Plan for arbeid med elevenes skolemiljø - kapittel 9A.

Transkript

1 Notodden kommune Plan for arbeid med elevenes skolemiljø - kapittel 9A. Revidert Seksjon for oppvekst Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 1

2 Innhold 1.0 Innledning Eksempler på krenkende ord og handlinger Notodden kommunes trivselstiltak/forebyggende arbeid Arbeid i skolens formelle organer Forebyggende arbeid på klassenivå Forebyggende arbeid i personalet Skolens handlingsplikt etter 9a-3 annet ledd Rutiner ved henstillinger fra elever eller foresatte 9a-3 tredje ledd Notodden kommunes handlingsplan mot mobbing Handlingsprosedyre ved mobbing a-2.Det fysiske miljøet Prosedyre for skoleeier etter opplæringslovens arbeid med 9a..9 Vedlegg Skjema for varsling etter 9a-3, andre og tredje ledd: Mal for henstilling Mal for enkeltvedtak Mal for klage på enkeltvedtak.14 2

3 1.0 Innledning Ingen barn skal utsettes for krenkende ord eller handlinger. Dersom en elev opplever en handling eller et utsagn som krenkende, skal skolen undersøke hva som har skjedd og iverksette tiltak. Krenkende ord og handlinger omfatter mobbing, trakassering eller diskriminering. Eleven har rett til et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, og den enkelte elev skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Men elevens rett strekker seg lenger enn å verne mot krenkende ord og handlinger som kan ha skadevirkning. Retten er knytta til et godt psykososialt miljø som faktisk fremmer helse, trivsel og læring. Det psykososiale miljøet skal virke positivt på elevens helse, trivsel, læring, trygghet og sosial tilhørighet. Notodden kommune har sluttet seg til manifest mot mobbing og forplikter seg til aktivt å arbeide for målet om en mobbefri barnehage og grunnskole. For å sikre alle elever et psykososialt miljø i tråd med kravene i opplæringsloven, skal skolene i Notodden legge til rette for disse forutsetningene er til stede: Tydelig og formell ledelse som involverer seg og tar ansvar. Tydelige voksne med autoritet og som viser myndighet og omsorg. Samarbeidende voksne som viser engasjement. Profesjonell og tydelig klasseledelse der det blir skapt gode kontakter og relasjoner. Foreldre/foresatte som involverer seg og viser engasjement. Det blir gjort bevisste tiltak med hensyn til trivsel for å utvikle et godt læringsmiljø. Informasjon om kommunens plan: Alle ansatte ved skolene i Notodden får ved skolestart gjennomgått Plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9A. Hver høst blir det gitt informasjon om Plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9A. på foreldremøter. Studenter, nye tilsatte og vikarer må også informeres om planen. 1.1 Eksempler på krenkende ord og handlinger Utestengelse:Enkeltelever får ikke delta i leik, blir ikke invitert i bursdager, holdes utenfor et fellesskap. Ignorering:Enkeltelever blir ikke hørt eller sett av andre i skolesamfunnet og blir ikke tatt på alvor. Bruk av kallenavn eller krenkende ord: Mer eller mindre synlige eller hørbare utsagn eller gester som oppleves negative av den som de rettes mot. Diskriminering:Manglende respekt for at alle har rett til å fremme egne meninger, ha sin tro eller overbevisning, bli møtt med negative holdning i forhold til etnisk bakgrunn. Mobbing: gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing (Utdanningsdirektoratet: Arbeid mot mobbing, Oslo 2011) Digital mobbing: Den nyeste formen for mobbing kan selvsagt inkludere de andre formene, og handler primært om at mobbingen finner skjer ved hjelp av nye verktøy barna har tilgang til, som internett og mobiltelefon. Mobbere bruker sms, mms, mobilkamera, e-post, blogger og hjemmesider som sine midler. (Medietilsynet) 3

4 2.0 Notodden kommunes trivselstiltak/forebyggende arbeid De forebyggende tiltakene er de viktigste med hensyn til å fremme et psykososialt miljø uten krenkende ord og handlinger. Alle skoler i Notodden har en tiltaksplan for trivsel og godt skolemiljø. Noen av tiltakene er felles, andre er lokale tiltak ved den enkelte skole. Alle skolene i Notodden skal: Jobbe med å gi alle elever en god skolestart (ha gode overgangsrutiner og system for oppstart) Gjennomføre lærings/elev-samtale høst og vår Gjennomføre utviklingssamtale med foreldre høst og vår Sikre at elever og foreldre får kjennskap til kommunens ordensreglement, skolens samværsregler og kommunens IKT-reglement. Dette sendes hjem til nye elever. Gjennomføre og analysere spørreundersøkelse om trivsel og mobbing en gang pr. år for alle klassetrinn. Iverksette tiltak ved behov. Gjennomføre Udir`s brukerundersøkelser for aktuelle grupper, analysere resultatet og bruke det aktivt i skolens utviklingsarbeid. Mobbing, trivsel og klassemiljø skal være et tema på alle foreldremøter. Utarbeide inspeksjonslister og instruks for inspeksjon SFO skal gi barna tilsyn, trygghet og omsorg og bidra til gode relasjoner i miljøet rundt skolen. SFO skal følge skolens ordens og samværsreglement. SFO drøfter og bestemmer lokalt trivselsfremmende tiltak. 2.1 Arbeid i skolens formelle organer Skolens miljøutvalg og samarbeidsutvalg:( 11-1a.Skolemiljøutval ved grunnskolar ) Alle skoler må ha et skolemiljøutvalg, men det er åpent for at samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg kan være det samme. Da er det viktig at elever og foreldre utgjør et flertall. Samarbeidsutvalget/skolemiljøutvalget skal ha trivsel, trygghet og tilhørighet i skolemiljøet som et obligatorisk tema til drøfting, og utarbeidelse av tiltak i forbindelse med det. Elevrådet: Elevrådet skal ha trivsel, trygghet og tilhørighet i skolemiljøet som et obligatorisk tema til drøfting, og utarbeidelse av tiltak i forbindelse med det. Foreldre/foresatte: Alle foreldre og foresatte må få kjennskap til skolens kjerneverdier. Foreldre og foresatte er viktige bidragsytere ved å følge skolenes kjerneverdier som er toleranse, åpenhet, raushet og respekt. FAU ved den enkelte skole drøfter dette hver høst og blir enige om egne trivselsfremmende tiltak. 4

5 2.2Forebyggende arbeid på klassenivå: Hva kan gjøres? Hvem: Når: Ansvarlig: Gjennomgå skolens Handlingsplan mot Alle klasser Høsten ved Kontaktlærer mobbing skolestart Gjennomgå plan for arbeid med elevenes Alle klasser Høsten ved Kontaktlærer skolemiljø 9a skolestart Oppfølging av brukerundersøkelser som omhandler skolens psykososiale miljø, herunder mobbing ved skolen. Alle klasser Vår /høst Ledelse / kontaktlærer. Klassemøte der en drøfter miljøet i klassen. Et av temaene skal alltid være skolens psykososiale miljø, herunder mobbing ved skolen. Elevråd skal ha skolens psykososiale miljøpå dagsorden, herunder mobbing ved skolen. Alle klasser Høsten ved skolestart Elevråd Minst 2 ganger pr. år Kontaktlærer Elevrådskontakt 2.3 Forebyggende arbeid i personalet: Hva skal gjøres Hvem: Når: Ansvarlig Gjennomgå plan for arbeid med elevenes Alle ansatte Ved Ledelsen skolemiljø 9a skolestart La tema iplan for arbeid med elevenes skolemiljø 9a være noe som blir drøftet på teamene og SFO-møter. Alle ansatte Minimum 3 ganger årlig. Ledelsen La plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9a være fast tema på foreldresamtaler. Elever og foresatte Høst og vår Kontaktlærer Sørge for et trygt utemiljø ved skolen, der inspeksjon og inspeksjonsrutiner blir fulgt. Samarbeide med helse/ppt/barnevern når det gjelder risikoelever La tema i plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9a være noe som blir drøftet på foreldremøter De foresatte skal få informasjon om deres hovedansvar for oppdragelsen. Skolen skal sørge for at forventninger til skole, foreldre og elever er tydelige og forutsigbare. Alle lærere De som blir involvert Alle friminutt Etter behov Ledelsen Ledelsen, kontaktlærer, andre Foresatte Høst og vår Kontaktlærer Elever, foreldre og ansatte Foreldre møter Kontaktlærer 2.4. Skolens handlingsplikt etter 9a-3annet ledd: 9a-3 annet ledd regulerer skolens handlingsplikt dersom en ansatt ved skolen får kunnskap om eller mistenker at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger. Annet ledd lyder: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. 5

6 Det er her fastsatt at alle som er ansatt ved skolen har en handlingsplikt som består av: plikt til å gjøre undersøkelser plikt til å varsle rektor plikt til å gripe inn Det understrekes at handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. I tillegg til skolens undervisningspersonale kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontor- og rengjøringspersonale. Skolen må sørge for at alle ansatte har kunnskap om handlingsplikten og hva denne innebærer. Varsling etter 9a-3, annet ledd, skal gjøres skriftlig ved alle skolene i Notodden kommune. Skriftlig varsling til egen virksomhetsleder skjer ved å bruke vedlagt skjema, vedlegg 1. I tillegg skal det varsles via Kvalitetslosen. 2.5.Rutiner ved henstillinger fra elever og foresatte etter 9a-3, tredje ledd: 1. Alle skoler pålegges å fatte enkeltvedtak i tråd med krav i opplærings- og forvaltningsloven når det kommer henstillinger vedrørende det psykososiale miljøet. 2. Alle som mottar henstillinger vedrørende det psykososialemiljøet skal melde det skriftlig til sin skoleleder. Skjema vedlegg 1 skal benyttes. Melding skal også gå via Kvalitetslosen som avviksmeldinger. Avvik som ikke lukkes på skolen, går automatisk videre til seksjonsleder for oppvekst. 3. Kopi av alle henstillinger og enkeltvedtak vedrørende det psykososialemiljøet skal leveres til seksjon for oppvekst. Der arkiveres de i elevmappene. Seksjon for oppvekst har ansvar for å påse at skolene følger de fastlagte rapporteringsrutinene (for varsling og enkeltvedtak.), og at enkeltvedtak fattes og utformes i tråd med kravene i opplæringsloven. Skolene får rutinemessig tilbakemelding på enkeltvedtak som blir fatta, og eventuelle mangler i vedtakene skal rettes opp uten unødig opphold. 4. Skjema for henstilling og evt. klage til fylkesmannen kan benyttes, men det er ikke noe krav. (Vedlegg 2 og 4) 5. Ny mal for enkeltvedtak. (Mal fra Udir skal benyttes vedlegg 3.) Elevens/foreldrenes henstillingsrett Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Hvem kan henstille? Tiltak knyttet til enkeltelever: Eleven selv og foreldrene Tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid forstand også medelever og råd/utvalg Krav til henstillingen? Ingen formkrav i 9a-3 Tilstrekkelig å be muntlig om at noe blir gjort 6

7 Skolen bør veilede slik at henstillingen gir skolen mest mulig informasjon Dersom dette ikke gjøres vil dette være en del av skolens utredning av saken, jf. fvl. 17 Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling må dette avklares, foreldre må spørres. Terskelen for at noe er en henstilling er lav. Hvem rettes henstillingen til? Skal normalt rettes til skolen ved rektor, men ikke noe krav. Kan også rettes til faglærer eller kontaktlærer eller en annen av skolens ansatte. Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor, må den viderebringes fordi rektor har vedtaksmyndigheten og rektor er ansvarlig. Hva kan henstillingen gjelde? Kan gjelde alle sider av det psykososiale miljøet. Ikke bare mobbesaker eller krenkende ord og atferd Både generelle og mer konkrete forhold Skolens systemrettede arbeid Gruppers psykososiale miljø Enkeltelevers psykososiale miljø Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Ved henstillinger etter 9a-3 (3) skal skolen fatte enkeltvedtak. Rektor eller rektors stedfortreder fatter vedtaket. Løsning på laveste nivå uten vedtak ved henstilling vil være i strid med 9a-3. Krav til skolens saksbehandling Saksbehandlingstid: I alle saker må behovet for at enkeltvedtak fattes så fort som mulig ses i forhold til hvor mye utredning som er nødvendig for at enkeltvedtaket kan fattes på et forsvarlig grunnlag. At saken skal behandles snarest mulig betyr at henstillinger fra elever og foreldre vedrørende det psykososiale miljøet skal prioriteres høyt. Skolens utredningsplikt skal skje i samsvar med forvaltningsloven. Hvilke tiltak skal iverksettes? Tiltakene må være innenfor de grensene som lovverket og ordensreglementet trekker opp. Eventuell klage Hva kan det klages på? Vedtakets innhold o Avslag på henstilling om tiltak o De det gjelder er ikke tilfreds med tiltakene At skolen ikke fatter vedtaket innen rimelig tid o At skolen ikke tar henstillingen på alvor o Lang saksbehandlingstid At skolen ikke oppfyller vedtaket Andre saksbehandlingsfeil Klagen sendes til skolen v/rektor som har fattet vedtaket. Hvis klagen etterkommes ved skolen, er saken løst. Hvis den ikke etterkommes, sendes den videre til Fylkesmannen. 7

8 3.0 Notoddenkommunes handlingsplan mot mobbing Mobbing er et sosialt, kulturelt og relasjonelt problem som kommer til uttrykk når mennesker er sammen eller skal lære seg å være sammen. Mobbing angår alle. (Udir.) Det må foregå et kontinuerlig arbeid med læringsmiljøet for å avdekke om mobbing skjer og i hvilket omfang. Det er et felles ansvar for alle aktører i skolen. Arbeid mot mobbing må både være forebyggende og inneholde en handlingsplan når mobbing oppstår. 3.1 Handlingsprosedyre ved mobbing: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handli gar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Alle skoler skal ha sin handlingsplan mot mobbing. SFO følger samme handlingsplan. Alle mobbesaker skal dokumenteres. Når mobbing oppdages skal følgende handlingsprosedyre gjennomføres: Tiltak Merknad Ansvar Avklaring av problemet: - hvem er innblandet? - hvor stort er problemet -informasjon til ledelsen Det er den som føler problemet som setter standard. Det er denne personens subjektive opplevelse som er det sentrale. Den/de involverte voksne Samtale med enkeltelever: - først den som føler seg mobbet - deretter mobberen - eventuelt andre involverte og / eller vitne -enkeltvedtak fattes Kontakt med foresatte: - til den som blir mobbet - til den som mobber - til andre om nødvendig Oppfølging: - samtale med mobberen - samtale med offeret hver uke elleroftere. - innkalling til nytt møte umiddelbart - arbeid i klasse /skolemiljø Hvem som skal gå inn i konfliktsituasjonen og når det skjer, framgår av enkeltvedtaket. Hvordan involverte parter kontaktes og holder kontakt, framgår av enkeltvedtaket. Oppfølgingsplan framgår av enkeltvedtaket. Den/de involverte voksne, kontaktlærer, ledelsen Den/de voksne som er involvert Kontaktlærer, Rektor Sosiallærer Rektor 8

9 3.2. 9a-2.Det fysiske miljøet Kommunen og den enkelte skole har egen HMS-plan som ivaretar 9a Prosedyre for skoleeier etter opplæringslovens arbeid med 9A. Skoleeier skal: Gå gjennom system etter sammen med skolelederne ved starten av hvert skoleår. Gå gjennom de ulike prosedyredokumentene med skolelederne ved starten av hvert skoleår. Få kopi av varslingsskjema som skolelederne får i henhold til 9a. Få kopi av enkeltvedtak som fattes i henhold til 9a. Sjekke og gi tilbakemelding på om vedtak er fatta i samsvar med gjeldende regler. Dersom enkeltvedtak ikke er i tråd med gjeldende regler, pålegges skoleleder å fatte nytt vedtak uten unødig opphold. Kopi av varsling, henstilling og enkeltvedtak oppbevares i elevmapper, som arkiveres i henhold til gjeldende regler. Legge fram informasjon om håndtering av saker vedrørende 9a til politisk fagutvalg utvalg for oppvekst og kultur. 9

10 Vedlegg: 1. Skjema for skriftlig melding til egen virksomhetsleder ved varsling etter 9a-3, andre og tredje ledd: NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen Til rektor ved skole. Varsling om krenkende ord og handlinger, mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller annen krenkende atferd (jfr. oppl.lovens 9a-1 og 9a-3) Hvem gjelder saken? Andre involverte? Klasse: Klasse: Navn på den som rapporterer episode: Dato: Kl.: Episoden er meldt til skolens ledelse: Dato: Aktuelle medarbeidere/ansatte som er informert om episoden: Navn: Navn: Navn: Navn: Stedet der episoden blei observert: Type episode: Beskrivelse av episoden: Hva er gjort: Hva gjøres videre: Dato: Underskrift av den som har fylt ut meldingen: 10

11 2. Mal for henstilling om tiltak: NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen Til rektor ved skole. Henstilling om tiltak knytta til elevenes psykososiale miljø (jfr. opplæringslovens 9a-3). Det er ikke noe krav om at henstillingen er skriftlig, men det er ønskelig at skjemaet fylles ut. Navn på klager/henstiller: Telefon: Klagers/henstillers adresse: Beskrivelse av forholdet; hva og hvilke personer saken gjelder, hendelsesforløp: Forslag til tiltak: Dato: Underskrift(er) fra henstiller/klager: 11

12 3. Mal for enkeltvedtak: NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen Enkeltvedtak om elev NNs psykososiale miljø Elevens navn og fødselsår Henstilling om tiltak Jeg viser til møtet / brevet ditt / henstillingen av.. (dato), hvor det kom fram at Vedtak Her må du skrive om retten er oppfylt, tiltak, varighet, ansvarlige og evaluering. I tillegg bør du si noe om dialogen med foreldrene. - Retten: Du må eksplisitt ta stilling til om retten til et godt psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt for denne eleven eller ikke. Dersom du kommer til at retten er brutt: - Tiltak:Du må beskrive de tiltakene som du bestemmer skal settes inn for å oppfylle retten til et godt psykososialt miljø, eller hvorfor du ikke setter inn tiltak. - Varighet:Du må opplyse om hvor lenge enkeltvedtaket skal gjelde. - Ansvarlig for oppfølging:du må opplyse om hvem som er ansvarlig for å følge opp enkeltvedtaket. - Evaluering:Du må si noe om når og hvordan tiltakene skal evalueres; om de virker eller ikke. - Kontakt med foreldrene:du bør beskrive hvordan skolen vil legge til rette for en fortløpende dialog med foreldrene om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg, og om hvordan tiltakene virker. Rettslig grunnlag for vedtaket Vi foreslår at du beskriver det rettslige grunnlaget slik: I opplæringsloven 9a-1 står det: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd slår fast: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen 12

13 snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Bakgrunn for saken Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være - henstilling om tiltak fra foreldrene - hendelser på skolen eller skoleveien - undersøkelser skolen har gjennomført, herunder uttalelser fra eleven. Hvis eleven har valgt å uttale seg skriftlig, muntlig eller gjennom andre, må dette komme frem. - tiltak som skolen eventuelt allerede har satt i verk Begrunnelse Du må vurdere om tiltakene du ønsker å sette inn er til elevens beste, og få frem at elevens beste er vurdert. Du må begrunne hvorfor skolen setter inn tiltakene, og hvorfor akkurat disse tiltakene er valgt. Dersom du ikke setter inn tiltak, må du begrunne hvorfor. Hvis du velger andre tiltak enn de foreldrene ber om, må du begrunne hvorfor. Klageadgang Vi foreslår at du beskriver klageadgangen slik: Du kan klage på dette vedtaket. Hvis du vil klage, er fristen vanligvis tre uker fra du har mottatt vedtaket. Hvis du vil klage på at tiltakene i skolens vedtak ikke gjennomføres eller at tiltakene ikke fungerer, er det ingen klagefrist. Klagen må være skriftlig og du bør si hva du vil ha endret og begrunne hvorfor. Du sender klagen til skolen ved rektor, med kopi til Fylkesmannen i fylket ditt. Dersom skolen ikke er enig i klagen din, vil vi sende den til Fylkesmannen i fylket, som er endelig klageinstans. Du har, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har fått alle dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det. Du kan la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn i saken. En annen fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en organisasjon. Dette er et enkeltvedtak. Det betyr at reglene i forvaltningsloven gjelder. Klageadgang og klagefrist er regulert i henholdsvis 28 og 29 i forvaltningsloven. Reglene om å se dokumenter i saken finner du i forvaltningsloven 18 til 19. Forvaltningsloven 12 sier at du kan bruke en fullmektig. Hilsen Rektor (signatur) 13

14 4. Mal for klage på enkeltvedtak Dato: Til fylkesmannen i (fylke) (Klagen leveres til skoleleder, slik at skoleleder kan få anledning til å ta stilling til saken en gang til før den videresendes). Klage på enkeltvedtak/manglende svar på enkeltvedtak Hva klagen gjelder, f eks: Eksempel 1 Som foresatt til Jørgen har jeg, med henvisning til 9a-3 i opplæringsloven, bedt..skole om å få slutt på at sønnen min utsettes for krenkende ord og handlinger. Jeg er misfornøyd med svaret fordi det ikke inneholder et eneste troverdig tiltak som kan bedre forholdet. Jeg mener dette må gjøres:. Eksempel 2 Som foresatt til Herdis har jeg, med henvisning til 9a-2 i opplæringsloven, bedt skole om å bedre renholdet fordi datteren min er støvallergisk. Jeg er misfornøyd med svaret fra skolen fordi det ikke inneholder et eneste troverdig tiltak som kan få slutt på plagene hennes. Jeg mener dette må gjøres:.. Eksempel 3 Jeg har som foresatt til Peder henvendt meg til skolen og bedt om at det settes i verk tiltak for å stoppe mobbingen han blir utsatt for. Det har nå gått over fire uker siden jeg skrev til skolen. Jeg har purret, men ikke fått svar. Vennlig hilsen Adresse: Tlf nr: 14