Folkehelse i Telemark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehelse i Telemark 2012-2016"

Transkript

1 Regional strategi for Folkehelse i Telemark

2 Utgitt av: Telemark fylkeskommune januar 2014 Adr.: Postboks 2844, 3702 Skien Tlf.: Epost: Foto:

3 Forord Fylkestinget vedtok Forslag til Regional planstrategi i møte den sak 55/12. Her er utarbeidelse av en regional strategi for folkehelse i Telemark et prioritert satsingsområde. Formålet med strategien er å vise hvordan fylkets viktigste folkehelseutfordringer kan møtes mer effektivt, og hvordan utviklingen kan påvirkes i positiv retning. Arbeidet med strategien har vært organisert som et prosjekt med bred medvirkning. Det har vært avholdt en innledende kick-off samling og tre møter med en bredt sammensatt prosjektgruppe. I tillegg har det vært møte med planforum for ett av regionrådene, møte med representanter for Innvandrerrådet, møte med folkehelsekoordinatorene i fylket og med representanter for ungdomsrådet i fylket. Deltakere fra ulike avdelinger i fylkeskommunen har også bidratt gjennom møter og annen samhandling. Prosjektgruppen har bestått av representanter fra: Vest-Telemarkrådet, Midt- Telemarkrådet, Øst-Telemark, Grenlandssamarbeidet, Telemark idrettskrets, Telemark Turistforening, Telemark Innvandrerråd, Pensjonistforbundet/ Eldrerådet i Telemark, Telemark Røde Kors, Miljørettet helsevern Notodden og Grenland, Barn og unge v/ elevog lærlingeombudet og Ungdomsrådet, Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, NAV, Høgskolen i Telemark, Fylkesmannen i Telemark, Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken, Sykehuset Telemark og avdelingene opplæring, areal og transport, tannhelsetjenesten og regional utvikling i fylkeskommunen. Vi takker for kreative og konstruktive innspill i planprosessen. Telemark fylkeskommune Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Desember 2013: Strategien er justert i hht. fylkestingets vedtak i sak nr. 82/13. Strategiens pkt. 2.5 gjengir hele vedtaket. Visjon: Det gode liv i Telemark Fra sektortenkning til samordnet regional og kommunal handling i Telemarks folkehelsearbeid - samordnet folkehelseinnsats internt og eksternt Regional strategi for folkehelse i Telemark

4 Innhold Sammendrag Innledning...8 Definisjoner og begreper...8 Bakgrunn for strategien...9 Handlingsplaner...10 Grunnlaget for prioriteringer i strategien Nasjonale føringer Analyse av helseutfordringene i Telemark...13 Innspill til prioriteringer i strategien...15 Prioriteringer i planperioden...17 Fylkestingets vedtak...18 Satsingsområdet kosthold...19 Bakgrunn for satsingsområdet kosthold...19 Mål og strategier...21 Relevante aktører og ressurser...22 Satsingsområdet fysisk aktivitet...23 Bakgrunn for satsingsområdet fysisk aktivitet...23 Mål og strategier...25 Relevante aktører og ressurser...26 Satsingsområdet psykososialt oppvekstmiljø (oppvekst)...28 Bakgrunn for satsingsområdet oppvekst...28 Mål og strategier...30 Relevante aktører og ressurser...31 Satsingsområdet kommunalt folkehelsearbeid...33 Bakgrunn for satsingsområdet kommunalt folkehelsearbeid...33 Mål og strategier...33 Relevante aktører og ressurser...34 Utredning av satsingsområdet aktiv aldring...35 Samordning av folkehelsearbeidet...37 Felles ansvar...37 Det komplekse folkehelsearbeidet...37 Partnerskap for folkehelse i Telemark...38 Fremtidig samarbeid om folkehelsearbeidet i Telemark...39 Forum for frivillighet og folkehelsearbeid (FFF)...42 Vedlegg 1: Matrise - mål og strategier Regional strategi for folkehelse i Telemark

5 Sammendrag Visjonen for folkehelsearbeidet er fortsatt «Det gode liv i Telemark» og verdisettet som ble utarbeidet i det opprinnelige Folkehelseprogrammet ( ) skal fortsatt gjelde. Strategien bygger på følgende fire viktige folkehelseutfordringer for Telemark: Livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, psykiske lidelser og muskel og skjelettlidelser. Blant disse sykdomsgruppene ser det ut til at forekomsten av psykiske lidelser er spesielt høy i Telemark. Viktige risikofaktorer i forhold til hjerteog karsykdommer er inaktivitet og kosthold. Psykiske lidelser som kommer til uttrykk bl.a. ved frafall fra videregående skole og unge uføretrygdede. Årsaken finnes oftest i barn og unges oppvekst. Telemark skiller seg ikke spesielt ut på frafallsstatistikken, men skiller seg fra resten av landet ved å ha mange unge uføre og unge som lever på økonomisk sosialhjelp. Rusproblematikk anses i følge den globale helsebyrdeundersøkelsen å være en viktig risikofaktor for helsen både globalt og i Norge. Selv om undersøkelser tyder på at andelen ungdom som nytter alkohol har gått noe ned de siste årene, bygger strategien likevel på at rusproblematikk er en viktig premiss og begrunnelse for folkehelsearbeidet. Demografisk utvikling med en økende andel eldre og de helseutfordringene som naturlig vil oppstå i kjølvannet av dette. Dette kan dreie seg om generell funksjonsnedsettelse, fallskader, ensomhet eller demens. Strategien vil møte disse helseutfordringene med følgende fem hovedsatsingsområdene: 1. Kosthold 2. Fysisk aktivitet 3. Psykososialt oppvekstmiljø 4. Kommunalt folkehelsearbeid 5. Utredning om satsing på aktiv aldring I tillegg vil det være en gjennomgående satsing på skolehelsetjenesten innenfor de fire første områdene. Satsingen på skolehelsetjenesten har som mål å øke bevisstheten om hvor grunnleggende viktig denne tjenesten er både som helsefremmende og forebyggende tiltak. Videre er målet å synliggjøre hvem som har ansvar for at tjenesten er tilgjengelig og tilstrekkelig i forhold til behov - både i grunnskole og videregående skole. Satsingen på kosthold og fysisk aktivitet tar sikte på å møte de store livsstilssykdommene. Satsingen på oppvekst tar sikt på å motvirke utviklingen av psykiske lidelser, rusproblematikk og andre helseutfordringer. Dette er helseutfordringer som både kan være årsak til og som kan oppstå i kjølvannet av, det å falle ut av skole eller være ekskludert fra arbeidslivet. Utdanning og arbeid er derfor en viktig faktor for folks helse. Satsingsområdet kommunalt folkehelsearbeid har sin bakgrunn i fylkeskommunens rolle i å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene og det faktum at mye av folkehelsearbeidet vil foregå på kommunalt nivå og innenfor de kommunale tjenestene. Regional strategi for folkehelse i Telemark

