Innspill fra fagråd Habilitering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill fra fagråd Habilitering"

Transkript

1 Innspill fra fagråd Habilitering Mandatet har vært å komme med innspill til den regionale strategien som skal utarbeides innen habilitering for Helse Sør-Øst. Fagrådet leverte sitt innspill 1. september 2009

2 Forslag til regional strategiplan for habilitering 2010 til 2013 Utarbeidet av fagråd for habilitering Utkast;

3 Forord En opp-prioritering av tjenestetilbudene til mennesker med funksjonsnedsettelser Et bedre og mer likeverdig habiliteringstilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser skal være et av de høyest prioriterte nasjonalt satsningsområde etter at opptrappingsplanen for mennesker med psykiske vansker ble avsluttet ved inngangen til For Helse Sør-Øst (HSØ) bør dette innebære en bevisst satsning og langsiktig opp-prioritering av en rekke tjenestetilbud som ytes til mennesker med funksjonsnedsettelser på ulike nivåer i spesialisthelsetjenesten. Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) og Habiliteringstjenestene for voksne (HAVO) er helt sentrale tjenesteenheter i arbeidet med å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser får nødvendig bistand til å sikre mestring og livskvalitet, og deltakelse i samfunnet. Nasjonalt og ikke minst internasjonalt skjer det mye innen habiliteringsfeltet. Fagrådet ser det som helt naturlig at HSØ inntar en tydelig og ledende posisjon i Norge i forhold til å fornye og forbedre tjenestetilbudet til barn, ungdom og voksne med funksjonsnedsettelser. Fagråd for habilitering ser et spesielt stor behov for å styrke, fornye og videreutvikle HABU og HAVO-ene innen hvert av de 7 sykehusområdene. Habilitering bør i størst mulig grad foregå i brukernes vante miljø. Sentrale helsemyndigheter har påpekt at det er behov for større grad av standardisering av tjenestetilbudene innen habiliteringsfeltet. Fagrådet støtter en slik utvikling. Det vil sikre brukerne et mer likeverdig tjenestetilbud, det vil gjøre samarbeids- og utviklingsprosesser enklere, det vil gjøre det mulig å evaluere hele fagfeltet med standardiserte brukerundersøkelser, det vil gjøre det mulig å utarbeide en samlet regional virksomhetsstatistikk for hele fagområdet, det vil gjøre det lettere å sammenlikne tjenester og således lettere og lære av dem som innenfor enkelte områder er best i klassen, såkalt benchmarking, og sist men ikke minst; det vil gjøre det enklere for RHFet å målrette styrkingstiltak innen det enkelte sykehusområde og innen helseregionen som helhet. Fagrådets hovedprioritert innebærer to hovedgrep: 1. Styrke HABU- og HAVO ene innen hvert sykehusområde og videreutvikle og fornye det tjenestetilbudet som disse tjenesteenhetene yter innenfor sitt sykehusområde. 2. Opprette en regional RHABU og en RHAVO (tilsvarende RBUP). Dette skal være regionale ressursenheter som skal ha et hovedansvar for etter- og videreutdanning, forskningsog fagutvikling, informasjonsvirksomhet, virksomhetstall og statistikkutvikling og koordinering av faglige nettverk innen helseregionen. Fagrådet foreslår i tillegg at flere tjenesteoppgaver blir flyttet fra et regionalt eller flersykehusområdenivå, til de 7 sykehusområdene. Fagrådet mener dette både vil gi en bedre ressursutnyttelse, et bedre tilbud til brukerne og være i tråd med LEON-prinsippet. Fagrådets forslag til strategiplan tar hovedutgangspunkt i Handlingsplan for habilitering av barn og unge (Handlingsplanen), i Veilederen: Habiliteringstjenesten for voksne i spesialisthelsetjenesten (Veilederen). Dette er helt nye dokumenter fra Helsedirektoratet. Mange konklusjoner og formuleringer er hentet fra disse omfattende dokumentene. Her vil man også finne utdypende begrunnelser for flere av de tiltakene som kommer frem i dette innspillet til strategiplan. Handlingsplanen foreslår en lang rekke konkrete tiltak for å bedre tjenestetilbudene til barn, ungdom og unge voksne med funksjonsnedsettelser. I helseforetakene omfatter tiltakene i Handlingsplanen spesielt tjenesteenhetene for barn og unges psykiske helse (BUP), barneavdelingene, HABU og HAVO. Et tettere og mer 3

4 formalisert samarbeid mellom de nevnte tjenesteenhetene vil være nødvendig for å forbedre tjenestetilbudet til de nevnte brukergruppene. Fagrådet ser det som naturlig og ønskelig at Helse Sør-Øst inntar en ledende rolle i forhold til å samarbeide med sentrale helsemyndigheter i forhold til å gjennomføre tiltakene i Handlingsplanen. Habilitering preges av samarbeid mellom brukere og mange enheter innen hjelpeapparatet. Samhandlings- og samarbeidsutfordringene er store. Det gjelder også mellom tjenesteenheter internt i helseforetakene. Fagrådet ser det som viktig at HSØ p et overordnet nivå tar et grep om disse utfordringene og anbefaler at det mellom en rekke tjenesteenheter utarbeides konkrete samarbeidsprosedyrer. Prosedyrene bør utarbeides etter en felles mal utarbeidet av HSØ. Alle viktige konklusjoner er samlet i det innledende kapitlet med Sammendrag/konklusjoner. Dette kapitlet er gjort relativ omfattende for at leserne skal få oversikt over fagrådets samlede forslag til prioritering og økt satsning. Fagrådets arbeid med utkast til strategiplan. Fagrådet for habilitering har hatt svært begrenset tid til å vurdere et komplekst og sammensatt fagfelt. Tidsbegrensning har gjort at det er en rekke tjenesteområder som ikke er vurdert eller som ikke har fått den grundige vurderingen som fagrådet skulle ønske. Konsekvensen av dette er at det i årene fremover vil være behov for en rekke delutredninger innenfor mer spesifikke områder innen habiliteringsfeltet. Fagrådet startet arbeidet med å utarbeide innspillene til den regionale strategiplanen 7. mai 2009 og hele fagrådet har totalt hatt tre møter. Selve utarbeidelsen av strateginotatet har vært lagt til et sekretariat på tre personer, men flere av fagrådsmedlemmene har kommet med skriftlige innspill og kortere problemnotater til sekretariatet. Fagrådsmedlemmene har ved uenighet fått mulighet til å formulere korte dissensen. Disse fremkommer enten inne i teksten eller helt bakerst i dokumentet. Tone Mjøen Leif Hugo Stubrud Bjørn Lerdal sign. sign. leder av fagrådet sign. Sekretariatet for fagråd habilitering Helse Sør Øst

5 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Innholdsfortegnelse... 5 Sammendrag/konklusjoner... 9 HABU innen sykehusområdet... 9 Navn på virksomhet... 9 Aldersspenn i HABU... 9 Brukergrupper i HABU... 9 Barn med ervervede hjerneskader Barn og unge med autismespekterforstyrrelser Barn med sansetap Organisering av HABU Tjenestetilbud i HABU; Volum og dimensjonering av HABU Samhandling RHABU Regionalt behandlingstilbud HAVO innen hvert enkelt sykehusområde Nasjonale føringer Navn på virksomhet Aldersspenn i HAVO Brukergrupper i HAVO Organisering av HAVO Tjenestetilbud i HAVO Volum og dimensjonering av HAVO Samhandling RHAVO Tjenester innen psykisk helsevern Private aktører innen habiliteringsfeltet Innledning Nasjonale føringer Relasjonell forståelse ICF Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Habiliteringsbegrepet Samhandling Koordinerende enhet i Spesialisthelsetjenesten Føringer fra Helse Sør-Øst (HSØ) Generelle prinsipper for videreutviklingen av spesialisthelsetjenestene Nye sykehusområder i HSØ Lokalbaserte spesialisthelsetjenester; HABU og HAVO Styrking av habiliteringstilbudet lokalt og regionalt Strategidokumentets formål Mandat Barnehabilitering Statusbeskrivelse for barnehabilitering i Helse Sør-Øst Navn på virksomhetene Aldersspenn i HABU i Helse Sør-Øst

6 2.1.3 Samlet status for organisering av habiliteringstilbudet i Helse Sør-Øst Organisering av habiliteringstilbudet til barn og unge med autisme Tjenestetilbud til barn og unge i Helse Sør-Øst Ambulant oppfølging Intensive tilbud til barn og unge i HSØ Program Intensiv Habilitering (PIH) Program Intensiv Trening og Habilitering (PITH) Tidlig og Intensiv Opplæring Basert på Anvendt Atferdsanalyse (TIOBA) Alternative behandlingsmetoder Opplæringstilbud til foreldre og andre nærpersoner Foreldreprogram for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser Volum Status fagressurser i HABU Status fagressurser knyttet til barn og unge med ASD Private aktører Beitostølen Helsesportsenter PTØ Nordre Aasen Bo og behandlingssenter Kapellveien habiliteringssenter Status; kvalitet, forskning og FoU i HABU Utfordringer og (nye) strategiske tiltak Helsefremmende og forebyggende arbeid Familieperspektiv Tidlig intervensjon Ungdom Behandlingslinjer/ habiliteringslinjer Alternativ og supplerende kommunikasjon Intensiv habilitering Likeverdige helsetjenester fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerbakgrunn Samarbeid Brukergrupper som mangler tjenestetilbud i spesialisthelsetjenesten Sjelden gruppene Barn og unge med erverva hjerneskader Organisering av tilbudet til barn med autisme/ Asperger Barn og unge med sansetap Barn og unge med medfødt døvblindhet Fagråds anbefalinger for barnehabilitering Navn på virksomhetene Alder HABUs bruker/målgrupper Barn med ervervede hjerneskader Barn og unge med autismespekterforstyrrelser Prinsipper for organisering og utvikling av habiliteringstjenestene Tjenestetilbud i sykehusområdet Intensive tilbud for barn og unge i spesialisthelsetjenesten Behandlingslinjer/ habiliteringslinjer Alternativ og supplerende kommunikasjon i sykehusområdet

7 Alternativ kommunikasjon og flerområdefunksjon Dimensjonering av tjenester Anbefalinger om stillingsnorm i HABU Anbefalinger og stillingsnorm autisme Tjenestesammensetning og profesjoner i HABU Samhandling og samarbeid Samarbeid med kommunene Samarbeid i spesialisthelsetjenesten Livsløpsperspektivet Samarbeid med andre instanser RHABU Regionale tilbud; autismespekterforstyrrelser Voksenhabilitering Veilederen for voksenhabilitering Bakgrunn Arbeidsform og faglig profil Spesielt om sosialtjenesteloven kapittel 4 A Forskning og utviklingsarbeid Statusbeskrivelse for voksenhabilitering i Helse Sør-Øst Voksenhabiliteringens grunnlag og innretning Atferdsvansker Behandlingslinje Organisering Navn på virksomhetene Aldersspenn i HAVO i Helse SØ Samlet status for organisering av habiliteringstilbudet i Helse SØ Habiliteringstilbudet til voksne med autismespekterforstyrrelse Ansatte i habiliteringsenhetene Voksne med behov for sammensatte tjenester med tilbud i Helse Sør-Øst Volum/dekningsgrad i HAVO Befolkningsgrunnlag antall stillinger Status; kvalitet, forskning og fagutvikling i HAVO HSØ Utfordringer og (nye) strategiske tiltak Brukergrupper uten godt nok tjenestetilbud i spesialisthelsetjenesten Samarbeid mellom HABO og HAVO Regionfunksjoner Status regionfunksjoner for barnehabilitering i Helse Sør-Øst Status regionfunksjoner i Helse Sør-Øst Oslo Universitetssykehus Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet (BNS) Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde Regionsentrene for døvblinde Volum FoU Fagråds anbefalinger for regionale funksjoner Regionale enheter med ansvar for kompetanseheving (RHABU) RHAVO Avvikling og endring av regionale funksjoner

8 5.0 Landsfunksjoner i HSØ Landsfunksjoner (pasientbehandling) Helse Sør Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet (RH) Helse Sør Oslo Universitetssykehus, Ullevål Flerregionale funksjoner (pasientbehandling) Helse Sør Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet (RH) (og Haukeland) Kompetansesentre Helse Sør Oslo Universitetssykehus - Aker sh: Helse Sør Oslo Universitetssykehus - Ullevål sh: Helse Sør Oslo Universitetssykehus - RH Kompetansesentrene for sjeldne diagnoser i Helse Sørøst Helse Sør Oslo Universitetssykehus - RH Senter for sjeldne diagnoser Autismeenheten Kompetansesenter for mennesker med Tuberøs sklerose Helse Sør Oslo Universitetssykehus - Ullevål Nasjonal kompetanseenhet (for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi) Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde: TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser - Sunnaas Frambu kompetansesenter - egen enhet TAKO (Tannhelsekompetansesenter) Lovisenberg Merknader og dissenser Fagrådes medlemmer

9 Sammendrag/konklusjoner Fagrådet legger stor vekt på at Helse Sør-Øst (HSØ) i årene fremover må legge hovedprioriteringen mht en styrking og videreutvikling av tjenestetilbudet til mennesker med funksjonsnedsettelser til tjenesteenhetene innen hvert sykehusområde. Dette er nødvendig for å skape mer likeverdige tjenestetilbud til brukerne, skape mer robuste fagmiljøer, bedre ressursutnyttelsen og øke støtten og samhandlingen med det kommunale hjelpeapparatet. Fagrådet anbefaler: HABU innen sykehusområdet Det er sykehusområdenes ansvar å ivareta spesialisthelsetjenestens habiliteringstilbud til mennesker med funksjonsnedsettelse. Fremtidig organisering og prioriteringer skal sikre mer likeverdighet og tilgjengelighet innen habilitering, slik at en gjennom et mer desentralisert tilbud oppnår mindre variasjon i tilbud, kvalitet og ressursforbruk mellom helseforetakene/sykehusområdene. Fagrådet anbefaler at man i Helse Sør-Øst bør videreutvikle habiliteringstjenestene i tråd med de nasjonale føringene og således sikre at man får likere og mer enhetlig tjenester innen helseregionen. HSØ må prioritere å ha en sentral rolle i gjennomføringen av tiltakene i den nasjonale Handlingsplan for habilitering av barn og unge. Navn på virksomhet At man tar i bruk forkortelsen HABU som en felles benevnelse på alle virksomhetene som yter spesialiserte habiliteringstjenester til barn og unge. Aldersspenn i HABU At Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) har et aldersmessig ansvarsområde fra 0 til 18 år. Brukergrupper i HABU Brukerne (pasienter og pårørende) er hovedmålgruppen for habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten, men 1.linjetjenesten er også å betrakte som en målgruppe som skal sikres bistand i systemrettede oppgaver. At HABU har primæransvar for alle barn og unge som har behov for habilitering på grunn av medfødte eller tidlige ervervede nevrologiske skader eller tilstander. At HABU har et supplerende ansvar for barn og unge som har sitt primærtilbud i andre deler av spesialisthelsetjenesten, men som har behov for supplerende kompetanse fra HABU. Dette gjelder barn og unge med; kroniske sykdommer som gir funksjonsnedsettelse funksjonsnedsettelse grunnet sansetap ervervede hjerneskader nevropsykiatriske utviklingsforstyrrelser funksjonsnedsettelse grunnet psykiske lidelser 9

10 Barn med ervervede hjerneskader Helsedirektoratet ser både behov for at det etableres nødvendige behandlings- og rehabiliteringstilbud til målgruppen og at det foretas en faglig kvalitetshevning av tilbudet. I tillegg vil utarbeidelse av helhetlige behandlingslinjer for denne målgruppen kunne medføre riktig behandling på rett tidspunkt av rett instans. Det er behov for å beskrive behandlingslinjen fra skadested/tidspunkt, utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, samarbeid med og overføring til kommunale rehabiliterings- og opplæringstiltak. At HABU skal samarbeide med Barneavdelingene og andre relevante avdelinger i utvikling av tjenestetilbud til barn og unge med lette, moderate og alvorlige hjerneskader innen sykehusområdene. At det initieres et eget utviklingsarbeid for å ivareta denne brukergruppen Det bør også vurderes å utvikle et eget opptrenings/habiliteringstilbud til barn og unge med ervervede hjerneskader i alderen 0-18 år i regi av spesialisthelsetjenestene for barn. En vurdering av hvor et slikt tilbud bør være organisert og hva det bør inneholde av tjenester, bør inngå i utviklingsarbeidet. Barn og unge med autismespekterforstyrrelser Ansvaret for utredning og oppfølging av barn og unge med diagnoser innen autismespekterforstyrrelser organisert forskjellig ved de ulike helseforetakene. Helsedirektoratet ser det som uheldig at tjenesteansvaret for barn og unge med autisme ansvarsmessig deles mellom forskjellige instanser alt etter om det er snakk om diagnostikk eller tiltak, eller om barnet har en utviklingshemming eller ikke. At barn og unge i hele autismespekteret inkluderes i ansvarsområdet for HABU i hele helseregionen, både når det gjelder utredning, diagnostikk og tiltaksoppfølgning. Imidlertid er det helt påkrevd at HABUene får økt stillingsramme for å kunne utvikle gode og riktige tjenester til hele grupper av barn og unge med autismespekterforstyrrelser. Barn med sansetap Fagråd har pga kapasitetsgrunner ikke foretatt en kartlegging av hvilket tjenestetilbud barn og unge med sansetap har i spesialisthelsetjenesten og andre tjenestesystemer. Fagråd er kjent med at Midtlyngutvalget har beskrevet tjenestetilbudet til disse gruppene innen det Statlige pedagogiske støttesystemet (Statped) der både synshemmede/blinde og hørselshemmede/døve har flere nasjonale og regionale tverrfaglige sentre som yter tjenester, også medisinske tjenester. Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde er med sine regionssentra, senter for landsdekkende oppgaver og koordineringsenheten, er i stor grad organisert innen Helse Sør- Øst. Fagrådet erfarer at dette systemet eksisterer nesten uten samhandling med habiliteringstjenestene i helseregionen. Fagrådet ser behov for et omfattende endringsarbeid på dette området og anbefaler: 10

11 At det foretas en kartlegging og vurdering av hvilket tjenestetilbud barn, unge og voksne med sansetap har i spesialisthelsetjenesten og at man i forlengelse av dette gjør en vurdering av ansvars-, ressursfordelingfordeling og organisering. LEONprinsippet må legges til grunn for videreutvikling av tjenestetilbudet. Organisering av HABU Helsemyndighetene har i Veileder for habilitering av barn og unge (1998) anbefalt at barneavdelingene og HABU ene er samorganisert og samlokalisert. Handlingsplanen anbefaler en videreutvikling av denne modellen til å inkludere barneavdelingene, BUP og HABU ene. Fagrådet mener det er behov for nasjonale fellesløsninger og større grad av standardisering av tjenestetilbudene som ytes til barn og unge med behov for habilitering. Målsetningen er både å sikre brukerne et godt og likeverdig tjenestetilbud, og å sikre en optimal fagutvikling. Fagrådet synes i tråd med mandatet at man i Helse Sør-Øst bør videreutvikle habiliteringstjenestene i tråd med de nasjonale føringene og således sikre at man får likere og mer enhetlig tjenester innen helseregionen. En videreutvikling av en barne- og ungdomsklinikkmodell, som inkludere barneavdelingene, BUP og HABU ene. Tjenestetilbud i HABU; HABU har ansvar for å gi tverrfaglige spesialisthelsetjenester til barn og unge. Tjenestespekteret skal omfatte diagnostikk og funksjonsutredninger, opptrening av funksjon og ferdighetstrening, intensiv spesialisert trening, opplæring til barna, ungdommene og familiene (pasientopplæring) og råd og veileding til kommunene generelt og rundt enkeltbrukere. Familieperspektivet og prinsippene om aktiv brukermedvirkning ligger som faglige fundamenter for tjenesteytingen. Behandlingslinjer Mange foreldre til barn og unge med funksjonsnedsettelse opplever mangel på forutsigbarhet og dårlig koordinering av utredninger og tiltakene fra hjelpeapparatets side. At det utarbeides felles behandlingslinjer/forløp for definerte kliniske problem hos barn og unge med funksjonsnedsettelse. At det utarbeides to nye behandlingslinjer hvert år (når RHABU er etablert). Utarbeidelsen av behandlingslinjene bør være regionale samarbeidsprosjekt under ledelse av RHABU. Atferdsvansker HABU skal gi barn og unge med funksjonsnedsettelser og atferdsvansker et adekvat utrednings- og behandlingstilbud i samarbeid med psykisk helsevern for barn og unge, og kommunene. Forebyggende tiltak vil være sentralt. Pasientopplæringstilbud Økt satsning på helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til barn og unge med funksjonsnedsettelser. HABU skal gjennomføre pasientopplærings/lærings- og mestringstiltak for brukergruppen, dvs. både barn, unge og deres familie. 11

12 HABU skal gi opplærings- og veiledningstilbud til foreldre i tidligstimuleringstiltak. Det etableres pasientopplæringstilbud innen HABUs virksomhet og at det øremerkes en fagperson som innehar undervisningskonsulent funksjon innen hvert Sykehusområdet. Det etableres et faglig nettverk for undervisningskonsulentene i HSØ i regi av RHABU. Handlingsplanen legger opp til en nasjonal stasning på pasientopplærings-/lms-tiltak til barn, ungdom og unge voksne i en to-årsperiode. Barneavdelingene, BUP, HABU og HAVO bør i fellesskap prioritere å delta i denne nasjonale satsningen. Alternativ og supplerende kommunikasjon Fagråd legger til grunn at barn og unge med behov for ASK skal få tilbud om utredning, tiltaksutprøving og oppfølging i sitt lokalmiljø. Undersøkelser viser dog at kompetansen i kommunene og i flere fylker er for dårlig på disse fagfeltene. At HABU i alle sykehusområder utvikler ASK kompetanse knyttet både til identifisering av ASK behov, tidlig intervensjon knyttet til ASK og et individuelt og systemrettet oppfølgingstilbud. Det etableres systematiske oppfølgingsrutiner for barn med funksjonsnedsettelser som trenger ASK i HABU i alle sykehusområder. At ambulant oppfølging av barn og unge med sammensatte og omfattende kommunikasjonsvansker etableres i 2-3 flersykehusområder i Helse Sør-Øst med et særlig ansvar spesielt for oppfølging av barn med omfattende motoriske vansker som trenger ASK. Rutiner for oppfølgingstiltak fra oppfølgingsenhetene etableres i samarbeid med lokal HABU for å sikre at barn og lokalt nettverk får en faglig forsvarlig oppfølging, når man mangler spisskompetanse lokalt. Hvordan flersykehussamarbeidet skal organiseres, bør utredes nærmere. Intensiv habilitering Norske tjenestetilbud om intensiv trening/habilitering må være basert på dokumenterbare resultater. At det i løpet av en 3-5 årsperiode utvikles modeller for å ivareta behov for intensive tilbud innenfor hvert av de 7 sykehusområdene, evt i form av flersykehusområdesamarbeid. Det forutsetter ressurser, kompetanse og modeller for tiltakene innen hvert sykehusområde. Dette utviklingsarbeidet vil ta tid og det forutsettes at det avsettes ressurser for å kunne utføre disse tjenestene innen hvert sykehusområde. Dagens regionale tjenestetilbud; PIH og PITH, vil være sentrale i å utvikle mer desentraliserte modeller. RHABU vil også være sentral i modellutviklingen. At det etableres forskningsprosjekt rundt de norske intensivtilbudene. Det er ønskelig at man samarbeid med tilsvarende opptreningsprogrammer i de andre skandinaviske landene i forhold til forskning og faglig videreutvikling. Det er under planlegging et multisenterstudie som det er naturlig at tjenestene i Helse Sør-Øst bør delta i. 12

13 Alternativ utenlandsk behandling At den økonomiske støtten til alternative, utenlandske behandlingstilbud blir avviklet i løpet av 3 år og at man bygger opp norske intensivtilbud i spesialisthelsetjenesten innen hvert sykehusområde og sikrer at foreldre som ønsker intensive treningstilbud for sine barn og unge, har mulighetene for å få dette i Norge. Likeverdige helsetjenester Flere sykehus eller enheter utvikler egne løsninger for å informere pasienter med minoritetsbakgrunn om helsefaglige spørsmål. Arbeid med familiene er tidkrevende pga språklig utfordringer og bruk av tolketjenester. Kostnadene ved bruk av tolketjenester er relativt omfattende innen mange HABU er. Kvalitetsarbeid rundt tolketjeneste i helsevesenet er for lavt. En del behov er ikke dekket på grunn av mangel på tolking eller fravær av andre kommunikasjonsvirkemidler. At det utvikles grupperettet tiltak for alle grupper, også pasienter med innvandrerbakgrunn. At det etterlyses mer omfattende og felles satsning på oversatt informasjon til flere språk, gjerne nasjonalt. At det etableres oversikt over hva som finnes av oversatt materiell til flere språk. At det utvikles rutiner, budsjetter og organisering av tolketjenester. Volum og dimensjonering av HABU HOD har i sitt styringsdokument for 2008 til de regionale helseforetakene stilt krav om at helseregionene skal videreutvikle og styrke barnehabiliteringstjenestene. Rapporteringene til HOD fra de regionale helseforetakene for 2008 viser at dette i svært liten grad har skjedd. Som grunn for den manglende styrkingen, vises det til den økonomiske situasjonen i helseforetakene. At HABU innen sykehusområdet skal gi et tilbud til % av barnepopulasjonen, men at en styrking av antall fagstillinger i tjenestene er helt nødvendig for å kunne møte barnas og familienes behov for spesialiserte habiliteringstjenester. Bemanningsnorm barnehabilitering Det er behov for å styrke kapasiteten i habiliteringstjenestene for barn og unge ved de ulike helseforetakene slik at de har riktig kapasitet i forhold til brukernes tjenestebehov. Dette må skje i form av tilførsel av nye stillinger og økonomiske ressurser. I Rapport fra arbeidsgruppe habilitering, Helse Sør (2004 s. 17) er det foreslåtte normtall 1 fagstilling pr barn og unge (eksklusive barn og unge med autisme/asperger). At Habiliteringstjenestene for barn og unge (HABU) styrkes med fagstillinger i henhold til en norm på 1 fagstilling pr barn og ung (uten autismespekterforstyrrelser. Bemanningsnorm for barn og unge med autismespekterforstyrrelser At Habiliteringstjenestene for barn og unge (HABU) styrkes med fagstillinger i henhold til en norm på 1 fagstilling (knyttet til barn og unge med autismespekterforstyrrelser) pr barn og unge. Kompetanse For at den enkelte habiliteringstjenesten skal kunne ivareta kravet om tilstrekkelig tverrfaglig tilnærming og nødvendig breddebasiskompetanse, har fagråd kommet med anbefalinger om en minstenorm for profesjonssammensetning. 13

14 Faglig kompetanse og bemanning må være tilstede for å gi tilbud om kartlegging, utredning diagnostisering, behandling (herunder også intensiv trening), samt veiledning av alle hovedmålgruppenes vanligste lidelser, tilstander og syndromer. Habiliteringstjenesten må inneha kunnskap om og 3 linjens tilbud og hvordan disse kan benyttes for den enkelte bruker, samt ha kunnskap om brukerorganisasjonene. Alle habiliteringstjenester må inneha de tjenestene som forutsettes i forskriften for habilitering og rehabilitering, og dekke generelle problemstillinger som basis til alle brukere. At HABU skal være bredt tverrfaglig sammensatt og skal ha minst følgende fagprofesjoner: Pedagog, Psykolog, Fysioterapeut, Vernepleier, Barnelege, Sykepleier, Ergoterapeut, Sosionom og Logoped og ansatt/tilgang på ernæringsfysiolog, alle med relevant spesialkompetanse. Samhandling Habiliteringstjenestene for barn og unge forventes å samarbeide tett med de andre tjenestetilbudene i helseforetakene og bistå disse med sin tverrfaglighet og metodiske habiliteringskunnskap. Den koordinerende enheten må omfatte alle brukergrupper uavhengig av alder og diagnose, somatikk eller psykiatri. Koordinerende enhet bør etableres innen hvert sykehusområde. Koordinerende enhet bør utvikle et formalisert samarbeid med brukerorganisasjoner. Koordinerende enhet bør ha et hovedansvar for å etablere faste og stabile samarbeidsrutiner og møteplasser med kommunene i helseforetakets primære nedslagsfelt. Den regionale koordinerende enheten bør ha ansvar for å utvikle et nettsted med oversikt over koordinerende enhet i helseforetak og i kommuner. Samarbeid i spesialisthelsetjenesten Det er et stort behov for at helseforetakene forbedrer sine interne samarbeidsrutiner rundt mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Aldersperioden fra rundt 16 år til ca. 20 år vil utgjøre en spesiell aldersmessig samarbeidssone mellom HAVO og HABU, eventuelt mellom HAVO og psykisk helsevern for barn og unge. At det utarbeides prosedyrer for helhetlig og koordinert samarbeid mellom HABU og HAVO på pasient- og systemnivå. At det utarbeides prosedyrer for helhetlig og koordinert samarbeid mellom psykisk helse- (BUP) og de somatiske spesialisthelsetjenestene (Barneavd. og HABU) på pasient- og systemnivå. Det bør gjennomføres en samlet internrevisjon i hele Helse Sør-Øst i løpet av 2012 på dette prosedyrearbeidet. HSØ bør i den kommende strategiplanen gi helseforetakene i oppgave å justere aldersgrensen innen barneavdelingene slik at de blir 18 år, slik Helsedirektoratet har anbefalt slik det er anbefalt i Handlingsplanen. Hvert sykehusområde må ha prosedyrer for innleggelse av barn/ungdom med utviklingshemming og andre funksjonsnedsettelser i psykisk helsevern når det er behov for dette. Innleggelse av barn i spesialenheter utenfor sykehusområdet vurderer fagrådet som uaktuelt. 14

15 At alle HABU etablerer prosedyrer for helhetlig og koordinert samarbeid på pasientog systemnivå med flere avdelinger innen spesialisthelsetjenesten som ortopedisk-, øye-, øre-nese-hals- og lungeavdeling m.fl. Samarbeid med andre instanser En vesentlig del av Habiliteringstjenesten for barn og unges innsats, forventes og foregå i form av ambulant virksomhet, dvs. i barnas og ungdommenes vante miljø. For å sikre at brukerne får tverrfaglige tjenester med aktuell spisskompetanse er det behov for at HABU inngår et formalisert samarbeid med andre instanser: At alle HABU etablerer prosedyrer for helhetlig og koordinert samarbeid på pasientog systemnivå med flere avdelinger innen spesialisthelsetjenesten som ortopedisk-, øye-, øre-nese-hals-, lungeavdeling m.fl. og regionale og nasjonale kompetansesentra. At HABU etablerer prosedyrer for helhetlig og koordinert samarbeid med andre instanser som NAV, Hjelpemiddelsentral, Syns-/ audiopedagogtjenesten, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, private aktører, sjelden sentrene og de statlige kompetansesentrene. At HSØ gjennomfører en kartlegging av behovet for samarbeid med private aktører og at man kommer tilbake til dette som et spesielt tiltak. RHABU Statusrapporten fra HABU i Helse SØ viser at det foregår liten grad av systematisk fagutvikling og forsking innen barnehabilitering. Fagfeltet mangler dokumentasjon av effekt av tiltak og det er betydelige kunnskapshull innen barnehabilitering. Handlingsplanen har dette tiltaket som et eget tiltak for å sikre fag- og kvalitetsutvikling innen barnehabiliteringstjenestene. Voksen- og barnehabiliteringen arbeider med brukergrupper i helt ulike aldersgrupper, svært mange av de faglige problemstillinger er forskjellige, tjenestene bruker til dels forskjellige utrednings- og diagnostiske verktøy, tjenestene har forskjellige faglige samarbeidspartnere, brukergruppene er diagnostisk forskjellige og tjenestene har noe like faglige tradisjoner. Fagrådet anbefaler derfor at det bør etableres en RHABU og en RHAVO, men at disse enhetene samarbeider nært på områder hvor det er aktuelt. Fagråd anbefaler: RHABU opprettes som en ny selvstendig regionalenhet, men med faglig og organisatorisk tilknytning til de regionale barnemedisinske miljøene og fagmiljø for forskning og fagutvikling. Enheten bør bestå av en sentral tjenesteenhet, men med ansatte ressursperson (i deltidsstillinger) fra ulike profesjoner fra hele helseregionen. RHABU bør opprettes med et minimum av 10 årsverk. At det etableres en regional enhet innenfor habiliteringsfaget for barn og unge (RHABU) med særlig ansvar for; o Forsking og fagutvikling o Etter- og videreutdanning o Informasjonsformidling o Initiere og drifte fagnettverk o Informasjonsvirksomhet o Generere regionale virksomhetsdata 15

16 At det skal gjennomføres en felles brukertilfredshetsundersøkelse i alle HABUene. Denne gjennomføres under ledelse av RHABU i 2011/2012. At habiliteringstjenestene må etablere systemer for lik aktivitetsregistrering og beskrivelse av ressurssituasjonen for å muliggjøre sammenligning (benchmarking) mellom de ulike tjenester. At kriterier for rett tilprioritert (nødvendig) helsehjelp og kriterier for faglige standarder for oppfølging av brukergrupper vil samlet kunne fungere som grunnlag for å sette kvalitetsstandard for tjenestene. At andre relevante kvalitetsmål for HABU også må utvikles. Det bør utarbeides en regional rapport for HABU. Denne bør vise aktivitets-, ressurs-, stillings-, fag- og kvalitetsutvikling innenfor HABU-området. Regionalt behandlingstilbud Tjenestetilbud til barn og ungdom med spise- ernæringsvansker bør ivaretas innen hvert sykehusområde. De lokale tilbudene bør utvikles i samarbeid med spiseernæringsteamet på Barnenevrologisk seksjon, OUS. Regionale tilbud bør avvikles når lokale tilbud er på plass. RHABU bør etablere fagnettverk innen spiseernæringsvansker. Å avvente anbefalinger om eventuell regionale funksjoner i forhold til regionale autismetilbud i HSØ til man har resultater fra den nasjonale evaluering av det regionale kompetanseenheten i I den grad det vurderes å være behov for et regionalt kompetansemiljø/senter, så mener fagrådet dette kun skal ligge ett sted i regionen og knyttes til et universitetssykehus. At det gjøres systematisk utredning av de sjeldne diagnosegruppenes behov for spesialisert habilitering og at man i dette utredningsarbeidet ser på samhandlingsutfordringer mellom de ulike linjenivåene i spesialisthelsetjenesten og hvordan diagnosegrupper som har og som ikke har egne nasjonale kompetansesentra, i størst mulig grad skal få ivaretatt sine tjenestebehov fra tjenesteapparatet innenfor hvert sykehusområde. HAVO innen hvert enkelt sykehusområde Det er sykehusområdenes ansvar å ivareta spesialisthelsetjenestens habiliteringstilbud. Fremtidig organisering og prioriteringer skal sikre mer likeverdighet og tilgjengelighet innen habilitering, slik at en oppnår mindre variasjon i tilbud, kvalitet og ressursforbruk mellom helseforetakene/sykehusområdene. Fagrådet anbefaler Nasjonale føringer At Helse Sør-Øst videreutvikler habiliteringstjenestene i tråd med de nasjonale føringene for å sikre at man får en likere og mer enhetlig tjenester innen helseregionen både når det gjelder volum på tjenestene, fagsammensetning, brukergrupper, innhold i tjenestene og organisatorisk tilknytning. 16

17 Navn på virksomhet At man tar i bruk forkortelsen HAVO som en felles benevnelse på alle virksomhetene som yter spesialiserte habiliteringstjenester til voksne. Aldersspenn i HAVO At Habiliteringstjenesten for voksen (HAVO) har et aldersmessig ansvarsområde fra 18 år og oppover. Brukergrupper i HAVO Brukerne (pasienter og pårørende) er hovedmålgruppen for habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten, men 1.linjetjenesten er også å betrakte som en målgruppe som skal sikres bistand i systemrettede oppgaver. Fagrådet anbefaler: At det innen hvert sykehusområde tydeliggjøres hvilke tjenesteenhet som har ansvar for den enkelte brukergruppe, slik at ingen brukergrupper skal erfare at det er uklart hvilke tjenesteenhet de skal henvende seg til. At det presiserer at personer med langvarige somatiske sykdommer som hemmer utvikling og livsutfoldelse og personer med genetiske sykdommer med sen debut, bør ligge til de somatiske avdelinger på sykehuset eller andre instanser. At hele autismespekteret inkluderes i ansvarsområdet for voksenhabiliteringen. Imidlertid er det helt påkrevd at HAVOéne får økt stillingsramme for å kunne utvikle gode og riktige tjenester til hele gruppen med autismespekterforstyrrelser. At personer med nevrologiske tilstander får tverrfaglig oppfølging av HAVOéne, eller at det eventuelt inngå r et forpliktende samarbeid med nevrologiske avdelinger eller avdelinger for fysikalsk medisin/rehabilitering. At oppfølgingen av personer med ervervede hjerneskader med skadetidspunkt før 18 år og med behov for sammensatte tjenester legges til HAVOéne, mens de med skadetidspunkt etter 18 år legges til avdeling for fysikalsk medisin/rehabilitering. Organisering av HAVO Fagrådet anbefaler: At hvert enkelt sykehusområde gir HAVOéne en organisatorisk tilknytning som tydeliggjør at de er underlagt lov om spesialisthelsetjenester, og vider at den organisatoriske tilknytningen påskynder samhandling /samarbeid med andre spesialisthelsetjenester, spesielt gjelder det psykisk helsevern, nevrologi og fysikalsk medisin/rehabilitering. 17

18 Tjenestetilbud i HAVO Tjenestespekteret skal omfatte diagnostikk og funksjonsutredninger, opptrening av funksjon og ferdighetstrening, pasientopplæring og råd og veileding til kommunene generelt og rundt enkeltbrukere. Prinsippet om aktiv brukermedvirkning ligger som faglig fundament for tjenesteytingen. Alle habiliteringstjenester må inneha de tjenestene som forutsettes i forskriften for habilitering og rehabilitering, og dekke generelle problemstillinger som basis til alle brukere. Behandlingslinjer Mange personer med funksjonsnedsettelse opplever mangel på forutsigbarhet og dårlig koordinering av utredninger og tiltakene fra hjelpeapparatets side. Fagrådet anbefaler: At det utarbeides behandlingslinjer for definerte kliniske problem hos personer med funksjonsnedsettelse. At det utarbeides to nye behandlingslinjer hvert år (når RHAVO er etablert). Volum og dimensjonering av HAVO Volum og dekningsgrad innen HAVO ene varierer mellom de ulike sykehusområdene. Dette bryter med prinsippet om likeverdige helsetjenester til befolkningen uavhengig av bosted, alder, kjønn eller etnisitet. Det er behov for å styrke kapasiteten i habiliteringstjenestene for voksen ved de ulike helseforetakene slik at de har riktig kapasitet i forhold til brukernes tjenestebehov. Dette må skje i form av tilførsel av nye stillinger og økonomiske ressurser. Fagrådet anbefaler: At det legges til grunn et normtall med 1 fagstilling pr 7000 voksne i befolkningen. Dette vil gi en mer likeverdig tjeneste, større bredde og volum på tjenestene, og vil stå i et rimeligere forhold til arbeidsoppgavene enn slik det er pr i dag. Kompetanse For at den enkelte habiliteringstjenesten skal kunne ivareta kravet om nødvendig bredde i tjenestetilbudet (jf forskriften) tverrfaglig tilnærming og nødvendig basiskompetanse, har fagråd kommet med anbefalinger om en minstenorm for profesjonssammensetning. Fagrådet anbefaler: At det sikres en bredde i fagsammensetningen slik det framkommer i Veilederen for voksenhabilitering. Minimum av fagprofesjoner som HAVOéne skal ha tilgang på omfatter psykologer med spesialistutdanning innen nevropsykologi og habilitering/ utviklingsforstyrrelser, leger med spesialistutdanning innen psykiatri og nevrologi, vernepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, pedagoger, sosionomer og ernæringsfysiolog. Alle nevnte profesjoner må ha relevant videreutdanning. 18

19 Samhandling Den koordinerende enhet som skal være for hvert sykehusområde og for regionen som helhet må omfatte alle brukergrupper uavhengig av alder og diagnose, somatikk eller psykiatri. Aldersperioden fra rundt 16 år til ca. 20 år vil utgjøre en spesiell aldersmessig samarbeidssone mellom HAVO og HABU, eventuelt mellom HAVO og psykisk helsevern. Fagrådet anbefaler: At for personer mellom 16 og 20 år påårettes en samarbeids- og overlappingssone mellom HABUéne og HAVOéne for å sikre mest mulig tjenestetilgang. Det avklares for hvert enkelt bruker aktualiteten av dette. At det utarbeides prosedyrer for helhetlig og koordinert samarbeid mellom HABU og HAVO på pasient- og systemnivå. At det utarbeides prosedyrer for helhetlig og koordinert samarbeid mellom psykisk helse og de somatiske spesialisthelsetjenestene på pasient- og systemnivå. At hvert sykehusområde må ha prosedyrer for innleggelse av personer med utviklingshemming og andre funksjonsnedsettelser i psykisk helsevern når det er behov for dette. Innleggelse av barn under 18 år i spesialenheter sammen med voksne og utenfor sykehusområdet, vurderer fagrådet som uaktuelt. RHAVO Statusrapporten fra HAVO i Helse SØ viser at det foregår liten grad av systematisk fagutvikling og forsking innen voksenhabilitering. Fagfeltet mangler dokumentasjon av effekt av tiltak og det er betydelige kunnskapshull innen voksenhabilitering. Det er stort behov i tjenestene for etter- og videreutdanningstilbud som vil samle fagfeltet og bedre kvaliteten i fagutøvelsen. Voksenhabiliteringen arbeider med et annet aldersspenn, andre faglige problemstillinger, ulike utrednings- og diagnostiske verktøy, har andre samarbeidspartnere, osv. enn barnehabiliteringstjenestene. Fagrådet mener derfor at det bør etableres en regionalt, ressursenhet for habiliteringstjenesten for barn og unge, og en tilsvarende enhet for habiliteringstjenesten for voksne. Disse enhetene bør imidlertid samarbeide nært. Fagråd anbefaler: At det etableres en ny selvstendig regional enhet innenfor habiliteringsfaget for voksne (RHAVO) men med faglig og organisatorisk tilknytning til de regionale forskningsmiljøene og fagmiljø for forskning og fagutvikling. Enheten bør bestå av en sentral tjenesteenhet, men med ansatte ressursperson (i deltidsstillinger) fra ulike profesjoner fra hele helseregionen. Enheten skal utgjøre 10 årsverk/stillinger. RHAVO skal ha særlig ansvar for; o Forsking og fagutvikling, og særlig ansvar for å initiere og utvikle forskning relatert til atferdsvansker og anvendelse av tvang. o Etter- og videreutdanning o Informasjonsformidling o Initiere og drifte fagnettverk o Informasjonsvirksomhet o Generere regionale virksomhetsdata 19

20 Det anbefales at RHAVO også initierer: At habiliteringstjenestene må etablere systemer for lik aktivitetsregistrering og beskrivelse av ressurssituasjonen for å muliggjøre sammenligning mellom tjenester. At kriterier for rett tilprioritert (nødvendig) helsehjelp og kriterier for faglige standarder for oppfølging av brukergrupper vil samlet kunne fungere som grunnlag for å sette kvalitetsstandard for tjenestene. At andre relevante kvalitetsmål for HAVO også må utvikles. At bør i regi av RHAVO utarbeides en årlig, regional statusrapport for HAVO-feltet. Denne bør vise aktivitets-, ressurs-, stillings-, fag- og kvalitetsutvikling innenfor HAVO-området. Tjenester innen psykisk helsevern Det er behov for behandlingstilbud innen psykisk helsevern for personer med funksjonsnedsettelser, særlig gjelder dette personer med utviklingshemning og autisme. Dette har vært påpekt i tidligere utredninger. Fagrådet anbefaler: At det i hvert enkelt sykehusområde utvikles tilbud innen psykisk helsevern, inkludert tilstrekkelig antall sengeplasser, for å gi et godt behandlingstilbud til personer med funksjonsnedsettelser og psykiske lidelser/atferdsvansker. I tidligere rapporter er det gitt anbefalinger om dimensjonering av slike behandlingsplasser. At barn under 18 år må ikke legges inn i spesialenheter for voksne. Barn må av faglige og prinsipielle grunner få sine tilbud innen psykisk helsevern i hvert sykehusområde. At avvikling av regionalfunksjonen til «Spesialenheten» i Vestre Viken, sykehuset Buskerud og Psykiatrisk avdeling for psykisk utviklingshemmede, OUS, Ullevål sykehus (Dikemark) bør først skje når tilstrekkelig sengekapasitet og faglig kompetanse er på plass innen hvert sykehusområde. Private aktører innen habiliteringsfeltet Det er flere private aktører innen habiliteringsfeltet i HSØ, men fagrådet har av kapasitetsgrunner ikke hatt mulighet til å vurdere kjøp av tjenester fra private aktører. Dette må vurderes nærmere som spesielt tiltak. 20

21 1.0 Innledning 1.1 Nasjonale føringer Definisjoner Funksjonshemning, funksjonsnedsettelse eller handikap er vanlige betegnelser for nedsatt arbeids- eller funksjonsevne på grunn av psykiske, fysiske eller sosiale årsaker (skader, sykdommer, ulemper, mangler) hos et individ eller i omgivelsene. Funksjonsvanskene kan ha sin årsak i individets forutsetninger (individnivå) og kalles da gjerne funksjonsnedsettelse, eller i omgivelsenes manglende evne eller vilje til tilpasning (samfunnsnivå), og kalles da funksjonshemning. (Jf NOU 2001:22 "Fra bruker til borger"). Det har skjedd en utvikling i forståelsen av begrepet funksjonshemning de siste tiår. Det tradisjonelle synet har vært at funksjonshemning er en egenskap ved individet. Synet bygget på en forståelse der funksjonshemningen ble ansett som et resultat av individuelle, biologiske forhold knyttet til sykdom, skade eller lyte. Ut fra dette synet skulle funksjonshemning møtes med individuell behandling og rehabilitering, for om mulig å reparere individets problem. Dette synet har lenge møtt betydelig kritikk. Kritikken er rettet mot at dette synet ikke tar hensyn til at omgivelsene har avgjørende betydning for om et individuelt forhold medfører en hemning. Samfunnets utforming og den konkrete situasjonen vil være bestemmende for i hvilken grad den enkelte opplever å være funksjonshemmet. Funksjonshemning er med andre ord ikke bare knyttet til individuelle egenskaper, men også i større eller mindre grad til situasjonen og omgivelsene. Denne relasjonelle forståelsen gjenspeiles i økende grad i definisjonen av funksjonshemning i offentlige dokumenter. I St.mld nr 40 ( ), Nedbygging av funksjonshemmede barrierer defineres funksjonshemming slik: Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Funksjonshemning er med andre ord ikke en individuell egenskap, men et forhold eller en situasjon som kan oppstå i et individs møte med samfunnet. Etter denne forståelsen beskriver begrepet funksjonshemning altså ikke individuelle kjennetegn eller egenskaper. I norsk sammenheng er derfor begrepet funksjonsnedsettelse eller nedsatt funksjonsevne introdusert, som en betegnelse på visse individuelle biologiske eller medisinske forhold. I den nevnte stortingsmeldingen legges følgende forståelse av nedsatt funksjonsevne til grunn: Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- og lungesykdommer. Begrepene funksjonsnedsettelse og redusert funksjonsevne anses for å være synonyme med nedsatt funksjonsevne. Relasjonell forståelse Innen nyere habiliteringsforskning og modellutvikling legges til grunn fire grunnleggende premisser. Disse er at alle har potensial til læring, modning og utvikling, inkludert utvikling av kompetanse til å forbedre sin egen situasjon, og det andre er at den enkelte person og familie er ekspert på sin egen situasjon. Det tredje premisset er at alle er berettiget til å delta sosialt, og å ha et velferdsbasert liv i nærmiljøet. Det siste premisset er at mennesker fungerer 21

22 best i en støttende familiesammenheng og/eller fellesskapssammenheng (Rosenbaum et al., 1998). Ut i fra disse fire premissene utledes det flere prinsipper for tjenesteyting. 1) Tjenesteytingen må fokusere på brukerens styrker, interesser og ønsker. 2) Tjenestene må ytes innen rammene av familien og/eller nærmiljøbasert offentlig bistand. Dette innebærer at brukeren og familien må selv kunne avgjøre grad av egen deltagelse, og at dette respekteres og etterleves. 3) Tjenestene må ytes gjennom nærmiljøbasert (kommune, kommunedel eller bydel) nivå for på den måten å bidra til å skape positive holdninger, avlive myter, skape forståelse, og støtte utviklingen av en inkluderende tjenestepraksis (King, et al., 2002). Innen denne modellutviklingen vektlegges to ultimate målsettinger for den enkelte bruker. Disse er nærmiljødeltagelse og livskvalitet. Deltagelse i nærmiljøet innebærer å delta i alle typer aktiviteter som utgjør det naturlige nærmiljøet. Nærmiljøet utgjør konteksten for utvikling av egenkompetanse, forståelse av egne muligheter og begrensninger, vennskap og relasjoner, og som bidrar til deres opplevelsesverden. Deltagelse i nærmiljøet er på denne måten både et ultimat mål for habilitering og konteksten for utvikling av meningsfylte relasjoner og tilfredsstillelse ved livet. Personer med funksjonshemninger har de samme målene og ønskene for livet som andre. For barn innebærer dette å ha venner, gå på skole, og ta del i daglige aktiviteter. For ungdom og unge voksne skiller heller ikke mål og ønsker seg fra hverandre for de som er funksjonshemmet sammenlignet med andre. Dette omfatter ønske om å oppnå lykke eller tilfredsstillelse med livet, være engasjert i meningsfull beskjeftigelse (yrke, aktivitet, sysselsetting), skaffe seg utdannelse, inngå i fullverdige relasjoner, bo for seg selv, og at andre tror på, aksepterer og inkluderer vedkommende (King, et al., 2002, King, et al., 2006). Det andre ultimate målet er oppnåelse av livskvalitet. Livskvalitet er et viktig mål innen habilitering (Schalock, Keith, Hoffman & Karan, 1989), og defineres som tilfredsstillelse av vanlige, universelle behov (Schalock, 1990), som for eksempel i hvilken grad er fysiske, psykologiske, sosiale, aktivitetsbaserte behov tilfredsstilt. Livskvalitetsmålinger fokuserer ofte på subjektive opplevelser av behovstilfredsstillelse. Innholdet i livskvalitetsbegrepet antas å være det samme for alle, og er beskrevet slik at livet gir mening gjennom meningsfylte gjøremål, gjennom relasjonell tilhørighet, og å forstå seg selv i relasjon til en kontekst (King, et al., 2002, Naess, 1987). ICF Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet en klassifisering, International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF), som er ment å tjene som analyseverktøy både ved behandling, forskning og ved utformingen av politikk. ICFs arbeid bygger på at funksjonshemming er et komplekst fenomen som ikke kan forklares ved hjelp av en rent medisinsk modell, og heller ikke forstås ut fra en rent sosial modell basert på at funksjonshemming utelukkende er samfunnsskapt: Disability is a complex phenomena that is both a problem at the level of a person s body, and a complex and primarily social phenomena. Disability is always an interaction between features of the person and features of the overall context in which the person lives, but some aspects of disability are almost entirely internal to the person, while another aspect is almost entirely external. 22

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Dykkar ref: 2013/71 4707/3013 Vår ref: Dato: 25.09.2013

Dykkar ref: 2013/71 4707/3013 Vår ref: Dato: 25.09.2013 Klinikk for psykisk helsevern Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Seksjon for Voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Midt-Norge Postboks 464 7501 Stjørdal Dykkar ref: 2013/71 4707/3013

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge

Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge Notat til Strategigruppen 2020 Helse Midt-Norge RHF fra Regionalt Fagnettverk Habilitering Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge Arbeidsgruppe: Kari Torvik, Habiliteringstjenesten

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013 GOD SOMMER FRA AUene Nordisk konferanse Avdeling for habilitering i Tromsø

Detaljer

Årsrapportering for 2014; regionale kompetansetjenester ved Glenne regionale senter for autisme, KPR, Sykehuset i Vestfold.

Årsrapportering for 2014; regionale kompetansetjenester ved Glenne regionale senter for autisme, KPR, Sykehuset i Vestfold. Årsrapportering for 2014; regionale kompetansetjenester ved Glenne regionale senter for autisme, KPR, Sykehuset i Vestfold. Innledning: Glenne regionale senter for autisme har som ansvar å tilby spesialiserte

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Veileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)

Veileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) Veileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) Eva Male Davidsen Avd.sjef, overlege/spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Akershus universitetssykehus HF Disposisjon Hvorfor veileder,

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Ulstein 16.01, Ålesund 17.01, Molde 23.01 og Kristiansund 24.01 Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Seksjon for barnhabilitering, Kristiansund Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

Voksenhabilitering såer det vår tur!

Voksenhabilitering såer det vår tur! Voksenhabilitering såer det vår tur! Ungdom og habilitering fra voksenhabiliteringstjenestens perspektiv. Eva Male Davidsen Avdelingssjef, spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Har voksenhabilitering

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 1 og 2 2015 God vår Au barn og voksne har hatt to møter i 2015. Dette nyhetsbrevet

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Samarbeidsområder i Vestre Viken helseområde: Side 1 av 8 1. Bakgrunn og

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 KVA ER HABILITERING AV VAKSNE I SPESIALISTHELSETENESTA? Habilitering

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Til Nasjonal ledersamling i Molde 240915 Avd. overlege Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål

Detaljer

Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene

Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene Eva Male Davidsen Avdelingssjef/avdelingsoverlege Spesialist i nevrologi Akershus universitetssykehus Disposisjon Historikk vedr opprettelse

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Likheter(og(forskjeller(mellom(landets( barnehabiliteringstjenester:( en(kartlegging(av(ressurser(og(kompetanse(

Likheter(og(forskjeller(mellom(landets( barnehabiliteringstjenester:( en(kartlegging(av(ressurser(og(kompetanse( Likheterogforskjellermellomlandets barnehabiliteringstjenester: enkartleggingavressurserogkompetanse Rapportfra2013 ForfatterElisabethRønningRinde Innholdsfortegnelse 1. Leserveiledning 2. Innledning 2.1Ombarnehabilitering.

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat,

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2. 2013

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2. 2013 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2. 2013 Ønske om en flott forsommer Nordisk konferanse Avdeling for habilitering i

Detaljer

Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden

Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden kort presentasjon av boken ved redaktørene SOR konferanse 14. november 2011 Bidragsytere SOR initiativ Universitetsforlaget innsats for habiliteringsfeltet

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2 2012

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2 2012 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2 2012 Vi ønsker alle en flott vår. Vi arbeider med Lederkonferansen i Trondheim som

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Nils-Øivind Offernes (psykologspesialist, Avdeling for nevrohabilitering) Nils

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst Tema: "Habilitering og rehabilitering - til alle som trenger det".

Habilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst Tema: Habilitering og rehabilitering - til alle som trenger det. Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Habilitering og rehabilitering i Helse

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg

Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale kompetansetjenesten og hvilken

Detaljer

NYHETSBREV 4 2010. God Jul

NYHETSBREV 4 2010. God Jul NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV 4 2010 G God Jul Først vil vi presentere AU som er det samme som i 2009/2010. Styret for 2010/2011 er: For barnenettverket:

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Habiliteringssenterets årshjul for kurs, våren 2016

Habiliteringssenterets årshjul for kurs, våren 2016 Habiliteringssenterets årshjul for kurs, våren 2016 Dette er en oversikt over Habiliteringssenterets planlagte kurs våren 2016. Invitasjoner legges ut på våre nettsider i god tid før aktuelle kursdato.

Detaljer

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen Referat fra møte i referansegruppen for RHABU Møtetid: Torsdag 26. Februar 2015 Sted: RHABU, Ullevål sykehus, bygg 31B 2. etasje Tilstede: Sigrid Østensjø, Hanne Langeland, Anne Karin Hagen, Cathrine Utne

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Kommunenes forventninger til habilitering i spesialisthelsetjenesten, sett i lys av samhandlingsreformen 17.09.14 v/marit Larsen Lode,

Kommunenes forventninger til habilitering i spesialisthelsetjenesten, sett i lys av samhandlingsreformen 17.09.14 v/marit Larsen Lode, Kommunenes forventninger til habilitering i spesialisthelsetjenesten, sett i lys av samhandlingsreformen 17.09.14 v/marit Larsen Lode, virksomhetsleder og Eivind Mikkelsen, bydekkende veileder i Stavanger

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Møtesaksnummer 06/10. Saksnummer 09/285. Dato 1. desember 2009. Kontaktperson Kristin Skutle. Sak. helsetjenestebehov SAKSFREMLEGG

Møtesaksnummer 06/10. Saksnummer 09/285. Dato 1. desember 2009. Kontaktperson Kristin Skutle. Sak. helsetjenestebehov SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 06/10 Saksnummer 09/285 Dato 1. desember 2009 Kontaktperson Kristin Skutle Sak Rehabiliteringsprosesser for ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov Bakgrunn Saken var presentert

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 1. 2014 Arbeidsutvalget for barn/unge og voksne vil ønske alle en riktig god påske

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde 1 DØVBLINDHET Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemming. Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer

Detaljer

Senter for sjeldne diagnoser

Senter for sjeldne diagnoser Sjelden, jeg? Ungdomsmedisinsk konferanse 2008 Birgitte Bjerkely Sykepleier, rådgiver, Rikshospitalet Hva er en sjelden medisinsk tilstand? Hvis en medisinsk tilstand forekommer hos færre enn 1/10 000

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Slik brukerne ser det. Brukerundersøkelse ved habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Sørlandet sykehus, 2008.

Slik brukerne ser det. Brukerundersøkelse ved habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Sørlandet sykehus, 2008. Slik brukerne ser det. Brukerundersøkelse ved habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Sørlandet sykehus, 2008. Ledersamling for barne- og voksenhabilitering 22.- 24. september 2010 Øyvind Lied

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Presentasjon av spesialisthelsetjenestene innen habilitering

Presentasjon av spesialisthelsetjenestene innen habilitering Presentasjon av spesialisthelsetjenestene innen habilitering HABU v/ Avdelingssjef Kari Helene Reinås Bjo BUPA autismeteam v/ Leder Asle hjelmen HAVO v/ Seksjonsleder Bjørn Roar Vagle MIT v/ Leder Arne

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (RFM) Helse Sør-Øst ligger ved Oslo universitetssykehus HF, Kvinneog barneklinikken, i Barneavdeling for

Detaljer