«BØLGER AV NASJONALISME»

Transkript

1 Åpne Dørers World Watch List 2017 : «BØLGER AV NASJONALISME» Bølger av etnisk nasjonalisme preget verden i I Vesten tok dette form som protest mot det etablerte, drevet av frykt og bekymring over sosiale ulikheter, innvandringsproblematikk, globalisering og lav økonomisk vekst. Men i asiatisk kontekst fikk denne nasjonalismen utløp i en skepsis mot minoriteter, forsterket av religiøs nasjonalisme og svekkede styresmakter. Pakistan klatret til plass nummer fire på WWL 2017 med en voldsbruk som til og med overgår Nord-Nigeria. India klatret til den høyeste plasseringen noensinne på WWL (nummer 15) da hinduistiske nasjonalister gikk løs på kirkene i landet. Med unntak av krigsherjede Yemen, kommer alle landene som klatret mest på WWL 2017 fra Asia. Laos, Bangladesh, Vietnam og lille Bhutan opplevde alle dette året en alvorlig forverring av situasjonen for de kristne, og buddhistisk nasjonalisme sendte Sri Lanka tilbake inn på listen over topp 50. Selv i Kina, som har uendret poengsum sammenlignet med i fjor, har fremmedfrykten drevet frem nye vedtak som advarer de kristne og ber dem om å være på vakt mot «fiendtlige utenlandske krefter». En kristen fra Beijing fortalte på en konferanse: «Myndighetene pleide å avlegge meg et besøk en gang i året, men nå er mistenksomheten så stor at de kommer to ganger i uka.» Islamistisk undertrykkelse fortsetter likevel å være den ledende årsaken til forfølgelse i topp 50-landene, og Midstøsten og Nord-Afrika har flest land representert på listen. Islamistisk undertrykkelse er den drivende kraften bak forfølgelsen som finner sted i fjorten av de tyve øverste landene på listen, og i trettifem av de femti øverste. På topp 10-listen er det kun Nord- Korea og Eritrea som er unntaket fra regelen om at det er islamismen som står bak forfølgelsen av kristne. Jemen kommer i år med på topp 10-listen. Kristne har flyktet etter fryktelige mord på fire katolske nonner fra Barmhjertighetens Søstre, og de gjenværende kristne har gått i dekning i et forsøk på å unngå borgerkrigens kaos. Sudan klatrer til plass nr. 5 på listen, mye takket være President Omar al-bashir som forsøker å gjøre alvor av retorikken han brukte da de kristne områdene i Sør-Sudan ble utskilt i 2001: «Nå kan vi innføre sharia her.» Tyrkia har også hatt negativ utvikling (nr. 37) etter at Recep Tayyip Erdogan utnyttet et mislykket kupp i juli 2016 til å kneble av hans motstandere og føre landet i en islamistisk retning. De kristne i landet har foreløpig ikke fått kjenne på konsekvensene av dette. Men det har blant annet kommet trusler om å gjøre Istanbuls store og velkjente kirke Haga Sophia om til en moské. Selv i land der myndighetene forsøker å gjøre aktiv motstand mot muslimsk ekstremisme, som eksempelvis Egypt (nr. 21) og Algerie (nr. 36), er kristne under et enormt press. For fjerde året på rad har den totale poengsummen i topp 50-listen steget, fra 3299 poeng i WWL 2016 til 3355 i WWL Dette er en tydelig indikasjon på at forfølgelsen av kristne er en økende global trend.

2 Men det er ikke bare nedslående nyheter, noe mange forfulgte kristne ofte selv understreker. En offentlig tjenestemann i Kinas «Ministry of National Security» ble overhørt da han i juni 2016 mumlet: «Ingenting kan stoppe kirkens vekst». I følge Open Doors Field Sources og Open Doors World Watch Research anslår man antallet kristne som opplever en sterk grad av forfølgelse i de øverste 50 landene på WWL til å være «minst 215 millioner». I land på topp 10-listen, som for eksempel Syria (nr. 6) eller Irak (nr. 7), har krigen ført ulike kristne tradisjoner sammen på tross av tidligere uenigheter. Noen kristne og muslimer opplever også en fornyet tillit seg i mellom, noe som er en god start for gjenoppbyggingen av disse landene. Som en syrisk ortodoks leder sa, «Kirkene våre, selv i krigsrammede områder, har større forsamlinger enn før, og skolene har større oppmøte, fordi vi har blitt tvunget til å praktisere kristendom på gata og i hjemmene. På denne måten har troen vår nådd ut til samfunnet på en ny måte.» En annen flott og tankevekkende hendelse som fant sted var da muslimske passasjerer nektet å bli skilt fra de kristne da al-shabaab angrep en buss i Kenya. Fem trender skiller seg ut når vi ser på Åpne Dørers World Watch List 2017: 1. Religiøs nasjonalisme er på fremmarsj i Asia Religiøs nasjonalisme har blomstret siden midten av 90-tallet, men det er liten tvil om at denne oppslutningen fikk et solid oppsving med Nahrendra Modis overbevisende valgseier i mai Mellom 2004 og 2014 var de hinduistiske nasjonalistene satt på sidelinjen, men de brukte tiden godt til å vokse seg sterke utenfor byene, der mesteparten av Indias befolkning lever. Mer enn ekstremister ble opptrent til å lede skoler der målet var å radikalisere familer. Det har gitt resultater. Kristne organisasjoner i Delhi sier nå at det hver eneste måned er om lag 40 hendelser der pastorer blir banket opp, kirker brent ned, konvertitter forfulgt. Bare i år har åtte kristne blitt drept på grunn av sin tro. Som World Watch-analytikeren for India konkluderer med: «Det er ikke bare et spørsmål om vold. Men om at friheten i det indiske samfunnet smuldrer opp, og at radikale hinduister praktisk talt går ustraffet fra sine ugjerninger.» Den kristne kirken i India er stor, med 64 millioner medlemmer. Anslagvis 39 millioner av disse lever under forfølgelse. Buddhistisk nasjonalisme bør heller ikke glemmes. I Bhutan regner ikke myndighetene de kristne som fullverdige innbyggere. Et nytt digitalt system for ID-kort ignorerer fullstendig deler av den kristne minoriteten, noe som fører til diskriminering på en rekke områder. 2. Asiatiske myndigheter er mer usikre, og tyr til nasjonalisme Nasjonalisme burkes ofte som et slags trumfkort av vaklende myndigheter. Vietnam har en ny regjering, Malaysias statsleder har vært under hardt press etter påstander om korrupsjon og i Kina har president Xi Jinping fyrt opp under kinesisk nasjonalisme. Dette har han gjort ved å oppfordre alle som ønsker å tilhøre en religion om å prøve en kinesisk variant, som konfutsianisme det er egentlig ikke en religion, men heller en rekke med moralske påbud. Ikke et eneste land i Øst-Asia fikk redusert sine WWL-poeng dette året. I de fleste av disse landene sier myndighetene at å være, for eksempel, en srilanker er ensbetydende med å være buddhist; å være en malaysier betyr å være en muslim. Malaysia har egne «renselses-sentre» for kristne og for muslimer som trenger å komme tilbake til islam. I Laos er myndighetene

3 nærmest paranoide og desperate etter å beholde makten. Dette går spesielt utover kristne konvertitter fra de lokale stammene, som her opplever forfølgelse både fra staten og stammen sin. Selv i Vietnam ble tre kristne drept. Kristne grupper er alltid sårbare minoriteter i Asia, med unntak av den kristne majoriteten på Filippinene men også her opplever kristne konvertitter forfølgelse i områder med muslimsk majoritet, som Mindanao. Det er en enkel og velbrukt taktikk for vaklende styresmakter å bruke kristne som syndebukker for å øke egen oppslutning. 3. Radikal islamisme holder på å bli «mainstream» i Afrika sør for Sahara Afrika sør for Sahara har skapt overskrifter i årevis på grunn av de voldelige islamistiske opprørene ledet av grupper som al-shabaab og Boko Haram. Sistnevnte ble i november 2016 anklaget av FN for å ha forårsaket Afrikas største pågående humanitære krise da 8 millioner mennesker stod i fare for å sulte i hjel som et resultat av deres kamper. Dette er fortsatt tilfelle. Minst et dusin kristne ble i år drept av al-shabaab i Somalia. Men det mange ikke er klar over er at militant islamisme er på frammarsj i mange ulike deler av samfunnet. Tidligere var de radikale kun opptatt av muslimene, men nå spesielt etter at det ble opprettet pengestrømmer fra Saudi-Arabia bygger de nye nettverk av ekstremist-skoler i Somalia, Kenya, Niger og Burkina Faso. De henvender de seg til lokale myndigheter for å spørre om tillatelse til å bygge moskeer og de sponser politiske kandidater som står på valg. I de fleste av disse landene er det ikke bare voldelig forfølgelse som møter de kristne, men alle «pressfaktorene» i WWL (der man måler presset mot kristne i de fem sektorene privatliv, familie, samfunn, kirke og nasjonalt) har alle vist en økende grad av forfølgelse. Til tross for at Kenya, som har en kristen majoritetsbefolkning, befinner landet seg fortsatt blant topp 20 på listen. Selv i Nairobi må kristne pastorer hyre private sikkerhetsselskap for å sjekke folk med metalldetektor ved inngangen. WWL-analytikeren for denne regionen sier: «Voldelige ekstremistbevegelser virker å etterlate seg et mer radikalisert folk.» Gjetere fra Hausa-Fulani stammen i Nigerias midt-region har drevet tusenvis av kristne bort fra deres landområder. Somalia er nr. 2 på WWL fordi, som en lokal troende sa det: «Alt jobber mot den kristne.» I Sudan blir de kristne utpekt til skyteskive, til og med av styresmaktene. Mali er det landet som har klatret flest plasser på WWL 2017, opp 12 plasser fra nr. 32, mens Jemen er det landet som hadde størst økning i poeng. I Libya slo militante islamister seg sammen med Tuareg-rebeller for å velte en demokratisk regjering i De ble presset tilbake av en internasjonal militær intervensjon, men situasjonen er fortsatt meget ustabil. 17. desember 2015 ble tre mennesker drept da en væpnet mann åpnet ild utenfor en kristen radiostasjon i Timbuktu. Over hele Sahel-regionen blir situasjonen for kristne forverret. En WWL-rapport fra august 2016 sier følgende: «Dette er en avgjørende og kritisk tid for kristendommens fremtid i denne regionen Dersom ustabiliteten kommer ut av kontroll og de militante gruppene får viljen sin, vil de kristne bli drept og forvist fra hele regionen.» 4. Midtøsten blir polarisert mellom stadig mer radikale og mer eneveldige regimer Det kommer ikke som noen overraskelse at da USA gjennomførte sin militære tilbaketrening fra Midtøsten, var to regionale stormakter kjappe med å fylle vakumet som oppstod. Begge er ekstremistiske regimer Saudi-Arabia og Iran. Saudiaraberne viser muskler i Jemen, der de forsøker å fjerne de sjia-muslimske Houthi-opprørerne. Landet har blitt et eneste stort

4 konfliktområde og mange kristne er fanget i kryssilden. Fire nonner tilhørende Barmhjertighetens Søstre, som ble grunnlagt av Mor Teresa, ble myrdet i år. I Iran, som nå ikke lenger trenger å forholde seg til USA på samme måte, er et rekordstort antall troende fra huskirkebevegelsen arrestert, og mange mister levebrødet sitt når de blir tvunget til å betale enorme bøter. Likevel har disse trendene alltid to ulike effekter. Noen muslimer får øynene opp for islams mørke bakside og konverterer, noe som har ført til en bemerkelsesverdig vekst i antallet MBB-kristne (Muslim Background Believers); mens andre blir radikalisert enten av egen overbevisning eller for å passe inn. Sekteriske tendenser er økende mange steder. Til forskjell fra radikale regimer finner vi derimot en gruppe mer diktatoriske styresmakter, som i Syria, Egypt og Algerie, som kjemper aktivt mot ekstremisme. Syria mottok i år militær støtte fra Russland. Syriske kristne i områder styrt av myndighetene har i mange tilfeller samme grad av frihet som før, og de fleste kristne har nå flyktet vekk fra opprørskontrollerte områder. Men selv i fredeligere Jordan (nr. 27), hvor kongen forsøker å få kontroll på ekstremistene, har forsøkene hans resultetert i økt press på de kristne. 5. Kristne blir drept for sin tro i flere land Den tragiske situasjonen der kristne blir drept for sin tro har fortsatt, i mange land er dette dagligdags, spesielt i Afrika sør for Sahara. Denne delen av det afrikanske kontinentet har det siste tiåret vært en drapssone. Men i hele kartleggingsperioden for WWL 2017 var det ingen land som rapporterte en slik gjennomgående vold mot kristne som Pakistan. Militante islamister angrep og drepte en mengde kristne i en offentlig park i Lahore 1. påskedag. Bangladesh opplevde også et år fullt av angrep, noe som overrasket myndighetene som legger sin stolthet i sitt sekulære fokus. Ikke bare kristne med muslimsk bakgrunn (som vanligvis blir utpekt som mål), men også andre kristne ble offer for voldshandlinger. Tre kristne ble drept i høylandet i Vietnam, der det finnes en stor kristen kirke blant stamme-minoritetene. En troende ble også drept i lille Laos. I Latin-Amerika, hvor store områder er kontrollert av mafia eller geriljaer, kan det å bekjempe korrupsjon være livsfarlig. Tjuetre kristne ledere ble drept i Mexico, og fire i Columbia. Sjeldent har rapportene om drap på kristne større geografisk spredning enn i år. Ironisk nok kom det færre rapporter om drap på kristne i Syria og Irak, ettersom de fleste allerede hadde flyktet områdene der IS opprettet et kalifat i SPOR AV GODE NYHETER? På tross av at forfølgelse neppe innebærer særlig «gode nyheter», så er mange kristne i disse landene opptatt av å understreke at deres prøvelser blir brukt av Gud til noe godt. Dette er også en helt sentral tanke i Åpne Dørers arbeid å være tilstede blant forfulgte kristne og finne måter å utruste lokale troende til å holde ut, slik at deres forfølgelse kan bli en mulighet for å spre evangeliets gode nyheter, ofte på en måte som ikke ville vært mulig i fredelige omgivelser. Her følger en sammenfatning av noen av de «gode nyhetene». 1. Den kinesiske huskirkebevegelsen på vei mot nasjonal identitet

5 Over 97 millioner mennesker er kristne i Kina; 60 millioner tilhører kristne fellesskap utenfor stats-styrte kirker, men kirkelederne er klar over at de ofte ligger uttrykksmessig nær vestlige menigheter. «Vi er ikke kinesiske nok,» sa en pastor fra Beijing. Siden 2012 har statens kontroll og oppsyn økt i president Xis nye Kina. En pastor i Shanghai ser dette som en gave fra Gud. For to år siden ble han tvunget til å stenge ned den voksende kirken sin myndighetene var bekymret over forsamlingens størrelse og vekst. Menigheten fortsatte en stund å møtes i en park, i protest mot ordren om å oppløse forsamlingen. Men nå ser han situasjonen annerledes. «Vi har helt ukritisk kopiert vestens kirker. Men Gud har sendt denne forfølgelsen for å forhindre oss i å bygge megakirker og kopiere andre. Nå som vi har måttet dele oss opp i mindre grupper igjen, tror jeg vi har muligheten til å bli en enda mer nasjonal kirke.» 2. Kristne ser frem til å kunne returnere til sine hjem i Nord- Irak Dagene er talte for kalifatet IS opprettet i Nord-Irak og Syria. Siden en offensiv i August 2016 har de militante islamistene blitt drevet tilbake av en koalisjon av irakiske og internasjonale styrker. Noen av byene og landsbyene som en gang var kristne byer har blitt befridd, som Qaraqosh. Iraks andre største by, Mosul, vil snart være tilbake under irakiske styrkers kontroll. Over kristne flyktet fra sine hjem i 2014, og har vært flyktninger i irakiske Kurdistan siden. «Vi gleder oss veldig til å dra tilbake,» sa en i Erbil, før han la til: «Men vi vil returnere med en styrket beslutning om å verne om friheten vår.» Mens kristne er ivrige etter å returnere til tidligere kristne områder, virker det som dette ikke er tilfelle på samme måte når det gjelder folk fra byer som Mosul: «Jeg ble dolket i ryggen av mine muslimske naboer Hvordan kan jeg dra tilbake nå og late som ingenting har skjedd?» 3. MMB- kristne (Muslim Background Believers) i Indonesia er fryktløse i sin nye tro Det finnes få kristne i verden som har det vanskeligere enn troende med muslimsk bakgrunn (MMB). Mange må holde troen sin helt skjult. De fleste opplever daglig fiendltlighet fra familie, stamme eller samfunn. Men det er ikke alltid tilfelle. I landet med verdens største muslimske befolkning - Indonesia vokser det frem en ny type MMB-kristne; de er selvstendige, sterke og fryktløse. Antallet forklarer noe av dette de er mange. Men ifølge en som har fulgt landet og utviklingen i lang tid: «Disse ferske MBB-ene lever ut en fryktløs livsstil, og de tenker heller ikke at det er nødvendig å kopiere de kristne som ga dem evangeliet de kommer til å danne en helt ny gren av kirken, som vil være mer bibelsk og dynamisk, og de kommer til å velsigne verden.» 4. Kristnes utvandring fra Midtøsten er bremset kraftig ned inntil videre De fleste kristne i Midtøsten har nok krysset grenser innen samme region, men foreløpig har flertallet ikke måtte forlate sin region. Likevel, en god del har måttet gjøre nettopp det, og da er første steget mot frihet i Vesten å flykte til et naboland. Som en arbeider i en jordansk flyktningeleir sa: «Dersom du var en kristen og du hadde ressurser til det, hadde du allerede dratt herfra.» Antallet mennesker som forlater regionen er noe redusert, på tross av at mange kristne fortsatt frykter at deres tilstedeværelse i Midtøsten snart er over. Åpne Dører anslår at antallet kristne i Midtøsten og Tyrkia for øyeblikket teller 16,5 milloner, inkludert migranter

6 og eksil-kristne i gulfstatene. 5. Migranter bringer nytt liv til vestlige kirker Antallet kristne blant migrantene som kommer til Europa virker å være relativt lavt, men i land som Tyskland, Sverige og Storbritannia opplever kirkene at de ikke bare er givere, men også mottakere. I mange byer og tettsteder har kristne tilbudt av sin tid og krefter for å drive språkundervisning, og relasjonene som har blitt etablert strekker seg helt til kirken. Flere muslimske migranter har konvertert til kristendommen. På tross av den underliggende mistanken om at noen gjør dette for å styrke sin mulighet til innvilget asyl, så har flere kirker gleden av å ønske nye troende velkommen i forsamlingen sin. Nylig uttalte en pastor i Cambridgte (UK): «Vi blir fornyet av de nye troende. De har andre perspektiv, spørsmål, og sterke erfaringer, og vi har vokst i kjennskap til vår egen tro i takt med deres nysgjerrighet.» En annen pastor fra Tyskland sa: «De minner oss på hva ekte tro er.» Men det er dessverre også mye som er sørgelig gjenkjennelig ved årets liste. Nord-Korea topper WWL for sekstende året på rad, og denne hemmelighetsfulle staten isolerer seg stadig mer hvert eneste år. Islamistisk undertrykkelse blir stadig sterkere; virkemidlet er å skape kulturer som kveler alle uttrykk for kristen tro. I de to største kristne kirkene på topp 50-listen Kina og India er situasjonen alvorlig. De forfulgte kristnes dilemmaer er så gjenkjenbare. I land som Nord-Korea eller Somalia eller selv deler av Pakistan er dilemmaet følgende: Kan jeg utøve min kristne tro uten å fortelle noen andre om det? I landene der religiøs nasjonalisme er på fremmarsj, sier ofte pastorene: «Hvordan kan vi tilbe og evangelisere uten å hisse på oss mobbens vrede?» I land der overvåking og kontroll er vanlig som i de sentralasiatiske landene er dilemmaet: Kan vi leve ut vår kristne tro i et samfunn der alt vi foretar oss er i myndighetenes søkelys? I stater med borgerkrig, som Syria og Libya, er spørsmålet mer alvorlig: Kan vi unngå at huset vårt eller kirken vår ikke vil bli bombet i morgen? Og for mange: Hvordan kommer vi oss ut av landet, men ikke så langt at vi ikke kan returnere? Hver eneste dag må forfulgte kristne verden over stille seg selv disse alvorlige spørsmålene. De forfulgte trenger mer enn noen gang venner som kan stå sammen med dem og styrke dem.