6 Det femte området innebærer at fylkeskommunen tar initiativ til å utrede nærmere behovet for en egen satsing på et område kalt «aktiv aldring» og hvordan dette eventuelt kan gjennomføres. Spesielt tas det sikte på å utrede hvordan folkehelseperspektivet kan bidra med forebyggende og helsefremmende satsinger innenfor allerede etablerte samhandlingsstrukturer mellom helseforetak og kommunene. Formålet med en slik satsing vil være å møte de eldres helseutfordringer og utsette behovet for helse- og omsorgstjenester lengst mulig. På bakgrunn av høringssvarene forslås det også å etablere et forum for frivillighet og folkehelse. Strategien tar sikte på å integrere særskilte folkehelseutfordringer blant innvandrergrupper inn i de ulike satsingsområdene. I den forbindelse kan det også være aktuelt å iverksette nærmere undersøkelser omkring helseutfordringer blant innvandrergrupper. I henhold til Folkehelseloven skal fylkeskommunen være pådriver for å samordne folkehelsearbeidet i fylket. I strategien har vi derfor også presentert tre alternative partnerskapsmodeller og foreslår et partnerskap i form av en sentral regional styringsgruppe som har et koordinerende ansvar for hele folkehelsearbeidet. Strategien skal følges opp med konkrete handlingsplaner for hvert av satsingsområdene. 6 Regional strategi for folkehelse i Telemark

7 STRATEGIER 1. Kosthold 1.1 Videreføring og spredning av tiltak og tilbud under HEFRES-paraplyen til kommuner, barnehager og skoler/sfo. 1.2 Videreutvikling av tiltak og tilbud under HEFRES-paraplyen innenfor nye områder 1.3 Kompetanseutvikling om kosthold og atferdsendringer 1.4 Ressursgruppe kosthold 2. Fysisk aktivitet 2.1 Barn og unge: Videreføring av tiltak og tilbud under HEFRES-paraplyen samt utvikle frisklivstilbud til overvektige barn og unge 2.2 Voksne i risikogruppen: Utvide frisklivstilbud til flest mulig samt evaluere tilbudet 2.3 Informasjon, råd og veiledning om aktivitetstilbud og nærfriluftsliv i kommunene 2.4 Stimuleringsordning til lag og foreninger som tilbyr aktiviteter rettet mot grupper som er lite fysisk aktive 2.5 Ressursgruppe fysisk aktivitet 3. Psykososialt oppvekstmiljø 3.1 Barnehage: satsing på kompetanse om psykososialt miljø og barn som bekymrer 3.2 Helsestasjon/skolehelsetjeneste: Tjenesteutvikling i helsestasjon og skolehelsetjenesten 3.3 Skolearenaen (behandles nærmere i Regional plan for oppvekst og kompetanse) 3.4 Fritidsarenaen: Mobilisere frivillige aktører til inkludering av barn og unge uten fritidsaktiviteter 3.5 Samhandling mellom kommunale tjenester med relevans for barn og unge 3.6 Ressursgruppe psykososialt oppvekstmiljø 3.7 Skolehelsetjenesten: Systematisk oppfølging av eleven gjennom hele utdanningsløpet, helhetlig tenking og styrking av tilbudet (Kommuneavtalene) 3.8 Skolehelsetjenesten temadag i fylkestinget 4. Kommunalt folkehelsearbeid 4.1 Utvikle kunnskap om ulike måter å organisere tverrsektorielt folkehelsearbeid 4.2 Utvikle kunnskap om ulike måter å håndtere plan- og beslutningsprosesser innenfor folkehelseområdet 4.3 Utarbeide modeller for evaluering av det kommunale folkehelsearbeidet 4.4 Etablere pilotprosjekter innen kommunalt folkehelsearbeid 5. Aktiv aldring 5.1 Utrede om aktiv aldring er et aktuelt satsingsområde og eventuelt hvordan Forum for frivillighet og folkehelse Regional strategi for folkehelse i Telemark

8 1. Innledning Denne strategien har som ambisjon å møte Telemarks største folkehelseutfordringer og bidra til en ønsket bærekraftig utvikling når det gjelder helsetilstanden til fylkets innbyggere - forebygge mer for å reparere mindre. Visjonen er «Det gode liv i Telemark». Det betyr at befolkningen skal oppleve å ha et godt liv i Telemark og at Telemark skal være et attraktivt og levedyktig samfunn. Forbedring og utjevning av levekår er avgjørende for folks helse, og livstil som påvirker helsen, er ofte en følge av de rammevilkår den enkelte lever under. Veien mot bedre folkehelse er «den gylne middelvei». Det betyr at folkehelsearbeidet ikke bare består i å påvirke befolkningens helseatferd, men også befolkningens deltakelse i sosiale fellesskap. Videre kan den gylne middelvei forstås som at folkehelsearbeidet ikke dreier seg om å forvente at alle skal leve opp til ekstreme sunnhetsidealer, men mer om å stimulere befolkningen på en slik måte at alle får mulighet og lyst til å bidra med noe. Arbeidet for en god folkehelse omfatter synliggjøring av helsebetydningen i alle sektorer og alle faggrupper, politiske prioriteringer, helsetenking i plan og forvaltning samt tilrettelegging for deltakelse fra frivillig sektor. Det er dette vi mener med «Helse i alt vi gjør» fordi helse oppstår der hvor folk bor, arbeider, elsker og leker. Strategien tar sikte på å bidra til dette gjennom frem strategiske satsingsområder. Ambisjonene er at det skal være en strategi for hele Telemark fylke, der både offentlige, frivillige og private aktører vil være sentrale. Det betyr at strategiene forutsetter en innsats og ikke minst samhandling mellom flere aktører. Strategien må videre betraktes som en invitasjon til ulike aktører om å delta i en felles innsats for folkehelsen i Telemark. 1.1 Definisjoner og begreper Definisjon av folkehelse Folkehelse er et samlebegrep som beskriver befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan helsen fordeler seg blant innbyggerne. Helsefremmende arbeid tar sikte på å øke motstandskraft mot sykdom, skape livskvalitet og mestringsevne. Forebyggende arbeid innebærer tiltak som har til formål å redusere risiko for at sykdommer og ulykker oppstår. Med helse forstås innbyggernes opplevelse av overskudd til å mestre hverdagens krav og leve et godt liv både fysisk, psykisk, sosialt og kulturelt. Hvorfor folkehelsearbeid? God helse er en ressurs både for den enkelte og for samfunnet som helhet. For det første vil det å ha et sykdomsfritt liv og oppleve god livskvalitet være et gode i seg selv. For det andre vil folkehelsen spille en viktig rolle ved å redusere presset på velferdsordningene. For det tredje vil en frisk befolkning - både fysisk, psykisk og sosialt - være en viktig ressurs for samfunnet fordi et bærekraftig samfunn forutsetter «menneskelige kapital» som har evne til å produsere, innovere og skape gode lokalsamfunn. God helse skaper levedyktige lokalsamfunn og gode lokalsamfunn fremmer god helse. For det fjerde dreier folkehelsearbeidet seg om å jevne ut sosiale helseforskjeller. 8 Regional strategi for folkehelse i Telemark

9 Folkehelsearbeidet utfordrer de tradisjonelle sektorgrensene og ansvarsområdene, og oppfordrer samtidig til samarbeid og partnerskap mellom mange aktører som påvirker befolkningens hverdag. Hva er folkehelsearbeid? Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og har et langsiktig perspektiv. Det sektorovergripende innebærer at de faktorene som påvirker helsen (helsedeterminantene) omfatter mange arenaer og samfunnsområder. Det langsiktige perspektivet innebærer at det kan være et langt tidsspenn mellom helsedeterminantene og konsekvensene de har på folks helse. I tillegg til disse to kjennetegnene, bærer også folkehelsearbeidet preg av at det kan være vanskelig å se et tydelig årsak-virkning-mønster mellom helsesituasjonen og det som påvirker. De tre egenskapene tilsier at folkehelsearbeidet er komplekst, og slike komplekse politikkområder omtales gjerne som «wicked problems» (ondartede problem). Folkehelsearbeidet utfordrer derfor de tradisjonelle sektorgrensene og ansvarsområdene, og oppfordrer samtidig til samarbeid og partnerskap mellom mange aktører som påvirker befolkningens hverdag. I dette ligger det også muligheter for at møtene mellom ulike aktører kan bidra til at nye ideer og arbeidsmetoder utvikles. Som følge av den kompleksisen folkehelsearbeidet må forholde seg til, forutsetter det nyskapende og innovative arbeidsformer i samspill mellom offentlige, private og frivillige aktører. Lange tidshorisonter mellom årsak og virkning i folkehelsearbeidet, forutsetter også langsiktig politisk tenkning. Fylkeskommunens særskilte ansvar Fylkeskommunens rolle er å understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid, å være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Dette skal foregå i nært samarbeid med andre aktører med ansvar, interesser og ressurser relatert til befolkningens helse. Folkehelseloven beskriver at fylkeskommunen har et særlig ansvar i forhold til å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde helsemessige og sosiale problemer eller sosiale helseforskjeller. 1.2 Bakgrunn for strategien Regional strategi for folkehelse er forankret i Regional strategiplan (Bærekraftig Telemark). Her heter det at den regionale strategien for folkehelse skal: synliggjøre og avklare regionalt prioriterte satsingsområder og virkemiddelbruk foreslå relevante kunnskapsbaserte tiltak og virkemidler foreslå hensiktsmessig organisering og profilering for samordnet innsats Telemark fylke har hatt en systematisk satsing på folkehelsearbeidet i form av å ha bygd opp både en infrastruktur og en kompetanse på området. Folkehelsearbeidet i Telemark har sin historie tilbake til St.meld. nr.16 ( ), Resept for et sunnere Norge. Etter oppstarten av prosjektet i 2004, har folkehelsearbeidet i Telemark vært gjennom to programperioder, den ene i perioden og den andre i perioden Folkehelsestrategien for tar sikte på å bygge videre på folkehelsearbeidet fra tidligere perioder, både det verdimessige grunnlaget og de tiltak og virkemidler som er utviklet, herunder profileringen av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid i fylkeskommunens regi har siden oppstart hatt sin «grunnmur» i det verdisett som ble utarbeidet i det opprinnelige Folkehelseprogrammet ( ). Her heter det: Regional strategi for folkehelse i Telemark

10 Sentrale verdier i folkehelsearbeidet blir å arbeide for at hele befolkningen opplever deltakelse, mestring og god livskvalitet, med økt fokus på ressurser mer enn begrensninger, bygd på et mangfold av muligheter og handlingsrom, likeverdighet, deltakelse og myndiggjøring, samt raushet i forhold til andre. Det praktiske folkehelsearbeidet består av en rekke satsinger og konkrete tiltak. En viktig del av satsingen har vært knyttet til satsingsområdet «Helsefremmende skoler og barnehager» (Telemarksmodellen av HEFRES) som innbefatter ulike tiltak rettet mot barnehager og skoler, herunder prosjektet «Den gode skolehelsetjenesten». Andre viktige satsinger har vært frisklivssentre, nærfriluftsliv og Helse i plan. -- Regional strategi for folkehelse i Telemark bygger på fire viktige bærebjelker: -- Samhandling med frivillig sektor -- Integrering og medvirkning -- Kommunesamarbeid -- Vertikal jobbing Med vertikal jobbing menes at de foreslåtte strategiene knyttes opp til en vertikal samordning av nasjonale satsinger, regionale aktører og lokale arenaer. 1.3 Handlingsplaner Regional strategi for folkehelse i Telemark vil bli fulgt opp med en eller flere handlingsplaner som beskriver mer detaljert iverksettelse av de foreslåtte strategiene. En forutsetning for at det skal utarbeides en handlingsplan for de foreslåtte strategiene, er at relevante aktører bidrar med ressurser og/eller virkemidler innenfor de ulike satsingene. Foruten fylkeskommunen selv, vil sentrale aktører være kommunene, frivillig sektor og statlige regionale organer. Det er også ønskelig å involvere private aktører i folkehelsearbeidet. Dessuten vil realiseringen av handlingsplanene være avhengig av at relevante aktører samarbeider om innsatsen bak strategiens målsettinger. 10 Regional strategi for folkehelse i Telemark

11 2. Grunnlaget for prioriteringer i strategien Regional strategi for folkehelse har som mål å bidra til å samordne folkehelsearbeidet i regionen, sentrert rundt noen prioriterte satsingsområder og målgrupper. Prioriteringene i planen bygger på tre kilder: nasjonale og regionale føringer, analyser av helseutfordringene og innspill fra samarbeidspartnere. 2.1 Nasjonale føringer Strategien tar generelt utgangspunkt i de lovpålagte oppgavene som fylkeskommunen og andre offentlige tjenester har i forhold til folkehelsearbeidet og spesielt følgende tre nasjonale styringsdokumenter: -- St. meld. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller -- St. meld. 47 ( ) Samhandlingsreformen -- Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen De sosiale forskjellene i folks helse skyldes i hovedsak forskjeller i materielle, psykososiale og atferdsrelaterte risikofaktorer. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Målsettingen i St. meld. 20 ( ) er å redusere de sosiale helseforskjellene ved å bedre helsesituasjonen spesielt for de gruppene som har dårligst helse. Meldingen legger til grunn at de sosiale forskjellene i folks helse i hovedsak skyldes forskjeller i materielle, psykososiale og atferdsrelaterte risikofaktorer. Satsingen retter seg mot å gi alle like muligheter ved å rette oppmerksomheten mot de forhold som begrenser menneskets handlingsrom. Siden sosioøkonomisk bakgrunn - eller ressursfordelingen i samfunnet - påvirker helseatferd som fysisk aktivitet, kosthold, røyking og rusbruk, anses dette å utgjøre det handlingsrommet enkeltindivider ikke selv har mulighet til å velge, og vil dermed også være fellesskapets ansvar å påvirke. Meldingen viser til følgende fire satsingsområder som har til hensikt å utjevne sosiale helseforskjeller: redusere sosiale forskjeller i barn og unges oppvekstvilkår redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester sosial inkludering, dvs. mennesker som står i fare for å falle utenfor skole, arbeid og andre viktige sosiale arenaer, med bruk av både universelle og selektive tiltak utvikling av kunnskap og sektorovergripende tiltak (kunnskap om årsaker og partnerskap for folkehelse) Samhandlingsreformen - en retningsreform St. meld. 47 ( ) omhandler Samhandlingsreformen som bl.a. tar utgangspunkt i at helsetjenesten har stort fokus på behandling av sykdommer framfor forebygging og tidlig innsats for å mestre eller redusere kronisk sykdomsutvikling. Meldingen peker i den forbindelse på at vi blir flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. Herunder vises det til at ikke smittsomme sykdommer som kols, diabetes 2, demens, kreft og psykiske lidelser er sykdommer i sterk vekst og representerer derfor en fremtidig utfordring for helsevesenet. Det er tre sentrale grep i reformen, hvorav det mest relevante i denne sammenheng er styrking av kommunenes rolle for i større grad Regional strategi for folkehelse i Telemark

12 å kunne forebygge sykdomsforløp. Forventningene til kommune er at det forebyggende arbeidet styrkes gjennom tidligere innsats og bedre koordinering av tjenestene. Selv om meldingen legger stor vekt på de eldre, inkluderer den også andre grupper. Sentrale tiltak i meldingen er: å få bedre oversikt over grunnleggende helseutfordringer rette innsatsen mot tiltak som gir dokumentert effekt, nærmere bestemt grupper i risikosonen etablering av kommunale lærings- og mestringstilbud, bl.a. lavterskeltilbud helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med økt vekt på psykisk helse, herunder også rusproblematikk tiltak som å bedre helsesektorens evne og kapasitet til å arbeide tverrfaglig med folkehelsearbeid kompetansebygging innen forbyggende helsetjenester, f.eks. ernæring, samfunnsmedisin og miljørettet helsevern Folkehelsemeldingen - livsløpsperspektivet Folkehelsemeldingen tar utgangspunkt i både utfordringene med sosiale helseforskjeller som omtales i St. meld. 20, og livsstilssykdommer som omtales i St. meld. 47. Målsettingen i meldingen er med andre ord reduserte sosiale helseforskjeller og at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel. Dessuten heter det i meldingen at folkehelsepolitikken tar sikte på å skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Spesielt legges det vekt på nye helseutfordringer med økende overvekt og fedme, livsstilsykdommer, psykiske problemer og rusproblematikk. De satsingsområdene som meldingen legger vekt på, og som har relevans for regionale og lokale aktører er: Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Økt fysisk aktivitet Økt kompetanse på ernæring i barnehager og skoler Styring av frivillig sektor som folkehelseressurs Forebygge rusproblemer og psykiske lidelser 12 Regional strategi for folkehelse i Telemark

13 2.2 Analyse av helseutfordringene i Telemark Folkehelsemeldingen for Telemark (2013) inneholder en gjennomgang av foreliggende statistikk om helseforholdene i Telemark og faktorer som påvirker helsen. Meldingen oppsummerer helsesituasjonen i Telemark på følgende måte: Helseutfordringer: Telemark har en stor andel uføretrygdede og andelen er voksende. Det er to store grupper med uføretrygdede. Den største er uføre med muskel- og skjelettlidelser og den andre med psykiske lidelser. Telemark har en høy andel psykiske lidelser, målt i forhold til diagnoser fastsatt hos fastlege, legemiddelbruk og pasienter ved sykehusene. Det er en klar forbedring i folks tannhelse, både i Telemark og i landet som helhet Helseatferd: De er en klar nedgang i antall røykere både i landet som helhet og i Telemark. Kostholdet i landet som helhet er ikke i tråd med nasjonale anbefalinger. Skoleundersøkelse i Telemark viser at kostholdet blant ungdomsskoleelever ikke følger nasjonale anbefalinger. Inaktivitet hos barn og unge Overgang til voksenlivet: Det er generelt et stort frafall fra videregående skole i Norge, men det er ikke større frafall i Telemark enn i landet som helhet. Det er generelt stor vekst i andelen unge uføre i landet. Andelen unge uføre er klart større i Telemark enn i resten av landet. Det er klart større andel unge som har hatt økonomisk sosialhjelp i Telemark sammenlignet med resten av landet. Mye av årsakene til frafall og uføretrygd skyldes psykiske plager. Sosioøkonomiske forhold: Blant de med lav inntekt og lav utdanning er helseutfordringene større enn for de med høy utdanning/inntekt. I Telemark er det noe lavere utdanningsnivå enn resten av landet. Statistikken tyder på at det er en større forekomst av psykiske lidelser i Telemark sammenlignet med landet som helhet. Vi har per i dag ikke gode data på rusbruk i Telemark. Undersøkelser har imidlertid vist at det kan være tett sammenheng mellom psykiske lidelser og rusmisbruk. Generelt kan vi konkludere med at helseutfordringene i Telemark ikke skiller seg vesentlig fra helseutfordringene i landet som helhet. De store sykdomsgruppene omfatter livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser. Når det gjelder forekomsten av hjerte- og karlidelser, kreft og muskel- og skjelettlidelser, er sykdomsbildet i Telemark omtrent det samme som i landet for øvrig. Derimot tyder statistikken på at det er en større forekomst av psykiske lidelser i Telemark sammenlignet med landet som helhet. Vi har per i dag ikke gode data på rusbruk i Telemark. Undersøkelser har imidlertid vist at det kan være tett sammenheng mellom psykiske lidelser og rusmisbruk. Det er godt dokumentert at forekomsten av hjerte- og karsykdommer påvirkes av befolkningens helseatferd. I tillegg vil helseatferden ha betydning for forekomsten av kreft, psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser. Med helseatferd menes enkeltindividers atferd som har betydning for helsen og omfatter bl.a. kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk og snus samt bruk av rusmidler. Undersøkelser har vist at en stor del av befolkningen har et mindre sunt kosthold enn det som er anbefalt. Mer konkret fremgår det at befolkningen har et for høyt inntak av sukker og fett og et for lavt inntak av frukt og grønt. På den andre siden ser vi at en større del av befolkningen er mer aktive, men det er likevel omtrent 20 prosent av befolkningen som anses å være lite aktive. Regional strategi for folkehelse i Telemark

14 Undersøkelser har også vist at aktivitetsnivået er avtakende i ungdomstiden og mye tyder på at ungdom i dag bruker mye av fritiden til passive aktiviteter. I tillegg vet vi at det er store sosiale forskjeller - dvs. i forhold til inntekt og utdanning - når det gjelder hvem som er fysisk aktiv. Mange barn og unge opplever vanskeligheter i oppveksten, noe som kommer til uttrykk i overgangsfasen skole, utdanning og arbeidsliv. Det synliggjøres i form av frafall fra videregående skole, problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet og ungdom som har behov for offentlige livsoppholdsytelser (sosialhjelp, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger). I Telemark som i resten av landet, er det stort frafall fra videregående skole. I tillegg skiller Telemark seg ut ved å ha en relativt stor andel unge som mottar økonomisk sosialhjelp og unge som mottar uføretrygd. Det er rimelig å anta at disse overgangsutfordringene både har helsemessige årsaker og vil skape framtidige helseproblemer dersom unge ikke blir aktive deltakere i arbeids- og samfunnsliv. I Telemark som i resten av landet vil vi få en økende andel eldre over 80 år fra og med Dette representerer i seg selv ikke en folkehelseutfordring. Tvert imot kan eldre betraktes som en ressurs i folkehelsearbeidet. Det er likevel en kjensgjerning at eldre er i en livsfase hvor risikoen for sykdom øker. Denne risikoen avhenger bl.a. av tidligere helseatferd og miljøpåvirkning. Blant eldre vil det også være sosiale utfordringer som følge av svekket funksjonsevne og at sosiale nettverk blir mindre. 14 Regional strategi for folkehelse i Telemark

15 2.3 Innspill til prioriteringer i strategien En omfattende medvirkningsprosess ligger til grunn for prioriteringene i denne strategien. Prosjektgruppen med 25 representanter fra offentlig sektor (stat, fylke og kommune), frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og kompetansesentre har gitt viktige innspill. I tillegg er det gjennomført medvirkningsprosesser med kommunale folkehelsekoordinatorer, ungdomsråd, innvandrere og regionråd. Innspillene fra prosessen kan oppsummeres i følgende punkter: En omfattende medvirkningsprosess ligger til grunn for prioriteringene i denne strategien. Behov for bedring av kosthold både med tanke på den langsiktige helsegevinsten og med tanke på å ivareta en god tannhelse Øke den fysiske aktiviteten i befolkningen generelt Arbeide for å bedre den psykiske helsen i fylket Satsing på helsefremmende og inkluderende tiltak overfor barn og unge Redusere frafall i videregående skole og andelen unge uføretrygdede Behovet for å fremme sosial inkludering Bedring av helsen hos den eldre delen av befolkningen, både fysisk og psykisk Tidlig innsats for å identifisere lese- og skrivevansker blant barn og unge Analysen av innspillene viser for det første at mange legger vekt på den psykiske helsen, både direkte og indirekte gjennom foreslåtte tiltak. Begrunnelsen for dette er først og fremst statistikken som tyder på forekomsten av psykisk helse er stor i Telemark. Gjennomgangen viser for det andre at innspillene retter seg mot helsedeterminantene kosthold og fysisk aktivitet. Indirekte innebærer dette en satsing som vil påvirke flere av livsstilssykdommene, både fysiske og psykiske lidelser. For det tredje rettes oppmerksomheten mot sosial inkludering som i første rekke vil ha relevans for den psykiske helsen, men også den fysiske. For det fjerde retter forslagene seg mot ulike målgrupper, spesielt barn og unge, men også eldre og innvandrere. I forhold til barn og unge dreier dette seg om kosthold og fysisk aktivitet med tanke på tidlig forebygging av livsstilssykdommer, samtidig som det også dreier seg om sosial inkludering og mestring av overgangen til voksenliv og arbeidsliv. Når det gjelder eldre legges det vekt på en sunn alderdom, noe som innbefatter både fysisk og psykisk helse, herunder ensomhet. Blant innvandrergruppene legges det vekt på både kosthold og sosial inkludering. Utkast til strategi ble sendt på høring og det kom inn alt 23 høringssvar til utkastet. Kommentarene til utkastet kan oppsummeres i følgende punkter: I strategiutkastet er det lite samsvar mellom utfordringene med psykisk helse og vektleggingen av psykisk helse i strategien. Flere høringsinstanser tok til orde for at psykisk helse burde være et eget satsingsområde. Rusproblematikk er et stort samfunnsproblem, men i strategiutkastet var dette ikke nevnt som en del av utfordringsbildet. De frivillige organisasjonene har for liten plass i strategien. Bl.a. påpekes det at samarbeidet med de frivillige til nå har vært mest vellykket i folkehelsesatsingen, men at de frivillige likevel har fått en beskjeden plass i strategien. Det foreslås etablert et forum for frivillighet og folkehelse. Folkehelseutfordringer blant innvandrere foreslås enten utredet som et eget satsingsområde eller inkluderes som en del av de øvrige satsingsområdene. Fylkeskommunen bør legge vekt på sin rolle med å understøtte kommunenes Regional strategi for folkehelse i Telemark

16 folkehelsearbeid. Satsingsområdet aldring bør utredes nærmere med tanke på samordning av innsatsen med satsingen på forebyggende virksomhet innenfor Samhandlingsreformen. Andre innspill anbefalte økt satsing på den voksne delen av befolkningen, mer satsing på foreldrerollen innenfor oppvekstområdet, vektlegging av lese- og skrivevansker, opplæring i bedrift (lærlinger) og voksenopplæring, involvering av tannhelse i strategien, økt satsing på friluftslivs og vektlegging av brukermedvirkning i folkehelsearbeidet. Innspillene fra høringsrunden som er oppsummert i punktene over, er så langt som mulig forsøkt tatt hensyn til i den endelige strategien. Punktet om psykisk helse er ivaretatt ved å vektlegge at begrunnelsen for satsingsområdet psykososialt oppvekstmiljø først og fremst er de psykiske helseutfordringene. På samme måte som psykisk helse, er rusproblematikk også en viktig begrunnelse for satsingen på oppvekstområdet. Punktet som omhandler frivillige organisasjoner er ivaretatt ved at det foreslås etablert et forum for frivillighet og folkehelse som knyttes opp til den foreslåtte organisasjonsmodellen i strategien. I høringen ble det også vektlagt behovet for å ha oppmerksomhet på særskilte folkehelseutfordringer blant innvandrere. I strategien er det lagt opp til at denne gruppen skal ivaretas innenfor de øvrige satsingsområdene. Konkret betyr dette at eventuelle folkehelseutfordringer blant innvandrergrupper skal håndteres innenfor de ulike satsingsområdenes handlingsplaner. Punktet om fylkeskommunens rolle med å understøtte kommunenes folkehelsearbeid er ivaretatt i et eget satsingsområde. Innspillet om å legge større vekt på den voksne delen av befolkningen blir i mindre grad ivaretatt i den endelige strategien. Dels henger dette sammen med den grunnleggende profilen i strategien som retter seg mot barn og unge og dels har det sammenheng med behov for prioriteringer. Den voksne befolkningen vil likevel være en aktuell målgruppe for det folkehelsearbeidet som foregår i fylkeskommunen, i kommunene eller hos andre aktører. Forslaget om å satse på lese- og skrivevansker hos barn, opplæring i bedrift og voksenopplæring anses å være et relevant tiltak. Vi har imidlertid vurdert det slik at disse satsingene hører mer naturlig hjemme i Plan for oppvekst og kompetanse. 16 Regional strategi for folkehelse i Telemark

17 2.4 Prioriteringer i planperioden Det har vært gjennomgående enighet om at Regional strategi for folkehelse i Telemark skal prioritere slik at noen utfordringer og grupper framstår tydelig i planperioden. Siden folkehelsearbeidet bygger på prinsippet om «helse i alt vi gjør», innebærer prioriteringene at mange relevante utfordringer er tonet ned i denne planperioden. En tydelig prioritering skaper forutsigbarhet omkring hvilke satsingsområde som vil få særlig oppmerksomhet og støtte i strategiperioden, og som vil ligge til grunn for partnerskapsarbeidet som initieres av fylkeskommunen. Samtidig vil det være slik at de ulike aktørene i folkehelsearbeidet, både regionalt og lokalt, kan gjøre sine egne prioriteringer utover de satsingsområder og målgrupper som den strategiske planen beskriver. På bakgrunn av sentrale styringsdokumenter, analysen av folkehelseutfordringene i Telemark, innspill i prosessen og fylkestingets vedtak, har strategien følgende fem satsingsområder: Kosthold Fysisk aktivitet Psykososialt oppvekstmiljø Kommunalt folkehelsearbeid Utredning av satsingsområdet aktiv aldring Generelt legges det stor vekt på barn og unge. Dette gjelder både i satsingen på kosthold, fysisk aktivitet og psykososialt oppvekstmiljø, noe som er i tråd med både Folkehelsemeldingen og høringsinnspillene. I tillegg vil skolehelsetjenesten være en prioritert satsing for alle områdene med unntak av det siste. Hvert av satsingsområdene vektlegger de forskjellige målgruppene noe ulikt. Generelt legges det stor vekt på barn og unge. Dette gjelder både i satsingen på kosthold, fysisk aktivitet og psykososialt oppvekstmiljø, noe som er i tråd med både Folkehelsemeldingen og høringsinnspillene. Psykisk helse - som er et av områdene hvor Telemark har særskilte utfordringer - er ellers en viktig begrunnelse for satsingsområdet psykososialt oppvekstmiljø. I de strategiske satsingsområdene forutsettes det at innsatsen rettes inn mot utsatte samfunnsgrupper for å utjevne sosiale helseforskjeller. For øvrig vil intensjonen i Samhandlingsreformen ivaretas ved at flere satsingsområder tar sikte på å støtte opp om det kommunale tjenestetilbudet, herunder bl.a. helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Hver av disse fem satsingsområdene er i de påfølgende avsnittene presentert med en kort begrunnelse og status, etterfulgt av mål og strategier. Som et utgangspunkt for å få til bred innsats der flere aktører kan bistå for å nå målene, er det også skissert hvilke ressurser eller aktører som vil kunne bidra til å nå målene. Dette må også forstås som en oppfordring til tverrsektorielt samarbeid om folkehelsearbeidet og en invitt til ulike samfunnsaktører om å vurdere sitt ansvar og muligheter for å bidra. Det femte satsingsområdet vil innbefatte en nærmere utreding av behovet for en egen satsing på aldring, dvs. et satsingsområde kalt «aktiv aldring». Bakgrunnen for dette er at satsingsområdet anses som relevant for folkehelsen, men at det vil være behov for nærmere utredninger om hvordan satsingen på folkehelse kan bidra overfor denne gruppen. I tillegg til de fem satsingsområdene foreslås det på bakgrunn av høringsinnspillene å etablere et forum for frivillighet og folkehelse. Strategien er ambisiøs i den forstand at den involverer mange områder og aktører. Dette har bakgrunn i at den anses å være en strategi for hele Telemark og ikke bare Telemark Regional strategi for folkehelse i Telemark

18 fylkeskommune. Det betyr også at de ressursene som er tilgjengelige, avhenger av ulike aktørers ønske og vilje til å stille med ressurser for å realisere strategien. Behovet for å prioritere avhenger således ikke av fylkeskommunens kapasitet og budsjetter, men heller av de ressursene som relevante aktører i Telemark er villig til å legge inn i folkehelsearbeidet. 2.5 Fylkestingets vedtak «Forslaget til Regional strategi for folkehelse vert godkjend og vert sett i verk slik det går fram i saksframlegget med følgjande endringar: 3.2 mål og strategier Delmål endre til: Alle de videregående skolene skal ha «sunn kantine». Dette innebærer at de følger nasjonale retningslinjer for skolemåltidet (ikke sukkerholdig mat og drikke). 4.2 mål og strategier Delmål endre til: alle videregående skoler tilrettelegger for fysisk aktivitet minst 30 minutter i løpet av skoledagen (på skolevei og i skoletid) Side 15 NYTT AVSNITT: Overordna satsing: Skulehelsetenesta i Telemark Følgende blei vedtatt: Telemark fylkesting har i sak 71/13 vedtatt en sterkere satsing på skulehelsetenesta, i tråd med strategiplan for folkehelse: Telemark fylkesting ønsker ei sterkare satsing på skulehelsetenesta og å prioritere dette innan folkehelsearbeidet. Siktemålet er ei heilskapeleg tenking, styrking av tilbodet og ei meir systematisk oppfølging av eleven gjennom heile utdanningsløpet. Fylkestinget vil invitere Telemarkskommunane til eit tettare samarbeid, og har som mål at skulehelsetenesta blir ein del av kommuneavtalane og at det vert arrangert ein temadag om skulehelsetenesta, saman med kommunane og andre relevante aktørar. Skulehelsetenesta skal vere eit prioritert område innan folkehelsearbeidet i fylkeskommunen, og utviklinga av skulehelsetenesta i Telemark systematiserast. Ei god skulehelseteneste er viktig for elevane i vidaregåande opplæring, og eit avgjerande bidrag til folkehelsa. Det er spesielt viktig å styrke arbeidet med psykisk helse blant unge, spesielt med tanke på førebygging. Det må sikrast gode overgangar mellom grunnskule og vidaregåande skule. Skulehelsetilbodet, både i grunnskulen og dei vidaregåande skulane, må kartleggast. Kommunane og fylkeskommunen må sette seg felles mål for kvaliteten og omfanget av tenesta. Ein temadag om skulehelsetenesta skal bidra til å gje ein status for skulehelsetenesta i fylket, seie noko om kva behov ein ser og gje idear til arbeidet framover. Ein bør i det vidare arbeidet hente inn idear/kunnskap frå andre fylkeskommunar.» Ved fylkestingets behandling av Mål- og budsjettdokument ble det dessuten gjort vedtak om styrking av skolehelsetjenesten med 1 million kroner. 18 Regional strategi for folkehelse i Telemark

19 3. Satsingsområdet kosthold 3.1 Bakgrunn for satsingsområdet kosthold Det vi spiser og drikker påvirker helsa vår.... Selv om befolkningen generelt sett har et bra kosthold, er det store grupper som spiser mat med for mye salt, sukker, usunt fett og som får i seg for mye energi. Hvorfor satsingsområdet kosthold? Det vi spiser og drikker påvirker helsa vår. Kostholdet påvirker risikoen for livsstilsykdommer som overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, beinskjørhet og kreft. Selv om befolkningen generelt sett har et bra kosthold, er det store grupper som spiser mat med for mye salt, sukker, usunt fett og som får i seg for mye energi. I utgangspunktet er det våre individuelle valg som avgjør hva vi velger å spise og drikke. Kostholdet påvirkes samtidig av mange andre faktorer, både av det tilbudet som finnes (tilgjengelighet), markedsføringen av ulike produkter, den enkeltes økonomi, vaner og holdninger. Rent statistisk ser vi at flere av disse påvirkningsfaktorene skaper sosiale forskjeller i matvalg, noe som igjen kan bidra til å forklare de sosiale helseforskjellene. Barn og unge er en særlig viktig målgruppe fordi spisevaner etableres i ung alder. I tillegg er foreldrene en svært viktig målgruppe fordi de i mange år velger for barna. God kunnskap om mat, kosthold og ernæring hos nøkkelpersonell som har med barn å gjøre, er derfor blant tiltak som kan bidra til at flere får gode matvaner. Dette gjelder særlig ansatte i barnehager, skoler/sfo, kantiner og helsevesenet. Status på innsatsområdet kosthold Kostholdsatsinga i Telemark har i hovedsak vært rettet inn mot barn og unge. Særlig har fylkeskommunen via programområde HEFRES satset på tiltaket Fiskesprell, og har bl.a. vært nasjonalt pilotfylke for denne satsingen flere ganger. Fiskesprell er et nasjonalt tiltak for å bedre kostholdet i barnehager, skoler og til en viss grad også i hjemmet. Et annet større prosjekt har vært «Sunne kantiner». Dette prosjektet har hatt som formål å påvirke skolekantiner til å ha et sunnere tilbud til elevene. I begge disse tiltakene er formålet å påvirke kostholdet gjennom å tilby sunne, gode og lettlagde retter. I tillegg til at dette bidrar til et sunnere kosthold gjennom det konkrete tilbudet barn og unge får i barnehagen eller på skolen, er intensjonen også å gi inspirasjon til og eksempler på kosthold og retter som eventuelt kan tilrettelegges i hjemmet. Et tredje prosjekt er «vannprosjektet» som har dreid seg om å gjøre vann tilgjengelig på skolene, som alternativ til sukkerholdige drikker. Telemark hadde tidligere hatt ei ressursgruppe for kosthold ledet av Fylkesmannen. Denne gruppa initierte og gjennomførte tiltak. Gruppa sørget også for samordning mellom aktørene, som blant annet var tannhelsetjenesten, helsestasjon og skolehelsetjenesten, høyskolen, fylkesmannen og leder for Helsefremmende barnehager og skoler (HEFRES). Per i dag er denne gruppa ikke i virksomhet. Videre satsing på kosthold Satsingen på kosthold har vært vellykket i den forstand at flere tiltak rettet mot barn og unge (og indirekte foreldre) i dag er implementert/i daglig drift. Den videre satsingen vil derfor bestå i videreføre og spre disse tiltakene til flere i de aktuelle målgruppene, dvs. barnehager, skolekantiner og SFO. Regional strategi for folkehelse i Telemark

20 Ytterligere satsing på kosthold vil bl.a. dreie seg om å finne nye kanaler for spredning av kostholdskunnskap og praktiske ferdigheter i å lage sunn mat slik man har høstet gode erfaringer med i prosjektene Fiskesprell og Sunne kantiner. Både tannhelsetjenesten og helsestasjon- og skolehelsetjenesten er egnede kanaler for å spre slik kostholdsinformasjon. Sistnevnte aktør må også ses i sammenheng med den nasjonale og regionale satsingen på å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Andre aktuelle kanaler kan være frisklivssentraler, bedriftskantiner eller kantiner i offentlige virksomheter. Spredningen av informasjon om gode kostholdsvaner foreslås fulgt opp med at flere barneog ungdomsskoler skal følge nasjonale retningslinjer for kosthold i barnehager og skoler. I strategien foreslås det å gjenopprette en ressursgruppe for satsingen på kosthold. Bakgrunnen for dette er å utarbeide mer konkrete handlingsplaner for spredning av kostholdsatsingen både innenfor barnehager og skoler, samt å samordne tiltak gjennom nye kanaler og arenaer. 20 Regional strategi for folkehelse i Telemark

21 3.2 Mål og strategier Innenfor dette satsingsområdet er hovedmålet å bedre kostholdet blant befolkningen i Telemark. Dette er mer konkret formulert i tre delmål knyttet til kostholdet hos barn og unge, samt til enkelte risikogrupper. Hovedmål Telemarkingene har et kosthold som er i tråd med nasjonale anbefalinger Delmål 90 prosent av kommunale og private barnehager skal vite om og følge nasjonale retningslinjer for mat i barnehagen 75 prosent av grunnskolene skal vite om og følge nasjonale retningslinjer for skolemåltidet Alle de videregående skolene skal ha «sunn kantine». Dette innebærer at de følger nasjonale retningslinjer for skolemåltidet (ikke sukkerholdig mat og drikke) Økt andel barn og unge i Telemark som spiser 5 om dagen Økt andel av barn og unge som spiser fisk to ganger i uka Redusere andelen barn og unge som spiser og drikker sukkerholdig mat og drikke Økt informasjon og veiledning om kosthold til risikogrupper via frisklivssentraler, deriblant innvandrere Vi har i dag ikke statistikk som gjør det mulig å få noe systematiske oversikt over inntak av ulike typer matvarer eller andre relevante indikatorer i Telemark. Målene for satsingsområdet kosthold er derfor rundt formulert. I strategiperioden tar vi imidlertid sikte på å etablere et system for bedre måling av matvareinntak. I tillegg til de målene som er skissert over, foreslås det også et mål om å bedre ernæringsarbeidet i pleie- og omsorgssektoren. Dette vil imidlertid være en del av satsingsområdet aktiv aldring. Strategier Strategiene på kostholdsområde dreier seg om videreføring, spredning og videreutvikling av tiltak og tilbud i HEFRES og styrking av kostholdstilbudet til frisklivssentralene. Dette innbefatter også å jobbe for at flest mulig barnehager og skoler tar i bruk nasjonale retningslinjer for mat i barnehage og skole. Videreføring og spredning av HEFRES-tiltak og -tilbud til kommuner, barnehager og skoler/sfo Videreføring og spredning av Fiskesprell til flere barnehager og SFO Etablering av sunne kantiner ved skoler som har kantinetilbud Sikre at vann er lett tilgjengelig på alle arenaer hvor barn og unge ferdes, også fritidsarenaene. Innføre nasjonale retningslinjer for kosthold Videreutvikling ved å anvende metoder i HEFRES på nye/andre områder Via helsesøster- og skolehelsetjenesten til barn og foreldre Via tannhelsetjenesten til barn og foreldre Via ressursgruppen Regional strategi for folkehelse i Telemark

22 Satsing på kompetanse om kosthold og atferdsendringer i Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Tannhelsetjenesten Frisklivssentraler Det foreslås også å etablere en egen ressursgruppe innenfor satsingsområdet kosthold. Gruppa vil samle kompetansemiljøer innen ernæring i fylket og bidra til økt samhandling og samordning. Gruppa ledes av fylkeskommunens folkehelseteam. 3.3 Relevante aktører og ressurser De viktigste aktørene på dette området har til nå vært fylkeskommunen v/folkehelse og tannhelsetjenesten. Høgskolen i Telemark har bidratt med kompetanse på området. Strategien peker også på to andre viktige aktører. Dette er helsestasjon-/ skolehelsetjenesten og tannhelsetjenesten. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har som tannhelsetjenesten også et ansvar for å fremme kostholdet blant barn og unge. I videreutviklingen av metoder innenfor HEFRES vil disse aktørene spille en viktig rolle. Både helsestasjon/skolehelsetjenesten og tannhelsetjenesten har tette relasjoner til både barnehage, skolefritidsordningen og skolene. Disse tjenestene har et særlig ansvar, og representerer en arena med et stort potensial for å påvirke både det daglige matinntaket til barna og de foresattes bevissthet om kosthold. I tillegg til de nevnte aktørene legger strategien opp til å involvere både frisklivssentraler og frivillig sektor. Frisklivssentraler vil ha en rolle å spille i satsingen på kosthold overfor risikoutsatte grupper. Frivillig sektor kan i tillegg spille en rolle i å tilby sunt kosthold og ellers påvirke kostholdet på fritidsarenaen. 22 Regional strategi for folkehelse i Telemark

23 4. Satsingsområdet fysisk aktivitet 4.1 Bakgrunn for satsingsområdet fysisk aktivitet Hvorfor satsing på fysisk aktivitet? Helsegevinstene ved regelmessig fysisk aktivitet er godt dokumentert. Fysisk aktivitet reduserer blant annet risikoen for å utvikle høyt blodtrykk, diabetes type 2, blodpropp, fedme og psykiske uhelse. Bevegelse og fysiske utfordringer er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. ¹ Helsekrav defineres her som ACSM-kriteriet som innebærer fysisk aktivitet av moderat intensitet minst en halv time 5 dager i uken eller intens fysisk aktivitet av minst 20 minutters varighet tre dager i uken. Den voksne befolkningen er blitt mer aktive på fritiden de siste årene. En landsomfattende undersøkelse fra 2011 viser at det likevel bare er 30 prosent av Norges befolkning over 15 år som oppfyller helsekravene for fysisk aktivitet.¹ I Telemark var andelen 28 prosent. Generelt er det også bekymringsfullt at den fysiske aktiviteten hos mange barn avtar i ungdomsalderen. Undersøkelser har dessuten vist at det er store sosiale forskjeller i befolkningens fysiske aktivitet, noe som kan være med på å forklare sosiale helseforskjeller. Helseeffekten av å øke det fysiske aktivitetsnivået avhenger av utgangspunktet. Jo lavere aktivitetsnivå en person har, desto større effekt kan forventes av økt aktivitet. Tilrettelegging og motivering for økt fysisk aktivitet hos passive grupper er derfor særlig viktig i et folkehelseperspektiv. Naturen er en rik og viktig helsekilde. Friluftsliv er en av de viktigste aktivitetene for god helse og undersøkelser viser at 7 av 10 inaktive vil gå tur for å bli mer aktive. Samfunnsgevinsten av fysisk aktivitet er stor. Aktive mennesker forlenger livet med 8 år og utsetter kroniske sykdommer med 5-6 år. Dersom inaktive bare går 10 turer i året, vil samfunnet spare 400 millioner kroner ved færre sykehusinnleggelser og redusert sykefravær. Blir inaktive over 75 år mer aktive, reduseres helsekostnadene med 1/3. Status på innsatsområdet fysisk aktivitet Innenfor satsingsområdet fysisk aktivitet kan vi skille mellom tiltak som retter seg mot fysisk tilrettelegging (idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, turstier mv) og tiltak som dreier seg om å påvirke befolkningens atferd direkte. Dette understrekes også i Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv ( ) der det vises både til målet om å sikre tilgang til attraktive områder for friluftsliv og det å stimulere aktivt til friluftsaktiviteter. Telemark fylkeskommunes strategiplan for idrett og friluftsliv inneholder en rekke tiltak rettet mot fysisk tilrettelegging for aktivitet. Her fremgår det at Telemark fylkeskommune skal bidra til gjennom rollen som pådriver og veileder å øke tilbudet for friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet. Dette innbefatter satsing på friluftsliv, turveier-/turstier, nærmiljøanlegg og aktivitetsanlegg for uorganisert ungdom. I tillegg fremgår det av strategien en satsing på lavterskeltiltak i regi av frivillige lag og organisasjoner. Foruten Strategiplanen for idrett og friluftsliv, vil fysisk tilrettelegging for å fremme økt aktivitet ivaretas i Areal og transportplan (ATP). Det må være et mål at alle telemarkinger har mulighet til å gå, sykle eller trille hjemmefra. Innenfor folkehelsearbeidet er det også gjennomført et eget prosjekt kalt «Sentrumsnære turveger» som har hatt til formål å støtte Regional strategi for folkehelse i Telemark

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Høringskonferanse 22. august 2013. Fylkeshuset. Velkommen. Dagens program

Høringskonferanse 22. august 2013. Fylkeshuset. Velkommen. Dagens program Høringskonferanse 22. august 2013 Fylkeshuset Velkommen Dagens program Dagens program Kl. 10.00 10.30 Innledning - Anne Karin Andersen Kl. 10.30 11.30 Presentasjon av strategien med begrunnelse - Geir

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune TELEMARK FYLKESKOMMUNE Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013 Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune Telemark et Norge i miniatyr! 1550

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppa har bestått av 19 personer fra frivillig sektor og offentlig sektor på regionalt/kommunalt

Detaljer

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag 2015 2020 Utkast til planprogram Steinkjer 10.9.2013 Innhold: 1. Innledning 2. Formål med planarbeidet 3. Føringer for planarbeidet 4. Kunnskapsgrunnlaget om

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Evaluering av folkehelsepartnerskapet i Telemark

Evaluering av folkehelsepartnerskapet i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Evaluering av folkehelsepartnerskapet i Telemark Spørsmål og refleksjoner En modell for å forstå partnerskap 1 INPUT Formål Partnerskapsressurser De tiltak og virkemidler hver av

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv

Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015 2018 Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Alta, 1. september 2015 Kultursjef Marianne Pedersen 1 Mitt budskap til dere i dag Informere om

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 (Utkast 19.oktober) 1. Innledning Fylkestinget vedtok regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015-2018 i desember 2014. og

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Referat Folkehelsenettverk for kommunene i Telemark

Referat Folkehelsenettverk for kommunene i Telemark Referat Folkehelsenettverk for kommunene i Telemark Agenda: Gjennomføring regional folkehelsestrategi med fokus på kommunenes oppgaver - løpende oversikt over helsetilstand - helseoversikter - plan- og

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Folkehelse og universell utforming føringer utfordringer - moglegheiter Samarbeidsmøte Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 Sigrún G. Henriksen,

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et

Detaljer

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Helsefremmende barnehager og skoler

Helsefremmende barnehager og skoler Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 2013-03-05 Evenes s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer