NOU Norges offentlige utredninger 2003: 23

Transkript

1 NOU Norges offentlige utredninger 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 7. juni Avgitt til Finansdepartementet 15. august Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning Oslo 2003

2 ISSN ISBN Sats/Trykk: AIT Trondheim AS/AIT Otta AS

3 Til Finansdepartementet Regnskapslovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 7. juni Utvalget legger med dette frem sin utredning med forslag til endring i lov og forskrifter. Oslo 15. august 2003 Finn Berg Jacobsen leder Per Christiansen Ingebjørg Harto Hans Robert Schwencke Idar Eikrem Catharina Hellerud Elisabet Sulen Kari Fallmyr Espen D. Knudsen Asta Tjølsen Cathrine Møller Faaberg Jan-Christian Nilsen Fanny Voldnes Frøystein Gjesdal Hanne Opsahl Harald Brandsås SigneHaakanes Geir Karlsen Signe Moen Terje Nilsen

4

5 Innhold 1 Sammendrag, mandat mv Noen generelle synspunkter: lov, 1.1 Bakgrunnen for utredningsarbei- forskrift, standard det Rammelov Sammendrag Forskriftshjemmel Summary in English Om god regnskapsskikk og stan Background dardsetting IAS/IFRS Utgangspunkt Enforcement Utviklingen av god regnskapsskikk Other proposals gjennom standardsetting Further development Retningsgivende uttalelser fra stan- 1.4 Oppnevning og mandat dardsetter Sammensetning av Utvalget for eva Utvalgets vurderinger luering av regnskapsloven Oppsummering av utvalgets forslag Utvalgets arbeid Utvalget Forkortelser Mindretallsinnstilling Særmerknad Norsk regnskapsregulering Oversikt over kapittel Kontroll med finansiell 2.2 Den aktuelle regnskapsregulering 25 rapportering (enforcement) Om reguleringsstrukturen i dag Innledning Om norsk tilpasning til EFs regler EUs Financial Services Action Høringskommentarer og innspill Plan Beskrivelse av IAS-forordningen EUs Financial Reporting Strategy Utgangspunkt Committee of European Securities IAS-forordningens system Regulators (CESR) Mål, definisjoner og virkeområde Regelverksutvikling i EU på nær Utvidet virkeområde etter artik- liggende områder kel Kredittmeldingen Utsatt gjennomføring etter artik Høringskommentarer og andre innkel spill Andre forhold Utviklingen i andre land Tilpasning til IAS-forordningens USA pliktige system Storbritannia Utgangspunkt Danmark IAS-forordningens virkeområde Sverige Oversettelse Finland Utvalgets forslag Gjeldende rett og nåværende kon- 2.5 Tilpasning til IAS-forordningens trollordninger i Norge valgfrie system Generelt Utgangspunkt EØS-rett IAS-forordningen artikkel Oslo Børs IAS-forordningen artikkel Kredittilsynet Tilpasning til internasjonale regn Regnskapsregisteret skapsstandarder utenfor IAS-for Stiftelsestilsyn ordningens område Mulige løsninger i Norge Utgangspunkt Generelt Differensiering av regnskapsreg Innføring av CESR-prinsippene lene Tiltak og sanksjoner Valgadgangen Organisering av håndheving i Utvalgets forslag Norge Fremtidig organisering av norsk 3.5 Utvalgets forslag regnskapsregulering Flertallsforslag... 72

6 3.5.2 Mindretallsinnstilling Uavhengig IFRS-ekspertutvalg Sanksjoner Lovregulering Miljørapportering Kommisjonens rekommandasjon om regnskapsmessig behandling av miljøspørsmål Utvalgets vurderinger og forslag Regnskapsplikt og andre alminnelige bestemmelser Regnskapsplikt Innledning Gjeldende rett EØS-rett Høringskommentarer og andre innspill Utvalgets vurderinger og forslag Mindretallsinnstilling Andre alminnelige bestemmelser Gjeldende rett EØS-rett IAS/IFRS Høringskommentarer og andre innspill Utvalgets vurderinger og forslag Mindretallsinnstilling Oppsummering av utvalgets forslag 99 6 Differensiering for regnskapspliktige som ikke omfattes av EØS-forordningen Gjeldende rett Definisjon av små foretak Definisjon av store foretak Grense for konsernregnskapsplikt EØS-rett Direktivenes differensieringssystem Unntak fra kravet om konsernregnskap Høringskommentarer og andre innspill Antall foretakskategorier Terskelverdier for små foretak Terskelverdier for konsernregnskapsplikt Utvalgets vurderinger og forslag Store foretak og øvrige foretak Små foretak Mindretallsinnstilling Terskelverdier for konsernregnskapsplikt Mindretallsinnstilling Oppsummering av utvalgets forslag 110 Nærmere om regnskapsregler for små foretak Innledning Gjeldende rett EØS-rett Forenklet oppstilling av balansen Forenklet oppstilling av resultatregnskapet Forenklede noteopplysninger Unntak fra kravet om årsberetning 114 Vurderingsregler Sammenligningstall Høringskommentarer og mottatte innspill Generelt om forenklinger for små foretak Nærmere om regnskapsprinsipper 115 Nærmere om enkelte vurderingsregler Nærmere om enkelte notekrav Nærmere om årsberetningen Lovstruktur og tilgjengelighet Utvalgets vurderinger og forslag Kostnad/nytte vurdering Overgang fra en foretakskategori til en annen prinsippendringer og sammenligningstall Grunnleggende regnskapsprinsipper og standardsetting Vurderingsregler Notekrav Resultatregnskap og balanse Årsberetningen Konsernregnskapsplikt Omfanget av valgadgang Mindretallsinnstilling Regnskapslovens redaksjonelle utforming Oppsummering av utvalgets forslag Regnskapspliktige uten økonomisk formål Innledning Gjeldende rett EØS-rett Eksempler fra andre land Storbritannia: Accounting And Reporting By Charities USA: FAS 116 Contributions Sverige: Regler for ideella föreningar

7 8.5 Høringskommentarer og andre innspill Nærmere om ikke-økonomisk formål Brukergruppene Mulige foretaksformer for organisasjoner Stiftelser Foreninger Andre foretaksformer Utvalgets vurderinger og forslag Regnskapspliktens omfang som en forutsetning for utvalgets videre vurderinger Vurdering av behov for særskilte regler Regnskapspliktige som kan omfattes av utvalgets forslag Andre kontrollinstanser Oppstillingsplan Konsernregnskap Grunnleggende regnskapsprinsipper Tilleggsopplysninger i noter og årsberetning Presentasjonsform Oppsummering av utvalgets forslag Lovens formål, brukergrupper og grunnleggende regnskapsprinsipper Gjeldende rett Norsk lovgivning EØS-rett IAS/IFRS Eksempler fra andre lands gjennomføring av grunnleggende regnskapsprinsipper i lovgivningen Høringskommentarer og andre innspill Utvalgets vurderinger og forslag Lovfesting Drøfting av grunnleggende regnskapsprinsipper Oppsummering av utvalgets forslag Mindretallsinnstilling Vurderingsregler Generelle vurderingsregler Innledning Bør finansielle instrumenter omfattes av de generelle vurderingsreglene? De enkelte bestemmelser utvalgets vurderinger og forslag Finansielle instrumenter og varederivater Innledning Definisjon av finansielle instrumenter Finansielle instrumenter til virkelig verdi Finansielle instrumenter som ikke vurderes til virkelig verdi Sikringsvurdering Føring direkte mot egenkapitalen. 177 Klassifisering Utvalgets forslag Mindretallsinnstilling Virkelig verdi av ikke-finansielle eiendeler Innledning Gjeldende rett og EØS rett Investeringseiendommer Biologiske eiendeler Utvalgets forslag til lovbestemmelser Investering i tilknyttet selskap og datterselskap Innledning Gjeldende rett Utvalgets vurderinger og forslag regnskapsmessig behandling Utvalgets vurderinger og forslag fond for vurderingsforskjeller Oppsummering av utvalgets forslag 197 Deltakelse i felles kontrollert virksomhet Innledning Gjeldende rett Utvalgets vurderinger Utvalgets forslag Andre vurderingsregler Innledning Forskning og utvikling Goodwill Utenlandsk valuta Gjeld Aksjebasert betaling Klassifisering av eiendeler og gjeld 205 Innledning Gjeldende rett EØS-rett IAS/IFRS Utvalgets vurderinger og forslag Oppsummering av utvalgets forslag

8 11 Konsernregnskap Innledning Konserndefinisjon Gjeldende rett Utvalgets vurderinger og forslag Konsernregnskapsplikt Gjeldende rett Utvalgets vurderinger og forslag Konsolideringsutelatelse Gjeldende rett Utvalgets vurderinger og forslag Utarbeiding av konsernregnskap Gjeldende rett Utvalgets vurderinger og forslag Konserndannelse Gjeldende rett Utvalgets vurderinger og forslag Oppsummering av utvalgets forslag Fusjon Gjeldende rett Norsk lovgivning EØS-regler IAS/IFRS Utvalgets vurderinger og forslag Oppsummering av utvalgets forslag Fisjon Resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling Oppstillingsplan for resultatregnskap og balanse Innledning Gjeldende rett Høringskommentarer og andre innspill Utvalgets vurderinger og forslag Sammenligningstall Innledning Gjeldende rett Utvalgets vurderinger og forslag Kontantstrømoppstilling Innledning Gjeldende rett Utvalgets vurderinger og forslag Oppsummering av utvalgets forslag Noteopplysninger Innledning Utvalgets vurderinger og forslag gjeldende notekrav Utvalgets vurderinger og forslag nye notekrav Oppsummering av utvalgets forslag 253 Årsberetning Innledning Gjeldende rett EØS-rett EØS-rett hensyntatt i gjeldende regnskapslov Endringer i EØS-rett Internasjonale regnskapsstandarder Krav til opplysninger i årsberetningen i andre land Sverige Danmark Høringskommentarer og andre innspill Generelt Ikke finansiell informasjon Utvalgets vurderinger og forslag Årsberetningens formål Mindretallsinnstilling Virksomhetens art og sted Redegjørelse om årsregnskapet Forutsetningen om fortsatt drift Opplysninger om framtidig utvikling og finansiell risiko Resultatdisponering Andre opplysninger Mindretallsinnstilling Oppsummering av utvalgets forslag 267 Utvalgets forslag Mindretallsforslag Opplysninger om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer 269 Innledning Gjeldende rett Norge Sverige Danmark Storbritannia EØS-rett IAS/IFRS Annen aktuell bakgrunnsinformasjon Høringskommentarer og andre innspill Nærmere om forslaget i dokument 8:136 ( ) Utvalgets vurderinger og forslag Mindretallsinnstilling

9 18 Of fentlighet og innsendelse av regnskap Innledning Gjeldende rett Offentlighet og innsendingsplikt til Regnskapsregisteret for årsregnskapet og årsberetningen Frister og gebyr/sanksjoner ved for sen innsendelse til Regnskapsregisteret Etter regnskapsloven 8-2 er innsendingsfristen til Regnskapsregisteret senest én måned etter at årsregnskapet er fastsatt Innsyn i årsregnskap m.v EØS-rett Høringskommentarer og andre innspill Utvalgets vurderinger og forslag Offentlighet og innsendingsplikt Forsinkelsesgebyr Tvangsavvikling som sanksjon ved for sen/manglende innsendelse til Regnskapsregisteret Klageadgang Oppsummering av utvalgets forslag Organisering av standardsettende organ Innledning Standardsetting i andre land Danmark Sverige Storbritannia Høringskommentarer og andre innspill Standardsetting i et offentlig oppnevnt organ Sammensetning av det standardsettende organ Offentlig deltakelse i det standardsettende organet Prosessen fram til endelig standard Finansiering av standardsetter Overgangsregler og ikrafttredelse Innledning Første gangs anvendelse av IFRS Overgangsregler knyttet til regnskapslovens bestemmelser Regnskapsplikt Endring i terskelverdier for små foretak Overgang fra en regnskapsvaluta til en annen Regnskapsføring av finansieringsutgifter Tilordning av anskaffelseskost ombyttbare finansielle eiendeler Utgifter til forskning og utvikling Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Fusjon og fisjon av små foretak Ikrafttredelse Oppsummering av utvalgets forslag Selskapsrettslige konsekvenser og skattemessige forhold Innledning Selskapsrettslige bestemmelser som påvirkes av regnskapsreglene 310 Utbyttegrunnlaget Grunnlag for utdeling av konsernbidrag Kreditt og sikkerhetsstillelse til aksjeeiere og styremedlemmer etc. 312 Erverv av egne aksjer Fondsemisjon Kapitalnedsettelse EØS-reglene Dansk regelverk Foreslåtte endringer i regnskapslovgivningen og selskapsrettslige konsekvenser Behov for selskapsrettslig nøytralisering av endringer i regnskapslovgivningen Generelle betraktninger Utvalgets vurderinger og forslag Mindretallsinnstilling Eliminering av interngevinster Innledning Regnskapslovens og aksjelovenes bestemmelser Kontinuitetsgjennomskjæring i selskapsregnskapet Utvalgets vurderinger og forslag Mindretallsinnstilling Konflikter mellom aksjelovgivningen og regnskapsmessige løsninger etter IAS/IFRS Skattemessige forhold Generelt Utvalgets vurderinger og forslag Endringer i regnskapsloven kapittel Utvalgets vurderinger og forslag Regnskapsmessige avsetninger etter god regnskapsskikk

10 Utvalgets vurderinger og forslag 24 Utkast til lovendringer og Fastsettelse av skattepliktig inntekt samleforskrift til regnskapsloven 345 i foretak som lignes etter petrole Utkast til lov om endring av lov 17. umsskatteloven juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v Utvalgets vurderinger og forslag (regnskapsloven) og visse andre Fastsettelse av skattepliktig inntekt lover i foretak som lignes etter rederi Utkast til samleforskrift til regnbeskatningsreglene skatteloven skapsloven og flg Utvalgets vurderinger og forslag Vedlegg Regnskapsvaluta Høringsnotat avgitt av utvalget Oppsummering av utvalgets forslag 334 desember 2002 til Selskapsrettslige konsekvenser Finansdepartementet Skattemessige forhold EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 22 Økonomiske og administrative 1606/2002 av 19. juli konsekvenser Oversikt over internasjonale 22.1 Innledning regnskapsstandarder inkludert 22.2 Forslag om IAS-plikt for børsnoterte fortolkninger konsern Europaparlaments- og rådsdirektiv 22.3 Øvrige forslag /65/EF om endring av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/ 23 Merknader til de enkelte 635/EØF med hensyn til bestemmelser verdsettingsregler for bankers og 23.1 Merknader til lovendringer andre finansinstitusjoners til lovvedtak I endringer i regn- årsregnskaper og konsoliderte skapsloven regnskaper til lovvedtak II ligningsloven Directive 2003/51/EC of the til lovvedtak III enhetsregisterlo- European Parliament and of the ven Council of 18 June 2003 amending til lovvedtak IV og V - aksjelovene. 342 Directives 78/660/EEC, 83/349/ til lovvedtak VI - verdipapirhandel- EEC, 86/635/EEC and 91/674/ loven EEC on the annual and consolidated til lovvedtak VII - revisorloven accounts of certain types of til lovvedtak VIII skatteloven companies, banks and other til lovvedtak IX - børsloven financial institutions and insurance til lovvedtak X - overgangsregler undertakings til lovvedtak XI - ikrafttredelse Kommisjonsrekommandasjon om 23.2 Merknader til samleforskrift til anerkjennelse, vurdering og regnskapsloven framlegging av miljøspørsmål i selskapers årsregnskap og årsberetninger

11 NOU 2003: Evaluering av regnskapsloven Kapittel 1 Kapittel 1 Sammendrag, mandat mv. 1.1 Bakgrunnen for utredningsarbeidet Bakgrunnen for utredningsarbeidet er Stortingets vedtak 19. juni 1998 om at regnskapsloven skulle evalueres etter tre regnskapsår, og den internasjonale utvikling på regnskapsområdet som har funnet sted i denne perioden. Norge er etter EØS-avtalen forpliktet til å gjennomføre ny EF-rett som er av betydning for det indre marked. Regnskapsretten er et slikt rettsområde. Rådet og Europaparlamentet vedtok 19. juli 2002 forordning om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (heretter IAS-forordningen ) med en plikt for børsnoterte foretak til å avlegge konsernregnskaper etter de internasjonale regnskapsstandardene IAS/IFRS fra Det er i tillegg vedtatt tilpasning av EFs regnskapsdirektiver (fjerde og syvende selskapsrettsdirektiv) til IAS-rapportering. Plikten til bruk av IAS/IFRS for enkelte foretak har gjort at utvalget har foretatt en gjennomgang av regnskapsloven for å se om det for andre foretak vil være mulig å utarbeide et årsregnskap etter IAS/IFRS innen lovens rammer. Utvalget har vurdert om og i hvilken utstrekning det skal foreslås lovendringer for å åpne for en slik mulighet ut over de lovendringer som følger av ovennevnte evaluering av loven. 1.2 Sammendrag I dette avsnittet gis et sammendrag av de viktigste endringer som utvalget foreslår. Den komplette fremstilling av forslagene er gitt i de enkelte kapitler og i kapitlet om lovforslag. Kapittel 2 Norsk regnskapsregulering I kapittel 2 er det gjort rede for hvordan norsk regnskapsregulering etter utvalgets oppfatning kan utformes. Utgangspunktet er den nåværende regnskapsregulering, EUs endrede regler ved moderniseringsdirektivet og IAS-forordningen, og endringer som utvalget finner ønskelige etter en evaluering av gjeldende regelverk. Grunnlaget for utvalgets arbeid med hensyn til å tilpasse norsk rett til EF-retten har først og fremst vært Råds- og europaparlamentsforordning nr. 1606/2002/EF (IAS-forordningen). Forordningen innfører et system for bruk av internasjonale regnskapsstandarder i EU. Men også direktivendringene som tar sikte på å tilpasse EF retten til IAS/IFRS, er det tatt hensyn til. Forordningens system er pliktig for konsernregnskapet i foretak med børsnoterte verdipapirer. Området for den pliktige bruk av IAS-forordningens system, og der hvor nasjonale myndigheter etter IAS-forordningen krever eller tillater bruk av dette system, betegnes i utredningen som forordningslinjen. Det vil her ikke være anledning for norske myndigheter til å begrense foretakenes regnskapsmessige valg etter IAS/IFRS. Det vil normalt heller ikke være anledning til å oppstille tilleggskrav. Norske myndigheter står derimot friere til å utforme regelverket etter norske forhold utenfor det område IAS-forordningen gjelder eller gjøres gjeldende for. Men også på dette område er en tilpasning til de internasjonale standarder et viktig mål. En slik oppdatering av norsk regnskapsregulering betegnes i utredningen som moderniseringslinjen. Et mindretall (I) foreslår en minimumstilpasning av regnskapsloven som kan oppnås ved et klarere skille mellom reguleringen av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Utvalget har i tillegg gjennomført en evaluering av regnskapsregelverket. Dette har skjedd ved en høring og ved andre innspill utvalget har mottatt. Utvalgets inntrykk er at høringsinstansene i det alt vesentlige er fornøyd med strukturen i regelverket, dvs. en rammelov som er forsterket ved bruk av regnskapsstandarder. Denne oppfatning deles i hovedsak av utvalget. Fire medlemmer viser til at regnskapslovens oppbygging bør endres ut fra hensynet til små- og mellomstore foretak. Når det gjelder regelverkstrukturen foreslår utvalget at IAS-forordningens system gjennomføres som lov ved en henvisning. De enkelte regnskapsstandarder som fastsettes etter IAS-forordningens system gjennomføres i Norge ved forskrift med hjemmel i regnskapsloven. Børsnoterte foretak må avgi sitt konsernregn-

12 12 NOU 2003: 23 Kapittel 1 Evaluering av regnskapsloven skap i samsvar med IAS/IFRS. For andre foretaks konsernregnskap tillates bruk av IAS/IFRS. Derimot foreslår utvalget ikke å tillate bruk av IAS/ IFRS for selskapsregnskapet for noen regnskapspliktige innenfor forordningslinjen. Et mindretall på tre foreslår å tillate IAS/IFRS i selskapsregnskapet. Det er imidlertid enighet i utvalget om å utnytte adgangen etter IAS-forordningen artikkel 9 til å utsette til 2007 plikten for visse børsnoterte foretak til å følge IAS/IFRS. Ett medlem foreslår et klarere skille mellom selskaps- og konsernregnskapet slik at alle konsern, også små, skal avlegge konsernregnskap i henhold til IAS-forordningens system, mens alle selskapsregnskaper skal avlegges i henhold til regnskapsloven, etter at det er tatt hensyn til pålagte minimumstilpasninger. Utvalget mener at regnskapsloven fortsatt bør være en rammelov og tilpasses IAS/IFRS innen rammen av regnskapsdirektivene. Behovet for løpende tilpasning av norsk regnskapsregulering til internasjonale regnskapsstandarder tilsier at loven suppleres med standardsetting. IAS/IFRS bør etter utvalgets oppfatning være retningsgivende for utviklingen av norske regnskapsstandarder. Norske regnskapsstandarder skal ha sin rettslige forankring i kravet til god regnskapsskikk og at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde, og ensartet og konsistent prinsippanvendelse. Utvalgets forslag innebærer at loven ikke vil være til hinder for at små foretak kan velge å følge de regnskapsløsninger som gjelder for større foretak. Slike valg må gjøres innen rammen av regnskapsloven og være systematiske. Hensynet til forenklinger for små foretak bør fortsatt tillegges en særlig vekt ved utviklingen av regnskapsstandardene. Kapittel 3 Kontroll med finansiell rapportering (enforcement) En sentral del av EUs strategi for bedre finansiell rapportering er at det skal benyttes et felles sett av standarder for finansiell rapportering. Et viktig virkemiddel er at det innføres en streng kontroll av de regnskapspliktiges bruk av standardene. Utvalget foreslår at kontrollen skal gjelde de børsnoterte selskapers finansielle rapportering. Det er utvalgets forståelse at Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å innføre tiltak som er egnet til å sikre EF-forpliktelser knyttet til finansiell informasjon. Det er imidlertid et norsk anliggende hvorledes ordningen organiseres og hvor store ressurser som skal anvendes. En slik kontrollordning vil etter utvalgets mening kunne innføres i Norge uten bruk av store ressurser. Fordelene blant annet i form av større tillit blant investorene, vil kunne oppveie kostnadene. EU-kommisjonen har uttalt at Committee of European Securities Regulators (CESR) skal ha en sentral rolle i utforming og innføring av en effektiv oppfølging av de utstedende foretaks finansielle informasjon. Kredittilsynet representerer Norge i denne komiteen. Komiteen har i 2003 vedtatt et sett av prinsipper for organisering og gjennomføring av kontrolltiltakene. Prinsippene representerer en gjennomarbeidet løsning som dekker kontrollbehovene. I tillegg mener utvalget det er viktig at Norge innfører en kontrollordning som er kjent og forstått av utenlandske investorer. Dette vil styrke tilliten til det norske verdipapirmarkedet og dermed bidra til et bedre fungerende marked. På denne bakgrunn anbefaler utvalget at prinsippene utarbeidet av CESR legges til grunn for utformingen av den norske kontrollordningen. Det følger av CESR-prinsippene at kontrollordningen skal styres av en overordnet administrativ myndighet som er uavhengig av politiske myndigheter og markedsaktører. Dette er ikke til hinder for at den praktiske gjennomføring delegeres til et annet organ underlagt tilsyn fra den overordnede myndighet. Utvalget foreslår at Kredittilsynet forestår den overordnede myndighet. Utvalget har imidlertid ikke kunnet samle seg om et felles forslag for plassering av ansvaret for den praktiske gjennomføring. Et flertall på åtte medlemmer foreslår at ansvaret for gjennomføring legges til Oslo Børs ASA, mens et mindretall på fem medlemmer foreslår at Kredittilsynet skal ha et samlet ansvar for kontrollordningen. To medlemmer har avstått fra å ta stilling til plasseringen av ansvaret for gjennomføring. Uansett plasseringen av ansvaret for gjennomføring foreslår utvalget at det opprettes et rådgivende ekspertutvalg som skal vurdere mulige brudd på de internasjonale standarder for finansiell informasjon. Utvalget bør konsulteres når kritikk kan bli rettet, eller sanksjoner iverksatt, mot et børsnotert foretak. Medlemmene av ekspertutvalget bør oppnevnes av overordnet myndighet etter forslag fra eksterne brukergrupper. Kapittel 4 Miljørapportering Dersom det skal utvikles en egen norsk regnskapsstandard om miljøspørsmål, legger utvalget til grunn at EU-kommisjonens rekommandasjon av 30. mai 2001 om regnskapsføring, vurdering og offentliggjøring av miljøspørsmål i foretakenes årsregnskaper og årsberetninger vil være del av grunnlaget for en standard. Utvalget anbe-

13 NOU 2003: Evaluering av regnskapsloven Kapittel 1 faler at Finansdepartementet gjør rekommandasjonen kjent og at det oppfordres til å følge den. Kapittel 5 Alminnelige bestemmelser Utvalget foreslår at regnskapsloven tilføyes en bestemmelse med direkte henvisninger til regnskapsplikt i særlovene for å bedre oversikten i regnskapsloven over hvem som har regnskapsplikt. I gjeldende lov er beløpsgrenser i form av salgsinntekt og verdi av eiendeler fastsatt uten regel om justering for å ta høyde for endringer i pengeverdi. Det foreslås pengeverdijustering av beløpsmessige grenser. Utvalget foreslår videre at det innføres regler for inntreden og opphør av regnskapsplikt for regnskapspliktige med terskelverdier for regnskapsplikt, det vil si enkeltmannsforetak, enkelte ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, samvirkeforetak og foreninger. Reglene foreslås tilsvarende utformet som ved overgangen fra små til øvrige foretak. Flertallet foreslår videre at antall ansatte erstattes med antall årsverk som kriterium for terskelverdier, både når det gjelder grenser for regnskapsplikt og for små foretak. Et mindretall (I) foreslår at antall ansatte, i betydningen personer tilknyttet virksomheten, videreføres i lovbestemmelsene som regulerer når regnskapsplikt inntrer. Utvalgets flertall foreslår at årsregnskapsplikten for indre selskaper fjernes. Et mindretall (I) foreslår at regnskapsplikten for indre selskap opprettholdes i tråd med gjeldende regler. Utvalget foreslår at årsregnskapsplikten for utenlandske foretak som periodevis utøver eller deltar i virksomhet på norsk kontinentalsokkel oppheves, men at skattemyndighetene bør ha anledning til å pålegge revisjonsplikt eller attestasjon av revisor på ligningsskjemaer. Utvalget foreslår en begrenset utvidelse av adgang til å benytte et annet regnskapsår enn kalenderåret slik at avvikende regnskapsår kan benyttes dersom dette på grunn av sesongmessig virksomhet øker årsregnskapets informasjonsverdi. Utvalgets flertall foreslår videre en forskriftsadgang for unntak fra krav om norsk språk i årsberetningen. Et mindretall (l) foreslår å opprettholde gjeldende regel om krav til norsk språk i årsberetningen. Når det gjelder regnskapsvaluta foreslår flertallet at det gis adgang til å velge funksjonell valuta som regnskapsvaluta også for selskapsregnskapet. Et mindretall (I) foreslår at gjeldende regel med krav til norske kroner som regnskapsvaluta videreføres. Kapittel 6 Differensiering for regnskapspliktige som ikke omfattes av EØS-forordningen Gjeldende regnskapslov skiller mellom små, store og øvrige foretak. Regnskapslovens bestemmelse om store foretak vil etter utvalgets forslag bortfalle. Det foreslås at ASA ikke kan følge reglene for små foretak. Det foreslås å regulere opp de beløpsmessige grensene for små foretak til 60 millioner kroner i salgsinntekt og 30 millioner i balansesum. Det foreslås videre pengeverdijustering av beløpsmessige grenser hvert femte år. Et mindretall (l) foreslår å videreføre gjeldende terskelverdier for små foretak. Utvalgets flertall foreslår at antall ansatte erstattes med antall årsverk i 1-6. Dette er en presisering av gjeldende rett. Et mindretall (l) foreslår å beholde antall ansatte i lovbestemmelsen. Det foreslås enkelte endringer av reglene når det gjelder inntreden og opphør av retten til å benytte forenklingsreglene. Ut fra en samlet vurdering foreslår utvalgets flertall at gjeldende regler om konsernregnskapsplikten, med unntak fra konsernregnskapsplikt for små foretak, opprettholdt. Et mindretall (I) foreslår at små foretaks unntak fra konsernregnskapsplikt opphører. Kapittel 7 Nærmere om regnskapsregler for små foretak Formålet med forenklinger for små foretak er å redusere disse foretakenes ressursbruk til utarbeidelse av årsregnskap. Det er således en målsetting at forenklinger tillates innenfor det som er forsvarlig ut fra brukernes informasjonsbehov. Utvalget foreslår å videreføre regnskapslovens system med forenklinger og unntak for små foretak. Det er utvalgets inntrykk at overgangen fra små til øvrige foretak er byrdefull, og medfører ekstra kostnader for regnskapsprodusentene. Det foreslås derfor regler som forenkler overgang fra små foretak til øvrige foretak. Utvalget foreslår at det presiseres i 4-1 at små foretak kan unnlate å ta hensyn til sikring. Utvalget foreslår at små foretak alltid skal kunne velge kontinuitet ved fisjon. Utvalget foreslår at små foretak, uavhengig av endringer i reglene for øvrige foretak, fortsatt kan velge å foreta ordinære avskrivninger av goodwill, unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning og velge mellom kostnadsføring eller balanseføring av utgifter til utvikling. Utvalget legger opp til en videreføring av at

14 14 NOU 2003: 23 Kapittel 1 Evaluering av regnskapsloven små foretak kan vurdere finansielle instrumenter og varebaserte kontrakter med finansielt oppgjør i henhold til generelle vurderingsregler. Når det gjelder notekravene og årsberetning til små foretak foreslås det også enkelte ytterlige forenklinger. Det foreslås i utgangspunktet å oppheve de krav som ikke følger av direktivene, men i noen tilfeller er det av ulike hensyn likevel valgt å beholde slike krav. Utvalgsflertallet et er kommet til at små foretak bør kunne anvende reglene for øvrige foretak og børsnoterte foretak delvis eller fullt ut, men ikke slik at det gis anledning til å velge deler av eller enkeltløsninger innenfor en standard. I en særmerknad fra fire medlemmer er lovens struktur kommentert spesielt. Det prinsipielle utgangspunkt er at loven bør utformes med utgangspunkt i kravene for små foretak. Kapittel 8 Regnskapspliktige uten økonomisk formål Utvalget foreslår at regnskapspliktige organisasjoner kan fravike de grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling, når dette kan anses som god regnskapsskikk for regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål. I tillegg foreslår utvalget et unntak som vil kunne åpne for at en aktivitetsbasert oppstillingsplan kan benyttes for resultatregnskapet. Organisasjoner foreslås videre å kunne gjøre ytterligere avvik fra oppstillingsplanene i regnskapsloven, når dette kan anses som god regnskapsskikk for regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål. Utvalget ser på flere områder behov for veiledning i god regnskapsskikk i en egen standard for regnskapspliktige uten økonomisk formål. En slik standard er videre en forutsetning for å gi de foreslåtte unntak et reelt og konkret innhold. Standardsetter oppfordres derfor å gi utvikling av en egen regnskapsstandard for regnskapspliktige uten økonomisk formål høy prioritet. Kapittel 9 Grunnleggende regnskapsprinsipper (GRP) Utvalget går i kapittel 9 inn for å beholde grunnleggende regnskapsprinsipper i regnskapsloven. Det foreslås imidlertid endringer i prinsippene for å unngå konflikter med IASBs regelverk, herunder det balanseorienterte rammeverket. Konkret foreslår utvalgets flertall at det skal gjøres unntak fra sammenstillingsprinsippet når det er i samsvar med god regnskapsskikk; det vil si når balansedefinisjonene overstyrer sammenstillingen. Et mindretall (I) foreslår en videreføring av gjeldende resultatorienterte rammeverk når det gjelder selskapsregnskapet. Utvalget foreslår videre at virkning av endring i regnskapsestimater skal (mot tidligere kan) utsettes når det er i samsvar med god regnskapsskikk. Det foreslås at forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn så lenge det ikke er overveiende sannsynlig (mot tidligere sannsynlig) at virksomheten avvikles. Utvalget ønsker å oppheve kravet om ensartet prinsippanvendelse i konsern- og selskapsregnskapet. Utvalget går også inn for at regnskapsloven 4-6 omformuleres for å sikre at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat under hensyn til god regnskapsskikk. Begrunnelse for endringen er å unngå at det skal være tvil om den norske implementeringen av fjerde selskapsrettsdirektivs true and fair view. Endelig går utvalget inn for at regnskapsloven gis en formålsbestemmelse der det understrekes at årsregnskap og årsberetning har mange brukergrupper, og at disse skal sikres relevant og pålitelig informasjon innenfor de grenser en kostnad/ nytte vurdering setter. Kapittel 10 Vurderingsregler Utvalget har vurdert behovet for endringer i de enkelte bestemmelsene i regnskapsloven kapittel 5. Utvalgets utgangspunkt har vært at regnskapsloven ikke skal være til hinder for å anvende IAS/ IFRS, jf. EFs moderniseringsdirektivet om årsregnskap. Utvalget foreslår at bestemmelsen om finansielle instrumenter i 5-8 endres slik at også visse finansielle eiendeler utenfor handelsporteføljen skal vurderes til virkelig verdi, under forutsetning av at virkelig verdi kan måles pålitelig. Enkelte finansielle eiendeler kan likevel ikke vurderes til virkelig verdi, herunder utlån og fordringer etablert av foretaket og som ikke inngår i handelsporteføljen. Finansiell gjeld skal vurderes til anskaffelseskost med unntak av gjeld som inngår i handelsporteføljen og derivater som er gjeld. Finansielle instrumenter, herunder finansiell gjeld foreslås regulert i 5-8. De mer detaljerte reglene foreslås regulert i forskrift. Et mindretall (I) foreslår at bare finansielle instrumenter som inngår i en handelsportefølje skal vurderes til virkelig verdi i selskapsregnskapet. Utvalget foreslår videre at regnskapsloven åpner opp for at investeringseiendommer og biologiske eiendeler kan vurderes til virkelig verdi.

15 NOU 2003: Evaluering av regnskapsloven Kapittel 1 Dette foreslås gjennomført gjennom nye bestemmelser i henholdsvis 5-8a og 5-8b. Utvalget mener det bør vektlegges at foretak i så fall følger relevante internasjonale regnskapsstandarder fullt ut dersom adgangen til å vurdere til virkelig verdi benyttes. Et mindretall (I) foreslår at det ikke åpnes for bruk av virkelig verdi ved vurdering av investeringseiendommer, skogbruk og biologiske eiendeler innen havbruk. Regnskapslovens vurderingsregler for investering i tilknyttet selskap, felles kontrollert virksomhet og datterselskap foreslås endret, slik at den regnskapspliktige i utgangspunktet fritt kan velge mellom bruttometoden (for felles kontrollert virksomhet), egenkapitalmetoden og kostmetoden i selskapsregnskapet. Utvalget foreslår også at investeringer i tilknyttet selskap, felles kontrollert virksomhet og datterselskap kan regnskapsføres til virkelig verdi, når dette er i samsvar med IAS/IFRS. Dette er aktuelt når slike investeringer er i midlertidig eie. Regnskapsføring av slike investeringer i konsernregnskapet foreslås ikke endret, men utvalget konstaterer at mulige fremtidige endringer i IAS/IFRS kan medføre fremtidige endringsbehov i regnskapslovgivningen. Utvalget foreslår også en definisjon av tilknyttet selskap som erstatter regnskapsloven 1-4. Utvalget foreslår en klargjøring av regelen om fond for vurderingsforskjeller, og anbefaler at bestemmelsen flyttes fra regnskapsloven til aksjeloven. Bakgrunnen for dette er at regelverket primært har en selskapsrettslig begrunnelse. For øvrig foreslås enkelte mindre endringer i 5-1 om klassifikasjon, 5-4 om anskaffelseskost, 5-5 om tilordning av anskaffelseskost, samt 5-6 om forskning og utvikling. Bestemmelsen i gjeldende 5-13 om gjeld anses dekket gjennom foreslått 5-8 og foreslås derfor opphevet. Kapittel 11 Konsernregnskap Utgangspunktet for utvalgets arbeid på området har vært å sikre at IASBs løsninger fullt ut kan gjennomføres etter regnskapsloven. Ved gjennomgang av regelverket for konserndannelse, har utvalget derfor fokusert på områder hvor gjeldende og foreslåtte løsninger i henhold til IAS/IFRS kan være i konflikt med norsk lovgivning, og har foreslått enkelte endringer. Utvalget foreslår blant annet at 5-20 om kontinuitetsunntak ved konserndannelse oppheves. I stedet foreslås det innført en unntaksbestemmelse i 5-19, slik at krav om bruk av virkelig verdi kan fravikes når det er i samsvar med god regnskapskikk. Utvalget foreslår også en endring i 5-7, slik at avskrivning på goodwill kan unnlates. Når det gjelder negativ goodwill foreslår utvalget at når virkelig verdi overstiger anskaffelseskost skal differansen resultatføres på oppkjøpstidspunktet. Kapittel 12 Fusjon Regnskapsmessig vil fusjon og konserndannelse ha en rekke parallelle problemstillinger og løsninger og 5-15 er endret i tråd med forslagene knyttet til konserndannelse. Videre er bestemmelsen 5-14 annet ledd om konsernfusjon foreslått opphevet fordi utvalget mener løsningen følger av de generelle regler. Kapittel 13 Fisjon Utvalget mener gjeldende løsning skal videreføres, slik at regnskapsloven ikke inneholder egne bestemmelser om fisjon. Det er foreslått adgang til å regnskapsføre fisjoner for små foretak som kontinuitet. Kapittel 14 Resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling Utvalget har vurdert å erstatte oppstillingsplanene for resultatregnskap og balanse med de krav som finnes i IAS 1. Utvalget har likevel kommet til at man bør beholde oppstillingsplanene, men foreta noen mindre endringer. Utvalget mener at det vil være mulig å utarbeide resultatregnskap og balanse i samsvar med IAS 1 innenfor lovens rammer. Utvalget har kommet til at hensynet til sammenlignbarhet ikke lenger er tilstrekkelig begrunnelse for å forby en oppstilling av resultatregnskapet etter funksjon som alternativ til artsinndeling. Utvalget foreslår at det åpnes for valg av mellom en arts- og funksjonsinndeling. Dersom man velger en funksjonsinndeling av resultatregnskapet, må det gis tilleggsopplysninger om kostnadene etter art. Utvalget foreslår å kreve spesifikasjon av opptjent egenkapital i noter i stedet for i balansen. Utvalget foreslår at årsresultatet skal vises både før og etter minoritetsinteresser. Kapittel 15 Noteopplysninger Utvalget anser gjeldende løsning for lovfestede noteopplysninger som hensiktsmessig. Loven vil ikke gi en uttømmende opplisting av noter, men åpne for utvikling i samsvar med internasjonale utvikling.

16 16 NOU 2003: 23 Kapittel 1 Evaluering av regnskapsloven Der gjeldende notekrav er strengere enn krav etter IAS/IFRS, foreslås kravene modifisert og harmonisert mot IAS/IFRS. Dette gjøres for å unngå at foretak som følger moderniseringsløsningen pålegges strengere krav enn foretak som følger IAS/IFRS ved forordningsløsningen. Derfor foreslås at en rekke eksisterende notekrav opphevet. Dette gjelder blant annet: Opplysninger om større enkelttransaksjoner Opplysninger om balanseførte lånekostnader skal begrenses til regnskapsårets balanseførte kostnader Opplysninger om hvorfor varig driftsmiddel ikke er nedskrevet dersom virkelig verdi er lavere enn 90 % og driftsmidlet ikke er nedskrevet Opplysning om forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling motsvarer medgåtte samlede utgifter Opplysninger om forhold med betinget utfall ved regnskapsårets slutt Særskilte opplysninger for regnskapspliktige innen utvinning av petroleum, kraftproduksjon og gruvedrift Den overordnede bestemmelsen om noteopplysninger i 7-1 foreslås å gis et tillegg med henvisning til kravet om et rettvisende bilde som foreslått i 4-6. På bakgrunn av den senere tids regnskapsskandaler er kravet til å opplyse om prinsipper for inntektsføring presisert. Kapittel 16 Årsberetning Utvalget har lagt til grunn at kravene til opplysninger i årsberetningen fortsatt må gjelde for foretak som utarbeider konsernregnskap med hjemmel i IAS-forordningen. IAS/IFRS stiller ikke krav til opplysninger i årsberetningen. Utvalget foreslår å klargjøre årsberetningens formål i samsvar med de endringer som følger av moderniseringsdirektivet. Videre foreslås en klargjøring i lovbestemmelsens struktur. For å tydeliggjøre hvilket formål som er det sentrale med årsberetningen, foreslås en formålsbestemmelse innledningsvis i 3-3. Bestemmelsens etterfølgende ledd foreslås inndelt i virksomhetens art og sted, finansiell informasjon og som siste del informasjon om andre forhold. Utvalget foreslår at opplysninger om andre forhold begrenses til de tilfeller hvor slik informasjon er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling. For små foretak foreslår utvalget at det eksplisitt skal angis hvilke av bestemmelsene som skal gjelde for små foretak. Det er viktig at norske regler på dette området harmoniseres med de regler man har vedtatt i EU gjennom moderniseringsdirektivet. De hensyn som tidligere kunne begrunne særlige norske bestemmelser om rapportering av arbeidsmiljø og forhold knyttet til det ytre miljø, gjør seg etter utvalgets oppfatning ikke lenger gjeldende når det nå foreligger EU regler på området. Det vil derfor etter utvalgets oppfatning heller ikke vil være naturlig at det rapporteres særskilt i årsberetningen om likestilling, ev. om etnisk diskriminering, med mindre omtale av slike forhold vil være nødvendig for forstå utvikling, stilling og resultat. Utvalget foreslår at krav til opplysninger om arbeidsmiljø og ytre miljø kun gjelder i den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling. For øvrig foreslås mindre endringer i kravene til opplysninger om fortsatt drift. Det foreslås at kravet til opplysninger når halve aksjekapitalen er tapt, erstattes med opplysningskrav dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven. Kravet til å opplyse om virkelig verdi dersom det er sannsynlig at foretaket vil bli avviklet, foreslås begrenset til når opplysningene ikke fremgår av noteopplysningene. Et mindretall (I) minner om at bestemmelsen om årsberetning ligger utenfor forordningens virkeområde og foreslår en videreføring av gjeldende regler for årsberetningen for å tydeliggjøre styrets ansvar. Mindretallet foreslår i tillegg til gjeldende bestemmelse, at det skal opplyses om foretaket har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv. Kapittel 17 Andre opplysninger om kompensasjon til ledende ansatte Utvalgets evaluering av gjeldende selskapsrettsdirektiv viser at Norge har implementert nødvendige bestemmelser for å oppfylle direktivets krav til opplysninger. I den grad de regnskapspliktige ikke har gitt tilfredsstillende opplysninger om kompensasjon til ledende ansatt og tillitsvalgte, antar utvalget at dette i stor grad skyldes manglende etterlevelse av gjeldende regler snarere enn mangelfullt regelverk. Utvalget har foreslått to nye bestemmelser om noteopplysninger vedrørende lønn og annen godtgjørelse til ledende personer. Det foreslås at det inntas en bestemmelse om at det skal gis opplysninger om selskapets gjeldende politikk om avlønning av ledende personer. I denne sammenheng foreslås det at den aktuelle personkretsen avgren-

17 NOU 2003: Evaluering av regnskapsloven Kapittel 1 ses til daglig leder. I tråd med det utvalget oppfatter som vanlig innen regulering av området internasjonalt, gjøres ikke kravet gjeldende for alle foretak, men avgrenses til foretak med noterte verdipapirer og allmennaksjeselskaper. Videre foreslås det at det for gruppen øvrige foretak innføres et spesifikt krav om å bekrefte at i den grad ytelser eller avtaler til ledende personer ikke er opplyst om i noter, så skyldes dette at slike ytelser eller avtaler ikke forekommer (negativ bekreftelse). I forbindelse med at gruppen store foretak er foreslått fjernet i kapittel 6, foreslår utvalget at gjeldende tilleggsbestemmelser for gruppen store foretak videreføres for regnskapspliktige med noterte verdipapirer og allmennaksjeselskaper. Et mindretall (I) foreslår å utvide kravene til opplysninger med spesifikasjon på det enkelte styremedlem, hvilke ledende personer og styremedlemmer i mor- og datterselskaper som har flere verv eller oppdrag i konsernet. Mindretallet foreslår at det skal redegjøres for selskapets gjeldende politikk til avlønning av ledende ansatte, i motsetning til kun for daglig leder som er flertallets forslag, samt om forventet utvikling i disse ytelsene. Kapittel 18 Offentlighet, innsendelse av regnskap Innsendingsplikten til Regnskapsregisteret foreslås utvidet til å gjelde alle regnskapspliktige. Samtidig foreslås det å oppheve regelen om at den regnskapspliktige må holde regnskapet tilgjengelig for innsyn på eget forretningssted. Et mindretall på ett medlem foreslår at forskriftshjemmelen som unntar indre selskap fra innsendingsplikt av årsregnskap blir opphevet, jf. kapittel 5. Utvalget opprettholder reglene om forsinkelsesgebyr, dog slik at det foreslås innført en maksimalgrense på 26 uker for hvor lenge det skal løpe. Videre foreslås det enkelte endringer i bestemmelsene om solidaransvar for forsinkelsesgebyr, blant annet at fratrådt styremedlems ansvar begrenses til forsinkelsesgebyr påløpt fram til fratredelsesdatoen. Tidspunktet for når forsinkelsesgebyret skal begynne å løpe, foreslås tilpasset til foretak med avvikende regnskapsår. Kapittel 19 Organisering av standardsettende organ Det foreslås at standardsettingen fortsatt bør skje i et privat organ. Det mest nærliggende vil være å videreføre arbeidet i Norsk RegnskapsStiftelse med nødvendige tilpasninger. Etter utvalgets vurdering kan det framover være et større behov enn tidligere for at Finansdepartementet deltar i det standardsettende organet. En norsk standard som er basert på en internasjonal regnskapsstandard vil ha høy grad av autoritet fra det tidspunkt den er fastsatt. Det bør vurderes om det i slike tilfeller er unødvendig å gå veien om en foreløpig standard. Utvalget har kommet til at det vil være rimelig med en deling av finansieringen av standardsetterens virksomhet mellom det offentlige, næringslivet og de stiftende organisasjoner. Utvalget peker på at en deling av finansieringen er situasjonen i enkelte andre land som Storbritannia og Sverige. Dette vurderes for tiden også i Danmark. De som finansierer standardsettingen vil naturlig ha innflytelse på organisering og sammensetning av standardsetter. En offentlig deltakelse i finansieringen vil bety at også det offentlige vil ha slik innflytelse. Kapittel 20 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Overgangsregler for regnskapspliktige som vil følge IAS vil være bestemt av IFRS 1 First-time Adoption of International Financial Reporting Standards. For andre regnskapspliktige er det behov for enkelte overgangsregler som følge av de endringer som foreslås i regnskapsloven. Virkningen av en endring i regnskapsloven skal normalt innarbeides ved at tidligere års regnskaper omarbeides slik at sammenligningstallene blir sammenlignbare. I noen tilfeller kan slik omarbeidelse av tidligere års regnskaper være meget ressurskrevende og i noen tilfeller ikke mulig. Utvalget har derfor foreslått enkelte overgangsregler. Utvalget foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar Kapittel 21 Selskapsrettslige konsekvenser og skattemessige forhold Utvalget har vurdert selskapsrettslige konsekvenser av foreslåtte endringer. Selskapsrettslige bestemmelser som tar utgangspunkt i regnskapsmessige størrelser, gjelder i all hovedsak aksjelovenes bestemmelser knyttet til fri og bundet egenkapital, og størrelsen på fri egenkapital som ramme for gjennomføring av enkelte transaksjoner. Utvalget foreslår at eventuell ikke-realisert økning i egenkapital som følge av vurdering til virkelig verdi på investeringseiendommer og biologiske eiendeler skal nøytraliseres slik at den ikke inngår i fri egenkapital. Øvrige forslag til endringer i regnskapsloven bør etter utvalget oppfatning ikke nøytraliseres ved særskilte krav om binding av