KOMMUNEPLAN , Samfunnsdel

Transkript

1 Karmøy kommune KOMMUNEPLAN , Samfunnsdel Vedtatt av Karmøy kommunestyre den 19. juni Sak 42/07 1

2 INNLEDNING... 3 KOMMUNENS OPPGAVER...3 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER...3 LOVGRUNNLAGET...4 KARMØY, EN DEL AV HAUGALANDET... 4 VISJON... 4 UTVIKLINGSTREKK... 4 BEFOLKNINGSUTVIKLING...4 UTDANNING...5 KARMØY, ET FLERKULTURELT SAMFUNN...6 FOLKEHELSE...7 BYUTVIKLING...8 NÆRINGSLIV OG ARBEIDSPLASSER... 9 KULTUR... 9 BARNEHAGE OG SKOLE...10 BARNEHAGE...11 GRUNNSKOLE...11 KULTURSKOLE HELSE OG SOSIAL...13 PLEIE, OMSORG OG PSYKISK HELSEVERN BARNEVERN- OG UNGDOMSTJENESTEN SOSIALTJENESTEN Foto: Inger K. Haavik SAMFERDSEL...14 Vegnett Kollektivtrafikk TEKNISKE TJENESTER...16 SAMFUNNSSIKKERHET...16 Natur, miljø og friluftsliv KOMMUNEPLANENS AREALDEL...18 NASJONALE FØRINGER Regional planlegging og arealpolitikk Bedre miljø i byer og tettsteder Nasjonale føringer i forhold til det foreliggende forslag til arealplan Rikspolitiske retningslinjer (RPR) REGIONALE FØRINGER Fylkesplan for Rogaland Fylkesdelplan for areal- og transport på Haugalandet Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern, kulturvern Foto: Inger K. Haavik

3 «Kommunen som vil at du skal lykkes» Innledning Kommuneplanen er et viktig redskap for å gripe tak i de utfordringene kommunen står overfor i framtida. Problemet er å se utfordringene tydelig og skille de viktigste fra de mindre viktige. Det er viktig å konsentrere innsatsen om de drivkreftene vi ser og aner og som kan få vesentlige følger, både positive og negative for kommunen. Kommuneplanen gir føringer om hvilken vei en ønsker kommunen skal gå for å nå en overordnet visjon og de målene som er satt. Hvilket nivå en ønsker å påvirke utviklingen kan være forskjellig, alt fra å operere på et minimumsnivå der kommunens aktiviteter begrenses til å ha som mål at de lovpålagte oppgavene blir gjennomført, til å være offensiv og også å satse på nybrotts- og utviklingsarbeid. Ideelt sett bør kommunen ha som målsetting å utvikle helhetlige og langsiktige strategier for lokalsamfunnet ut i fra de muligheter som kommunen selv definerer. Målet må være å være i forkant av problemer som kan oppstå ved strukturendringer i befolkning og næringsliv. Kommuneplanen skal også være et lokalpolitisk styringsdokument i samspill med nasjonale og regionale planer. Kommuneplanen skal være retningsgivende for andre kommunale delplaner, sektorplaner, prosjekter og strategier. Det er også et krav i kommuneloven at kommunene skal utarbeide en kommuneplan som trekker opp den langsiktige utviklingen for kommunen. Kommunens oppgaver Kommunen har en rekke lovpålagte områder eksempler er innenfor skole, helse og omsorg. I tillegg løser kommunen oppgaver som vei, vann, kloakk, forebyggende ungdomsarbeid, kultur, lokalmiljøutvikling, med mer. Det finnes også områder som går på tvers av etater og som bør gjennomsyre alle deler av organisasjonen, som tilrettelegging for alle (universell utforming), folkehelse, miljø, bo- og oppvekstmiljø, mm. Foto: Inger K. Haavik Av og til kan det være et sprik mellom det som er definert som kommunens oppgaver og det som forventes fra publikum. Begrensede ressurser, administrative og økonomiske som fører til nødvendige prioriteringer er ofte årsaken til dette spriket. God informasjon og dialog er viktig i denne sammenheng for å redusere gapet mellom forventning og resultat. På denne bakgrunn er det viktig å videreutvikle god service og gode forvaltningsmessige rutiner. Økonomiske rammebetingelser Det er staten som ut fra sine planer for overordnet styring av landets økonomi som fastsetter de totale økonomiske inntektsrammer for hele kommunesektoren. Staten krever at kommunene tilpasser seg de gitte økonomiske rammer ved effektivisering, rasjonalisering, organisering og eventuelt sammenslåing. Staten kan også gi føringer med hensyn til bruken av tildelte midler. For å kunne yte våre innbyggere fullgode kommunale tjenester og være en viktig samfunnsutvikler for Karmøysamfunnet er det av stor betydning at kommunen får tilført økonomiske ressurser som gjør det mulig. Dette kan blant annet skje ved at kommunene i større grad enn nå får bestemme sine egne inntekter og at tilførsel av inntekter fra staten blir mer forutsigbare og stabile. Befolkningsstrukturen er avgjørende for fordelingen av kommunens ressurser. En høy andel barn og unge, slik Karmøy har hatt i mange år, har medført at skole og barnehage har fått en forholdsvis stor andel av ressursene. I kommuneplanperioden vil dette bildet endre seg, med en større andel eldre i befolkningen enn tidligere. Dette vil føre til en økning av kostnadene innen helse og omsorgssektoren og vil måtte få konsekvenser for kommunes interne fordeling av ressurser. 3

4 4 Lovgrunnlaget Plan og bygningsloven stiller krav til innhold og behandling av kommuneplanen. I henhold til 20-1 skal kommunen utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige delen: Er et mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorens planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Denne kan videre deles i to deler, en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen inneholder mål for utviklingen i kommunen og en beskrivelse av fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forhold. Arealdelen er et kart som viser disponering av kommunens arealer med bestemmelser og en utfyllende tekstdel. Karmøy, en del av Haugalandet Kommunene i regionen har forskjellige utgangspunkt geografisk, nærings- og befolkningsmessig. Haugesund er regionsenteret med klare sentrumsfunksjoner som sykehus, høyskole, handel, hoteller, regionalt kulturhus, med mer. På Karmøy finner en de fleste industri- og fiskeriarbeidsplassene i regionen, profilerte kulturminner og småbyer. Med sin størrelse, både i forhold til befolkning og aktivitet, er Karmøy en sentral og viktig del av regionen. Regionen som er et naturlig Arbeids-, Bo- og Service (ABS) område har mange felles interesser. Inn- og utpendlingen mellom kommunene i forhold til arbeid, skole, handel, med mer er stor. For innbyggerne i regionen er grensene på kartet lite tydelige i dagliglivet. Det viktigste for den enkelte er å få dekket sine behov, enten det er jobb, skoleplass, bolig, fritidssysler, omsorgstjenester, med mer. I grenseområdene mellom Haugesund, Karmøy og Tysvær er bebyggelsen mer eller mindre i ferd med å gro sammen og det kan oppstå situasjoner der kommunegrensene kan virke som usynlige barrierer og bremsende på utviklingen i området. For å unngå dette, må Karmøy kommune ta initiativ til at det blir utarbeidet en felles kommunedelplan som dekker grenseområdene, i første omgang innen arealdisponering. Norheimsområdet vil, når T-forbindelsen og veien mot Raglamyr kommer, bli et sentralt område som det i planperioden kan bli aktuelt å legge fellesfunksjoner til. Det er derfor viktig å sikre områder til offentlige formål. For å styrke Haugalandets rolle i forhold til de store regionene i nord og sør, Bergen og Stavanger, er det viktig at alle, kommunene, næringslivet og organisasjonslivet arbeider for et best mulig samarbeid i regionen. Visjon Kommunen som vil at du skal lykkes Utviklingstrekk Samfunnet er i stadig endring, viktige tendenser er økende individualisering, større krav til utdanning, større mobilitet, globalisering og endring i familiestrukturene. I tillegg er faktorer som befolkningsutvikling, a l d e r s s a m m e n s e t n i n g, b o s e t t i n g s m ø n s t e r, tettstedsutvikling, næringsutvikling og økonomiske rammebetingelser viktige parametere som berører kommunens virksomhet. Utviklingstrekk i samfunnet påvirker vår hverdag og skaper endringer på sikt, de kan både være positive og negative. Noen er sikre, vi vet de er der eller kommer, for eksempel flere eldre og T-forbindelsen. Andre er usikre, eksempler er hva skjer med Hydro etter nedleggelsen av Søderberg, følger av et forholdsvis gjennomsnittlig lavt utdanningsnivå, sysselsetting og kommunestruktur. Den kortsiktige delen: Er i Karmøy identisk med kommunens økonomiplan. Befolkningsutvikling Karmøy har hatt en jevn befolkningsvekst de siste årene. Per 1. januar 2007 var det karmøybuer. Veksten er størst i Åkra Veaområdet og på fastlandet. I de andre sonene er det forholdsvis stabil folkemengde, men med en svak nedgang i sone 1, Ferkingstad/Skudeneshavn og 4 Avaldsnes/Torvastad. Alderssammensetning og geografisk fordeling betyr noe for utviklingen av tjenestetilbudet og fordelingen av ressursene i kommunen, særlig gjelder dette innenfor områder som barnehage, skole og helse og omsorg. I perioden vil antall eldre øke, mens de yngre årsklassene reduseres. Dette er omtalt nærmere under kapitlene om barnehage og skole og helse og sosial. Karmøys framtid. Fra venstre Linn Tangen, Ludvig Valentin Kolletre, Mikael Nesset og David Samsing. Foto: Inger K. Haavik

5 Framskrevet folkemengde i Karmøy Framskrevet folkemengde i Karmøy MM00 MM Kilde SSB, MM00 ingen netto flytting. I perioden er det en svar oppgang, fra like under til litt over Kilde SSB, i nnbyggere MM00 i ingen kommunen. netto flytting. I I perioden det er det en svar svak oppgang, fra fra like like under under til litt til over litt over i nnbyggere innbyggere i kommunen. i kommunen. Framskrevet folkemengde i Karmøy fordelt på Framskrevet folkemengde i Karmøy fordelt på aldersgrupper, MM00 aldersgrupper, MM Kilde SSB, MM00 ingen netto flytting. Ser Ser en på en fordelingen på fordelingen mellom mellom aldersgrupper, aldersgrupper, økningen er økningen forholdsvis Kilde størst forholdsvis SSB, i gruppen MM00 størst ingen i gruppen år. netto flytting år. Ser en på fordelingen mellom aldersgrupper, er økningen forholdsvis størst i gruppen år. UTDANNING UTDANNING I dagens samfunn er teoretiske kunnskaper vektlagt. Utviklingen i Karmøy går i retning av at I flere dagens tar teoretisk samfunn utdanning er teoretiske også kunnskaper utover videregående vektlagt. Utviklingen skole. Med i Karmøy høyskole går i nabokommunen i retning av at flere er det tar grunn teoretisk til å tro utdanning at denne også utviklingen utover videregående vil fortsette og skole. nærme Med seg høyskole landsgjennomsnittet i nabokommunen og er Utdanning nivået det grunn i de sammenlignbare til å tro at denne kommunene utviklingen. vil fortsette og nærme seg landsgjennomsnittet og nivået i de sammenlignbare kommunene. I dagens samfunn er teoretiske kunnskaper vektlagt. I denne sammenheng spiller grunnskolen sammen Utviklingen i Karmøy Like viktig går i retning som at det av i at kommunen flere tar er med et kunnskapsnivå næringslivet en som viktig er rolle. på høyde Både når med det resten gjelder av Like teoretisk utdanning landet, viktig også er utover at som den at videregående kunnskapen det i kommunen skole. som finnes er et kunnskapsnivå å gi treffer ungdommer næringslivets som er råd om behov. på høyde skolevalg Med med en og stor resten gjøre andel av landet, de Med høyskole i industriarbeidsplasser, er at den kunnskapen nabokommunen er det er grunn det som også finnes til å viktig treffer oppmerksomme at en del næringslivets ungdom på hvilke velger behov. muligheter å ta Med fagbrev en stor og behov som andel er som industriarbeidsplasser, tro at denne utviklingen relevante vil for fortsette næringslivet. er det også viktig at en del ungdom velger å ta fagbrev som er og nærme seg finnes i næringslivet. relevante for næringslivet. landsgjennomsnittet og nivået i de sammenlignbare kommunene. I denne sammenheng spiller grunnskolen Ungdom sammen som tar med høyere næringslivet utdanning en er viktig avhengig rolle. av Både et når I det denne gjelder sammenheng å gi ungdommer spiller grunnskolen råd om skolevalg næringsliv sammen som og gjøre med etterspør næringslivet de oppmerksomme deres kompetanse en viktig på for rolle. hvilke å komme Både når Like viktig som at det muligheter gjelder i kommunen å og gi behov er ungdommer et kunnskapsnivå som finnes råd om i næringslivet. skolevalg tilbake til hjemkommunen. og gjøre de oppmerksomme Her utfordringen på hvilke hvordan som er på høyde muligheter med resten og av behov landet, som er finnes at den i næringslivet. få flere kunnskapsbaserte bedrifter til å etablere seg i kunnskapen som finnes treffer næringslivets behov. Karmøy slik at disse ungdommene har muligheten til å Med en stor andel industriarbeidsplasser, er det også komme tilbake etter endt utdanning. viktig at en del ungdom velger FORSLAG å ta fagbrev TIL som KOMMUNEPLAN er PER 29. MARS 06 7 relevante for næringslivet. FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN PER 29. MARS

6 Ungdom som tar høyere utdanning er avhengig av et næringsliv som etterspør deres 7000 Menn 6000 kompetanse for å komme tilbake til hjemkommunen. Her er utfordringen hvordan få flere kunnskapsbaserte bedrifter til å etablere seg i Karmøy slik at disse ungdommene har 5000 muligheten til å komme tilbake etter endt utdanning. Kilde SSB. I 2004 hadde 72,5% av bef. fra 16 år og oppover vgs som høyeste utdanning Videregående som høyeste fullførte nivå i Karmøy Universitets , og høgskoleutdanning 16 år og eldre opptil 4 år i Karmøy , 16 år og eldre Kvinner Menn Kvinner Kilde SSB. I 2004 hadde 72,5% av bef. fra 16 år og oppover vgs som høyeste utdanning , Kvinner 80, Menn 70,0 Karmøy ,0 500 Haugesund 050,0 100 Rogaland 0 40, ,0 Kostra gr Kilde 20,0SSB. Mer enn 4 år på høyskole/universitet, viser en stigende kurve. Hele landet Kilde SSB. Utviklingen viser at flere kvinner enn menn har univ. og høgsk utd som høyeste utdanning. 10,0 Kilde enn 4 år på høyskole/universitet, viser en stigende kurve. Kilde SSB. Mer enn 4 år på høyskole / universitet, viser en stigende 0,0 Universitets- og høgskoleutdanning i mer enn 4 år i kurve Videregående Karmøy, kvinner og menn, 16 år og eldre skole-nivå Kvinner Menn Kilde SSB. I 2004 hadde 72,5% av bef. fra 16 år og oppover vgs som høyeste utdanning Universitets- og høgskoleutdanning opptil 4 år i Karmøy , 16 år og eldre Kilde SSB. Utviklingen viser at flere kvinner enn menn har univ. og høgsk utd som høyeste utdanning. Kilde SSB. Utviklingen viser at flere kvinner enn menn har univ. og høgsk utd som høyeste utdanning. Universitets- og høgskoleutdanning i mer enn 4 år i Universitets- og høgskoleutdanning opptil 4 år i Karmøy, kvinner og menn, 16 år og eldre Universitets- Karmøy og høgskoleutdanning , 16 år og i eldre mer enn 4 år i Karmøy, kvinner og menn, 16 år og eldre Personer 16 år og eldre, etter høyeste fullførte utdanningsnivå 1. okt 04 Universitets- og høyskole utdanning, inntil 4 år Universitets- og høyskole utdanning, mer enn 4 år Kilde Kilde SSB. SSB. Høyeste fullførte utdanningsnivå i Karmøy i Karmøy sammenlignet sammenlignet med andre. (Kostra gr. 13 består av sammenlignbare kommuner som for eksempel Haugesund, Molde, med Sarpsborg, andre. (Kostra Asker, Arendal, gr. 13 består m.fl) av sammenlignbare kommuner som for eksempel Haugesund, Molde, Sarpsborg, Asker, Arendal, m.fl) KARMØY, ET FLERKULTURELT SAMFUNN Karmøy, Kilde SSB. Mer enn 4 år på høyskole/universitet, et flerkulturelt viser en stigende kurve. Karmøy kommune har samfunn de siste årene mottatt flyktninger etter bosettingsavtale med Utlendingsdirektoratet. FORSLAG TIL I KOMMUNEPLAN tillegg er det mer vanlig at folk flytter PER 29. på seg MARS på tvers 06 av landegrensene enn tidligere. Dette har ført til at Karmøy har utviklet seg til et flerkultu FORSLAG Karmøy kommune TIL KOMMUNEPLAN har de siste årene mottatt flyktninger PER samfunn. 29. MARS Disse Dette 06 nye vil innbyggerne vi gjøre 8 har forskjellig bakgrunn og snakker mange forskjellig etter bosettingsavtale med Utlendingsdirektoratet. noe som I krever Legge at kommunen til rette for må at iverksette det skjer en en del naturlig særtiltak integrering for dem i forbindelse med tillegg er det mer vanlig at folk flytter på seg på arbeid tvers og fritid. av Samtidig barn og unge er de med i frivillige på å øke lag mangfoldet og organisasjoner. i kommunen og har med seg n av landegrensene enn tidligere. Dette har ført kunnskaper til at og Jobbe erfaringer aktivt som for kan å være motarbeide viktig i forhold diskriminering til innovasjon og og nyskaping. Karmøy har utviklet seg til et flerkulturelt samfunn. Integrering av rasisme. barn og unge er alltid i fokus, men det er også viktig at voksne Disse nye innbyggerne har forskjellig bakgrunn innvandrere/flyktninger og Gjennom et gis aktivt muligheter kulturliv til å finne komme møteplasser inn i arbeidslivet. hvor alle snakker mange forskjellige språk noe som krever at nasjonaliteter føler seg hjemme og hvor mennesker kommunen må iverksette en del særtiltak for dem i utfordres til å ta ansvar og engasjere seg. Karmøy kommune skal legge forholdene til rette for at innvandrere med ulik kulturell forbindelse med skole, arbeid og fritid. Samtidig er Karmøy kommune skal så langt råd er legge bakgrunn integreres i Karmøy på en god måte. de med på å øke mangfoldet i kommunen og har med forholdene til rette for sysselsetting av innvandrere FORSLAG seg nye kunnskaper TIL KOMMUNEPLAN og erfaringer som kan være PER viktig 29. MARS 06 med ulik kulturell 8 bakgrunn. i forhold til innovasjon og nyskaping. Integrering Klare av å oppnå en best mulig integrering for alle grupper innen barnehage, skole, ar barn og unge er alltid i fokus, men det er også viktig fritid. at voksne innvandrere/flyktninger gis muligheter til Klare å å benytte de mulighetene et flerkulturelt samfunn gir i forhold til gjensidig komme inn i arbeidslivet. utveksling av tradisjoner, kulturuttrykk, kunnskaper og utdanning. Menn Kvinner Menn 6 Karmøy kommune skal legge forholdene til rette for Legge at til rette for at det skjer en naturlig integrering av barn og unge i frivillige lag innvandrere med ulik kulturell bakgrunn integreres organisasjoner. i Jobbe aktivt for å motarbeide diskriminering og rasisme. Karmøy på en god måte. Gjennom et aktivt kulturliv finne møteplasser hvor alle nasjonaliteter føler seg hjem hvor mennesker utfordres til å ta ansvar og engasjere seg. Karmøy kommune skal så langt råd er legge forholdene til rette for sysselsetting av Klare å oppnå en best mulig integrering for alle innvandrere med ulik kulturell bakgrunn. grupper innen barnehage, skole, arbeid og fritid. Klare å benytte de mulighetene et flerkulturelt samfunn gir i forhold til gjensidig utveksling av tradisjoner, FORSLAG Schoolympics TIL KOMMUNEPLAN Foto: Kopervik skole PER 29. MARS 06 kulturuttrykk, kunnskaper og utdanning.

7 Folkehelse For både den enkelte og samfunnet generelt er god helse viktig. For den enkelte kan det være avgjørende for livskvaliteten og for samfunnet kan det bety sparte kostnader. Stortingsmelding nr. 16 ( ), Resept for et sunnere Norge», er et viktig signal i denne sammenheng. Bakgrunnen for meldingen er blant annet de foruroligende utviklingstrekkene når det gjelder livsstil. Disse utviklingstrekkene ser vi også i Karmøy, og vi vet at kosthold og fysisk inaktivitet er vesentlige faktorer som påvirker denne utviklingen. I meldingen er de overordnede målene: 1) flere leveår med god helse i befolkningen 2) redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Karmøy har et godt utgangspunkt når det gjelder tilrettelagte områder for fysisk aktivitet. Aktive idrettslag som sammen med kommunen har utviklet anleggene til å nå mange grupper og de siste årenes satsing på uteområdene ved skolene har lagt et godt grunnlag for fysisk aktivitet. I tillegg finnes det en rekke turområder av god kvalitet og med et stort potensiale for videre utvikling. Foto: Inger K. Haavik Det skal arbeides for å oppnå en best mulig fysisk og psykisk helse og god livskvalitet i befolkningen. Arbeidet må omfatte alle grupper, men særlig de som er definert inn under risiko- og utsatte grupper. Kosthold, fysisk aktivitet, økende FOLKEHELSE fedme Øke kunnskapene om hva kosthold og fysisk aktivitet Skape positive holdninger til egen helse og gjøre betyr for å motivere og informere befolkningen til å befolkningen oppmerksom på For muligheter både den for enkelte å og ta vare samfunnet på egen generelt helse. er god helse viktig. For den enkelte ka påvirke egen helse. avgjørende for livskvaliteten Påse at og universell for samfunnet utforming kan og det folkehelse bety sparte er kostnader. Å få inaktive, psykisk syke og andre Stortingsmelding i risiko- og utsatte nr. 16 grunnleggende ( ), elementer Resept ved for utarbeiding et sunnere av Norge", planer er et viktig s gruppen i aktivitet, både i forhold denne til arbeid, sammenheng. sosialt Bakgrunnen og tiltak. for meldingen er blant annet de foruroligende og fysisk. utviklingstrekkene når Sette det gjelder i gang et livsstil. folkehelseprosjekt Disse utviklingstrekkene med vekt på ser vi også i K Å ha tilstrekkelig og tilgjengelig areal for fysisk forebyggende tiltak innen kosthold, fysisk aktivitet vi vet at kosthold og fysisk inaktivitet er vesentlige faktorer som påvirker denne u aktivitet og rekreasjon i tilknytning til skoler, og rusmidler i løpet av neste 4 års periode. barnehager og nærmiljø. Å redusere bruk av rusmidler. Dette kan vi gjøre Med utgangspunkt i eksisterende idrettsanlegg, friluftsområder og nærmiljøanlegg legge til rette for at flest mulig har tilgang til områder for lek, idrett og friluftsliv. Få økt fokus på hverdagsaktiviteten slik som gå og sykle til jobb og skole. Benytte naturlige kanaler s o m h e l s e s t a s j o n e r, barne-hager og skoler for å gi foreldre og barn motivasjon til å ha et bevisst forhold til hva kosthold, fysisk aktivitet og rus kan bety for helsen på både kort og lang sikt. Videreutvikle lavterskeltilbudene, gjerne i samarbeid med andre offentlige organer eller private organisasjoner, slik at det er enkelt også for de i risiko- og utsatte gruppen å påvirke sin egen helse. meldingen er de overordnede målene i meldingen: 1) flere leveår med god helse i befolkningen 2) redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Fra 40 års undersøkelsen, fysisk inaktive i fritiden i %: År Rogaland Menn 21,7 21,7 24,8 Kvinner 23,1 17,9 18,5 Haugesund Menn 19,3 22,6 23,4 Kvinner 20,6 16,5 15,9 Karmøy Menn 21,3 24,4 32,0 Kvinner 26,8 20,3 22,7 Prosent Prosent som som oppga oppga at at de de var var fysisk fysisk inaktive inaktive i fritiden. i fritiden. Alder alder til til år. år. Definisjonen Definisjonen av "fysisk av «fysisk inaktive" er basert på et s svarkategorier om bevegelse og kroppslig anstrengelse i fritiden. De "fysisk inaktive" krysset av på at de i fritiden leste, så inaktive» er basert på et spørsmål med 4 svarkategorier om bevegelse og kroppslig anstrengelse i annen stillesittende beskjeftigelse. Tabellen viser at flere menn i Karmøy oppgir at de er blitt mindre aktive i perioden 1998 fritiden. De «fysisk inaktive» krysset av på at de i fritiden leste, så på fjernsyn eller annen stillesittende 40-årsundersøkelsen. beskjeftigelse. Tabellen viser at flere menn i Karmøy oppgir at de er blitt mindre aktive i perioden 1988 til Kilde: 40-års undersøkelsen. Karmøy har et godt utgangspunkt når det gjelder tilrettelagte områder for fysisk ak Aktive idrettslag som sammen med kommunen har utviklet anleggene til å nå man og de siste årenes satsing på uteområdene ved skolene har lagt et godt grunnlag fo aktivitet. I tillegg finnes det en rekke turområder av god kvalitet og med et stort po 7

