Handel og bistand. Norges Fredslag I NR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handel og bistand. Norges Fredslag I NR. 2 2008"

Transkript

1 Handel og bistand Norges Fredslag I NR

2 Innhold Militærmarsj i EU Handel og bistand Hanne Frosta Fredsundervisning side 4 Årsmøterapport side 6 Kronikk: Sivile Fredsstyrker side 8 Militærmarsj i EU side 10 Mot bedre tider i Burundi? side 12 Tema: Handel og Bistand side 14 Dialog: Hanne Frosta side 20 The power of nonviolence side 22 Bøker Den hvite kongen side 26 Norges Fredslag er Norges eldste fredsorganisasjon, grunnlagt i 1885 av stortingsmannen Wollert Konow. Blant de første medlemmene var Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Halvdan Koht. Foreningen er politisk og livssynsmessig uavhengig, og søker å sette fredssaken inn i en større miljø og samfunnsmessig sammenheng. Foreningen spilte en sentral rolle under unionsoppløsningen i 1905 sammen med den svenske søsterorganisasjonen Svenska Freds- och Skiljedomsföreningen. I mellomkrigstiden gikk NFL i bresjen for sivile alternativer til militærtjeneste. Foreningen arbeider med fredskultur, konflikthåndtering, menneskerettigheter og folkerett, og er for tiden i sterk vekst.

3 Lederens hjørne Øyeblikkets diktatur Telefonen kimer i de sene nattetimer. Jeg tar telefonen, og lurer på hvem det kan være. Hei sier en hard kvinnestemme, det er krise!. Mulige krisescenarioer farer gjennom hjernen min, og jeg gjør meg klar til å vekke kroppen. Det er blitt krig i Burundi! sier stemmen, med et dypt alvor, som om jeg skal forstå. en suksesshistorie. Men til tross for all fremgang, brøt krigen ut igjen. For det første viser det at selv tilsynelatende solide fredsforhandlinger kan være skjøre, men den viser også nyhetenes begrensede sannhetsverdi. Ved å se på både krigens og fredens side ser vi også perspektivets begrensede sannhetsverdi. Alt forandrer seg. Michael Hertzberg Utsagnet er sant, det har faktisk blitt krig i Burundi. Igjen. Krigen med alle sine triste skjebner, glødende kuler og tapte liv. Krise er ordet i denne anledning. Men denne krisen skulle også ramme Fredsviljen, for krigen i Burundi brøt ut dagen før deadline til bladet, hvor vi har laget en større reportasje om den vellykkede fredsprosessen i Burundi. Saken vår var plutselig blitt gjennomgående utdatert. Nå er ikke Fredsviljen et blad som har målsetning om å være aktuell, eller å være først ute med siste nytt, men heller jobbe mot mer kontinuerlige problemstillinger. Uansett er integritet viktig, og forskjellen på krig og fred i Burundi er ikke noe man kan overse. Spørsmålet er om en artikkel om fredsprosessen i Burundi er utdatert i når den første kulen bryter våpenhvilen? Jeg tror ikke det, men la meg få forklare hvorfor: Historie skrives svært ofte utifra en forventning og holdning man har utifra nåtiden, det umiddelbart erfarte. Dersom det er krig i Burundi vil man prøve å finne alle grunner for hvorfor det er krig i Burundi, og når det er fred, ja så ser man etter freden. Man speiler sågar fortiden (og fremtiden?) i øyeblikkets glans, som om øyeblikket skulle være sant i dag, i går og i morgen. Dette kaller jeg for øyeblikkets diktatur. Av det man erfarer i dag så leser man hele historien. Hvorfor er det så viktig å beholde artikkelen om fredsprosessen i Burundi? Saken var skrevet på et tidspunkt hvor freden syntes mest fremtredende, selv FN viste frem Burundi som

4 Siden sist FRED PÅ FREDTUN Er identiteten din selvvalgt eller noe som er påtvunget utenifra? Finnes den typiske Ola Nordmann og hvis ja, er du en av dem? Dette er noen av spørsmålene deltakerne på Fredsfestivalen på Fredtun Folkehøyskole ble stilt ovenfor. Av Eva Walicki

5 Siden sist Identitet og mangfold Temaet for dagen var identitet og mangfold. Likevel kunne kanskje fra identitet til mangfold være et enda mer treffende slagord. For er det ikke slik at vi må kjenne oss selv før vi kan begynne å forstå de andre? Etter en velkomst ved Mari Braut Johansen, rektor ved Fredtun Folkehøyskole, og en kort introduksjon ved fredsundervisningsgruppen ble deltakerne kastet ut i moroa. Flere leker, bl.a. en interessant versjon av stein, saks og papir ga en latterfull start på dagen. Stemningen myknet og fikk et preg av trygghet, selv blant delvis ukjente mennesker. Men alvor ble ganske snart blandet inn i leken. Gå sammen i grupper på fem, skrek plutselig Terje, en av kursholderne. Alle løp rundt og prøvde å finne sin gruppe. Tre hender og fem bein i bakken! Så høynet vanskelighetsnivået. Vi måtte nå gå sammen i grupper for så å skape et bilde av en ting ved kun å bruke kroppen,- og gjøre dette på kortest mulig tid. Nokså kaotisk, men veldig gøy. Ikke minst fikk vi oppleve hvor viktig samarbeid er for å løse problemer kreativt! til danskebåtfyll og den reserverte nordmann var med på å skape en livlig presentasjon av våre stereotypier. Denne øvelsen var noe av det jeg likte best i dag. Her fikk jeg fikk vite hva andre faktisk synes om oss nordmenn, sier Geir Egil Eiksund fra Fredtun Folkehøgskole. Hvem er vi egentlig? Avslutningsvis ble vi konfrontert med vår egen identitet på et mer personlig plan. Oppdraget var å skrive ned det man assoisierer med sin egen identitet rundt navnet sitt i form av en sol. Dette startet mange interessante diskusjoner. I hvor stor grad vi har valgt hvem vi er, var bare et av spørsmålene som fikk oss til å tenke grundigere igjennom et komplekst tema. Identitetssola ble samtidig utgangspunkt for det fargerike fredsbanneret som skulle bli med videre i det årlige Larviksløpet. På et stort hvitt tøystykke plasserte vi våre håndavtrykk med vår definisjon av vår identitet. Banneret ble et konkret symbol på identitet og mangfold. Stolt viste vi det fram til alle de som hadde trosset duskregnet for å se oss gjennomføre den 8 km lange marsjen. Typisk norsk Videre på programmet ble vi stilt ansikt til ansikt med andres meninger samtidig som våre egne ble satt på en aldri så liten prøve. Å ta standpunkt til påstander som Norge er flink til å skape fred og alle nordmenn eier en lusekofte kan være utfordrende i seg selv. Begrunnelsen for våre holdninger var dog enda vanskeligere å finne fram til. I vår søken etter å finne svar ble vi bare møtt med nye spørsmål. Hva er typisk norsk, og ifølge hvem? Da var det bra å ha noen med en annen etnisk bakgrunn med på laget. I små grupper ble det laget en liste over hva deltakerne mente karakteriserer en typisk nordmann. Etterpå valgte hver av gruppene ut en måte å representere eller dramatisere dette på. Her var det mange morsomme og tankevekkende uttrykk. Alt fra elg, norske sanger og internasjonalt 17.maitog FAKTA Et av prosjektene til fredsundervisningsgruppen i Fredslaget er Den Globale Fredsskole. Fredsskolen ble startet i 2005 av Trond Botnen og er nå et tilbud til alle Folkehøgskoler i landet. Fredsskolen har per i dag åtte kursholdere fra Norges Fredslag og tolv kursholdere fra folkehøgskoler i Norge og mottar kr. per år i støtte fra NORAD. Fredsundervisningsgruppen i Fredslaget har sammen med flere folkehøgskolelærere denne våren jobbet med å utforme andre del av en manual for fredsunsdervisning. Prosessen resulterte i et fredsundervisningskurs på Fredtun Folkehøgskole april. Noen av de nye øvelsene ble prøvd ut på Fredsfestivalen på folkehøgskolen påfølgende dag, lørdag 26. april. Deltakerne på fredsfestivalen var elever fra Fredtun Folkehøyskole og Larvik Læringssenter. Kursholdere fra Norges Fredslag var: Trond K. Botnen og Ingrid Brudevoll. Kursholdere fra folkehøgskolene var: Lillian Rafoss, Mari Braut Johansen, Helene Steen, Klaus-Allan Eide, Kristin Sommer, Tommy van Pelt, Mette Aanderaa og Terje Johansen. Kursholdere på redsfestivalen. Fra venstre Lillian Rafoss, Ingrid Brudevoll, Kristin Sommer, Trond Botnen, Helene Steen og Mette Aanderaa

