KOMMUNEPLAN , Samfunnsdel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEPLAN 2008-2019, Samfunnsdel"

Transkript

1 Karmøy kommune KOMMUNEPLAN , Samfunnsdel Vedtatt av Karmøy kommunestyre den 19. juni Sak 42/07 1

2 INNLEDNING... 3 KOMMUNENS OPPGAVER...3 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER...3 LOVGRUNNLAGET...4 KARMØY, EN DEL AV HAUGALANDET... 4 VISJON... 4 UTVIKLINGSTREKK... 4 BEFOLKNINGSUTVIKLING...4 UTDANNING...5 KARMØY, ET FLERKULTURELT SAMFUNN...6 FOLKEHELSE...7 BYUTVIKLING...8 NÆRINGSLIV OG ARBEIDSPLASSER... 9 KULTUR... 9 BARNEHAGE OG SKOLE...10 BARNEHAGE...11 GRUNNSKOLE...11 KULTURSKOLE HELSE OG SOSIAL...13 PLEIE, OMSORG OG PSYKISK HELSEVERN BARNEVERN- OG UNGDOMSTJENESTEN SOSIALTJENESTEN Foto: Inger K. Haavik SAMFERDSEL...14 Vegnett Kollektivtrafikk TEKNISKE TJENESTER...16 SAMFUNNSSIKKERHET...16 Natur, miljø og friluftsliv KOMMUNEPLANENS AREALDEL...18 NASJONALE FØRINGER Regional planlegging og arealpolitikk Bedre miljø i byer og tettsteder Nasjonale føringer i forhold til det foreliggende forslag til arealplan Rikspolitiske retningslinjer (RPR) REGIONALE FØRINGER Fylkesplan for Rogaland Fylkesdelplan for areal- og transport på Haugalandet Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern, kulturvern Foto: Inger K. Haavik

3 «Kommunen som vil at du skal lykkes» Innledning Kommuneplanen er et viktig redskap for å gripe tak i de utfordringene kommunen står overfor i framtida. Problemet er å se utfordringene tydelig og skille de viktigste fra de mindre viktige. Det er viktig å konsentrere innsatsen om de drivkreftene vi ser og aner og som kan få vesentlige følger, både positive og negative for kommunen. Kommuneplanen gir føringer om hvilken vei en ønsker kommunen skal gå for å nå en overordnet visjon og de målene som er satt. Hvilket nivå en ønsker å påvirke utviklingen kan være forskjellig, alt fra å operere på et minimumsnivå der kommunens aktiviteter begrenses til å ha som mål at de lovpålagte oppgavene blir gjennomført, til å være offensiv og også å satse på nybrotts- og utviklingsarbeid. Ideelt sett bør kommunen ha som målsetting å utvikle helhetlige og langsiktige strategier for lokalsamfunnet ut i fra de muligheter som kommunen selv definerer. Målet må være å være i forkant av problemer som kan oppstå ved strukturendringer i befolkning og næringsliv. Kommuneplanen skal også være et lokalpolitisk styringsdokument i samspill med nasjonale og regionale planer. Kommuneplanen skal være retningsgivende for andre kommunale delplaner, sektorplaner, prosjekter og strategier. Det er også et krav i kommuneloven at kommunene skal utarbeide en kommuneplan som trekker opp den langsiktige utviklingen for kommunen. Kommunens oppgaver Kommunen har en rekke lovpålagte områder eksempler er innenfor skole, helse og omsorg. I tillegg løser kommunen oppgaver som vei, vann, kloakk, forebyggende ungdomsarbeid, kultur, lokalmiljøutvikling, med mer. Det finnes også områder som går på tvers av etater og som bør gjennomsyre alle deler av organisasjonen, som tilrettelegging for alle (universell utforming), folkehelse, miljø, bo- og oppvekstmiljø, mm. Foto: Inger K. Haavik Av og til kan det være et sprik mellom det som er definert som kommunens oppgaver og det som forventes fra publikum. Begrensede ressurser, administrative og økonomiske som fører til nødvendige prioriteringer er ofte årsaken til dette spriket. God informasjon og dialog er viktig i denne sammenheng for å redusere gapet mellom forventning og resultat. På denne bakgrunn er det viktig å videreutvikle god service og gode forvaltningsmessige rutiner. Økonomiske rammebetingelser Det er staten som ut fra sine planer for overordnet styring av landets økonomi som fastsetter de totale økonomiske inntektsrammer for hele kommunesektoren. Staten krever at kommunene tilpasser seg de gitte økonomiske rammer ved effektivisering, rasjonalisering, organisering og eventuelt sammenslåing. Staten kan også gi føringer med hensyn til bruken av tildelte midler. For å kunne yte våre innbyggere fullgode kommunale tjenester og være en viktig samfunnsutvikler for Karmøysamfunnet er det av stor betydning at kommunen får tilført økonomiske ressurser som gjør det mulig. Dette kan blant annet skje ved at kommunene i større grad enn nå får bestemme sine egne inntekter og at tilførsel av inntekter fra staten blir mer forutsigbare og stabile. Befolkningsstrukturen er avgjørende for fordelingen av kommunens ressurser. En høy andel barn og unge, slik Karmøy har hatt i mange år, har medført at skole og barnehage har fått en forholdsvis stor andel av ressursene. I kommuneplanperioden vil dette bildet endre seg, med en større andel eldre i befolkningen enn tidligere. Dette vil føre til en økning av kostnadene innen helse og omsorgssektoren og vil måtte få konsekvenser for kommunes interne fordeling av ressurser. 3

4 4 Lovgrunnlaget Plan og bygningsloven stiller krav til innhold og behandling av kommuneplanen. I henhold til 20-1 skal kommunen utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige delen: Er et mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorens planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Denne kan videre deles i to deler, en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen inneholder mål for utviklingen i kommunen og en beskrivelse av fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forhold. Arealdelen er et kart som viser disponering av kommunens arealer med bestemmelser og en utfyllende tekstdel. Karmøy, en del av Haugalandet Kommunene i regionen har forskjellige utgangspunkt geografisk, nærings- og befolkningsmessig. Haugesund er regionsenteret med klare sentrumsfunksjoner som sykehus, høyskole, handel, hoteller, regionalt kulturhus, med mer. På Karmøy finner en de fleste industri- og fiskeriarbeidsplassene i regionen, profilerte kulturminner og småbyer. Med sin størrelse, både i forhold til befolkning og aktivitet, er Karmøy en sentral og viktig del av regionen. Regionen som er et naturlig Arbeids-, Bo- og Service (ABS) område har mange felles interesser. Inn- og utpendlingen mellom kommunene i forhold til arbeid, skole, handel, med mer er stor. For innbyggerne i regionen er grensene på kartet lite tydelige i dagliglivet. Det viktigste for den enkelte er å få dekket sine behov, enten det er jobb, skoleplass, bolig, fritidssysler, omsorgstjenester, med mer. I grenseområdene mellom Haugesund, Karmøy og Tysvær er bebyggelsen mer eller mindre i ferd med å gro sammen og det kan oppstå situasjoner der kommunegrensene kan virke som usynlige barrierer og bremsende på utviklingen i området. For å unngå dette, må Karmøy kommune ta initiativ til at det blir utarbeidet en felles kommunedelplan som dekker grenseområdene, i første omgang innen arealdisponering. Norheimsområdet vil, når T-forbindelsen og veien mot Raglamyr kommer, bli et sentralt område som det i planperioden kan bli aktuelt å legge fellesfunksjoner til. Det er derfor viktig å sikre områder til offentlige formål. For å styrke Haugalandets rolle i forhold til de store regionene i nord og sør, Bergen og Stavanger, er det viktig at alle, kommunene, næringslivet og organisasjonslivet arbeider for et best mulig samarbeid i regionen. Visjon Kommunen som vil at du skal lykkes Utviklingstrekk Samfunnet er i stadig endring, viktige tendenser er økende individualisering, større krav til utdanning, større mobilitet, globalisering og endring i familiestrukturene. I tillegg er faktorer som befolkningsutvikling, a l d e r s s a m m e n s e t n i n g, b o s e t t i n g s m ø n s t e r, tettstedsutvikling, næringsutvikling og økonomiske rammebetingelser viktige parametere som berører kommunens virksomhet. Utviklingstrekk i samfunnet påvirker vår hverdag og skaper endringer på sikt, de kan både være positive og negative. Noen er sikre, vi vet de er der eller kommer, for eksempel flere eldre og T-forbindelsen. Andre er usikre, eksempler er hva skjer med Hydro etter nedleggelsen av Søderberg, følger av et forholdsvis gjennomsnittlig lavt utdanningsnivå, sysselsetting og kommunestruktur. Den kortsiktige delen: Er i Karmøy identisk med kommunens økonomiplan. Befolkningsutvikling Karmøy har hatt en jevn befolkningsvekst de siste årene. Per 1. januar 2007 var det karmøybuer. Veksten er størst i Åkra Veaområdet og på fastlandet. I de andre sonene er det forholdsvis stabil folkemengde, men med en svak nedgang i sone 1, Ferkingstad/Skudeneshavn og 4 Avaldsnes/Torvastad. Alderssammensetning og geografisk fordeling betyr noe for utviklingen av tjenestetilbudet og fordelingen av ressursene i kommunen, særlig gjelder dette innenfor områder som barnehage, skole og helse og omsorg. I perioden vil antall eldre øke, mens de yngre årsklassene reduseres. Dette er omtalt nærmere under kapitlene om barnehage og skole og helse og sosial. Karmøys framtid. Fra venstre Linn Tangen, Ludvig Valentin Kolletre, Mikael Nesset og David Samsing. Foto: Inger K. Haavik

5 Framskrevet folkemengde i Karmøy Framskrevet folkemengde i Karmøy MM00 MM Kilde SSB, MM00 ingen netto flytting. I perioden er det en svar oppgang, fra like under til litt over Kilde SSB, i nnbyggere MM00 i ingen kommunen. netto flytting. I I perioden det er det en svar svak oppgang, fra fra like like under under til litt til over litt over i nnbyggere innbyggere i kommunen. i kommunen. Framskrevet folkemengde i Karmøy fordelt på Framskrevet folkemengde i Karmøy fordelt på aldersgrupper, MM00 aldersgrupper, MM Kilde SSB, MM00 ingen netto flytting. Ser Ser en på en fordelingen på fordelingen mellom mellom aldersgrupper, aldersgrupper, økningen er økningen forholdsvis Kilde størst forholdsvis SSB, i gruppen MM00 størst ingen i gruppen år. netto flytting år. Ser en på fordelingen mellom aldersgrupper, er økningen forholdsvis størst i gruppen år. UTDANNING UTDANNING I dagens samfunn er teoretiske kunnskaper vektlagt. Utviklingen i Karmøy går i retning av at I flere dagens tar teoretisk samfunn utdanning er teoretiske også kunnskaper utover videregående vektlagt. Utviklingen skole. Med i Karmøy høyskole går i nabokommunen i retning av at flere er det tar grunn teoretisk til å tro utdanning at denne også utviklingen utover videregående vil fortsette og skole. nærme Med seg høyskole landsgjennomsnittet i nabokommunen og er Utdanning nivået det grunn i de sammenlignbare til å tro at denne kommunene utviklingen. vil fortsette og nærme seg landsgjennomsnittet og nivået i de sammenlignbare kommunene. I dagens samfunn er teoretiske kunnskaper vektlagt. I denne sammenheng spiller grunnskolen sammen Utviklingen i Karmøy Like viktig går i retning som at det av i at kommunen flere tar er med et kunnskapsnivå næringslivet en som viktig er rolle. på høyde Både når med det resten gjelder av Like teoretisk utdanning landet, viktig også er utover at som den at videregående kunnskapen det i kommunen skole. som finnes er et kunnskapsnivå å gi treffer ungdommer næringslivets som er råd om behov. på høyde skolevalg Med med en og stor resten gjøre andel av landet, de Med høyskole i industriarbeidsplasser, er at den kunnskapen nabokommunen er det er grunn det som også finnes til å viktig treffer oppmerksomme at en del næringslivets ungdom på hvilke velger behov. muligheter å ta Med fagbrev en stor og behov som andel er som industriarbeidsplasser, tro at denne utviklingen relevante vil for fortsette næringslivet. er det også viktig at en del ungdom velger å ta fagbrev som er og nærme seg finnes i næringslivet. relevante for næringslivet. landsgjennomsnittet og nivået i de sammenlignbare kommunene. I denne sammenheng spiller grunnskolen Ungdom sammen som tar med høyere næringslivet utdanning en er viktig avhengig rolle. av Både et når I det denne gjelder sammenheng å gi ungdommer spiller grunnskolen råd om skolevalg næringsliv sammen som og gjøre med etterspør næringslivet de oppmerksomme deres kompetanse en viktig på for rolle. hvilke å komme Både når Like viktig som at det muligheter gjelder i kommunen å og gi behov er ungdommer et kunnskapsnivå som finnes råd om i næringslivet. skolevalg tilbake til hjemkommunen. og gjøre de oppmerksomme Her utfordringen på hvilke hvordan som er på høyde muligheter med resten og av behov landet, som er finnes at den i næringslivet. få flere kunnskapsbaserte bedrifter til å etablere seg i kunnskapen som finnes treffer næringslivets behov. Karmøy slik at disse ungdommene har muligheten til å Med en stor andel industriarbeidsplasser, er det også komme tilbake etter endt utdanning. viktig at en del ungdom velger FORSLAG å ta fagbrev TIL som KOMMUNEPLAN er PER 29. MARS 06 7 relevante for næringslivet. FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN PER 29. MARS

6 Ungdom som tar høyere utdanning er avhengig av et næringsliv som etterspør deres 7000 Menn 6000 kompetanse for å komme tilbake til hjemkommunen. Her er utfordringen hvordan få flere kunnskapsbaserte bedrifter til å etablere seg i Karmøy slik at disse ungdommene har 5000 muligheten til å komme tilbake etter endt utdanning. Kilde SSB. I 2004 hadde 72,5% av bef. fra 16 år og oppover vgs som høyeste utdanning Videregående som høyeste fullførte nivå i Karmøy Universitets , og høgskoleutdanning 16 år og eldre opptil 4 år i Karmøy , 16 år og eldre Kvinner Menn Kvinner Kilde SSB. I 2004 hadde 72,5% av bef. fra 16 år og oppover vgs som høyeste utdanning , Kvinner 80, Menn 70,0 Karmøy ,0 500 Haugesund 050,0 100 Rogaland 0 40, ,0 Kostra gr Kilde 20,0SSB. Mer enn 4 år på høyskole/universitet, viser en stigende kurve. Hele landet Kilde SSB. Utviklingen viser at flere kvinner enn menn har univ. og høgsk utd som høyeste utdanning. 10,0 Kilde enn 4 år på høyskole/universitet, viser en stigende kurve. Kilde SSB. Mer enn 4 år på høyskole / universitet, viser en stigende 0,0 Universitets- og høgskoleutdanning i mer enn 4 år i kurve Videregående Karmøy, kvinner og menn, 16 år og eldre skole-nivå Kvinner Menn Kilde SSB. I 2004 hadde 72,5% av bef. fra 16 år og oppover vgs som høyeste utdanning Universitets- og høgskoleutdanning opptil 4 år i Karmøy , 16 år og eldre Kilde SSB. Utviklingen viser at flere kvinner enn menn har univ. og høgsk utd som høyeste utdanning. Kilde SSB. Utviklingen viser at flere kvinner enn menn har univ. og høgsk utd som høyeste utdanning. Universitets- og høgskoleutdanning i mer enn 4 år i Universitets- og høgskoleutdanning opptil 4 år i Karmøy, kvinner og menn, 16 år og eldre Universitets- Karmøy og høgskoleutdanning , 16 år og i eldre mer enn 4 år i Karmøy, kvinner og menn, 16 år og eldre Personer 16 år og eldre, etter høyeste fullførte utdanningsnivå 1. okt 04 Universitets- og høyskole utdanning, inntil 4 år Universitets- og høyskole utdanning, mer enn 4 år Kilde Kilde SSB. SSB. Høyeste fullførte utdanningsnivå i Karmøy i Karmøy sammenlignet sammenlignet med andre. (Kostra gr. 13 består av sammenlignbare kommuner som for eksempel Haugesund, Molde, med Sarpsborg, andre. (Kostra Asker, Arendal, gr. 13 består m.fl) av sammenlignbare kommuner som for eksempel Haugesund, Molde, Sarpsborg, Asker, Arendal, m.fl) KARMØY, ET FLERKULTURELT SAMFUNN Karmøy, Kilde SSB. Mer enn 4 år på høyskole/universitet, et flerkulturelt viser en stigende kurve. Karmøy kommune har samfunn de siste årene mottatt flyktninger etter bosettingsavtale med Utlendingsdirektoratet. FORSLAG TIL I KOMMUNEPLAN tillegg er det mer vanlig at folk flytter PER 29. på seg MARS på tvers 06 av landegrensene enn tidligere. Dette har ført til at Karmøy har utviklet seg til et flerkultu FORSLAG Karmøy kommune TIL KOMMUNEPLAN har de siste årene mottatt flyktninger PER samfunn. 29. MARS Disse Dette 06 nye vil innbyggerne vi gjøre 8 har forskjellig bakgrunn og snakker mange forskjellig etter bosettingsavtale med Utlendingsdirektoratet. noe som I krever Legge at kommunen til rette for må at iverksette det skjer en en del naturlig særtiltak integrering for dem i forbindelse med tillegg er det mer vanlig at folk flytter på seg på arbeid tvers og fritid. av Samtidig barn og unge er de med i frivillige på å øke lag mangfoldet og organisasjoner. i kommunen og har med seg n av landegrensene enn tidligere. Dette har ført kunnskaper til at og Jobbe erfaringer aktivt som for kan å være motarbeide viktig i forhold diskriminering til innovasjon og og nyskaping. Karmøy har utviklet seg til et flerkulturelt samfunn. Integrering av rasisme. barn og unge er alltid i fokus, men det er også viktig at voksne Disse nye innbyggerne har forskjellig bakgrunn innvandrere/flyktninger og Gjennom et gis aktivt muligheter kulturliv til å finne komme møteplasser inn i arbeidslivet. hvor alle snakker mange forskjellige språk noe som krever at nasjonaliteter føler seg hjemme og hvor mennesker kommunen må iverksette en del særtiltak for dem i utfordres til å ta ansvar og engasjere seg. Karmøy kommune skal legge forholdene til rette for at innvandrere med ulik kulturell forbindelse med skole, arbeid og fritid. Samtidig er Karmøy kommune skal så langt råd er legge bakgrunn integreres i Karmøy på en god måte. de med på å øke mangfoldet i kommunen og har med forholdene til rette for sysselsetting av innvandrere FORSLAG seg nye kunnskaper TIL KOMMUNEPLAN og erfaringer som kan være PER viktig 29. MARS 06 med ulik kulturell 8 bakgrunn. i forhold til innovasjon og nyskaping. Integrering Klare av å oppnå en best mulig integrering for alle grupper innen barnehage, skole, ar barn og unge er alltid i fokus, men det er også viktig fritid. at voksne innvandrere/flyktninger gis muligheter til Klare å å benytte de mulighetene et flerkulturelt samfunn gir i forhold til gjensidig komme inn i arbeidslivet. utveksling av tradisjoner, kulturuttrykk, kunnskaper og utdanning. Menn Kvinner Menn 6 Karmøy kommune skal legge forholdene til rette for Legge at til rette for at det skjer en naturlig integrering av barn og unge i frivillige lag innvandrere med ulik kulturell bakgrunn integreres organisasjoner. i Jobbe aktivt for å motarbeide diskriminering og rasisme. Karmøy på en god måte. Gjennom et aktivt kulturliv finne møteplasser hvor alle nasjonaliteter føler seg hjem hvor mennesker utfordres til å ta ansvar og engasjere seg. Karmøy kommune skal så langt råd er legge forholdene til rette for sysselsetting av Klare å oppnå en best mulig integrering for alle innvandrere med ulik kulturell bakgrunn. grupper innen barnehage, skole, arbeid og fritid. Klare å benytte de mulighetene et flerkulturelt samfunn gir i forhold til gjensidig utveksling av tradisjoner, FORSLAG Schoolympics TIL KOMMUNEPLAN Foto: Kopervik skole PER 29. MARS 06 kulturuttrykk, kunnskaper og utdanning.

7 Folkehelse For både den enkelte og samfunnet generelt er god helse viktig. For den enkelte kan det være avgjørende for livskvaliteten og for samfunnet kan det bety sparte kostnader. Stortingsmelding nr. 16 ( ), Resept for et sunnere Norge», er et viktig signal i denne sammenheng. Bakgrunnen for meldingen er blant annet de foruroligende utviklingstrekkene når det gjelder livsstil. Disse utviklingstrekkene ser vi også i Karmøy, og vi vet at kosthold og fysisk inaktivitet er vesentlige faktorer som påvirker denne utviklingen. I meldingen er de overordnede målene: 1) flere leveår med god helse i befolkningen 2) redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Karmøy har et godt utgangspunkt når det gjelder tilrettelagte områder for fysisk aktivitet. Aktive idrettslag som sammen med kommunen har utviklet anleggene til å nå mange grupper og de siste årenes satsing på uteområdene ved skolene har lagt et godt grunnlag for fysisk aktivitet. I tillegg finnes det en rekke turområder av god kvalitet og med et stort potensiale for videre utvikling. Foto: Inger K. Haavik Det skal arbeides for å oppnå en best mulig fysisk og psykisk helse og god livskvalitet i befolkningen. Arbeidet må omfatte alle grupper, men særlig de som er definert inn under risiko- og utsatte grupper. Kosthold, fysisk aktivitet, økende FOLKEHELSE fedme Øke kunnskapene om hva kosthold og fysisk aktivitet Skape positive holdninger til egen helse og gjøre betyr for å motivere og informere befolkningen til å befolkningen oppmerksom på For muligheter både den for enkelte å og ta vare samfunnet på egen generelt helse. er god helse viktig. For den enkelte ka påvirke egen helse. avgjørende for livskvaliteten Påse at og universell for samfunnet utforming kan og det folkehelse bety sparte er kostnader. Å få inaktive, psykisk syke og andre Stortingsmelding i risiko- og utsatte nr. 16 grunnleggende ( ), elementer Resept ved for utarbeiding et sunnere av Norge", planer er et viktig s gruppen i aktivitet, både i forhold denne til arbeid, sammenheng. sosialt Bakgrunnen og tiltak. for meldingen er blant annet de foruroligende og fysisk. utviklingstrekkene når Sette det gjelder i gang et livsstil. folkehelseprosjekt Disse utviklingstrekkene med vekt på ser vi også i K Å ha tilstrekkelig og tilgjengelig areal for fysisk forebyggende tiltak innen kosthold, fysisk aktivitet vi vet at kosthold og fysisk inaktivitet er vesentlige faktorer som påvirker denne u aktivitet og rekreasjon i tilknytning til skoler, og rusmidler i løpet av neste 4 års periode. barnehager og nærmiljø. Å redusere bruk av rusmidler. Dette kan vi gjøre Med utgangspunkt i eksisterende idrettsanlegg, friluftsområder og nærmiljøanlegg legge til rette for at flest mulig har tilgang til områder for lek, idrett og friluftsliv. Få økt fokus på hverdagsaktiviteten slik som gå og sykle til jobb og skole. Benytte naturlige kanaler s o m h e l s e s t a s j o n e r, barne-hager og skoler for å gi foreldre og barn motivasjon til å ha et bevisst forhold til hva kosthold, fysisk aktivitet og rus kan bety for helsen på både kort og lang sikt. Videreutvikle lavterskeltilbudene, gjerne i samarbeid med andre offentlige organer eller private organisasjoner, slik at det er enkelt også for de i risiko- og utsatte gruppen å påvirke sin egen helse. meldingen er de overordnede målene i meldingen: 1) flere leveår med god helse i befolkningen 2) redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Fra 40 års undersøkelsen, fysisk inaktive i fritiden i %: År Rogaland Menn 21,7 21,7 24,8 Kvinner 23,1 17,9 18,5 Haugesund Menn 19,3 22,6 23,4 Kvinner 20,6 16,5 15,9 Karmøy Menn 21,3 24,4 32,0 Kvinner 26,8 20,3 22,7 Prosent Prosent som som oppga oppga at at de de var var fysisk fysisk inaktive inaktive i fritiden. i fritiden. Alder alder til til år. år. Definisjonen Definisjonen av "fysisk av «fysisk inaktive" er basert på et s svarkategorier om bevegelse og kroppslig anstrengelse i fritiden. De "fysisk inaktive" krysset av på at de i fritiden leste, så inaktive» er basert på et spørsmål med 4 svarkategorier om bevegelse og kroppslig anstrengelse i annen stillesittende beskjeftigelse. Tabellen viser at flere menn i Karmøy oppgir at de er blitt mindre aktive i perioden 1998 fritiden. De «fysisk inaktive» krysset av på at de i fritiden leste, så på fjernsyn eller annen stillesittende 40-årsundersøkelsen. beskjeftigelse. Tabellen viser at flere menn i Karmøy oppgir at de er blitt mindre aktive i perioden 1988 til Kilde: 40-års undersøkelsen. Karmøy har et godt utgangspunkt når det gjelder tilrettelagte områder for fysisk ak Aktive idrettslag som sammen med kommunen har utviklet anleggene til å nå man og de siste årenes satsing på uteområdene ved skolene har lagt et godt grunnlag fo aktivitet. I tillegg finnes det en rekke turområder av god kvalitet og med et stort po 7

8 ligger langt over landsgjennomsnittet, mens Karmøy ligger under. Aktive byer er alle tjent med, både de som bor, driver næringsvirksomhet der og omlandet rundt. Åkrehamn har tydeligvis klart å snu en negativ trend til noe positivt, stor aktivitet og etablerervilje tyder på det. Denne Benytte naturlige kanaler som helsestasjoner, barnehager positive og skoler trenden for må å gi også foreldre dras over og i de to andre byene barn motivasjon til å ha et bevisst forhold til hva kosthold, og fysisk forholdene aktivitet må legges og rus til rette kan på bety en slik måte at alle krefter, næringslivet, innbyggerne og det offentlige for helsen både på kort og lang sikt. sammen arbeider for å trekke folk og næringsliv tilbake Videreutvikle lavterskeltilbudene, gjerne i samarbeid med til sentrum. andre offentlige organer eller private organisasjoner, slik at det er enkelt også for de i risiko- og utsatte gruppen å påvirke sin egen helse. I tillegg til byene finnes det en rekke sentra i kommunen Øke kunnskapene Fra torget i Skudeneshavn. om hva Foto: kosthold Inger K. og Haavik fysisk aktivitet betyr der Norheim å motivere med og Oasen informere det største. T-forbindelsen befolkningen til å ta vare på egen helse. vil øke faslandets attraktivitet både innen boligbygging Påse at universell utforming og folkehelse er grunnleggende og næringsetableringer. elementer ved utarbeiding Områdene langs av den nye veien mellom Norheim og Raglamyr og videre mot Spanne planer og tiltak. vil bli svært sentrale og dermed også aktuelle for Sette i Byutvikling gang et folkehelseprosjekt med vekt på forebyggende næringsvirksomhet. tiltak innen kosthold, For å få en best fysisk mulig utnyttelse av aktivitet Karmøy og rusmidler en landkommune i løpet av neste som 4 års er forholdsvis periode. arealene og klare å ivareta Norheims sentrumsfunksjon tett befolket og bebyggelsen er spredd over hele for de som bor på fastlandet, er det viktig å lage en kommunen. Bygdene og byene danner naturlige sentra overordnet plan for området. Nærheten til Haugesund og for befolkningen og en finner ofte næringsvirksomhet, BYUTVIKLING fortettingen som skjer i grenseområdet gjør det naturlig skole, offentlig virksomhet, med mer i disse. For at å invitere Haugesund med i deler av planen. Karmøy er de en skal landkommune kunne fungere som optimalt er forholdsvis og også som tett sosiale befolket og bebyggelsen er spredd over hele kommunen. møteplasser Bygdene for befolkningen, og byene er danner det viktig naturlige forholdene sentra for befolkningen og en finner ofte næringsvirksomhet, legges til rette skole, for etablering offentlig av virksomhet, slik med i disse mer i disse. Næringslivet, For at de innbyggerne skal kunne og fungere det offentlige arbeider optimalt og områdene. også som I kommunen sosiale møteplasser er det tre steder for med befolkningen, bystatus, er sammen det viktig mot felles at forholdene mål om aktive legges og levende byer i Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn, der Åkrehamn er til rette for etablering av slik virksomhet i disse områdene. I Karmøy. kommunen er det tre steder med størst med ca innbyggere, Kopervik har ca bystatus, Kopervik, og Skudeneshavn Åkrehamn er minst og med Skudeneshavn, ca innbyggere. der Åkrehamn er størst med ca innbyggere, I løpet Kopervik av de siste har ca årene og har Skudeneshavn det vært generell er minst Opprettholde med ca og videreutvikle innbyggere. byene i utvikling i samfunnet at bedrifter og kjøpesentre er blitt kommunen som naturlige sentra for I løpet av etablert de siste andre steder årene enn har i bykjernene. det vært en På Haugalandet generell utvikling innbyggerne i samfunnet både at når bedrifter det gjelder og næring og kjøpesentre har er den blitt store etablert veksten andre i handel steder skjedd enn i kjøpesentre i bykjernene. og På Haugalandet som sosiale og har kulturelle den store møteplasser. veksten i handel spesielt skjedd på Raglamyr i kjøpesentre og Oasen og på spesielt Norheim. på På Raglamyr øya og Gjøre Oasen de offentlige på Norheim. arealene På i byenes øya sentrumsområder Karmøy har byene til en viss grad klart å opprettholde Karmøy har byene til en viss grad klart å opprettholde handelen, til aktive, men de estetisk har ikke gode hatt og viktige særlig sosiale møteplasser handelen, men de har ikke hatt særlig andel i den store for befolkningen. andel i den veksten store som veksten har vært som de har siste vært årene. de Den siste har årene. skjedd i Den det har skjedd i det sentrale Utnytte potensialet som ligger i å få flere til å handle Haugalandet, sentrale i Haugesund Haugalandet, og i Haugesund på Norheim. og på Noe Norheim. av årsaken Noe er at i byene. befolkningen er mer mobil enn tidligere, av årsaken og at veien er at befolkningen til det regionale er mer mobil senteret, enn tidligere, Haugesund, Tendensen er kort. Dette til at er næringsområder tydelig i langs RV47 går i handelsstatistikkene og at veien til der det regionale Haugesund senteret, ligger Haugesund, langt over kort. landsgjennomsnittet, retning fra rene mens næringsområder Karmøy til også å omfatte ligger under. Dette er tydelig i handelsstatistikkene der Haugesund handelsvirksomhet Kilde: Kilde: SSB/Kommuneforlaget Total detaljhandel per innbygger i 2004 netto omsetning Haugesund Stord Karmøy Sveio Båndbyen Åkrehamn - Kopervik Aktive byer er alle tjent med, både de som bor, driver næringsvirksomhet der og omlandet rundt. Åkrehamn har tydeligvis klart å snu en negativ trend til noe positivt, stor aktivitet og Definere sentrumsområdene o g u t f o r m e u t f y l l e n d e bestemmelser for de tre byene i kommunen. Lage kommunedelplan for aksen Norheim, Raglamyr og Spanne der også Haugesund og Tysvær trekkes inn i arbeidet. Sette i gang et byutviklingsprosjekt i de tre byene i løpet av fireårs perioden.

9 Karmsund havn. Foto Inger K. Haavik Næringsliv og arbeidsplasser God aktivitet i næringslivet og høy sysselsetting er en av bærebjelkene for at Karmøy skal være en god kommune å bo og jobbe i. I Karmøy er det et variert næringsliv, kommunen har en strategisk beliggenhet og har en rimelig økonomisk handlefrihet. I gjeldende næringsplan er Karmøys visjon: Karmøy skal være en av Norges mest nyskapende kommuner, der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. En slik visjon krever et solid fundament og et målrettet arbeid innenfor næringsutvikling. Utdanning, næringsliv og det offentlige er alle viktige parter som må fungere både hver for seg og i samhandling. Det er også nødvendig at det i befolkningen finnes en kultur og rom for kreativ utvikling og et miljø for nytenking. I planprosessen er det kommet innspill om etablering av et regionalt motorsportanlegg ved flyplassen. Dette er et stort anlegg, også i landsmålestokk, og erfaringene fra andre deler av landet er at dette i tillegg til å skape motorsportaktivitet, også skaper næringsaktivitet. Både i form av etablering av bedrifter relatert til aktivitene på anlegget, men også ved at det generer aktivitet i næringslivet for øvrig, for eksempel innen transport, overnatting, salg og reparasjon av utstyr, med mer. Mål I dialog med næringslivet skal Karmøy kommune legge forholdene til rette for næringsutvikling på en slik måte at eksisterende arbeidsplasser sikres og nye utvikles. Industri, fiskeri og landbruk er viktige næringer for Karmøy og står foran store utfordringer. Deler av industrien møter konkurranse fra lavkostland. Fiskeriene og landbruket rasjonaliseres og kvoter selges ut av kommunen. Hydro har vedtatt å legge ned Søderberg i kommuneplanperioden. Dersom denne ikke blir erstattet med ny teknologi, vil det føre til en forholdsvis stor reduksjon av industriarbeidsplasser i kommunen. Dette er også en viktig sak for regionen. Klare å beholde en større del av handelen i kommunen. I nasjonal sammenheng har det kulturbaserte reiselivet økt de siste årene og i Karmøy ligger forholdene godt til rette for å utvikle denne næringen videre. Avaldsnes med Nordvegen, Visnes, Skudeneshavn, kystlandskapet og historien er sentrale i denne sammenheng. I dette ligger det muligheter som er viktig å få mest mulig ut av. Befolkningen i Karmøy scorer forholdsvis lavt når det gjelder utdanning på universitets- og høyskolenivå. Med et økende kunnskapskrav i næringslivet, kan kommunen sakke akterut i konkurransen om arbeidsplasser dersom det gjennomsnittlige utdanningsnivået ikke økes. Sikre stabile og forutsigbare rammer for næringslivet. Sikre god infrastruktur og tilgang på næringsarealer i hele kommunen. Sikre at Karmøy er en attraktiv kommune å bo og etablere næringsvirksomhet i. I den grad det er mulig, legge til rette for kunnskapsbasert næringsutvikling ved å stimulere til innovasjon gjennom kunnskapspark, inkubator, høgskole og stimulere egne ungdommer til å ta og komme tilbake etter endt høyere utdanning. Legge forholdene til rette for næringsutvikling rundt regionanlegget for motorsport ved flyplassen på Helganes. Kultur Karmøy kommune har i dag et desentralisert kultur- og fritidstilbud og har for tiden over 700 aktive, frivillige organisasjoner. Kommunen står for drift og utvikling av bibliotek, lokale kulturhus, museer, kulturformidling, friluftslivog rekreasjonsområder og svømme- og idrettsanlegg. Innenfor kultursektoren har det fram til 2007 bare vært drift av bibliotek og bevaring av fornminner som har vært lovfestet. Ny kulturlov kom med virkning fra 1. august 2007, og har som formål å fastlegge offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Kommunen skal sikre at god byggeskikk og estetiske Sund Barnekor. Foto Inger K. Haavik 9

10 10 kvaliteter blir ivaretatt. Et slikt ansvar fordrer en god stedsforståelse slik at det blir tatt hensyn til de omgivelser, den karakter og de opprinnelige kvaliteter et sted har. I kommunen er det et aktivt kultur- og fritidstilbud. For å ta vare på og utvikle dette videre er det viktig at det legges til rette for å utvikle møteplasser, arenaer for kulturproduksjon og formidling av ulike kulturuttrykk og fritidstilbud. I planprosessen er det kommet innspill om etablering av et regionalt motorsportanlegg ved flyplassen. Plasseringen av anlegget regnes som tilnærmet optimalt, både i forhold til at det ligger innenfor støysonen til flyplassen og ved det eksisterende motorsportanlegget som ligger på Helganes. Anlegget det er snakk om er stort, også i nasjonal sammenheng, og vil gjøre at Haugalandet og Karmøy får et komplett motorsportanlegg med store muligheter for de fleste typer motorsport. I Rogaland er like under 30 steder vurdert som aktuelle, i tillegg til Karmøy er det bare Sokndal som anses som mulige plasseringer. Karmøy kommune skal arbeide for at kommunens innbyggere har et variert og utfordrende kultur- og fritidstilbud. Kommunen skal fremme kulturforståelse og identitetsfølelse gjennom arbeid med kulturvern og kulturformidling. Flere organisasjoner sliter med å rekruttere tillitsvalgte, noe som kan føre til færre tilbud, mindre bredde og lengre transport for den enkelte. Kommunen har i dag ikke egnede lokaler som er tilrettelagt for større forestillinger og konserter. Få flere kunstnere til å etablere seg i kommunen. Disse kan motivere andre til å starte med ulike kulturuttrykk og være med på å utvikle miljøer for kulturbaserte arbeidsplasser i kommunen. Kommunen må følge utviklingen slik at det utvikles nye tilbud i forhold til nye trender og behov. Kommunen har et spesielt ansvar for forvaltning av Rogalands 1000 års sted som er det historiske Avaldsnes, også innbefattet Olavskirken, som er et av de viktigste nasjonalhistoriske områdene i Norge. Store investeringer er gjort og utfordringen videre er å formidle historien og stedet på en best mulig måte. Forvalte og bevare viktige kulturhistoriske områder slik at disse er sikret for dagens og kommende generasjoner. Utvikle museene faglig og økonomisk slik at de kan pleie og forvalte de kulturhistoriske verdiene de disponerer. Det er gjort store investeringer de siste årene innen utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Å sikre driften av disse og utnytte potensialet utløst i form av mer fysisk aktivitet er viktig. Legge forholdene bedre til rette for å bruke kystlinjen til friluftsformål. Evaluere ordningen med støtte til daglig leder i idrettslagene og se om erfaringer fra dette arbeidet kan ha overføringsverdi til andre frivillige organisasjoner i kommunen. Utrede behovene for en større kulturarena i kommunen. Dette bør også ses i en regional sammenheng og i forhold til de lokale kulturhusenes rolle i lokalmiljøene. Videreutvikle formidlings- og reiselivsarbeidet i kommunen. Føre en streng og konsekvent forvaltning av de kulturhistoriske miljøene og fornminnene. I samarbeid med frivillige organisasjoner og offentlige aktører, arbeide for å øke andelen aktive i befolkningen både som kulturytere, -brukere og antall fysisk aktive. Som vertskommune er det viktig at Karmøy viser vilje, aktivt engasjement og arbeider for å få det regionale motorsportanlegget til kommunen. Samarbeid med Rogaland fylkeskommune og andre offentlige organer/instanser og private for å profilere og videreutvikle Avaldsnes som 1000 års sted. Karmøy kommune vil arbeide for at Olavskirken på Avaldsnes kommer inn under statlige tilskuddsordninger vedrørende vedlikehold. Arbeide for å få en kyststi langs vestsiden av Karmøy. Barnehage og skole Barnehagesektoren er nå flyttet over i det nye Kunnskapsdepartementet og skal etter hvert ses som en del av det totale utdanningsløpet. Dette gir nye utfordringer og muligheter. Karmøy har fram til nå hatt en relativt ung befolkning med store barne- og ungdomskull. Prognosene for befolkningsutviklingen framover tyder på at at disse kullene blir mindre. For å ha høyest mulig kvalitet i alle ledd er det viktig at organisasjonen er oppdatert, har spisskompetanse og er i stand til å se og takle nye utfordringer og problemstillinger. Framtidig elektroingeniør? Foto Storasund barnehage

11 Barnehage I 2009 vil det komme en individuell, lovfestet rett til barnehageplass. Det betyr at i løpet av 2008 må det være Barnehage full barnehagedekning i Karmøy. Antall søkere til barnehageplass har økt kraftig de siste årene, og en kan ikke se bort fra at etter hvert vil storparten av barnekullene ha barnehageplass. Det vil imidlertid være relativt store variasjoner innad i kommunen. Det knytter seg stor usikkerhet til etterspørselen fremover, blant annet grunnet i lavere barnehagepriser, usikkerhet med henhold til kontantstøtte og lavere fødselstall. Grunnskole Grunnskolen i Karmøy består per 2006 av 22 barneskoler, 4 ungdomsskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole og 1 alternativ ungdomsskole. Elevtallet har steget de siste årene, mens vi fremover får mindre barnekull. Skoleåret 2005/06 er det rundt 5950 elever i grunnskolen. Tabellene under viser at barnekullene stabiliserer seg på litt over 450 per år i planperioden. Barnekullene lå mellom 650 og 550 da dagens elever ble født. I Karmøy betraktes det å være full barnehagedekning når det er tilbud til rundt ca. 70% av aktuelle barnekull. Det vil imidlertid være relativt store variasjoner innad i kommunen. Det knyter seg stor usikkerhet til etterspørselen fremover, blant annet grunnet i lavere barnehagepriser, usikkerhet med henhold til kontantstøtte og lavere fødselstall. Krav om individuelle løsninger og tilpasninger, den hurtige Kommunen skal til enhver tid ha full barnehagedekning. teknologiske utviklingen, Med full barnehagedekning krav til faktakunnskaper menes og å at alle som søker får plass. kunne søke kunnskap er alle viktige utviklingstrekk som Kommunen skal til enhver tid ha full barnehagedekning. stiller krav til dagens skole. Med full barnehagedekning menes at alle som søker får plass. Tilbud om barnehageplass og etterspørsel Karmøy bør harmoniseres kommune skal så godt være råd en foregangskommune er, også med tanke på hvor i kommunen en bor. innen skolesektoren. I dette ligger det å kunne gi alle barn Tilbud Se om på barnehageplass de muligheter og etterspørsel utfordringer bør som ligger en opplæring i å ha som barnehage-skole gir den enkelte som et best et mulig samlet utbytte harmoniseres så godt råd er, også med tanke på i utviklingen av hele mennesket kunnskapsmessig og utdannings/opplæringsløp. hvor i kommunen en bor. sosialt. Se på de muligheter og utfordringer som ligger i å ha Dette barnehage-skole vil vi gjøre som et samlet utdannings/ opplæringsløp. Avklare arbeids-/ansvarsfordelingen mellom Møte barnehage individets og behov skole og for samtidig å oppnå ivareta best mulig de store kvalitet og resultat for barna. verdier som sosialt og kulturelt ligger i fellesskapet. Dette vil Kontinuerlig vi gjøre vurdere barnehagestrukturen i Ha forhold et personale til framtidige som er oppdatert behov. slik at faglig nivå, Avklare arbeids-/ansvarsfordelingen mellom samarbeidsmåter og evne til fleksibilitet og omstilling Være en aktiv arbeidsgiver med tanke på å skaffe godt kvalifisert personale. barnehage og skole for å oppnå best mulig kvalitet ivaretas og videreutvikles. og resultat for barna. Opprettholde et godt fungerende støtte- og Kontinuerlig Grunnskole vurdere barnehagestrukturen i forhold veiledningsapparat til framtidige behov. Ha en rådgivningstjeneste på ungdomstrinnet Grunnskolen 566 i Karmøy 535 består 490per av 22 barneskoler, ungdomsskoler, kombinert 516 Være en aktiv arbeidsgiver med tanke på å skaffe barne- og ungdomsskole og 1 alternativ ungdomsskole. Elevtallet har steget de siste årene, godt kvalifisert personale. mens vi fremover får mindre barnekull. Skoleåret 2005/06 er det rundt 5950 elever i grunnskolen. Tabellene under viser at barnekullene stabiliserer seg på litt over 450 per år i planperioden. Barnekullene lå mellom 650 og 550 da dagens elever ble født Fødselstall i Karmøy Kilde: SSB. Kilde: Faktisk Folkeregisteret. Kilde: fødte SSB og som Faktisk er i grunnskolen fødte og som og er potensielle i grunnskolen barnehagebarn. og potensielle barnehagebarn Fødselstall i Karmøy Framskrevet antall fødte i Karmøy Kilde: SSB. Kilde: Viser beregnet SSB. Viser befolkning beregnet befolkning ved ingen flytting. ved ingen (MM00 flytting. (MM FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN PER 29. MARS 06 15

12 Foto: Kulturskolen som kjenner arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft og samtidig i størst mulig grad unngå at den enkelte elev foretar feil valg. Utnytte de mulighetene, både med tanke på læring og administrasjon, som ligger i IKT på best mulig måte. Ha undervisningslokaler som tilfredsstiller både lovverk og læreplan. Ved forventet synkende elevtall må skolestrukturen vurderes for å få en så rasjonell drift som mulig. Vektlegge læringsarbeidet slik at den enkelte elev føler seg ivaretatt og gitt optimale utviklingsmuligheter. Sette i gang prosjekt for å styrke kvaliteten på rådgivningstjenesten i ungdomsskolen for å sikre at elevene tar gode valg med tanke på framtidig yrke. Oppruste skolene slik at de tilrettelegges for moderne undervisning og tilfredsstiller de krav som settes til godt arbeidsmiljø for elever og lærere. Hele tiden vurdere skolestrukturen slik at ressursene utnyttes på en fornuftig måte. «Alle trenger en venn» Foto: Hauge skole KUlturskolen Kulturskolen gir undervisning i musikk, drama/teater, dans, ny-sirkus, visuelle kunstfag og kulturførskole. Skolen har i dag om lag elevplasser, som utgjør ca 14% av grunnskolelevene i kommunen. Nasjonale føringer sa 30% innen Det er også stor interesse blant voksne, og det burde vært gitt et bredt tilbud til pensjonister og eldre. Skolen driver desentralisert og er nå innom 22 institusjoner og 42 rom, med hovedtyngde i kommunens 5 kulturhus. Kulturskolen i Karmøy skal gi gode kunstfaglige undervisningstilbud til innbyggerne i kommunen. Barn og unge er prioritert. Den skal holde høy faglig standard og gi elevene kunnskaper, ferdigheter og opplevelser. Den skal heve kulturkompetansen generelt i befolkningen og videreføre og -utvikle et allsidig kulturtilbud i Karmøy. Utfordring Mangel på egnede lokaler for å gi et godt tilbud til deltakerne og arbeidsplasser til lærerne. Gi tilbud til flere grupper, for eksempel voksne, pensjonister og eldre. Foreta en gjennomgang av fremtidig struktur for kulturskolen, både med tanke på innhold og areal. Se på mulighetene for å redusere ventelistene og komme nærmere de nasjonale føringene som er på 30% av elevene i grunnskolen. 12

13 Helse og sosial Pleie og omsorg utgjør en vesentlig del av helse- og sosialsektoren. Sentrale tjenester er tilbu om hjemmesykepleie, plass i sykehjem, boform med heldøgnspleie- og omsorg og psykisk helsevern. I tillegg faller praktisk bistand og opplæring og ulike former for avlastning, trenin og rehabilitering inn under tjenesteområdet. Helse og sosial har også ansvar for helsestasjoner, skolehelse, legevakt, barnevern- og ungdomstjenester og sosialtjenesten. Løften, omsorgsboliger på Avaldsnes, institusjonsbaserte foto Andrew Rohde omsorgen (alders- og sykehjem), noe som har vært en bevisst prioritering Karmøy kommune de siste årene. Målet har vært å bygge ut hjemmetjenestene, slik at de som ønsker det skal kunne bo i eget hjem. Helse og sosial Innbyggerens skal motta pleie, omsorg og psykiske Pleie og omsorg utgjør Karmøy en vesentlig vil i årene del av framover helse- oppleve helsetjenester at befolkningsstrukturen til rett tid og til en god endres. kvalitet. Flere De som eldre vil føre til og sosialsektoren. Sentrale økte behov tjenester for er heldøgnspleie- tilbud om trenger og omsorgstjenester. pleie, og psykiske Flere eldre helsetjenester vil også vet medføre hva at behovet hjemmesykepleie, plass for i hjelp sykehjem, i hjemmet boform øker. med Samspillet de kan forvente mellom av hjemmetjenester kommunen, og hvordan og tilbudet skal om gå heldøgnsplasse heldøgnspleie- og omsorg er og nøye psykisk knyttet helsevern. sammen. I tillegg For fram eksempel for å få vil nødvendig økt hjelp. satsing Kommunens på hjemmebaserte tjenester skal tjenester generelt faller praktisk bistand og føre opplæring til et mindre og ulike behov former for heldøgnsplasser. framstå som helhetlige og samordnede. avlastning, trening og rehabilitering inn under tjenesteområdet. Helse og sosial har også ansvar for Framskrevet befolkning, i Karmøy helsestasjoner, skolehelse, legevakt, MM00 barnevern- og ungdomstjenester og sosialtjenesten Pleie, omsorg og psykisk helsevern Utgiftene til hjemmebaserte tjenester har økt sterkere enn utgiftene innenfor den institusjonsbaserte omsorgen (alders- og sykehjem), noe som har vært en bevisst prioritering i Karmøy kommune de siste årene. Målet har vært å bygge ut hjemmetjenestene, slik at de som ønsker det skal kunne bo i eget hjem. Tabellen nedenfor viser behovet for antall plasser med heldøgns omsorg med utgangspunkt i Karmøy vil i årene framover oppleve at befolkningsstrukturen endres. Flere eldre vil føre til økte en dekningsprosent på 22 prosent (jfr KST 0046/05). Utgangspunktet for denne beregningen er 27 I planperioden viser befolkningsprognosen fram mot behov for heldøgnspleie- og omsorgstjenester. Flere 2019 at antall eldre over 80 år vil øke med ca. 15 %. eldre vil også medføre at behovet for hjelp i hjemmet I tillegg har også andre brukergrupper økt i omfang. øker. Samspillet mellom hjemmetjenester FORSLAG og tilbudet TIL KOMMUNEPLAN Utviklingen innebærer blant annet PER at det 29. må etableres MARS 06 1 om heldøgnsplasser er nøye knyttet sammen. For flere plasser med heldøgnsomsorg. eksempel vil en økt satsing på hjemmebaserte tjenester Utviklingen indikerer at de som nå tildeles generelt føre til et mindre behov for heldøgnsplasser. hjemmetjenester har et større og mer omfattende hjelpebehov enn tidligere. Utfordringen i planperioden blir å utvikle et tjenestetilbud som har en kvalitet og omfang som imøtekommer de behov og krav som stilles til hjemmetjenestene. Det er fortsatt utfordringer knyttet til å kunne ta imot brukere fra spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må utvikles for å få til Tabellen nedenfor viser behovet for antall plasser med heldøgns omsorg med utgangspunkt i en dekningsprosent på 22 prosent (jfr KST 0046/05). Utgangspunktet for denne beregningen er 270 plasser som kommunen har til disposisjon i dag. Midlertidige plasser er ikke tatt med. Behovet er beregnet med utgangspunkt en forventet vekst i aldersgruppen 80 + MM00, basert på ingen SSB netto MM00, tilflytting. ingen netto tilflytting. plasser som kommunen har til disposisjon i dag. Midlertidige plasser er ikke tatt med. et forpliktende samarbeid mellom Karmøy kommune Behovet er beregnet med utgangspunkt en forventet vekst i aldersgruppen 80 + basert på SSB og Helse Fonna som sikrer god kvalitet og helhetlige tjenester for pasienter og brukere innen psykisk helsevern. Behov for nye plasser og dekningsgrad, 2006 til 2020 Pleie, omsorg og psykisk helsevern Utgiftene til hjemmebaserte tjenester har økt sterkere enn utgiftene innenfor den Kilde SSB. Viser beregnet Kilde befolkning SSB. Viser ved beregnet ingen befolkning netto flytting. ved ingen netto flytting. Behov for nye plasser og dekningsgrad til År Dekning 22 % Innbyggerens skal motta pleie, omsorg og psykiske helsetjenester til rett tid og til en god kvalitet. De som trenger pleie, omsorg og psykiske helsetjenester vet hva de kan forvente av 13

14 14 Bygge ut flere heldøgnsplasser med pleie-og omsorgstjenester i tråd med befolknings-utviklingen. Utnytte tildelte ressurser på en slik måte at flere kan motta hjemmehjelpstjenester. Videreutvikle god og rasjonell samhandling mellom kommunen og Helse Fonna. Koordinere innsatsen i forhold til samarbeidspartnere, ulike fagtjenester og brukernes egne ressurser, nettverk og lokalmiljø. Utføre jevnlige kvalitetskontroller. Eksempel er brukerundersøkelse som kan bidra til kvalitetsbevissthet. Etablere fora hvor brukerne skal stå i sentrum og medinnflytelse og medvirkning vektlegges. Barnevern- og ungdomstjenesten Barnevernloven omhandler i første rekke det offentliges ansvar for å sette inn tiltak overfor det enkelte barn og barnets familie etter at et problem har oppstått. Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levevilkår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Tiltakene skal gi mulighet til å kunne forebygge situasjoner som ellers ville gjøre det nødvendig med mer alvorlige tiltak. Forebyggende tiltak for utsatte barn i samarbeid med hjemmet, er et supplement til foreldres omsorgsansvar. Ved plassering utenfor hjemmet overtar det offentlige ansvaret. Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Ha godt samarbeid med foreldre slik at flest mulig barn får god nok omsorg i hjemmet. Være tilgjengelige på et tidlig tidspunkt når utsatte barn og unge har behov for hjelp. Informasjon og samarbeid med andre tjenester for å bidra til felles forståelse av barns oppvekstvilkår. Gi råd og veiledning til foreldre, og sammen finne gode hjelpetiltak for det enkelte barn og deres familie. Plassere barn utenfor hjemmet når dette er nødvendig. Lekende barn. Foto Inger K. Haavik Sosialtjenesten Gi råd, veiledning, økonomisk stønad og andre støttetiltak på en best mulig måte for gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen. Samordning av Aetat og Trygdeetaten med den kommunale sosialhjelpen (NAV). Hensikten med en slik organisering er å få til et bedre koordinert tilbud og kunne gi et arbeids- og aktivitetsilbud til flest mulig brukere. Dette stiller krav til hvordan kommunen skal organisere sosialtjenesten de nærmeste årene. Rusreformen legemiddel assistert rehabilitering (LAR) og personer som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. For disse gruppene er det behov for ulike dagtilbud, tilbud om arbeidstrening og bolig. I planperioden skal det utarbeides en boligsosial plan. Målet er at grupper med særlige boligbehov, for eksempel unge nyetablerte, flyktninger, vanskeligstilte, bostedsløse og rusmisbrukere skal få et botilbud. Bidra til at sammenslåing av Aetat, Trygdeetaten og den kommunale sosialhjelpen (NAV) gjennomføres på god måte og slik at flest mulig kommer ut i arbeid. Utvikle nye aktivitets-/sysselsettingstilbud til brukere med spesielle behov eller har problemer med å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet. Samferdsel Et godt fungerende internt og eksternt veinett og gode offentlige kommunikasjoner til lands, havs og i lufta er viktig for at et samfunn skal fungere optimalt. For næringslivet kan gode kommunikasjons- og samferdselsårer være et være eller ikke være for videre eksistens og etablering i kommunen. For befolkningen er det viktig med gode offentlige kommunikasjoner og et trafikksikkert veinett. Sykkel- og gangstier, oversiktlige utkjørsler, gode veier, fartsdempere og universell utforming er virkemidler i den forbindelse. Vegnett Kommunen vil løpet av planperioden oppleve endringer og nye muligheter på samferdselssektoren. T-forbindelsen vil bli påbegynt i 2007 og ferdigstilt i Dette vil gi kommunen bedre tilknytning til kyststamvegen og samtidig øke kapasiteten på det overordnede vegnettet internt i regionen og i den nordlige del av kommunen. Her har dagens hovedvegnett de største kapasitetsproblemene. Det er vedtatt at når T-forbindelsen kommer, forsvinner ferja fra Skudeneshavn. Dersom vedtaket opprettholdes er det viktig for Skudeneshavn at RV511 nordover mot T-forbindelsen blir rustet opp.

15 Kommunestyret i Karmøy har vedtatt innføring av bompenger i kommunen, noe som etter hvert vil vise seg i utbedring av RV47. Dette arbeidet vil bli krevende både i forhold til planlegging og prioritering. Konsekvenser som følge av eventuell bygging av tunnel under Boknafjorden, Rogfast -prosjektet, er ikke vurdert i denne rulleringen av kommuneplanen. En eventuell gjennomføring av prosjektet vil ikke finne sted i denne planperioden, men det klart at tiltaket vil ha konsekvenser for de alle fleste deler av samferdselen i Karmøy. Foto: Jakob Hatteland ut av regionen skal en arbeide for å opprettholde og videreutvikle hurtigbåt og flytilbudet. Foto: Inger K. Haavik Kollektivtrafikk Privatbilen er og vil være det viktigste kommunikasjonsmiddel for lokal og regional trafikk. Det er imidlertid et nasjonalt mål å øke kollektivtrafikkens andel av den totale trafikken. De siste 15 årene har imidlertid biltrafikken tatt nesten all trafikkøkningen. De tettbygde delene av Karmøy har et stort utviklingspotensiale for busstrafikken. Fra 1. januar 2006 ble rutetilbudet i Karmøy endret og vesentlig forbedret i de deler av kommunen der passasjergrunnlaget er størst. Det er et håp om dette vil øke kollektivtrafikkens markedsandel. Å planlegge og prioritere den videre utbyggingen av veinettet på Karmøy Å gi kollektivselskapene rammebetingelser som opprettholder og videreutvikler rutetilbudet for den subsidierte rutetrafikken. Endringer i kommunikasjons-, nærings- og bosettingsmønstrene i kommunen som en følge av T-forbindelsen. Dekning av kommunikasjonsbehovene til søndre del av Karmøy etter at T-forbindelsen er på plass. Dette er særlig viktig dersom Skudenesferja forsvinner, også med tanke på reiselivet i kommunen. Arbeide aktivt for at staten finansierer det overordnede veinettet. Herunder også trafikksikringstiltak og gang- og sykkelveier. Utarbeide transportplan for Karmøy. Arbeide for å opprettholde ferjetilbudet mellom Skudeneshavn og sør-rogaland. Sikre at kollektivtilbudet er i samsvar med befolknings behov. For flytrafikken må Karmøy kommune arbeide for at det blir reell konkurranse på rutenettet. For bussforbindelsen ut av regionen, vil T-forbindelsen gi muligheter for et bedret rutetilbud. Hurtigbåten mellom Stavanger og Bergen har de siste årene vært utsatt for nedskjæringer og endringer i rutene. Hurtigbåten er en viktig del av kommunikasjonen sørover til Stavanger, det er derfor viktig at den opprettholdes på et nivå som er tjenlig for næringslivet og befolkningen i kommunen. Vegnettet på Karmøy skal opprustes til en standard som er i samsvar med det behov som stilles for avvikling av den aktuelle trafikkmengde og som trafikksikkerhetshensyn stiller. Kollektivtilbudet skal utvikles til å bli et reelt alternativ for alle grupper til privatbilbruk for lokale og regionale reiser. For reiser Kolumbus betjener busstransporten i kommunen. Foto Inger K. Haavik 15

16 Tekniske tjenester Tekniske tjenester kan grovt sett deles i to ulike virksomhetsområder. Den ene er myndighetsutøvelse og den andre er tjenesteyting. Den vesentligste delen av myndighetsutøvelsen er knyttet til forvaltning av plan- og bygningsloven med forskrifter. Andre vesentlige forvaltningsområder er jordlov, forurensningslov og delingslov. Den vesentligste delen av den tekniske tjenesteytingen er rettet mot kommunens innbyggere generelt. Dette er drift av det kommunale vegnettet, grøntanleggene og vannforsyning, avløp og renovasjon. Den mest omfattende delen av den interne tjenesteytingen er forvaltning, drift og vedlikehold av den kommunale bygningsmasse. Teknisk etat skal arbeide aktivt for å sikre kommunens innbyggere og næringsliv gode tekniske tjenester basert på rasjonell og bærekraftig ressursutnyttelse. Det skal ytes effektiv service med god kvalitet på saksbehandling, planlegging og driftsoppgaver innenfor hele spekteret av etatens tjenestetilbud Skjerpede krav i lover og forskrifter og stigende forventninger fra publikum. K o s t n a d s m e s s i g e k o n s e k v e n s e r s o m kommuneplanens arealdisponering fører til for VAsektoren. Å holde tilfredsstillende standard når det gjelder vedlikehold og drift av veg- og grøntanlegg. Opprusting av offentlige rom i kommunens sentra. Utforme produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og spesiell utforming. Forvaltning av kommunens bygningsmasse når det gjelder nybygg, fornyelse og vedlikehold. Et etterslep på vedlikehold av kommunens veg- og grøntanlegg og bygningsmasse fører til forholdsvis store kostnader framover. Holde kontinuerlig fokus på en effektiv ressursutnyttelse og benytte tilgjengelig informasjons teknologi. Revidere hovedplan for vann og avløp. Utvikle samarbeidet med private og andre offentlige aktører ved realisering av utbyggingsprosjekter og opprusting av offentlige rom i kommunens sentra. Universell utforming skal være retningsgivende i planlegging, rehabilitering og bygging av kommunale bygg og anlegg. Ta høyde for i budsjettene at investeringer på noen områder kan føre til økte driftsutgifter, f.eks lekeplasser, parkanlegg og i noen tilfeller nye bygg. Samfunnssikkerhet Både internasjonalt og nasjonalt har det vært en rekke uventede og svært alvorlige uønskede hendelser med katastrofale konsekvenser. I tillegg er trusselnivået mot norske interesser i Norge er hevet fra lavt til moderat. Også i Karmøysamfunnet kan det oppstå uønskede hendelser med fra ubetydelige til katastrofale konsekvenser. Dette har aktualisert behovet for oppdaterte risiko- og sårbarhetsvurderinger. Disse danner grunnlag for beredskapsplanleggingen, som en integrert del av kommuneplanleggingen og annen arealplanlegging. I tillegg må de inngå i driftsplanene innen kommunens virksomheter. Det er viktig å analysere mulige hendelser og konsentrere innsatsen mot de som både har en viss grad av sannsynlighet og som samtidig vil kunne gi en viss grad av alvorlige konsekvenser. Til enhver tid ha oppdaterte planer og rutiner for sikkerhet og beredskap slik at alvorlige uønskede hendelser unngås eller reduseres mest mulig. Ha beredskap som er i stand til å møte alvorlige uønskede hendelser på en best mulig måte, både for enkeltindivider og samfunnet. Arbeide for å redusere og forebygge denne type hendelser. Ha oppdaterte planer og gode rutiner for å møte uønskede alvorlige hendelser. Med jevne mellomrom ha nødvendige øvelser. Gjennomføre tiltak for å forebygge uønskede hendelser. 16 Foto: Jakob Hatteland

17 På vei ned til Mjølhussanden på Sandve. Foto: Inger K. Haavik Fiskedammen, en flott avskjermet badevik på Visnes. Foto: Inger K. Haavik Natur, miljø og friluftsliv Fra gammelt av har naturen på Karmøy blitt benyttet i forbindelse med fiske, torvuttak, lyngskjøtsel m.v. Samspillet mellom naturen og menneskene har vært med på å forme og utvikle det landskapet vi kan se i dag. Stor aktivitet innen ulike sektorer har i den senere tid ført til raske forandringer i naturen og nye utfordringer knyttet til forvaltningen av den. Kommunen har gjennom flere år prioriter t miljøvernarbeidet ved å ha miljøfaglig kompetanse. Dette har ført til at Karmøy kommune har vært i stand til å skaffe seg god oversikt over det biologiske mangfoldet og de viktigste friluftslivsområdene. Den miljøfaglige kompetansen har også bidratt til en bedre forvaltning av våre naturressurser. I flere av de mest brukte natur- og friluftslivsområdene oppstår det en del forsøpling. For at disse områdene skal framstå som rene og attraktive for befolkningen har vi etablert en Miljøpatrulje. Miljøpatruljens hovedoppgaver er opprydding i rekreasjonsområder og forebyggende arbeide med sikte på å hindre forsøpling. Kommunen er med i prosjektet Grønn Hverdag Haugalandet. Prosjektet er et samarbeid mellom Grønn Hverdag, Karmøy, Haugesund og Tysvær kommuner. Målet er å arbeide for at aktivitetene innen barnehager, skoler og organisasjoner blir så miljøvennlige som mulig, og bidra til en bærekraftig utvikling. genererasjoner kan få oppleve og ta del i denne rikdommen. Vi skal også arbeide for at hele befolkningen gis muligheter til å drive med friluftsliv som en naturvennlig, helse- og trivselsskapende aktivitet. UTFORDRINGER Ta vare på det biologiske mangfoldet og bidra til at befolkningen har tilgang til gode og attraktive friluftslivsområder. Ivareta hensynet til grønnstrukturen og sikre barns behov for tilgjengelige og gode oppvekstområder. Hindre forsøpling og sørge for at friluftslivsområdene framstår som attraktive for befolkningen. Bidra til at barnehager, skoler og organisasjoner blir miljøvennlige og driver sine aktiviteter i en bærekraftig retning. DETTE KAN VI GJØRE Kartlegge viktige områder for biologisk mangfold, grønnstrukturer og friluftslivsområder, og legge til rette for at denne informasjonen blir tilgjengelig for kommunens administrasjon, politikere og innbyggere. Ivareta hensynet til viktige natur- og friluftslivsområder ved å gi innspill til planer, prosjekter, tiltak m.v, og legge til rette for og utvikle et godt friluftslivstilbud for hele befolkningen. Gjennom Miljøpatruljen drive med forebyggende arbeid blant barn og unge for å hindre forsøpling og rydde opp i de mest brukte friluftslivsområdene. Gjennom Grønn Hverdag bidra til at barnehager og skoler har fokus på å drive sine aktiviteter på en miljøvennlig og bærekraftig måte. MÅLSETTING Kommunen skal forvalte det biologiske mangfoldet på en slik måte at både dagens befolkning og framtidige 17

18 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Nasjonale føringer Regional planlegging og arealpolitikk De viktigste overordnede politiske føringer for arealplanleggingen i kommunene, finnes i Stortingsmelding nr. 29 ( ). Her sies det følgende om hvilke premisser som skal tillegges større vekt i den regionale planleggingen: hensynet til biologisk mangfold hensynet til utbyggingspolitikk og transportsystem hensynet til jordvern hensynet til estetikk og landskapsbilde hensynet til funksjonshemmede. Dette betyr at i byer og tettbygde strøk skal det legges større vekt på å utvikle et miljøvennlig utbyggingsmønster og transportsystem, med sikring av grønne områder. Byutviklingen må legge til rette for at kollektivtransporten kan ta en større del av transportarbeidet. Nasjonale føringer i forhold til det foreliggende forslag til arealplan Hensynet til et miljøvennlig utbyggingsmønster og jordvern, vil i mange tilfeller ikke kunne forenes. Slik er det også i Karmøy og denne konflikten avspeiles i enkelte av de foreslåtte endringene. I denne forbindelse vil det nok være riktig å si at i den enkelte konkrete sak er hensynet til utbyggingsmønster gitt prioritet foran vern av arealer med produksjonspotensiale. Dette er gjort fordi dette på sikt og i et større perspektiv gir grunnlag for å bevare andre og større, sammenhengende produksjonsområder. Karmøy kommune har manglet en helhetlig politikk for sine byer og tettsteder. Gjennom det foreliggende forslag til kommuneplan vil en, på grunnlag av signaler i nasjonal politikk, rette et sterkere fokus mot denne delen av kommunens virksomhet. Dette gjelder ikke bare arealplanlegging, men også organisatoriske utfordringer knyttet til utvikling av samarbeid mellom de ulike aktører i byene. 18 Videre heter det at boligbygging må i større grad finne sted innenfor allerede bebygde områder og kulturmiljøer. Behovet for et sterkt jordvern blir også understreket og ved praktiseringen av jordvernet vil kvaliteten og produksjonspotensialet ved dyrket og dyrkbar jord være et viktig grunnlag ved avveining av arealbrukskonflikter. Bedre miljø i byer og tettsteder (St.meld nr. 23 ( )) Denne stortingsmeldingen tar sikte på å sammenfatte og forsterke den nasjonale by- og tettstedspolitikken, og tydeliggjøre de beste grepene regionalt og lokalt som underbygger denne politikken. Politikken skal gjelde på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer og vil bygge på langsiktig planlegging mot felles mål. Regjeringen vil legge til rette for: Trygge, vakre og opplevelsesrike byer og tettsteder med høy miljø- og bokvalitet for befolkningen. Funksjonelle og attraktive byer og tettsteder for et konkurransedyktig næringsliv. Bystrukturer og bymiljø som stimulerer til helsefremmende livsstil. Et funksjonelt og miljøvennlig transportsystem med sterkere satsing på kollektivtransport, sykling og gange. Byer og tettsteder som ivaretar natur- og kulturmiljø. Svært mange aktører og parter har interesser, til dels motstridende, i utvikling av byer og steder. En utfordring er derfor å utvikle nye samarbeidsformer eller partnerskap, for eksempel med tanke på utvikling av sentrumsområder og byomforming. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) RPR for å styrke barns og unges interesser i planlegging RPR for samordnet areal- og transportplanlegging Disse er det gjennom kommuneplanens arealdel med bestemmelser og den øvrige arealplanleggingen, tatt hensyn til lokalt. Regionale føringer Fylkesplan for Rogaland Planen har følgende prioriterte satsningsområder når det gjelder regionalutvikling og regionalpolitikk: Konkurranseevne Kvalitet Kompetanse Kommunikasjon Mange viktige utfordringer går på tvers av kommune grensene. Kommunene er i mange sammenhenger for små til å finne helhetlige, gode og effektive løsninger som hele fylket eller regionene er tjent med. Det er derfor en viktig oppgave for fylkeskommunen, i samarbeid med kommunene, regionale statsetater, organisasjoner og næringslivet å utforme slike løsninger. Dette gjelder oppgaver innenfor både samferdsel, kompetanse, næringsutvikling, kultur, miljøvern og ressursforvaltning. Rogaland fylkeskommune har valgt å gjøre utstrakt bruk av fylkesdelplaner som redskap for regionalutvikling. Disse representerer en konkretisering av fylkesplanen og gjelder ved siden av denne. I forhold til utarbeidingen av kommuneplanen, er det

19 gjennom fylkesdelplanene de konkrete retningslinjer blir uttrykt. Fylkesdelplanene fastlegger retningslinjer for bruk av arealer og naturressurser når det gjelder spørsmål som får vesentlige virkninger ut over grensene for en kommune. Eller som den enkelte kommune ikke kan løse innenfor sitt område og som må ses i sammenheng med flere kommuner. Det finnes også fylkesdelplaner for spesielle tema for hele eller deler av fylket. Fylkesdelplan for areal- og transport på Haugalandet Denne planen legger rammene for en ønsket arealutvikling i et langsiktig perspektiv fram til Hovedmål for planen er: Styrking av sentra i kommunene gjennom en balansert lokalisering av handel og offentlig service. En langsiktig utvikling av storbyområdet ved Karmsundet mot en bedre samordning av arealbruk og transport slik at kollektivtransporten kan styrkes og veksten i biltrafikken kan reduseres. Sikring av verdifulle områder for landbruk, friluftsliv natur- og kulturvern. Planen omfatter også verbale retningslinjer, eksempel er mål for effektiv arealbruk i utbyggingsområder. Bestemmelsene om styrking av byenes og tettstedenes sentra erstatter de rikspolitiske bestemmelsene om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre. Planen er retningsgivende for det kommunale planarbeidet. og sjøområdene i Rogaland. I tillegg til plankart et det utarbeidet retningslinjer for forvaltningen av arealene. Planen er bindende for fylkeskommunens virksomhet og retningsgivende kommunene. Planens målsetninger for utbygging i strandsonen er at disse arealene skal underlegges en planmessig og restriktiv forvaltning med sikte på vern av natur- og kulturverdier, allmenne interesser og sikring av arealer for viktige virksomheter som må ligge i denne sonen. Kommuneplanens arealdel tar stilling til de retningslinjer som ligger i fylkesdelplanen. Planen inneholder retningslinjer som kan gi grunnlag for ulike tolkninger. I forslag til arealdel er det lagt sterk vekt på å legge lokale forvaltningstradisjoner til grunn for arealdisponeringen i kystsonen sammen med et bærekraftige perspektiv, som legger føringer for dette internt i kommunen. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern, kulturvern. Planen formål er blant annet: Presentere områder og objekter med verneverdi for naturvern og kulturvern basert på oppdatert kunnskap. Bidra til at prioriterte områder/objekter blir gitt formelt vern/fredning. Sikre områder for friluftsliv og fysisk aktivitet. Bidra til samarbeid og samordning mellom sektorene for å fremme helhetstenkning, effektiv og målrettet ressursbruk og synergieffekter. Planen er et verdifullt grunnlag for vurdering av frilufts-, naturvern- og kulturvernområder i kommuneplanen. Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland Fylkesdelplan for kystkommune i Rogaland omfatter plan for forvaltning av 100-metersbeltet på land og kyst- A kra kirke og skoleområdet, foto Inger K. Haavik Kopervik med A sebøen, foto Inger K. Haavik 19

20 20 Foto: John Arve Hveding Forsidebildet er tegnet av Arne Helgesen, 6. klasse, Sund skole Design og trykk: A1 Karmøy Trykkeri

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Nøkkeltall Bamble kommune

Nøkkeltall Bamble kommune Bamble kommune Nøkkeltall Bamble kommune Innbyggere: 14.140 Areal: 304 km2 Kystlinje: 72 km Tettsteder: Stathelle, Langesund og Herre Viktigste næringer: Petrokjemisk industri, mekanisk og offshore industri,

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre.

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. ! Folk først. Brønnøy Venstre (http://www.venstre.no/lokal/nordland/bronnoy/). Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. Kommunestyreperioden 2015-2019 vil bli preget av hardt og målrettet arbeid for alle ansatte

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Venstre vil! Vil Spydeberg? Alle tilbud og prioriteringer skal skape trygghet, helse og trivsel!

Venstre vil! Vil Spydeberg? Alle tilbud og prioriteringer skal skape trygghet, helse og trivsel! Venstre vil! Vil Spydeberg? Alle tilbud og prioriteringer skal skape trygghet, helse og trivsel! Kunnskap og like muligheter Et sunt og trygt oppvekstmiljø er grunnsteinen i enhver trivselkommune. Vi som

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Ta kampen for et varmt samfunn

Ta kampen for et varmt samfunn Ta kampen for et varmt samfunn 1 Kommunevalgprogram 2015 2019 Klimakrisen er her nå et grønt Vestby Den største utfordringen verden står overfor er klima- og miljøspørsmålet. Vi ser mange steder tydelig

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE

REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE Oppfølging av gruppearbeid i prosjektgruppen 9.desember 2011 Oppgavetekst: Hvordan kan vi fremme god helse og ivareta folkehelseperspektivet innenfor arbeidsfeltene kommunikasjon,

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015

Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015 Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015 Alle har et medansvar for å skape gode lokalsamfunn gjennom arbeidsliv, kultur, organisasjonsliv og det sosiale fellesskapet. Senterpartiets ideologi bygger

Detaljer

Frihet uten egoisme. Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre

Frihet uten egoisme. Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre Frihet uten egoisme Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre Til velgerne! Venstres program vil vise Venstres grunntenkning om å sette Mennesket i sentrum Vi vil i denne folderen få presentere hva vi står

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden 2011-2015

HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden 2011-2015 HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden 2011-2015 Hovtun, Klokkarstua. Hurum har en flott beliggenhet, nydelig natur og store muligheter.

Detaljer

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Vedtak om framtidig kommunestruktur vil bli gjort i 2016 og derfor er denne valgperioden en viktig tid for samfunnet vårt. Dette vil bli en krevende prosess, vi skal nå

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL Marnardal kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN 29. JUNI 2015 SAK PS 58/15 1 2 Vårt løfte: Marnardal kommune vil legge til rette for og støtte opp om tiltak der aktører

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere! Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2011 2015 Kjære velgere! For Sør-Aurdal arbeiderparti er det viktig at alle innbyggerne i Sør-Aurdal har en trygg og god hverdag og vi baserer vårt politiske arbeid

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024

STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024 STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024 STRATEGISK KULTURPLAN: Strategisk kulturplan for Røyken kommune 2015 2024 inneholder strategiske mål for kommunens virksomheter i kultursektoren. Målene har et 10 års perspektiv.

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019. Åmli Arbeiderparti

KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019. Åmli Arbeiderparti KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019 Åmli Arbeiderparti Best mulig skole og barnehage Arbeid til alle - arbeid gir veldferd God eldreomsorg er vår hjertesak Vi skal kjempe for å beholde VGS i bygda Åmli Arbeiderparti

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer

Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre

Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre MULIGHETER FOR ALLE Høyres prinsipper. «Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og

Detaljer

Intensjonsavtale. Struktur og hovedtemaer

Intensjonsavtale. Struktur og hovedtemaer Intensjonsavtale Struktur og hovedtemaer Avtalen og rapporten Avtale Rapport Fakta Muligheter Utfordringer Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Utredningsutvalget for Fredrikstad, Hvaler og Råde Prosess

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer