fører studentene logg som grunnlag for en rapport. Den individuelle skriftlige prosjektoppgaven gies karakter etter karakterskalaen ECTS. Bruk av eksterne sensorer - Det skilles her mellom prøver som forberedelse til pasientbehandling og avsluttende vurdering. Når det gjelder prøver og propedeutikk gjennomføres intern vurdering med godkjent/ikke godkjent. Sensurering av ev. «multiple choice» type oppgaver automatiseres og gjennomføres uten ekstern sensor. Ved sensurering av essay-oppgaver, eventuelt i forbindelse med stasjons- og muntlig eksamen, anvendes eksterne sensorer. Evaluering av undervisning Evaluering av undervisingen som blir gitt ved studiet skal følge retningslinjer gitt i Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia (Universitetet i Bergen, februar 2004). Studiet skal følge de rutiner for evaluering som Studieutvalget til enhver tid fastsetter. Det forutsettes at studentene deltar aktivt i denne type evaluering.

8 9 Studentutveksling Gjennom opphold på utenlandske utdanningsinstitusjoner skal studentene få muligheten til å oppleve fagmiljø som fungerer annerledes enn ved eget fakultet. Studentutveksling blir innpasset i den siste delen av tannpleierstudiet (5. semester), når studentene kan jobbe relativt selvstendig i klinisk tjeneste. Oppholdet vil ha en varighet á ca. en måned. Utvekslingsoppholdet forhåndsgodkjennes ved utreise, og inngår som en del av studiet. Fakultetet har pr. i dag utvekslingsavtaler med Åbo Yrkeshøgskola/Finland og Karolinska Institutet/Sverige. Studieutvalget ved fakultetet kan fatte vedtak om ev. nye avtaler. Studietur Det kan legges til rette for at studentene får innvilget studietur av én ukes varighet i løpet av studietiden, fortrinnsvis i andre eller tredje studieår. En studietur skal eventuelt planlegges og gjennomføres i tråd med Retningslinjer for studieturer, vedtatt av fakultetsstyret (se vedlegg). Studiepoeng Tannpleierstudiet utgjør totalt 180 studiepoeng, fordelt med 30 studiepoeng pr. semester ved normal studieprogresjon. Førstesemesteremner utgjør til sammen 20 studiepoeng, hvorav 10 studiepoeng knyttet til det felles innføringsemnet Examen philosophicum og 10 studiepoeng knyttet til emnet Kjemi og biokjemi. Spesialiseringsdelen av studiet ivaretas av sentrale emner som knyttes til helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, helseformidling, samt oppøvelsen av praktiske og kliniske ferdigheter. Emnene finnes i alle semestre gjennom studiet. Prosjektoppgaven er et selvstendig arbeid som har et omfang på 10 studiepoeng. For en detaljert oversikt over fordelingen av studiepoeng, se oversikten over vurderingsformer. Fordelingen av studiepoeng er for øvrig i tråd med Reglement for gradsstudier ved Universitetet i Bergen, vedtatt i Universitetsstyret Skjemalegging Detaljert skjemalegging av undervisningen i tannpleierstudiet følger visse prinsipper, og er i hovedsak i tråd med det opplegget som følger studieplanen i odontologistudiet: Studiedagens struktur er lagt opp med en klinisk økt formiddag ( ) og en klinisk økt ettermiddag ( ). Praktisk klinisk undervisning vil finne sted innenfor disse tidspunktene. I tiden mellom klinikkøktene ( mellomøkten, ) legges det opp til teoretisk undervisning. Imidlertid vil det for de første semestre i tannpleierstudiet - med lite klinisk undervisning - også legges teoretisk undervisning i tiden innenfor klinikkøktene.

9 10 Teoretisk undervisning vil primært bli gitt som forelesninger (F) à 45 minutters varighet eller som forelesningsseminar (FS) à 2 x 40 minutters varighet. Det legges inn en lesedag pr. kull hver uke, ulike dager for hvert kull. Studieadministrasjon Ansvaret for gjennomføringen av studieplanen ligger hos fakultetets studieadministrasjon og Studieutvalget. Studieadministrasjonen er hovedansvarlig for skjemalegging av undervisningen, og legger opp semesterplaner med faste undervisningstider for hele semesteret. Skjemalegging vil fra høsten 2004 bli administrert gjennom nytt timeplanleggingsverktøy ved UiB (Syllabus Plus). Generell informasjon om emner og undervisning i studiet legges ut i Studentportalen for UiB. Studieutvalget har i henhold til sitt mandat et overordnet ansvar for at studieplanene er i samsvar med målsetting for studiet og at undervisningen blir gjennomført i henhold til gjeldende studieplaner. Utvalget har fullmakt til å gjennomføre endringer i studieplanene som ikke krever reglementsendringer. Utvalget har videre det overordnede ansvar for koordineringen mellom ulike fagområder for å sikre rasjonell utnyttelse av lærekreftene (mandatet sist revidert ). Undervisningspersonell I henhold til komiteens mandat, punkt 12, skal det vurderes et eventuelt behov for undervisningspersonell i forhold til etablerte og nye ekstramurale tjenester. Komiteen har i sitt arbeid fått innspill fra fagområdene når det gjelder denne saken, og det er meldt inn behov for ekstra lærerressurser i forhold til noe av den undervisningen som skal gjennomføres i denne studieplanen. Det legges ikke frem en total oversikt over dette i foreliggende innstilling, men komiteen vil formidle nevnte innspill videre til fakultetet i en egen oversending.

10 11 Skjematisk oversikt over tannpleierstudiet (under utarbeidelse- ettersendes)

11 12 Volum undervisning i tannpleierstudiet

12 13 Vurderingsformer i tannpleierstudiet

13 14 Første studieår Overordnet mål Ved slutten av første studieår skal tannpleierstudenten ha ervervet seg kunnskaper om filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, kjemi/biokjemi og tannanatomi i tillegg til nødvendige kunnskaper i anatomi, fysiologi, ernæringslære og generell patologi. Han skal videre ha tilegnet seg basale kunnskaper om odontologiske biomaterialer og ha kunnskaper og ferdigheter i propedeutikk (praktisk/kliniske prosedyrer med tilknytning til forebyggende tannhelsearbeid). Studenten skal inneha nødvendige kunnskaper i mikrobiologi, immunologi og smittevern som kvalifiserer og motiverer for tannpleieryrket. Han skal ha kunnskaper om relevante strålebiologiske problemer, strålehygieniske bestemmelser og vernetiltak og kunne produsere teknisk gode intraorale røntgenbilder. Studenten skal videre kunne kjenne igjen normalanatomiske strukturer, diagnostisere karies, marginal og apikal periodontitt, kjenne igjen filmfeil og kjenne kravene til betraktningsforhold. Studenten skal ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for å kunne undersøke, diagnostisere, legge behandlingsplan for helsefremmende og forebyggende tannbehandling hos voksne pasienter. Han skal videre ha tilegnet seg en viss kunnskap om behandlingssituasjonens psykologi og betydningen av kommunikasjon. Studenten skal ha fått en innføring i læren om legemidler, hvordan de påvirker kroppen og dens funksjoner, hvordan kroppen tar hånd om, omsetter og utskiller legemidler. Fagdisipliner Examen philosophicum Kjemi og biokjemi Anatomi og cellebiologi Forebyggende tannhelsearbeid Odontologiske biomaterialer Fysiologi og ernæringslære Røntgenologi Mikrobiologi Odontofobi Patologi Farmakologi Fag - målbeskrivelser Examen philosophicum Examen philosophicum har som mål å gi studentene ved Universitetet i Bergen en innføring i universitetets idétradisjoner så vel som dets tenke-, arbeids- og skrivemåter. Exphil skal gi et overordnet filosofisk perspektiv på akademisk kultur og dannelse. I den medisinske og odontologiske varianten fokuseres det på det filosofiske og i noen grad historiske grunnlaget for medisin og helsefag, både gjennom vitenskapsfilosofiske analyser av disse fagenes praksis og forskning, og gjennom studiet av sentrale bidrag i vestlig filosofi som har vært relevant for den medisinske virksomhet. Examen philosophicum består av 2 deler, Exphil-alfa og Exphil-beta

14 15 Exphil-alfa har som mål å gi en innføring i noen hovedtrekk ved antikkens og den moderne tids vestlige filosofi, uten å pretendere å gi en dekkende filosofihistorisk framstilling. I første del vil fokus rettes generelt mot ontologi og epistemologi, og stoffet vil struktureres med tanke på dets koplinger til medisinsk tenkning gjennom tidene (tema 1 og 2, ca. 5 seminarer/forelesninger). Andre halvdel vil fokusere på to filosofiske problemstillinger av spesiell relevans, nemlig forholdet mellom kropp og sjel, og normalitetsbegrepet. Exphil-beta har som mål å gi en tematisk innføring i sentrale grunntrekk og grunnlagsproblemer ved de vitenskapene som ligger til grunn for medisin og odontologi. Såvel klassiske og nylig aktualiserte problemstillinger knyttet til medisinsk og helsefaglig virksomhet nødvendiggjør ulike former for filosofisk arbeid, samtidig som den filosofiske tradisjonen ofte viser seg å være et adekvat redskap for å forstå de medisinske og helsefaglige problemstillingene. Denne delen av Exphil vil derfor ofte nærme seg filosofiske problemstillinger gjennom medisinske og helsefaglige eksempler. Undervisningsform Man kan avlegge Examen philosophicum på to måter: ved enten å følge "seminarmodellen" eller "eksamensmodellen". a) Seminarmodellen. Undervisningen består av: 2 x 2 timer forelesninger pr. uke i 9 uker 2 x 2 timer seminarundervisning pr. uke i 9 uker Individuell faglig veiledning i forbindelse med skrivingen av seminaroppgave i hver av de to emnedelene. Studenter som velger seminarmodellen, blir plassert i en seminargruppe. Seminargruppen er den samme for de to emnedelene. Hver seminargruppe har sin egen seminarleder, med ansvar for undervisning og veiledning. b) Eksamensmodellen. Undervisningen består av 2 x 2 timer forelesninger pr. uke i 9 uker Undervisningen i de to modellene kan bli fordelt på semesteret på andre måter. Evalueringsform Velger man eksamensmodellen innebærer det at man kun følger forelesningene. Dette er de samme forelesningene som seminarmodellens studenter følger. Det føres ikke oppmøte. Eksamensmodellen avsluttes med en 4 timers skoleeksamen mot slutten av semesteret. Skoleeksamen består av resonnerende oppgaver i de to emnedeler som utgjør Examen philosophicum. Begge emnedeler må bestås. Litteratur Dybvig og Dybvig: Det tenkende mennesket, 2. utgave 2003 H. Wulff, S. Pedersen og R. Rosenberg: Medicinsk filosofi Kopisamling: MO-varianten Alfa/Beta (Det er kun EN Kopisamling som dekker både Alfa-delemnet og Beta-delemnet)

15 Kjemi og biokjemi 16 Definisjoner Kjemi er definert som læren om stoffenes egenskaper, sammensetninger og reaksjoner. Biokjemi er definert som læren om kjemiske stoffer og kjemiske prosesser i levende organismer. Undervisningsmål Kunnskaper i kjemi og biokjemi danner grunnlag for fag som fysiologi, ernæringslære, mikrobiologi, immunologi og farmakologi. Dette er fag som er sentrale i tannpleierutdanningen. Det vil derfor være et overordnet mål at studentene tilegner seg en slik forståelse for fagene kjemi og biokjemi, at de kan anvende det i disse andre fagene. Kjemi Atomets bygning Studentene skal kjenne til de viktigste begrepene innenfor atomfysikk, og kunne definere disse kunne forstå hvordan er atom er bygget opp kunne forstå prinsippet om elektrostatisk tiltrekning/frastøting kjenne til stoffenes elektronfordeling Grunnstoffenes periodesystem Studentene skal kjenne til hvordan periodesystemet er bygget opp kunne definere hva en gruppe og periode er kunne karakterisere hva som er felles for grunnstoffer i samme gruppe og samme periode kjenne til de ulike gruppene kjenne til overganger metaller, halvmetaller, ikke-metaller Kjemiske bindinger Studentene skal ha kjennskap til stoffenes driv mot stabilitet kunne definere og forstå oktettregelen kjenne til de viktigste begrepene innenfor bindingslæren kunne forstå prinsippet for ionebinding og gi eksempler kunne forstå prinsippet for kovalent binding og gi eksempler kunne definere elektronegativitet kunne anslå type binding ved å ta utgangspunkt i forskjeller i stoffenes elektronegativitetsverdier kunne forstå at det er en flytende overgang mellom de ulike bindingstypene kunne forstå prinsippet for metallbinding kjenne til bindingsforholdene i bestemte stoffer (spesielt vann) kjenne til svake bindinger som van der Walske krefter og hydrogenbindinger kjenne til aggregattilstandene Redoksreaksjoner Studentene skal kunne definere og forstå hva en reduksjon er kunne gi eksempel på en reduksjon

16 17 kunne definere og forstå hva en oksydasjon er kunne gi eksempel på en oksydasjon Løsninger/konklusjoner/suspensjoner Studentene skal kjenne til hvilke typer løsninger som finnes kunne sammenligne de ulike typene løsninger kunne forstå hvorfor det dannes ulike typer løsninger kunne gi eksempler på ulike typer løsninger Løsningsmidler Studentene skal kunne definere og forstå hva et løsningsmiddel er kunne forstå prinsippet om at `like løser like` kunne definere og ha kjennskap til polare og upolare løsningsmidler kjenne til oppbygningen til såpe kunne forstå hvordan såpe virker Transportmekanismer Studentene skal kunne forstå prinsippet for osmose kunne forstå prinsippet for diffusjon kjenne til betydningen av disse transportmekanismene i levende organismer, og kunne gi eksempler kunne forstå hva som ligger i begrepene hyperton- isoton- og hypotonløsning Kjemiske reaksjonslikninger Studentene skal kjenne til prinsippet om grunnstoffenes konstante mengde kjenne til prinsippet om balansering av reaksjoner, og kunne anvende dette kjenne til begrepene substrat, produkt, reaksjonspil Masseforhold - konsentrasjon Studentene skal kjenne til de viktigste/vanligste enhetene og benevnelsene innenfor kvantitativ kjemi kunne forstå hva som ligger i begrepene stoffvekt, stoffmengde og stoffkonsentrasjon kunne definere og ha kjennskap til mol-begrepet kunne definere og anvende formler M=mol/dm3 (molariteten er lik stoffmengden dividert med volumet) generelt foreta en del regneoperasjoner innenfor kvantitativ kjemi Syrer/baser Studentene skal kunne definere hva en syre og en base er kunne forstå reakjonsprinsippene for syrer og baser, og vise dette med reaksjonslikninger kjenne til at i en sur løsning er det alltid overskudd av oksoniumioner (H 3 O + ), og i en basisk løsning er det alltid overskudd av hydroksidioner (OH - ) kunne forstå forskjellen mellom sterke og svake syrer kunne forstå forskjellen mellom sterke og svake baser

17 18 kunne forstå prinsippet for nøytralisering og vise eksempel kjenne til vannets egenprotolyse kunne definere og ha kjennskap til ph-begrepet kunne anvende ph-begrepet kjenne til bruksområder for syrer og baser, og vanlige skadevirkninger av syrer og baser Buffere Studentene skal kunne definere hva en buffer er, og kunne gi eksempel v.h.a kjemiske reaksjonslikninger kunne forstå viktigheten av å ha syre/basebalanse i kroppen kunne forstå prinsippet for hvordan kroppen regulerer syre/base-nivået kjenne til viktige kroppsbuffere Energi begrepet Studenten skal kjenne til energiloven om at energi ikke kan skapes eller forsvinne, men bare gå fra en form til en annen kjenne til joule (J) som måleenhet for energi kunne definere eksoterme reaksjoner, og gi eksempel kunne definere endoterme reaksjoner, og gi eksempel Kjemisk hastighet Studentene skal kjenne til at hastigheten til kjemiske reaksjoner er avhengig av faktorer som temperatur, konsentrasjon og katalysatorer Kjemisk likevekt Studentene skal kjenne til at en del kjemiske reaksjoner kan gå i begge retninger kunne forstå hva som ligger i begrepene reversible- og irreversible reaksjoner kunne gi eksempler på henholdsvis reversible- og irreversible reaksjoner Viktige grunnstoffer / uorganisk kjemi Studentene skal kunne definere uorganisk kjemi kjenne til egenskaper, forekomster og anvendelser til en del stoffer (spesielt i levende organismer) Organisk kjemi Studentene skal kunne definere organisk kjemi kjenne til mangfoldigheten innenfor organisk kjemi kjenne til hovedgrupper innenfor organisk kjemi, og deres funksjonelle grupper kunne kjenne igjen hovedgruppene og sette stoffklassenavn på dem kunne forstå hvordan oksydasjon av en primær alkohol kan gi en syre, og vise dette med eksempel kunne forstå hvordan oksydasjon av en sekundær alkohol kan gi et keton, og vise dette med eksempel kjenne til egenskaper og anvendelse av en del organiske stoffer

18 19 Biokjemi Cellen Studentene skal kjenne til hva som karakteriserer liv kjenne til viktige stoffgrupper i celler kjenne til forskjellen mellom prokaryote og eukaryote celler tilegne seg kunnskap om oppbygningen og funksjonene til de forskjellige celleorganellene i dyre- og planteceller kjenne til ulike celletyper Proteiner Studentene skal kjenne til hvilke ulike funksjoner proteiner kan ha kjenne til at "byggeklossenhetene" i proteiner er aminosyrer kunne vise den generelle strukturen til en aminosyre på strukturformler kunne forstå at der er aminosyrens sidegruppe som bestemmer aminosyrens spesifisitet kjenne til at aminosyrene blir inndelt i grupper ut fra hvilken sidegruppe de har kunne vise hvordan en peptidbinding dannes ha kjennskap til begrepene monopeptid, dipeptid, polypeptid kjenne til bruken av dipeptid som søtningsmiddel kunne forstå hva som ligger i begrepene aminosyresekvens, primærstruktur, sekundærstruktur, tertiærstruktur og kvartærstruktur kjenne til bindigstypene i de forskjellige strukturene kunne forstå forskjellen mellom fiber- og globulære protein kunne forstå at proteiner kan inaktiveres ved denaturering og reaktiviseres ved renaturering Enzymer Studentene skal kunne definere hva et enzym er kunne forstå enzymenes bygning og virkemåte kjenne til begrepene substrat, aktivt sete og enzym-substratkompleks kunne forstå prinsippet for en enzymkatalysert reaksjon, og sette den opp på reaksjonsform" kjenne til at enzymaktiviteter ofte er avhengig av kofaktorer kjenne til at enzymaktiviteter avhenger av miljøbetingelser som ph, temp. etc. kunne forstå forskjeller mellom reversibel- og irreversibel hemming kunne forstå hvilken viktig betydning enzymer har for biosyntese- og nedbrytningsprosesser kjenne til at enzymer er viktige redskaper innenfor medisinsk diagnostikk. Karbohydrater Studentene skal kjenne til den generelle oppbygningen til karbohydratene kjenne til mono-, oligo- og polysakkarider kjenne til at "byggeklossenhetene" i polysakkaridene er monosakkarider

19 kunne vise hvordan en glykosidbinding dannes kunne forstå forskjellen mellom aldoser og ketoser kjenne til sukkeralkoholer som søtnigsmidler kjenne til dekatraner og fruktaner i dentalt plakk kjenne til glykolipider og glykoproteiner kjenne til karbohydraters ulike funksjoner hos levende organismer Lipider Studentene skal kjenne til at lipider er en uensartet gruppe, og skissere eksempler på det kjenne til, og kunne vise den generelle oppbygningen til fettsyrer kunne forstå forskjellen mellom mettete- og umettete fettsyrer kjenne til, og kunne vise oppbygningen til triacylglycerolene kjenne til ulike lipider som voks, terpener, vitamin A og steroider kjenne til lipiders ulike funksjoner i levende organismer Nukleinsyrer Studentene skal kunne definere er nukleotid kjenne til den generelle struktur til er nukleotid kjenne til de to nukleinsyrer DNA og RNA, og forskjellen mellom dem kunne navnene på de organiske basene kjenne til at det kan dannes hydrogenbindinger mellom de organiske basene kjenne til den generelle strukturen til en polynukleinkjede kunne forstå og vise prinsippet for dannelse av dobbelttrådig DNA kunne forstå hva som ligger i bergrepet dobbelspiral DNA kunne forstå hva som ligger i begrepet nukleotidsekvens kunne definere et gen kunne forstå hovedprinsippet ved DNA-replikasjonen kunne definere mutasjon, og skissere hvordan en mutasjon kan oppstå kunne gi eksempel på mutasjon kunne forstå hovedprinsippene ved transkripsjonsprosessen ha kjennskap til de ulike typene RNA ha kjennskap til hva som ligger i begrepet genetisk kode kunne forstå hovedprinsippene i proteinsyntesen kjenne til hovedprinsippene i genteknologien, og mulige anvendelseområder 20 Metabolisme Studentene skal kunne gi definisjoner på autotrofe og hetrotrofe organismer kunne definere begrepene metabolisme, katabolisme og anabolisme kjenne til biosyntese- (anabolisme) og nedbrytningsprosesser (katabolisme) som to "reaksjonsprinsipper" i levende organismer kunne forstå hvordan ATP virker som et batteri i levende celler kjenne til prinsippene for katabolisme kjenne til prinsippene for anabolisme kjenne til acetyl COA som sentral metabolitt kjenne til hvordan stoffene fordøyes i fordøyelseskanalen, og hvordan de taes opp i cellene

20 21 kjenne til at hydrogenbærere som NAD og FAD er involvert i oksydasjonsprosesser i levende organismer kunne forstå prinsippene for glykolysen kunne skissere de viktigste reaksjonstrinnene i glykolysen kjenne til forskjeller mellom aerob- og anaerob forbrenning kunne forstå prinsippene i sitronsyresyklus kunne forstå prinsippene/hensikten med oksidativ fosforilering kjenne til at glukose-6-fosfat kan følge ulike reaksjonsveier, og at `veivalget` avhenger av cellens tilstand kjenne til prinsippet for oksidering av fettsyrer kunne forstå at effektivitet er et overordnet prinsipp i levende celler, og at nøyaktig koordinering av metabolismen dermed er nødvendig. Undervisningsform Undervisningen blir gitt i form av forelesninger. Det blir gitt 30 forelesningstimer à 45 min. i kjemi og 20 forelesningstimer i biokjemi. Evaluering Fire timers skriftlig eksamen. Litteratur Kjemi Reistad K, Sydnes L, Wang Lund E. Kjemi - 2KJ. 3. utg. Oslo: Gyldendal, Brænd B. Kjemi for sykepleiere. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 1979: 48-58, 75-9, Boken er utsolgt fra forlaget. Studentene får utdelt stensiler. Biokjemi Hauge JG, Kleppe RK, Christensen TB. Biokjemi - en grunnbok. 3. rev. utg. Oslo: Tano, Anatomi og cellebiologi - Tannanatomi Anatomi er læren om oppbygning av celler og vev, og organisering av disse til organer som igjen danner kroppen vår. For tannpleierstudenter er en stor del av undervisningen i anatomi konsentrert om hode og halsens anatomi og de orale vevs oppbygning og organisering, og spesielt vektlegges undervisning i tennenes morfologi.

21 Undervisningsmål Målet for undervisningen i anatomi og cellebiologi er at tannpleier skal 22 Ha innsikt i og kunnskap om kroppen generelt på organ-, vev- og cellenivå, med hovedvekt på kunnskap om hodets anatomi og vevene i munnhulen og tilgrensende regioner. Ha anatomisk kunnskap som gir grunnlag for forståelse av kroppens funksjon og gir basis for den videre undervisning og klinisk arbeid. Ha tilstrekkelig kunnskap om normalanatomi for å kunne ta opp journal og registrere forandringer og sykelige avvik fra normal anatomi for vevene i munnhulen. Ha anatomisk kunnskap som gir grunnlag for å kunne gi lokalanestesi i munnhulen. Ha anatomisk kunnskap for å tilrettelegge og utføre profylakse og tilhørende klinikk med evt. infiltrasjonsanestesi knyttet til slik behandling. Ha kunnskap i oral anatomi for å kunne gjenkjenne anatomiske strukturer på røntgenbilder Være tilstrekkelig kjent med anatomiske betegnelser og begrep for å kunne kommunisere innenfor og utenfor helseteamet. Ha tilstrekkelig anatomiske kunnskaper for å kunne vedlikeholde, og videreutvikle faglig kompetanse. Undervisningsform Undervisningen gis i form av forelesninger, kurs/seminar og studentledete kollokvier hvor stoffet blir tilrettelagt for videre, egne studier. All undervisning gis i 1. studieår. I tannanatomi gis det i alt 20 undervisningstimer som forelesninger og kurs/seminar. I generell anatomi gis det totalt 28 forelesninger og 8 timer seminarundervisning. I tillegg kommer 8 timer studentledet kollokvieundervisning. - Høstsemesteret 1. studieår: Tannanatomi: Åtte undervisningstimer gis som forelesninger, 10 timer gis i kursform til trening i tannbestemmelse, i tillegg kommer 2t seminar. Generell anatomi: I emnene Celler, vev og organer gis det 12 forelesninger og 2t seminar. - Vårsemesteret 1. studieår: Generell anatomi: I emnedelen Hode-hals gis det 8 forelesninger m/ tilhørende 4 t seminar I emnene Embryologi og Oral anatomi og cellebiologi gis det 8 forelesninger og 2t seminar. Det gis i tillegg 8 timer studentledete kollokvier i sentrale emner i generell anatomi. Evaluering I tannanatomi inngår det en praktisk og skriftlig test, varighet 2 timer, i 1. semester som studenten må bestå for å kunne gå opp til anatomieksamen i 2. semester. Med bakgrunn i forelesninger, seminar, utdelte stensiler, definerte avsnitt i anbefalte lærebøker og kompendium, evalueres studentene i generell anatomi i vårsemesteret 1.studieår. Evalueringen er skriftlig og varer i 4 timer.

22 Underviste emner - Momentliste 23 Anatomi og cellebiologi Celler, vev og organer. Celler - cellebiologi cellevekst/celledød Vev og vevstyper Hud hudlag Blod - blodets bestanddeler Sirkulasjonssystemet sirkulasjonsorgan Lymfesystemet lymfatiske organ Respirasjonssystemet respirasjonsorgan Fordøyelsessystemet fordøyelseorgan Urinveier Det endokrine system Nervesystemet Skjelett, ledd og muskler Hodets anatomi Kraniets oppbygning og vekst Nese og bihuler Kjeveledd Hals- ansikts og tyggemuskler Tunge. Gane og svelg Blod- og nerveforsyning av orale vev Embryologi Oral anatomi Medfødte misdannelser i ansikt og munnhule Munnhulens slimhinner Spyttkjertler Tannutvikling Tannens festeapparat Tannvevene Tannanatomi Tenner og tannsett innføring Nomenklatur Tannsettets oppbygning og organisering Tanngrupper og tenner melketenner og det permanente tannsett Tannframbrudd og tannveksling Litteratur - Generell anatomi Bjålie JG, Haug E, Sand O, Sjaastad ØV og Toverud KC. Menneskekroppen: fysiologi og anatomi. Oslo: Universitetsforlaget, Budovick M, Bjålie JG, Rolstad B og Toverud KC. Anatomisk atlas. Oslo: Universitetsforlaget, 5 opplag,1999 (siste opplag).

23 24 Bath-Balogh M and Fehrenbach MJ. Illustrated dental embryology, histology and anatomy. Philadelphia. Saunders, Tannanatomi Bath-Balogh M and Fehrenbach MJ. Illustrated dental embryology, histology and anatomy. Philadelphia. Saunders, Skaale S. Tannanatomi. Institutt for anatomi og cellebiologi, 1987 (kompendium). Forebyggende tannhelsearbeid - Klinisk undervisning i forebyggende tannhelsearbeid/voksentannpleie ved Klinikk for tannpleie Undervisningsmål Etter fullført klinikkundervisning skal tannpleieren ha tilegnet seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter til å utføre undersøkelse og individrettet profylakse, samt utføre interceptiv kariesbehandling og behandle enklere periodontale kasus ha tilegnet seg kunnskaper om medisinske tilstander hos pasienten som kan påvirke den orale helsen og eventuelt medføre risiko for komplikasjoner i forbindelse med behandling kunne medvirke/samarbeide med annet tannhelsepersonell om mer omfattende odontologisk behandling kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning for helsepersonell og pedagogisk personell, slik at tannhelsearbeidet integreres i det generelle helsearbeidet ha evne til å skape kontakt, kunne kommunisere med, motivere og instruere, samt behandle ulike mennesketyper, på ulike alders- og utviklingstrinn. Tannpleierstudenten skal ha tilegnet seg kunnskap og øvelse i å ta opp journal med sykehistorie, opplysninger om tannhelseatferd (kosthold/ spisevaner/ munnhygiene/røyking o.a.), samt nødvendige røntgenopptak, foto, studiemodeller og salivatester registrere forandringer/diagnoser planlegge profylaksetiltak og behandling henvise til tannlege tilstander som ligger utenfor tannpleiers kompetanseområde gjennomføre eller medvirke til og samarbeide om gjennomføring av behandlingsopplegg vurdere resultat/behandlingsopplegg utføre vedlikeholdsbehandling.

24 25 I en behandlingssituasjon skal tannpleieren kunne informere om, motivere til og instruere i tannhelsefremmende adferd velge hensiktsmessige hjelpemidler, gi instruksjon i munnhygiene og følge opp pasientens hygienevaner fjerne plakk, tannstein, fargebelegg og fyllingsoverskudd samt pusse og polere tenner og tannerstatninger applisere fluorider veilede og instruere i kjemisk plakk-kontroll og bruk av fluorider behandle enklere periodontale kasus gi tilfredsstillende smertelindring under behandling hvor pasienten føler behov for dette legge midlertidige fyllinger vurdere behov for akutt hjelp, yte nødvendig hjelp eller henvise til rette instans der kasus faller utenfor tannpleiers kompetanseområde kjenne til de orale problemstillinger en kan møte ved behandling av pasienter med alvorlig sykdom og/eller spesielle behandlingsbehov Undervisningsform Undervisningen omfatter propedeutisk og klinisk kurs samt utadrettet virksomhet. Den gis i form av forelesninger, seminar, gruppearbeid og temadager samt demonstrasjoner og pasientbehandling. Evaluering Klinisk tjeneste må være godkjent før studentene går opp til skriftlig eksamen i Forebyggende tannhelsearbeid/ voksentannpleie/allmennodontologi ved slutten av tredje studieår. Litteratur Jacobsen, L. Scaling. Stockholm: Invest-Odont AB, Norderval, I-T. Forebyggende tannhelsearbeid - Klinisk kurs. Bergen: Tannpleierstudiet, Norderval, I-T. Forebyggende tannhelsearbeid - Propedeutisk kurs. Bergen: Tannpleierstudiet, Badersten A, Egelberg J. Parodontal undersöking. Malmö: Odontologisk utveckling, Badersten A. Munhygieninstruktion. Kompendium Malmö: Tandvårdshögskolan Widerheim J, Renvert S., Birkhed D. Förebyggande tandvård. Stockholm: Förlagshuset Gothia Tenner for livet - helsefremmende og forebyggende arbeid. Statens Helsetilsyn Aktuelle artikler innen forebyggende tannhelsearbeid. Hygieneplan for Det odontologiske fakultet

25 26 Odontologiske biomaterialer / Materiallære Odontologisk materiallære er fagområdet som omhandler materialene som benyttes i tannhelsevirksomhet (odontologiske biomaterialer, dentalmaterialer). Dette inkluderer beskrivelser av de enkelte materialtyper og hvordan de bør behandles. Dessuten omfatter fagområdet biologiske og kliniske aspekter knyttet til materialene. Forhold som gjelder formelle sider ved valg av materialer inngår i faget. Undervisningsmål Etter gjennomgått undervisning skal tannpleieren ha tilstrekkelige kunnskaper om materialer som kan finnes hos pasienter slik at det kan tas korrekte hensyn til disse under den behandlingen som tannpleieren utfører kunne velge og behandle materialer som tannpleieren skal bearbeide selv kunne føre meningsfylte faglige diskusjoner om materialspørsmål ha så mye generell kunnskap om dentalmaterialer at spørsmål fra enkeltpersoner, grupper av personer eller massemedia kan håndteres på en hensiktsmessig måte. Momentliste Krav til dentalmaterialer Biologiske krav Tekniske (fysikalske/kjemiske) krav Kliniske krav (til varighet, bearbeiding o.l.) Samvirkning mellom biomaterialer og organismen Generelle egenskaper hos materialer Metaller, legeringer Keramiske materialer Polymere materialer Bivirkninger og uønskede reaksjoner Materialprøving. Grunnlag for materialvalg Metoder og prosedyrer for materialprøving Produktmerking av materialer Formelle krav og retningslinjer med hensyn til materialer og materialvalg Ansvarsforhold og journalforeskrifter m.h.t. dentalmaterialer Fyllingsmaterialer Generelle krav til og egenskaper hos fyllingsmaterialer Plastbaserte fyllingsmaterialer

26 27 Glassionomersementer Amalgam. Kvikksølveksponering Indirekte fyllinger, f.eks. gullinnlegg og keramisk innlegg Forseglingsmaterialer Foringsmaterialer for kaviteter Avtrykks- og modellmaterialer Generelle krav Hydrokolloide materialer, hovedsaklig alginat Elastomere avtrykksmaterialer Modellmaterialer. Gips Protetiske materialer Støpelegeringer Fasadematerialer Keramiske kronematerialer (Porselen) Festemidler (sementeringsmidler) for krone/bro konstruksjoner Protesebasismaterialer. Akrylater Underforings- og reparasjonsmaterialer Metaller for avtakbare proteser Fremstillingsmetoder for proteser (kort oversikt) Materialer til spesielle formål (korte oversikter) Endodontiske materialer Sårpakninger Kjeveortopediske materialer Implantatmaterialer Pusse- og poleringsmetodikk Puss og polering av dentalmaterialer Tannpastaer og tannbørster. Undervisningsform Undervisningen gis i form av 16 forelesninger og enkelte demonstrasjoner/studentøvelser. Evaluering Skriftlig evaluering.

27 28 Litteratur Gjerdet NR. Odontologiske materialer for tannpleierstudiet. Bergen: Fagområdet odontologiske biomaterialer, Universitetet i Bergen, Fysiologi og Ernæringslære Kandidatene skal ha et kompetansenivå som gjør dem i stand til å forstå og formidle kunnskap om basale fysiologiske og ernæringsfysiologiske funksjoner. Videre skal de ha kompetanse til å kunne vurdere behovet for å skaffe seg mer kunnskap, til å kunne finne frem til ny kunnskap, og til å kunne tolke ny kunnskap slik at de kan få ny innsikt i og forståelse av humanfysiologi og ernæringslære og tilstøtende fagfelt. Spesielt skal de ha kompetanse til en kritisk vurdering av popularisert kunnskap. Det forventes at kandidatene ved bruk av lærebøkene som utgangslitteratur supplert med annen faglitteratur (fagpresse, bibliotek, medianyheter o.l.) skal kunne gi informasjon om basale fysiologiske og ernæringsfysiologiske funksjoner gjennom pasientveiledning, enkel undervisning eller foredrag. FYSIOLOGI Definisjon Fysiologi er læren om organismens normale funksjoner og reguleringen av disse. Undervisningsmål Overordnet mål Fysiologiundervisningen skal integrere kunnskaper fra anatomi-, kjemi- og biokjemiundervisningen og gi studentene en forståelse av samspillet mellom alle fysikalsk-kjemiske prosesser og alle organsystemer i kroppen og vise nødvendigheten av dette samspillet for at kroppen skal kunne fungere normalt. Kunnskapene skal være et grunnlag for den etterfølgende undervisningen i ernæringslære, samt gi kunnskaper som vil hjelpe på forståelsen av fag som f.eks. kariesprofylakse og farmakologi. Delmål I fysiologikurset får studentene en innføring i transportmekanismer over cellemembranen. Studentene får en innføring i nerveledningsprosessen og synaptisk transmisjon slik at de kan forstå detaljene i en monosynaptisk refleksbue. Det autonome nervesystemet og dets regulering gjennomgås summarisk, det samme gjøres med syn-, smak- og hørselssansen, mens impulsledning i smertebanene og smertebehandling vektlegges. Undervisningen i endokrinologi skal gi en forståelse av hvordan kroppens hormoner virker, om reguleringen av hormonenes virkninger, og om forskjellen på nervøs og endokrin regulering. Vitamin D sin betydning og den hormonelle regulering av karbohydrat-, protein og fettomsetningen understrekes. De forskjellige muskeltyper beskrives, samt kontraksjonsmekanismen, og studentene må kunne redegjøre for begreper som "alt eller intet-loven" og "motorisk enhet". Det legges vekt på sirkulasjonssystemets fysiologi for at studentene skal få en forståelse av transportsystemer i kroppen og kostholdsrelaterte sykdomstilstander i hjerte- blodkarsystemet.

28 29 På basis av undervisningen om immunsystemet skal studentene ha en generell forståelse av hvordan dette virker, samt de viktigste prinsippene innen vaksinasjon og allergi. Med bakgrunn i respirasjonssystemets fysiologi skal studentene kjenne til prinsippene for gasstransport og den mekaniske respirasjon samt reguleringen av denne. Studentene skal kunne beskrive fordøyelsessystemets virkemåte og gi en oversikt over stoffskiftet for karbohydrat, fett og proteiner, samt kunne forklare reguleringen av blodsukkerkonsentrasjonen. Nyrenes produksjon av urin gjennomgås, og studentene skal ha kjennskap til de mekanismer som tar del i utveksling av vann mellom kroppen og omgivelsene, samt væskebalansens regulering. ERNÆRINGSLÆRE Definisjon Ernæringslære er den tverrfaglige læren om samspillet mellom ernæring og kroppens vekst og funksjon. I tillegg til elementer fra anatomi, biokjemi og fysiologi, bygger den på kunnskaper fra matvarekjemi/-teknologi og kostholdsforskning, fra diverse parakliniske og kliniske fagfelt, og i en viss grad på kunnskaper fra fagfelt som sosiologi, økonomi og psykologi. Undervisningsmål Studentene skal få kunnskap i generell ernæringslære og skal ha innsikt i samspillet mellom kosthold og helse. De skal med kunnskap om dagens kostmønster og faktorer som påvirker kostholdet kunne gi informasjon og veiledning slik at de kan være med på å stimulere til et helsemessig godt kosthold. Gjennom kurset i ernæringslære gjennomgås energiomsetningen slik at studentene får en forståelse av energibalansens betydning. De enkelte energigivende næringsstoffene omtales, og betydningen og virkningen av vitaminer, mineraler og sporstoffer vektlegges. Fordøyelsen, absorpsjon og stoffskiftet som ansees kjent fra fysiologi- og biokjemiundervisningen repeteres raskt. De skal kjenne kostholdets betydning for en god helse, og ha kunnskaper om kostholdets betydning for utviklingen av såkalte velstandssykdommer som f.eks. hjerte- og karsykdommer, kreft, karies og magetarmsykdommer. Studentene skal kunne bruke de norske anbefalinger for ernæringsmessig sammensetning av kostholdet til å informere barn og ungdom om betydningen av et riktig sammensatt kosthold. Studentene skal ha kjennskap til kostholdsutviklingen i Norge og til metoder som brukes i kostholdsforskningen Undervisningsform Undervisningsformen for begge emnene er forelesninger, til sammen 35 timer à 45 minutter. Evaluering Fire timers skriftlig eksamen. Litteratur Bjålie JG, Haug E, Sand O, Sjaastad ØV og Toverud KC. Menneskekroppen: fysiologi og anatomi. Oslo: Universitetsforlaget, Nes M, Müller H, Pedersen JI. Ernæringslære. Oslo: Landsforeningen for kosthold og helse, 1994 (siste utgave 2001).

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PROTETIKK

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PROTETIKK U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PROTETIKK Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Godkjent i Undervisningsutvalget 05.11.12 (UUV-sak 21/12) Vedtatt i Høyskolekollegiet 11.01.2013 (HK-sak 04/13) Oppdatert

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh 1 STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh Ernæringslæren er bygget opp med tre enheter som bygger på hverandre. Følgende kurs er utarbeidet ved Nhh: a - Kost og ernæring - grunnleggende prinsipper 15 studiepoeng

Detaljer

BACHELORPROGRAM I TANNPLEIE

BACHELORPROGRAM I TANNPLEIE UNIVERSITETET I BERGEN D e t m e d i s i n s k o d o n t o l o g i s k e f a k u l t e t I n s t i t u t t f o r k l i n i s k o d o n t o l o g i - f o r e b y g g e n d e t a n n h e l s e STUDIEPLAN

Detaljer

BACHELORPROGRAM I TANNPLEIE

BACHELORPROGRAM I TANNPLEIE UNIVERSITETET I BERGEN D e t m e d i s i n s k o d o n t o l o g i s k e f a k u l t e t I n s t i t u t t f o r k l i n i s k o d o n t o l o g i - f o r e b y g g e n d e t a n n h e l s e STUDIEPLAN

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske fakultet juni

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Ernæring og kostholdsveileder Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering «Ernæring og kostholdsveiledning» er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå. Det er på 30 studiepoeng

Detaljer

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh 1 STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh Ernæringslæren er bygget opp med tre enheter som bygger på hverandre. Følgende kurs er utarbeidet ved Nhh: a - Kost og ernæring - grunnleggende prinsipper 15 studiepoeng

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere

Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere Dette er deltidsstudier knyttet til Kompetanse for kvalitet en nasjonal strategi for videreutdanning av lærere. Formål Studiet skal bidra til å gi

Detaljer

Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter. Ved Ki-Terapi skolen Moelv

Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter. Ved Ki-Terapi skolen Moelv Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter Ved Ki-Terapi skolen Moelv 1 Fagoversikt /emner: Fagområder: Anatomi Fysiologi Patologi: Ki-Terapi Skolen vil følge

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3 Vedlegg 4: Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 04». studieår Modul (. og. sem.): Introduksjon og humanbiologi Omfang 40 uker (50 stp 4 + EXPHIL0 0 stp) Omfang: Introduksjonsuke + 40 uker (50

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

MASTER I ODONTOLOGI Vedtatt i styret for Det odontologiske fakultet 28. november 2006

MASTER I ODONTOLOGI Vedtatt i styret for Det odontologiske fakultet 28. november 2006 Det medisinsk-odontologiske fakultet Universitetet i Bergen MASTER I ODONTOLOGI Vedtatt i styret for Det odontologiske fakultet 28. november 2006 MASTER I ODONTOLOGI - STUDIEPLAN... 3 Mål og innhold...

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Personlig trener 1 nett og samling Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå «Personlig Trener I Nett- og samlingsbasert» er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå. Studiet

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-RETVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Rettsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

LITTERATURLISTE BACHELORGRAD I TANNPLEIE, DET ODONTOLOGISKE FAKULTET I OSLO

LITTERATURLISTE BACHELORGRAD I TANNPLEIE, DET ODONTOLOGISKE FAKULTET I OSLO LITTERATURLISTE BACHELORGRAD I TANNPLEIE, DET ODONTOLOGISKE FAKULTET I OSLO *faglærere presiserer hva som er pensumlitteratur Innledende klinikk: Tannpleierutdanningen i Oslo: Kompendium - propedevtisk

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Utfyllende regler for cand.med.-studiet ved Universitetet i Bergen

Utfyllende regler for cand.med.-studiet ved Universitetet i Bergen Utfyllende regler for cand.med.-studiet ved Universitetet i Bergen Vedtatt av styret for Det medisinske fakultet 08.11.2000 under overskrifta Utfyllende regler til forskrift for studier og grader ved Det

Detaljer

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN)

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) Studieplan Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus, avdeling for yrkesfaglærerutdanning 9. november 2004 Fakultet

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

Programplan for studieprogrammet. Bachelor i tannpleie

Programplan for studieprogrammet. Bachelor i tannpleie Programplan for studieprogrammet Bachelor i tannpleie Vedtatt av fakultetsstyret ved Det odontologiske fakultet 23. april 2013 Side 1 PROGRAMPLAN BACHELORPROGRAMMET I TANNPLEIE Innhold 1. BACHELOR I TANNPLEIE...

Detaljer

DET ODONTOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN Sak nr. 41/06 Styremøte 13/06/06 DL 05/4813/DOF/koho

DET ODONTOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN Sak nr. 41/06 Styremøte 13/06/06 DL 05/4813/DOF/koho DET ODONTOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN Sak nr. 41/06 Styremøte 13/06/06 DL 05/4813/DOF/koho OPPGRADERING AV INSTRUKTØRTANNPLEIERE VED DOF STUDIEPLAN 2006-2008 Bakgrunn I 2003 ble det 2-årige

Detaljer

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva kjennetegner en profesjonsutdanning? Profesjon = yrke Profesjonsutdanning er yrkesrettet og forholder

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Høgskolen i Østfold Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I KJEVEORTOPEDI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I KJEVEORTOPEDI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I KJEVEORTOPEDI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Fagplan STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NUKLEÆRMEDISIN (5VEKTTALL)

Fagplan STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NUKLEÆRMEDISIN (5VEKTTALL) Fagplan STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NUKLEÆRMEDISIN (5VEKTTALL) Etablering og studieplan godkjent av rektor ved Høgskolen i Oslo 21.02.2001 Avdeling forhelsefag Til kurs Del 1 Til kurs del 2 1. Innledning

Detaljer

Naturfag med miljølære

Naturfag med miljølære Naturfag med miljølære Emnekode: BFD230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING

Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 Arkivkode: Sak nr.: Sak: Møte: NASJONAL UTVEKSLING Bakgrunn Spørsmålet om nasjonale utveksling for medisinstudenter har vært tatt opp ved flere anledninger. Saken

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Ny studieplan i medisin makroplan og organisering

Ny studieplan i medisin makroplan og organisering UNIVERSITETET I BERGEN Det medisinsk-odontologiske fakultet Styresak: 15/14 Sak nr.: 2011/2047 Møte: 05.03.14 Ny studieplan i medisin makroplan og organisering Fakultetsstyret ble sist informert om status

Detaljer

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN FOR Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret Av: Dato:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE

STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE 2014/2015 STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE Studieplan og fagplanene er vedtatt ved Høgskolen i Molde i tråd med gjeldende samarbeidsavtale mellom Høgskolen

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Ammeveiledning. 20 studiepoeng

Studieplan. Videreutdanning i Ammeveiledning. 20 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Ammeveiledning 20 studiepoeng Studieplanen er godkjent 1.gang: 01.08.2006 Studieplanen er revidert og godkjent av dekan 26.5.2010 1. Innledning Nasjonalt kompetansesenter for

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Studieplan for. Videreutdanning i fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid med vekt på forebyggende, behandlende og helsefremmende tiltak

Studieplan for. Videreutdanning i fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid med vekt på forebyggende, behandlende og helsefremmende tiltak Studieplan for Videreutdanning i fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid med vekt på forebyggende, behandlende og helsefremmende tiltak 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent 16.01.2013 1 Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer