10 på topp -landene. World Watch List 2013 Åpne Dører

Transkript

1 World Watch List 2013 Åpne Dører 10 på topp -landene Nord-Korea I Nord-Korea skyldes forfølgelsen hovedsakelig kommunistisk undertrykkelse og diktatorisk paranoia. Landet, som er en av de gjenværende kommunistiske stater, fremmer to ideologier som står i sterk motsetning til alle religioner: (a) det selvtilstrekkelige menneske, kalt Juche -ideologien, og (b) den gudelignende tilbedelsen av lederne, eller Kimilsungisme. Drevet av disse aggressive ideologiene mener Nord-Korea at kristendommen er knyttet til Vesten, og derfor en reell trussel som kan skade Nord-Koreas sosiale struktur. Denne trusselen må derfor tilintetgjøres. Det er vanskelig å få tak i nøyaktig informasjon på grunn av landets utilgjengelighet og isolasjon. Bortsett fra noen kirkebygninger i Pyongjang som tjener som utstillingsvindu for å vise at det er religionsfrihet i landet, finnes det en lang rekke små undergrunnsmenigheter. Åpne Dører anslår at antall kristne kan være mellom og Kristne klassifiseres som fiendtlige og møter diskriminering, arrestasjoner, fengsling, tortur og til og med offentlig henrettelse. Det finnes et system av arbeidsleirer som inkluderer det kjente fengselet Nr. 15 ( Yodok ). Der holdes trolig kristne i fangenskap. Koreanere som har konvertert etter å ha hoppet av i Kina og senere blitt tvangssendt tilbake til Nord-Korea, er i spesiell stor fare, og det eksisterer et aktivt elimineringsprogram for å rekonvertere, fengsle, forvise eller henrette personer som har konvertert til kristendommen i Kina. Spioner er blitt sendt til Kina for å avsløre kristne nettverk, og kristne som har hjulpet Avhoppere, er blitt drept. Det er sannsynlig at kristne fortsatt kommer til å være en svært utsatt gruppe under landets nye leder. Saudi-Arabia Den viktigste årsaken til forfølgelse i Saudi-Arabia er islamsk ekstremisme. For mange hundre år siden var det er stor kristen befolkning i Saudi-Arabia. Under islams erobringstokter ble denne befolkningen islamisert eller utvist. Nå har innbyggerne bare lov til å følge islam, og kristen virksomhet er forbudt. Det finnes ingen bestemmelser om religionsfrihet i kongedømmets grunnlov eller andre grunnleggende lover, og anti-kristne følelser gjennomsyrer samfunnet. Det juridiske systemet er basert på sharia-lovene, og konvertering til en annen religion kan straffes med døden. Myndighetene tillater vanligvis ikke-muslimer å tilbe i det private rom, men det religiøse politiet ( Muttawa ) respekterer ikke alltid dette. Det er forbudt for menn og kvinner fra forskjellige familier å samles, og deltakere på kristne samlinger risikerer fengsling, pisking, utvisning og tortur. Å dele det kristne budskap med muslimer og å distribuere ikkemuslimsk materiell er ulovlig. Kristne fra muslimsk bakgrunn (MBBs Muslim Background Believers) risikerer æresdrap, og utenlandske arbeidere har blitt utsatt for verbal, fysisk og

2 seksuelt misbruk fra saudi-arabiske arbeidsgivere, som fremdeles har en enorm makt over gjestearbeidere. På tross av dette vokser det utenlandske fellesskapet av kristne. En del konvertitter gir respons på kristne TV-programmer og på drømmer der Gud åpenbarer seg. Kristne risikerer ytterligere forfølgelse og undertrykkelse i fremtiden på grunn av det voksende antallet konvertitter som frimodig deler sin tro. Afghanistan Islamsk ekstremisme samt organisert korrupsjon er de viktigste årsakene til forfølgelse i Afghanistan. Press fra familie og lokalsamfunn kombinert med forfølgelse fra myndighetene gjør situasjonen for de kristne i landet svært vanskelig på tross av internasjonale avtaler inngått for å sikre religionsfriheten. Ved å se på seg selv som islams forsvarere, behandler staten konvertitter som alle kommer fra en muslimsk bakgrunn på en svært fiendtlig måte. Kristne kan ikke møtes offentlig, og selv samlinger i private hus krever ekstrem varsomhet. Ingen kirkebygninger eksisterer, ikke engang for utlendinger, og både lokale og utenlandske kristne er utsatt for tilfeller av kidnapping, bortføring, drap og å måtte flykte fra landet. Taliban gjenvinner styrke i landet og har sverget på å rense ut alle kristne fra Afghanistan, både lokale og utenlandske. Hjelpeorganisasjoner og frivillige organisasjoner blir beskyldt for å evangelisere, og kristne hjelpearbeidere er et av hovedmålene. Fremtiden ser ikke lys ut for kristne: Afghanistan er på vei inn i en ny fase med tilbaketrekkingen av militærtroppene i , og forskjellige etniske grupperinger kjemper for sin del av makten. Valget i april 2014 nærmer seg og den ustabile situasjonen i nabolandet Pakistan, hvor Taliban står sterkt, kompliserer situasjonen ytterligere. Kirken har blitt presset under jorda og vil mest sannsynlig måtte forbli der. Det er mange grunner til at Afghanistan er på tredje plass på årets World Watch List. Irak Den viktigste drivkraften til forfølgelse i Irak er islamsk ekstremisme. Kristne innbyggere og kirker i irakiske byer som Bagdad og Mosul, har en lang historie. Kristne har bodd her i to tusen år, men er for tiden på randen av utryddelse. Islamsk ekstremisme er hovedårsaken til forfølgelsen i landet. Sharia er hovedgrunnlaget for lovgivningen og gjør trosfrihet umulig. Det blir anslått at det er ca kristne igjen av de 1,2 millionene som bodde i Irak på begynnelsen av tallet. Et stort antall har flyktet til utlandet eller til den (inntil nylig) relativt tryggere regionen i Nord-Kurdistan, hvor de møter problemer som arbeidsledighet, og mangelfull skolegang, helsehjelp og bolig. Situasjonen i Kurdistan har de siste årene vært bedre enn i områdene rundt Bagdad eller Mosul. Men situasjonen forverres stadig også i Kurdistan (kristne virksomheter ble bl.a. angrepet i desember 2011). Strukturell usikkerhet, konflikter og ustabilitet har økt siden amerikanske styrker startet tilbaketrekningen på slutten av Kirken møter mange utfordringer: Medlemmer gir etter for presset, flykter, eller blir drept eller kidnappet, og det er mangel på egnede ledere. Situasjonen er verst i den midterste og sørlige delen av landet. Der lider kristne fra tradisjonelle kirker like mye som konvertitter fra muslimsk bakgrunn (MBBs), og muligens blir de utsatt for mer vold som et resultat av sin synlighet. Begge gruppene lider på alle områder av livet, selv om MBBene lider mer i forhold til sine familier. Det er mye frykt blant de kristne i landet, ikke minst etter det blodige angrepet på kristne under en gudstjeneste i Bagdad for to år siden, og mange kristne er også blitt angrepet i 2011 og 2012.

3 Somalia Islamsk ekstremisme er hovedårsaken til forfølgelsen i Somalia. Terroristgrupper som al-shabab er en trussel både for kristne og for den muslimske befolkningen, i tillegg til et bakteppe av stammemotsetninger og organisert korrupsjon. Kristne i Somalia, som består av troende med muslimsk bakgrunn (MBBs Muslim Background Believers) og utenlandske hjelpearbeidere, står overfor forfølgelse fra islamske ektremister. Når MBBs blir identifisert, blir de eliminert, og hjelpearbeidere både kristne og andre trenger sterke sikkerhetstiltak på grunn av faren for kidnapping. Muslimske ledere fastholder at Somalia fortsatt skal være en streng islamsk stat uten rom for kristne. Barna deltar i obligatorisk madras-islamsk undervisning, mennesker blir gravlagt med islamske begravelsesritualer uansett hvilken religion de har tilhørt, og det er svært risikabelt å bekjenne sin kristne tro offentlig. Det er altfor farlig å møtes offentlig, og konverterte familier frykter at de kan bli mistenkt for konvertering og dermed risikere henrettelse. Alle regioner i Somalia er berørt, og al-shabab fortsetter å være en trussel ettersom de har støtte fra al-qaeda. I september 2012 bidro parlamentets valg av ny president til en mer ansvarlig, lovlig og transparent regjering. Likevel er utsiktene betydelig mindre positive for kirken og de kristne, med tanke på at den foreløpige grunnloven som ble vedtatt ikke tillater religionsfrihet. Det er likevel et lite håp ettersom folk som har vært i utlandet, og har møtt kristendommen, kommer hjem og bringer med seg en større toleranse overfor kristne. Regjeringen er i ferd med å utøve mer autoritet, og noen kristne husfellesskap har nylig blitt dannet. Maldivene Islamsk ekstremisme og organisert korrupsjon er hovedårsakene til forfølgelsen på Maldivene. Det er det eneste landet i verden som krever at innbyggerne skal være muslimer. De islamske myndighetene ser på seg selv om islams forsvarere, og loven forbyr Maldivenes innbyggere å konvertere til en annen tro. Ifølge sharialovene skal konvertitter få dødsstraff, selv om dette ikke er satt i verk på Maldivene. Enhver konvertitt som blir oppdaget, blir umiddelbart satt under et sterkt press fra familie og samfunn, og ofte må de forlate landet. Myndighetene utfører en omfattende kontroll for å holde oversikt og korrigere ethvert avvik fra islams vei. Det finnes ingen kirker eller kristne forsamlinger. Wahhabi-retningen av islam kom på 1990-tallet, og radikal islamisme ble sjelden forbundet med Maldivene fram til september 2007, da en bombe eksploderte i hovedstaden. Dette skapte en stor utfordring i et tilsynelatende fredfullt land. I et lovtillegg i september 2011 kalt Beskyttelse av Religiøs Enhet ble islam forsterket som en uadskillelig del av Maldivenes kulturelle identitet. Religionen på Maldivene beveger seg i retning av Deobandi-islam, som er Talibans retning. Den ser det som sitt oppdrag å rense islam fra all ytre påvirkning. Landets øyesterettsdommer kritiserte til og med en stille protest til fordel for religiøs toleranse i 2011, og mente at den svekket landets islamske tro. Ikke overraskende er det svært få innfødte kristne, og også utenlandske troende må være forsiktige.

4 Mali Islamsk ekstremisme er hovedårsaken til forfølgelsen i Mali. Malis plassering så høyt oppe på World Watch List er overraskende. Landet har alltid vært et typisk vest-afrikansk land med moderat islam; en konstitusjonell sekulær stat som forbyr religiøse politiske partier, selv om en stor andel av befolkningen er muslimer. I nord har situasjonen vært mer vanskelig enn i sør, men internasjonale misjonærer har hatt mulighet til å arbeide der. Men situasjonen har forandret seg ved at den nordlige delen av landet ble tatt av Tuareg-separatistiske opprørere og islamistiske krigere, og ved at det ble erklært en ny, uavhengig stat, Azawad, i det nordlige Mali. Islamistene etablerte straks et islamsk styresett med et strengt Sharia-regime i nord. De kristne kunne ikke lenger bo der. Det er også vanskelig for tradisjonelle muslimer. Makthaverne dreper folk, amputerer legemsdeler og ødelegger sufi-helligdommer. Siden kampene startet i mars 2012, har titusenvis av maliere flyktet fra nord til sør, eller til nabolandene. Det ekstisterer en høy grad av fiendtlighet de kristne og kirkene kan rett og slett ikke fungere der. I sør kan de kristne bo, men må være forsiktige. Mye vil avhenge av det internasjonale samfunnets mulighet for å gripe inn mot erobringen av det nordlige Mali. Det er utbredt bekymring for at Mali raskt vil bli et jihadistisk senter. I oktober 2012 uttalte FN at de var klare for å sende internasjonale styrker for å hjelpe myndighetene i Mali å ta tilbake territoriene de mistet i nord. Forberedelsen til dette er ventet å ta flere måneder. Tendensen til religiøs radikalisering i samfunnet i Mali kan dermed fortsette og stadig presse og/eller knuse livet til kristne og kirkene deres. Iran Hovedårsaken til forfølgelsen i Iran er islamsk ekstremisme, i kombinasjon med diktatorisk paranoia. Islam er den offisielle religionen, og alle lover må være i samsvar med den offentlige tolkningen av sharia-lovene. Det finnes alle typer kristne, men for det meste Muslim Background Believers (MBBs) og protestantiske, evangeliske kristne. Det er relativt mindre press på historisk etniske armenske og assyriske kirkesamfunn, så lenge de ikke deler sin tro med muslimer. Etniske persere er per definisjon muslimer, ifølge landet. Evangelisering, bibelundervisning og utgivelse av Bibelen på farsi er ulovlig. Alt dette har bare ført til mer kirkevekst. I Iran er fengsling av kristne svært vanlig. I tillegg blir kristne fysisk skadet ofte mens de er i fengsel. Mange kristne har følt seg tvunget til å forlate hjemmene sine eller flykte ut av landet. De møter press på alle områder i livet. Enhver muslim som forlater islam, kan stå i fare for å bli dømt til døden, og gudstjenester blir overvåket av det hemmelige politiet. Presset på de kristne øker og kommer både fra familien og fra myndighetene. Regimets fokus er å finne dem som når ut til konvertitter, og til og med veletablerte kristne kirkesamfunn er ikke trygge for trakassering. Aktiviteter blir nøye overvåket, medlemmer identifisert og registrert. Iranske myndigheters frykt for det økende antallet kristne, spesielt i husmenigheter, er basert på det faktum at mange desillusjonerte muslimer blir nysgjerrige på kristendommen. Det er mulig at forfølgelsen vil øke ytterligere ettersom autoriteter ønsker større kontroll over politiske og sivile aspekter i folks liv for å befeste makten i hjemlandet når internasjonalt press og sanksjoner øker.

5 Jemen Hovedårsaken til forfølgelsen i Jemen er islamsk ekstremisme. Grunnloven erklærer at islam er statsreligion og at sharia er grunnlaget for all lovgivning. Det er en viss religionsfrihet for utlendinger, men det er forbudt å kommunisere den kristne tro. Konvertering er forbudt for muslimer, og troende med muslimsk bakgrunn (MBBs) møter forfølgelse fra myndigheter, familie og ekstremistgrupper som truer frafalne med døden hvis de ikke omvender seg. Jemen er svært ustabilt og har forverret seg siden opprørene under den arabiske våren i Kidnapping av utlendinger skjer med jevne mellomrom, MBBs møter sterkt press fra familie og samfunn, og kristne antas å bli overvåket av ekstremister. I Aden er det noen få offisielle kirker for de mange tusen kristne utlendingene og flyktninger som bor i Jemen. I nord er det ikke tillatt med kirkebygg. Et stort antall utlendinger har forlatt landet, og antallet nasjonale kristne konvertitter er anslått til å være noen få hundre. Myndighetene har brukt overdreven makt for å slå ned demonstrasjoner etter ti måneder med masseprotester på grunn av høy arbeidsledighet og korrupsjon hos myndighetene. I februar 2012 ble det holdt valg, og fungerende president og eneste kandidat Mansour Hadi ble innsatt midt i et klima av vold. Landet er delt i pro og anti Saleh-styrkene, den sørlige delen krever uavhengighet, det eksisterer en sterk stammelojalitet, og små al-qaida-tilknyttede grupper kjemper for å få makt. 10. Eritrea Hovedårsaken til forfølgelse i Eritrea er diktatorisk paranoia. Den kristne og muslimske befolkningen er anslått å være ca 50% hver. Eritrea har tre typer kristne: troende fra registrerte historiske kirker, troende med kristen bakgrunn (Christian Background Believers - CBBer), og uavhengige kristne. Ingen saker mot troende fra muslimsk bakgrunn (Muslim Background Believers - MBB) ble rapportert i fjor. Eritrea har en voldelig historie med Etiopia, og landet deler en lang grense med erkefienden. En regjeringsmann erklærte en gang offentlig at det er tre fiender som må fjernes: HIV/Aids, regimet i Etiopia, og uavhengige kristne. Det finnes spor av kirkelig arroganse særlig hos Den eritreisk-ortodokse kirken (EOC). Det eksisterer også et stort potensial for islamsk ekstremisme. Den eritreisk-ortodokse kirken er den største kirken i landet, og tegn kan tyde på at noen av medlemmene spionerer på aktivitetene til CBBer og uavhengige kristne og rapporterer dem. Volden har vært stor mot CBBer og uavhengige kristne. De forferdelige beretningene om kristne som blir holdt fanget i containere i militærleirer, er velkjent. 31 tilfeller av død hos kristne i fengsel ble rapportert i Muslimer er også utsatt for offentlig fiendtlighet, spesielt grupper med Wahhabi-tendenser. Fremtiden for kirken i Eritrea er bekymringsfull. Myndighetene presser CBBer og uavhengige kristne svært hardt, og presset øker også mot de registrerte kirkene. Ekstremistisk islam ser ut til å forberede seg på å bli sluppet løs i samfunnet så snart myndighetene løsner grepet på kirker og moskeer.