Ot.prp. nr. 39 ( )

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ot.prp. nr. 39 ( )"

Transkript

1 Ot.prp. nr. 39 ( ) Om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover

2

3 Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold Investering i tilknyttet selskap og 1.1 Innledning... 5 datterselskap Tilpasning til internasjonale Deltakelse i felleskontrollert regnskapsstandarder... 5 virksomhet Kartlegging av erfaringene med Andre vurderingsregler regnskapsloven Klassifisering av eiendeler og gjeld De enkelte lovforslagene Fremmed valuta i årsregnskapet Gjeldende rett Bakgrunnen for lovforslaget EØS-rett Nye EØS-regler Internasjonale regnskapsstandarder Forordning (EF) nr. 1606/2002 om Lovutvalgets forslag anvendelse av internasjonale Høringsinstansenes merknader regnskapsstandarder (IFRS Departementets vurdering forordningen) Konsernregnskap EUs regnskapsdirektiver Konserndefinisjon Direktiv 2001/65/EF og direktiv Konsernregnskapsplikt /51/EF om endring av EUs Konsolideringsutelatelse regnskapsdirektiver Utarbeiding av konsernregnskap EUs rekommandasjon om etablering 3.6 Konserndannelse, fusjon og fisjon av et passende regime for Gjeldende rett godtgjøring av ledende personer i EØS-rett børsnoterte foretak Internasjonale regnskapsstandarder Regnskapslovutvalgets utredning Lovutvalgets forslag NOU 2003: Høringsinstansenes merknader Høring Departementets vurdering Resultatregnskap, balanse og 3 Tilpasning av regnskapsloven til kontantstrømoppstilling internasjonale Gjeldende rett regnskapsstandarder EØS-rett Innretning av regler om årsregnskap Internasjonale regnskapsstandarder. 68 modell for tilpasning til Lovutvalgets forslag internasjonale regnskapsstandarder Høringsinstansenes merknader Gjeldende rett Departementets vurdering EØS-rett Noteopplysninger Lovutvalgets forslag Innledning Høringsinstansenes merknader Gjeldende notekrav utvalgets Departementets vurdering vurderinger og forslag, 3.2 Grunnleggende regnskapsprinsipper 31 høringsinstansenes merknader og Gjeldende rett departementets vurdering EØS-rett IFRS Erfaringer med regnskapsloven Lovutvalgets forslag behov for endringer Høringsinstansenes merknader Kartlegging av erfaringer Departementets vurdering Forenklinger for små foretak Vurderingsregler Gjeldende rett Generelle vurderingsregler EØS-rett Virkelig verdi av finansielle Utvalgets forslag instrumenter Høringsinstansenes merknader Virkelig verdi av ikke-finansielle Departementets vurdering eiendeler Regnskapsplikt

4 4.3.1 Gjeldende rett Sverige EØS-rett Storbritannia Lovutvalgets forslag Utvalgets forslag Høringsinstansenes merknader Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Departementets vurdering Regnskapsåret Gjeldende rett Selskapsrettslige tilpasninger og EØS-rett tilpasninger til offentlig Lovutvalgets forslag rapportering Høringsinstansenes merknader Selskapsrettslige tilpasninger Departementets vurdering Gjeldende rett Krav til norsk språk EØS-rett Gjeldende rett Utvalgets forslag EØS-rett Høringsinstansenes merknader Lovutvalgets forslag Departementets vurdering Høringsinstansenes merknader Tilpasninger til offentlig rapportering Departementets vurdering Resultat- og balanseoppstilling til 4.6 Regnskapspliktige uten økonomisk bruk for offentlig kontroll og formål statistikk Gjeldende rett Fremmed valuta EØS-rett Avvikende regnskapsår Lovutvalgets forslag Høringsinstansenes merknader Overgangsregler og ikrafttredelse Departementets vurdering Overgangsregler Opplysninger om lønn og annen 7.2 Ikrafttredelse godtgjørelse til ledende personer Gjeldende rett EØS-rett Økonomiske og administrative Lovutvalgets forslag konsekvenser Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Merknader til de enkelte 4.8 Offentlighet og innsending av bestemmelser regnskap Til lovforslaget del I Gjeldende rett (regnskapsloven) EØS-rett Til lovforslaget del II Lovutvalgets forslag (sparebankloven) Høringsinstansenes merknader Til lovforslaget del III (aksjeloven) Departementets vurdering og IV (allmennaksjeloven) Til lovforslaget del V ikrafttredelse 5 Organisering av standardsettende og overgangsbestemmelser organ Standardsetting i Norsk Forslag til lov om endringer i lov 17. juli RegnskapsStiftelse nr. 56 om årsregnskap m.v. 5.2 Standardsetting i enkelte andre land 149 (regnskapsloven) og enkelte andre lover Danmark

5 Ot.prp. nr. 39 ( ) Om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover Tilråding fra Finansdepartementet av 17. desember 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Proposisjonens hovedinnhold 1.1 Innledning Departementet fremmer i proposisjonen her forslag til endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover som følger opp Stortingets vedtak 19. juni 1998 om å be Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre regnskapsår, dvs. fra Forslaget legger til rette for forenklet anvendelse av de internasjonale regnskapsstandardene International Financial Reporting Standards IFRS i andre regnskaper enn konsernregnskapene til børsnoterte foretak. Det fremmes også forslag på bakgrunn av en kartlegging av erfaringene med regnskapsloven siden den trådte i kraft 1. januar Forslaget bygger på forslag fremmet av et lovutvalg oppnevnt av Regjeringen 7. juni 2002 for å gjennomføre evalueringen av regnskapsloven og høringen av utvalgets utredning. Utvalget avga sin endelige utredning 15. august 2003 i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven. 1.2 Tilpasning til internasjonale regnskapsstandarder Det har skjedd en betydelig internasjonal utvikling av sentral betydning for norsk regnskapslovgivning siden regnskapsloven ble vedtatt. Dette er særlig knyttet til gjennomføringen av EUs regnskapsstrategi 1 om å innføre IFRS som et felles grunnlag for finansiell rapportering fra børsnoterte foretak i hele EØS-området. Denne strategien omfatter også mulighet for medlemsstatene for tilpasninger til IFRS for andre enn børsnoterte foretak. Strategiplanen er dels fulgt opp gjennom forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen). Forordningen pålegger børsnoterte foretak å utarbeide konsernregnskap i samsvar med fullstendige IFRS slik disse regnskapsstandardene er vedtatt i EU gjennom en egen godkjenningsprosedyre. Medlemsstatene kan videre kreve eller tillate at andre konsern 1 Rådet i EU (ECOFIN) ga i juli 2000 politisk tilslutning til EUkommisjonens strategiplan for finansiell rapportering av «EU Financial Reporting Strategy: «The way forward».

6 6 Ot.prp. nr regnskap og/eller selskapsregnskap utarbeides i samsvar med IFRS-forordningen. Strategiplanen er videre fulgt opp gjennom endringer i EUs regnskapsdirektiver slik at disse ikke skal være til hinder for å tilpasse medlemsstatenes regnskapslovgivning til IFRS også utenfor IFRS-forordningens område. IFRS-forordningen og endringene i regnskapsdirektivene er innlemmet i EØS-avtalen. Lovregler til gjennomføring av IFRS-forordningen er fastsatt i samsvar med forslag fremmet i Ot.prp. nr. 89 ( ). Lovreglene tillater at også andre regnskapspliktige enn børsnoterte foretak utarbeider konsernregnskap i samsvar med forordningen og tillater alle regnskapspliktige å utarbeide selskapsregnskap i samsvar med forordningen. I proposisjonen her fremmes forslag om tilpasning til IFRS utenfor IFRS-forordningens område. Lovutvalget foreslår å gjennomføre tilpasningen ved en rekke endringer i de enkelte bestemmelsene i regnskapsloven. Utvalgets forslag innebærer på flere punkter en plikt, og på enkelte andre områder en adgang, til å følge IFRS-løsningene. Utvalget forutsetter en ytterligere tilnærming gjennom nye og endrede norske regnskapsstandarder. For små foretak foreslås det adgang, men ikke plikt, til å følge nye IFRS-tilpassede løsninger. Høringsinstansene er samstemte i behovet for IFRS-tilpasning i Norge. Det har imidlertid blitt fremmet en rekke ulike syn på hvordan denne tilpasningen nærmere bør gjennomføres. Et klart flertall av høringsinstansene går inn for IFRS-tilpasning også utenfor IFRS-forordningens område. I samsvar med utvalgets vurdering går disse inn for at det bør legges til rette for å føre årsregnskap i samsvar med vurderingsprinsippene i IFRS uten å måtte oppfylle alle de omfattende opplysningskravene etter IFRS. Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for behov for mer fleksibel tilpasning til IFRS enn foreslått av utvalget. Disse går inn for at det bør være valgfritt å følge nye IFRS-tilpassede regnskapsløsninger også for andre enn små foretak. Andre uttrykker på den annen side bekymring for at de valgmuligheter utvalget foreslår, særlig for små foretak, vil svekke kvaliteten på norsk regnskapsregulering ved at sammenlignbarheten mellom norske regnskaper vil bli dårligere. Flere høringsinstanser har påpekt at tilpasning gjennom lovregulering vil gjøre det vanskelig å sikre tilpasning til løpende framtidige endringer i IFRS. Departementet har merket seg at lovutvalget og høringsinstansene mener det er behov for forenklet tilpasning til IFRS utenfor IFRS-forordningens område. Departementet deler dette syn, blant annet ut fra at andre regnskapspliktige enn børsnoterte foretak bør ha en mindre kostnadskrevende mulighet til å tilpasse seg internasjonale regnskapsstandarder enn å følge IFRS-forordningen. Departementet legger vekt på at dette vil legge til rette for at andre foretak kan utarbeide regnskap etter de samme prinsipper som børsnoterte foretak. Departementet anser imidlertid at de syn som har framkommet i høringen, tilsier tilpasning til IFRS utenfor IFRS-forordningens område etter en annen modell enn den lovutvalget har foreslått. Departementet foreslår at departementet skal kunne gi forskrifter om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder. Forskriftene skal kunne gjøre unntak fra de omfattende opplysningskravene som følger av fullstendige IFRS. Forskriftene skal i særlige tilfeller også kunne tillate avvik fra regnskapsløsningene (bestemmelsene om innregning og måling) i IFRS. Som et alternativ skal de regnskapspliktige fortsatt ha adgang til å utarbeide konsern- og/eller selskapsregnskap i samsvar med gjeldende grunnleggende regnskapsprinsipper og norsk god regnskapsskikk. For dette alternativet foreslås det kun tilpasninger til IFRS innen rammen av de grunnleggende regnskapsprinsippene. Departementet mener, og høringen har understreket, at tiden ennå ikke er moden for å kreve at andre enn børsnoterte foretak skal følge verken fullstendige eller forenklede IFRS. For små foretak er det etter departementets vurdering uansett nødvendig å opprettholde muligheten til å følge enklere regnskapsregler. Forslaget åpner ikke for enkeltvise valg av regnskapsløsninger som er ulike i de to systemene. Etter departementets vurdering er dette nødvendig for å ivareta hensynet til sammenlignbare regnskaper på en forsvarlig måte. Modellen legger videre til rette for løpende tilpasning av forskriftene om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder til endringer i IFRS. Slik løpende tilpasning vil ikke være praktisk mulig å gjennomføre ved endringer i regnskapsloven. Standardsetteren IASB (International Accounting Standards Board) er i ferd med å utvikle et sett internasjonale regnskapsstandarder tilpasset mindre foretak («SME-IFRS»). Departementet anser at disse standardene kan være aktuelle å fastsette som forskrifter i medhold av den foreslåtte adgangen til å gi forskrifter om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder. Både framdriften og innholdet av dette arbeidet er foreløpig usikker. Forslaget legger derfor også til rette for å utvikle egne forskrifter om forenkelt anvendelse av IFRS og til å gjøre særskilte tilpasninger innen rammen av EUs regnskapsdirektiver. Departementet

7 Ot.prp. nr legger til grunn at det er hensiktsmessig at den norske standardsetteren, Norsk RegnskapsStiftelse, tar del i arbeidet med å utvikle forskrifter om forenklet anvendelse av IFRS. Dette kan f.eks. gjøres ved at Norsk RegnskapsStiftelse fastsetter regnskapsstandarder om forenklet anvendelse av IFRS og at disse stadfestes ved forskrifter i medhold av regnskapsloven. Dette vil tilsvare IFRS-forordningens system for godkjenning av regnskapsstandarder fastsatt av IASB. 1.3 Kartlegging av erfaringene med regnskapsloven Lovutvalget inviterte en rekke berørte organisasjoner til å gi innspill om erfaringene med regnskapsloven siden den trådte i kraft 1. januar 1999 i en muntlig høring. Tilbakemeldingene i den muntlige høringen og utvalgets vurderinger tyder på at regnskapsloven i all hovedsak har fungert tilfredsstillende. Samtidig viste denne kartleggingen behov for endringer av regnskapsloven på enkelte punkter. Dette er fulgt opp i proposisjonen her. 1.4 De enkelte lovforslagene Departementet foreslår utvidet adgang til å føre årsregnskapet i fremmed valuta. Etter forslaget kan regnskapspliktige benytte sin funksjonelle valuta eller norske kroner som regnskapsvaluta både i konsern- og selskapsregnskapet. Funksjonell valuta er den valuta virksomheten i hovedsak er knyttet til. Departementet foreslår å gjøre permanent overgangsordningen som tillater regnskapsmessig verdivurdering av datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet etter kostmetoden i tillegg til den såkalte egenkapitalmetoden. I samsvar med den foreslåtte modellen for tilpasning til IFRS, foreslår departementet å oppheve den nylig innførte adgangen etter regnskapsloven 5 8 til å vurdere andre finansielle instrumenter enn markedsbaserte finansielle omløpsmidler til virkelig verdi i konsernregnskapet, og overføre den til forskriftene om forenklet anvendelse av IFRS. For de som velger å følge disse forskriftene, vil det i utgangspunktet være plikt til å vurdere også slike finansielle instrumenter til virkelig verdi både i konsern- og selskapsregnskapet. Plikten etter regnskapsloven 5 8 til å vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler til virkelig verdi videreføres med visse justeringer. Departementet foreslår at unntaket fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern ikke skal kunne anvendes av børsnotert foretak. Departementet foreslår å justere konserndefinisjonen i regnskapsloven 1 3 i samsvar med den internasjonale regnskapsstandarden IAS 27. Justeringen gjelder unntakstilfeller der det kan påvises særlige forhold som tilsier at bestemmende innflytelse ikke er til stede til tross for at den regnskapspliktige eier aksjer som representerer flertallet av stemmene i det andre foretaket. Departementet foreslår at konsernregnskapet og selskapsregnskapet skal kunne utarbeides etter forskjellige prinsipper. Det foreslås i tråd med dette å oppheve plikten for datterselskap som konsolideres til å utarbeide selskapsregnskap etter samme prinsipper som morselskapet. Departementet foreslår å oppheve bestemmelsene om såkalt kontinuitetsunntak ved konserndannelse og fusjon. Disse krever at konserndannelse og fusjon som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser skal regnskapsføres ved videreføring av balanseførte verdier (kontinuitet) i stedet for etter transaksjonsprinsippet (oppkjøpsmetoden). Departementet foreslår at fisjon av små foretak, på samme måte som ved fusjon mellom små foretak, skal kunne gjennomføres til kontinuitet, dvs. at eiendeler og gjeld i de fisjonerte foretakene kan videreføres til balanseførte verdier. Departementet foreslår en funksjonsinndelt oppstillingsplan for resultatregnskapet. Etter forslaget kan de regnskapspliktige velge å benytte denne nye oppstillingsplanen eller den gjeldende artsinndelte oppstillingsplanen. Departementet foreslår videre en adgang til inndeling av balansen etter likviditet i stedet for inndelingen i anleggs- og omløpsmidler. Det foreslås også enkelte andre justeringer i bestemmelsene om resultatregnskap, balanse og kontantstrømsoppstilling. Departementet foreslår nye notekrav i tiknytning til forslagene om funksjonsinndelt oppstilling av resultatregnskapet, endringer i konserndefinisjonen, forskjellig prinsippanvendelse i konsern og selskapsregnskap samt om fremmed valuta i årsregnskapet. Det foreslås også visse andre justeringer i gjeldende notekrav, blant annet at opplysninger om endringer i egenkapitalen og egne aksjer kan gis i tilknytning til balansen, i noter eller i en egen oppstilling av endringer i egenkapitalen. Det foreslås noe mindre omfattende krav for små foretak til å opplyse om aksjonærer. Det foreslås detaljerte krav for børsnoterte foretak og allmennaksjeselskaper til å gi spesifiserte noteopplysninger om ytelser til ledende personer.

8 8 Ot.prp. nr Forslaget bygger på og oppfyller deler av opplysningskravene i EU-kommisjonens rekommandasjon av 6. oktober 2004 om et passende regime for godtgjøring av ledere i noterte selskaper. Det foreslås videre at andre enn små foretak skal bekrefte at de ikke har hatt utgifter til lønn etc. til ledere dersom det ikke gis noteopplysninger om det (negativ bekreftelse). Departementet foreslår visse justeringer i terskelverdier som angir regnskapsplikt for foreninger og enkeltmannsforetak. Økonomiske foreninger likestilles med samvirkelag (samvirkeforetak) og får ikke regnskapsplikt før de har årlig salgsinntekter over to millioner kroner. Terskelverdier for antall ansatte presiseres til årsverk. Det foreslås egne bestemmelser om at regnskapsplikt som beror på terskelverdier ikke inntrer før terskelverdiene er overskredet to år på rad. Tilsvarende opphører ikke regnskapsplikten igjen før terskelverdiene er underskredet to år på rad. Departementet foreslår adgang til å ha avvikende regnskapsår uten å måtte søke om det for regnskapspliktige som driver sesongmessig virksomhet. Departementet foreslår adgang til å gi forskrift eller enkeltvedtak om at årsberetningen, på samme måte som årsregnskapet, skal kunne være på et annet språk enn norsk. Departementet foreslår at regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål skal kunne fravike bestemmelsene i regnskapsloven om grunnleggende regnskapsprinsipper og oppstilling av resultatregnskapet og balansen når det er i samsvar med god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. Slik god regnskapsskikk er forutsatt utfylt gjennom egne regnskapsstandarder for regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål. Departementet foreslår visse endringer i reglene om offentlighet og innsending av regnskap. Det foreslås at begjæring om innsyn i regnskapsdokumenter hos den regnskapspliktige kan avslås dersom dokumentene er tilgjengelige i Regnskapsregisteret. Det foreslås at forsinkelsesgebyr ikke skal løpe i mer enn 26 uker. Det foreslås at solidaransvar for forsinkelsesgebyr for styremedlemmer mv. skal kunne lempes for den enkelte og at ansvaret for den enkelte er begrenset til gebyr påløpt fram til vedkommende fratrådte sitt verv. På grunn av utvidet adgang til å anvende avvikende regnskapsår, foreslås det at forsinkelsesgebyr kan begynne å løpe 1. februar i tillegg til 1. august avhengig av når regnskapsåret avsluttes. Departementet foreslår adgang til å gi forskrifter om forenklet omregning av inngående balanse ved endring av regnskapsprinsipp for regnskapspliktige som ikke lenger følger forenklingene for små foretak. For regnskapspliktige som går over fra å følge bestemmelsene i regnskapsloven til å følge forskrifter om IFRS, vil det gjelde egne bestemmelser etter IFRS 1 om første gangs anvendelse av IFRS. Det foreslås videre at omregning av inngående balanse kan skje til dagskurs ved endring av regnskapsvaluta. Som varslet i Ot.prp. nr. 89 ( ) fremmer departementet forslag om selskapsrettslige tilpasninger og tilpasninger til offentlig rapportering av konsekvenser av å tillate utarbeidelse av selskapsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder. Departementet foreslår at andre urealiserte gevinster enn de som skal resultatføres etter regnskapsloven, ikke skal kunne deles ut til aksjonærene. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som utarbeider selskapsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder, skal sette av slike gevinster til et fond for urealiserte gevinster som skal være bundet egenkapital. I tilknytning til forslaget om å tillate funksjonsinndeling av resultatregnskapet foreslår departementet notekrav som skal ivareta statistikk- og kontrollmyndigheters behov for artsinndelt informasjon om driftskostnadene. Regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskap etter IFRS-forordningen og samtidig benytter muligheten etter forordningen til ikke å stille opp resultatregnskapet eller balansen i samsvar med oppstillingsplanene i regnskapsloven, skal etter forslaget utarbeide en egen oppstilling av resultatregnskapet og balansen etter regnskapslovens regler til bruk for statistikk- og kontrollmyndigheter. Etter forslaget trer loven i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte deler av loven kan settes i kraft til ulik tid. Departementet legger opp til å sette lovreglene i kraft raskt, i hovedsak med virkning for regnskapsåret Adgangen til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder kan ikke settes i kraft før nødvendige endringer i skattelovgivningen er på plass.

9 Ot.prp. nr Bakgrunnen for lovforslaget 2.1 Nye EØS-regler Forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRSforordningen) Forordning (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen) er det EF-rettslige instrumentet for europeisk vedtakelse og anvendelse av de internasjonale regnskapsstandardene International Financial Reporting Standards IFRS (tidligere International Accounting Standards IAS). Forordningen er tatt inn i EØS-avtalen ved EØSkomiteens beslutning nr. 37/2003 om endring av EØS-avtalen vedlegg XXII (selskapsrett). Stortinget samtykket 16. juni 2003 i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 37/2003, jf. St.prp. nr. 64 ( ) og Innst. S. nr. 237 ( ). Lovregler til gjennomføring av forordningen er fastsatt i samsvar med forslag fremmet i Ot.prp. nr. 89 ( ). I likhet med utvalget og høringsinstansene legger departementet til grunn at gjennomføring av forordningen legger nye og vesentlige premisser for norsk regnskapsregulering også utenfor forordningens område. Det vises her særlig til omtalen i pkt. 3.1 om innretning av regnskapsreguleringen og pkt om endring av EUs regnskapsdirektiver. EØS-regler etter EUs regnskapsdirektiver setter rammer for norsk regnskapsregulering utenfor IFRS-forordningens område EUs regnskapsdirektiver Direktiv 78/660/EF om årsregnskapene for visse selskapsformer (fjerde selskapsrettsdirektiv) setter krav til reguleringen i medlemsstatenes regnskapslovgivning av selskapsregnskapet for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og ansvarlige selskaper der deltakerne har begrenset ansvar. Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XXII (selskapsrett). Direktiv 83/349/EF om konsoliderte regnskaper (syvende selskapsrettsdirektiv) gir nærmere regler om konsernregnskapsplikt og konsernregnskap for selskaper som omfattes av fjerde selskapsrettsdirektiv. Direktivet omfatter tilsvarende bestemmelser som fjerde selskapsrettsdirektiv, men slik at disse er tilpasset konserner. Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XXII (selskapsrett). Det gjelder egne regnskapsdirektiver for banker og andre kredittinstitusjoner (direktiv 86/635/ EØF) og forsikringsselskaper (direktiv 91/674/ EØF). Direktivene er tatt inn i EØS-avtalen vedlegg IX (finansielle tjenester) Direktiv 2001/65/EF og direktiv 2003/ 51/EF om endring av EUs regnskapsdirektiver EØS-regler som svarer til direktiv 2001/65/EF (det såkalte «direktivet om virkelig verdi») og direktiv 2003/51/EF (det såkalte «moderniseringsdirektivet») gjør endringer i EUs regnskapsdirektiver for å legge til rette for at medlemsstatene kan harmonisere sin regnskapslovgivning med de internasjonale regnskapsstandardene IFRS. Bakgrunnen er særlig en tilpasning til kravet etter IFRS-forordningen om at børsnoterte foretak skal anvende de internasjonale regnskapsstandardene IFRS i konsernregnskapet fra 1. januar Direktiv 2001/65/EF åpner for at medlemsstatene kan tillate eller kreve vurdering av visse finansielle instrumenter til virkelig verdi, blant annet finansielle derivater. Direktiv 2003/51/EF åpner for vurdering av andre eiendeler til virkelig verdi og gjennomfører også visse andre tilpasninger for å sikre at regnskapsdirektivene ikke er i strid med IFRS. Etter fortalen til direktivet nr. 15 vil «Disse endringene [...] fjerne all inkonsistens mellom, på den ene siden, direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF, 86/635/EØF og 91/674/EØF og, på den andre siden, IAS (nå IFRS) som forelå 1. mai Se nærmere pkt EUs rekommandasjon om etablering av et passende regime for godtgjøring av ledende personer i børsnoterte foretak EU-kommisjonen fastsatte 6. oktober 2004 en rekommandasjon om etablering av et passende regime for godtgjøring av ledende personer i børsnoterte foretak (Commission Recommandation of 6 October 2004 on fostering an appropriate regime for the remuneration of directors of listed compani

10 10 Ot.prp. nr es). Rekommandasjonen har sin bakgrunn i Kommisjonens handlingsplan på selskapsrettens område av 21. mai 2003 (COM (2003) 284 final). Formålet med rekommandasjonen er først og fremst å etablere prosedyrer som sikrer selskapets aksjonærer innsyn i og innflytelse over selskapets lederlønnspolitikk. I følge rekommandasjonen skal børsnoterte foretak offentliggjøre en redegjørelse for foretakets lederlønnspolitikk for det kommende år, men bør også gi en oversikt over lederlønnspolitikken i foregående år. Redegjørelsen skal gis i en egen rapport, i årsberetningen eller i noter til årsregnskapet. Generalforsamlingen skal stemme over denne redegjørelsen, men avstemmingen kan være rådgivende. Videre skal foretak som omfattes av rekommandasjonen gi opplysninger om lønn og andre ytelser til ledende personer i foretaket. Denne informasjonen skal gis i årsregnskapet, eventuelt i noter til årsregnskapet, eller redegjørelsen. 2.2 Regnskapslovutvalgets utredning NOU 2003:23 Regnskapslovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 7. juni Bakgrunnen for oppnevnelse følger av mandatet. Følgende ble oppnevnt som medlemmer av utvalget: statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen, Oslo (leder) regnskapsdirektør Idar Eikrem, Oslo (Norsk RegnskapsStiftelse) ass. banksjef Janne Næss, Oslo (Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen) advokat Cathrine Møller Faaberg, Oslo (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon) advokat Ingebjørg Harto, Oslo (Næringslivets Hovedorganisasjon) avdelingsdirektør Håvard S. Abrahamsen, Oslo (Oslo Børs) seniorrådgiver Espen D. Knudsen, Oslo (Finansdepartementet) statsautorisert revisor Elisabet Sulen, Bergen (Den norske Revisorforening) autorisert regnskapsfører Anne Bøhmer Gravdahl, Asker (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening) spesialrådgiver Hans Robert Schwencke, Bærum (Kredittilsynet) ekspedisjonssjef Asta Tjølsen, Hønefoss (Nærings- og handelsdepartementet) rådgiver, registrert revisor og cand.philol Fanny Voldnes (Landsorganisasjonen i Norge) chefskonsulent Jan-Christian Nilsen, Danmark (utenlandsk ekspert) professor Per Christiansen, Tromsø (juridisk ekspert) professor Frøystein Gjesdal, Bergen (regnskapsekspert) Utvalgets sammensetning ble høsten 2002 endret ved at Håvard S. Abrahamsen (Oslo Børs) trådte ut av utvalget og fagsjef Catharina Hellerud ble oppnevnt som ny representant fra Oslo Børs. Videre trådte Janne Næss (Finansnæringens Hovedorganisasjon) ut av utvalget, og ass. direktør Kari Fallmyr ble oppnevnt som ny representant fra Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen. Anne Bøhmer Gravdahl (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening) trådte ut av utvalget og fagsjef Hanne Opsahl ble oppnevnt som ny representant fra Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening. Ved oppnevningen ble det lagt vekt på å sikre bred representasjon av ulike interesser for å bidra til en forsvarlig evaluering der alle vesentlige erfaringer med den gjeldende regnskapslovgivningen ble tatt i betraktning. Utvalget gjennomførte med dette formål også en muntlig høring der berørte instanser fikk muligheten til å komme med sine innspill. Utvalget ble gitt følgende mandat: «1 Stortinget vedtok 19. juni 1998 å be Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre regnskapsår. Utvalget skal evaluere regnskapsloven som grunnlag for Regjeringens oppfølging av stortingsvedtaket. Utvalget bør ved evalueringen ta i betraktning erfaringene med anvendelsen av regnskapsloven siden loven trådte i kraft 1. januar 1999, samt den internasjonale utvikling på regnskapsområdet som har funnet sted i denne perioden. Dersom utvalget kommer til at det bør gjøres endringer i regnskapslovgivningen, skal det foreslå konkrete lovregler om dette. Det skal være retningsgivende for utvalget at regnskapsinformasjon skal være relevant, pålitelig og sammenlignbar innen rammene av Norges internasjonale forpliktelser på regnskapsområdet og at kostnadene med å framskaffe regnskapsinformasjonen bør stå i et rimelig forhold til informasjonsverdien. 2 Rådet i EU (ECOFIN) ga i juli 2000 politisk tilslutning til en strategiplan for finansiell rapportering utarbeidet av EU-kommisjonen. Hovedelementer i strategiplanen er en plikt for børsnoterte foretak til å avlegge konsernregnskaper

11 Ot.prp. nr etter de internasjonale regnskapsstandardene IAS fra 2005, tilpasning av EUs regnskapsdirektiver (4. og 7. selskapsrettsdirektiv) til IAS-rapportering, en særskilt prosedyre for å innlemme IAS-standarder i EU-retten samt samordnet og effektiv fortolkning og håndheving av kravene til regnskapsrapportering. EU-kommisjonen har fulgt opp strategiplanen gjennom et forslag fra februar 2001 til en europaparlaments- og rådsforordning om plikt for børsnoterte foretak til å anvende IAS innen En EU-forordning basert på forslaget ble vedtatt 4. juni I samsvar med strategiplanen fremmet EU-kommisjonen 28. mai 2002 et forslag om tilpasninger til IAS i regnskapsdirektivene. I tillegg er europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF av 27. september 2001 om bruk av virkelig verdi i årsregnskapet en del av IAS-tilpasningen av regnskapsdirektivene. Det vises videre til EUkommisjonens anbefaling 2001/453/EF av 30. mai 2001 om miljøinformasjon i årsregnskap og årsberetning. EUs regnskapsdirektiver er tatt inn i EØS-avtalen. Utvalget kan legge til grunn at også de vedtatte og foreslåtte rettsakter som er nevnt her vil bli tatt inn i EØS-avtalen. Utvalget skal vurdere behovet for endringer i regnskapslovgivningen som følge av den utviklingen i EØS-rammeverket som er nevnt her. Utvalget skal også ta i betraktning annen internasjonal utvikling på regnskapsområdet som utvalget mener bør få betydning for innretningen av den norske regnskapslovgivningen. Utvalget bør særlig vurdere: om det bør være adgang eller plikt for andre enn børsnoterte foretak til å utarbeide konsernregnskapet i samsvar med IAS, inkludert kravet i IAS 1 pkt. 11 om at alle krav i alle enkeltstandardene i IAS må være oppfylt (full IAS), om og i tilfelle i hvilken utstrekning det bør være adgang eller plikt til å utarbeide selskapsregnskapet i samsvar med full IAS, om det bør gjøres tilpasninger i regnskapsloven for å legge til rette for utarbeidelse av regnskaper i samsvar med deler av IAS, f.eks. regnskaper som følger vurderingsreglene i IAS men ikke oppfyller alle opplysningskravene, om alle regnskapsvalg som det er åpnet for i IAS bør tillates etter regnskapsloven, om reglene i regnskapsloven kan og ev. bør danne en ramme også for regnskaper utarbeidet etter full IAS, eller om det må eller bør gjøres unntak. Utvalget bør i denne sammenheng ta i betraktning forutsetningen i EU-kommisjonens forslag til IAS-forordning om at IAS-kravet for børsnoterte foretak vil komme i tillegg til kravene i regnskapsdirektivene (motivene pkt. 3.2), og forholdet mellom selskaps- og konsernregnskapet. Utvalget bør vurdere om de forhold som er nevnt over eller om ulike formål med regnskapsinformasjonen tilsier at en bør lempe på kravet om konsistens mellom selskaps- og konsernregnskapet. Utvalget bør i så fall også vurdere om det på enkelte punkter bør gjelde ulike regler for selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Utvalget skal på hensiktsmessig måte kartlegge erfaringene med anvendelsen av den nye regnskapsloven. Utvalget bør vurdere nærmere de deler av regnskapslovgivningen der kartleggingen viser at det er grunn til en ny gjennomgang av reglene. Henvendelser til Finansdepartementet om erfaringer med anvendelsen av regnskapsloven viser at utvalget bl.a. bør vurdere: større og mer presise krav til informasjon om lederlønninger i årsregnskapet og årsberetningen på bakgrunn av forslag i dokument 8:136 ( ) fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen om tiltak for å oppnå større åpenhet og bevissthet om lederlønninger, kriteriene og terskelverdiene i regnskapsloven 1 5 for å angi store foretak og 1 6 for å angi små foretak. Inndelingen gir grunnlag for mer omfattende plikter for store foretak og enklere regler for små foretak enn det som gjelder for foretak som verken defineres som store eller små («normale» foretak), ytterligere forenklinger for små og «normale» foretak der dette anses forsvarlig og hensiktsmessig, beløpsgrenser og andre terskelverdier for regnskapsplikt etter regnskapsloven 1 2 første ledd, begrenset regnskapsplikt for autoriserte regnskapsførere og ev. andre tilsynspliktige foretak som nevnt i regnskapsloven 1 2 første ledd nr. 5 som drives i en foretaksform som ellers ville gi begrenset regnskapsplikt (særlig mindre enkeltmannsforetak eller samvirkelag), regnskapsplikt og innsendingsplikt for indre selskaper, jf. regnskapsloven 1 2 første ledd nr. 4, kravene til miljøinformasjon i årsberetningen og årsregnskapet, behovet for særskilte regnskapsregler for regnskapspliktige foretak uten økonomisk formål, og reglene om bruk av egenkapitalmetoden og bruttometoden herunder innretningen av systemet med et fond for vurderingsforskjeller, jf. regnskapsloven 5 17, 5 18 og 9 3

12 12 Ot.prp. nr sjette ledd og aksjeloven og allmennaksjeloven 3 3. Utvalget bør vurdere om det bør være forbud, plikt eller adgang til å bruke egenkapitalmetoden/bruttometoden for små, «normale» og/eller store foretak og i hhv. selskaps- og konsernregnskapet. Det vises til vurderingen av egenkapitalmetoden i Ot.prp. nr. 13 ( ) kapittel 4, der det legges opp til en endelig vurdering i forbindelse med evalueringen av regnskapsloven. Utvalget skal vurdere om det er behov for en full eller begrenset gjennomgang av de grunnleggende regnskapsprinsippene i regnskapsloven kapittel 4 slik at disse blir basert direkte på eller tilpasset det begrepsmessige rammeverk for IAS. 5 I EUs strategiplan for finansiell rapportering forutsettes det forsvarlig og streng håndheving av at børsnoterte foretak fører sine konsernregnskaper i samsvar med IAS. Etter strategiplanen omfatter effektiv håndheving (1) klare regnskapsstandarder, (2) tilgjengelige fortolkninger og veiledning om anvendelsen, (3) pliktig revisjon, (4) kontroll av tilsynsmyndigheter og (5) effektive sanksjoner. Utvalget skal vurdere nærmere hvordan forutsetningene i strategiplanen om kontroll av tilsynsmyndigheter og effektive sanksjoner (punkt 4 og 5) bør gjennomføres i Norge. 6 Utvalget skal avgi sin utredning av punkt 2 i mandatet innen 31. desember Utvalget skal avgi sin endelige utredning innen 30. juni Utvalget skal avgi sine utredninger til Finansdepartementet. Finansdepartementet skal holdes orientert om utvalgets arbeid. Finansdepartementet kan gjøre endringer, utdypninger og tillegg i mandatet.» Utvalget sendte 15. november 2002 brev til Finansdepartementet om endret opplegg for delutredningen. Finansdepartementet skriver i sitt svarbrev av 17. desember 2002 blant annet: «Departementet endrer etter dette utvalgets mandat i henhold til det justerte opplegget for utredningsarbeidet som utvalget har beskrevet. Mandatet pkt. 6 første avsnitt skal lyde: «Utvalget skal avgi sin utredning innen 30. juni Utvalget skal utarbeide et høringsnotat innen 31. desember 2002 om gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv 2001/65/ EF og om fortsatt utsatt plikt til å anvende egenkapitalmetoden og bruttometoden i selskapsregnskapet.»» Fristen for å avgi utredningen ble senere utsatt til 15. august Høring Utredningen fra Regnskapslovutvalget har vært sendt på høring til følgende instanser: Akademikerne Aksjonærforeningen i Norge AktuarKonsulenters Forum Alle departementene Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer Banklovkommisjonen Brønnøysundregistrene Datatilsynet De selvstendige kommunale pensjonskasser Deloitte Touche Den Norske Advokatforening Den Norske Aktuarforening Den norske Revisorforening Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø Eiendomsmeglerforetakenes Forening ENOVA Ernst & Young Finansforbundet Finansieringsselskapenes forening Finansnæringens Hovedorganisasjon Folketrygdfondet Forbrukerombudet Forbrukerrådet GRIP Gruppen av store foretak (Aker Kværner, Norsk Hydro, Orkla, Telenor, Schibsted, Norske Skog og Statoil) Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Handelshøyskolen BI Høgskolen i Agder Høgskolen i Bodø Innsamlingskontrollen i Norge Kommunenes Sentralforbund Konkurransetilsynet KPMG Kredittilsynet Landslaget for Regnskapskonsulenter Landsorganisasjonen i Norge (LO)

13 Ot.prp. nr Likestillingsombudet Lotteritilsynet Nord Pool ASA Nordaudit Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening Norges Bank Norges Bondelag Norges Eiendomsmeglerforbund Norges Fondsmeglerforbund Norges Handelshøyskole Norges Ingeniørorganisasjon Norges Juristforbund Norges Kommunerevisorforening Norges Kooperative Landsforening Norges Rederiforbund Norges Røde Kors Norges Skogeierforbund Norsk Bedriftsforbund Norsk Helse- og Sosialforbund Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Norsk Investorforum Norsk RegnskapsStiftelse Norsk Tillitsmann ASA Norske Boligbyggelags Landsforbund Norske Finansanalytikeres Forening Norske Finansmegleres Forening Norske Forsikringsmegleres Forening Norske Kredittopplysningsbyråers Forening Norske Pensjonskassers Forening Norske Privatskolers Landsforbund Norske Siviløkonomers Forening NOS Clearing ASA NTL-Skatt v/sekretær Erling Broen NVE Næringslivets Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening Oslo Børs Politidirektoratet Premium Forvaltningssystemer AS PriceWaterhouseCoopers Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Riksrevisjonen Rikstrygdeverket Sjøassurandørenes Centralforening Skattebetalerforeningen Skattedirektoratet Skatterevisorenes Forening SND Sparebankforeningen i Norge Statens pensjonskasse Statistisk sentralbyrå Stortingets ombudsmann for forvaltningen Tollvesenet Verdipapirfondenes Forening Verdipapirsentralen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund ØKOKRIM Følgende instanser har hatt merknader til høringen: Arbeids- og administrasjonsdepartementet Brønnøysundregistrene Den Norske Advokatforening Den norske Revisorforening Energibedriftenes landsforening ENOVA Ernst & Young Finansieringsselskapenes Forening Finansnæringens Hovedorganisasjon GRIP Gruppen av store foretak (Aker Kværner, Norsk Hydro, Orkla, Telenor, Schibsted, Norske Skog og Statoil) Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Handelshøyskolen BI Innsamlingskontrollen i Norge Justis- og politidepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Konkurransetilsynet Kredittilsynet Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestillingsombudet Lotteritilsynet Miljøverndepartementet Nord Pool Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening Norges Bank Norges Fondsmeglerforbund Norges Kommunerevisorforbund Norges Rederiforbund Norsk RegnskapsStiftelse Norsk Tillitsmann ASA Norsk Øko-forum Norske Finansanalytikeres Forening Norske Pensjonskassers Forening Norske Siviløkonomers Forening NTL-skatt Nærings- og handelsdepartementet Næringslivets Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening Oslo Børs Politidirektoratet Riksadvokaten Skattebetalerforeningen Skattedirektoratet Sparebankforeningen i Norge Statistisk sentralbyrå

14 14 Ot.prp. nr Toll- og avgiftsdirektoratet Følgende instanser har opplyst at de ikke har merk Universitetet i Oslo nader til høringen: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Barne- og familiedepartementet Økonomiforbundet Datatilsynet Forbrukerrådet Helsedepartementet I tillegg har følgende gitt merknader: Landbruksdepartementet Bellona NOS Clearing ASA Egil Bru Overaa Olje- og energidepartementet Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap Regjeringsadvokaten Coop nkl Utdannings- og forskningsdepartementet Petoro Utenriksdepartementet

15 Ot.prp. nr Tilpasning av regnskapsloven til internasjonale regnskapsstandarder 3.1 Innretning av regler om årsregnskap modell for tilpasning til internasjonale regnskapsstandarder Gjeldende rett Regnskapsloven fastsetter rammer for føring av årsregnskap. Regnskapsloven angir omfanget av årsregnskapsplikt i 1 2 om regnskapsplikt, 3 1 om plikt til å utarbeide årsregnskap og 3 2 om årsregnskapets innhold. I Ot.prp. nr. 89 ( ) foreslo departementet videre å lovfeste (ny 3 2a) et overordnet krav om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Regnskapsloven oppstiller visse grunnleggende regnskapsprinsipper (loven kapittel 4), sentrale vurderingsregler (kapittel 5), krav til resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling (kapittel 6) og minstekrav til noteopplysninger (kapittel 7). Innenfor disse rammene forutsettes lovreglene utfylt gjennom god regnskapsskikk, jf. regnskapsloven 4 6 om at utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk. Regnskapsloven krever eller tillater i stor grad at årsregnskapet føres i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Samtidig har utvalgets utredning vist at det også er flere punkter der bestemmelsene i regnskapsloven ikke er i fullt samsvar med IFRS. Bestemmelsen i regnskapsloven om årsregnskap gjelder for alle regnskapspliktige. For små foretak (foretak under terskelverdiene angitt i 1 6) tillater loven på enkelte punkter forenklede regnskapsløsninger. Det er gitt egne forenklede bestemmelser om noteopplysninger for små foretak (loven kapittel 7 del II). Det er fastsatt visse tilleggskrav til å gi noteopplysninger for store foretak (børsnoterte foretak og allmennaksjeselskaper) EØS-rett EØS-regler som svarer til EUs regnskapsdirektiver setter rammer for norske regler om årsregnskap (selskapsregnskap og konsernregnskap). Direktiv 78/660/EØF (fjerde selskapsrettsdirektiv) omfatter bestemmelser om selskapsregnskapet for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og ansvarlige selskaper/kommandittselskaper der deltakerne er foretak med begrenset ansvar. Direktiv 83/349/EØF (syvende selskapsrettsdirektiv) omfatter bestemmelser om konsernregnskapet. Det gjelder egne regnskapsdirektiver for banker og kredittinstitusjoner (direktiv 86/635/EØF) og for forsikringsselskaper (direktiv 91/674/EØF). EØS-regler som svarer til direktiv 2001/65/EF og direktiv 2003/51/EF endret EØS-reglene etter EUs regnskapsdirektiver for å legge til rette for at medlemsstatene kan harmonisere sin regnskapslovgivning med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS tidligere IAS). Direktiv 2001/65/EF omfatter tilpasning til IFRS når det gjelder regnskapsføring av finansielle instrumenter. Direktiv 2003/51/EF gjelder ytterligere tilpasninger, og åpner bl.a. generelt for at regnskapsreglene i medlemsstatene kan kreve eller tillate vurdering av spesifiserte kategorier av eiendeler til virkelig verdi. Lovregler til gjennomføring av EØS-forpliktelsene etter direktiv 2001/65/EF ble satt i kraft 1. januar 2004 etter forslag i Ot.prp. nr. 15 ( ). Som angitt i Ot.prp. nr. 89 ( ) pkt er bakgrunnen for direktiv 2003/51/EF særlig en tilpasning til kravet etter forordning (EF) nr. 1606/ 2002 om at børsnoterte foretak skal anvende IFRS i konsernregnskapet fra 1. januar EØS-regler etter direktivet åpner for, men krever ikke, at regnskapsloven tilpasses IFRS. I St.prp. nr. 58 ( ) om godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen, står det om dette (proposisjonen kapittel 4): «Direktiv 2003/51/EF opnar for tilpassingar til internasjonale rekneskapsstandardar som elles ville ha vore i strid med rekneskapsdirektiva til EU. Rekneskapslovutvalet tilrår i utgreiinga NOU 2003:23 ytterlegare tilpassingar av rekneskapslova til dei internasjonale rekneskapsstandardane IAS/IFRS, som på fleire punkt føreset at dei nemnde EØS-reglane vert endra i samsvar med direktiv 2003/51/EF.» EU-kommisjonen publiserte i november 2003 merknader til forholdet mellom forordning (EF) nr.

16 16 Ot.prp. nr /2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og regnskapsdirektivene (se Ot.prp. nr. 89 for om gjennomføring av forordningen). Pkt. 3.4 i uttalelsen gjelder IFRS (IAS) som del av nasjonal regnskapslovgivning. Her står det (dansk versjon): «Selskaber, der ikke er underlagt IAS-forordningen, skal fortsat i deres regnskaber opfylde krav i national lovgivning afledt af regnskabsdirektiverne. Såfremt en given IAS-standard er konsistent med en gennemførelse af regnskabsdirektiverne, kan medlemsstaterne kræve, at sådanne selskaber anvender IAS. Et sådant krav kan naturligvis udvides til at omfatte samtlige IAS og tilhørende fortolkninger. I sådanne tilfælde forbliver selskabet omfattet af kravene i national lovgivning, og begrænsninger i forhold til yderligere måling eller oplysningskrav, som indgår i den nationale lovgivning, der omhandles i punkt 3.1 og 4.1, finder ikke anvendelse.» I direktiv 2003/51/EF fortalen pkt. 15 står det følgende om forholdet mellom EUs regnskapsdirektiver og internasjonale regnskapsstandarder (IFRS/IAS) etter de endringene direktivet gjennomfører: «15. Disse endringene vil fjerne all inkonsekvens mellom, på den ene siden, direktiv 78/ 660/EØF, 83/349/EØF, 86/635/EØF og 91/ 674/EØF og, på den andre siden, IAS som forelå 1. mai 2002.» Departementet forholder seg til denne forståelsen av direktivet i det følgende. Senere endringer i IFRS har medført at det ikke lenger er fullt samsvar mellom IFRS og EUs regnskapsdirektiver Lovutvalgets forslag Utvalget har foreslått tilpasninger til de internasjonale regnskapsstandardene IFRS (tidligere IAS) både ved gjennomføring av EØS-regler etter forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen) og ved tilpasninger utenfor IFRS-forordningens område. Forslag på grunnlag av forslag som gjelder gjennomføring av IFRS-forordningen er fremmet i Ot.prp. nr. 89 ( ). Denne forordningen krever at børsnoterte foretak fører konsernregnskap i samsvar med IFRS-standarder slik disse er vedtatt i medhold av forordningen (vedtatte IFRS). Medlemsstatene kan tillate eller kreve at også andre konsern- og/eller selskapsregnskap føres i samsvar med vedtatte IFRS. Her omtales utvalgets vurderinger som gjelder tilpasning utenfor forordningens område. Utvalget legger stor vekt på sammenhengen mellom tilpasning innenfor og utenfor IFRS-forordningens område. Utvalget omtaler forholdet mellom tilpasning innenfor og utenfor IFRS-forordningens område i utredningen pkt. 2.1: «Norsk regnskapsrett blir stadig mer samordnet med internasjonale regnskapsstandarder. Innføring av IAS-forordningens 1 system i Norge forsterker denne utvikling. Forordningens system er pliktig for konsernregnskapet i foretak med børsnoterte verdipapirer. I avsnitt 2.4 foreslår utvalget hvordan forordningen på dette punkt kan gjennomføres i norsk rett. Norske regnskapsstandarder vil bare unntaksvis kunne spille noen rolle i denne sammenheng, dersom de internasjonale regnskapsstandarder blir gjennomført ved forskrift med hjemmel i regnskapsloven, slik utvalget foreslår. I avsnitt 2.5 tas det opp spørsmål om, og i så fall i hvilken grad, forordningens system skal anvendes for selskapsregnskap og for andre foretak enn de foretak som har børsnoterte verdipapirer. IAS-forordningen gir her medlemsstatene valgfrihet. Området for den pliktige bruk av IAS-forordningens system, og der hvor nasjonale myndigheter etter IAS-forordningen krever eller tillater bruk av dette system, kan betegnes som «forordningslinjen». De foretak som omfattes av IAS-forordningens system kan kalles «IAS-foretak». Utenfor det område IAS-forordningen direkte gjelder for og der hvor den gjøres gjeldende etter vedtak av norske myndigheter vil myndighetene stå friere til å utforme regnskapsregelverket. EF-rettens regler i regnskapsdirektivene vil riktignok måtte respekteres, men direktivreglene er gjennomgående mindre omfattende og detaljerte enn tilfelle er med de internasjonale standarder. På denne måte vil nasjonale myndigheter ha større handlefrihet. Tilpasning på dette område kan betegnes som «moderniseringslinjen».» Og i utredningen pkt : «Norsk regnskapsrett og -praksis har over tid utviklet seg i retning av de internasjonale regnskapsstandarder. Med IAS-forordningens gjennomføring i Norge tas et betydelig skritt videre i denne retning. Utvalget mener at man i Norge fortsatt bør se nøye hen til den internasjonale utvikling når det norske regelverk utformes. Dersom andre regnskapsløsninger velges enn de som følger av de in 1 Forordningen benevnes nå «IFRS-forordningen»

Høringsinstanser. Akademikernes Fellesorganisasjon. Aksjesparerforeningen i Norge. AktuarKonsulenters Forum. Alle departementene. Banklovkommisjonen

Høringsinstanser. Akademikernes Fellesorganisasjon. Aksjesparerforeningen i Norge. AktuarKonsulenters Forum. Alle departementene. Banklovkommisjonen Høringsinstanser Akademikernes Fellesorganisasjon Aksjesparerforeningen i Norge AktuarKonsulenters Forum Alle departementene Banklovkommisjonen Bedriftsøkonomisk Institutt Brønnøysundregistrene Datatilsynet

Detaljer

Innst. O. nr. 67. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen

Innst. O. nr. 67. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Innst. O. nr. 67 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v.

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Tilpasning av årsregnskapsforskriften til forskrift av 21. januar 2008 nr. 57 om forenklet anvendelse av internasjonale

Detaljer

Ot.prp. nr. 89 ( )

Ot.prp. nr. 89 ( ) Ot.prp. nr. 89 (2003 2004) Om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

Detaljer

Utvikling i norsk regnskapslovgivning - vedtatte og forventede endringer

Utvikling i norsk regnskapslovgivning - vedtatte og forventede endringer Utvikling i norsk regnskapslovgivning - vedtatte og forventede endringer Fagseminar nytt om bankregnskap og IFRS KS Agenda, 8. November Fagdirektør Sissel Krossøy Bankenes sikringsfond Ny regnskapslov:

Detaljer

Ot.prp. nr. 19 ( )

Ot.prp. nr. 19 ( ) Ot.prp. nr. 19 (1999-2000) Om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) Tilråding fra Finans- og tolldepartementet av 17. desember 1999, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Ot.prp. nr. 15 ( ) Om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)

Ot.prp. nr. 15 ( ) Om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) Ot.prp. nr. 15 (2003 2004) Om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold... 5 4 Egenkapitalmetoden og bruttometoden i selskapsregnskapet...

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Fastsatt av Finansdepartementet 3. november 2014 med hjemmel i lov 17. juli

Detaljer

Innst. O. nr. 67. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i regnskapsloven m.v. Ot.prp. nr. 43 ( ). ( ) Til Odelstinget.

Innst. O. nr. 67. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i regnskapsloven m.v. Ot.prp. nr. 43 ( ). ( ) Til Odelstinget. Til Odelstinget. Innst. O. nr. 67. (1998-99) Innstilling fra finanskomiteen om endringer i regnskapsloven m.v. Ot.prp. nr. 43 (1998-99). 1. AKSJELOVGIVNINGENS BESTEMMELSER OM TINGSINNSKUDD OG REGNSKAPSLOVENS

Detaljer

Besl. O. nr. 64. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 64. Jf. Innst. O. nr. 67 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 39 (2004-2005)

Besl. O. nr. 64. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 64. Jf. Innst. O. nr. 67 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) Besl. O. nr. 64 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 64 Jf. Innst. O. nr. 67 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) År 2005 den 12. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper ø FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Høringsnotat Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper Små skadeforsikringsselskaper mv enkelte lettelser fra

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Besl. O. nr. 19. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 19. Jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 89 (2003-2004)

Besl. O. nr. 19. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 19. Jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) Besl. O. nr. 19 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 19 Jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) År 2004 den 26. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Oversikt over tentativt besluttede N-punkter i ny norsk regnskapsstandard per

Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Oversikt over tentativt besluttede N-punkter i ny norsk regnskapsstandard per Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Oversikt over tentativt besluttede N-punkter i ny norsk regnskapsstandard per 31.12.2016 RSS har tentativt besluttet enkelte særnorske løsninger i ny

Detaljer

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 15.11.2016 Vår ref.: 16-1087/HH Deres ref.: 16/3233-1 Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning

Detaljer

Innst. O. nr. 47 ( )

Innst. O. nr. 47 ( ) Innst. O. nr. 47 (1999-2000) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) Ot.prp. nr. 19 (1999-2000) Til Odelstinget SAMMENDRAG Bakgrunnen

Detaljer

Forslag til ny regnskapslov

Forslag til ny regnskapslov Forslag til ny regnskapslov 1. Innledning Kvaal utvalget har lagt frem forslag til ny regnskapslov. Forslaget innebærer betydelige endringer sammenlignet med eksisterende lov. Grunnleggende regnskapsprinsipper

Detaljer

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011)

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) Lovvedtak 47 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) I Stortingets møte 5. april 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i revisorloven

Detaljer

486 12. april Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover

486 12. april Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover 486 12. april Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover 2005 Møte tirsdag den 12. april kl. 13.32 President: Å g o t V a l l e Dagsorden (nr. 27): 1. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer

Detaljer

r1.,n.(95-1 y Saksbehandler: Te i1s Dir. tlf.: Vår referanse: 05/10375 Deres referanse: Arkivkode: 501 Dato:

r1.,n.(95-1 y Saksbehandler: Te i1s Dir. tlf.: Vår referanse: 05/10375 Deres referanse: Arkivkode: 501 Dato: Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Ø KREDITTILSYNET The Fi isory Authority of Norway l ua':snr. r1.,n.(95-1 y Saksbehandler: Te i1s Dir. tlf.: 22 93 99 32 Vår referanse: 05/10375 Deres referanse:

Detaljer

Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder

Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder Hans R. Schwencke 1 NOU 2015:10-prosess og hovedforslag NOU 2015:10 avgitt 26.6.2015 Positivt med åpenhet i prosessen med lovforslaget

Detaljer

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september.

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september. Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september Kari Fallmyr Disposisjon Erfaringer årsoppgjøret 2009 - Noteopplysninger

Detaljer

Ny regnskapslov Går vi i riktig retning?

Ny regnskapslov Går vi i riktig retning? Ny regnskapslov Går vi i riktig retning? Økonomi- og regnskapstreff i Sør 2016 2. juni Steinar Sars Kvifte Aktuelle veivalg øvrige og små foretak «I dag» «I morgen» Øvrige foretak GRS Full IFRS IFRS SME

Detaljer

Prop. 127 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om EØS-finanstilsyn

Prop. 127 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om EØS-finanstilsyn Prop. 127 L (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Tilråding fra Finansdepartementet 11. mai 2016, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 1 Proposisjonens hovedinnhold

Detaljer

FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK

FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK Saksbehandler: Vår dato: Vår ref: Knut Erik Lie 21.04.2016 Deres dato: Deres ref: Side 1 av 5 Adressater iht. liste KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR. 13 FORELØPIG

Detaljer

Høringsnotat om endringer i. årsregnskapsforskriften for verdipapirforetak. 20. desember 2005 KREDITTILSYNET

Høringsnotat om endringer i. årsregnskapsforskriften for verdipapirforetak. 20. desember 2005 KREDITTILSYNET Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften for verdipapirforetak 20. desember 2005 KREDITTILSYNET Høringsnotat om endringer av årsregn$kapsforskriften for verdipapirforetak Innholdsfortegnelse

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2003: 23

NOU Norges offentlige utredninger 2003: 23 NOU Norges offentlige utredninger 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 7. juni 2002. Avgitt til Finansdepartementet 15. august 2003. Statens forvaltningstjeneste

Detaljer

IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som

IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som forskrifter med hjemmel i regnskapsloven.(tilpasning ved Forordningslinjen,

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1751/2005. av 25. oktober 2005

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1751/2005. av 25. oktober 2005 19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 9/317 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1751/2005 2009/EØS/9/31 av 25. oktober 2005 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av

Detaljer

Høringsnotat. Høringsnotatom endringeri årsregnskapsforskriftene for forsikringsselskaperog pensionsforetak. Tiipas ing tuendn ge IFRS

Høringsnotat. Høringsnotatom endringeri årsregnskapsforskriftene for forsikringsselskaperog pensionsforetak. Tiipas ing tuendn ge IFRS FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Høringsnotat Høringsnotatom endringeri årsregnskapsforskriftene for forsikringsselskaperog pensionsforetak Tiipas ing tuendn ge IFRS 2 I Finanstilsynet

Detaljer

Høring - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

Høring - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Finansdepartementet Postboks 8009 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 16/2120-10 621.3/ANBJ Oslo, 15.11.2016 Høring - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning

Detaljer

St.prp. nr. 64 ( )

St.prp. nr. 64 ( ) St.prp. nr. 64 (2002 2003) Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 37/2003 av 14. mars 2003 om innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 244/2010. av 23. mars 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 244/2010. av 23. mars 2010 25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 37/169 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 244/2010 2015/EØS/37/20 av 23. mars 2010 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av

Detaljer

Nr. 65/84 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 708/2006. av 8. mai 2006

Nr. 65/84 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 708/2006. av 8. mai 2006 Nr. 65/84 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 708/2006 2009/EØS/65/14 av 8. mai 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale

Detaljer

Høringsnotat. Overføring av justeringsplikt og rett

Høringsnotat. Overføring av justeringsplikt og rett Høringsnotat Overføring av justeringsplikt og rett 2010/1731 Side 2 av 12 1 Innledning: Merverdiavgiftslovens regler om justering av inngående merverdiavgift medfører at overdragelse av kapitalvarer utløser

Detaljer

NOR/309R T OJ L 21/09, p

NOR/309R T OJ L 21/09, p NOR/309R0069.00T OJ L 21/09, p. 10-15 COMMISSION REGULATION (EC) No 69/2009 of 23 January 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Til: Revidert kommunal regnskapsstandard nr. 4 - avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet

Til: Revidert kommunal regnskapsstandard nr. 4 - avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet Til: Revidert kommunal regnskapsstandard nr. 4 - avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet Utskriftsdato: 29.12.2017 04:30:29 Status: Gjeldende Dato: 22.4.2009 Utgiver: Foreningen

Detaljer

fra banker og finansieringsforetak

fra banker og finansieringsforetak Regnskapsregelverket for banker og finansieringsforetak Regnskapsregelverket for banker og finansieringsforetak er på mange områder sammenfallende med reglene som gjelder for vanlige foretak. En del viktige

Detaljer

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 01.12.2015 Vår ref.: 15-1315/HH Deres ref.: 12/5035 - PF Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt Finans Norge

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

Utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56.

Utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56. Utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56. Utskriftsdato: 24.1.2018 09:01:37 Status: Gjeldende Dato: 7.9.2006 Nummer: FOR-2006-09-07-1062 Utgiver: Finansdepartementet Dokumenttype:

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 662/2010. av 23. juli 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 662/2010. av 23. juli 2010 Nr. 58/565 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 662/2010 2015/EØS/58/66 av 23. juli 2010 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments-

Detaljer

Innst. O. nr. 17. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen

Innst. O. nr. 17. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Innst. O. nr. 17 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v.

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

Ot.prp. nr. 78 ( )

Ot.prp. nr. 78 ( ) Ot.prp. nr. 78 (2007 2008) Tilråding frå Justis- og politidepartementet av 19. september 2008, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg II) 1 Hovudinnhaldet i proposisjonen Justisdepartementet

Detaljer

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Referansegruppen for Solvens II Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Agenda Status i Solvens II-prosessen internasjonalt og i Norge Forslaget til forskrift om gjennomføring av Solvens II Kommisjonens forordning

Detaljer

NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8

NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8 NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8 Commission Regulation (EC) No 1751/2005 of 25 October 2005 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Nr. 23/326 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/46/EF. av 14. juni 2006

Nr. 23/326 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/46/EF. av 14. juni 2006 Nr. 23/326 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/46/EF 2010/EØS/23/39 av 14. juni 2006 om endring av rådsdirektiv 78/660/EØF om årsregnskapene for visse

Detaljer

Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Finansdepartementet Postboks 8008 Dep N-0030 OSLO Oslo, 3. juli 2007 Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Vedlagt oversendes høringsnotat med forslag til forskrift

Detaljer

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6.1 Regnskapsloven (17. juli 1998 nr. 56) Finansdepartementet Det administrative ansvaret for regnskapsloven er tillagt Finansdepartementet. Det vil si at departementet

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0313.sd OJ L 95/13, p. 9-16 COMMISSION REGULATION (EU) No 313/2013 of 4 April 2013 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with Regulation

Detaljer

NorskRegnskapsSth 1se

NorskRegnskapsSth 1se f NorskRegnskapsSth 1se 16 Ip Det kongelige kultur- og kirkedepartement Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo I 6, I, 2SZS-Ø6 Oslo, 13. juni 2008 Høringsnotat - Forslag til forskrift om register for frivillig virksomhet

Detaljer

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 Commission Regulation (EC) No 708/2006 of 8 May 2006 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6.1 Regnskapsloven (17. juli 1998 nr. 56) Finansdepartementet Det administrative ansvaret for regnskapsloven er tillagt Finansdepartementet. Det vil si at departementet

Detaljer

Høringsnotat om skattemessige tilpasninger til vedtatte endringer i regnskapsloven

Høringsnotat om skattemessige tilpasninger til vedtatte endringer i regnskapsloven Høringsnotat om skattemessige tilpasninger til vedtatte endringer i regnskapsloven Jf. endringslov 10. desember 2004 nr. 81, jf. forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 og endringslov sanksjonert 3. juni

Detaljer

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 Commission Regulation (EC) No 1142/2009 of 26 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Prop. 97 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 97 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 97 L (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i allmennaksjeloven og aksjeloven mv. (gjennomføring av direktiv 2009/109/EF) Tilråding fra Justis- og politidepartementet

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ /

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ / Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/5493-1 16/00094 15.12.2016 NOU 2016:22: Aksjelovgivning for økt verdiskapning Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet Regelrådets

Detaljer

Prop. 160 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i regnskapsloven mv. (forenklinger)

Prop. 160 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i regnskapsloven mv. (forenklinger) Prop. 160 L (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold... 5 2 Bakgrunn for lovendringene... 7 2.1 Regnskapslovutvalget... 7 2.2 Høring... 8 3

Detaljer

NOR/306R T OJ L 247/06, p. 3-8

NOR/306R T OJ L 247/06, p. 3-8 NOR/306R1329.00T OJ L 247/06, p. 3-8 Commission Regulation (EC) No 1329/2006 of 8 September 2006 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008 Nr. 21/223 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008 2014/EØS/21/34 av 15. oktober 2008 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0183.sd OJ L 61/13, p. 6-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 183/2013 of 4 March 2013 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with Regulation

Detaljer

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 COMMISSION REGULATION (EC) No 611/2007 of 1 June 2007 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1703 of 22 September 2016 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards

COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1703 of 22 September 2016 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1703 of 22 September 2016 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with Regulation (EC) No 1606/2002 of the

Detaljer

Ot.prp. nr. 85 ( )

Ot.prp. nr. 85 ( ) Ot.prp. nr. 85 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner Tilråding fra Miljøverndepartementet 31. mai 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kapittel

Detaljer

#BNmøte 2015 Deloitte AS 1 2015 Deloitte AS

#BNmøte 2015 Deloitte AS 1 2015 Deloitte AS #BNmøte 1 Deloitte Norge 2 Deloitte Norge Kontorstruktur 20 kontorer 1300 medarbeidere 135 medarbeidere ved kontoret i Bergen. Til stede med bred kompetanse i store deler av Norge. 3 Deloitte Verdens største

Detaljer

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013)

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) Lovvedtak 68 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) I Stortingets møte 30. mai 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i aksjelovgivningen

Detaljer

DET KONGELIGE!R)R!)A *-AND FYLKHSKOMMUNR ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENT

DET KONGELIGE!R)R!)A *-AND FYLKHSKOMMUNR ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENT DET KONGELIGE!R)R!)A *-AND FYLKHSKOMMUNR ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENT Adressater iht. vedlagte liste ^ 1 l Al! l 7005 AriuYiii f)ol/ Saksh. i Asp. U.o il, ' Deres ref Vår ref Dato 200503121 08.08.2005

Detaljer

Justis- og politidepartementet. Ot.prp. nr. 55 ( ) Om lov om endringer i aksjelovgivningen mv.

Justis- og politidepartementet. Ot.prp. nr. 55 ( ) Om lov om endringer i aksjelovgivningen mv. Justis- og politidepartementet Ot.prp. nr. 55 (2005 2006) Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold... 7 2 Bakgrunnen for lovforslagene.. 10 2.1 Etterkontroll av aksjeloven og allmennaksjeloven..............

Detaljer

NOR/309R T OJ L 314/09, p

NOR/309R T OJ L 314/09, p NOR/309R1171.00T OJ L 314/09, p. 43-46 COMMISSION REGULATION (EC) No 1171/2009 of 30 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1260/2008. av 10. desember 2008

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1260/2008. av 10. desember 2008 Nr. 56/1745 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1260/2008 2014/EØS/56/45 av 10. desember 2008 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med

Detaljer

FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR. 11 FORELØPIG STANDARD (F) FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR. 11 FORELØPIG STANDARD (F) FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK Saksbehandler: Vår dato: Vår ref: Knut Erik Lie 08.05.2014 Deres dato: Deres ref: Side 1 av 5 Adressater iht. liste KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR. 11 FORELØPIG

Detaljer

Prop. 100 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 100 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 100 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØSkomiteen nr. 157/2009 av 4. desember 2009 om innlemming i EØS-avtala av direktiv

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R1375.sd OJ L 346/13, p. 42-46 COMMISSION REGULATION (EU) No 1375/2013 of 19 December 2013 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Innst. 388 L. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 97 L (2010 2011)

Innst. 388 L. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 97 L (2010 2011) Innst. 388 L (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 97 L (2010 2011) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i allmennaksjeloven og aksjeloven mv. (gjennomføring av direktiv

Detaljer

Vi stiller oss selvsagt til disposisjon ved spørsmål i anledning vårt høringssvar.

Vi stiller oss selvsagt til disposisjon ved spørsmål i anledning vårt høringssvar. Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref: Oslo, 1. desember 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-37516 HØRINGSSVAR FORSLAG TIL NY REGNSKAPSLOV Vi viser til mottatt høringsbrev og NOU 2015:10

Detaljer

NOR/305R2106.00T OJ L 337/05, p. 16-19

NOR/305R2106.00T OJ L 337/05, p. 16-19 NOR/305R2106.00T OJ L 337/05, p. 16-19 Commission Regulation (EC) No 2106/2005 of 21 December 2005 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

NOR/310R T OJ L 186/10, p

NOR/310R T OJ L 186/10, p NOR/310R0633.00T OJ L 186/10, p. 10-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 633/2010 of 19 July 2010 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Utenriksdepartementet St.prp. nr. 32 ( )

Utenriksdepartementet St.prp. nr. 32 ( ) Utenriksdepartementet St.prp. nr. 32 (2007 2008) Om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 20/2007 av 27. april 2007 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2006/46/EF av 14. juni 2006

Detaljer

Høringsnotat Rammer for overtredelsesgebyr etter forslag til ny verdipapirregisterlov

Høringsnotat Rammer for overtredelsesgebyr etter forslag til ny verdipapirregisterlov I J Høringsnotat Rammer for overtredelsesgebyr etter forslag til ny verdipapirregisterlov 1. Innledning En arbeidsgruppe nedsatt og ledet av Finanstilsynet på oppdrag fra Finansdepartementet ("arbeidsgruppen")

Detaljer

NOR/310R T OJ L 166/10, p. 6-8

NOR/310R T OJ L 166/10, p. 6-8 NOR/310R0574.00T OJ L 166/10, p. 6-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 574/2010 of 30 June 2010 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov Lov om regnskapsplikt Ny regnskapslov Målsettinger med lovendring Gjennomføre EUs regnskapsdirektiv Tilpasning til internasjonale regnskapsregler (IFRS) Noen forenklinger for de minste selskapene, men

Detaljer

NOR/307R0610.00T OJ L 141/07, p. 46-48

NOR/307R0610.00T OJ L 141/07, p. 46-48 NOR/307R0610.00T OJ L 141/07, p. 46-48 COMMISSION REGULATION (EC) No 610/2007 of 1 June 2007 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0033 OSLO

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0033 OSLO W Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0033 OSLO Vår ref.:1506244-2 - 414.2 Vår dato: 29.2.2016 Deres ref.: 15/4361 Deres dato: 30.11.2015 Saksbehandler: Kristina Mari Rognmo Svar på høring

Detaljer

Årsrapport 2015 Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse

Årsrapport 2015 Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Årsrapport 2015 Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Sammendrag... 1 1 Norsk RegnskapsStiftelse... 1 2 God regnskapsskikk... 3 3 Regnskapsstandard for øvrige foretak... 4 4 Regnskapsstandard

Detaljer

www.pwc.no Økonomiforståelse for ikke økonomer Oktober 2013

www.pwc.no Økonomiforståelse for ikke økonomer Oktober 2013 www.pwc.no Økonomiforståelse for ikke økonomer Oktober 2013 Marianne Lie Registrert revisor med gjennomført høyere revisorstudium fra NHH Erfaring fra revisjon i store og mellomstore selskap samt stiftelser

Detaljer

Børssirkulære nr. 4/99 (A4, O4, B3)

Børssirkulære nr. 4/99 (A4, O4, B3) Børssirkulære nr. 4/99 (A4, O4, B3) Oslo, 4. januar 1999 Vår ref: GH/19353 Til: Utstedere av aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner og børsmedlemmer Lov om årsregnskap mv. (regnskapsloven) av 17. juli

Detaljer

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Aktuelt fra Kredittilsynet v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Regnskap Regnskapsregler konsernregnskap Selskap Full IFRS Nasjonal IFRS NGAAP Børsnoterte, inkl finans PLIKT (RSKL 3-9) -----------

Detaljer

NOR/310R T OJ L 157/10, p. 3-6

NOR/310R T OJ L 157/10, p. 3-6 NOR/310R0550.00T OJ L 157/10, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 550/2010 of 23 June 2010 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

Prop. 66 L. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i bustadbyggjelagslova (fusjon mellom

Prop. 66 L. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i bustadbyggjelagslova (fusjon mellom Prop. 66 L (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i bustadbyggjelagslova (fusjon mellom boligbyggelag og heleide datteraksjeselskaper) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref 09/4156 Dato 1504.2011 Revisjon av partiloven høring om forslag til endringer

Detaljer

Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni 2017

Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. juni 2017 kl. 14.15 PDF-versjon 9. juni 2017 09.06.2017 nr. 39 Lov om endringer i lov

Detaljer

Ramme og grunnleggende prinsipper

Ramme og grunnleggende prinsipper Ramme og grunnleggende prinsipper Hva er en ramme? Klargjøring av regnskapsbrukere, kvalitetskrav og hovedprinsipper. Definisjoner av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader Rammen skal fungere

Detaljer

NOU 2016:11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. - høringssvar

NOU 2016:11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. - høringssvar Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Digital innsending Deres ref.: 16/3233 PF Oslo, 17. november 2016 NOU 2016:11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. - høringssvar Vi viser til Finansdepartementets

Detaljer

EUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett

EUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett Justis- og beredskapsdepartementet EUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett Normkonferansen 1. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen

Detaljer

Høring - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

Høring - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. REGNSKAP NORGE Øvre Vollgt. 13, 0158 Oslo Postboks 99 Sentrum, 0101 Oslo 23 35 69 00 post@regnskapnorge.no regnskapnorge.no Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO Vår ref: FS1640/hko/jtk Deres

Detaljer

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Justis- og beredskapsdepartementet Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Personvernkonferansen 8. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen

Detaljer

Deres ref. Deres brev Vår ref. Dato 08/4897 FM TYH / FNH/HH / vedlegg 2 EK

Deres ref. Deres brev Vår ref. Dato 08/4897 FM TYH / FNH/HH / vedlegg 2 EK 14taw- Sparebankforeningen The Norwegian Savings Banks Asaoeiatbn Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo ---.,..,..a -..._.-_, :.17L,AFi'M;E jrt 22. DES. 2008 Ø. Deres

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 61 HØRINGSUTTALELSE

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 61 HØRINGSUTTALELSE Side 1 av 61 HØRINGSUTTALELSE Innholdsfortegnelse 1 Generelle merknader... 2 2 Norsk regnskapsregulering... 4 3 Gjennomføring av EØS-regler som svarer til IAS-forordningen... 8 4 Kontroll med finansiell

Detaljer