Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga

Transkript

1 Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga DNS Malaga aksepterer ikke mobbing, rasisme, diskriminering og vold. 1. Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir mobbet. 2. Skolens rutiner skal avdekke mobbing, rasisme og vold i skolemiljøet. 3. Skolen skal følge opp både mobber og mobbeoffer. Skolens rutiner skal sikre god dokumentasjon, og best mulig samarbeid med foresatte. Skolen har tatt utgangspunkt i nasjonale føringer gitt i opplæringsloven 9a og i Utdanningsdirektoratets rundskriv(2 2010) og veiledninger om arbeid med læringsmiljø og mot mobbing. 9a 1.Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a 3.Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

2 Definisjoner Hentet fra Veileder til opplæringslovens kapittel 9a elevenes skolemiljø utgitt av Utdannings og forskningsdepartementet Mobbing: En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer» (Olweus 2000). Tre hovedkriterier: Negativ/"ondsinnet" atferd Gjentagelse over tid Ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold Rasisme: Rasisme omfatter diskriminering på grunnlag av rase, hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav. Diskriminering: Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, trosbekjennelse eller etnisk opprinnelse. Diskriminering kan både være direkte og indirekte. Det er viktig å understreke at opplevelsen av å være utsatt for krenkende ord og handlinger er subjektiv, og skal alltid tas på alvor. Mobbing, vold, rasisme og diskriminering er bare eksempler på «krenkjande ord eller handlingar». Loven gjelder også andre former for krenkende ord eller handlinger, slik som negative, enkeltstående utsagn om en persons utseende, klær, tro, dialekt osv.

3 Forebyggende arbeid og rutiner for avdekking av mobbing, rasisme, diskriminering og vold. Aktivitet Ansvar Tidspunkt Positive elevaktiviteter klassevis, på tvers av klasser og felles for hele skolen Teamleder/ kontaktlærer Hele året Mobbeløftet avgis av alle elever. August/september Kontinuerlig arbeid med trygghet og trivsel gjennom definerte undervisningsopplegg Elevsamtaler minst to ganger i året. Oktober, mars Mobbeundersøkelse November Trivsel, trygghet og mobbing er fast tema på alle utviklingssamtaler. Alle klasser skal månedlig ta opp trivsel som tema gjennom f.eks. klassemøter, uformelle samtaler med enkeltelever, grupper eller spørsmål på ukeplanen. Oktober, mars Hver måned Elevtilsyn i friminutt Daglig Mobbing, diskriminering, rasisme og vold skal være tema minst to ganger årlig på de pedagogiske personalets onsdagsmøte. Når personalet får henvendelse fra elever og/eller foreldre, meldes saken videre til skolens ledelse. Mobbing, diskriminering, rasisme og vold skal være tema minst to ganger årlig i elevrådet. Handlingsplanen gjennomgås hvert år for hele personalet, inkludert kontor, kjøkken og vaktmester. Den som mottar første informasjon Elevrådslærer Høst/ vår Når en sak meldes Høst/ vår Ved skolestart

4 1. Ved mistanke om krenkende atferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Tiltak Hva/ hvor/ hvordan Ansvar/ Hvem 1. Henstilling (oppmelding fra foresatte og/eller elever. Lærere eller andre tilsatte mistenker at en elev blir mobbet) Fokusert observasjon Referat/ logg Registrering av melding som gjelder opplæringsloven 9a 1 og 9a 3. Melde fra til skoleleder. Tilbakemelding til heimen på henstilling og info om gjennomføring av tiltak. Fokusert observasjon i friminutt og i klassen inkludert overganger. Observasjonen blir dokumentert skriftlig som referat eller logg, og leveres til kontaktlærer når avtalt observasjonstid er over (eller kontaktlærer etterspør) Den som mottar første informasjon. Innhenting av muntlig informasjon Første samtale med mobbeoffer Varsling til offerets foreldre Trivsel Hør med kollegaer om de har lagt merke til noe spesielt og be dem om å holde et ekstra godt øye med den/de aktuelle eleven(e). Klargjøre situasjonen, støtte og love informasjon underveis, avtale oppfølging. Informere om mobbing. Informere om tiltak. Ta opp tema trivsel på klassemøter. Klasseregler/ ordensregler tas opp. Elevene kan skrive ned hva de synes om trivsel i klassen/gruppen. kan lage sosiogram for klassen. Team (rektor) Samtaler med andre elever som er vitne. Få helhetsbilde. Samtaler/ intervjuer Elevens logg Gjennomfør korte intervju/ samtaler med de involverte elevene hver for seg. konfrontere om mistanke innhente riktige opplysninger I spesielle tilfeller kan det være aktuelt å be elev/foresatte føre logg for å få konkret informasjon (ta kopi av eventuell digital trakassering) / rektor / elev Ressursteam Saken drøftes i ressursteam Ressursteam Bistand fra PP tjenesten Konklusjon og enkeltvedtak Er det tvil om saken, skal skolen be om bistand fra PPT Skolen konkluderer: 1 Brudd på 9a 1 dvs det forekommer krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Gå over til prosedyre ved brudd på 9a, og iverksett tiltak. Enkletvedtak skrives (se prosedyre 2) 2. Ikke brudd på 9a 1 dvs at det ikke forekommer krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Saken blir henlagt, men det skal skrives enkeltvedtak dersom meldingen kom fra foresatte og/eller elev. Husk: et enkeltvedtak er personlig og det må derfor skrives individuelle enkeltvedtak for alle parter.

5 2. Ved krenkende atferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Tiltak Hva/ hvor/ hvordan Ansvar/ Hvem 1. Henstilling Innkalling til samarbeidsmøte Registrering av melding som gjelder opplæringsloven 9a 1 og 9a 3. Inviter foresatte og elev (de henstillingen kommer fra) til et møte for ytterligere klargjøring av saken. Anklag aldri den utsatte eleven for at også han kan provosere. Det tas eventuelt som egen sak. Skriv møtereferat. Den som mottar henstillingen / rektor Enkeltvedtak Stans krenkelsen umiddelbart Skriv enkeltvedtak om hvordan skolen tenker å løse saken. Ta foreldrene med på beslutningen. Ved alvorlige hendelser: Grip inn umiddelbart og stopp hendelsen. Gjør greie for hva du har sett/vet ikke åpne for diskusjon. Vurder situasjonen: skjerm den som er mobbeutsatt både på skolen og på skoleveien Voksne Sende skriftlig melding m/ enkeltvedtak. Alvorlighetsgrad vurderes. Orientere styret Samtale med de som er involvert i mobbingen Samtale med den mobbeutsatte: gjør greie for hva som skal skje videre. den mobbeutsatte får fortelle om mobbingen og hvem som står bak dersom han/hun er klar for det. samtalen må skje skjermet og uforstyrret, en trygg ramme og form er viktige stikkord for denne samtalen eller en annen voksen som den aktuelle eleven er trygg på Alvorlig konfronterende samtale med den/de som mobber samtal med en om gangen ha med en annen voksen (eventuelt rektor) forklar hva som skal skje videre få mobberen til å forstå konsekvensene av sine handlinger Følg opp saken Innhold i den konfronterende samtalen finnes i skolens kriseperm. Daglig oppfølging i starten inntil du er sikker på at krenkelsen har opphørt. Følg opp med nye møter med mobberene og den mobbeutsatte. Informer kollegiet slik at de kan følge med i friminuttene. Aktuelle samarbeidspartnere utenfor skolen Tilfelle av vold og mobbing skal alltid rapportere til ledelsen på skolen. PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste), barnevern, politi Dokumentasjon Alt arbeid som blir gjort i mobbesaker skal dokumenteres skriftlig.,

6 Oppbevaring av elevopplysninger Passordbeskyttet på Helmsdeep Foreldrenes/ elevens klageadgang Elever/ foreldre kan klage på skolens enkeltvedtak etter 9A 3 tredje ledd. Behandlingen av klagesaker etter opplæringsloven 15 2 er delegert til fylkesmannen. Eleven/ foreldrene kan klage på følgende grunnlag: a. klage på vedtakets innhold skolen mener elevens rett er oppfylt og tiltak foreslås ikke eleven/foreldrene er ikke fornøyd med tiltakene skolen har vedtatt b. skolen fatter ikke vedtak innen rimelig tid tar ikke henstillinge på alvor lang saksbehandling c. skolens manglede oppfyllelse av enkeltvedtaket d. andre saksbehandlingsfeil eller kompetansemangel Hvordan klager man? En klage skal alltid sendes til det forvaltningsorgan som har eller skulle ha fattet enkeltvedtak i saken i første instans. Det vil si at klagen sendes til skolen. Fylkesmannen er klageinnstans, men før klageinstansen kan ta saken til behandling, må skolen/skoleeier se på saken på nytt, og eventuelt forberede saken, jf Forvaltningsloven 33. Når skolen har mottatt klagen, skal det vurderes om klagen skal tas til følge etter konsultasjon med PPT utland. Dersom klagen ikke tas til følge, sendes klagen til klageinstansen, som er fylkesmannen i Oslo og Akershus.

7 Untatt offentlighet Offentlighetsloven 13 jfr Forvaltningsloven 13 REGISTRERING AV HENSTILLING ANGÅENDE OPPLÆRINGSLOVENS 9A 1 OG 9A 3 Henstilling mottatt av. Dato.. Kort sammendrag av saken: Dato: Underskrift mottaker av henstilling.. Underskrift rektor..

8 Untatt offentlighet Offentlighetsloven 13 jfr Forvaltningsloven 13 Forslag til rektor: Mal for enkeltvedtak etter opplæringsloven 9a-3 Enkeltvedtak om elev NN s psykososiale miljø Elevens navn og fødselsår Jeg viser til møtet / brevet ditt / henstillingen av.. (dato), hvor det kom fram at Vedtak Her må du skrive om retten er oppfylt, tiltak, varighet, ansvarlige og evaluering. I tillegg bør du si noe om dialogen med foreldrene. Retten: Du må eksplisitt ta stilling til om retten til et godt psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt for denne eleven eller ikke. Dersom du kommer til at retten er brutt: Tiltak: Du må beskrive de tiltakene som du bestemmer skal settes inn for å oppfylle retten til et godt psykososialt miljø, eller hvorfor du ikke setter inn tiltak. Varighet: Du må opplyse om hvor lenge enkeltvedtaket skal gjelde. Ansvarlig for oppfølging: Du må opplyse om hvem som er ansvarlig for å følge opp enkeltvedtaket. Evaluering: Du må si noe om når og hvordan tiltakene skal evalueres; om de virker eller ikke. Kontakt med foreldrene: Du bør beskrive hvordan skolen vil legge til rette for en fortløpende dialog med foreldrene om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg, og om hvordan tiltakene virker. Rettslig grunnlag for vedtaket Vi foreslår at du beskriver det rettslige grunnlaget slik: I opplæringsloven 9a-1 står det: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd slår fast: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Bakgrunn for saken Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være henstilling om tiltak fra foreldrene hendelser på skolen eller skoleveien

9 undersøkelser skolen har gjennomført, herunder uttalelser fra eleven. Hvis eleven har valgt å uttale seg skriftlig, muntlig eller gjennom andre, må dette komme frem. tiltak som skolen eventuelt allerede har satt i verk Begrunnelse Du må vurdere om tiltakene du ønsker å sette inn er til elevens beste, og få frem at elevens beste er vurdert. Du må begrunne hvorfor skolen setter inn tiltakene, og hvorfor akkurat disse tiltakene er valgt. Dersom du ikke setter inn tiltak, må du begrunne hvorfor. Hvis du velger andre tiltak enn de foreldrene ber om, må du begrunne hvorfor. Klageadgang Vi foreslår at du beskriver klageadgangen slik: Du kan klage på dette vedtaket. Hvis du vil klage, er fristen vanligvis tre uker fra du har mottatt vedtaket. Hvis du vil klage på at tiltakene i skolens vedtak ikke gjennomføres eller at tiltakene ikke fungerer, er det ingen klagefrist. Klagen må være skriftlig og du bør si hva du vil ha endret og begrunne hvorfor. Du sender klagen til skolen ved rektor, med kopi til Fylkesmannen i fylket ditt. Dersom skolen ikke er enig i klagen din, vil vi sende den til Fylkesmannen i fylket, som er endelig klageinstans. Du har, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har fått alle dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det. Du kan la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn i saken. En annen fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en organisasjon. Dette er et enkeltvedtak. Det betyr at reglene i forvaltningsloven gjelder. Klageadgang og klagefrist er regulert i henholdsvis 28 og 29 i forvaltningsloven. Reglene om å se dokumenter i saken finner du i forvaltningsloven 18 til 19. Forvaltningsloven 12 sier at du kan bruke en fullmektig. Hilsen (signatur)