Drivkrefter. Drivkreftene bak forfølgelsen. Åpne Dører World Watch List a) De åtte viktigste drivkreftene bak forfølgelsen av kristne er
|
|
- Hanne Ervik
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Drivkrefter Åpne Dører World Watch List 2016 Drivkreftene bak forfølgelsen a) De åtte viktigste drivkreftene bak forfølgelsen av kristne er 1. Islamsk ekstremisme 2. Religiøs nasjonalisme 3. Klan- og stammemotstand 4. Kirkelig arroganse 5. Kommunistisk undertrykkelse 6. Diktatorisk paranoia 7. Sekulær intoleranse 8. Organisert korrupsjon b) Hva er en drivkraft? En drivkraft er den dynamikken som er årsak til at kristne forfølges i et spesielt område eller i en spesiell sammenheng. Ulike drivkrefter representerer forskjellige kilder til forfølgelse som kristne opplever, og de opptrer som regel to eller tre sammen. Å sette navn på drivkreftene hjelper oss til å bedre forstå ulike dimensjoner ved forfølgelse, og de gjør oss bedre i stand til å gi en sakssvarende respons på forfølgelsen. En drivkraft er ikke nødvendigvis anti-kristen i seg selv, som for eksempel diktatorisk paranoia eller organisert korrupsjon. Men drivkreftene forklarer hvorfor under visse omstendigheter de kristne blir utsatt for forfølgelse. c) Hvorfor er det viktig å sette navn på dem og kjenne til dem? Det har betydning fordi Åpne Dørers innsats for å støtte forfulgte kristne må være målrettet og kunnskapsbasert. For å hjelpe en spesifikk kristen gruppe som opplever forfølgelse, trenger vi inngående kunnskap om hvorfor og hvordan forfølgelsen skjer, så hjelpen har riktig fokus og har effekt i forhold til den typen forfølgelse det er snakk om. Å avdekke forskjellige drivkrefter bak forfølgelsen hindrer oss i å gjøre mer ugagn enn nytte. For eksempel, hvis vi antar at en gruppe kristne blir forfulgt av islamister, mens de egentlig opplever forfølgelse fra ulike stammer, eller om vi tror at hovedvekten av forfølgelse kommer fra kommunisme, mens den i virkeligheten kommer fra korrupsjon, så har vi bommet i vår første plikt, som er å forstå hva som gjør at de kristne forfølgelses. Om vi ikke vet hvilken gruppe som står bak forfølgelsen, vil vi i tillegg ha mindre mulighet for å stå sammen med de forfulgte og støtte dem. Det
2 vil i tillegg ikke være sant og rettferdig mot grupper som blir anklaget for å være forfølgere, men som i realiteten ikke er det. Det er viktig å innse at drivkreftene bak forfølgelsen sjelden opptrer enkeltvis. De samvirker ofte og kan flyte over i hverandre. Drivkraften islamsk ekstremisme oppleves f.eks. ofte sammen med stammemotstand, og organisert korrupsjon kan være en drivkraft i tillegg til alle andre drivkrefter. Dette viser oss at forfølgelsen er dyptgående og universell, og i Åpne Dører tror vi også at den er åndelig: Dere skal bli hatet av alle for Mitt navns skyld, sa Jesus Kristus (Lukasevangeliet 21,17). Fremfor alt viser det oss at drivkreftene bak forfølgelsen er komplekse, og dette gjør at vi unngår å komme med enkle og overflatiske løsninger. World Watch List 2016 viser altså at forfølgelsen av kristne er sammensatt, dyptgående, og at den vil fortsette å eksistere. d) Hvilke drivkrefter er mest fremtredende? Åpne Dører har definert åtte grunnleggende drivkrefter bak forfølgelsen av kristne. 1. Islamsk ekstremisme. Man forsøker å bringe landet eller verden under islams hus ved tvang, enten gjennom voldelige eller gjennom ikke-voldelige handlinger. Dette er et organisert forsøk på å gjøre verden islamsk. Islamske ekstremister ønsker å bidra til at sharia-lovgivning blir implementert i hele territoriet eller landet, slik at islam kan praktiseres på korrekt måte. Religiøse minoriteter kan ofte tolereres, men kun som annenklasses borgere. Islamske ekstremister varierer fra ekstremistiske stater som har innført full sharialovgivning, slik som Iran og Saudi-Arabia, til ekstremistiske bevegelser som ønsker å innføre islam gjennom relativt fredelige midler, som det Muslimske Brorskapet i Egypt. Det finnes også ekstremistiske grupper som bruker vold for å oppnå sine mål, som Boko Haram i nordlige Nigeria og Islamsk Stat i Syria og i Irak. Ekstremistiske familier eller enkeltpersoner er de mest effektive i å gjennomføre straffene i sharialovenes bestemmelser om frafall. I mange tilfeller kan alle fire nivåene være involvert i forfølgelsen, men det er ingen tvil om at det er de voldelige jihadistene som i 2015 har fått mest oppmerksomhet. Men vi må ikke glemme at islamsk ekstremisme ofte er mer effektiv i å stoppe det kristne vitnesbyrdet gjennom presset fra en sterk islamsk kultur, enn gjennom jihadistenes voldelige handlinger. Det konstante presset fra staten, stammen, familien og nabolaget gjør det svært vanskelig å leve ut og holde fast ved en kristen tro. Islamsk ekstremisme utgjør i dag den globalt vanligste og viktigste drivkraften i forfølgelsen av de kristne. 2. Religiøs nasjonalisme. Man prøver å erobre nasjonen for sin religion. Dette er særlig tydelig innen hinduismen og buddhismen, men også innen andre religioner. Dette dreier seg om en ideologi som ønsker at et område eller en stat skal tilhøre én spesiell religion. Den ser sin religion som totalt overlegen alle andre religioner og tradisjoner, og den utfolder seg innenfor landets grenser. Slik sett er religiøs nasjonalisme forskjellig fra islamsk ekstremisme, ettersom denne alltid er transnasjonal. For eksempel består ikke Islamsk Stat (IS) kun av lokale syrere som ønsker å gjøre Syria til et
3 muslimsk land, men målet er hele verden. Det er grunnen til at IS også har beveget seg inn i Irak og andre land. Men islamske ekstremister bruker ofte nasjonalkortet, som i Somalia. Å være en god somalier, sier blant annet Al Shabaab, er å være en god muslim. Så det ene flyter ofte over i det andre. Religiøs nasjonalisme som drivkraft refererer derfor mer spesifikt til hinduistiske nasjonalister som bruker Hindutvas ideologi for å rettferdiggjøre sin visjon om et hinduistisk India. Det samme gjelder de nasjonalistiske buddhistene i Sri Lanka, som fremholder at alle innbyggere må være buddhister; hvis ikke bedrar de sin arv og sitt land. Dette fører til at de kristne anklages for å være upatriotiske og at de forkaster sin grunnleggende og historiske identitet. Dette gjør det særlig vanskelig å konvertere fra hinduisme og buddhisme til kristen tro. HBB (Hindu Background Believers) og BBB (Buddhist Background Believers) hindres i å konvertere og møter problemer i utøvelse av sin nye tro. 3. Stamme- og klanmotstand. Man prøver å påtvinge en opprettholdelse av urgamle normer og verdier som er skapt av stammen. Normene og verdiene henger sammen med tradisjonell religion som har vært folkets religion før det kristne budskap ble kjent. Når en person blir kristen, blir de ofte forfulgt fordi omgivelsene opplever at de vender seg bort fra stammens tradisjoner. Noen ganger kan stammen ha en egen religion, som animistiske stammer i Afrika. Stammer kan også ha sosiale eller blodsbaserte forpliktelser; disse kan ofte være like sterke som religiøse bånd. Dette kan anvendes i to sammenhenger. For det første kan en kristen nekte å delta i en stammes animistiske ritualer, som kanskje inkluderer både umoral, blodoffer og tilbedelse av avguder. Den andre situasjonen oppstår hvis en kristen erklærer at hans eller hennes identitet er i Kristus. Dette kan skape stor friksjon, ettersom stammen ofte krever at de handler og ser på seg selv som først og fremst tilhørende en stamme eller en etnisk gruppe, som for eksempel Pashtun, Fulan og Lao. Dette er mer utbredt i land der den nasjonale identitetsfølelsen er svak. For eksempel er det veldig få i Afghanistan som oppfatter seg selv som afghanere. I stedet definerer de seg selv som pashtunere eller tadsjiker. Det er ikke nødvendigvis slik at stammen har en religiøs tilknytning (selv om dette ofte er tilfellet), men stammetilhørigheten kommer med en klar identitetsfølelse, som ofte blir utnyttet av religiøse nasjonalister eller islamske ekstremister. Dette gjør at denne drivkraften ofte er skjult og vanskelig å oppdage. En forsker bemerket en gang om Midtøsten: Islam har røtter 1500 år tilbake i tid, men stammesystemet går 5000 år tilbake i tid. Det kan i praksis være vanskelig å avgjøre hvor skillet går mellom stammemotstand og islamsk ekstremisme. I WWL ønsker vi derfor å gjøre dette skillet tydelig, for i mange land blir kristne forfulgt på grunn av motstand fra stammen eller klanen. De mest forfulgte kristne i Det fjerne Østen er stammekristne, som ofte opplever en dobbel dose forfølgelse: De forfølges både fra statens side og fra sin egen stamme. Dette er tilfellet med Rohingya-folket i Myanmar og Hmong-folket i Vietnam.
4 4. Kirkelig arroganse. Man forsøker å opprettholde sitt eget kirkesamfunn som det eneste legitime eller som det dominerende uttrykk for kristen tro i landet. Som regel dreier det seg om majoritetsbefolkningens kirke. Den kirkelige arrogansen finner sted når en kirke ønsker å påtvinge sin versjon av kristendommen på alle andre, spesielt på andre kristne, og nekter å godta verdien av andre kirkelige tradisjoner. Dette var tidligere et spesielt stort problem i romersk-katolske land i Latin-Amerika, men situasjonen har bedret seg betraktelig de siste årene. Ortodokse kirker har en nasjonal identitet (jfr. gresk-ortodoks, russisk ortodoks) og tilbøyelighet til å gå i tospann med staten og ser gjerne på ikke-ortodokse kristne som upatriotiske. Dette er for eksempel tilfelle i Russland, hvor den russisk-ortodokse kirken ofte har prøvd å marginalisere og umyndiggjøre kristne som tilhører andre kirker, som baptister og pinsevenner. I dag kan pinsevenner i Eritrea ofte forvente kraftig forfølgelse fra radikale grupper innad i den ortodokse kirken i landet. 5. Kommunistisk undertrykkelse. Man forsøker å beholde kommunismen som landets offisielle ideologi. Kommunismen er en ideologi som ønsker å skape et klasseløst paradis gjennom proletariatets seier, og er helt ateistisk i sin metode. Men kommunismen er også et system med utbredt kontroll, der staten registrerer kirkene for å ha fullt innsyn i det de foretar seg. Selv om den klassiske kommunismen har fått dødsstøtet, består fortsatt det kommunistiske systemet med utstrakt statlig kontroll over kirkene i land som Russland og de såkalte stan statene i Sentral-Asia. Fem land er fremdeles formelt kommunistiske: Kina, Vietnam, Laos, Cuba og Nord-Korea, men det er vanskelig å si hvor mye av ideologien som står ved lag, og hvor mye som bare er rester av det omfattende kommunistiske kontrollsystemet. I deler av verden forfølger ideologiske kommunister fortsatt de kristne, som maoistene i Nepal og naxaliene i India. I et land som Venezuela er for øvrig den kommunistiske retorikken langt fra død. 6. Diktatorisk paranoia. Man gjør alt som skal til for å beholde makten, men er ikke spesielt opptatt av å virkeliggjøre en visjon. Diktatorisk paranoia finnes der en politisk leder og hans lille klikk søker å dominere alle områder av samfunnet. Diktatoren er grepet av frykt for at noen, et eller annet sted, planlegger å styrte regimet. Ingen har lov til å organisere noe som helst utenfor statens kontroll. Ønsket om total kontroll kan ha en rekke motiver. Det kan være kommunistisk ideologi, men det er mer vanlig at en hovmodig leder ønsker å tviholde på makten gjennom total kontroll. Verden er full av ledere som samler mer og mer makt rundt sin egen person. Afrika lider spesielt under slike ledere, men det gjelder også flere land i Latin-Amerika. Kristne utgjør en trussel for ethvert totalitært regime hvis de nekter å la seg kontrollere, og spesielt om de organiserer seg utenfor statlig kontroll noe myndighetene betrakter som den ytterste formen for illojalitet. Frykten fører til at de kristne forfølges, ettersom de ikke lar seg kontrollere. Ofte blir kristne tolerert dersom de lar seg kontrollere gjennom registrering og lovbestemmelser. Vi har gjort definisjonen av denne drivkraften smalere, for totalitær paranoia ble for omfattende.
5 7. Sekulær intoleranse. Man forsøker å utrydde religion fra det offentlige rom og om mulig fra folks hjerter. Sekularisme kan forstås på to måter. Én måte er positiv, der idealet er at staten skal være nøytral (eller sekulær), slik at den avstår fra å foretrekke én religion eller ett trossamfunn framfor andre. På denne måten kan man se på sekularisme som en arv etter Reformasjonen: Anabaptistene (gjendøperne) så på seg selv som helhjertede sekularister. Men sekularisme har også en negativ dimensjon, der ateister utnytter sekularismen til å kreve at all religion fjernes fra det offentlige rom, også i viktige debatter omkring sosiale temaer som seksualitet, ekteskap og menneskeverd. Det er dette vi mener med sekulær intoleranse. Denne type ateisme ønsker at staten forlater sin historiske nøytralitet, og den fremmer en humanistisk sekularisme som bedømmer religiøse uttrykk og meninger som skadelige for samfunnets beste. De tolererer ikke andre tolkninger av hvordan det offentlige liv skal fungere, og de kan ha skjulte agendaer for å sikre seg at dette skjer på deres måte. Sekulær intoleranse blir som regel fremmet av ateister som hevder at alle religiøse uttrykk og meninger er sykelige. Richard Dawkins har f.eks. uttalt at forskjellen på forskere og troende mennesker er at de førstnevnte bygger fly, mens de sistnevnte krasjer flyene inn i bygninger. Denne drivkraften er sterkest i Vesten, men den brer seg også til andre kulturer. Dette er en subtil drivkraft, for ikke alle disse sekularistene innser at de er intolerante. 8. Organisert korrupsjon. Man forsøker å skape et klima av anarki og korrupsjon der man kan berike seg selv ved å begå kriminelle handlinger uten frykt for å bli straffet. Disse samfunnene har eliter som mafiagrupper eller lignende, som driver pengesvindel i stor skala. Kristne kan bli angrepet dersom deres etikk utfordrer systemet. Et åpenbart eksempel er de områdene av Latin-Amerika som kontrolleres av geriljakrigere som skaffer seg store inntekter gjennom narkotikaproduksjon og handel. Pastorer eller prester som står opp mot denne narkohandelen, trues og er blitt drept i relativt stort antall. Denne drivkraften er kanskje den mest globale av dem alle, for i ethvert samfunn spesielt der staten er svak eller delaktig finnes det organiserte måter å kanalisere rikdommer på til en bortskjemt og ofte voldelig elite. I Afrika kan en pastor risikere umiddelbar død eller han må flykte fra landet om han skulle uttale seg kritisk til en korrupt leder som Robert Mugabe. Verden blir stadig mer korrupt, og ikke alle former for korrupsjon blir fordømt av myndighetene. Augustin ( ) uttalte en gang de berømte ordene om at den eneste forskjellen mellom en regjering og en gjeng med banditter er at en regjering er en gjeng banditter som har gitt seg selv immunitet. Dette har fått noen geopolitiske eksperter til å snakke om mafiastater, med ledere som innehar formelle posisjoner og er valgt etter korrekte regler, men som regjerer landet som mafialiknende gudfedre. De unnlater å fremme lov og orden, og de avviser en sunn maktfordeling. Det er ikke alltid lett å oppdage organisert korrupsjon. FN skriver: Organiserte kriminelle gruppers aktiviteter har økt betydelig over hele verden det siste tiåret, og deres organisatoriske strukturer er mye mer sammensatte og dynamiske enn tidligere. Rapporten sier videre: Et av de tydeligste eksempler på fragmenteringen av organisert kriminalitet er oppsplittingen av de ulovlige narkotikakartellene i Colombia. Disse er blitt erstattet av et stort antall mindre og mer løselig organiserte narkogrupper.
Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:
Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt
Detaljer10 hovedtrender i den forfulgte kirke
10 hovedtrender i den forfulgte kirke Den årlige Forfølgelseslisten fra Åpne Dører gir en oversikt over trender og hendelser i 50 land. Alle disse detaljopplysningene fra ulike land kan noen ganger skygge
Detaljer2015 FRYKTENS ÅR! GLOBALE TRENDER. Åpne Dørers World Watch List 2016. Tre kategorier av frykt skiller seg ut i denne globale forverringen:
Åpne Dørers World Watch List 2016 2015 FRYKTENS ÅR! Året 2015 vil bli husket som Fryktens år, mye på grunn av religiøs forfølgelse. Islamsk Stat og deres allierte har utvidet sitt virkeområde og utført
DetaljerLokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid
Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår
Detaljer215 millioner kristne opplever hard forfølgelse
215 millioner kristne opplever hard forfølgelse Omtrent 215 millioner kristne i de 50 landene som er rangert på World Watch List (WWL) 2017 opplever «høye», «svært høye,» og «ekstreme» nivåer av forfølgelse
DetaljerFAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016
FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,
DetaljerRLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)
RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) 1. Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende
Detaljer10 på topp -landene. World Watch List 2013 Åpne Dører
World Watch List 2013 Åpne Dører www.opendoors.no 10 på topp -landene Nord-Korea I Nord-Korea skyldes forfølgelsen hovedsakelig kommunistisk undertrykkelse og diktatorisk paranoia. Landet, som er en av
DetaljerHVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen
ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.
DetaljerPå sporet av Jesus.l Kristendommen
Årsplan i KRLE 8.trinn 10.trinn KRISTENDOM Kompetansemål: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende Går igjen i alle
DetaljerVI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN
V VO S O ÅSP 2016-17 Uke 33 34 35 36 37 38 39 40 ema ap.2 Hinduismen ompetansemål orklare særpreg ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner, likhetstrekk og grunnleggende
DetaljerFag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner
Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: TF og AST Trinn: 9. trinn Skoleår: 2017/18 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. Hinduism en -forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning
Detaljer1. Nord-Korea 92 POENG. 1. plass med 92 poeng. Samme plassering som sist år.
1. Nord-Korea 92 POENG 1. plass med 92 poeng. Samme plassering som sist år. Kommunistisk og postkommunistisk undertrykkelse blandet med diktatorisk paranoia. Også i år ligger Nord-Korea på toppen av World
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
DetaljerÅpne Dørers World Watch List 2016
Åpne Dørers World Watch List 2016 (Åpne Dørers Forfølgelsesliste) 10 på topp-landene: Der det er aller vanskeligst å være kristen - Forfølgelsens dynamikker Kortversjon Rapportperiode: 1. november 2014
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,
DetaljerRELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK
RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,
DetaljerVI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN To timer i uke uke 11 25, en time i uke 48-10
V VO S O ÅSP 2017-18 o timer i uke 34 47 + uke 11 25, en time i uke 48-10 Uke 33 34 35 36 37 38 39 40 ema ap.2 Hinduismen Prøve ompetansemål orklare særpreg ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning
DetaljerÅrsplan Inn i Livet 6
Årsplan Inn i Livet 6 Høst Uke Tema Inn i livet 6 Deler av kompetansemål Vurdering 34 35 Kapittel 1 Filosofi og etikk Rettferdighet (s. 6 13) 37 Fattig og rik (s. 14 17) 38 Krig og fred (s. 18 21) 39 40
DetaljerPavens syn på ateister
Pavens syn på ateister 1 / 5 ]]]]> ]]> Under Pavens besøk i Storbritannia i september beskrev han nazismen som «ekstremateisme». Samtidig advarte han i sin åpningstale i Edinburgh, mot de «forkortede menneskesyn»
DetaljerSeptember Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn
September 2017 Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan
DetaljerKRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010
KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble
DetaljerTrinn 10 Periodeplan 1
Lokal læreplan i RLE 10. trinn Læreverk Under samme himmel 1,2,3, Mailmmi oskkut, Davviguovlluid eamialbmogiid oskkut ja sámi dološ osku ja Læstadianisma, Almmi speajal risttalasvuohta&eallinoaidnu ja
DetaljerÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen
Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering /
DetaljerÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen
Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2017-2018 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering
DetaljerStøtt kristne som utsettes for vold og diskriminering!
Til menighetene - en oppfordring fra Mellomkirkelig råd, samlet til møte i Oslo 10. mars 2017 Støtt kristne som utsettes for vold og diskriminering! Mange av våre kristne trossøsken utsettes for vold og
Detaljer25 ÅR MED ÅPNE DØRERS WORLD WATCH LIST: HOVEDTRENDER
25 ÅR MED ÅPNE DØRERS WORLD WATCH LIST: HOVEDTRENDER 2017 er det 25. året Åpne Dører presenterer World Watch List (WWL), forfølgelseslisten. WWL er den eneste årlige oversikten og rangering av de femti
DetaljerI dette kapitlet skal du lære om hva respekt og toleranse er, og om hvorfor det er nødvendig med kunnskaper om andre religioner og livssyn.
I dette kapitlet skal du lære om hva respekt og toleranse er, og om hvorfor det er nødvendig med kunnskaper om andre religioner og livssyn. overfor mennesker som de er dypt uenig med. kunnskap. I dette
DetaljerÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter
Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2018-2019 Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter Vek e 34 Emne/kapittel Læreverk Kompetansemål JOTUNFJELL 35-39 Filosofi og etikk
DetaljerFag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner
Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: AST og SAS Trinn: 9. trinn Skoleår: 2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. Hinduism en -forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk
DetaljerLærar: Eva Madeleine Buer
FAGPLAN Lærar: Eva Madeleine Buer Fag: KRLE Trinn: 9 Periode: 2016/2017 Kompetansemål Lærestoff/Tema Arbeidsmetode Vurdering Tid Buddhisme, og aktuelle hendingar Forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk
DetaljerKONFLIKT OG SAMARBEID
KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
DetaljerFag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner
Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: VP og GHA Trinn: 9. trinn Skoleår: 2016/17 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. Hinduism en -forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn Side 2 av 11 Kompetansemål Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen
DetaljerSammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse
Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse
Detaljer«BØLGER AV NASJONALISME»
Åpne Dørers World Watch List 2017 : «BØLGER AV NASJONALISME» Bølger av etnisk nasjonalisme preget verden i 2016. I Vesten tok dette form som protest mot det etablerte, drevet av frykt og bekymring over
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerObj132. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)
Obj132 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i RLE for 9. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 35-40 Hinduismen Kunne forklare
DetaljerKRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i
KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I KRLE 9. TRINN
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 37 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd
DetaljerSTORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN
STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN Årsplanen følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt
DetaljerHovedmomenter og mål i faget:
Hovedmomenter og mål i faget: Kristendom Kristendommen i et historisk perspektiv Kristendommens betydning for samfunn og kultur Forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster Gjøre rede for
DetaljerVEST POLITIDISTRIKT. Trusselbildet. Politioverbetjent Pål Tore Haga Radikaliseringskoordintator Vest pd Side 1
VEST POLITIDISTRIKT Trusselbildet Politioverbetjent Pål Tore Haga Radikaliseringskoordintator Vest pd 29.08.2018 Side 1 VEST POLITIDISTRIKT 29.08.2018 Side 2 Begrepsavklaring Meget sannsynlig = Det er
DetaljerPolitisk islam. SGO /10-04 Elin Selboe
Politisk islam SGO2400 26/10-04 Elin Selboe Politisk islam Stereotyper og essensialisme vs. mangfold og dynamikk. Globalisering og politisk islam Politisk islam og sivilsamfunnet, samt spørsmålet om demokrati.
DetaljerÅpne Dører. I tjeneste for forfulgte kristne. De 50 landene der troen koster mest WORLD WATCH. Nr. 2 Februar Livet som kristen i 2018 s.
Åpne Dører Nr. 2 Februar 2018 I tjeneste for forfulgte kristne 2018 De 50 landene der troen koster mest Livet som kristen i 2018 s. 4 World watch list 2018 s. 8 4 måter kristne møter forfølgelsen på s.
DetaljerSektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen
Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN Fag: Trinn: KRLE 9. og 10. trinn Skoleår: Høst og Vår 2015/2016 Faglærere: Tor Inge Mathisen Kjersti Nilsen Kompetansemål Tema/emne Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerKyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag:RLE År: 2012/2013 Klasse: 8abc Lærer: Håvard Herseth og Sveinung Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Arbeidsmetode Delmål Vurdering Årshjul 34-37 Å
Detaljertimene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende ferdigheter:
Årsplan KRLE 6.trinn 2018 / 2019 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende ferdigheter: 33-36 Identitet, familie og generasjon Kjønn og likestilling - samtale
DetaljerFra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål
Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formål med kristendom, religion, livssyn og etikk.
DetaljerInnhold. Innledning... 11
Innhold Innledning... 11 Kapittel 1 De kristne i Midtøsten: en innføring... 15 Berit Thorbjørnsrud Kristen splittelse: konsekvensene for de kristne i Midtøsten...15 Kristne fra majoritet til minoritet...18
DetaljerLæreplan i religion, livssyn og etikk
Læreplan i religion, livssyn og etikk http://www.udir.no/kl06/rle1-01 Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap
DetaljerINNHOLD. Innhold. Forord 11
INNHOLD Innhold Forord 11 Innledning: Kristendom i vår tid 13 Hva er kristendom? 17 Kristendom som praksis og identitet på samfunnsnivå 18 Problemer med tall 19 Strukturen i boka regional framstilling
DetaljerAnførsler om forfølgelse på grunn av religion
Anførsler om forfølgelse på grunn av religion (Paragrafhenvisninger er til tidligere lov/forskrift) Praksisnotat av 09.10.2009 Innledning Tilhørighet til et bestemt trossamfunn Konvertering Oppsumering
DetaljerRELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP
1 RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP Hva krever vitenskap? Side 104, avsnitt 2, linje 1 og 2. Hva bruker vi for å finne årsak til sykdommer i dag? Side 105, teksten til bildene, linje 2. Hva var vanlig å tro
DetaljerUKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka.
MAL ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elise HG Skulerud Læreverk: Vi i verden 7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Bli kjent i boka. 35 36
DetaljerKRLE - Øygard ungdomsskole
KRLE - Øygard ungdomsskole Læreplan for 8. trinn Periode Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Aktivitet Lærestoff, tekster, annet Vurdering/prøve/diverse 7,5 Filosofi og etikk reflektere over filosofiske
DetaljerFra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.
Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formål med kristendom, religion, livssyn og etikk.
DetaljerÅRSPLAN KRLE 2018/2019
ÅRSPLAN KRLE 2018/2019 10. klasse Frode Småmo, Brita Nærheim, Monica Sivertsen Holmen, Mari Hestvik Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering
DetaljerSandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn KRISTENDOM
Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne KRISTENDOM forklare særpreget ved kristendom og kristen tro
DetaljerIslamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september.
Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Hva menes med vestlig innflytelse? Mange land i Midtøsten var lei av fattigdom og korrupsjon Mange mente at det ikke ble gjort
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE Faglærar: Morten Haaland
ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE 2018-2019 Faglærar: Morten Haaland Læreverk: 10, Gyldendal forlag. Nettside: http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=8002&redirect_from_tibet=true Planen viser
DetaljerFAGRAPPORT Marita Pedersen, Eva Sæternes og Tone Kjønvik. Tema Kompetansemål Læringsmål Lærestoff/ metoder/ vurdering
FAGRAPPORT 2018 FAG SKOLE KLASSE/GRUPPE KRLE Lagård ungdomsskole 10a, 10b og 10c ELEVTALL 10a:25, 10b:27 og 10c:27 LÆREBOK HORISONTER 8, 9 og 10 FAGLÆRERE Marita Pedersen, Eva Sæternes og Tone Kjønvik
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- RESSURSER FORMER
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 9. trinn 2015/16 Læreverk: Horisonter 9, Gyldendal Norsk Forlag, 2007 Med forbehold om endringer. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerLokal læreplan KRLE 9. trinn
Lokal læreplan KRLE 9. trinn Lærebok: Horisonter Antall uker 6 Kompetansemål (direkte fra læreplanen) Læringsmål Tema: Hinduisme Vurdering og egenvurdering: (VFL) Dialog Prøve/fagtekst Egenvurdering Læringsstrategi
DetaljerFagrapport Kristendom Årstrinn: 9.trinn
Fagrapport Kristendom 2016 2017 Årstrinn: 9.trinn Lærer(e): Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Bibel og åpenbaring finne fram til sentrale
DetaljerFremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal)
Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August Etikk
DetaljerNye sikkerhetsbilder?
Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM
DetaljerForslag til årsplaner
Forslag til årsplaner Årsplanene følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt til hver enkelt
DetaljerLand som har klatret oppover på listen
Forfølgelseslisten 2011 Land som har klatret oppover på listen Landene som har klatret oppover på listen, er: Afghanistan, Irak, Pakistan, Vietnam, Algerie, Nord-Nigeria, Kuwait, Tyrkia, Marokko, Tunisia,
DetaljerFilosofi og etikk livssynshumanismen. Side 1 av 7. Torridal skole
livssynshumanismen Filosofi og etikk Uke Filososfi og etikk: Jeg vet hva som kjennetegner et Menneskerettigheter, fredsarbeid demokrati og demokrati, hvordan løse Jeg kan begrunne hvorfor demokrati er
DetaljerÅRSPLAN KRLE 2017/2018
ÅRSPLAN KRLE 2017/2018 10. klasse Geir Bø, Eva Kristine Revheim Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Presentere noen betydningsfulle
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 5
ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 5 Emne/ tema Filosofi og etikk - Hva er etikk? - FN og menneskerettigh etene - Fattige og rike - Natur og miljø Tidsbr uk August, septem ber
DetaljerSTL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN. Forståelse, respekt og likebehandling
STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN STL Forståelse, respekt og likebehandling STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN FORSTÅELSE RESPEKT LIKEBEHANDLING Samarbeidsrådet for tros- og
DetaljerKristendommen og andre kulturer
Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden
DetaljerWWL 2018 Metodologi - Kortversjon med eksempler på poengskår
2018 METODOLOGI WWL 2018 Metodologi - Kortversjon med eksempler på poengskår Dokumentet er ment som en rask innføring i metodologien brukt i World Watch List (WWL). Det gir nivå 3 1 bakgrunnsinformasjon
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over
DetaljerÅrsplan for RLE 8. trinn
Årsplan for RLE 8. trinn 2015-2016 Tidspunkt: Kompetansemål: (punkter fra K- 06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-38 Valg og verdier - Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere
DetaljerSigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig?
Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? (Vårt Land 6. Desember 2014) I en tale i FN nylig uttalte president (og Nobelprisvinner) Barack Obama at verden i dag står overfor tre store farer: Ebola, Russland
DetaljerUtdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK
Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn.
DetaljerÅRSPLAN RLE Lycée français René Cassin d Oslo
ÅRSPLAN 2011 2012 RLE Lycée français René Cassin d Oslo RLE: 8-10. trinn - (5ème-3ème) Den franske skolen skal i følge fransk lov være konfesjonsløs. Læreplanen gjenspeiler dette. Etikk og livssyn undervises
DetaljerÅrsplan Kristendom
Årsplan Kristendom 2018 2019 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Audun Bjerke Vestre Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Bibel og åpenbaring Finne
DetaljerÅrsplan i KRLE 5. trinn
Årsplan i KRLE 5. trinn 2016-2017 Uke Emne Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35 36 37 38 39 40 Kristendom Fortelle om sentrale hendelser og personer fra kristendommens
DetaljerLæringsressurser. Læreverket Horisonter 10 (kap.1) Digital nettressurs til læreverket. nrk.skole. YouTube. Se eksempel på fagsamtale på (udir)
Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: SAS og GHA Trinn: 10 Skoleår: 2017/18 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter * 1 FILOSOFI OG ETIKK Filosofi og etikk: - presentere noen betydningsfulle
DetaljerÅrsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse
Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse 2016 2017 Faglærer: Runar Haarr Timetal: 1,5t pr. veke. Læreverk: Under same himmel 1 Side 1 av 6 Arbeidsmåtar i faget: Utvikle faglig innsikt,
DetaljerÅrsplan i KRLE for 6. trinn
Årsplan i KRLE for 6. trinn 2018-2019 Etter 7. årstrinn Kristendom forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur gjøre rede
Detaljertil minne om JSJ og RE
til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og
DetaljerKompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering. Koranen De fem søyler Etikk Lover og regler Sjia- og sunniislam
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED VARDÅSEN SKOLE FAG: krle TRINN: 7. klasse Timefordeling på trinnet: 2 timer Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Læringsmål for
DetaljerRLE, A-PLAN. Uke Tema - Innhold Mål Kriterier. 18 Kristendom: Tidsregning, Kristi fødsel Kristen tro og livstolkning. NT, fra
RLE, A-PLAN Uke Tema - Innhold Mål Kriterier r 18 Kristendom: Tidsregning, Kristi fødsel Kristen tro og livstolkning. NT, fra Få en grunnleggende forståelse av kristendommens 1. Kunne plassere Kristi fødsel
DetaljerHundre og femti års ulydighet
Hundre og femti års ulydighet 1 / 5 //]]]]> ]]> Bok: Sivil ulydighet og andre politiske tekster Henry D. Thoreau Den arabiske vårens ikkevoldelige rettighetsforkjempere har latt seg inspirere av Henry
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk kompetansemål etter 10. årstrinn Kristendom forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i
DetaljerÅrsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse
Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse 2017 2018 Faglærer: Runar Haarr Timetal: 1t pr. veke. Læreverk: Under same himmel 2 Side 1 av 6 Arbeidsmåtar i faget: Utvikle faglig innsikt,
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2019-2020 FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk. Uke Kompetansemål Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34 41 10: s. 30-55 Forklare særpreget ved
DetaljerÅRSPLAN. påvirke) identiteten min. identitet. Samtale. familien før og nå.
Skoleåret: 2016/17 Trinn: 6. Fag: KRLE ÅRSPLAN Periode med tema Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, læringsstrategier 33-34 Identitet og familie RLE70, RLE72 Jeg vet at identitet betyr å være seg
DetaljerÅrsplan KRLE 9. trinn
Årsplan KRLE 9. trinn 2019/2020 Læreverk: 9 Store spørsmål (Aschehoug 2016) Faglærarar: Åshild Aamli og Kjersti Langenes Bøen Kapittel Veke Elevtilpassa mål Frå side 3 i 9 Store spørsmål 1 Buddhismen 35
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 10. TRINN 2018/2019
ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. TRINN 2018/2019 Emne/ tema Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Kapittel 1 Valg, ansvar og utfordringer Ulike måter å tenke om rett og galt. Ansvaret
DetaljerEmmauskonferansen 2013. Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus
Emmauskonferansen 2013 Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus Religion som konfliktmateriale Religionenes fredspotensiale Det helliges ambivalens Når forsterker religion
DetaljerDen katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?
KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall
Detaljer