8 ligger langt over landsgjennomsnittet, mens Karmøy ligger under. Aktive byer er alle tjent med, både de som bor, driver næringsvirksomhet der og omlandet rundt. Åkrehamn har tydeligvis klart å snu en negativ trend til noe positivt, stor aktivitet og etablerervilje tyder på det. Denne Benytte naturlige kanaler som helsestasjoner, barnehager positive og skoler trenden for må å gi også foreldre dras over og i de to andre byene barn motivasjon til å ha et bevisst forhold til hva kosthold, og fysisk forholdene aktivitet må legges og rus til rette kan på bety en slik måte at alle krefter, næringslivet, innbyggerne og det offentlige for helsen både på kort og lang sikt. sammen arbeider for å trekke folk og næringsliv tilbake Videreutvikle lavterskeltilbudene, gjerne i samarbeid med til sentrum. andre offentlige organer eller private organisasjoner, slik at det er enkelt også for de i risiko- og utsatte gruppen å påvirke sin egen helse. I tillegg til byene finnes det en rekke sentra i kommunen Øke kunnskapene Fra torget i Skudeneshavn. om hva Foto: kosthold Inger K. og Haavik fysisk aktivitet betyr der Norheim å motivere med og Oasen informere det største. T-forbindelsen befolkningen til å ta vare på egen helse. vil øke faslandets attraktivitet både innen boligbygging Påse at universell utforming og folkehelse er grunnleggende og næringsetableringer. elementer ved utarbeiding Områdene langs av den nye veien mellom Norheim og Raglamyr og videre mot Spanne planer og tiltak. vil bli svært sentrale og dermed også aktuelle for Sette i Byutvikling gang et folkehelseprosjekt med vekt på forebyggende næringsvirksomhet. tiltak innen kosthold, For å få en best fysisk mulig utnyttelse av aktivitet Karmøy og rusmidler en landkommune i løpet av neste som 4 års er forholdsvis periode. arealene og klare å ivareta Norheims sentrumsfunksjon tett befolket og bebyggelsen er spredd over hele for de som bor på fastlandet, er det viktig å lage en kommunen. Bygdene og byene danner naturlige sentra overordnet plan for området. Nærheten til Haugesund og for befolkningen og en finner ofte næringsvirksomhet, BYUTVIKLING fortettingen som skjer i grenseområdet gjør det naturlig skole, offentlig virksomhet, med mer i disse. For at å invitere Haugesund med i deler av planen. Karmøy er de en skal landkommune kunne fungere som optimalt er forholdsvis og også som tett sosiale befolket og bebyggelsen er spredd over hele kommunen. møteplasser Bygdene for befolkningen, og byene er danner det viktig naturlige forholdene sentra for befolkningen og en finner ofte næringsvirksomhet, legges til rette skole, for etablering offentlig av virksomhet, slik med i disse mer i disse. Næringslivet, For at de innbyggerne skal kunne og fungere det offentlige arbeider optimalt og områdene. også som I kommunen sosiale møteplasser er det tre steder for med befolkningen, bystatus, er sammen det viktig mot felles at forholdene mål om aktive legges og levende byer i Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn, der Åkrehamn er til rette for etablering av slik virksomhet i disse områdene. I Karmøy. kommunen er det tre steder med størst med ca innbyggere, Kopervik har ca bystatus, Kopervik, og Skudeneshavn Åkrehamn er minst og med Skudeneshavn, ca innbyggere. der Åkrehamn er størst med ca innbyggere, I løpet Kopervik av de siste har ca årene og har Skudeneshavn det vært generell er minst Opprettholde med ca og videreutvikle innbyggere. byene i utvikling i samfunnet at bedrifter og kjøpesentre er blitt kommunen som naturlige sentra for I løpet av etablert de siste andre steder årene enn har i bykjernene. det vært en På Haugalandet generell utvikling innbyggerne i samfunnet både at når bedrifter det gjelder og næring og kjøpesentre har er den blitt store etablert veksten andre i handel steder skjedd enn i kjøpesentre i bykjernene. og På Haugalandet som sosiale og har kulturelle den store møteplasser. veksten i handel spesielt skjedd på Raglamyr i kjøpesentre og Oasen og på spesielt Norheim. på På Raglamyr øya og Gjøre Oasen de offentlige på Norheim. arealene På i byenes øya sentrumsområder Karmøy har byene til en viss grad klart å opprettholde Karmøy har byene til en viss grad klart å opprettholde handelen, til aktive, men de estetisk har ikke gode hatt og viktige særlig sosiale møteplasser handelen, men de har ikke hatt særlig andel i den store for befolkningen. andel i den veksten store som veksten har vært som de har siste vært årene. de Den siste har årene. skjedd i Den det har skjedd i det sentrale Utnytte potensialet som ligger i å få flere til å handle Haugalandet, sentrale i Haugesund Haugalandet, og i Haugesund på Norheim. og på Noe Norheim. av årsaken Noe er at i byene. befolkningen er mer mobil enn tidligere, av årsaken og at veien er at befolkningen til det regionale er mer mobil senteret, enn tidligere, Haugesund, Tendensen er kort. Dette til at er næringsområder tydelig i langs RV47 går i handelsstatistikkene og at veien til der det regionale Haugesund senteret, ligger Haugesund, langt over kort. landsgjennomsnittet, retning fra rene mens næringsområder Karmøy til også å omfatte ligger under. Dette er tydelig i handelsstatistikkene der Haugesund handelsvirksomhet Kilde: Kilde: SSB/Kommuneforlaget Total detaljhandel per innbygger i 2004 netto omsetning Haugesund Stord Karmøy Sveio Båndbyen Åkrehamn - Kopervik Aktive byer er alle tjent med, både de som bor, driver næringsvirksomhet der og omlandet rundt. Åkrehamn har tydeligvis klart å snu en negativ trend til noe positivt, stor aktivitet og Definere sentrumsområdene o g u t f o r m e u t f y l l e n d e bestemmelser for de tre byene i kommunen. Lage kommunedelplan for aksen Norheim, Raglamyr og Spanne der også Haugesund og Tysvær trekkes inn i arbeidet. Sette i gang et byutviklingsprosjekt i de tre byene i løpet av fireårs perioden.

9 Karmsund havn. Foto Inger K. Haavik Næringsliv og arbeidsplasser God aktivitet i næringslivet og høy sysselsetting er en av bærebjelkene for at Karmøy skal være en god kommune å bo og jobbe i. I Karmøy er det et variert næringsliv, kommunen har en strategisk beliggenhet og har en rimelig økonomisk handlefrihet. I gjeldende næringsplan er Karmøys visjon: Karmøy skal være en av Norges mest nyskapende kommuner, der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. En slik visjon krever et solid fundament og et målrettet arbeid innenfor næringsutvikling. Utdanning, næringsliv og det offentlige er alle viktige parter som må fungere både hver for seg og i samhandling. Det er også nødvendig at det i befolkningen finnes en kultur og rom for kreativ utvikling og et miljø for nytenking. I planprosessen er det kommet innspill om etablering av et regionalt motorsportanlegg ved flyplassen. Dette er et stort anlegg, også i landsmålestokk, og erfaringene fra andre deler av landet er at dette i tillegg til å skape motorsportaktivitet, også skaper næringsaktivitet. Både i form av etablering av bedrifter relatert til aktivitene på anlegget, men også ved at det generer aktivitet i næringslivet for øvrig, for eksempel innen transport, overnatting, salg og reparasjon av utstyr, med mer. Mål I dialog med næringslivet skal Karmøy kommune legge forholdene til rette for næringsutvikling på en slik måte at eksisterende arbeidsplasser sikres og nye utvikles. Industri, fiskeri og landbruk er viktige næringer for Karmøy og står foran store utfordringer. Deler av industrien møter konkurranse fra lavkostland. Fiskeriene og landbruket rasjonaliseres og kvoter selges ut av kommunen. Hydro har vedtatt å legge ned Søderberg i kommuneplanperioden. Dersom denne ikke blir erstattet med ny teknologi, vil det føre til en forholdsvis stor reduksjon av industriarbeidsplasser i kommunen. Dette er også en viktig sak for regionen. Klare å beholde en større del av handelen i kommunen. I nasjonal sammenheng har det kulturbaserte reiselivet økt de siste årene og i Karmøy ligger forholdene godt til rette for å utvikle denne næringen videre. Avaldsnes med Nordvegen, Visnes, Skudeneshavn, kystlandskapet og historien er sentrale i denne sammenheng. I dette ligger det muligheter som er viktig å få mest mulig ut av. Befolkningen i Karmøy scorer forholdsvis lavt når det gjelder utdanning på universitets- og høyskolenivå. Med et økende kunnskapskrav i næringslivet, kan kommunen sakke akterut i konkurransen om arbeidsplasser dersom det gjennomsnittlige utdanningsnivået ikke økes. Sikre stabile og forutsigbare rammer for næringslivet. Sikre god infrastruktur og tilgang på næringsarealer i hele kommunen. Sikre at Karmøy er en attraktiv kommune å bo og etablere næringsvirksomhet i. I den grad det er mulig, legge til rette for kunnskapsbasert næringsutvikling ved å stimulere til innovasjon gjennom kunnskapspark, inkubator, høgskole og stimulere egne ungdommer til å ta og komme tilbake etter endt høyere utdanning. Legge forholdene til rette for næringsutvikling rundt regionanlegget for motorsport ved flyplassen på Helganes. Kultur Karmøy kommune har i dag et desentralisert kultur- og fritidstilbud og har for tiden over 700 aktive, frivillige organisasjoner. Kommunen står for drift og utvikling av bibliotek, lokale kulturhus, museer, kulturformidling, friluftslivog rekreasjonsområder og svømme- og idrettsanlegg. Innenfor kultursektoren har det fram til 2007 bare vært drift av bibliotek og bevaring av fornminner som har vært lovfestet. Ny kulturlov kom med virkning fra 1. august 2007, og har som formål å fastlegge offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Kommunen skal sikre at god byggeskikk og estetiske Sund Barnekor. Foto Inger K. Haavik 9

10 10 kvaliteter blir ivaretatt. Et slikt ansvar fordrer en god stedsforståelse slik at det blir tatt hensyn til de omgivelser, den karakter og de opprinnelige kvaliteter et sted har. I kommunen er det et aktivt kultur- og fritidstilbud. For å ta vare på og utvikle dette videre er det viktig at det legges til rette for å utvikle møteplasser, arenaer for kulturproduksjon og formidling av ulike kulturuttrykk og fritidstilbud. I planprosessen er det kommet innspill om etablering av et regionalt motorsportanlegg ved flyplassen. Plasseringen av anlegget regnes som tilnærmet optimalt, både i forhold til at det ligger innenfor støysonen til flyplassen og ved det eksisterende motorsportanlegget som ligger på Helganes. Anlegget det er snakk om er stort, også i nasjonal sammenheng, og vil gjøre at Haugalandet og Karmøy får et komplett motorsportanlegg med store muligheter for de fleste typer motorsport. I Rogaland er like under 30 steder vurdert som aktuelle, i tillegg til Karmøy er det bare Sokndal som anses som mulige plasseringer. Karmøy kommune skal arbeide for at kommunens innbyggere har et variert og utfordrende kultur- og fritidstilbud. Kommunen skal fremme kulturforståelse og identitetsfølelse gjennom arbeid med kulturvern og kulturformidling. Flere organisasjoner sliter med å rekruttere tillitsvalgte, noe som kan føre til færre tilbud, mindre bredde og lengre transport for den enkelte. Kommunen har i dag ikke egnede lokaler som er tilrettelagt for større forestillinger og konserter. Få flere kunstnere til å etablere seg i kommunen. Disse kan motivere andre til å starte med ulike kulturuttrykk og være med på å utvikle miljøer for kulturbaserte arbeidsplasser i kommunen. Kommunen må følge utviklingen slik at det utvikles nye tilbud i forhold til nye trender og behov. Kommunen har et spesielt ansvar for forvaltning av Rogalands 1000 års sted som er det historiske Avaldsnes, også innbefattet Olavskirken, som er et av de viktigste nasjonalhistoriske områdene i Norge. Store investeringer er gjort og utfordringen videre er å formidle historien og stedet på en best mulig måte. Forvalte og bevare viktige kulturhistoriske områder slik at disse er sikret for dagens og kommende generasjoner. Utvikle museene faglig og økonomisk slik at de kan pleie og forvalte de kulturhistoriske verdiene de disponerer. Det er gjort store investeringer de siste årene innen utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Å sikre driften av disse og utnytte potensialet utløst i form av mer fysisk aktivitet er viktig. Legge forholdene bedre til rette for å bruke kystlinjen til friluftsformål. Evaluere ordningen med støtte til daglig leder i idrettslagene og se om erfaringer fra dette arbeidet kan ha overføringsverdi til andre frivillige organisasjoner i kommunen. Utrede behovene for en større kulturarena i kommunen. Dette bør også ses i en regional sammenheng og i forhold til de lokale kulturhusenes rolle i lokalmiljøene. Videreutvikle formidlings- og reiselivsarbeidet i kommunen. Føre en streng og konsekvent forvaltning av de kulturhistoriske miljøene og fornminnene. I samarbeid med frivillige organisasjoner og offentlige aktører, arbeide for å øke andelen aktive i befolkningen både som kulturytere, -brukere og antall fysisk aktive. Som vertskommune er det viktig at Karmøy viser vilje, aktivt engasjement og arbeider for å få det regionale motorsportanlegget til kommunen. Samarbeid med Rogaland fylkeskommune og andre offentlige organer/instanser og private for å profilere og videreutvikle Avaldsnes som 1000 års sted. Karmøy kommune vil arbeide for at Olavskirken på Avaldsnes kommer inn under statlige tilskuddsordninger vedrørende vedlikehold. Arbeide for å få en kyststi langs vestsiden av Karmøy. Barnehage og skole Barnehagesektoren er nå flyttet over i det nye Kunnskapsdepartementet og skal etter hvert ses som en del av det totale utdanningsløpet. Dette gir nye utfordringer og muligheter. Karmøy har fram til nå hatt en relativt ung befolkning med store barne- og ungdomskull. Prognosene for befolkningsutviklingen framover tyder på at at disse kullene blir mindre. For å ha høyest mulig kvalitet i alle ledd er det viktig at organisasjonen er oppdatert, har spisskompetanse og er i stand til å se og takle nye utfordringer og problemstillinger. Framtidig elektroingeniør? Foto Storasund barnehage

11 Barnehage I 2009 vil det komme en individuell, lovfestet rett til barnehageplass. Det betyr at i løpet av 2008 må det være Barnehage full barnehagedekning i Karmøy. Antall søkere til barnehageplass har økt kraftig de siste årene, og en kan ikke se bort fra at etter hvert vil storparten av barnekullene ha barnehageplass. Det vil imidlertid være relativt store variasjoner innad i kommunen. Det knytter seg stor usikkerhet til etterspørselen fremover, blant annet grunnet i lavere barnehagepriser, usikkerhet med henhold til kontantstøtte og lavere fødselstall. Grunnskole Grunnskolen i Karmøy består per 2006 av 22 barneskoler, 4 ungdomsskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole og 1 alternativ ungdomsskole. Elevtallet har steget de siste årene, mens vi fremover får mindre barnekull. Skoleåret 2005/06 er det rundt 5950 elever i grunnskolen. Tabellene under viser at barnekullene stabiliserer seg på litt over 450 per år i planperioden. Barnekullene lå mellom 650 og 550 da dagens elever ble født. I Karmøy betraktes det å være full barnehagedekning når det er tilbud til rundt ca. 70% av aktuelle barnekull. Det vil imidlertid være relativt store variasjoner innad i kommunen. Det knyter seg stor usikkerhet til etterspørselen fremover, blant annet grunnet i lavere barnehagepriser, usikkerhet med henhold til kontantstøtte og lavere fødselstall. Krav om individuelle løsninger og tilpasninger, den hurtige Kommunen skal til enhver tid ha full barnehagedekning. teknologiske utviklingen, Med full barnehagedekning krav til faktakunnskaper menes og å at alle som søker får plass. kunne søke kunnskap er alle viktige utviklingstrekk som Kommunen skal til enhver tid ha full barnehagedekning. stiller krav til dagens skole. Med full barnehagedekning menes at alle som søker får plass. Tilbud om barnehageplass og etterspørsel Karmøy bør harmoniseres kommune skal så godt være råd en foregangskommune er, også med tanke på hvor i kommunen en bor. innen skolesektoren. I dette ligger det å kunne gi alle barn Tilbud Se om på barnehageplass de muligheter og etterspørsel utfordringer bør som ligger en opplæring i å ha som barnehage-skole gir den enkelte som et best et mulig samlet utbytte harmoniseres så godt råd er, også med tanke på i utviklingen av hele mennesket kunnskapsmessig og utdannings/opplæringsløp. hvor i kommunen en bor. sosialt. Se på de muligheter og utfordringer som ligger i å ha Dette barnehage-skole vil vi gjøre som et samlet utdannings/ opplæringsløp. Avklare arbeids-/ansvarsfordelingen mellom Møte barnehage individets og behov skole og for samtidig å oppnå ivareta best mulig de store kvalitet og resultat for barna. verdier som sosialt og kulturelt ligger i fellesskapet. Dette vil Kontinuerlig vi gjøre vurdere barnehagestrukturen i Ha forhold et personale til framtidige som er oppdatert behov. slik at faglig nivå, Avklare arbeids-/ansvarsfordelingen mellom samarbeidsmåter og evne til fleksibilitet og omstilling Være en aktiv arbeidsgiver med tanke på å skaffe godt kvalifisert personale. barnehage og skole for å oppnå best mulig kvalitet ivaretas og videreutvikles. og resultat for barna. Opprettholde et godt fungerende støtte- og Kontinuerlig Grunnskole vurdere barnehagestrukturen i forhold veiledningsapparat til framtidige behov. Ha en rådgivningstjeneste på ungdomstrinnet Grunnskolen 566 i Karmøy 535 består 490per av 22 barneskoler, ungdomsskoler, kombinert 516 Være en aktiv arbeidsgiver med tanke på å skaffe barne- og ungdomsskole og 1 alternativ ungdomsskole. Elevtallet har steget de siste årene, godt kvalifisert personale. mens vi fremover får mindre barnekull. Skoleåret 2005/06 er det rundt 5950 elever i grunnskolen. Tabellene under viser at barnekullene stabiliserer seg på litt over 450 per år i planperioden. Barnekullene lå mellom 650 og 550 da dagens elever ble født Fødselstall i Karmøy Kilde: SSB. Kilde: Faktisk Folkeregisteret. Kilde: fødte SSB og som Faktisk er i grunnskolen fødte og som og er potensielle i grunnskolen barnehagebarn. og potensielle barnehagebarn Fødselstall i Karmøy Framskrevet antall fødte i Karmøy Kilde: SSB. Kilde: Viser beregnet SSB. Viser befolkning beregnet befolkning ved ingen flytting. ved ingen (MM00 flytting. (MM FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN PER 29. MARS 06 15

12 Foto: Kulturskolen som kjenner arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft og samtidig i størst mulig grad unngå at den enkelte elev foretar feil valg. Utnytte de mulighetene, både med tanke på læring og administrasjon, som ligger i IKT på best mulig måte. Ha undervisningslokaler som tilfredsstiller både lovverk og læreplan. Ved forventet synkende elevtall må skolestrukturen vurderes for å få en så rasjonell drift som mulig. Vektlegge læringsarbeidet slik at den enkelte elev føler seg ivaretatt og gitt optimale utviklingsmuligheter. Sette i gang prosjekt for å styrke kvaliteten på rådgivningstjenesten i ungdomsskolen for å sikre at elevene tar gode valg med tanke på framtidig yrke. Oppruste skolene slik at de tilrettelegges for moderne undervisning og tilfredsstiller de krav som settes til godt arbeidsmiljø for elever og lærere. Hele tiden vurdere skolestrukturen slik at ressursene utnyttes på en fornuftig måte. «Alle trenger en venn» Foto: Hauge skole KUlturskolen Kulturskolen gir undervisning i musikk, drama/teater, dans, ny-sirkus, visuelle kunstfag og kulturførskole. Skolen har i dag om lag elevplasser, som utgjør ca 14% av grunnskolelevene i kommunen. Nasjonale føringer sa 30% innen Det er også stor interesse blant voksne, og det burde vært gitt et bredt tilbud til pensjonister og eldre. Skolen driver desentralisert og er nå innom 22 institusjoner og 42 rom, med hovedtyngde i kommunens 5 kulturhus. Kulturskolen i Karmøy skal gi gode kunstfaglige undervisningstilbud til innbyggerne i kommunen. Barn og unge er prioritert. Den skal holde høy faglig standard og gi elevene kunnskaper, ferdigheter og opplevelser. Den skal heve kulturkompetansen generelt i befolkningen og videreføre og -utvikle et allsidig kulturtilbud i Karmøy. Utfordring Mangel på egnede lokaler for å gi et godt tilbud til deltakerne og arbeidsplasser til lærerne. Gi tilbud til flere grupper, for eksempel voksne, pensjonister og eldre. Foreta en gjennomgang av fremtidig struktur for kulturskolen, både med tanke på innhold og areal. Se på mulighetene for å redusere ventelistene og komme nærmere de nasjonale føringene som er på 30% av elevene i grunnskolen. 12

13 Helse og sosial Pleie og omsorg utgjør en vesentlig del av helse- og sosialsektoren. Sentrale tjenester er tilbu om hjemmesykepleie, plass i sykehjem, boform med heldøgnspleie- og omsorg og psykisk helsevern. I tillegg faller praktisk bistand og opplæring og ulike former for avlastning, trenin og rehabilitering inn under tjenesteområdet. Helse og sosial har også ansvar for helsestasjoner, skolehelse, legevakt, barnevern- og ungdomstjenester og sosialtjenesten. Løften, omsorgsboliger på Avaldsnes, institusjonsbaserte foto Andrew Rohde omsorgen (alders- og sykehjem), noe som har vært en bevisst prioritering Karmøy kommune de siste årene. Målet har vært å bygge ut hjemmetjenestene, slik at de som ønsker det skal kunne bo i eget hjem. Helse og sosial Innbyggerens skal motta pleie, omsorg og psykiske Pleie og omsorg utgjør Karmøy en vesentlig vil i årene del av framover helse- oppleve helsetjenester at befolkningsstrukturen til rett tid og til en god endres. kvalitet. Flere De som eldre vil føre til og sosialsektoren. Sentrale økte behov tjenester for er heldøgnspleie- tilbud om trenger og omsorgstjenester. pleie, og psykiske Flere eldre helsetjenester vil også vet medføre hva at behovet hjemmesykepleie, plass for i hjelp sykehjem, i hjemmet boform øker. med Samspillet de kan forvente mellom av hjemmetjenester kommunen, og hvordan og tilbudet skal om gå heldøgnsplasse heldøgnspleie- og omsorg er og nøye psykisk knyttet helsevern. sammen. I tillegg For fram eksempel for å få vil nødvendig økt hjelp. satsing Kommunens på hjemmebaserte tjenester skal tjenester generelt faller praktisk bistand og føre opplæring til et mindre og ulike behov former for heldøgnsplasser. framstå som helhetlige og samordnede. avlastning, trening og rehabilitering inn under tjenesteområdet. Helse og sosial har også ansvar for Framskrevet befolkning, i Karmøy helsestasjoner, skolehelse, legevakt, MM00 barnevern- og ungdomstjenester og sosialtjenesten Pleie, omsorg og psykisk helsevern Utgiftene til hjemmebaserte tjenester har økt sterkere enn utgiftene innenfor den institusjonsbaserte omsorgen (alders- og sykehjem), noe som har vært en bevisst prioritering i Karmøy kommune de siste årene. Målet har vært å bygge ut hjemmetjenestene, slik at de som ønsker det skal kunne bo i eget hjem. Tabellen nedenfor viser behovet for antall plasser med heldøgns omsorg med utgangspunkt i Karmøy vil i årene framover oppleve at befolkningsstrukturen endres. Flere eldre vil føre til økte en dekningsprosent på 22 prosent (jfr KST 0046/05). Utgangspunktet for denne beregningen er 27 I planperioden viser befolkningsprognosen fram mot behov for heldøgnspleie- og omsorgstjenester. Flere 2019 at antall eldre over 80 år vil øke med ca. 15 %. eldre vil også medføre at behovet for hjelp i hjemmet I tillegg har også andre brukergrupper økt i omfang. øker. Samspillet mellom hjemmetjenester FORSLAG og tilbudet TIL KOMMUNEPLAN Utviklingen innebærer blant annet PER at det 29. må etableres MARS 06 1 om heldøgnsplasser er nøye knyttet sammen. For flere plasser med heldøgnsomsorg. eksempel vil en økt satsing på hjemmebaserte tjenester Utviklingen indikerer at de som nå tildeles generelt føre til et mindre behov for heldøgnsplasser. hjemmetjenester har et større og mer omfattende hjelpebehov enn tidligere. Utfordringen i planperioden blir å utvikle et tjenestetilbud som har en kvalitet og omfang som imøtekommer de behov og krav som stilles til hjemmetjenestene. Det er fortsatt utfordringer knyttet til å kunne ta imot brukere fra spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må utvikles for å få til Tabellen nedenfor viser behovet for antall plasser med heldøgns omsorg med utgangspunkt i en dekningsprosent på 22 prosent (jfr KST 0046/05). Utgangspunktet for denne beregningen er 270 plasser som kommunen har til disposisjon i dag. Midlertidige plasser er ikke tatt med. Behovet er beregnet med utgangspunkt en forventet vekst i aldersgruppen 80 + MM00, basert på ingen SSB netto MM00, tilflytting. ingen netto tilflytting. plasser som kommunen har til disposisjon i dag. Midlertidige plasser er ikke tatt med. et forpliktende samarbeid mellom Karmøy kommune Behovet er beregnet med utgangspunkt en forventet vekst i aldersgruppen 80 + basert på SSB og Helse Fonna som sikrer god kvalitet og helhetlige tjenester for pasienter og brukere innen psykisk helsevern. Behov for nye plasser og dekningsgrad, 2006 til 2020 Pleie, omsorg og psykisk helsevern Utgiftene til hjemmebaserte tjenester har økt sterkere enn utgiftene innenfor den Kilde SSB. Viser beregnet Kilde befolkning SSB. Viser ved beregnet ingen befolkning netto flytting. ved ingen netto flytting. Behov for nye plasser og dekningsgrad til År Dekning 22 % Innbyggerens skal motta pleie, omsorg og psykiske helsetjenester til rett tid og til en god kvalitet. De som trenger pleie, omsorg og psykiske helsetjenester vet hva de kan forvente av 13

14 14 Bygge ut flere heldøgnsplasser med pleie-og omsorgstjenester i tråd med befolknings-utviklingen. Utnytte tildelte ressurser på en slik måte at flere kan motta hjemmehjelpstjenester. Videreutvikle god og rasjonell samhandling mellom kommunen og Helse Fonna. Koordinere innsatsen i forhold til samarbeidspartnere, ulike fagtjenester og brukernes egne ressurser, nettverk og lokalmiljø. Utføre jevnlige kvalitetskontroller. Eksempel er brukerundersøkelse som kan bidra til kvalitetsbevissthet. Etablere fora hvor brukerne skal stå i sentrum og medinnflytelse og medvirkning vektlegges. Barnevern- og ungdomstjenesten Barnevernloven omhandler i første rekke det offentliges ansvar for å sette inn tiltak overfor det enkelte barn og barnets familie etter at et problem har oppstått. Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levevilkår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Tiltakene skal gi mulighet til å kunne forebygge situasjoner som ellers ville gjøre det nødvendig med mer alvorlige tiltak. Forebyggende tiltak for utsatte barn i samarbeid med hjemmet, er et supplement til foreldres omsorgsansvar. Ved plassering utenfor hjemmet overtar det offentlige ansvaret. Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Ha godt samarbeid med foreldre slik at flest mulig barn får god nok omsorg i hjemmet. Være tilgjengelige på et tidlig tidspunkt når utsatte barn og unge har behov for hjelp. Informasjon og samarbeid med andre tjenester for å bidra til felles forståelse av barns oppvekstvilkår. Gi råd og veiledning til foreldre, og sammen finne gode hjelpetiltak for det enkelte barn og deres familie. Plassere barn utenfor hjemmet når dette er nødvendig. Lekende barn. Foto Inger K. Haavik Sosialtjenesten Gi råd, veiledning, økonomisk stønad og andre støttetiltak på en best mulig måte for gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen. Samordning av Aetat og Trygdeetaten med den kommunale sosialhjelpen (NAV). Hensikten med en slik organisering er å få til et bedre koordinert tilbud og kunne gi et arbeids- og aktivitetsilbud til flest mulig brukere. Dette stiller krav til hvordan kommunen skal organisere sosialtjenesten de nærmeste årene. Rusreformen legemiddel assistert rehabilitering (LAR) og personer som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. For disse gruppene er det behov for ulike dagtilbud, tilbud om arbeidstrening og bolig. I planperioden skal det utarbeides en boligsosial plan. Målet er at grupper med særlige boligbehov, for eksempel unge nyetablerte, flyktninger, vanskeligstilte, bostedsløse og rusmisbrukere skal få et botilbud. Bidra til at sammenslåing av Aetat, Trygdeetaten og den kommunale sosialhjelpen (NAV) gjennomføres på god måte og slik at flest mulig kommer ut i arbeid. Utvikle nye aktivitets-/sysselsettingstilbud til brukere med spesielle behov eller har problemer med å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet. Samferdsel Et godt fungerende internt og eksternt veinett og gode offentlige kommunikasjoner til lands, havs og i lufta er viktig for at et samfunn skal fungere optimalt. For næringslivet kan gode kommunikasjons- og samferdselsårer være et være eller ikke være for videre eksistens og etablering i kommunen. For befolkningen er det viktig med gode offentlige kommunikasjoner og et trafikksikkert veinett. Sykkel- og gangstier, oversiktlige utkjørsler, gode veier, fartsdempere og universell utforming er virkemidler i den forbindelse. Vegnett Kommunen vil løpet av planperioden oppleve endringer og nye muligheter på samferdselssektoren. T-forbindelsen vil bli påbegynt i 2007 og ferdigstilt i Dette vil gi kommunen bedre tilknytning til kyststamvegen og samtidig øke kapasiteten på det overordnede vegnettet internt i regionen og i den nordlige del av kommunen. Her har dagens hovedvegnett de største kapasitetsproblemene. Det er vedtatt at når T-forbindelsen kommer, forsvinner ferja fra Skudeneshavn. Dersom vedtaket opprettholdes er det viktig for Skudeneshavn at RV511 nordover mot T-forbindelsen blir rustet opp.

15 Kommunestyret i Karmøy har vedtatt innføring av bompenger i kommunen, noe som etter hvert vil vise seg i utbedring av RV47. Dette arbeidet vil bli krevende både i forhold til planlegging og prioritering. Konsekvenser som følge av eventuell bygging av tunnel under Boknafjorden, Rogfast -prosjektet, er ikke vurdert i denne rulleringen av kommuneplanen. En eventuell gjennomføring av prosjektet vil ikke finne sted i denne planperioden, men det klart at tiltaket vil ha konsekvenser for de alle fleste deler av samferdselen i Karmøy. Foto: Jakob Hatteland ut av regionen skal en arbeide for å opprettholde og videreutvikle hurtigbåt og flytilbudet. Foto: Inger K. Haavik Kollektivtrafikk Privatbilen er og vil være det viktigste kommunikasjonsmiddel for lokal og regional trafikk. Det er imidlertid et nasjonalt mål å øke kollektivtrafikkens andel av den totale trafikken. De siste 15 årene har imidlertid biltrafikken tatt nesten all trafikkøkningen. De tettbygde delene av Karmøy har et stort utviklingspotensiale for busstrafikken. Fra 1. januar 2006 ble rutetilbudet i Karmøy endret og vesentlig forbedret i de deler av kommunen der passasjergrunnlaget er størst. Det er et håp om dette vil øke kollektivtrafikkens markedsandel. Å planlegge og prioritere den videre utbyggingen av veinettet på Karmøy Å gi kollektivselskapene rammebetingelser som opprettholder og videreutvikler rutetilbudet for den subsidierte rutetrafikken. Endringer i kommunikasjons-, nærings- og bosettingsmønstrene i kommunen som en følge av T-forbindelsen. Dekning av kommunikasjonsbehovene til søndre del av Karmøy etter at T-forbindelsen er på plass. Dette er særlig viktig dersom Skudenesferja forsvinner, også med tanke på reiselivet i kommunen. Arbeide aktivt for at staten finansierer det overordnede veinettet. Herunder også trafikksikringstiltak og gang- og sykkelveier. Utarbeide transportplan for Karmøy. Arbeide for å opprettholde ferjetilbudet mellom Skudeneshavn og sør-rogaland. Sikre at kollektivtilbudet er i samsvar med befolknings behov. For flytrafikken må Karmøy kommune arbeide for at det blir reell konkurranse på rutenettet. For bussforbindelsen ut av regionen, vil T-forbindelsen gi muligheter for et bedret rutetilbud. Hurtigbåten mellom Stavanger og Bergen har de siste årene vært utsatt for nedskjæringer og endringer i rutene. Hurtigbåten er en viktig del av kommunikasjonen sørover til Stavanger, det er derfor viktig at den opprettholdes på et nivå som er tjenlig for næringslivet og befolkningen i kommunen. Vegnettet på Karmøy skal opprustes til en standard som er i samsvar med det behov som stilles for avvikling av den aktuelle trafikkmengde og som trafikksikkerhetshensyn stiller. Kollektivtilbudet skal utvikles til å bli et reelt alternativ for alle grupper til privatbilbruk for lokale og regionale reiser. For reiser Kolumbus betjener busstransporten i kommunen. Foto Inger K. Haavik 15

16 Tekniske tjenester Tekniske tjenester kan grovt sett deles i to ulike virksomhetsområder. Den ene er myndighetsutøvelse og den andre er tjenesteyting. Den vesentligste delen av myndighetsutøvelsen er knyttet til forvaltning av plan- og bygningsloven med forskrifter. Andre vesentlige forvaltningsområder er jordlov, forurensningslov og delingslov. Den vesentligste delen av den tekniske tjenesteytingen er rettet mot kommunens innbyggere generelt. Dette er drift av det kommunale vegnettet, grøntanleggene og vannforsyning, avløp og renovasjon. Den mest omfattende delen av den interne tjenesteytingen er forvaltning, drift og vedlikehold av den kommunale bygningsmasse. Teknisk etat skal arbeide aktivt for å sikre kommunens innbyggere og næringsliv gode tekniske tjenester basert på rasjonell og bærekraftig ressursutnyttelse. Det skal ytes effektiv service med god kvalitet på saksbehandling, planlegging og driftsoppgaver innenfor hele spekteret av etatens tjenestetilbud Skjerpede krav i lover og forskrifter og stigende forventninger fra publikum. K o s t n a d s m e s s i g e k o n s e k v e n s e r s o m kommuneplanens arealdisponering fører til for VAsektoren. Å holde tilfredsstillende standard når det gjelder vedlikehold og drift av veg- og grøntanlegg. Opprusting av offentlige rom i kommunens sentra. Utforme produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og spesiell utforming. Forvaltning av kommunens bygningsmasse når det gjelder nybygg, fornyelse og vedlikehold. Et etterslep på vedlikehold av kommunens veg- og grøntanlegg og bygningsmasse fører til forholdsvis store kostnader framover. Holde kontinuerlig fokus på en effektiv ressursutnyttelse og benytte tilgjengelig informasjons teknologi. Revidere hovedplan for vann og avløp. Utvikle samarbeidet med private og andre offentlige aktører ved realisering av utbyggingsprosjekter og opprusting av offentlige rom i kommunens sentra. Universell utforming skal være retningsgivende i planlegging, rehabilitering og bygging av kommunale bygg og anlegg. Ta høyde for i budsjettene at investeringer på noen områder kan føre til økte driftsutgifter, f.eks lekeplasser, parkanlegg og i noen tilfeller nye bygg. Samfunnssikkerhet Både internasjonalt og nasjonalt har det vært en rekke uventede og svært alvorlige uønskede hendelser med katastrofale konsekvenser. I tillegg er trusselnivået mot norske interesser i Norge er hevet fra lavt til moderat. Også i Karmøysamfunnet kan det oppstå uønskede hendelser med fra ubetydelige til katastrofale konsekvenser. Dette har aktualisert behovet for oppdaterte risiko- og sårbarhetsvurderinger. Disse danner grunnlag for beredskapsplanleggingen, som en integrert del av kommuneplanleggingen og annen arealplanlegging. I tillegg må de inngå i driftsplanene innen kommunens virksomheter. Det er viktig å analysere mulige hendelser og konsentrere innsatsen mot de som både har en viss grad av sannsynlighet og som samtidig vil kunne gi en viss grad av alvorlige konsekvenser. Til enhver tid ha oppdaterte planer og rutiner for sikkerhet og beredskap slik at alvorlige uønskede hendelser unngås eller reduseres mest mulig. Ha beredskap som er i stand til å møte alvorlige uønskede hendelser på en best mulig måte, både for enkeltindivider og samfunnet. Arbeide for å redusere og forebygge denne type hendelser. Ha oppdaterte planer og gode rutiner for å møte uønskede alvorlige hendelser. Med jevne mellomrom ha nødvendige øvelser. Gjennomføre tiltak for å forebygge uønskede hendelser. 16 Foto: Jakob Hatteland

17 På vei ned til Mjølhussanden på Sandve. Foto: Inger K. Haavik Fiskedammen, en flott avskjermet badevik på Visnes. Foto: Inger K. Haavik Natur, miljø og friluftsliv Fra gammelt av har naturen på Karmøy blitt benyttet i forbindelse med fiske, torvuttak, lyngskjøtsel m.v. Samspillet mellom naturen og menneskene har vært med på å forme og utvikle det landskapet vi kan se i dag. Stor aktivitet innen ulike sektorer har i den senere tid ført til raske forandringer i naturen og nye utfordringer knyttet til forvaltningen av den. Kommunen har gjennom flere år prioriter t miljøvernarbeidet ved å ha miljøfaglig kompetanse. Dette har ført til at Karmøy kommune har vært i stand til å skaffe seg god oversikt over det biologiske mangfoldet og de viktigste friluftslivsområdene. Den miljøfaglige kompetansen har også bidratt til en bedre forvaltning av våre naturressurser. I flere av de mest brukte natur- og friluftslivsområdene oppstår det en del forsøpling. For at disse områdene skal framstå som rene og attraktive for befolkningen har vi etablert en Miljøpatrulje. Miljøpatruljens hovedoppgaver er opprydding i rekreasjonsområder og forebyggende arbeide med sikte på å hindre forsøpling. Kommunen er med i prosjektet Grønn Hverdag Haugalandet. Prosjektet er et samarbeid mellom Grønn Hverdag, Karmøy, Haugesund og Tysvær kommuner. Målet er å arbeide for at aktivitetene innen barnehager, skoler og organisasjoner blir så miljøvennlige som mulig, og bidra til en bærekraftig utvikling. genererasjoner kan få oppleve og ta del i denne rikdommen. Vi skal også arbeide for at hele befolkningen gis muligheter til å drive med friluftsliv som en naturvennlig, helse- og trivselsskapende aktivitet. UTFORDRINGER Ta vare på det biologiske mangfoldet og bidra til at befolkningen har tilgang til gode og attraktive friluftslivsområder. Ivareta hensynet til grønnstrukturen og sikre barns behov for tilgjengelige og gode oppvekstområder. Hindre forsøpling og sørge for at friluftslivsområdene framstår som attraktive for befolkningen. Bidra til at barnehager, skoler og organisasjoner blir miljøvennlige og driver sine aktiviteter i en bærekraftig retning. DETTE KAN VI GJØRE Kartlegge viktige områder for biologisk mangfold, grønnstrukturer og friluftslivsområder, og legge til rette for at denne informasjonen blir tilgjengelig for kommunens administrasjon, politikere og innbyggere. Ivareta hensynet til viktige natur- og friluftslivsområder ved å gi innspill til planer, prosjekter, tiltak m.v, og legge til rette for og utvikle et godt friluftslivstilbud for hele befolkningen. Gjennom Miljøpatruljen drive med forebyggende arbeid blant barn og unge for å hindre forsøpling og rydde opp i de mest brukte friluftslivsområdene. Gjennom Grønn Hverdag bidra til at barnehager og skoler har fokus på å drive sine aktiviteter på en miljøvennlig og bærekraftig måte. MÅLSETTING Kommunen skal forvalte det biologiske mangfoldet på en slik måte at både dagens befolkning og framtidige 17

18 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Nasjonale føringer Regional planlegging og arealpolitikk De viktigste overordnede politiske føringer for arealplanleggingen i kommunene, finnes i Stortingsmelding nr. 29 ( ). Her sies det følgende om hvilke premisser som skal tillegges større vekt i den regionale planleggingen: hensynet til biologisk mangfold hensynet til utbyggingspolitikk og transportsystem hensynet til jordvern hensynet til estetikk og landskapsbilde hensynet til funksjonshemmede. Dette betyr at i byer og tettbygde strøk skal det legges større vekt på å utvikle et miljøvennlig utbyggingsmønster og transportsystem, med sikring av grønne områder. Byutviklingen må legge til rette for at kollektivtransporten kan ta en større del av transportarbeidet. Nasjonale føringer i forhold til det foreliggende forslag til arealplan Hensynet til et miljøvennlig utbyggingsmønster og jordvern, vil i mange tilfeller ikke kunne forenes. Slik er det også i Karmøy og denne konflikten avspeiles i enkelte av de foreslåtte endringene. I denne forbindelse vil det nok være riktig å si at i den enkelte konkrete sak er hensynet til utbyggingsmønster gitt prioritet foran vern av arealer med produksjonspotensiale. Dette er gjort fordi dette på sikt og i et større perspektiv gir grunnlag for å bevare andre og større, sammenhengende produksjonsområder. Karmøy kommune har manglet en helhetlig politikk for sine byer og tettsteder. Gjennom det foreliggende forslag til kommuneplan vil en, på grunnlag av signaler i nasjonal politikk, rette et sterkere fokus mot denne delen av kommunens virksomhet. Dette gjelder ikke bare arealplanlegging, men også organisatoriske utfordringer knyttet til utvikling av samarbeid mellom de ulike aktører i byene. 18 Videre heter det at boligbygging må i større grad finne sted innenfor allerede bebygde områder og kulturmiljøer. Behovet for et sterkt jordvern blir også understreket og ved praktiseringen av jordvernet vil kvaliteten og produksjonspotensialet ved dyrket og dyrkbar jord være et viktig grunnlag ved avveining av arealbrukskonflikter. Bedre miljø i byer og tettsteder (St.meld nr. 23 ( )) Denne stortingsmeldingen tar sikte på å sammenfatte og forsterke den nasjonale by- og tettstedspolitikken, og tydeliggjøre de beste grepene regionalt og lokalt som underbygger denne politikken. Politikken skal gjelde på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer og vil bygge på langsiktig planlegging mot felles mål. Regjeringen vil legge til rette for: Trygge, vakre og opplevelsesrike byer og tettsteder med høy miljø- og bokvalitet for befolkningen. Funksjonelle og attraktive byer og tettsteder for et konkurransedyktig næringsliv. Bystrukturer og bymiljø som stimulerer til helsefremmende livsstil. Et funksjonelt og miljøvennlig transportsystem med sterkere satsing på kollektivtransport, sykling og gange. Byer og tettsteder som ivaretar natur- og kulturmiljø. Svært mange aktører og parter har interesser, til dels motstridende, i utvikling av byer og steder. En utfordring er derfor å utvikle nye samarbeidsformer eller partnerskap, for eksempel med tanke på utvikling av sentrumsområder og byomforming. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) RPR for å styrke barns og unges interesser i planlegging RPR for samordnet areal- og transportplanlegging Disse er det gjennom kommuneplanens arealdel med bestemmelser og den øvrige arealplanleggingen, tatt hensyn til lokalt. Regionale føringer Fylkesplan for Rogaland Planen har følgende prioriterte satsningsområder når det gjelder regionalutvikling og regionalpolitikk: Konkurranseevne Kvalitet Kompetanse Kommunikasjon Mange viktige utfordringer går på tvers av kommune grensene. Kommunene er i mange sammenhenger for små til å finne helhetlige, gode og effektive løsninger som hele fylket eller regionene er tjent med. Det er derfor en viktig oppgave for fylkeskommunen, i samarbeid med kommunene, regionale statsetater, organisasjoner og næringslivet å utforme slike løsninger. Dette gjelder oppgaver innenfor både samferdsel, kompetanse, næringsutvikling, kultur, miljøvern og ressursforvaltning. Rogaland fylkeskommune har valgt å gjøre utstrakt bruk av fylkesdelplaner som redskap for regionalutvikling. Disse representerer en konkretisering av fylkesplanen og gjelder ved siden av denne. I forhold til utarbeidingen av kommuneplanen, er det

19 gjennom fylkesdelplanene de konkrete retningslinjer blir uttrykt. Fylkesdelplanene fastlegger retningslinjer for bruk av arealer og naturressurser når det gjelder spørsmål som får vesentlige virkninger ut over grensene for en kommune. Eller som den enkelte kommune ikke kan løse innenfor sitt område og som må ses i sammenheng med flere kommuner. Det finnes også fylkesdelplaner for spesielle tema for hele eller deler av fylket. Fylkesdelplan for areal- og transport på Haugalandet Denne planen legger rammene for en ønsket arealutvikling i et langsiktig perspektiv fram til Hovedmål for planen er: Styrking av sentra i kommunene gjennom en balansert lokalisering av handel og offentlig service. En langsiktig utvikling av storbyområdet ved Karmsundet mot en bedre samordning av arealbruk og transport slik at kollektivtransporten kan styrkes og veksten i biltrafikken kan reduseres. Sikring av verdifulle områder for landbruk, friluftsliv natur- og kulturvern. Planen omfatter også verbale retningslinjer, eksempel er mål for effektiv arealbruk i utbyggingsområder. Bestemmelsene om styrking av byenes og tettstedenes sentra erstatter de rikspolitiske bestemmelsene om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre. Planen er retningsgivende for det kommunale planarbeidet. og sjøområdene i Rogaland. I tillegg til plankart et det utarbeidet retningslinjer for forvaltningen av arealene. Planen er bindende for fylkeskommunens virksomhet og retningsgivende kommunene. Planens målsetninger for utbygging i strandsonen er at disse arealene skal underlegges en planmessig og restriktiv forvaltning med sikte på vern av natur- og kulturverdier, allmenne interesser og sikring av arealer for viktige virksomheter som må ligge i denne sonen. Kommuneplanens arealdel tar stilling til de retningslinjer som ligger i fylkesdelplanen. Planen inneholder retningslinjer som kan gi grunnlag for ulike tolkninger. I forslag til arealdel er det lagt sterk vekt på å legge lokale forvaltningstradisjoner til grunn for arealdisponeringen i kystsonen sammen med et bærekraftige perspektiv, som legger føringer for dette internt i kommunen. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern, kulturvern. Planen formål er blant annet: Presentere områder og objekter med verneverdi for naturvern og kulturvern basert på oppdatert kunnskap. Bidra til at prioriterte områder/objekter blir gitt formelt vern/fredning. Sikre områder for friluftsliv og fysisk aktivitet. Bidra til samarbeid og samordning mellom sektorene for å fremme helhetstenkning, effektiv og målrettet ressursbruk og synergieffekter. Planen er et verdifullt grunnlag for vurdering av frilufts-, naturvern- og kulturvernområder i kommuneplanen. Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland Fylkesdelplan for kystkommune i Rogaland omfatter plan for forvaltning av 100-metersbeltet på land og kyst- A kra kirke og skoleområdet, foto Inger K. Haavik Kopervik med A sebøen, foto Inger K. Haavik 19

20 20 Foto: John Arve Hveding Forsidebildet er tegnet av Arne Helgesen, 6. klasse, Sund skole Design og trykk: A1 Karmøy Trykkeri