6 Siden sist Kjære Fredslagsmedlemmer! Vårsemesteret i frivillige organisasjoner er ofte fylt opp med mye søknadsskriving, rapportering, forberedelser og gjennomføring av årsmøtet. Det er med glede at mange av de årlige pliktene knyttet til dette er overstått.vi håper å ha beredt grunnen for et veldig aktivt og spenningsfylt år i Fredslaget. Årsmøtet ble avholdt 29.mars og ble gjennomført uten de store kontroverser. Den største endringen er at Fredslaget har vedtatt å opprette eget kontor og utvide sekretariatet tilsvarende en 100% stilling f.o.m. 1.august. Mer informasjon om dette kan finnes på www. fredslaget.no. Undertegnede ble gjenvalgt som leder. Ellers ble det foretatt noen konstellasjonsendringer i både driftstyret og samarbeidsrådet som går frem av den vedlagte oversikten. Vil derfor benytte anledningen til å takke avgåtte driftstyremedlemmer for innsatsen i det året som har gått og ønske de nye velkommen. Årsmøter Fredslagets største prosjekt denne våren har vært organisasjonens vårkampanje Ja til sivile fredsstyrker. Gjennom produksjon av informasjonsmateriell, underskriftskampanjer, åpne møter og partipolitiske lobbymøter har Fredslaget lykkes i å informere om konseptet og forsøksvis sette det på den politiske dagsorden. Som medlemsorganisasjon i henholdsvis European Network for Civil Peace Services og Non Violent Peace Force har vi også nå for alvor tatt et skritt i retning tettere og mer forpliktende samarbeid. Undertegnede reiser i disse dager til Bratislava sammen med flere delegater fra Fredslaget for å delta på årsmøtene til de respektive nettverkene, og ser frem til å institusjonalisere en større del av samarbeidet. I forbindelse med engasjementet knyttet til vårkampanjen vil det også bli opprettet en temagruppe med sivile fredsstyrker som fokus for å sikre at aktiviteten vedlikeholdes også utover kampanjeperioden. Med mange og store søknader inne til behandling og en utvidelse av sekretariatet ligger alt til rette for at det kommende året blir enda mer spennende og aktivitetsfylt enn det foregående. Undertegnede oppfordrer og oppmuntrer til stor medlemsaktivitet og ser frem til et spennende og tett samarbeid i året som kommer. Mvh Hedda Langemyr Referat fra årsmøtet 2008 Sak 10: Utvidelse av sekretariatet Kommentarer til utvidelse av sekretariatet: Årsmøtet presiserte at NFLs organisasjonsmodell bygger på en desentralisert struktur der aktiviteten primært forankres i grupper og lag. Årsmøtet ser likevel viktigheten av å motvirke overbelasting av driftstyremedlemmer ved å gi økonomisk kompensasjon for administrative oppgaver, og ser at dette kan bidra til økt kontinuitet i organisasjonens administrasjon og ledelse. Vedtak 1. NFL utvider sekretariatet med lønnet arbeidskapasitet tilsvarende en 100 % stilling fra 1. juni 2008 for en periode på ett år. 2. Årsmøtet ber driftstyret legge frem en stilingsbeskrivelse med stillingsprosent til behandling på første samarbeidsrådsmøte 10. april 2008.

7 Siden sist apport 2008 Resolusjoner Ved årsmøtet i 2008 kom det inn forslag om tre resolusjoner, hvor to av dem ble vedtatt. Et kort resyme av de to resolusjonene som ble vedtatt følger under: Resolusjon 1: Forsvarets langtidsprogram: Nei til kvinnelig verneplikt ja til sivile fredsstyrker Årsmøtet i Norges Fredslag sier nei til forslaget om kvinnelig verneplikt fordi dette vil føre til en økt militarisering av det norske samfunn. Fredslaget foreslår i stedet opprettelse av sivile fredsstyrker og fritt valg mellom militær og sivil førstegangstjeneste. Valgt på årsmøtet 2008 Driftsstyret 2008 Leder: Hedda Bryn Langemyr Nestleder: Hanne Husaas Kasserer: Simen Joner Medlemmer: Knut Hjelleset Ingeborg Breines Varamedl: 1. Øystein Ange 2. Jeanette Olsson 3. Ingrid Brudevoll Samarbeidsrådet: Tommy van Pelt Ola Knutson Østerdal Resolusjon 2: Norges Fredslag er imot kvinnelig verneplikt Siden kvinnelig verneplikt vil innebære en ytterligere militarisering av samfunnet vårt går vi derfor som fredsorganisasjon imot innføringen av kjønnsnøytral verneplikt. Redaktør for Fredsviljen: Michael Hertzberg Redaksjonsråd for Fredsviljen: Eva Walicki Ingvild Langhus

8 kronikk Sivile fredsstyrker Et nytt verktøy i kassa? Vi må være villige til å ofre like mye for fredens sak som vi motstandsløst har ofret for krigens sak. Det finnes ikke noe som er viktigere for meg og ligger meg mer på hjertet. -Albert Einstein Av Hedda B. Langemyr og Trond K. Botnen Etter slutten på den kalde krigen var Norge raskt ute med å gripe det nye politiske rom som oppsto. Gjennom Oslo-avtalen fikk Norge ry som en upartisk og lite pushy tilrettelegger for forhandlinger. Norge fikk som følge av dette en rolle som tilrettelegger for forhandlinger også i andre land, mest kjent i Sri Lanka. Nå er både Oslo-avtalen og våpenhvileavtalen på Sri Lanka skutt i filler, uten at Norge alene kan lastes for dette. Det gir imidlertid grunn til å spørre om tilretteleggerrollen er den beste og mest effektive på sikt, eller om en bør legge økt vekt på intervensjoner med lavere profil. Utenriksdepartementets strategiske rammeverk Utviklingspolitikkens bidrag til fredsbygging fra 2004 gir mange gode svar, men utelater å fokusere på enkelte viktige elementer i fredsbygging. Rammeverkets svakhet er at en av de viktigste dimensjonene i fredsbygging, nemlig forsoning og rettferdighet, nesten er forsvunnet i UDs rammeverk. Hvis en derimot ser på andre europeiske land, i særdeleshet Tyskland, vil en se at det satses tungt på dette området. En av hovedsatsingene i Tyskland er Ziviler Friedensdienst (ZFD), som er en form for sivil fredsstyrke. Dette er et verktøy som den norske verktøykassa for fredsbygging mangler, men som i Tyskland har vist seg å være vellykket og som den tyske regjeringen satser stadig mer på. ZFD ble lansert i 1998 og startet arbeidet i I 2007 var om lag 150 freds- og konfliktkonsulenter utplassert i ca. 35 land i denne sivile fredsstyrken, og budsjettet var på nesten 20 millioner euro, tilsvarende 160 millioner kroner. ZFD finansieres av det tyske utviklingsministeriet og administreres av et eget sekretariat. Rekruttering, opplæring og utplassering av fredsstyrkene skjer i regi av seks tyske bistandsorganisasjoner og to paraplyorganisasjoner for fredsorganisasjoner. All utplassering skjer i samarbeid med partnere i sør, fordi et hovedmål med arbeidet er å styrke lokal kapasitet for fred, både hos myndigheter og i sivilsamfunnet. Ordningen ble evaluert i 2002, med et overveiende positivt resultat, som har ført til stadige økninger i budsjettet uavhengig av skiftende politiske flertall.

9 kronikk Men hva er det sivile fredsstyrker gjør? I stor grad alle oppgavene som ikke utføres av politi og militære på den ene siden, og tradisjonell bistand og humanitær hjelp på den andre siden. ZFD, for eksempel, fokuserer på følgende oppgaver: Utvikle samarbeids- og dialogstrukturer Behandle post-konflikt traumer Opplæring i konflikthåndtering Reintegrering av flyktninger og tidligere stridende etter borgerkrig Menneskerettighetsarbeid og beskyttende tilstedeværelse for MRaktivister Håndtering av konflikter om land Fredsundervisning og kulturelt arbeid Utvikling av kommunale strukturer for kriseforebygging Informasjons- og nettverksarbeid I dag er det flere norske bistands- og fredsorganisasjoner som har prosjekter som faller inn under disse kategoriene. Problemet er imidlertid at finansiering til dette for mange faller utenfor flerårige rammeavtaler med NORAD, og er avhengig av årlige bevilgninger fra UD. Det er nødvendig å innse at fredsbygging ikke er mindre langsiktig enn utviklingsarbeid, og derfor like avhengig av flerårige planer og finansiering. I motsatt tilfelle vil ikke fredsbyggingsarbeidet være konfliktsensitivt. Sivile fredsstyrker er én måte å sikre flerårig finansiering på. I tillegg gir det å samle alle fredsbyggingsprosjektene, som i dag er spredt utover en rekke seksjoner og budsjettposter i UD, på ett sted og med én post på statsbudsjettet, muligheter til koordinering og synergitenkning på et helt annet nivå enn i dag. Dette er etterspurt fra myndighetenes side, men ikke tilrettelagt for gjennom dagens finansieringsordninger. Opplæring av sivile fredsstyrker er en sak for seg. En kan ikke reise rundt i verden og leke fred, like lite som en kan reise rundt og leke krig. Det kreves derfor en grundig opplæring for medlemmene av fredsstyrker, både grunnopplæring og spesifikk opplæring for det enkelte oppdrag. Slik skiller det seg lite fra prinsippene bak militær opplæring. Vi har derfor en stor og uutnyttet ressurs i Norge, nemlig sivilarbeiderne. Dagens siviltjeneste er i svært liten grad fredsrelevant. Dette har alltid vært et problem, og det vil ikke bli mindre dersom Stortinget nå vedtar å innføre kvinnelig verneplikt. Uten å ta stilling til dette her og nå, må det være klart at sivilarbeiderne bør gis en grunnutdanning som fredsarbeidere på samme måten som den militære førstegangstjenesten er en grunnutdanning for framtidige yrkesmilitære. En kan ikke sende 18-åringer ut for å bygge fred i fremmede land, men en kan velge å ta deres overbevisning på alvor og tilby en grunnutdanning som fredsarbeider slik at de seinere kan spesialisere seg og bli medlem av en sivil fredsstyrke. En norsk sivil fredsstyrke burde selvfølgelig hete Fredskorpset, men dette navnet er dessverre allerede i bruk av et tiltak som først og fremst har utviklingspolitiske målsetninger og derfor er misvisende. Et ekte norsk fredskorps, eller sivil fredsstyrke om en vil, bør bygge på de erfaringer som er høstet i Tyskland, og tilpasse dette til norske forhold. I første omgang betyr det at en må utføre en mulighetsstudie som ser på tyske og andre europeiske erfaringer og gjør de nødvendige tilpasningene til norske forhold. En av tilpasningene en sannsynligvis må gjøre, fordi Norge er et mindre land enn Tyskland, er å ha et sterkere geografisk og tematisk fokus. Ellers vil innsatsen bli for spredt og det blir vanskelig å måle effektene av tiltakene. Et programfokus heller enn spredte prosjekter må derfor anbefales. En må også se nøye på hvilke aktører som kan være gjennomførere av programmene. Den tyske modellen med en kombinasjon av bistands- og fredsorganisasjoner er spennende, også fordi de tyske forhold ikke er så ulike de norske, med et antall store og sterke bistandsorganisasjoner, og med langt mindre og svakere fredsorganisasjoner som likevel har spisskompetanse på sentrale områder. Og prislappen? Tysklands årsbudsjett på 20 mill euro skulle etter folketallet tilsvare ca. 1 mill euro eller 8 mill kroner i Norge. Dette er neppe nok for å nå en kritisk masse i forhold til koordinering, effektivitet og synergi. Dette er derfor noe av det mulighetsstudien må ta stilling til. Men bruker en for eksempel 1 promille av forsvarsbudsjettet, eller ca. 30 millioner kroner, blir dette ca. 4 ganger det tyske nivået pr. innbygger, eller ca. 1/5 av det tyske totalbudsjettet. Uten å ta utfallet av mulighetsstudien på forskudd gir dette i hvert fall en antydning om hvilket ressurstilfang en sivil fredsstyrke på sikt bør ha. Forfatterne av denne artikkelen mener det ikke er urimelig at en bruker 1/1000 av det som brukes på vårt militære forsvar på å bygge fred med ikke-voldelige midler. I hvert fall ikke når en ynder å smykke seg med tittelen fredsnasjon. Norges Fredslag retter derfor følgende konkrete krav til Stortinget og Regjeringen: 1. At Regjeringen får utført en mulighetsstudie om innføring av en sivil fredsstyrke i et samarbeid mellom Staten og det norske sivile samfunnet, basert på modeller fra Tyskland og andre europeiske land. 2. At Regjeringen utvikler siviltjenesten til å bli en fredsrelevant tjeneste og et første skritt på veien mot en yrkeskarriere som fredsarbeider, slik den militære førstegangstjenesten kan være starten på en yrkesmilitær karriere. For mer informasjon om sivile fredsstyrker, besøk gjerne no. Norges Fredslag

10 Rapport Militærmarsj i EU Sentralt for utviklingen mot en sterkere europeisk sentralmakt er en felles militær og sikkerhetspolitikk. Spesielt etter USAs krig mot Irak, har det blitt fremstilt ønsker i Europa om å utvikle et uavhengig militære som kan være en motvekt mot amerikansk hegemoni. Av Ida Jacobsen 10

11 Rapport EU - en føderasjon? Gjennom traktater har EU blitt delegert flere og flere ansvarsområder, på bekostning av den enkelte nasjons selvråderett. Man kan ikke hevde at EU er en føderasjon i ordets rette forstand, siden det ikke er noen grunnlov som er anerkjent av alle medlemslandene. Men på den andre siden inneholder Lisboa-traktaten de fleste av elementene til den avviste europeiske grunnloven. Lisboa-avtalen, sammen med tidligere traktater, representerer overgivelser av nasjonal selvråderett på en rekke områder. Bredere militært samarbeid I forbindelse utviklingen av sterkere samarbeid på det sikkerhetspolitiske og utenrikspolitiske området skal det opprettes en stilling som høykommisjonær for utenrikspolitikk, og egne hærer som kan rykke ut på Europarådets kommando. Norge bidrar i dag med omlag 150 soldater i en nordisk bataljonsgruppe som har stått i stand by siden januar, sammen med tropper fra Sverige, Irland og Estland. Kritikere av den militære utviklingen i EU er skeptiske til hensikten med bataljonsgruppene. Organisasjonen Nei til EU hevder at de ikke er fredsbevarende og henviser til at medlemslandene forplikter seg til å forbedre sin militære kapasitet. I følge regjeringens offisielle hjemmeside, er den norske delen hovedsaklig sanitær- og transportpersonell. prinsippet kan disse bataljonsstyrkene rykke ut uten FN-mandat, etter ordre fra EU. Som ikke-medlem er det forutsatt at om norske soldater skal brukes må det foreligge et eksplisitt FN-mandat. Forsvarsministeren sier at hun ser EUs innsatsgrupper som et nyttig supplement til FN-ledede styrker. USA - skepsis Innføringen av en egen EU-hær er del av et forsøk på å utvikle en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette er en vanskelig oppgave grunnet medlemslandenes motvilje til å gi fra seg selvråderett på dette området. Etter krigen i Irak har det blitt vekket en sterkere USA-skepsis i Europa og ønsker om å opprette et militære som kan være en motvekt mot amerikansk hegemoni. Det er derfor blitt lettere å få gjennomslag for mer liberale stemmeregler i forhold til visse deler av sikkerhetspolitikken, som tidligere var et område det var vanskeligere å få medlemslandene til å akseptere overgivelse av autonomi. Likevel avviser EU på de offisielle hjemmesidene at fremdeles vil de viktigste militære og forsvarspolitiske avgjørelsene ikke godtas uten noe annet enn enstemmighet. Grunnlovsstridig? Da norsk deltagelse i bataljonene ble et tema i 2004, ble avgjørelsen kritisert fra akademisk hold. Militær deltagelse i FN og NATO kan gis unntak for, siden vi er medlem av organisasjonene, men man kan ikke, i følge den norske grunnloven, overlate norske styrker til andre stater eller internasjonale organer, hevdet jusprofessor Ståle Eskeland til Dagsavisen. Professor Eivind Smith stilte seg tvilende til om Norge vil ha mulighet til å nekte å stille opp i et enkelttilfelle hvis de er uenige i en eventuell avgjørelse fra EU om å rykke ut i oppdrag. Bataljonenes hensikt er å ha mulighet til å rykke ut i løpet av ti dager, og da kan man vanskelig tenke seg en norsk regjering som i løpet av denne perioden klarer å legge ned veto mot norske bidrag. Samlet Storting Under en redegjørelse til Stortinget blir det klart at enhver utrykning som skal innebære bruk av norske soldater vil kreve en på forhånd enstemmig godkjennelse av det norske parlament. Norges avtale med EU innebærer at vi skal få tilstrekkelig tid for å sette oss inn hver enkelt potensiell bruk slik at det kan tas en avgjørelse før saken skal opp til avstemming i EU. Partiene som i forkant av avgjørelsen var sterkt imot norsk deltagelse var SV og SP. De samme partiene står i dag bak Anne Grete Strøm Erichsen syn på bidraget i bataljonene. I realiteten har vi i dag et samlet Storting bak norsk deltagelse i EUs Battle Groups. I 11

12 Konflikter i verden Konflikt i verden: Mot bedre tider i Burundi? Den13. februar i år kalte FNs spesialutsending i landet Youssef Mahmoud, Burundi for en afrikansk suksesshistorie. Lovende ord som omhandlet et land som i over 40 år har vært preget av langvarige og alvorlige konflikter, den siste i form av en blodig borgerkrig som gikk over en tiårsperiode. Mye tydet på at det omsider gikk mot bedre tider i Burundi. Så brøt volden ut igjen. Av Mariann Ravnanger Nilsen I den afrikanske regionen Great Lakes, inneklemt mellom de to kjempene Kongo og Tanzania ligger det lille landet Burundi. Landet grenser til Rwanda i nord og til tross for at landet nesten omsluttes av sine naboer grenser store deler av det vestlige Burundi til Tanganyiaka sjøen. Det er blant de tettest befolkede land i Afrika med en befolkningstetthet på 228,9 personer pr kvadratkilometer. Denne overpopulasjonen kombinert med lite jord pr. mann har ført til at voldsomt press på landets opprinnelige vegetasjon. Landet sliter i stor grad med både avskoging og jorderosjon. Overbeiting samt overdyrking av jorden har ført til en utarming av de gjenværende resursene i landet. Historikk/Konflikt: Rundt 85 % av befolkningen tilhører den etniske gruppen Hutu, 14 % tilhører Tutsi og rundt 1 % er Twa, en pygmoidstamme som man antar var blant de første til å bosette seg i Burundi området. Landet fungerte som et føydalt monarki fra 1600 tallet og frem til det ble kolonisert av Tyskland i Etter første verdenskrig overtok Belgia som kolonimakt til landet fikk sin uavhengighet i Under det tyske og belgiske styre ble Hutuer og Tutsier ofte satt opp mot hverandre slik at styresmaktene kontinuerlig styrket sin egen posisjon. Etter selvstendigheten i 1962 var det Tutsiminoriteten som kontrollerte hæren og dermed ble den dominerende gruppen i landet. De 14 % av befolkningen som tilhører Tutsiene utgjør den mest privilegerte gruppen i landet. Tutsier er generelt bedre utdannet og har ofte de beste jobbene. De er bedre stilt økonomisk og er sterkest representert i de styrende organer i Burundi. Helt siden uavhengigheten har det forekommet ulike konflikter mellom Hutuer og Tutsier. Som en motvekt til den tutsidominerte hæren organiserte Hutuene seg i diverse motstandsgrupper, og i årene frem mot 1993 forekom det flere blodige sammenstøt mellom disse. Til tross for konfliktene mellom de to befolkningsgruppene i landet klarte Hutuene å få til valg i 1993 hvor de vant frem med sin kandidat fra det politiske partiet Front for Democracy in Burundi (FRODEBU). 12

13 Borgerkrigen begynte for alvor da den tutsi-dominerte hæren forsøkte et statskupp og drepte den daværende hutu-presidenten Melchior Ndadaye. Siden da har den hæren kjempet mot forskjellige opprørsgrupper med base i hutustammen. Uten overdreven oppmerksomhet fra utenomverden ble over burundiere, mesteparten sivile, drept. Store grupper ble drevet på flukt og bruddene på menneskerettighetene var mange og grusomme på begge sider Mot en løsning: I 2005 ble det første valget siden borgerkrigen brøt ut i 1993 avholdt i landet, Burundi fikk en ny grunnlov, og loven fra 1962 som favoriserte tutsiene, ble byttet ut. Den nye loven slo fast at presidenten og de to visepresidentene skulle ha ulik etnisk opprinnelse. I ministerrådet og parlamentet skulle man ha 60 prosent hutuer og 40 prosent tutsier. Tre seter i parlamentet skulle også forbeholdes representanter fra landets twa-befolkning. Veien frem mot fred har vært lang og hard og landet sliter fortsatt med ettervirkningene etter den langvarige konflikten. Som nevnt sliter landet med mangel på naturresurser. Eksport av kaffe og te var blant de få inntekstkilder landet hadde og økonomien ble sterkt skadelidende etter nabolandenes embargo. I fjellene rundt hovedstaden Bujumbura fortsetter den radikale og rasistiske gruppa FNL (National Liberation Front) med geriljakrig. Hutu-gruppen skal ha tatt opp i seg elementer jaget fra nabolandet Rwanda. urolighetene er over. Både landet og freden er skjør og som Youssef Mahmoud understreker så trenger fortsatt Burundi verdens oppmerksomhet for at fredsavtalen skal overleve. Dramatiske uker I Fredsviljen har man ikke mange muligheter til å komme med det man kan kalle breaking news, utgivelsesplanen tillater ikke slikt men jeg opplever nå Burundi saken som det nærmeste jeg kan komme. Jeg hadde egentlig skrevet ferdig Burundi-artikkelen og skulle sende den til redaktør for korrekturlesning. Det eneste som gjensto var å finne et bilde til saken. Jeg ble tipset av Gerd Stensby fra informasjonsavdelingen i Norad om en tilgjengelig database hvor jeg kunne finne stoff. Det var i denne databasen jeg kunne lese at selvsamme dag som Mot bedre tider i Burundi sto ferdigskrevet så var det brutt ut nye kamper i hovedstaden Bujumbura og den omtalte fredsavtalen var nå opphørt. Mellom den 18 og 23 april forekom det angrep fra begge sider i konflikten. Den 22. april ble deler av spisesalen ved Kiriri Universitetet samt deler av Vatikanstatens ambassadeområde ødelagt etter en bombe gikk av. FNL skylder på hæren mens hæren på sin side legger ansvaret over på FNL hva bruddet på våpenhvilen angår. Begge parter hevder å ville beskytte sivilbefolkningen. FNs nyetablerte fredsbyggingskommisjon, som har som mål å hjelpe land som nylig har kommet seg ut av en krig eller borgerkrig, har valgt ut Sierra Leone, Guinea Bissou og Burundi som hjelpeområder. Hensikten er å sakte men sikkert hjelpe landene på økonomisk fote igjen samtidig som de prøver å gjenopprette og styrke landenes infrastruktur. Men man må ikke la Burundi gå i glemmeboken selv om de verste Men alt håp er ikke ute i Burundi, enhver vei som er verdt å gå har sine stikkveier og hindringer. Det kan fremdeles gå mot bedre tider i Burundi. Landet har klart det før og kommet gjennom en uendelig mye større krise. Ikke så å forstå at det ikke er kritisk det som nå skjer, men grunnlaget som de har jobbet så hardt for å etablere står fremdeles og viljen til å få landet på fote igjen er enorm i både i landet selv og hos deres støttespillere. Jeg står ved min overskrift. Det vil gå mot bedre tider i Burundi. 13

14 14

15 Fairtrade mellom handel og bistand Bistandsdebatten har blusset opp for fullt i Norge, og det mangler ikke på kritikere av norske bistandsprogrammer. I dette nummeret har vi valgt å fokusere på en organisasjon som opererer i skjæringspunktet mellom handel og bistand, for å se om en mellomposisjon kan gi fruktbare perspektiver på problematikken om rettferdig fordeling mellom rike og fattige land. Vi har intervjuet Bjørn Tore Heyerdahl fra Fairtrade Norge om rettferdig handel, og om hvilke utslag denne trenden kan gjøre for fordelingen av goder i verden. 15

16 >> Hvorfor trenger man fairtrade, eller rettferdig handel? Burde ikke all handel være rettferdig i utgangspunktet? Hva er de største ankepunktene ved de vanlige handelsforbindelsene, som gjør at det er et eget behov for fairtrade-sertifisering? Hva er de viktigste forskjellene mellom konvensjonelle produkter og fairtradeprodukter? På hvilken måte skaper fairtrade bedre arbeidsforhold for arbeiderne? Kunne man ikke like gjerne betalt noe mer for selve råvarene som de produserer? << Den store forskjellen på konvensjonelle produkter og Fairtrade-merkede produkter, et at en ved Fairtrade vet mye om produktets historie. Fairtrade er en uavhengig sertifiseringsordning som kontrollerer at produkter er bærekraftig produsert, at arbeidsrettigheter respekteres, og at det betales en pris som står i forhold til produksjons- og levekostnader. >> Et stort problem i forholdet mellom I- og U-land er at de fattige landene produserer råvarer, som blir fraktet til I-land, som foredler råvarene til ferdige produkter, og hvor de rike landene sitter igjen med den største fortjenesten. Hvordan ser fairtrade på denne problemstillingen? << Det er åpenbart en stor utfordring for utviklingsland at nesten all videreforedling foregår i de rike landene. Dette er ikke en problemstilling Fairtrade jobber direkte med, men vi ser ofte at produsenter investerer sine merinntekter i fasiliteter og produksjonsutstyr som gjør at de kan kapre en større del av verdikjeden. Dessverre er det i mange tilfeller slik at bearbeidede produkter møter store tollbarrierer i Nord. >> Det er kommet en rekke innvendinger mot fairtrade, spesielt fra markedsøkonomer. Kritikken går på at produsentene får en garantert minstepris for produktene sine, slik at konjunktursvingningene i markedet ikke rammer dem så hardt; noe som fører til at produsentene fortsetter å produsere råvarer det egentlig ikke er behov for. Hva er fairtrades kommentarer til slike innvendinger? << Fairtrade er et markedsdrevet system som er avhengig av balanse mellom tilbud og etterspørsel, det er heller ingen faktiske data som underbygger en slik påstand. Tvert i mot ser en at Fairtrade-sertifiserte produsenter i praksis har fokus på diversifisering av produksjonen slik at de får flere ben å stå på, samtidig som en fokuserer på kvalitet. >> Det er kanskje urealistisk at alle produkter skal bli fairtradesertifisert, så hvordan påvirker fairtrade de knovensjonelle produktene i forhold til sosial ansvarlighet? Setter fairtrademerkingen større press på andre aktører for å bidra til bedre arbeidsforhold?<< Fairtrade har definitivt vært en viktig del i den utviklingen vi ser hvor forbrukere krever at varer de kjøper skal være produsert på en sosialt ansvarlig måte. Stadig flere bedrifter ser at de er avhengige av å tenke på sitt samfunnsansvar. Slik sett ser vi på Fairtrade som et fyrtårn og målestokk for sosialt ansvar. Heller ikke vi tror at alle produkter i fremtiden vil være merket av Fairtade, men håper vi er med på å sette disse temaene så sterkt på agendaen at merkeordningen i fremtiden vil være overflødig.

17 Kant og frihandel I Immanuel Kants lille bok Den evige Fred kommer han med tese om hvorfor og hvordan freden vil sikres i verden. Hans utgangspunkt er at menneskeheten har blitt spredd på grunn av konflikter og stridigheter, men at den langsomt vil finne frem til en forsonlig fredlighet. Freden vil tre frem, som en nødvendighet, fordi den vil være det beste for alle. Handel over landegrensen er en av de viktigste ingrediensene i denne freden. Av Michael Hertzberg Et av Kants hjertebarn var å få opprettet et fredsforbund, ikke som en stat over alle andre stater, men likevel som et mer formelt samarbeid enn løsrevne fredsavtaler. Kants tro på det nødvendige fremskrittet var så sterk at han utarbeidet en garanti for hvordan det skulle bli fred i verden; gjennom frihandel, demokrati (i republikker) og fri føderalisme. Vi skal kun gå nærmere inn på hva Kant tenkte om forbindelsen mellom frihandel og fred. Som nevnt er Kants diagnose over verden at menneskeheten har blitt spredd over jordene gjennom konflikter og stridigheter; de er blitt støtet fra hverandre, og lever i adskilte verdener. Dette må forandres, og gjennom handel mellom statene skaper man et avhengighetsforhold og en gjensidig egennytte som blir en garantist mot fremtidige kriger mellom statene. Handel skaper nærhet mellom statene, og det blir da en høyere pris og terskel for å gå til krig mot sin nabo. Megling blir da mer nærliggende enn en krigserklæring. Kant legger således vekt på den gjensidige egennytten og erklærer at det er handelsånden, som ikke kan bestå sammen med krigen. Krig og handel blir motsetninger, de slår hverandre ihjel, og gjennom sterkere handelsbånd vil mulighetene for krig synke drastisk. Det finnes selvsagt flere innvendinger mot denne tesen, blant annet kom det fra sosialistene at frihandelen og kapitalismens slår seg over i imperialisme som fører til militær rivalisering om ressurser og markeder. Vi kan også nevne store selskapers utnyttelse av ustabilitet i u-land for å produsere billige varer gjennom billig arbeidskraft og mangel på HMS (Helse-, Miljø og sikkerhet) krav. Blant tilhengerne av Kants tese regnes EU som et av de store fredsprosjektene, hvor alle landene i unionen har blitt økonomisk avhengig av hverandre, og hvor handelsbåndene er svært sterke. Disse handelsbåndene gir igjen en garanti og sikkerhet mot krig innad i EU. Forsoningsarbeidet etter andre verdenskrig har vært uten sidestykke i resten av verden. Men konflikten med Jugoslavia skjemmer dette bildet, og argumentet om EU som fredsprosjekt lider også av den siste utviklingen av felles kampstyrker for EU-landene. Uavhengig om man er EU-tilhenger eller ikke, vil argumentet om handel som forutsetning for fred bestå, og sannsynligvis opptre i nye former i historiens løp. 17

18 Debatt Bistand som moralsk problem Det er hevet over enhver tvil at en person med respekt for seg selv donerer penger til de som kanskje trenger det mer enn oss de i den fattige verden. Vi i Norge har tross alt i overflod, og å ikke dele dette overskuddet med andre som virkelig trenger disse donasjonene ville vært simpelt. Denne holdningen vil jeg til livs. Spørsmålet jeg vil stille er; er det mottakerne som trenger å få, eller vi som trenger å gi? hvor dårlig vi synes disse tiltakene kan være. Man er ikke flink når man klarer noe, men når man prøver. Kanskje der er på tide for oss å tre ut av lyset og la andre få prøve for engangs skyld? Michael Hertzberg Verden er blodig urettferdig, bokstavelig talt. At noen ikke klarer å sitte stille å se på all lidelsen som skjer rundt om i verden har jeg stor forståelse for. Det å føle avmakt i slike situasjoner er ingen deilig opplevelse, tvert imot. Derfor ønsker vi å hjelpe de som trenger det, med alle de midlene vi har. Slik at de kanskje kan få det sånn som oss. Det å se andre få sin livssituasjon kraftig forbedret, ja når selv liv reddes, av våre tiltak, gir oss en meningsfull følelse. Det gir vår egen livskvalitet en ny dimensjon. Det er deilig å gi. Min første innvending er velkjent; hvordan bistand og hjelpearbeid i u-land fører til at befolkningen gjør seg avhengig av bistanden, og ikke klarer å komme seg ut av dette avhengighetsforholdet gjennom utvikling av egne ressurser. Det er deilig å få. Ordtaket Du kan gi en sulten mann en fisk, eller du kan lære ham å fiske er et gjentagende mantra her. Bistandsorganisasjoner vet utmerket godt om dette, og kjører som oftest hjelp til selvhjelp-kampanjer. Min andre innvending følger noen av de samme problemstillingene som fisk/fiske-problemet, og ble unnfanget i et seminar om afrikansk filosofi. Vår gjesteforeleser, dog fra Afrika, startet foredraget med å rive i stykker og kaste alle de klassiske (les: europeiske) filosofene i søppelet! Mine forelesere ble dypt sjokkert, ja endogtil indignert. Begrunnelsen for dette var at disse filosofene ikke besvarte spørsmål om afrikas problemer, men alltid som et svar på europeiske bekymringer. Våre utfordringer er våre egne! tordnet det fra afrikaneren. Vi har andre spørsmål, andre svar og andre problemer enn i Europa, og vi trenger afrikanske løsninger på dem. Innvendingen min gjelder således dette konflikttyveriet; hvor vi (som i giverlandene) ofte setter på agendaen hva som er viktig og uviktig i utviklingen av et land. Våre forutsetninger for å bidra med midler følger våre egne ideer om hva et behov er, og våre egne løsninger hvordan dette behovet kan fylles. Grunnen min til å være skeptisk til bistand er at vi ikke må ta ifra myndigheten til dem vi hjelper. De må selv få kunne velge sine egne prioriteringer, og løse sine konflikter på sin måte, selv Usolidarisk jordbrukspolitikk Utenriksminister Jonas Gahr Støre representerer Norge i forhandlinger i WTO. I en tid tilbake fortalte Norges bondelag hans intensjoner. Jeg skal forsvare norske interesser - lover han forsamlingen. Men hvem sine interesser er det egentlig snakk om? Bondestandens beskyttede posisjon i Norge har for lenge stått utenfor kritisk debatt. Europeisk, deriblant norsk jordbruksproteksjonisme er blitt svært kritisert i WTO av utviklingsland. Dette er et av få områder disse landene, som sårt trenger å opparbeide seg en posisjon i det internasjonale marked, er konkurransedyktige på. Men hvordan svarer de rike industrilandene? De subsidierer og beskytter eget jordbruk for å hindre at utviklingsland skal få en sjanse. Denne sektoren har lenge blitt beskyttet i Europa, spesielt gjennom EU, men nå begynner endelig utviklingslandenes stemmer om økt markedstilgang å bli hørt. Det er mot denne strømmen vår Gahr Støre skal går i sitt korstog for norske interesser. Mot påstander om usolidaritet svarer Støhre at han ikke vet hvem sin syke mor kritikerne gråter for. Utenriksministeren ser ingen logikk i at Norge skal legge ned rammeverket for jordbruket. I mine øyne har vi en utenriksminister med skylapper for resten av verden. Fokuset ligger på norske interesser. Et parti som Arbeiderpartiet kan ikke håpe på å treffe den brede velgergruppen de sikter seg inn på om de ikke slikker føttene til bondestanden. 18

19 debatt Derfor er det nå på høy tid at denne debatten tas opp. Når man snakker om norske interesser kan man spørre seg om det ikke er i norsk interesse med billig mat? Er det ikke i norsk interesse å opparbeide et gjensidig fruktbart handelssamarbeid med utviklingsland? Og er det ikke paradoksalt at Norge som setter seg i sin moralske høyborg av internasjonal solidaritet, stenger ute utviklingsland fra et av få markeder de har reell konkurransedyktighet på? Dette skjer samtidig som bistand deles ut med den andre hånden, til tross for økende fokus på at bistand har ledet til det motsatte av ønsket effekt. Det er alt for lite kontroll med hva bistanden brukes til. - Vi har bidratt til en korrupsjonskultur, erkjenner utviklingsminister Erik Solheim til Bistandsnytt. Det er nå på høy tide at det stilles spørsmålstegn ved den norske utenrikspolitikkens dobbeltmoral, i tillegg til bondeorganisasjonenes udebatterte maktposisjon. Gahr Støres frieri til bondestanden i talen til Bondelaget ble tidvis krydret med digresjoner til norsk tradisjon, kuer, fjorder, budeier og slåttekarer. Mellom linjene i talen lå det en tilslørt nasjonalromantikk, der diskutable og innholdsløse fraser som at det kun er gjennom bonden man kan bevare en særegnen norsk kulturarv, lå løst. artikler, debatter og taler er bevisst på hvordan vi uttaler oss - at vi presiserer om vi mener sivilt forsvar eller militært forsvar; sivil-eller militær tjeneste; sivil- eller militær verneplikt osv. Spesielt når vi er i diskusjon med det militære er det klokt å presisere hva vi snakker om og hva vi mener - sivilt eller militært. Best ville det være å unngå å bruke begrepet forsvar overfor militæret, der dette er mulig.. Vi har i dag gode alternativer innen forsvar og sikkerhet med ikkevoldelige metoder til å løse våre og verdens konflikter uten militær tankegang og våpenbruk. Ved konsekvent å bruke de riktige ordene og presiseringene, vil flere forstå at det finnes alternativer og at ikkevoldelige, sivile metoder er gode alternativer til en militær verdensorden og voldelig konflikthåndtering. I Fredsviljen 1/08 var det flere artikler som handlet om kvinner og militær og kvinnelig verneplikt. I noen av artiklene ble det brukt presisering, i andre ikke. Personlig savnet vi en presisering, ikke minst nu som NFL går ut med sin kampanje om Sivile Fredsstyrker! Bjørg Berg og Trine Eklund - medl. av NFL og temagruppen Fredsskattalliansen Av Ida Jacobsen Ordbruk i krig og fred Bruk av ord og begreper er viktige i kampen for fred. Forsvarsdepartementet og Forsvaret har i altfor lang tid hatt monopol på ordet og begrepet FORSVAR. Dette ønsker vi å gjøre noe med! Forsvar er ikke ensbetydende med militær aktivitet og militært forsvar. I dag har vi flere typer forsvar og forsvarsformer og vi har flere typer verneplikt, styrker, tjenester osv. Vi vil derfor foreslå at vi som jobber i fredsbevegelsen og bruker disse ordene til stadighet i diskusjoner, 19

20 20

21 Dialog Dialog: Hanne Frosta Denne utgavens spalte tok en uventet vending da redaktøren og jeg møtte Hanne Frosta i bakgården på hennes spisested På Høyden. Vi samtalte løst og fast om etikk, etablissement og egenart samt et drivende engasjement for miljø da samtalen med et tok en høyaktuell vending, og flere gjester ble invitert til dialog. Hanne Frosta driver det økologiske spisestedet På høyden i Bergen. Hun vant i 2005 tittelen som årets kjøkkensjef og i 2006 stakk hun av med tittelen årets Bondekokk Når man besøker på Høyden er det utelukkende økologiske og kortreiste varer på menyen. Hanne spesialiserer seg i bruken av lokale råvarer og har en sesongbasert meny. Det siste året har fokuset skiftet litt På høyden, tidligere var Hanne opptatt av at det skulle være rettferdig mat, Fairtrade, nå handler det mer om kortreiste produkter. Uten at de etiske retningslinjene står for fall av den grunn. Hanne er fremdeles glødende opptatt av at det skal være en rettferdig handel og at den skal gå begge veier. Bøndene skal få sitt og det skal Hanne med. Hun kjøper sine produkter direkte fra produsentene slik at man vet akkurat hva man får. Hun stiller blant annet med mobilt slakteri og plukker ut spesifikke dyr. På menyen står blant annet villsau og vestlandsk fjordfe, et storfe som for bare noen år siden var utrydningstruet. Vi starter diskusjonen med den siste utviklingen i bio-diesel og matvarekrise problematikken da et par venner av Hanne som heter Anneke Bjørgum og Adama Barry blir invitert bort til bordet vårt. Adama kommer fra Oagadougou i Burkina Faso og ser med egne øyne hvordan matvarekrisen rammer landet. Adama forteller og Anneke oversetter. Han forteller om streik, opprør, manglende trafikklys og matvarepriser som øker med 20 til 25 % for hver dag. Om matoljen fra Europa som blir dyrere og dyrere, at risen som importeres fra Kina ikke er nok til å dekke det eksisterende behovet for mat. Alt som er dyrt blir enda dyrere i Burkina Faso. På spørsmål om hvor matoljen kommer fra blir Adama usikker, han vet ikke helt, kanskje fra Europa? Det meste som importeres i landet går gjennom Frankrike, den tidligere kolonimakten. Adama forteller at Statoil har etablert seg i Burkina Faso. Det blir bare de rike som kan overleve, de fattige dør. På denne måten får land som Burkina Faso et dobbelt opp av miljøproblemene, miljøkamp og klimaskiftninger blir et tveegget sverd. Klimaforandringene man har opplevd til nå ødelegger for mye av jordbruket. Jordbruket er avhengig av regn og på grunn av klimaskiftningene klarer ikke landet å forsørge seg selv på sitt eget jordbruk. De blir mer og mer avhengig av importvarer. Samtidig fører de løsningene som vi håper skal bidra til stagge klimaendringene, som f. eks bio-diesel, til en matvarekrise som bare øker i omfang og som rammer land som Burkina Faso først. Jeg blir småforbannet på det jeg opplever som et vestlig hykleri og spør Adama hva han synes om at vi i vesten tar oss råd til å være miljøbevisst på andres bekostning. Jeg blir straks arrestert på mitt noe ledende spørsmål. Adama er mer opptatt av at alle gjør så godt man kan, men han er noe skeptisk til det han opplever som ev forflyttning av forgiftningen av miljøet til dem som han sier. 21

22 dialog Hanne skyter inn utgangspunktet var at man trodde man gjorde noe bra, men at av og til blir det man visste i går feil i morgen. Hanne tar for seg det norske jordbruket, dersom det skal overleve må forbrukerne bli mer bevisste på de lokale matvarene. I Norge har man en ressurs i byggkorn, man burde heller benytte seg av dette i stedet for å importere ris fra Kina. For eksempel. Redaktør, Michael Hertzberg, som også er med under intervjuet, påpeker frihandels- problematikken, når etterspørselen etter bio-diesel blir større enn etterspørselen etter mat vil pengene som styre kursen. Den faktiske etterspørselen vil jo uten tvil være størst etter mat, men når pengene rår vil gjerne gruppen med tyngst lommebok gå seirende ut av duellen. Får Hanne kritikk for å bruke bare norske råvarer i stedet for importerte varer som ville bidratt til et lands økonomi? F. eks Kenyansk kjøtt etc. Hanne spiller ballen over til Adama. Hva synes han om hennes valg? A: Alt har en god og en dårlig side. Hvis Brasil for eksempel importerer kjøtt for å tjene penger som gagner landets økonomi kan man jo like gjerne oppleve at mennesker i Brasil ikke har råd til å kjøpe det kjøttet landet selv produserer. Selv om Hanne velger å bruke kortreist mat, betyr ikke at alle vil gjøre det samme. Selv om man gjør sitt beste vil det alltid være noen som ikke er enig med deg. Kritikk er en jakke man har på seg. Selv mener Hanne man har et ansvar for å benytte seg av egne råvarer slik at man blant annet ikke tar importmulighetene fra land som trenger det i større grad. Man ender opp i en situasjon der man bare har dårlig mat igjen til de fattigste. Anneke påpeker at det finnes en beviselig link mellom mat, oppførsel og aggresjon. Matvaretilgangen kan ha innvirkning på alt fra skolesystem til økonomi. Matens kvalitet er viktig. Diskusjonen har rast av gårde og denne reporterspiren har jobbet hardt for å følge med i svingene, det er store og vanskelige emner vi berører og samtlige personer rundt bordet er mer en bare gjennomsnittlig engasjert i temaet. Adama og Anneke tar farvel og vi takker for deres tid og bidrag. Adamas opplevelser har gitt intervjuet med Hanne et ekstra element og vi har alle fått noe å tenke på. Roen senker seg, og vi tre som sitter igjen trekker pusten. Jeg spør Hanne om hun føler om hun må ta et valg mellom kortreist mat og rettferdig mat? - Alle må ta valg, man diskuterer hele tiden med seg selv. En kan være mer opptatt av å få ned transportforbruket, være mer opptatt av nøkternhet. Kort sagt, være mer bevisst. Vi reiser en del og av og til kan fly være biligere men man kan jo heller ta natttoget etc. Nøkkelordene er bevisstgjøring og nøkternhet. Det samme gjelder hva mat angår. Hanne bestiller ikke 80 kg indrefilet, hun bestiller en hel ku og bruker alt på den. Hun savner en god dialog og bedre bevissthet i mat Norge. Kokker har en tendens til å tenke økonomi fremfor samfunnsøkonomi, de bestiller gjerne N2 hjort til 150 kr kiloet i stedet for økologisk og kortreist Askvollhjort til 300 kr kiloet. Men til gjengjeld opplever hun at kundene blir mer bevisst, hennes spisested ligger nært byens universitetsområde og hun omtaler sine gjester som både bevisste og oppegående. Hannes matfilosofi blir godt mottatt i byens studentmiljø. Michael lurer på hva Hanne synes om internasjonaliseringen av den norske menyen? Taco og tapas, wok og pasta er oftere å finne på norske kjøkkenbord enn mors hjemmelagede kjøttkaker... - Det er ikke feil å spise pasta og pizza, svarer Hanne, men man kan like gjerne lage det av lokale råvarer. Man tar den internasjonale metodikken eller tilberedningsmåten men bruker norske varer eller varer som er dyrket i Norge og dermed ikke reiser så langt. Det finnes til opplysning norskprodusert Kinakål, i Sogn dyrker man nå masse kinakål. Hvordan er det økonomiske aspektet ved å drive en bedrift som utelukkende baserer seg på økologisk og kortreist mat? - Noen ting blir selvsagt dyrere når man kjøper direkte, men for meg handler det om kvalitet. Samtidig får man et helt annet forhold til produsentene, man er ikke bare et nummer som bestiller, man blir et navn og et ansikt. Jeg kan gjerne bli oppringt klokken ti på lørdagskvelden av en produsent som tipser meg spesielle varer. Det er noe tilfredsstillende ved den type kontakt. Det er også et etisk valg. R: har mat noe å gjøre i et fredsbegrep? Får du ikke mat blir du aggressiv, bare se på det Adama kunne fortelle fra Burkina Faso. Det er mat, vann og religion man som oftest slåss om Vi ser konsekvensene nå. Vi har miljødårlig samvittighet, nå vet vi bedre men hvor fort kan man snu trenden? Det må jobbes for å finne alternativ som er gode for alle parter. 22

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

REFERAT OØ2SK 1409. TILSTEDE: Leder, Kasserer, varasekretær, 6 stk. GSR, 1 stk. vara GSR, 2 stk. observatører (6 stk. med stemmerett), totalt 11 stk.

REFERAT OØ2SK 1409. TILSTEDE: Leder, Kasserer, varasekretær, 6 stk. GSR, 1 stk. vara GSR, 2 stk. observatører (6 stk. med stemmerett), totalt 11 stk. REFERAT OØ2SK 1409 TILSTEDE: Leder, Kasserer, varasekretær, 6 stk. GSR, 1 stk. vara GSR, 2 stk. observatører (6 stk. med stemmerett), totalt 11 stk. INNLEDENDE PUNKTER: Leder ønsket velkommen, vi tok en

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

"En baby boom er en periode preget av et sterkt økt fødselstall.

En baby boom er en periode preget av et sterkt økt fødselstall. ( Markus) For omtrent ti år siden, tok vi våre første, små skritt i noe som var begynnelsen på en lang, men lærerik reise. Mange av oss visste allerede den gang hva vi ønsket å bli, og enda viktigere,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program:

Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program: Gjennomgang av Miljøpartiet De Grønnes program for Valg 9 Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer