RETNINGSLINJER FOR KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

Transkript

1 RETNINGSLINJER FOR KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et godt skolemiljø INNHOLD Retningslinjer del 1: Skolens handlingsplikt og foreldres rett til å kreve tiltak s. 2 Retningslinjer del 2: Systematisk skolemiljøarbeid. s. 6 Vedlegg: A Eksempel på Henstilling om tiltak fra foresatte s. 7 B Eksempel på Klage til Fylkesmannen fra foresatte s. 8 C Skjema: Enkeltvedtak etter oppl.lovens 9a s Disse retningslinjene utfylles av følgende: Krohnengen og Eventyrskogen skole: Handlingsplaner, se skolens hjemmeside. Personalhåndboken Bergen kommune: Utdanningsdirektoratet: Øvrige og utfyllende handlingsplaner, supplement til skolens planer link: Oversikt over rettigheter/plikter i kapittel 9a Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. Opplæringslovens 9a-1 Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. Opplæringslovens 9a-3 Skolen har en vedtaksplikt når foreldre/elever ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. Opplæringslovens 9a-3 Skolen plikter å jobbe systematisk med skolemiljøet. Krav til internkontroll, jf. Opplæringslovens 9a-4 Lovpålagt brukermedvirkning i skolemiljøsaker, jf. Opplæringslovens 9a-5 og 9a-6 Skoleeier plikter å ha et forsvarlig system, jf Elevens individuelle rett Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Psykososialt miljø defineres av Kunnskapsdepartementet i veileder til opplæringsloven som de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen. Kapittel 9a omfatter mer enn mobbing. Skolen plikter å arbeide for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Ordensreglementet I forarbeidende til kap. 9a er det understreket at Ordensreglementet er et av de viktigste redskapene for å oppfylle elevens rett. Reglementet må være klart, tydelig og elevene må vite hva som er akseptabel atferd og ikke, samt konsekvensene av brudd på disse reglene. Vi viser til ordensreglement for Krohnengen og Eventyrskogen skole

2 DEL 1 Skolens handlingsplikt og foreldres rett til å kreve tiltak Skolens handlingsplikt Dersom nokon som er tilsett ved skolen får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Hvem omfattes? Alle ansatte ved skolen; Undervisningspersonale, rektor, helsesøster, assistenter, kontorpersonale etc. Kontaktlærer har et særlig ansvar. Når inntrer plikten? Når den ansatte får kunnskap om at eleven er utsatt for krenkende ord og handlinger. Kunnskap oppnås på mange måter. Når den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger. Når den ansatte får en følelse/antagelse om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger. Dersom man er i tvil skal det undersøkes, og det må avgjøres hvordan undersøkelsen kan gjøres. Handlingsplikten innebærer at den ansatte har plikt til å Undersøke Varsle ledelsen Gripe inn Skolens saksbehandling dersom krenkende atferd oppdages Etter at den ansatte har undersøkt saken, varslet og eventuelt grepet direkte inn vil det ofte være behov for å iverksette ytterligere tiltak for å oppfylle elevens rett. Det må vurderes konkret og skjønnsmessig hva som er egnede tiltak og hvem disse skal innrettes mot. Faser Fase 1: Fase 2: Fase 3: Fase 4: Fase 5: Henstilling om tiltak Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Eventuell klage Fylkesmannen behandler klagen Gjennomføring og evaluering Fase 1: Henstilling om tiltak Elevens/foreldrenes henstillingsrett Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak

3 Hvem kan henstille? Tiltak knyttet til enkeltelever: Eleven selv og foreldrene Tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid forstand, også medelever og råd/utvalg Krav til henstillingen? Ingen formkrav i 9a-3 (3) Tilstrekkelig å be muntlig om at noe blir gjort. Vi oppfordrer likevel til skriftlighet. Eventuelt må det lages et notat. Merk! Skolen bør veilede den/de som henstiller slik at henstillingen gir skolen mest mulig informasjon. Dersom dette ikke gjøres vil dette være en del av skolens utredning av saken, jf. forvaltningslovens 17. Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling må dette avklares ved at man spør eleven og/eller de foresatte. Terskelen for at noe er en henstilling skal være lav ved Krohnengen og Eventyrskogen skole. Hvem rettes henstillingen til? Skal normalt rettes til skolen ved rektor, men dette er ikke noe krav. Den kan også rettes til kontaktlærer, faglærer eller en annen av skolens ansatte. Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor må den viderebringes til rektor da denne har vedtaksmyndigheten og er ansvarlig. Hva kan henstillingen gjelde? Kan gjelde alle sider av det psykososiale miljøet. Ikke bare mobbesaker eller krenkende ord og atferd Både generelle og mer konkrete forhold Skolens systemrettede arbeid Gruppers psykososiale miljø Enkeltelevers psykososiale miljø Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Ved henstillinger etter 9a-3 (3) skal Krohnengen og Eventyrskogen skole fatte enkeltvedtak. Hovedregel er at rektor eller rektors stedfortreder fatter vedtaket. Løsning på laveste nivå uten vedtak ved henstilling vil være i strid med 9a-3. Dersom skolen er i tvil må det handles. Det inntreffer en plikt til å utrede saken og handle, treffe tiltak. Krav til skolens saksbehandling Saksbehandlingstid; snarest mogleg Skjønnsmessig. Alvorlighetsgraden er et vesentlig moment. Men: Mindre alvorlige tilfeller skal ikke bagatelliseres eller treneres. Skolens utredningsplikt skal skje i samsvar med forvaltningsloven: Krav til begrunnelse. Krav til skriftlighet. Underretning til dem det gjelder. Enkeltvedtaket skal være individualisert og det skal angi tiltak i tråd med 9a

4 Hvilke tiltak skal iverksettes? Tiltakene må være innenfor de grensene som lovverket og ordensreglementet trekker opp Hvem er part? Hvem inneholder vedtaket tiltak i forhold til? Særlige begrunnelser om tiltak er rettet mot andre elever. Fase 3: Eventuell klage For å ha klagerett må man enten være part i saken eller ha rettslig klageinteresse i saken, jf. forvaltningsloven 28. Som part regnes den eller de som avgjørelsen retter seg mot eller som saken ellers gjelder, jf. forvaltningsloven 2 bokstav e. Det kan fremkomme taushetsbelagt informasjon i enkeltvedtaket som er til hinder for at opplysningene gjøres kjent for andre enn eleven selv og elevens foreldre. Hva kan det klages på? a) klage på vedtakets innhold - skolen mener elevens rett er oppfylt og tiltak foreslås ikke (avslag på henstillingen) - eleven/foreldrene er ikke fornøyde med tiltakene skolen har vedtatt b) skolen fatter ikke vedtak innen rimelig tid - tar ikke henstillingen på alvor - lang saksbehandling c) skolens manglende oppfyllelse av enkeltvedtaket d) andre saksbehandlingsfeil eller kompetansemangel Klagen sendes til skolen v/rektor som har fattet vedtaket. Hvis klagen etterkommes ved skolen, er saken løst. Hvis den ikke etterkommes, sendes den videre til Fylkesmannen via Fagavdeling for barnehage og skole i Bergen kommune - Fase 4 og 5. Hvordan klager man? En klage skal alltid sendes til det forvaltningsorganet som har eller skulle ha fattet enkeltvedtak i saken i første instans. Det vil si at klagen skal sendes til skolen. Fylkesmannen er klageinstans, men før klageinstansen kan ta saken til behandling, må skolen/skoleeier se på saken på nytt, og eventuelt forberede saken for fylkesmannen, jf. Forvaltningsloven 33. Klagen bør utformes skriftlig. Skolen/skoleeier har veiledningsplikt overfor klageren etter forvaltningsloven 11, og skal eventuelt hjelpe med å utforme klagen dersom det er behov for det. Fase 4: Fylkesmannen behandler klagen Når fylkesmannen har mottatt en klage, må fylkesmannen for det første vurdere om elevens rett etter 9a-1 er oppfylt eller ikke. Fylkesmannen kan prøve alle sider ved saken, og også ta hensyn til nye forhold i saken, jf. forvaltningsloven 34. Utfallet av fylkesmannens klagebehandling kan bli: - Saken avvises - Klager gis medhold - Klager gis ikke medhold - Klager gis delvis medhold - Skolens vedtak oppheves - saken sendes tilbake til skoleeier for fornyet behandling

5 I noen tilfeller kan fylkesmannen også bestemme at de ønsker å utføre tilsyn med skoleeier, jf. opplæringsloven Fylkesmannen vurderer saken på tidspunktet for klagen og ser om elevens rett etter 9a-1 er oppfylt da. Det vil si at det som hovedregel ikke foreligger klagerett etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd på fortidige forhold. Dersom en elev har vært utsatt for eksempel for mobbing flere år tilbake i tid, men på det nåværende tidspunkt har et godt psykososialt miljø, vil det ikke rammes av denne bestemmelsen. Det kan imidlertid tenkes at forhold som har forekommet tilbake i tid, kan ha innvirkning på den nåværende situasjonen til eleven. De fortidige forholdene skal da trekkes inn i vurderingen. Videre kan det tenkes at en krenkelse kan vedvare over flere år, og forhold som ligger tilbake i tid vil da kunne være med å belyse den nåværende situasjonen til eleven. Dersom fylkesmannen mener elevens rett ikke er oppfylt, vurderer fylkesmannen om tiltakene i enkeltvedtaket er egnet og om det er forholdsmessighet mellom tiltakene i enkeltvedtaket og bakgrunnen for henstillingen. I vurderingen av om tiltakene er forholdsmessige vil den subjektive opplevelsen til den enkelte elev være et viktig moment samtidig ser også fylkesmannen på de faktiske forholdene. Fylkesmannen vurderer også andre tiltak. Tiltakene fylkesmannen pålegger kan være rettet mot både skolen og skoleeier. Fylkesmannen kan dersom eleven/foreldrene gis medhold i at elevens rett etter 9a-1 ikke er oppfylt, komme frem til andre tiltak enn de skolen gjorde i vedtaket. Fylkesmannen skal vurdere hvilke tiltak som er egnet til at elevens rett oppfylles. Tiltakene må være forholdsmessige. Fase 5: Gjennomføring og evaluering Skolen må sørge for at tiltakene gjennomføres i samsvar med enkeltvedtaket og kontinuerlig vurdere om tiltakene fungerer. Det er viktig å sette i gang tiltakene snarest mulig. Enkeltvedtaket er en rettssikkerhetsgaranti for eleven, men i noen tilfeller kan det være at tiltakene i vedtaket ikke fører til at elevens psykososiale miljø fremmer helse, trivsel og læring. Dersom enkeltvedtaket ikke fungerer slik det er tenkt må skolen gripe tak i dette og vurdere om det skal settes inn flere og/eller andre tiltak. Skolens ledelse må også vurdere om de konkrete målene som er satt nås og hva som eventuelt er årsaken til at dette ikke skjer. Skolen må stadig lete etter måter for å forbedre arbeidet med skolemiljøet. I det systematiske arbeidet er det også viktig å involvere elevene og skolens råd og utvalg. Et eksempel på en sak som rådene skal underrettes om er forekomsten av mobbing. Det minnes her om at personvernhensyn taler for at eleven skal anonymiseres og at skolen kan ha taushetsplikt

6 DEL 2 Systematisk skolemiljøarbeid 9-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll). Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Nærmere om 9a-4 9a-4 pålegger skolen å jobbe systematisk for å fremme elevens helse, miljø og sikkerhet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen har konkretisert kravene i kapittel 9a. Skolen skal jobbe aktivt, systematisk og kontinuerlig. En mobbeplan er ikke tilstrekkelig. Kravet til internkontroll: Internkontroll innebærer at skolen selv må føre kontroll med om kravene i kap. 9a er oppfylt. Det betyr at skolen: Må ha omsatt kravene i kap. 9a til konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeider systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problemer Har rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det herunder ha rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene blir fulgt. Skoleledelsen er ansvarlig for den daglige oppfølgingen. Skolen må kunne dokumentere at de har et systematisk skolemiljøarbeid /internkontroll. Det er avgjørende at skolemiljøarbeidet er egnet til å nå sitt mål, dvs. å sikre elevens rett etter 9a-1 Det viktigste er at den viser: Hva som skal gjøres. Hvordan det skal gjøres. Hvem som skal gjøre det. Når det skal gjøres. Hva som faktisk blir gjort. Krav til skriftlig dokumentasjon Konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet, jf 9a 1 og 9a 3 første ledd Organisering og ansvarsfordeling. Planer og tiltak for å sikre et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og trygghet. Vurdering av særlige utfordringer (kartlegginger). Rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge avvik. Evaluering av skolemiljøarbeidet. De ansatte skal kjenne regelverket om skolemiljøet. Mål, planer og rutiner skal være kjent og forstått i organisasjonen. De ansatte skal ha tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og håndtering av skolemiljøproblem og hendelser. Skolen skal sikre at de ansatte og elevene medvirker i skolemiljøarbeidet

7 VEDLEGG A Dato: Til rektor ved Krohnengen og Eventyrskogen skole Henstilling om tiltak/enkeltvedtak Hva henstillingen gjelder, f eks: Eksempel 1 Som foresatt til nn vil jeg gjøre oppmerksom på at han blir utsatt for mobbing av enkelte elever ved skolen. Jeg viser til 9a-3 i opplæringsloven og ber skolen gjøre rede for hva som vil bli gjort for å få slutt på mobbingen. Eksempel 2 Som foresatt til nn vil jeg gjøre oppmerksom på at hun daglig kommer hjem fra skolen med rennende øyne og nese. Hun er støvallergiker og trenger et godt rengjort miljø. Jeg viser til 9a- 2 i opplæringsloven og ber skolen gjøre rede for hva som vil bli gjort for å bedre forholdene. Eksempel 3 Skolen har i dag meldt fra om at sønnen min blir utsatt for mobbing. Jeg ber om at det blir satt inn tiltak for å få slutt på dette. Vennlig hilsen Adresse: Tlf nr:

8 VEDLEGG B Dato: Til fylkesmannen i Hordaland (Klagen leveres til skoleleder, slik at skoleleder kan få anledning til å ta stilling til saken en gang til før den videresendes). Klage på enkeltvedtak/manglende svar på enkeltvedtak Hva klagen gjelder, f eks: Eksempel 1 Som foresatt til nn har jeg, med henvisning til 9a-3 i opplæringsloven, bedt Krohnengen og Eventyrskogen skole om å få slutt på mobbingen av sønnen min. Jeg er misfornøyd med svaret fordi det ikke inneholder et eneste tiltak som kan få slutt på mobbingen. Jeg mener dette må gjøres:. Eksempel 2 Som foresatt til nn har jeg, med henvisning til 9a-2 i opplæringsloven, bedt Krohnengen og Eventyrskogen skole om å bedre renholdet fordi datteren min er støvallergisk. Jeg er misfornøyd med svaret fra skolen fordi det ikke inneholder et eneste tiltak som kan få slutt på plagene hennes. Jeg mener dette må gjøres:.. Eksempel 3 Jeg har som foresatt til nn henvendt meg til skolen og bedt om at det settes i verk tiltak for å stoppe mobbingen han blir utsatt for. Det har nå gått over fire uker siden jeg skrev til skolen. Jeg har purret, men ikke fått svar. Vennlig hilsen Foresatte/de/den som har bedt om tiltak Adresse: Tlf nr:

9 Unntatt offentlighet; Offentlighetsloven 13 Forvaltningsloven 13 Foresatte til NNN Navn: Adresse: Enkeltvedtak vedrørende klage på skolemiljø, Opplæringsloven kap. 9A I. Om saken Krohnengen og Eventyrskogen skole ved NNN mottok klage fra NNN den dato. Skriv kort om klagen. II. Lovhjemmel 9a-1 Generelle krav [til elevane sitt skolemiljø] Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 9a-3 Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykosoialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. III. Krav fra foresatte Foresatte ønsker at skolen setter i gang tiltak som kan bedre. IV. Skolens beskrivelse og vurdering av situasjonen Beskriv skolens oppfatning av situasjonen her. I tillegg bør skolen gi en vurdering av hensiktsmessigheten av kravene til de foresatte. Det tjener samtidig som en begrunnelse for valgene av tiltak nedenfor. Noen av tiltakene kan være de som foreldrene foreslår, mens andre av kravene kanskje bør avvises. I så fall må skolens vurdering og avgjørelse begrunnes. V. Tiltak fra skolen: Eksempler: - NNN får 1 samtaletime hos helsesøster hver uke fra dato. - NNN får en kort samtale daglig med lærer ved skoledagens slutt. - Foresatte får en telefon/e-post hjem etter endt uke for å få vite hvordan uken har gått. - Foresatte får utviklingssamtale i denne perioden med lærer

10 - Foresatte og elever får samtale hos helsesøster. - Restriksjoner settes i verk overfor andre elever (som ikke navngis) men som partene likevel vil forstå hvem er. - Tverrfaglig team. - Oppfølgingsmøte. Krever tiltakene aktiv involvering fra eleven selv og/eller de foresatte, må dette fremgå. Mål for tiltak: Eleven skal få oppfylt retten til et godt skolemiljø - helse, trivsel og læring - trygghet og sosial tilhørighet - tydeliggjøre nulltoleranse for mobbing Eleven og foresatte involveres i arbeidet med å forbedre situasjonen. Forslag: Ta raskt kontakt med skolen dersom uheldige episoder skjer og/eller tiltak ikke fungerer. VI. VII. Tiltakets varighet: Tiltaket/tiltakene gjelder i første omgang fra.(dato) og frem til (dato). Ved utløpsdato vil det bli vurdert om tiltaket/tiltakene kan avsluttes, eventuelt justeres, eller om det/de må videreføres. Klagerett: Skolen har etter opplæringsloven 9a-3 siste ledd, plikt til å behandle henstillinger om tiltak snarest mulig etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dere har rett til å klage over vedtaket. Klagen skal sendes til skolen. Dersom skolen ikke endrer vedtaket som følge av klagen, vil den bli videresendt til avgjørelse hos klageinstansen via Fagavdeling barnehage og skole. Klageinstans for dette vedtaket er Fylkesmannen i Hordaland. Klagefristen er 3 uker. Bergen. Per F. Songstad Rektor, Krohnengen og Eventyrskogen skole