Strategisk plan Seksjon Bygg. Avdeling for Teknologi, Økonomi og Ledelse. Februar 2009 Astrid Stadheim

Transkript

1 Strategisk plan Seksjon Bygg Avdeling for Teknologi, Økonomi og Ledelse Februar 2009 Astrid Stadheim

2 Innhold Strategisk plan Innledning Kartlegging og analyser Nøkkeltall Kritiske suksessfaktorer SWOT analyse Konkurranseanalyse Strategiske mål Strategisk plan Visjon Virksomhetsidé Analyse av strategisk posisjon og konkurransefordeler Strategiske retningslinjer Generelt Organisasjonen Kjernekompetanse Konkurransestrategi Mål Tilby fleksible studier/kurs Næringslivskontakt Læring i bedrift Etablere nasjonal forskningslab på Universell utforming Øke gjennomstrømningen Øke FoU Bli bedre på internasjonalisering både lærere og studenter Jobbe med kompetansebygging internt Kjernekompetanse: Handlingsplaner Bachelor Bygg - Prosjektstyring og ledelse Generelt Registrerte studenter pr Hovedtrekk Utfordringene Strategiplan Seksjon Bygg Side 2

3 5.1.5 Særegne emner i studiet valgemner Bachelor i ingeniørfag Konstruksjon Generelt Registrerte studenter pr , og antall uteksaminerte siste 3 år Utfordringene Særegne emner i studiet valgemner Hovedtrekk / Konklusjon Etter- og videreutdanning Strategiplan Seksjon Bygg Side 3

4 1. Innledning Seksjon Bygg på Avdeling for Teknologi, Økonomi og ledelse, er en seksjon som er inne i en positiv utvikling med gode søkertall til sine studier. Seksjonen er innovativ og har ved siden av ordinær undervisning stor ekstern aktivitet. Dette har resultert i gode søkertall til Bachelorstudiene samt stor ekstern aktivitet innen kurs og oppdrag. Seksjonen har de siste årene satset på utvikling av gode nettstudier og nettkurs og seksjonen har således opparbeidet seg en veldig god kompetanse på nettpedagogikk og bruk av ulike typer produksjonsverktøy. Seksjonen ser imidlertid at man har utfordringer i forhold til rekruttering av ansatte og studenter. I den forbindelse kommer også spørsmålene om hvilke fagområder seksjonen skal satse på. Det er en kjent sak at det er vanskelig å få kvalifiserte søkere til lærerstillingene og dette påvirker også de valgene seksjonen gjør mhp. strategi og studietilbud. 2. Kartlegging og analyser 2.1 Nøkkeltall Antall ansatte 2008: 7 hele stillinger 3 stillinger 20 % 2 stillinger 50 % Studieretninger/Antall studenter: Total Fleks.ing Konstruksjon P&L Landm VAR 5 Byggesakskolen Komm. Finans Gjennomstrømning: Gjennomstrømningen, som er basert på tall fra NOKUT, viser at gjennomstrømningen på ingeniørutdanningen er på 42 % (snitt: 34 % på avdeling, 54 % landssnitt). På Bygg har gjennomstrømningen vært ca 45 % etter første året til ca. 50 % etter 4 år. Når det gjelder nettbaserte kurs, har de en betydeligere høyere gjennomstrømning. På Byggesakskolen og Kommunal Finans er gjennomstrømningen ca. 90 %. Strategiplan Seksjon Bygg Side 4

5 Kurs og oppdrag: Etter- og videreutdanning 2008 Oppdrag 2008 Universell utforming, 10 sp Finansrådgiver, 45 sp Byggeskikk, estetikk og stedsforming, 10 sp Familierett Prosjektledelse, 15 sp Plassering Kommunal finans, 30 sp Kreditt Personlig økonomi Makro Universell Utforming forskningslab. Fleks. ing Økonomi Årsenheter Bevilgning Dep Ekstern finansiering Total omsetning Ing. fag EVU Prosjekter Budsjett Ca. 80 % av undervisningen er dekket av eksterne inntekter. 2.2 Kritiske suksessfaktorer Det viktigste for seksjonen framover, er å få til en god utdanning som mulig. I dette ligger god akademisk forankring med innslag av god profesjonskompetanse. Seksjonen ønsker å bli en teknologisk enhet med styrke innenfor grunnleggende byggfag og hvor hver lærer kan tilby valgemner innenfor sitt fagfelt. Seksjonen ser også for seg at den kan tilby Masterutdanning, men det er ikke der fokuset til seksjonen vil være de nærmeste årene. Det vil etter hvert bli mer reelt når studenttallet har stabilisert seg og man har nok ansatte med riktig kompetanse. For å nå disse målene er det noen kritiske faktorer som må være oppfylt. Disse er: 1. Kompetanse og motivasjon hos de ansatte Kompetanse og kompetanseheving av ansatte på seksjonen skal hele tiden være i fokus. For ansatte som ønsker å kvalifisere seg til 1. Lektor/1. Amanuensis/professor, skal det utarbeides en kompetanseplan for hver enkelt. Kompetanseheving skal settes av på arbeidstidsavtalen og slik synliggjøre tidsbruken. Følgende ønsker kvalifisering: i. 1. Lektor: Astrid Stadheim, Leif Erik Storm, Liv Torjussen ii. Professor: Jonny Nersveen, Sigrun Jahren Strategiplan Seksjon Bygg Side 5

6 Seksjonen skal ha en bred faglig kompetanse. I dag har seksjonen kompetanse innenfor konstruksjon, VAR, fysisk planlegging, universell utforming, geoteknikk og byggteknikk. Til sammen kan dette gi studentene mange valgfagmuligheter i 3. klasse. 2. Samarbeid næringsliv, nettverk nasjonalt/internasjonalt og internt på avdelingen Seksjonen har i dag et godt samarbeid med næringslivet i regionen. Dette vil vi fortsette med, ikke bare i forbindelse med læring i bedrift, men også i forhold til å bruke eksterne foredragsholdere og ha med studentene ut på ekskursjoner. Ved utvikling av fagplaner, vil næringslivet være en viktig bidragsyter i forhold til å etterspørre nye satsningsområder innenfor ulike fagfelt. 3. Økonomi Seksjonen er avhengig av å ha prosjekter i gang for å kunne utvikle nye. Prosjektmidler gjør seksjonen i stand til å investere i utstyr noe som er viktig for å følge med i utviklingen, blant annet innenfor programvare/software og lab. utstyr. 4. Rekruttering Campus-ungdom i. Seksjonen er helt avhengig av at ungdom søker seg til Byggstudiene. For å gjøre studiene attraktive, er det viktig at studenter som allerede er i gang, er fornøyde og slik vil fungere som markedsførere. Utdanningene må også gjenspeile samfunnets behov og på den måten være attraktive i forhold til å få seg jobb etter endt utdanning. Fleksing.-voksne i arbeid i. Seksjonen satser på å gi tilbud til den voksne befolkningen ved å tilby fleksibel ingeniørutdanning over 4 år. Dette er et nettbasert studium som gjør at de voksne kan fortsette å bo der hvor de jobber og eventuelt har familie. Seksjonen satser på å ha ca. 100 studenter inne til enhver tid 5. Etter- og videreutdanning Seksjonen vil fortsette med å ha en stor prosjektportefølje. Dette bidrar positivt i forhold til utvikling av nye emner, gode samarbeidsrelasjoner til bedrifter /næringsliv og ikke minst til kompetanseheving og utvikling av de ansatte. Strategiplan Seksjon Bygg Side 6

7 2.3 SWOT analyse STERKE SIDER Eneste ing.utd. i innlandet Fagkompetanse Stor faglig bredde God aldersspredning Lite fravær/sykdom god økonomi takket være EVU IT-kompetanse Nettpedagogiske kompetanse Endringsvillige Gode på samarbeid innad og utad God rekruttering av studenter God kontakt med næringsliv Stor aktivitet EVU Mange utviklingprosjekter SVAKE SIDER Få studenter på Landmåling Lite flinke til å samarbeide på tvers av seksjoner Dårlig utrustet lab Dårlig på internasjonalisering (både lærere og studenter) Dårlig gjennomstrømning 42 % (54 %) Dårlig på FoU Fravær av kompetanseutviklingsplaner Dokumentere arbeid vi gjør - Rapporter MULIGHETER Flere studenter Større gjennomstrømning Bygge studier opp til Masternivå Best i Norge på nettbaserte kurs/studier Flere EVU-kurs Tilsyn Energi og miljø BIM Termofotografering Dagslys Nasjonalt laboratorium for UU Kompetanseoppbygging Bedre samarbeid på tvers av fagmiljøer Utvikle fag innenfor anlegg i samarbeid med Geomatikkseksjonen TRUSLER Rekruttering av lærere For få studenter i nedgangstider Liten seksjon i universitets -sammenheng Små midler (nesten lik null) til investering Lite reisebudsjett i forhold til satsing på internasjonalisering ingen eller liten utveksling Sponser resten av avdelingen stor arbeidsbelastning på få kollegaer Få lærere og faglig sprik gjør oss sårbare 2.4 Konkurranseanalyse Lærested Høgskolen i Østfold Høgskolen i Oslo Høgskolen i Ålesund Universitetet i Agder Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Bergen Studier Allmenn Bygg Konstruksjonsteknikk Teknisk planlegging Konstruksjon Infrastruktur, planlegging, vei Konstruksjon Teknisk planlegging Konstruksjonsteknikk Anleggsteknikk Husbyggingsteknikk Teknisk planlegging Eiendomsfag og landmåling Konstruksjon Teknisk samfunnsplanlegging Strategiplan Seksjon Bygg Side 7

8 Høgskolen i Narvik Høgskolen i Telemark NTNU UiS UMB Allmenn Bygg Byggindustri Allmenn Bygg Bygg og miljøteknikk Konstruksjon Byutvikling og urban design Vann og miljøteknikk Ingen studiesteder tilbyr tilsvarende studier innenfor Prosjektstyring og ledelse, Landmåling eller VAR-fag. Konstruksjon tilbys av de fleste vi har allikevel god søkning -> tegn på godt studium? 2.5 Strategiske mål Strategisk mål Hvordan nå målene Når Kompetanseutvikling Egne kompetanseplaner lages for hver ansatt Januar 2009 Studieprogramutvikling Samarbeid på tvers av fagretninger Vår 2009 Fleksibel Ingeniørutdanning 100 Lage gode nettressurser, markedsføre over hele Januar studenter EVU landet Fortsette med Byggesakskolen, Kommunal Finans Utvikle kurs i Tilsyn Brann Dagslys Forskningslab. UU Som en del av et forskningsstipendiat Medio 2009 Internasjonalisering Etablere internasjonal ingeniørutdanning sammen 2009 med Høgskolen i Dalarna FoU Vår 2009 Øke gjennomstrømningen Vår Strategisk plan 3.1 Visjon Byggutdanningen fremtidsrettet, innovativ og tilpasset næringslivets behov. 3.2 Virksomhetsidé Byggutdanningen på Høgskolen i Gjøvik skal ha høy kvalitet på undervisning, utvikling og forskning og på den måten bli den beste Byggutdanningen i landet med tett næringslivskontakt og praksis i utdanningen. Byggutdanningen skal bli best i landet på fleksible studier. Byggseksjonen har som mål å etablere et nasjonalt forskningslaboratorium på universell utforming. Strategiplan Seksjon Bygg Side 8

9 3.3 Analyse av strategisk posisjon og konkurransefordeler Byggutdanningen har god søking til sine studieprogrammer. Likeledes opplever seksjonen stor etterspørsel etter fleksibel ingeniørutdanning samt stor pågang til byggesakskolen. Seksjonen har over flere år jobbet med nettbasering av eksterne kurs og erfaringen fra dette arbeidet gjør at seksjonen nå er i front nasjonalt når det gjelder fleksibilisering av ingeniørfaglige emner. I forbindelse med oppstarten av studiet i Prosjektstyring og ledelse, begynte man med Læring i bedrift. Studentene opplever praksisen som meget positiv noe som kan styrke vår utdanning i forhold til andre. Seksjonen opplever pågang fra studenter fra andre høgskoler som ønsker overflytting, noe som kanskje kan tilskrives tilbudet om praksis i utdanningen. Seksjonen viser evne til omstilling ved å samarbeide med næringslivet i regionen, både offentlig og privat. Dette synliggjøres i de ulike studieprogrammene og som er et svar på næringslivets behov. Byggutdanningene er derfor hele tiden i endring og vil utad virke innovativ og nyskapende i forhold til mange andre byggutdanninger som er mer tradisjonelle i sin oppbygging. Det er veldig få byggutdanninger i Norge som tilbyr emner innen VAR. Ved å tilby ulike emner innenfor dette fagfeltet, vil seksjonen kunne tilby en meget etterspurt utdanning, spesielt i forhold til behovene i kommunal sektor. 4. Strategiske retningslinjer 4.1 Generelt Seksjonen kan få problemer med å oppfylle sine mål hvis seksjonen ikke får flere lærere. Lærerne må forvente å undervise i generelle byggfag, enten i deler av et emne eller i hele emner. Ansatte må bygge opp gode samarbeidsrelasjoner seg imellom og slik bidra til å gjøre hverandre gode. Seksjonen må fortsette sitt gode samarbeid med næringslivet. Internasjonalt nettverk er viktig i forhold til både student- og lærerutveksling og dette skal alle ansatte på seksjonen jobbe med. 4.2 Organisasjonen Seksjonen må se på tilbud av studieprogrammer. Hvert studieprogram skal ha sin handlingsplan. Det er avgjørende at de ansatte har samme grunnleggende holdninger til undervisning, forskning og utvikling. Alle skal ha felles mål å jobbe etter og søke samarbeid innad i seksjonen og på tvers av fagfelt hvis det er nødvendig. Seksjonen beholder sine tre studieretninger hvor de to første årene er felles for Konstruksjon og Prosjektstyring og ledelse fram til høsten Siden Bygg landmåling har svært få søkere, vil dette studiet bli fjernet fra Byggs studieportefølje på campus f.o.m. høsten Ansvaret for studieprogrammene og kullkoordinatorrollen bør fordeles på en slik måte at ingen blir belastet mer enn andre. Dette er et felles ansvar. 4.3 Kjernekompetanse Bygg skal ha kjernekompetanse innen følgende fagfelt: Grunnleggende byggtekniske fag Byggeplassledelse Fysisk planlegging - Offentlig og privat forvaltning Nettped - IKT Universell utforming Strategiplan Seksjon Bygg Side 9

10 Byggeskikk, estetikk og stedsforming Tilsyn Vann- og avløpsteknikk, VAR Bygningsinformasjonsmodellering, BIM 4.4 Konkurransestrategi Bygg vil ha som strategi å være oppdatert på næringslivets/samfunnets behov og ønsker til enhver tid. Samtidig vil seksjonen være i dialog med studentene for å gjøre studietilbudet og undervisningen best mulig. Økt fleksibilisering av campusstudier og eksterne kurs/studier og samkjøring av disse Fortsette med Læring i bedrift Ha tett næringslivskontakt Opparbeide kompetanse på BIM Tilby 2-årig løp for studenter fra fagskolen Y-vei for studenter med fagbrev Drive forskningslaboratorium på Universell utforming 4.5 Mål Tilby fleksible studier/kurs Næringslivskontakt Læring i bedrift Byggutdanningen skal i tillegg til campusstudier bli en nasjonal leverandør av fleksible ingeniørstudier innen konstruksjon, prosjektstyring og ledelse, landmåling og VAR-teknikk. Fortsette med Byggesakskolen Tilby etterutdanningskurs i Universell utforming, Tilsyn og Byggeskikk, estetikk og stedsforming Forsette samarbeidet med Spama og Kommunalbanken om nettpedagogiske tjenester Fortsette samarbeidet med EBA Utvide næringslivsnettverket til blant annet å inkludere trehusklyngen og konsulentfirmaer. Studentene på studieretning Prosjektstyring og ledelse skal fortsatt tilbys praksis i sin utdanning Strategiplan Seksjon Bygg Side 10

11 4.5.4 Etablere nasjonal forskningslab på Universell utforming Seksjonen vil stå ansvarlig for å etablere et forskningslaboratorium på Universell utforming. Laboratoriet vil etter hvert også være koblet opp mot andre fagfelt og slik bli et tilbud for alle høgskolens fagseksjoner samt være et tilbud for andre høgskoler og universiteter Øke gjennomstrømningen Øke FoU Seksjonen vil jobbe med å øke gjennomstrømningen ved å øke sin profesjonalitet og kvalitet på undervisningen samt sørge for god oppfølging av studentene. Seksjonen vil tilby studentene undervisning i det nyeste av byggrelatert programvare som er på markedet Seksjonen vil tilby valgfag som er viktige nisjer innenfor byggnæringen. Foreløpig dreier det seg om termografering, dagslys, tilsyn, brannfag Seksjonene har i dag en stipendiat som i løpet av denne fireårsperioden skal forske på universell utforming og syn. Med lang erfaring innenfor nettpedagogikk ser seksjonen muligheter til å forske på hvordan den fleksible ingeniørutdanningen fungerer. Seksjonen vil jobbe med å få skrevet en publikasjon omkring hvilken effekt praksis i utdanningen har å si for gjennomstrømning. Innenfor fagfeltet VAR har det kommet ønske fra Innlandet Mat om å studere koblingen mellom hygiene og bygningsteknikk i næringsmiddelindustrien. Dette ønsker seksjonen å følge opp med å tilby bacheloroppgaver for Innlandet Mat samt se på muligheten for forskning/utvikling på området Bli bedre på internasjonalisering både lærere og studenter Seksjonen ønsker å satse på få utenlandske læresteder og slik få til bedre kontakt med de lærestedene som studentene drar til Jobbe med kompetansebygging internt Kjernekompetanse: Våren 2009 skal alle ansatte på Bygg ha sin egen kompetanseplan (stillingsopprykk, etterutdanning og lignende). Strategiplan Seksjon Bygg Side 11

12 Bygg skal ha kjernekompetanse innen følgende fagfelt: i. Grunnleggende byggtekniske fag ii. Konstruksjon iii. Byggeplassledelse iv. Fysisk planlegging - Offentlig og privat forvaltning v. Nettped - IKT vi. Universell utforming vii. Byggeskikk, estetikk og stedsforming viii. Tilsyn ix. Vann- og avløpsteknikk, VAR x. Bygningsinformasjonsmodellering, BIM 5. Handlingsplaner Strategiplan Seksjon Bygg Side 12

13 5.1 Bachelor Bygg - Prosjektstyring og ledelse Generelt Handlingsplanen for studiet bygger på strategiplan for fagseksjon bygg datert 30. Januar Planen tar for seg de mest sentrale forhold for å sikre det faglige nivået på studiet og opprettholde et godt studiemiljø. Studiet retter seg til studenter som primært ønsker å arbeid med oppføring av bygg på byggeplasser, hvor forståelsen av den praktiske gjennomføringen ute på byggeplassen er viktig. Samhandlingen teori og praksis er dermed et viktig pedagogisk element i utdanningen. En sentral faktor i utdanningen er kontakten med byggebransjen gjennom flere opphold på byggeplasser. Dette avsluttes høsten i 3. Klasse med et opphold på 3 uker Registrerte studenter pr Opptak Antall Uteksaminert De første studentene uteksamineres fra studiet våren Pr januar 2009 er det registrert 13 studenter på studiet Hovedtrekk Det synes ikke behov for å gjøre store endringer i studiet i nærmeste fremtid. Det bærende elementet i koblingen teori og praksis må videreutvikles, samtidig som kravet til forskningsbasert kompetanse må styrkes. Det internasjonale perspektivet i utdanningen må også bli sterkere Utfordringene For utdanningen er følgende handlingsmål sentrale: Videreutvikle kontakten med bransjen for å sikre den praksisrelaterte delen av studiet Styrke fokus på forskningsbasert undervisning gjennom større prosjekter og bacheloroppgave Bedre administrasjon av kontakten med EBA Videreføre kompetanseutvikling egne ansatte Utvikle en pedagogisk modell basert på konkrete situasjoner i en byggesak (Byggeplassledelse) Videreutvikle ledelsesinnholdet i studiet Styrke internasjonaliseringen Særegne emner i studiet valgemner Emne Byggeplass ledelse (obligatorisk) Studie Hovedfokus poeng 20 Integrerer teori og praksis i 5. Semester ved 3 uker på byggeplass. Fokus på praktisk Utfordringer Kompetanse og kapasitet til å videreutvikle den praktiske tilnærmingen. Strategiplan Seksjon Bygg Side 13

14 Universell utforming (valgfritt) byggeplassledelse. 10 Tilgjengelighetsaspektet og gir innsikt i poliske mål med byggevirksomheten Ledelsesaspektet. Videreutvikling av eksisterende valgemne Det bør vurderes valgemner innen områder som anleggsdrift, geoteknikk, BuildingSMART og et emne med internasjonalt tilsnitt. Videre bør det også vurderes eget metodekurs som forberedelse til bacheloroppgaven. I løpet av 2009 må helheten i studiet vurderes, og da spesielt nye valgemner. Ansvar for tiltakene: Studieprogramansvarlig Strategiplan Seksjon Bygg Side 14

15 5.2 Bachelor i ingeniørfag Konstruksjon Generelt Handlingsplanen for studiet bygger på strategiplan for fagseksjon bygg datert 30. januar Planen tar for seg de mest sentrale forhold for å sikre det faglige nivået på studiet og opprettholde et godt studiemiljø. Studiet retter seg til studenter som ønsker interessante og utfordrende arbeidsoppgaver knyttet til planlegging, konstruksjon og beregning av byggverk. Registrerte studenter pr , og antall uteksaminerte siste 3 år År Opptak Uteksaminert Utfordringene For utdanningen er følgende handlingsmål sentrale: Videreføre kompetanseutvikling egne ansatte o Pedagogisk (datateknisk) kompetanseheving bør ikke ekskludere faglig kompetanseheving Arbeide aktivt for rekruttering av nye ansatte Videreutvikle kontakten med bransjen for å sikre relevant og oppdatert undervisning o Vurdere mer læring i bedrift Bedre samarbeidsrutinene internt Styrke fokus på forskningsbasert undervisning gjennom større prosjekter og bacheloroppgave Styrke internasjonaliseringen Strategiplan Seksjon Bygg Side 15

16 Særegne emner i studiet valgemner Emne Konstruksjonslære 2 (obligatorisk) Stål- og trekonstruksjoner DAK for Bygg (Revit) (valgemne) Studie Hovedfokus poeng 10 Statikk Lastberegninger Betongdimensjonering 5 Dimensjonering av stål- og trekonstruksjoner etter Norsk Standard 5 BuildingSMART, og BIM som arbeidsmetode. Utfordringer Skaffe en god arvtager etter den dyktige faglæreren vi har nå. Skaffe en god arvtager etter den dyktige faglæreren vi har nå. Videreutvikling, kompetanseheving. ( DAK for Bygg skifter navn til BuildingSMART, og blir obligatorisk for nye studenter.) Det bør vurderes nye (valg)emner innen geoteknikk, anleggsdrift og brannvern. Men valgemner bør slett ikke komme på bekostning av god undervisning i obligatoriske emner. Videre bør det også vurderes eget metodekurs som forberedelse til bacheloroppgaven. Hovedtrekk / Konklusjon Det synes ikke behov for å gjøre store endringer i studiet i nærmeste fremtid. Kravet til forskningsbasert kompetanse må styrkes. Det internasjonale perspektivet i utdanningen må også bli sterkere. Ansvar for tiltakene: Studieprogramansvarlig og seksjonsleder. Strategiplan Seksjon Bygg Side 16

17 5.3 Etter- og videreutdanning Så lenge det er etterspørsel og nok påmeldte til våre eksterne kurs og studier, vil Bygg tilby de samme kursene og studiene som før. Det vil si Byggesakskolen, Kommunal Finans, Universell utforming, Byggeskikk, estetikk og stedsforming og Prosjektledelse. Seksjonen ser det som viktig å fortsette samarbeidet med Spama. Den erfaringen man får ved å være med og utvikle nye pedagogiske metoder og teste ulike produksjonsverktøy, er svært nyttig i det arbeidet som seksjonen utfører på andre studier. Planlagte kurs er Tilsyn og Universell utforming for svaksynte. Høgskolen har etablert kontakt med Statens Byggtekniske etat for å utvikle kurs i Tilsyn. Det blir pålagt tilsyn av alle bygg som blir oppført fra sommeren 2009 slik at etterspørselen etter denne kompetansen vil bli stor. Når det gjelder kurset i universell utforming for svaksynte, så er det en oppfølger av kurset som kjøres i regi av Blindeforbundet, men hvor høgskolen godkjenner 5 sp ved fullført prosjektoppgave. På bakgrunn av erfaringene fra Byggesakskolen, vil seksjonen slå sammen enkeltkurs til en halvårsenhet. Det gjør at kursene blir enklere å administrere. Studiet foreslås å kalles Tilsyn i Byggesaker og er rettet mot kommunale byggesaksbehandlere og ansatte i kommuner som skal gjennomføre tilsyn i byggesaker. Studiet vil bestå av tre emner: 1. Tilsyn 2. Tilgjengelighet og brannvern 3. Energi og fukt Strategiplan Seksjon Bygg Side 17