Plan for godt skolemiljø - skoleåret

Transkript

1 Plan for godt skolemiljø - skoleåret Opplæringsloven Kap. 9a sier at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring. Det betyr at skolemiljøet skal bidra positivt til elevenes helse, trivsel og læring. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø. Grunnkravet i 9a -1 knyttes til virkningen av miljøet på den enkelte eleven, og ikke på miljøet som sådant. Man skal ha et såkalt føre var prinsipp. Det betyr at man ikke skal vente til ulykker, sykdom eller andre plager oppstår, men komme slike situasjoner i forkjøpet. Ingen barn skal utsettes for krenkende ord eller handlinger. Dersom en elev opplever en handling eller et utsagn som krenkende, skal skolen undersøke hva som har skjedd og iverksette tiltak. Krenkende ord og handlinger omfatter mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Dersom en elev eller forelder ber om tiltak vedrørende det fysiske eller psykososiale miljøet, skal skolen snarest mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Retten til et godt skolemiljø gjelder alle elever. Det er lovfestet at alle skoler skal ha skolemiljøutvalg. Dette er en bestemmelse for å sikre at elever og foresatte deltar aktivt i skolens arbeid med skolemiljøet. 11-1a i opplæringsloven slår fast at elever og foresatte skal utgjøre flertallet i skolemiljøutvalget i grunnskolen. Arbeidet med skolemiljø på Tinnesmoen skole bygger på Notodden kommunes overordnede plan med elevenes skolemiljø. Alle skolene er forpliktet til å ha en tiltaksplan for trivsel og godt skolemiljø. Informasjon om kommunens plan: Alle ansatte ved skolene i Notodden får ved skolestart gjennomgått Plan for arbeid med elevenes skolemiljø kap. 9a. Hver høst blir det gitt informasjon om Plan for arbeid med elevenes skolemiljø kap. 9a. på foreldremøter. Studenter, nye tilsatte og vikarer må også informeres om planen.

2 1. Fysisk miljø Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til hver tid anbefaler. Dersom det er avvik fra de normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillende virkning for helsen, trivselen og læringen til elevene. Alle som er ansatt på skolen, skal gjøre sitt til at det fysiske miljøet er godt. Det er først og fremst et lederansvar. Tiltak: Følge kommunens og virksomhetens internkontrollsystem i forhold til: Rutinemessig kontroll i henhold de krav som stilles for virksomhetsområdet Dokumentere arbeidet i HMS-perm. Gå vernerunder ute og inne, innen 1. oktober høst og 1.mars vår. Ut fra disse vernerundene, lage handlingsplaner for HMS. Bruke sjekklister for skolens ute og innemiljø. Evt. skrive avvik og sette tiltak på skolens HMS- handlingsplan. Ansvar: Virksomhetsleder og verneombud. Dokumentasjon: virksomhetens HMS- system 4.10 Tilrettelagt for gode pauser hvor elevene kan oppholde seg i fysisk aktivitet og lek utendørs. Påse at elevene forlater klasserom og er ute i pauser. Elever på mellomtrinnet skal delta i fysisk aktivitet 20 min, 3 dager pr uke, hvor elevene har medvirkning i forhold til aktiviteter som vektlegges. Bruke innesko i undervisningsrommene. Unngå yttertøy inne. Gode lysforhold i undervisningsrom og i ganger. Rene og hygieniske lokaler der elevene oppholder seg. WC og andre sanitærrom skal ha god standard og hygiene Forskriftsmessige lekeplassutstyr Tilgjengelighet for funksjonshemmede Hvert år dele ut miljøprisen til den klassen som har best orden i klasserommet og gangen.

3 2. Psykososialt miljø Skolens psykososiale miljø handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg mot hverandre på skolen. Personalet på skolen har plikt til å gripe inn dersom de blir klar over at en elev blir mobbet, utsatt for vold, rasisme, diskriminering eller utestegning. Alle barn har rett til å bli behandlet med respekt og omsorg, jmf Opplæringsloven 1-2. Både elever og foresatte kan be om å få se hvilke skriftlige planer skolen har for å håndtere disse problemene. Det skal foregå et kontinuerlig arbeid med læringsmiljøet for å forebygge og avdekke om mobbing skjer og i hvilket omfang. Det er et felles ansvar for alle aktører i skolen. Skolen skal gjennomføre trivselsundersøkelse 4 g. pr år for å overvåke det psykososiale miljøet på skolen, samt lage klassesosiogram hver høst. Skolen skal reagere på hvert tilfelle av mobbing, diskriminering, vold eller rasisme som blir oppdaget Forebyggende tiltak for å fremme psykososialt skolemiljø og forebygge mobbing: 1. Jobbe med en å bli en kollektiv skole, med felles fokus og forståelse ift samværsregler, ute/innerutiner og konsekvenser ved brudd på samværsregler. 2. Alle klasser og SFO skal ha systemer for arbeid med positiv forsterking og bruke PMTO i møte med elevene. 3. Jobbe med å gi alle elever en god skolestart. Ha gode overgangsrutiner og system for oppstart. Gjennomføre «God start»-møte på våren. 4. Trygghet og trivsel skal være fast punkt i elevsamtalen og foreldresamtalen. 5. Læringsmiljø, trivsel og mobbing skal være tema på alle foreldremøter. De foresatte skal også få informasjon om deres hovedansvar for oppdragelsen. Skolen skal sørge for at forventninger til skole, foreldre og elever er tydelige og forutsigbare. 6. Lærerteamene og SFO skal ha eget møte med utgangspunkt i temaet i plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9a, minst 3 g. pr år. 7. Elevråd skal minst 2 g. pr år, ha skolens psykososiale miljø på dagsorden, herunder mobbing ved skolen. 8. Skolen skal ha inspeksjonsinstruks og inspeksjonsrutiner. Alle skal ha gul vest og personalet skal være oppsøkende, iverksette aktiviteter, ta initiativ, se og reagere på uønsket atferd. Positiv forsterking skal brukes aktivt i inspeksjon. 9. Sikre at alle elever får kjennskap til kommunens ordensreglement, skolens samværsregler og kommunens IKT-reglement. Dette sendes hjem til nye elever. 10. Gjennomføre Udirs brukerundersøkelser for aktuelle grupper, analysere resultatet og bruke det aktivt i skolens arbeid for å fremme et godt skolemiljø. 11. Gjennomføre 4 trivselsundersøkelser, drøfte resultatene og sette inn tiltak ved behov. 12. Skoleåret starter hvert år med tema Sosialt samspill, som har tema vennskap. Det sosiale fellesskapet står i fokus 13. Alle klasser skal hver høst jobbe aktivt med samværsreglene og konsekvenstrappa. 14. Alle klasser skal ha et klassemøte om læringsmiljø og mobbing hver høst ved skolestart.

4 15. Kontinuerlig og systematisk holdningsskapende arbeid i klassen: klassemiljø og positive holdninger til hverandre. - samværsregler - arbeid med sosial kompetanse i den enkelte klasse - ansvar for å si fra til voksne - ansvar for å si stopp - holdningsskapende arbeid rettet mot digitale hjelpemidler og mobilbruk. Ansvar: kontaktlærer 16. Konsekvenser ved brudd på samværsreglene er tydelige for alle, og alle voksne skal håndheve reglene og konsekvensen likt, i størst mulig grad. 17. Fadderordning for 1. klasse. 18. Skolemåltidet: det skal være en voksenperson med klassen og den bør lage en god atmosfære rundt måltidet. 19. Mobbing skjer oftest når en lærer ikke er tilstede. Det er viktig at lærere ikke forlater klasserommet for lengre perioder. 20. Elevene stiller opp utenfor inngangsdør når det ringer, både om morgenen og etter friminutt. De blir fulgt inn til klasserommet av en lærer. 21. Skolen har elever fra mellomtrinnet som er lekeledere/trivselsledere som igangsetter aktiviteter hvert storefriminutt 22. Felles tiltak skaper forståelse for hverandre og felles holdninger, slik som diverse samlinger, formingsaktiviteter på tvers av klassetrinn, aktivitetsgrupper og aktivitetsdager. Felles skitur til Grønnkjær for hele skolen Mellomtrinnet har 5 felles aktivitetsdager Småtrinnet har felles aktivitetsdager. 1. og 2. klasse har uteskole sammen, ca.30 ganger i løpet av året. 3. og 4. klasse har uteskole sammen, ca. 20 ganger i løpet av året. Tur til gapauhuken for hele skolen, første skoleuke om høsten Juleverksted på tvers av trinn 2 halve aktivitetsdager i juni hvor mellomtrinnselevene er lekeledere for småtrinnselevene. 23. SFO skal gi barna tilsyn, trygghet og omsorg og bidra til gode relasjoner i miljøet rundt skolen. SFO skal følge skolens ordens og samværsreglement. SFO drøfter og bestemmer lokalt trivselsfremmende tiltak og bruker PMTO aktivt. 2.2 Definisjoner og eksempel på krenkende ord og handlinger Konflikter /uvennskap oppstår gjerne der partene har motstridende interesser og ulik oppfatning av hendelser og regler. Konflikthåndtering/mekling er kontinuerlige prosesser som utøves av hele skolens personale for å styrke det psykososiale miljøet. Dette arbeidet er også viktig for å forebygge mobbing. Det er viktig å skille mellom mobbing og konflikter/uvennskap. Sosiale vansker: Elever som ikke får innpass i det sosiale miljøet kjennetegnes ved at eleven ofte står aleine og har vansker med å få venner. For den som ikke får innpass er det vondt, og vil kunne påvirke elevens læringsmiljø.

5 Utestengelse: Enkeltelever får ikke delta i leik, blir ikke invitert i bursdager, holdes utenfor et fellesskap. Ignorering: Enkeltelever blir ikke hørt eller sett av andre i skolesamfunnet og blir ikke tatt på alvor. Bruk av kallenavn eller krenkende ord: Bruke kallenavn, true, håne, si stygge og ubehagelige ting som oppleves negative av den som de rettes mot. Kroppsspråk: Grimaser, gester, himle med øya, bruke kroppen til å stenge ute etc. Fysisk kontakt: Slå, sparke, dytte, klype, lugge etc. Diskriminering: Manglende respekt for at alle har rett til å fremme egne meninger, ha sin tro eller overbevisning, bli møtt med negative holdning i forhold til etnisk bakgrunn. Mobbing: gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing (Utdanningsdirektoratet: Arbeid mot mobbing, Oslo 2011) Digital mobbing: Den nyeste formen for mobbing kan selvsagt inkludere de andre formene, og handler primært om at mobbingen finner skjer ved hjelp av nye verktøy barna har tilgang til, som internett og mobiltelefon. Mobbere bruker sms, mms, mobilkamera, e-post, blogger og hjemmesider som sine midler. (Medietilsynet) 2.3 Skolens handlingsplikt etter 9a-3annet ledd: 9a-3 annet ledd regulerer skolens handlingsplikt dersom en ansatt ved skolen får kunnskap om eller mistenker at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger. Annet ledd lyder: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Det er her fastsatt at alle som er ansatt ved skolen har en handlingsplikt som består av: plikt til å gjøre undersøkelser plikt til å varsle rektor plikt til å gripe inn Det understrekes at handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. I tillegg til skolens undervisningspersonale kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontor- og rengjøringspersonale. Skolen må sørge for at alle ansatte har kunnskap om handlingsplikten og hva denne innebærer. Varsling etter 9a-3, annet ledd, skal gjøres skriftlig ved alle skolene i Notodden kommune. Skriftlig varsling til egen virksomhetsleder skjer ved å bruke vedlagt skjema, vedlegg 1. I tillegg skal det varsles via Kvalitetslosen.

6 2.4 Elevens/foreldrenes henstillingsrett Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak Hvem kan henstille? Tiltak knyttet til enkeltelever: Eleven selv og foreldrene Tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid forstand også medelever og råd/utvalg Krav til henstillingen? Ingen formkrav i 9a-3 Tilstrekkelig å be muntlig om at noe blir gjort Skolen bør veilede slik at henstillingen gir skolen mest mulig informasjon Dersom dette ikke gjøres, vil dette være en del av skolens utredning av saken, jf. fvl. 17 Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling må dette avklares, foreldre må spørres. Terskelen for at noe er en henstilling er lav Hvem rettes henstillingen til? Skal normalt rettes til skolen ved rektor, men ikke noe krav. Kan også rettes til faglærer eller kontaktlærer eller en annen av skolens ansatte. Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor, må den viderebringes fordi rektor har vedtaksmyndigheten og rektor er ansvarlig Hva kan henstillingen gjelde? Kan gjelde alle sider av det psykososiale miljøet. Ikke bare mobbesaker eller krenkende ord og atferd Både generelle og mer konkrete forhold Skolens systemrettede arbeid Gruppers psykososiale miljø Enkeltelevers psykososiale miljø 2.5 Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Ved henstillinger etter 9a-3 (3) skal skolen fatte enkeltvedtak. Rektor eller rektors stedfortreder fatter vedtaket. Løsning på laveste nivå uten vedtak ved henstilling vil være i strid med 9a-3.

7 2.5.1 Krav til skolens saksbehandling Saksbehandlingstid: I alle saker må behovet for at enkeltvedtak fattes så fort som mulig ses i forhold til hvor mye utredning som er nødvendig for at enkeltvedtaket kan fattes på et forsvarlig grunnlag. At saken skal behandles snarest mulig betyr at henstillinger fra elever og foreldre vedrørende det psykososiale miljøet skal prioriteres høyt. Skolens utredningsplikt skal skje i samsvar med forvaltningsloven Hvilke tiltak skal iverksettes? Tiltakene må være innenfor de grensene som lovverket og ordensreglementet trekker opp. Rutiner ved henstillinger fra elever og foresatte etter 9a-3, tredje ledd: 1. Alle skoler pålegges å fatte enkeltvedtak i tråd med krav i opplærings- og forvaltningsloven når det kommer henstillinger vedrørende det psykososiale miljøet. 2. Alle som mottar henstillinger vedrørende det psykososialemiljøet skal melde det skriftlig til sin skoleleder. Skjema vedlegg 1 skal benyttes. Melding skal også gå via Kvalitetslosen som avviksmeldinger. Avvik som ikke lukkes på skolen, går automatisk videre til seksjonsleder for oppvekst. 3. Kopi av alle henstillinger og enkeltvedtak vedrørende det psykososialemiljøet skal leveres til seksjon for oppvekst. Der arkiveres de i elevmappene. Seksjon for oppvekst har ansvar for å påse at skolene følger de fastlagte rapporteringsrutinene (for varsling og enkeltvedtak.), og at enkeltvedtak fattes og utformes i tråd med kravene i opplæringsloven. Skolene får rutinemessig tilbakemelding på enkeltvedtak som blir fatta, og eventuelle mangler i vedtakene skal rettes opp uten unødig opphold. 4. Skjema for henstilling og evt. klage til fylkesmannen kan benyttes, men det er ikke noe krav. (Vedlegg 2 og 4) 5. Ny mal for enkeltvedtak. (Mal fra Udir skal benyttes vedlegg 3.)

8 3. Handlingsplan mot mobbing Mobbing er et sosialt, kulturelt og relasjonelt problem som kommer til uttrykk når mennesker er sammen eller skal lære seg å være sammen. Mobbing angår alle. (Udir.) Det må foregå et kontinuerlig arbeid med læringsmiljøet for å avdekke om mobbing skjer og i hvilket omfang. Det er et felles ansvar for alle aktører i skolen. Arbeid mot mobbing må både være forebyggende og inneholde en handlingsplan når mobbing oppstår. 3.1 Handlingsprosedyre ved mobbing: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handli gar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Alle skoler skal ha sin handlingsplan mot mobbing. SFO følger samme handlingsplan. Alle mobbesaker skal dokumenteres. Når mobbing oppdages skal følgende handlingsprosedyre gjennomføres: Tiltak Merknad Ansvar Avklaring av problemet: - hvem er innblandet? - hvor stort er problemet -informasjon til ledelsen Det er den som føler problemet som setter standard. Det er denne personens subjektive opplevelse som er det sentrale. Den/de involverte voksne Samtale med enkeltelever: - først den som føler seg mobbet - deretter mobberen - eventuelt andre involverte og / eller vitne -enkeltvedtak fattes Kontakt med foresatte: - til den som blir mobbet - til den som mobber - til andre om nødvendig Oppfølging: - samtale med mobberen - samtale med offeret hver uke elleroftere. - innkalling til nytt møte umiddelbart - arbeid i klasse /skolemiljø Hvem som skal gå inn i konfliktsituasjonen og når det skjer, framgår av enkeltvedtaket. Hvordan involverte parter kontaktes og holder kontakt, framgår av enkeltvedtaket. Oppfølgingsplan framgår av enkeltvedtaket. Den/de involverte voksne, kontaktlærer, ledelsen Den/de voksne som er involvert Kontaktlærer, Rektor Sosiallærer Rektor Hva gjør vi dersom mobbingen ikke opphører?

9 Kontaktlærer, rektor og foresatte vurderer på nytt eventuell henvisning til tjenester utenfor skolen. Nye samtaler med mobbeoffer, mobber(e), foresatte og nye tiltak. Sanksjonsalternativer ovenfor mobberen(e) når mobbing ikke opphører: - alle ansatte på skolen informeres om hva mobberen gjør - daglig meldeplikt til rektor - friminutt på ordinære tidspunkt med egen voksenperson - ikke friminutt sammen med de andre - ikke delta på fellesarrangement eller klassearrangement - gå fra skolen etter at de andre elevene har gått hjem - kan eleven være på SFO avtale med foresatte ved enkelt tilfelle - skal følges til og fra skolen av foresatte - skal følges av foresatte gjennom skoledagen - skifte av skole Hvilke tiltak som brukes avhenger av situasjonen, barnets personlighet, alder, alvorlighetsgrad og gjentakelser.. SFO skal gi barna tilsyn, trygghet og omsorg og bidra til gode relasjoner i miljøet rundt skolen. SFO skal følge skolens ordens og samværsreglement. SFO drøfter og bestemmer lokalt trivselsfremmende tiltak. 4. Elevmedvirkning 9 a-5 slår fast at elevene på alle klassetrinn skal engasjeres i det systematiske arbeidet med skolemiljøet, og få oppgaver etter hva som naturlig kan forventes på de enkelte klassetrinn. 5. Arbeid i skolens formelle organer 9 a- 6 sier at Samarbeidsutvalget (SU), Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og elevrådet skal holdes løpende orientert om alle forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. De har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. På Tinnesmoen skole er det SU som er skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalget skal ha trivsel, trygghet og tilhørighet i skolemiljøet som et obligatorisk tema til drøfting, og utarbeidelse av tiltak i forbindelse med det. Hver høst skal de uttale seg om skolens tiltaksplan for trivsel og et godt skolemiljø. Rådsorgana skal få informasjon om trivselsundersøkelser, vernerunder og resultater fra annet tilsyn, og eventuelt være med på å utarbeide tiltak.

10 6. Klage Dersom de faglige normene er fulgt, men man likevel finner at miljøet gir elevene plager, er ikke loven oppfylt. Dersom elevene mener at de ikke får ivaretatt sine rettigheter, kan de selv eller foresatte be skolen rette opp mulige brudd på loven. Opplevelser er subjektive og ikke nødvendigvis observerbare for andre. Opplæringsloven gir rett til å bli tatt på alvor, dersom de fremfører en opplevelse av fysisk eller psykososialt ubehag ved skolemiljøet. Elevens opplevelse har krav på å bli behandlet med respekt. Opplæringsloven, i kombinasjon med forvaltningsloven, gir detaljerte beskrivelser av hvilke prosedyrer skoleeier, rektor og øvrig personale skal følge når ubehag hos elever blir oppdaget eller kommer til uttrykk. Henvendelsen bør være skriftlig og skal behandles som enkeltvedtak. Den som kommer med henvendelsen, har rett til å klage på enkeltvedtaket dersom han eller hun ikke er fornøyd med vedtaket, eller om skolen ikke har sendt svar innen 4 uker. Klagen på enkeltvedtaket skal stilles til fylkesmannen, men sendes til skolen slik at skoleeieren kan behandle den. Hvis skoleeieren ikke gir klageren medhold, man er misfornøyd med svaret eller at en ikke har fått svar, sendes klagen videre til fylkesmannen så raskt som mulig. Klagen leveres til skolen, slik skoleeieren får anledning til å ta stilling til saken en gang til. Skolen har plikt til å opplyse om at enkeltvedtaket kan påklages, hvordan man skal gå fram for å klage, og om tidsfrister for en eventuell klage. Rektor og kommune plikter etter forvaltningsloven å hjelpe klageren med veiledning og eventuell hjelp til å utforme: Henstilling om tiltak Klage på enkeltvedtak eller manglende enkeltvedtak Hva kan det klages på? Vedtakets innhold o Avslag på henstilling om tiltak o De det gjelder er ikke tilfreds med tiltakene At skolen ikke fatter vedtaket innen rimelig tid o At skolen ikke tar henstillingen på alvor o Lang saksbehandlingstid At skolen ikke oppfyller vedtaket Andre saksbehandlingsfeil Klagen sendes til skolen v/rektor som har fattet vedtaket. Hvis klagen etterkommes ved skolen, er saken løst. Hvis den ikke etterkommes, sendes den videre til Fylkesmannen. Det er ikke alle typer ubehag som kan tilskrives det fysiske eller psykososiale miljøet. Mistanker eller påstander som ubehag må derfor underlegges en vurdering av rimeligheten og sannsynligheten av at ubehaget kan spores tilbake til skolemiljøet. Noen typer ubehag kan være av personlig art som skyldes forhold utenfor skolen. Det er skoleeier, representert ved den enkelte skoleleder, som må vurdere dette, og som har handlingsplikt. Handlingsplikten gjelder også skolens øvrige personale. Skolens arbeid med skolemiljøet skal være både generelt forebyggende og individuelt handlende.

11 Vedlegg: 1. s. 11 For ansatte: Skjema for skriftlig melding til egen virksomhetsleder ved varsling etter 9a-3, andre og tredje ledd: 2. s. 12 For foresatte: Mal for henstilling om tiltak: 3. s. 13 For rektor: Mal for enkeltvetak 4. s. 14 For foresatte: Mal for klage på enkeltvedtak

12 Til rektor ved skole. Varsling om krenkende ord og handlinger, mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller annen krenkende atferd (jfr. oppl.lovens 9a-1 og 9a-3) Hvem gjelder saken? Andre involverte? Navn på den som rapporterer episode: Klasse: Klasse: Dato: Kl.: Episoden er meldt til skolens ledelse: Dato: Aktuelle medarbeidere/ansatte som er informert om episoden: Navn: Navn: Navn: Navn: Stedet der episoden blei observert: Type episode: Beskrivelse av episoden: Hva er gjort: Hva gjøres videre: Dato: Underskrift av den som har fylt ut meldingen:

13 Til rektor ved skole. Henstilling om tiltak knytta til elevenes psykososiale miljø (jfr. opplæringslovens 9a-3). Det er ikke noe krav om at henstillingen er skriftlig, men det er ønskelig at skjemaet fylles ut. Navn på klager/henstiller: Klagers/henstillers adresse: Telefon: Beskrivelse av forholdet; hva og hvilke personer saken gjelder, hendelsesforløp: Forslag til tiltak: Dato: Underskrift(er) fra henstiller/klager:

14 Enkeltvedtak om elev NNs psykososiale miljø Elevens navn og fødselsår Henstilling om tiltak Jeg viser til møtet / brevet ditt / henstillingen av.. (dato), hvor det kom fram at Vedtak Her må du skrive om retten er oppfylt, tiltak, varighet, ansvarlige og evaluering. I tillegg bør du si noe om dialogen med foreldrene. - Retten: Du må eksplisitt ta stilling til om retten til et godt psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt for denne eleven eller ikke. Dersom du kommer til at retten er brutt: - Tiltak:Du må beskrive de tiltakene som du bestemmer skal settes inn for å oppfylle retten til et godt psykososialt miljø, eller hvorfor du ikke setter inn tiltak. - Varighet:Du må opplyse om hvor lenge enkeltvedtaket skal gjelde. - Ansvarlig for oppfølging:du må opplyse om hvem som er ansvarlig for å følge opp enkeltvedtaket. - Evaluering:Du må si noe om når og hvordan tiltakene skal evalueres; om de virker eller ikke. - Kontakt med foreldrene:du bør beskrive hvordan skolen vil legge til rette for en fortløpende dialog med foreldrene om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg, og om hvordan tiltakene virker. Rettslig grunnlag for vedtaket Vi foreslår at du beskriver det rettslige grunnlaget slik: I opplæringsloven 9a-1 står det: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd slår fast: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Bakgrunn for saken Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være - henstilling om tiltak fra foreldrene - hendelser på skolen eller skoleveien - - undersøkelser skolen har gjennomført, herunder uttalelser fra eleven. Hvis eleven har valgt å uttale seg skriftlig, muntlig eller gjennom andre, må dette komme frem. - tiltak som skolen eventuelt allerede har satt i verk

15 Begrunnelse Du må vurdere om tiltakene du ønsker å sette inn er til elevens beste, og få frem at elevens beste er vurdert. Du må begrunne hvorfor skolen setter inn tiltakene, og hvorfor akkurat disse tiltakene er valgt. Dersom du ikke setter inn tiltak, må du begrunne hvorfor. Hvis du velger andre tiltak enn de foreldrene ber om, må du begrunne hvorfor. Klageadgang Vi foreslår at du beskriver klageadgangen slik: Du kan klage på dette vedtaket. Hvis du vil klage, er fristen vanligvis tre uker fra du har mottatt vedtaket. Hvis du vil klage på at tiltakene i skolens vedtak ikke gjennomføres eller at tiltakene ikke fungerer, er det ingen klagefrist. Klagen må være skriftlig og du bør si hva du vil ha endret og begrunne hvorfor. Du sender klagen til skolen ved rektor, med kopi til Fylkesmannen i fylket ditt. Dersom skolen ikke er enig i klagen din, vil vi sende den til Fylkesmannen i fylket, som er endelig klageinstans. Du har, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har fått alle dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det. Du kan la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn i saken. En annen fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en organisasjon. Dette er et enkeltvedtak. Det betyr at reglene i forvaltningsloven gjelder. Klageadgang og klagefrist er regulert i henholdsvis 28 og 29 i forvaltningsloven. Reglene om å se dokumenter i saken finner du i forvaltningsloven 18 til 19. Forvaltningsloven 12 sier at du kan bruke en fullmektig. Hilsen Rektor (signatur)

16 Dato: Til fylkesmannen i (fylke) (Klagen leveres til skoleleder, slik at skoleleder kan få anledning til å ta stilling til saken en gang til før den videresendes). Klage på enkeltvedtak/manglende svar på enkeltvedtak Hva klagen gjelder, f eks: Eksempel 1 Som foresatt til Jørgen har jeg, med henvisning til 9a-3 i opplæringsloven, bedt..skole om å få slutt på at sønnen min utsettes for krenkende ord og handlinger. Jeg er misfornøyd med svaret fordi det ikke inneholder et eneste troverdig tiltak som kan bedre forholdet. Jeg mener dette må gjøres:. Eksempel 2 Som foresatt til Herdis har jeg, med henvisning til 9a-2 i opplæringsloven, bedt skole om å bedre renholdet fordi datteren min er støvallergisk. Jeg er misfornøyd med svaret fra skolen fordi det ikke inneholder et eneste troverdig tiltak som kan få slutt på plagene hennes. Jeg mener dette må gjøres:.. Eksempel 3 Jeg har som foresatt til Peder henvendt meg til skolen og bedt om at det settes i verk tiltak for å stoppe mobbingen han blir utsatt for. Det har nå gått over fire uker siden jeg skrev til skolen. Jeg har purret, men ikke fått svar. Vennlig hilsen Adresse: Tlf nr: