aktivt hundeliv retriever nytt medlemsblad for norsk retrieverklubb ISSN: RN-julenummer.indd :17:23

Transkript

1 aktivt hundeliv retriever nytt nummer medlemsblad for norsk retrieverklubb ISSN: RN-julenummer.indd :17:23

2 retriever nytt Leder Norsk Retrieverklubb/ ansvarlig redaktør Retrievernytt: Anne Mette Sletthaug, Preståsveien 10, 3216 Sandefjord telefon / Styret: Nestleder: Anne Mjelde Myhr, Trollia 16D, 5101 Eidsvågneset telefon / Kasserer: Stig Brathaug, Blindheimsvegen 62, 6012 Ålesund. telefon / Styremedlemmer: Morten Egeberg Innleggen 14, 1925 Blaker telefon Erik Bostad, Hunnsveien 50, 2819 Gjøvik telefon / Nina Badendyck Torvgt. 28, 8005 Bodø telefon / labb@badendyck.com Anne Lise Kaspersen, Haugenveien 18, 2827 Hunndalen telefon / Ro-akas@online.no Varamedlemmer: Hans Ole Stenbro Grøterud, 1890 Rakkestad telefon hansole@rudskog.no medlemsblad for Norsk Retrieverklubb, Heimdalsveien 52, 7080 Heimdal telefon/faks post@retrieverklubben.no kontorleder Bente Fjeldsæter hjemmeside ekspedisjonstid: mandag - onsd kl torsdag kl bankgiro: Retrievernytt: Stoff til Retrievernytt Lise Gro Andersen Brunsbyåsen Varteig Mob: retrievernytt@retrieverklubben.no Sendes som e-post til retrievernytt@retrieverklubben.no. Artikler og annen tekst må tilkjennegis ved navn, da det skal stå i bladet med fullt navn. Bilder sendes via e-post som bildefiler, husk også å sende med fotografens navn, samt bildetekst. Redaksjonen tar fortsatt i mot håndskrevne manus med samme krav til identifisering som elektronisk. Bilder scannes. Både bilder og tekst mottas gjerne også på CD. Bilder innsendt til Retrievernytt er å anse som en aksept for at de kan benyttes i bladet slik redaksjonen finner det hensiktsmessig. Det er viktig at den som sender inn bilder, er tydelig på hvem som er fotograf. Retrievernytt er avhengig av det stoffet som kommer inn,- det er dette som danner grunnlag for bladet. Retrievernytt deltar ikke på Retrieverklubbens arrangement, med mindre noe annet er bestemt av klubben for enkelte arrangement. Reportasjer fra slike arrangement sendes inn av klubbens organer eller privatpersoner. Retrievernytt følger prinsippene i redaktørforeningens sett av frivillige etiske retningslinjer for arbeidsmetoder og publisering. (Redaktørplakaten etc). Utgivelsesplan for Retrievernytt 2012 Nr Deadline Utgivelse ca 1 1/1 15/2 2 20/2 26/3 3 5/5 18/6 4 20/8 1/10 5 1/11 10/12 FORSIDEFOTO: Golden retrieveren Chivas ønsker god jul. (Berit Johansen) RN-julenummer.indd :17:24

3 innhold leder 4 Redaksjonens side 5 Lesernes julebilder 6 Nordisk flatmesterskap 8 Oppdretterseminar 10 Mentalbeskrivning hund 12 Coupe d Europe 16 Kiropraktisk behandling av hund 19 Retrieverklubben i ny drakt 20 Høstutstillingen i Bergen 22 Instruktørkurs i Østfold 24 Ettersøkskurs på ender 26 Tollerfestivalen Dansende golden ble historisk 30 Flat i fokus 31 Toller i fokus 33 Et bilde som engasjerer 34 Oppdretternes julehilsner 36 Utstilling avd. Telemark 38 Innsendte resultater 39 Nye champions 40 Utstilling avd. Gjøvik/ Lillehammer 42 Retrievermesterskapet 44 Retrievercupen 47 Årets dual purpose 49 Nytt fra avd. Oslo Nå nærmer det seg jul igjen og de fleste organiserte aktivitetene med hund er over for i år. Nå er det høytid og samvær som står for tur. Turer i skog og mark, skiturer og naturopplevelser, hjemmekos foran peisen med tilfredse hunder rundt beina. Kan det bli bedre? Det har vært få helger uten hunderelaterte aktiviteter for meg i høst. Utstillinger, jaktprøver som både deltager og arrangør, kurs, valpestell, styremøter og representasjon har gjort at høsten ble kort og intensiv. Hundelivet gir mange gleder og lite lediggang. Vi har et meget godt sammensatt og velfungerende styre. Det er god spredning i geografi, raser og hundeinteresse som gjør at det har vært gode meningsutvekslinger og saker har vært belyst fra mange sider. Arbeidsfordelingen har vært god. Alle har bidratt og fulgt opp sine arbeidsoppgaver slik at lederjobben har vært en glede å håndtere. Vi er ferdig med forslag til budsjett for 2012 og Økonomien er god. Det foreløpige regnskapet viser at vi holder oss innefor budsjettet for i år. Jeg har lyst til å takke hver og en i hovedstyret for et givende år. Tusen takk for at dere bruker så mye tid til hundeinteressen og fellesskapet. Det er en viktig tidfrist som snart kommer opp. 31.desember Forslag til saker og personvalg skal være inne før 31.desember både for valg til avdelingene og til hovedklubben. Ved å sende inn forslag til saker og personer til valg, har dere alle mulighet til å påvirke hvilken retning Norsk Retrieverklubb skal utvikle seg i fremtiden. Valg er den demokratiske veien å gå hvis man har sterke meninger og vil endre politikk og veivalg i klubben. Og når medlemmer i valgkomiteen ringer dere, si ja til å bidra både på lokalplan og sentralt. Vi er avhengig av hver enkelt av dere for å drive avdelingene og hovedklubben videre. Møt opp på årsmøtene i avdelingen din. Vær med og bruk stemmeretten din. Støtt opp om avdelingenes aktiviteter. Vær positiv og kreativ. Dere sitter nå med julenummeret i hendene. Her er det mye å lese og mange flotte bilder å se på. Vi håper at dere tar tid til å slappe av i juletiden, kose dere med gløgg, pepperkaker og Retrievernytt. Da blir dere opplagte og inspirerte til et nytt år med aktivt hundeliv. Det nye året får en pangstart med kontaktmøte mellom hovedklubben og avdelingene og jaktprøvedommerkonferanse allerede i januar. Så går det slag i slag utover senvinteren og våren. Styret i Norsk Retrieverklubb ønsker dere alle en riktig god og fredelig jul og et godt nytt år. Anne Mette Sletthaug 3 RN-julenummer.indd :17:26

4 God Jul redaktør Da jeg som 14 år gammel jente fikk min første golden, tok jeg bilder av henne overalt. En jul knipset jeg et bilde av henne med nisselue ved juletreet, og synes selv at det var tidenes blinkskudd. Det var den gang man måtte printe ut bildet hos fotoforhandler, legge det i en konvolutt, sette frimerke på og sende avgårde til Retrievernytt. Hele prosessen gjorde det hele utrolig spennende for en 14 år gammel jente. Jeg husker ennå den barnslige ekstasen jeg følte da jeg hentet julenummeret i postkassen og oppdaget at min egen Ruby var forsidepike. Den følelsen håper jeg Berit Johansen har akkurat nå! Etter oppfordringer i forrige nummer, på hjemmesiden og på Facebooksiden om å sende inn julebilder var det hennes bilde av Chivas som jeg plukket ut som forsidebilde. I 2012 blir det fem nye muligheter til å kapre forsiden, så det er bare å fortsette å sende inn bilder! Dere er flinke til å sende inn stoff fra arrangementer rundt om i landet! Utfordringen er at en del av stoffet ikke er like ferskt når det kommer på trykk i Retrievernytt. Det bør derfor være en gylden regel at artikler og bilder fra arrangement i det minste skal inn i FØRSTE nummer etter at arrangementet er avholdt. Tanker om 2012 Denne høsten har vi kunnet følge flere hundeprogrammer på TV. På TVNorge har vi kunnet følge hunder i arbeid over 12 programmer. Der har retrieverrasene vært godt representert! Det er ingen tvil om at vi har raser som kan brukes til mye nyttig! I 2012 ønsker jeg å sette fokus på retrieveren i arbeid her i Retrievernytt. Har du en retriever som gjør en jobb for deg? Kjenner du noen som bruker retriever i jobben sin? Tips redaksjonen! Til slutt må jeg få takke for all hyggelig respons jeg har fått etter Retrievernytt nummer 4. Jeg mottar gjerne flere tilbakemeldinger - både ris og ros. Det må til for at vi skal få et medlemsblad som alle kan glede seg til å lese. Jeg gleder meg veldig til å få møte mange av dere på kontaktmøtet på Gardermoen i slutten av januar. God julelesning! Lise Gro Andersen, Redaktør, Retrievernytt Har du et tips til Retrievernytt? Eller vil du være med å bidra med stoff til bladet? Skriv en mail til meg: retrievernytt@retrieverklubben.no Eller ring meg : RN-julenummer.indd :17:29

5 Lesernes julebilder FOTO: Guro Hansen FOTO: Vidar Venbakken FOTO: Allan Tingstveit FOTO: Elisabeth Rabe FOTO: Camilla Aronsen 5 RN-julenummer.indd :17:46

6 Nordisk lagmesterskap i jakt for flat coated retrievere: Sverige Nordiske Mestre 2011 (Foto: F. Josefsson) Vilt, vakkert og krevende! Nordens beste flat coated retrievere møttes til dyst på Malungen siste helg i oktober. Fire hunder fra hvert land utgjorde de 16 hundene som skulle gjennomgå walk-up på lørdag og en krevende andejakt på søndag. I år som i fjor ble Sverige Nordiske mestere. Som høflige verter lot Norge dansker og finner ta henholdsvis andre- og tredjeplass. TEKST: Bjarne Holm, assisterende prøveleder Under fjorårets mesterskap i Sverige tok Heidi Kvan og Bjarne Holm på seg å arrangere mesterskapet på vegne av raserådet for flat coated retrievere. Sammen med Monica Nilsen og Erik Bostad utgjorde vi arrangementskomiteen, og med Magnus Ånsløkken som prøveleder, ble planene lagt for å skille klinten fra hveten i Stange i Hedmark denne oktoberhelgen. Mesterskapet ble dømt av Frank Hermansen og Pål Bådsvik. Alle lagene møtte opp til registrering og middag på Malungen fredag kveld. På det norske laget var Tone Høyland sporty nok å stille opp på få timers varsel ettersom Kenneth Ryland med NJCH NUCH Spader Damens Wild Thing dessverre måtte kaste inn håndkledet i siste sekund. Dommere og prøveledelsen ga akkurat nok informasjon til lagene om lørdagens oppgaver til å ødelegge nattesøvnen. Lørdag lagmesterskap Visjonen med lørdagens B-prøve fra prøveledelsens side var å legge opp en 6 realistisk walk-up på rapphøns og hare. Jakten skulle være teknisk krevende for hund og fører, men samtidig avsluttes med et krevende ettersøk hvor selvstendig arbeid var avgjørende. Jakten gikk over fire såter med totalt ni apporteringer pr hund. I tillegg var det et ettersøk med 2-3 apporter per hund. Totalt brukte hver gruppe 1,5 timer. Prøveleder Magnus styrte linjen og hvem som skulle apportere, mens dommerne fokuserte på å dømme. Etter to grupper var det en times pause med varm lunsj fra Malungen catering. Det viste seg at jaktopplegget skilte godt, og dommerne hadde ingen problem med å bruke hele skalaen i bedømmingen. Premiegrader og lagplasseringer ble offentliggjort under festmiddagen lørdag kveld. Totalt ble det delt ut tre 1. premier, fire 2. premier, seks 3. premier og tre nuller. Sverige gikk av med lagseieren i år som i fjor, tett etterfulgt av Danmark. Finland snek seg et fattig poeng foran Norge på tredjeplassen. Lørdag kveld før festmiddagen ble det arrangert et raseseminar med temaet «hva kan vi gjøre sammen for å styrke flatten som arbeidshund?». Hvert land presenterte sitt lands krav til oppdrettere og hvilke virkemidler som blir brukt av raseklubbene (NRK v/raserådet i Norge). Eget referat fra møtet vil bli sendt styret, men det kan sies at Sverige utmerker seg i ressurser som brukes for å motivere og stimulere til bruk av flatten som jakthund. Det svenske flatmesterskapet med over 300 startende, egne A-prøve kurs og A-prøve årlig, seminarer etc., kan nevnes som virkemidler de bruker. Det var enighet om at alle ville ta med seg hjem til respektive klubber en ide om å forsøke å bygge videre på det årlige Nordiske Mesterskapet, og at alle land unntatt Norge vil kjøre dag to som A-prøve. Videre ble ideen om å arrangere et oppdretterseminar / raseseminar i forbindelse med helgen sådd. Søndag individuelt mesterskap Det norske regelverket for B-prøver gir stor frihet til prøveleder i hvordan prøven skal legges opp. Målet med søndagens RN-julenummer.indd :17:51

7 B-prøve var å etterligne en helt annen jakt enn lørdagens walk-up på rapphøns og hare, nemlig en mer statisk andejakt. Som sagt så gjort. Skyttere ble postert ut i forbindelse med en bukt og utløpet av en elv i innsjøen ved Malungen. Hver dommer tok med seg fire hunder hver og posisjonerte seg som best i forhold til sine skyttere. Totalt var da åtte hunder inne til bedømmelse samtidig. De to gruppene på fire var aldri lengre unna den andre gruppen enn at både skudd og føring av hund av den ene alltid ble vel merket av den andre gruppen. Halvveis i jakten tok dommerne med seg sine hunder og byttet plass med den andre gruppen. Det ble apportert under jakten, så alle fikk kjørt seg i kombinasjonen passivitet, styrbarhet på mer eller mindre markerte apporter, kontrollert nærsøk etter skadet fugl og et skikkelig ettersøk alt både på land og vann - i utfordrende terreng. Vanskelighetsgraden på søndagens prøve, når man ser på premielisten, noe tøffere enn lørdagens prøve. Det ble flere som ikke gikk til premiering og kun to førstepremier, begge til to svensker ekvipasjer. Prøveleder Magnus viser Sveriges Andreas Josefsson hvor hunden skal. Andreas ble lørdagens beste handler (Foto: AL Smebold) Kun én norsk ekvipasje gikk til premiering på søndag Torbjørn Gjemdal og Dark Devotion Overnight Obsession. Torbjørn ble da beste norske ekvipasje over to dager. Prøvens suverene vinner på søndag ble SEJCH NOJCH DKBRCH NordJCh Coatfloats Marimekko med eier og fører Ingela Karlsson. Takk til sponsorer og bidragsytere. Retrieverklubben Royal Canin Kennel Allizto Kennel Simon Says Kennel Waternuts Kennel Flatattack Meneo hundesenter Et krevende ettersøk ble utfordrende for mange etter en teknisk walk-up (Foto: AL Smebold) NORGE Dark Devotion Overnight Obsession, Torbjørn Gjemdal NJCH Waternuts Highland Cream, Idar Reinås Polar Cirkus Ronaldo, Tone Høyland NJCH Waternuts Brainstorm Ivar Østensen SVERIGE SE SPCH SE J(j)CH NO JCH Waternuts Caleigh, Anna-Lena Wendt SE JCH FI JCH Feedback s She Walks Like An Angel, Jan Schenström SEJCH NOJCH DKBRCH NordJCh Coatfloats Marimekko, Ingela Karlsson SE JCH Straight Flush Velvet Vega, Andreas Josefsson FINLAND Sniffens Ruskea Rudolf, Anu Mikkola FIN MVA Sniffens Wind of Forest, Miia Suppanen-Olkkola Black Eider s Brown Eyed Girl, Jan-Erik Eriksson FIN KVA Waternuts Maeek Forwarder, Veijo Sarinko Malungen DANMARK DKBRCH NORD JCH Jiggers Tarka Lovely Alma, Hans Jørgen Bilstrup Peritas Mudler, Jesper Hvidt Mortensen Svalegården s Naja, Per Rethmeier Born-Flat Jocke O. Junior, Palle Olesen 7 RN-julenummer.indd :18:04

8 Oppdretterseminar Gardermoen, oktober Etter over ett år med planlegging, var helgen for oppdretterseminar endelig her. 50 påmeldte fordelt over det meste av landet, fra Kristiansand i sør og Kirkenes i nord, møttes på Gardermoen for en lærerik og trivelig helg. TEKST og FOTO: Eirin Stenbro Det var jo ingen unnskyldning denne gangen da seminaret var lagt til Gardermoen. Det kom en overvekt fra flatfolket, men alle rasene var representert. Med fire veterinærer med spesialistutdannelse i sine fag og en ekstriørdommer, ble dette en veldig lærerik og hyggelig helg. Ikke minst på grunn av gratis soft ice og popcorn hele helgen. De som ønsket var også med på en deilig middag med masse snakk utover de små timer. Den sosiale biten er også veldig viktig, det å treffes utenom konkurranser og kunne diskutere ting som er viktig i sitt avlsarbeid. Noen mere engasjerte enn andre, men det skal være høyt under taket på slike sammenkomster. Tusen takk alle sammen for en veldig trivelig helg, jeg koste meg håper dere gjorde det også. Trond Bergsjø (til høyre) Trond er en kjent person i retrievermiljøet, med sin og Torills deltagelse og erfaring som veterinær og øyelyser på Oslo dyreklinikk som de startet sammen i Han er alltid like engasjert og har stor interesse for sitt felt. Trond snakket mye om de forskjellige anmerkningene vi har på retrieveren. Hvor og hvorfor de oppstår. Masse bra bilder som tegnet og forklarte mye av det vi lurte på. Babette Baddaky Taugbøl (til venstre) Babette kom for å holde foredrag om hudlidelser og allergier. Hun er spesialist på sitt fag og har utdannelse fra både inn- og utland. Noe av det viktigste hun påpekte var at det var for enkelt å stille diagnoser. Som regel ligger det noe mer bak lidelsen. Hun viste oss masse bilder om før og etter behandling. Det er så utrolig mye hundene våre reagerer på som vi putter i dem eller utsetter dem for som kan være en enkel sak å behandle, men godta ikke en enkel løsning fra veterinæren. 8 RN-julenummer.indd :18:12

9 Dag Wilhelmsen (til venstre) Dag, fra Royal Canin, snakket om foring før og etter fødsel, viktigheten i næringen som proteiner og vitaminer i foret som man gir tispa før, under og etter en drektighet har en stor innvirkning på reproduksjonen. -Både han og Babette snakket mye om omega 3, og viktigheten med dette så hunden får en god helse. Kristin Prestrud (til høyre) Kristin snakket om dna-tester og HDindex. Med viktigheten å bruke dette i avelsarbeidet, men også at vi ikke skulle henge oss opp i alt da det kan bli for snevert avelsmatriale. Om man ønsker, kan man teste det meste, men hvorfor teste om man ikke kan få det godkjent registrert i NKK s database. De jobber med registreringen på pra på golden, noe de har gjort på toller i flere år. Anbefalte alle å sende inn sine testresultater til raserådet så kan de sende det inn samlet til NKK når systemet er i orden. Ingen resultat blir registrert og godkjent om det ikke er bekreftet at det er riktig hund av veterinær. Bjarne Sørensen (over) En gammel traver i retrievermiljøet, fikk sin første flat i 1975 har i dag Ches. Har sittet i diverse styrer og komiteer siden den gang. En veldig engasjert og morsom å høre på. Bjarnes egne ord er at han er stor i kjeften og at det aldri skal være tvil om hva han mener. Bjarne skulle snakke om rasestandard og utvikling. Masse bakgrundstoff og bilder fra før og nå, gøy å se utviklingen på de forskjellige rasene våre. En ting som er viktig for Bjarne og som vi oppdretter bør tenke på er at vi skal avle etter eksisterende rasestandard ikke avle en ny. Bøkene enhver hundeeier bør ha Valpen flytter hjemmefra av Linn Palm Det er mange spørsmål som dukker opp med valp i huset. Oppdragelse, helse, stell, utstyr, fryktperioder og mye mer. Valpen flytter hjemmefra gir deg den tryggheten du trenger, for å få et solid og godt forhold til valpen din. Kr. 329,- Dyrenes Følelsesliv av Marc Bekoff Marc Bekoff forener historier om dyrenes gleder, empati, forlegenhet, sorg, sinne og kjærlighet med den nyeste vitenskapelige forskningen som bekrefter eksistensen av følelser, som sunn fornuft og erfaring lenge har vist oss. Kr. 295,- PS! Julegave til dyrevenner Dette er en flott bok! Jeg håper og tror den kan bidra til at en del "tabber" i oppveksten unngås. Jeg ønsker å kjøpe bøker til alle valpekjøperne mine underveis. Kennel Polarhiet Kontakt Huldra for oppdretterrabatt! Det italienske filmteamet Haqihana fulgte hundetrener Turid Rugaas rundt i verden i 2 år. Dette har resultert i en serie filmer. Nå er to av disse ute! Lær hvordan få hunden til å gå slakt i bånd, og lær deg hundens små signaler. Kr. 300,- pr stk Unik DVD-serie fra Haqihana Vår logo er et kvalitetsstempel for sunne og etiske holdninger til dyr. Du får kjøpt produktene i alle landets bokhandlere eller via 9 RN-julenummer.indd :18:19

10 Mentalbeskrivning - en test av hundens mentalitet I forbindelse med Tollerfestivalen 2011 arrangerte retrieverklubben ved raserådet for toller en Mentalbeskrivning Hund (MH). Vi tror det var første gang retrieverklubben arrangerte en slik test. TEKST:Nina W. Nilsen FOTO: Tom Hjemsæteren Hunder reagerer forskjellig på de forskjellige testmomentene. Her er det en hund som synes spøkelset er skummelt. Den reiser bust, bjeffer og prøver å gjemme seg bak mor. Hva er en MH? MH er en prøve som arrangeres etter NKKregler. Terminliste og reglene finner du under jakt- bruksprøver på NKK sine sider. Under prøven følges hund og fører av en testleder gjennom en standarisert løype med 10 faste testmomenter. Testlederen informerer hele tiden hundeføreren om hva som skal skje og hva han skal gjøre. To beskrivere (dommere) observerer hunden gjennom hele MH-løypen og fører resultatet inn i et eget skjema. Man vurderer hundens kontakt adferd, lek, forfølgelse (jakt) og griping, interesse, nysgjerrighet, aktivitet, redsel og trusseladferd i ulike situasjoner, samt skuddreaksjon. Hunder som gjennomfører hele testen har Gjennomført MH og kjent mental status. Formålet (satt av NKK): Beskrive hundens mentalitet innenfor regelverkets momenter, slik at man oppnår et best mulig beslutningsgrunnlag med tanke på avl og oppdrett. Hvorfor gjør VI dette da? Vi i raserådet for toller mener mentalitet er viktig. En hund med god mentalitet har bedre forutsetninger for å fungere godt i sin hverdag. Da har hund og folk det bra. Hunden skal også ha de mentale egenskapene som trengs for å utføre de oppgaver rasen var avlet for. Kort sagt rasetypisk mentalitet. Våre tollere skal være friske, flinke, vakre og ha god mentalitet. Vi kvalitetssikrer at hundene er friske gjennom generelle helsesjekk, røntgen, øyelysning o.a. Ved hjelp av jaktprøver og andre typer hundesport får vi målt om hundene er flinke. For å sikre at de er vakre, deltar vi på utstilling og får beskrivelser av hundens eksteriør fra nøytrale, godt utdannede dommere. Men for å sjekke våre hunders mentalitet, se da holder det at eieren synes den er bra. Vi vet alle at om du spør eieren om dens hund er vakker, kan svaret lett bli subjektivt. Det er ingen grunn til å tro at vurderinger rundt en hunds mentalitet blir mindre subjektiv. Det bør vi ta innover oss! I dag er MH en av de få verktøyene vi har fo objektiv vurdering av hundens mentalitet. Den sier ikke nødvendigvis at hunden har god eller dårlig mentalitet. Det er mange ulike mentale egenskaper og grader av dem. Hva håper vi å oppnå? Vi ønsker at: Oppdretterne og hannhundeiere skal tilbys muligheten til å få en objektiv vurdering av sine avlsdyrs mentale egenskaper. Og ikke minst hva de har gitt av mentale trekk i sine kull. Hundeeierne skal få anledning til å teste sine hunder slik at de vet mer om hvilken hund de har i andre enden av lina. Dette kan være nyttig hjelp i den videre oppdragelsen og i aktiviteter en driver med hunden sin. Tilbud til medlemmer som driver med bruks, de må gjennommføre en type mentaltest for å få starte i brukskonkurranser. Raserådet skal få tilstrekkelig informasjon til at vi kan lage en gjennomsnittsprofil og se om vi bør utvikle en ønskeprofil for rasen vår. (særlig aktuelt hvis man vil oppnå endringer eller sikre at man beholer en viktig egenskap).vi håper også at flere i klubben skal begynne å tenke på hva vi sammen kan gjøre for å sikre at retrieverne våre får en objektiv vurdering av sine mentale og temperamentsmessige egenskaper. Slik at vi kan sikre at vi tar vare på, og om det skulle trengs forbedrer, våre rasers egenskaper. I tråd med vårt kynologiske ansvar. Det er under utvikling at man skal utvikle rasespesifikke avlestrategier (RAS). Da vil man nok komme til å etterlyse målbare verdier, for både mentalitets- og jaktegenskaper. (Javisst har vi jaktprøver, men andelen hunder som deltar der er altfor liten). Kanskje er det en ide at klubben jobber med å utvikle et screeningprogram for beskrivelse av disse egenskapene? Jeg ser for meg en lavterskel-test, hvor også den vanlige retrievereier kan komme med sin unge hund, og på samme dag få testet både det mest grunnleggende i forhold til retrieveregenskaper for jakt, og kunne si noe om hundens mentale sammensetning, forutsentning for å klare seg i dagens samfunn og familier. Ville ikke det være veldig positivt for raseklubben, oppdretterne og eierne av våre herlige hunder? 10 RN-julenummer.indd :18:36

11 MH en ble lagt til mandag i Pinsen. Vi hadde en flott dag på Hauarseter Leir hvor vi hadde fått låne deres fine bane. Vi fikk dessverre melding om flere frafall av medhjelpere, senest to kvelder før. Men sporty hundefolk stiller opp, også på kort varsel. Tusen takk til alle dommerne, testlederne og figurantene! Ti norske tollere var påmeldt prøven, alle møtte og fikk kjent mental status, disse var: Chrilikas Cataratas Del Iguzu Nino Tigerstaden s No Country for Old Men Sunlit Ekiro Miramacs Chrilikas Cho Oyo WiBe Multe Niste Multestua Dansende Asaja Pirat Fanello Kryptonite av Heliomar Lönnlövets Hurtig Zarah Xortika Multestua Dansende Akira Pirat Multestua Dansene Arrak Pirat Vi kommer til å arrangere MH også i forbindelse med Tollerfestivalen Da vil det bare bli plass til åtte hunder. Er du interessert, ta snarest kontakt med raserådet. 11 RN-julenummer.indd :19:01

12 Jakt på de franske marker Coupe d Europe, oktober Jakt på rapphøns i rapsåker er ikke hverdagskost for våre norske jaktekvipasjer. I Frankrike fikk de prøve seg mot europas beste hunder. Det ble en fantastisk og inspirerede opplevelse!. TEKST: Morten Egeberg og Heidi Kvan FOTO: Marius Gjøtterud Årets lag til Coupe d Europe ble plukket ut av den sentrale jaktkomiteen i NRK og bestod av Heidi Kvan med Waternuts Man of the Moment ( Munti ), Asbjørn Kristiansen med Fak s Vanja ( Emma ), Trond Gjøtterud med Searover Kits Dog ( Dog ) og Morten Egeberg med Searover Kits Poker ( Poker ). Konkurransen fant sted i Reims i Frankrike ca 13 mil nordøst for Paris midt i Champagne distriktet. Totalt var det tolv land som stilte lag med fire ekvipasjer per lag. Turen ned gikk med bil. Asbjørn dro noen dager i forveien med sin bobil, mens vi andre fordelte oss i to biler. Selv for hunder og førere som er vant til mange timer i bil var dette en relativt drøy tur. Vi delte den derfor opp i to etapper og la inn en overnatting i Tyskland. Franske utfordringer Utpå dagen fredag ankom vi endelig Reims hvor Asbjørn møtte oss og hele laget var samlet. Det var helt OK at det var 20 grader og sol som strålte over landskapet i Champagne-distriktet fra en skyfri himmel. Asbjørn, som allerede hadde gjort seg kjent i området, hadde lokalisert et bra treningsområde mellom drueranker og vinkneiper litt utenfor Reims. Vi dro dit og kjørte en liten økt med hundene så de kunne få av litt steam og løse opp litt etter to døgn i bil. Det gjorde godt både for hunder og førere som nå virkelig begynte å kjenne presset og adrenalinet som stadig bygde seg opp til nye høyder. På kvelden var det registrering og trekning av startnummer. Det ble trukket en hund fra hvert land til hver sin gruppe. Det var altså fire grupper av tolv hunder med to dommere per gruppe. Alt foregikk på fransk med en tolk som på sin svært begrensede engelsk gjorde det hun kunne for å oversette. Vi fikk med oss hvilket nummer vi trakk og hvilken gruppe vi skulle være i, men utover det var det ikke helt greit å skjønne hvordan lørdagen skulle organiseres. Taktikken var derfor bare å henge på de andre og gjøre som de. Ryktene gikk om at det skulle være jakt på rapphøns og bekkasiner med alle 48 hundene på en lang linje og nervene stod i helspenn hos de fleste deltakerne. Det var godt å se for de av oss som er relativt ferske i dette gamet at selv de store gutta var så nervøse at de knapt visste hvor de skulle gjøre av seg. Da forsvant i hvert fall de verste nervene for noen av oss. Alvoret begynner Lørdag morgen 7:30 dro vi i en lang bilkortesje ut i terrenget som lå ca 30 min utenfor Reims. Samlingsstedet var i en liten landsby, Chery-Chartrevue, hvor vi ble servert frokost i et lokalt festlokale. Det var ikke helt enkelt å sette så stor pris på den franske cuisine som den fortjente, da matlysten var heller sjaber. Litt fikk vi likevel i oss, så vi ikke skulle gå tomme med en gang vi kom ut i prøveområdet. Etter frokost var det presentasjon av lagene med nasjonalsanger og bildetaking. Så var det bare å komme seg opp på en enorm åpen traktorhenger hvor alle ekvipasjer og mange medhjelpere trengte seg sammen og gjorde sitt beste for ikke å falle av på turen ut i selve prøveområdet. Etter mye frem og tilbake om hvem som skulle av hvor og tre ganger opp og ned på hengeren var vi endelig fordelt i rett område og jakten kunne begynne. Heidi og Asbjørn sine grupper ble satt av i et område hvor det skulle foregå en drive, mens Trond og Morten sine grupper ble fordelt på hver sin kant av en rapsåker hvor vi det skulle være en walk up. Ryktene om en lang linje med alle 48 ekvipasjer viste seg altså ikke å stemme. Det ble tatt inn fire hunder fra hver av 12 RN-julenummer.indd :19:05

13 disse to gruppene som gikk på linje bak jegerne sammen med dommerne og var under bedømming (to hunder frikoblet klare til å jobbe og to i kobbel). Resten av gruppene gikk på linjen med koblede hunder utenfor rapsåkeren. Både Trond og Morten hadde sene startnumre og måtte derfor belage seg på at det ble en stund til de skulle inn til midten av linjen for å jobbe. Jakten gikk sin gang og det ble skutt rapphøns. Det var ikke veldig mye fugl, men nok til at det stadig rykket nærmere for vår tur i ringen. Hver hund fikk én eller to apporter før de fikk gå ut til flanken av linjen og neste startnummer gikk inn til midten. Allerede her var det flere ekvipasjer som røk ut da de ikke klarte å finne de anviste fuglene. Det var ikke helt enkelt å markere i en meter høy rapsåker og ikke mye enklere å dirigere en hund som forsvant under det gule teppet. Da vi var kommet nesten til enden av åkeren var det endelig Morten og Poker sin tur. Av med kobbel og stille seg ved siden av dommerne med skjelvende knær. Hunden foran fikk anvist en markering som ble plukket, og det viste seg å være siste fugl som var skutt i åkeren. Dermed var kobbel på igjen for å forflytte seg til et annet område. Trond og Dog fikk heller ikke apportert noe i denne delen av jakten. Brutal field trial Hos Heidi og Asbjørn ble gruppene linjet opp rett bak et maisfelt sammen med skytterne, og så var det bare å vente på spanielførerne som drev av området fra motsatt side for de to andre gruppene. Ventetiden ble lang og nervepirrende. Ut i terrenget på traktorhenger. Fugler ble skutt for de andre gruppene, bortsett fra noen enslige som slapp unna og kom seilende over linja. Det skjedde ikke det helt store før driverne var inne i selve maisfeltet, men heller ikke da ble mange fugler felt. Situasjonen var relativt stressende likevel med fugler som kom både bakfra og fra siden. Dommerne ropte "mark" i hytt og gevær og det var bare å holde tunga rett i munnen og forsøke å få med seg hvor fuglene falt i et relativt utfordrende terreng med kålplanter. To hunder hadde fått apportert ferdig (to fugler hver), idet det blir skadeskutt en fasan som går ned på linje med hundene - men ca. 150 meter bortover på åpen mark. Idet den lander starter den å løpe. Hunden før Heidi blir tatt med av dommeren nedover linja. Dommer, fører og hund springer nedover, før hunden blir sendt ut. Etter en god stund blir Heidi ropt fram til dommeren. - Da synker det i meg, forteller Heidi. - Jeg vet jeg kommer til å bli sent på en umulig oppgave. Hunden før blir kalt inn uten å finne fugl (den har vel løpt meter til). Jeg sender Munti ut i området. Han søker forsåvidt bra i det området fuglen gikk ned, men tar ikke signalene helt distinkt og etter en stund blir jeg bedt om å kalle inn, forteller hun.. Båndet på; hunden søker i feil område. Så brutal kan en field trial være... Emma til Asbjørn knallet på en fugl som kom bakfra og over linja. Det er som sagt en stor konsentrasjonsøvelse å stå på en drive hvor man aldri vet hvor fuglene kommer fra. Øyne i nakken hadde vært en stor fordel noen ganger! Lunsj i det fri. Linje på åkere. Fugl støkkes opp i maisbeltet mellom og linjene går på hver sin side av maisen fra begge ender av åkrene. 13 RN-julenummer.indd :19:20

14 Trond og Dog venter på ny sjanse. Jakten fortsatte med walk up i kålåker og rasp. Nå var det Morten og Poker som var de neste som skulle i ilden. En rapphøne ble skutt i rapsen og Poker ble bedt om å plukke den. Etter litt dirigeringshjelp fra Morten, ble fuglen plukket og levert i hånd. Første fugl inne, og skuldrene til Morten senket seg fra ørehøyde nesten ned i normal stilling. Ny rapphøne ble anvist for Poker. Denne gangen på kortere avstand. Da den også var inne, var skuldrene til Morten helt tilbake i normal stilling. Trond hadde fortsatt ikke fått apportert noen fugl, og nå beveget vi oss til enda et nytt område. Her skulle endelig Dog i ilden. De fikk en lite heldig start da de tre ganger fikk anvist fugler som ikke lenger lå der. Dog jobbet bra hele tiden, og på den fjerde anvisningen fikk han endelig apportert sin første fugl for dagen. Deretter ble han sendt på en fugl som hadde havnet i kanten på en liten sjø. Dette var også enkel kost for Dog. Etter dette ble det avbrudd for lunsj (ca tre timer forsinket). Alle ble beordret opp på hengeren igjen og kjørt til en annen del av området hvor det ble servert suppe og baguetter. Exit for sliten Poker Etter lunsj bar det på traktorhengeren til et nytt område. Dette begynte å bli en vane nå, og Poker sovnet i trengselen på planet. Han begynte å bli alvorlig sliten av det enorme presset og alle inntrykkene 14 han hadde fått denne dagen, og Morten begynte å få litt bange anelser om at han var svært nære å ha gjort sitt for i dag. Dog var med sin større rutine mer samlet og klar til neste dyst. På ny ble vi satt opp på linje med to hunder frikoblet og klare til å jobbe. På dette tidspunktet var ca halvparten av ekvipasjene ute av konkurransen. De som var igjen var fortsatt delt inn i sine fire grupper og Trond og Morten gikk i linje på hver sin åker som ble adskilt av et ca 30 m bredt belte av høye maisplanter. Fra den andre enden av åkrene kom de andre to gruppene mot oss. Avstandene var så store at vi ikke kunne se gruppene som kom mot oss, og maisen så høy at vi ikke kunne se linjen som gikk parallelt med oss. Det ble støkket fugl med spaniels i maisåkeren mellom gruppa til Trond og Morten. Noe fugl havnet i maisen, mens andre havnet ut på åkrene. Etterhvert ble det Morten og Poker sin tur. Det ble anvist en fugl som hadde landet ca 70 m ut litt inne i maisen. Hverken fører eller hund hadde sett fuglen, men dommeren ga en nøyaktig beskrivelse av hvor den skulle være. Morten sendte Poker, som nå var så sliten at han hadde store problemer med å konsentrere seg. Han dro ut i full fart, men dessverre inn i maisåkeren litt for tidlig og litt for raskt til at Morten klarte å stoppe han før han var inne. Da var det kjørt. Inne i maisåkeren er det ikke lett å høre en fløyte på avstand, og det varte og rakk før Morten ble bedt om å gå ut å finne ut hva som skjedde. Poker hadde dratt over på andre siden av maisbeltet og prøvde fortvilet å finne Morten på den andre linjen. Han husket ikke lenger at han faktisk hadde kommet fra den andre siden av maisen. Da var det slutt for Morten og Poker. Mer var det ikke på lager denne dagen. Imponerende jobb Trond og Dog hadde i mellomtiden fått inn sin tredje fugl for dagen. Etterhvert ble linjene stoppet og jakten avsluttet. Da ble de hundene som var igjen i Tronds gruppe bedt om å søke av kålåkeren der hvor linjen hadde gått. Trond sendte Dog ut ca 50m før Dog plukket en fugl uten noe mer hjelp. En perfekt apport! Vi trodde da Trond og Dog var ferdige for dagen og videre til søndag, men den gang ei. En tysk hund ble sendt ut og etter mye jobbing ute i åkeren ble han bedt om å kalle inn igjen. Uten fugl. Nå fikk Trond sjansen til en eye-wipe. Dog ble sendt ut og jobbet, jobbet og jobbet. Han hørte på alt Trond ba han gjøre og jobbet virkelig fint. Det var utrolig flott å se på da alle hundene på dette tidspunktet var alvorlig slitne. Mange av de virkelig erfarne ekvipasjene røk ut da selv deres topp gjennomtrente hunder falt ut og gikk ut av hånd. Det sier noe om hvilket press og stress denne typen konkurranser er for hundene. Desto mer imponerende var den jobben Trond og Dog gjorde! Til slutt ble Trond likevel bedt om å kalle inn Dog. Vi var spente da dommerne gikk ut for å se om det var noe fugl der RN-julenummer.indd :19:27

15 Resultater Individuelt: 1. Mme Gosens m/rocketstar Geoffrey (Belgia) - Lab 2. Mr Råballe m/batmoor s Gentle George (Danmark) - Lab 3. Mr Plamboeck m/hillus Powel (Danmark) - Lab Lag: 1. Belgia 2. Danmark 3. Østerrike ute. De nøyde seg ikke med å gå to stk ut. Neida, de satt opp manngard med fem dommere! Vi regnet ikke med at de ville finne noe, men det gjorde de i et område av åkeren hvor Dog ikke hadde vært. Dermed ble Trond og Dog eye-wiped av dommerne og viste det seg senere, ute av konkurranse uten premiering. Vi var veldig overrasket over at de ikke fikk premiering etter så mye bra arbeid hele dagen, men det er i disse konkurransene helt opp til dommerne hvordan det skal dømmes, og de hadde nok anledning til å dømme på denne måten hvis de ønsket. Nå var det allerede begynt å mørkne, og det siste som skjedde etter at Trond røk ut var en barrage om CACIT. Dvs. en avsluttende apport hvor de to beste hundene gjennom dagen skulle gjøre opp om hvem som fikk CACIT (det kan bare deles ut en CACIT på en og samme jakt). Det var faktisk blitt så mørkt at vi ikke så noe som helst av dette, og det er usikkert hvor mye hunder og førere kunne se når de var ute og jobbet. Gallamiddag i jaktmundur Deretter bar det tilbake til Chery- Chartrevue for gallamiddag og premieutdeling. Litt merkelig å gå rett inn fra gjørma ute til gallamiddag uten å kunne skifte, men sånn var opplegget og det var likt for alle. Premieutdelingen og viltparaden foregikk utenfor med noen små lommelykter som eneste belysning. Det var derfor ikke helt enkelt å få med seg hvem som vant, men vi skjønte til slutt at det var en belgisk ekvipasje som stakk av med CACIT. Nå var det ikke bare hundene som var slitne, så det var godt å komme seg tilbake til hotellet etter gallamiddagen for å fordøye alle dagens inntrykk og få seg en god natts søvn. På søndagens finale var det 12 ekvipasjer som skulle være med på andejakt. Det var moro å se så mye bra hundearbeid og interessant å se hvordan det dømmes og hva som vektlegges på denne typen konkurranse. Etter en lang dag i skogen var det klart for å kåre vinnerne. Da var det bare hjemturen igjen for vår del. Vi overnattet i Reims til mandagen og satte kursen hjemover. Vi la inn en overnatting i Danmark og var hjemme igjen tirsdag kveld. Utrolig opplevelse Selv om det norske laget denne gangen kom hjem uten poeng, var det en fantastisk opplevelse å få være med på dette. Den eneste måten vi kan heve nivået på her hjemme er ved at flest mulig reiser ut og konkurrerer. Nivået er høyt, men vi er ikke så veldig langt bak som plasseringen kanskje skulle tilsi. I tillegg til gode hunder og erfarne førere handler det om å ha marginene på sin side. Denne gangen hadde vi ikke det. Det var interessant å se at selv de mest erfarne hunder og førere fra alle de store nasjonene kan gjøre feil som fører til at de ryker ut nesten før konkurransen er i gang. Det er altså ikke bare vi som er avhengige av å ha dagen og marginene på vår side. Det gjelder alle på dette nivået. Uansett har dette vært en utrolig opplevelse å få være med på og ikke minst vanvittig inspirerende. Det gir en helt annen forståelse for hvordan vi bør trene for å kompensere for at vi ikke har de samme jaktmulighetene hjemme. Dette skal vi jobbe videre med, og neste gang, da..! Coupe d Europe (European Cup for Retrievers) International field trial for representanter fra alle europeiske land som er medlemmer av FCI Startet i 1992 Arrangeres hvert annet år og går på rundgang mellom de deltakende landene i den utstrekning det er mulig. Målet med arrangementet er å selektere hunder som er mest effektive i å finne og apportere vilt på en praktisk jakt Det dømmes etter reglementet for internasjonale field trails (English way) Første dag arrangeres semifinaler hvor beste hund kan tildeles CACIT (kan og gå over 2 dager) Inntil de 12 beste hundene fra semifinalene kvalifiseres til finalen neste dag. Beste hund kan tildeles CACIT Hvert land kan stille med et lag bestående av minimum 2 og maksimum 4 deltakere Premiegrader og poeng: o CACIT 12 poeng o RCACIT 11 poeng o CACT 10 poeng o RCACT 9 poeng o EXCELLENT 8 poeng o VERY GOOD 5 poeng o GOOD 2 poeng For å bli plassert i lagkonkurransen må laget ha 2 hunder premiert og minimum 9 poeng 15 RN-julenummer.indd :19:32

16 Kiropraktisk behandling av hund - Hvorfor det? Hvor mange av oss har ikke våknet en morgen med en nakke som er helt stiv og ikke kan snu seg til noen av sidene? Eller løftet litt uheldig og vips så er ryggen helt i vinkel? Andre av oss har kanskje kroniske rygg- eller nakkesmerter etter mange år med tungt arbeid? Noen som kjenner seg igjen? TEKST: Rannveig Boman FOTO: Cathrine Strålsund og Lise Gro Andersen Mange aktive hunder vil ha godt av å få kroppen sjekket en gang iblant. Oppsøker vi fastlegen får vi ofte skrevet ut smertestillende, eller enda verre en sykemelding. Men dette løser jo ikke primærproblemet nemlig at musklene kjennes ut som harde klumper som har ført til at skjelettet ikke beveger seg som det skal. Eller kanskje vi har en medfødt skjevhet eller sykdom i bevegelsesapparatet som gjør at vi hele tiden står og går litt feil for å unngå smerte. Smertestillende vil hjelpe en stund, men på lang sikt løser det kanskje ikke problemet. Tror dere dette er annerledes for dyr? Mange hunder går rundt med kroniske problemer i bevegelsesapparatet, uten at vi eiere så lett legger merke til det. Hunder er eksperter til å skjule smerte, og er de i gang med sin favorittsyssel, som kanskje er agility eller lydighet, ja så strekker de seg langt for å gjøre jobben sin. Går de lenge nok med sine små problemer, vil dette til slutt kunne føre til andre symptomer som jeg kommer tilbake til senere i artikkelen. Jeg heter Rannveig Boman, er veterinær og har jobbet 10 år i smådyrpraksis. Jeg har alltid hatt stor interesse for lidelser i nervesystemet og bevegelsesapparatet. Flere ganger har 16 jeg allikevel vært frustrert over å ikke finne gode behandlingsalternativer for pasienter med diffuse lidelser i nettopp bevegelsesapparatet. I tillegg har jeg selv hatt ryggsmerter i mange år og erfart at primært helsevesen ofte er mer opptatt av å behandle symptomer enn å lete etter årsaken til smertene. Det samme tror jeg flere ganger er tilfellet med tradisjonell veterinærmedisin. Bak bakgrunn av dette bestemte jeg meg for å ta etterutdanning i kiropraktikk for dyr, og jeg er nå sertifisert via IVCA og IAVC, som er internasjonale kiropraktiske organisasjoner. Det er kun veterinærer og humane kiropraktorer som får ta denne utdannelsen og som dermed kan kalle seg kiropraktor for dyr. Hva er kiropraktikk? Kiropraktikk har vært en behandlingsform i nesten 100 år, men det har vært og er fortsatt mye diskusjon rundt denne behandlingsformen. Mange er svært skeptiske, og hovedårsaken til det tror jeg er manglende kunnskap om hvordan kiropraktikk virker. Med denne artikkelen ønsker jeg å formidle kunnskap om kiropraktikk med hovedfokus på hund. Kiropraktikk betyr å utføre med hånd. Behandlingsformen fokuserer på hvordan unormale bevegelsesforhold i ryggraden og bena begrenser nervesystemets evne til å opprettholde et friskt legeme. Dette høres kanskje rart ut og jeg skal forklare det nærmere. Nervesystemet vårt kontrollerer og styrer alt vi gjør og vi er helt avhengig av et friskt nervesystem for å fungere best mulig. Nervesystemet vårt er inndelt i et sentralt og et perifert system (se figur 1). Det perifere nervesystemet består enkelt og greit av hjernenervene samt alle nervene, kalt spinalnerver, som går ut i fra ryggmargen til muskler, skjelett og organer. Oppgavene til det perifere nervesystemet er: 1. Å formidle signaler fra sentralnervesystemet videre til kroppens organer, dette er den såkalte motoriske divisjon 2. Å sende informasjon til sentralnervesystemet om forandringer i og omkring kroppen, dette er den såkalte sensoriske divisjon. Det sentrale nervesystemet består av ryggmargen, hjernestammen og hjernen. Sentralnervesystemet er selve komman- RN-julenummer.indd :19:42

17 Sentralnervesystemet - Hjernen - Ryggmargen Det perifere nervesystemet - Hjernenervene - Spinalnervene Sensorisk divisjon: Informasjon til hjernen fra sanseapparatet Motorisk divisjon: Informasjon fra hjernen til muskler og indre organer Figur 2: skjemtisk fremstilling av en human ryggsøyle. Den midterste nerven, farget rød, har kommet i klem fordi den ligger i nærheten av en vertebral subluksasjon, som er det riktige ordet for låsning Figur 1: skjematisk inndeling av nervesystemet dosentralen i kroppen vår, det tar imot informasjon, bearbeider det og sender informasjon ut igjen til kroppen. Ryggmargen blir således mellomleddet mellom de perifere nervene og hjernen. Hvis kommunikasjonen mellom det perifere og det sentrale nervesystemet ikke fungerer optimalt, vil ikke hjernen få riktig informasjon om hva som skjer i og rundt kroppen, og den kan heller ikke sende ut riktig informasjon til kroppen om hva den skal gjøre. Ryggmargen ligger i ryggmargskanalen, som består av flere ryggmargssegmenter cervikale (halsen) thorakale (brystvirvlene) lumbale (nederste del av ryggen) sakrale (korsryggen) Det er ulikt antall ryggmargssegmenter hos de ulike dyreartene, og anatomien veksler også noe. Dette er det viktig at kiropraktoren vet om for å kunne behandle dyrene riktig. Mellom hvert ryggmargssegment kommer spinalnervene ut, og ved skade eller sykdom i dette området kan det oppstå symptomer på såkalte låsninger. Hva er en låsning? En normal oppfatning av hva en kiropraktor gjør er at vi knekker på plass ben som er ute av ledd. Ben som er ute av ledd kan IKKE behandles kiropraktisk, men sannsynligvis kirurgisk. En låsning er to ledd-enheter, for eksempel ryggmargssegmenter, som ikke beveger seg riktig i forhold til hverandre. (Se figur 2). Dersom det finnes låsninger påvirkes overføringen av informasjon mellom hjernen og det perifere nervesystemet, fordi låsningene normalt oppstår akkurat der hvor nervene kommer ut av ryggmargen, rett ved siden av ryggraden. Dermed vil koordineringen av kroppsfunksjoner og muskelkontraksjoner bli redusert og dyret vil ikke fungere optimalt. Enhver bevegelse hundene gjør er avhengig av at flere muskler er synkronisert. Dersom funksjonen i nervefibrene er redusert vil denne synkroniseringen svekkes. Dette kan føre til at dyret ikke fungerer normalt i dagliglivet og at det ikke presterer optimalt i trenings- og konkurransesituasjoner. Det er viktig å huske på at alle de nevnte symptomene også kan ha andre årsaker. Hva er symptomene på låsninger? Noen låsninger viser ikke tydelige symptomer, men dyret er kanskje mindre aktivt enn før, leker mindre eller misliker noen former for berøring. Det vanligste symptomet er smerte. Ved smerter i ryggen eller nakken vil dyret ofte endre kroppsholdning, som for eksempel gå med krum rygg, senket nakke eller endret ganglag. Andre symptomer kan være at dyret ikke vil jobbe, eller presterer dårlig. Det at dyret kompenserer med å endre stilling/ganglag kan igjen føre til problemer med overbelastning av andre ledd. Dyret kan derfor presenteres med et problem som viser seg å være sekundært til et annet opprinnelig problem. Mye av kjernen i kiropraktikkens filosofi er nettopp å behandle årsaken til problemene, ikke kun symptomene. Derfor vil en kiropraktisk behandling av og til føre til at dyret presenteres med andre symptomer dagen etter behandling, og at dette egentlig er årsaken til lidelsen. Derfor er det viktig at kiropraktoren har bred medisinsk kunnskap slik at dyret undersøkes for andre lidelser dersom disse mistenkes. Hvordan virker en kiropraktisk justering? Det er ganske komplisert å forklare hvordan en kiropraktisk justering virker. Men, prinsippet er at, ved en justering, som er helt spesifikk og foregår på en svært nøyaktig måte, stimuleres nervesystemet på en slik måte at hjernen får beskjed om hvordan den skal sende ut riktige signaler til kroppen. Ved å gjenta behandlingen tilstrekkelig antall ganger er tanken at man tvinger nervesystemet til å jobbe riktig og man setter således kroppen i stand til å hele seg selv. 17 RN-julenummer.indd :19:43

18 De vanligste symptomene og tegnene på låsninger hos kjæledyr: Nedsatt prestasjonsevne Akutte nakke- og ryggsmerter Motvilje mot å bevege seg, gå opp/ned trapper, hoppe inn i bilen Endret sitte-posisjon, ofte kalt puppy-sitting hvor hunden sitter på den ene skinka Tegn på smerte når enkelte øvelser utføres eller ved løfting Udefinerte haltheter, endret ganglag, nedslitte klør på enkelte av tærne Hypersensitivitet til berøring Dyret vil bare ligge på en side Kronisk fordøyelsesbesvær Inkontinens (problemer med å holde på urin eller avføring) Slikkesår på bena Hvert enkelt ryggmargssegment blir kjent igjennom for å vurdere bevegelighet. Her er det nakkevirvlene som blir undersøkt 18 Hvordan legges en behandlingsplan opp? Som ved en vanlig konsultasjon tar jeg opp en sykehistore. Det legges mye vekt på å kartlegge hvordan dyret lever sitt daglige liv: Er det en vanlig familiehund som går tur to-tre ganger daglig? Er det en brukshund som for eksempel brukes i bitearbeid? Eller en agilityhund med stor fart og kjappe svinger? En lydighetshund som stadig går med hodet på skakke mot høyre for å ha kontakt med eier? Ligger hunden i bur mange timer om dagen? Har hunden noen medfødte defekter (det finnes mange raser som er disponert for medfødte lidelser i skjelettet, eller med disposisjoner for å utvikle dem senere) Har hunden vært utsatt for ulykker/ traumer tidligere? Tidligere operasjoner? Finnes det røntgenbilder aller annen diagnostikk som er av betydning? Blir hunden varmet skikkelig opp før trening? Får den nok hvile? Får den optimalt fôr? Er den regelmessig til helseundersøkelse? Etter dette mønstrer jeg hunden, og gjør en nevrologisk undersøkelse. Jeg går gjennom hele hundens kropp for å kjenne etter smerte, varme, muskelspenninger, muskeltap og liknende. Deretter gjør jeg en kiropraktisk under- +søkelse hvor jeg går gjennom hele hunden og kjenner etter og behandler eventuelle låsninger. Ut ifra hundens tilstand, funn og behandling setter jeg i samråd med eier opp en plan for videre behandling. Akutte skader vil ofte bare trenge 2-3 behandlinger. Kroniske lidelser som for eksempel spondylose, HD, defekter etter traume, kirurgiske inngrep eller liknende vil kanskje kreve livslang behandling. Det er svært viktig at eier forstår prinsippene med kiropraktisk behandling slik at forventningene til resultatet er realistisk. En gammel, stiv og støl hund med for eksempel forkalkninger i ryggen vil ikke bli kurert, men målet med behandlingen er bedre livskvalitet og kanskje reduksjon i medisinering. For eierne av en aktiv brukshund er kanskje målet å optimalisere hundens helse slik at den kan prestere bedre. Likeledes kan en kiropraktisk behandling noen ganger i året forebygge skader i bevegelsesapparatet fordi man i en tidlig fase kan oppdage små forandringer som kan føre til problemer på sikt. Det at en kiropraktor finner låsninger hos hunden betyr IKKE nødvendigvis at hunden er syk eller har symptomer. Det betyr bare at kroppen i et eller flere områder har redusert bevegelighet, og ved å behandle dette sørger vi for at nervesystemet jobber best mulig. Den vanligste årsaken til låsninger er normal slitasje på kroppen, så det er ikke så rart å tenke seg at en finner dette hos mange aktive hunder. RN-julenummer.indd :19:52

19 Retrieverklubben i ny drakt 2011 har stått i brosjyrenes tegn for retrieverklubbens markeds- og mediekomite. I løpet av året har syv nye brosjyrer sett dagens lys. TEKST: Eva Tønnesen FOTO: Tormod Ruud - Vi har jobbet med å finne en ny design for klubben, som skal være gjennomgående i materiell, det være seg på stands eller brosjyrer og lignende, forteller Tormod Ruud. Han har hatt det visuelle ansvaret for de nye brosjyrene. Jakt og raser - Vi har nødvendigvis ikke funnet opp kruttet på nytt, men vi har gjenbrukt gammel men god informasjon både om jaktarbeid og våre raser, sier Ruud. På kontoret i Trondheim finnes det nå et lager av brosjyrer. Det er laget en spesielt om retrieveren som jakthund. I tillegg er det laget en brosjyre for hver av rasene. De har samme design, men bilder og tekst er selvsagt noe forskjellig. Innledningen og avslutningen på rasebrosjyrene er like. - Retrieverrasene blir kort presentert, og så avslutter vi med å fortelle om klubben og valpeformidling, sier Ruud. Mellomkapittelet er en kortversjon av kjent informasjon om de ulike rasene. - Vi har hatt et meget godt samarbeid med alle raserådene, og teksten er godkjent av hovedstyret forteller Ruud. Høyere på banen Fra å være en litt liten komité, har markedsog mediekomiteen i løpet av 2011 vokst til å bli en fullverdig komité, nedsatt og underlagt hovedstyret i retrieverklubben. Komiteens ansvarsområde er kort fortalt å sørge for at retrieverklubben har godt markedsmateriell tilgjengelig, og at retrieverklubben blir mer synlig i medier, det være seg lokalt eller nasjonalt. - Vi tar gjerne i mot innspill fra avdelingene om hva de trenger av mer materiell. I tillegg er vi mer enn gjerne behjelpelig hvis avdelingene føler behov for hjelp til å utforme pressestrategi og pressemeldinger i forbindelse med små og store arrangementer, forteller Ruud. Komiteen har etablert god kontakt med den nye redaktøren for Retrievernytt og webmaster for retrieverklubben. - Vi lever i en spennende tid der nye medier (facebook, twitter mv.) får en mer og mer sentral plass i informasjonsformidlingen. Her skal retrieverklubben også følge med i timen, sier Ruud. Egen stand Tormod Ruud har også laget en egen stand for retrieverklubben. Standen har avdelingene tilgang til. - Meningen er at den skal brukes i forbindelse med ulike arrangementer avdelingene har små som store slik at publikum får god informasjon om klubben vår. Den lar seg lett pakke ned i en boks, forteller Ruud. - I tillegg har vi to store flagg. Flaggene er tre meter høye og må også sendes som egne kolli. Ruud sier at avdelingene melder sine behov inn til ham i god tid i forveien av arrangementer og han håper at utstyret stadig skal være på farten. Kostnadene for frakt til og fra dekkes sentralt. Markeds- og mediekomiteen Består av: Eva Tønnessen (leder) Åseline PS Hudson (nestleder), Allan Tingstveit (sekretær), Tormod Ruud (kasserer og materialansvarlig), Vera Verlo (styremedlem). Skal sørge for at retrieverklubben kommer høyere på banen markedsmessig, blir mer synlig i media og utarbeide materiell som avdelinger og medlemmer kan bruke i markedsføring av retrieverklubben og retrieverrasene. Er gjerne behjelpelige med utarbeidelse av pressemeldinger mv. Ta kontakt. Har laget syv nye brosjyrer, en for hver av rasene til klubben i tillegg til en om retrieveren som jakthund. Disse kan bestilles på kontoret. Egen stand er laget. Den kan bestilles hos Tormod Ruud. Vær ute i god tid. 19 RN-julenummer.indd :19:54

20 Høstutstillingen i Bergen Quality slo til igjen Hun lever opp til navnet sitt Klungerhaugens Quality som ble BIS på NRK avd. Bergen og Omegn sin høstutstilling 25. september TEKST: Gerd Bolstad FOTO: Jarle Koldal Høstutstillingen til avd. Bergen og Omegn arrangeres årlig i samarbeid med Bergens Selskaps og brukshundklubb. Det vil si at retrieverne i helgen september fikk muligheten for to utstillinger på en helg! Kanskje to cert til og med! Søndag 25. september var vår dag, og den innerste kroken i hallen til Bergen Racketsenter var som vanlig vakkert prydet med banneret til lokalavdelingen til Norsk Retrieverklubb. Fem av seks retrieverraser var påmeldt: curly coated retriever 5, flatcoated retriever 29, golden retriever 27, labrador retriever 22 og Nova Scotia duck tolling retriever 12. Bare Chesapeake Bay retriever manglet ved denne anledningen. Dommere var Frank Bjerklund for curly, flatcoated, golden og labrador, og Kurt Nilsson dømte Nova Scotia duck tolling retriever og valper. Retrieverklubbens utstillinger er familievennlige i dobbel forstand. Her stilles både valper og voksne. I tillegg arrangeres Barn og hund for to aldersgrupper. Og denne gangen var det ekstra dyktige handlere som vant hver sin gruppe. Her har vi gjerne fremtidige juniorhandlere om noen år. BIS-vinneren Klungerhaugens Quality ble forøvrig samme helg gruppevinner, gr. 8, og BIS 2 på Bergens Selskaps- og brukshundklubbs utstilling. Neste utstilling for retrieverne på Vestlandet blir i februar Vel Møtt igjen! Vinner av barn og hund eldste klasse, Nora Mjelde med CH Louisa - begge 11 år gamle. Best in Show valp: Rossmix Sunshine On Vestafjell 20 RN-julenummer.indd :19:55