Innsikt & utsikt INNKALLING TIL DET 21. ORDINÆRE LANDSMØTE

Transkript

1 Innsikt & utsikt INNKALLING TIL DET 21. ORDINÆRE LANDSMØTE NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND HAUGESUND NOVEMBER 2015

2 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID INNKALLING TIL DET 21. ORDINÆRE LANDSMØTE I NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND I henhold til forbundets vedtekter 7, innkalles herved til det 21. ordinære landsmøte på Rica Maritim Hotel, Haugesund fredag 13. søndag 15. november Møtet starter fredag kl Forbundsstyrets forslag til dagsorden er som følger: Sak 1. Sak 2. Sak 3. Sak 4. Sak 5. Åpning. Godkjenning av fullmakter. Godkjenning av innkalling og dagsorden. Landsmøtets forretningsorden. Konstituering og valg av: a) 2 dirigenter. b) Sekretærer. c) Redaksjonskomitéer. d) Protokollkomité. Sak 6. Beretning for perioden Sak 7. Regnskap med styrets beretninger for årene 2012, 2013 og Sak 8. Utnevnelse av æresmedlem. Sak 9. Innkomne forslag. Sak 10. Vedtektsendringer. Sak 9. Innkomne forslag fortsetter. Sak 11. Handlingsprogram for perioden Sak 12. Medlemskontingenten. (Saken behandles avhengig av vedtak under sak 10) Sak 13. Redaksjonskomitéenes innstillinger. Sak 14. Valg av: a) Forbundsstyre. b) Revisor. c) Valgkomité Vennlig hilsen NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Runar Rugtvedt Leder Espen Søilen Generalsekretær 2

3 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 INNKOMNE FORSLAG Sak 9-1 Sak 9-2 Sak 9-3 Sak 9-4 Sak 9-5 Sak 9-6 Sak 9-7 Sak 9-8 Sak 9-9 Sak 9-10 NJFF og kommunereforma Strategisk plan for satsinga retta mot barn og ungdom Auka satsing på eksisterande medlemmer i NJFF HMS arbeid i lokalforeningene Landsmøtet 2015 må kreve null vekst i oppdrettsnæringen frem til miljøødeleggelsene forårsaket av næringen er varig løst. «Fang og slipp» Ulveforvaltning Høstingsbasert friluftsliv Rypeforvaltning og Rypebestanden Etablere kompetansegruppe for skytebaneanlegg Sak 9 11 Obligatoriske 30 skudd for å kunne delta på storviltjakt godkjenning i kalenderåret fremfor jaktåret Sak 9-12 Kulesti som NM gren Sak 9-13 Handlingsplan ved uregelmessige hendelser på skytebaner Sak 9-14 Økt satsing på ettersøk Sak 9-15 Krav om bedre merking av viltkamera Sak 9-16 Påstander om ulovlig jakt og fangst Sak 9-17 Pålagt veterinærbehandling av hund mot revens dvergbendelorm Sak 9-18 Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt. Sak 10 Vedtektsendringer Sak 11 Handlingsprogram for perioden Sak 12 Medlemskontingenten Sak 13 Redaksjonskomitéenes innstillinger Sak 14 Valg 3

4 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID SAK 1 ÅPNING Landsmøtet vil bli åpnet av forbundsstyrets leder. SAK 2 GODKJENNING AV FULLMAKTER I følge forbundets vedtekter 14, pkt. 13, skal Forbundsstyret oppnevne en fullmaktskomité på 3 medlemmer blant landsmøtedelegatene. Fullmaktskomitéens forslag blir fremlagt på landsmøtet. SAK 3 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Innkalling til landsmøtet med foreløpig dagsorden ble sendt ut i rundskriv. Det er også informert om landsmøtet på NJFFs hjemmeside. Endelig innkalling og dagsorden er sendt ut sammen med landsmøtedokumentene. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Innkallingen godkjennes og Forbundsstyrets forslag til dagsorden tiltres. SAK 4 LANDSMØTETS FORRETNINGSORDEN Forbundsstyret fremmer følgende forslag til forretningsorden for NJFFs landsmøte november 2015: 1. Talerett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer, Forbundsstyret, ansatte i administrasjonen, og innbudte gjester. 2. Forslagsrett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer, og Forbundsstyrets medlemmer, generalsekretær og møtende æresmedlemmer. 3. Stemmerett har de valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer og Forbundsstyrets medlemmer. Representantskapets og Forbundsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som angår ansvarsfrihet for de vedtak de har vært med på som medlemmer av Representantskapet og Forbundsstyret. 4. Taletid. Med unntak av innlederne er taletid 3 minutter første gang og 2 minutter andre gang i hver sak. Ingen har rett til ordet mer enn to ganger i samme sak. Under behandlingen av innkomne forslag er taletiden for innlederne inntil 5 minutter. Dirigenten har rett til å stille forslag om ytterligere begrensninger i taletiden og til å sette strek ved de inntegnede talere. 4

5 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 Forslag kan kun fremmes før strek er satt. Til forretningsorden får ingen ordet mer enn en gang til samme sak. Innlegget må begrenses til inntil 1 min. 5. Forslag må leveres skriftlig og før strek er satt. Forslag kan ikke trekkes etter at strek er satt. Bare endringsforslag som har forbindelse med saker oppført på dagsorden kan behandles. For sent innkomne forslag kan ikke behandles. 6. Alle vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved endring av vedtektene kreves 2/3 flertall ( 8, pkt. 6 i vedtektene for NJFF). 7. I protokollen innføres de som har hatt ordet til saken, innkomne forslag og avstemmingene, samt de fattede vedtak. 8. Landsmøtet velger 3 delegater til å underskrive protokollen. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forbundsstyrets forslag til forretningsorden tiltres. SAK 5 KONSTITUERING OG VALG AV: a) 2 dirigenter b) Sekretærer c) Redaksjonskomitéer Forbundsstyret foreslår at det nedsettes to redaksjonskomitéer, en for organisasjonssaker og en for fagsaker. d) Protokollkomité, 3 personer. Forbundsstyret vil fremlegge forslag på personer under møtet. 5

6 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID SAK 6 BERETNING FOR PERIODEN Beretning for treårsperioden følger vedlagt som eget dokument. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Beretningen for perioden vedtas. SAK 7 REGNSKAP MED STYRETS BERETNINGER FOR ÅRENE 2012, 2013 OG 2014 Regnskapene for hvert av de tre driftsårene følger vedlagt i eget dokument. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Regnskapene for årene 2012, 2013 og 2014 vedtas. SAK 8 EVT. UTNEVNELSE AV ÆRESMEDLEM Saken kommer opp til behandling avhengig av behandling i Representantskapet på møte 24. oktober. SAK 9 INNKOMNE FORSLAG Sak 9-1 Innsendt fra NJFF - Sogn og Fjordane NJFF og kommunereforma Over heile landet føregår det no prosessar der sentrale mål er å redusere antal kommunar for å etablere større einingar. Innan skal det vere gjort vedtak i alle kommunar om kven som eventuelt slår seg saman til nye storkommunar. Denne reforma vi få konsekvensar for våre lokallag. I fleire av våre kommunar har NJFF i dag eit lokallag, medan det i andre kommunar kan vere fleire. Kommunereforma vil føre til at NJFF får fleire lokallag innanfor dei same kommunegrensene i framtida. Dette medfører at noverande, innarbeidde samarbeidsrutiner mellom NJFF sine lokallag og kommunen vil vert endra. Nye storkommunar vert oppretta, og NJFF sine lokallag må finne gode modellar for internt og eksternt samarbeid for å sikre god ivaretaking av våre medlemmer sine interesser på kommunalt nivå. 6

7 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 Denne reforma vil gje våre lokallag utfordringar, men dette er og eit høve til å sjå på positive effektar for NJFF slik at organisasjonen kjem godt ut av kommunereforma. NJFF Sogn og Fjordane fremjer følgande framlegg: NJFF skal i landsmøteperioden utgreie kva konsekvensar kommunereforma har for organisasjonen og komme med tilrådingar som ivaretek organisasjonen sine mål som sentral aktør innan NJFF sine interesseområde. Forbundsstyrets kommentarer: NJFF-Sogn- og Fjordane peker på en problemstilling som det i kommende landsmøteperiode blir viktig for det nye forbundsstyret å ha et fokus på. NJFF har i dag en rekke kommuner med flere foreninger. Kommunereformen kan som resultat aktualisere behovet for bedre samordning av foreningssamarbeid lokalt. I tillegg vil antagelig kommunereformen også få betydning for organiseringen og de geografiske og grensene for det regionale forvaltningsnivået. Tidsplanen for arbeidet med den nye kommunereformen angir en trinnvis prosess m.h.t. kommunesammenslåinger. De første vedtakene vedrørende sammenslåing kan tre i kraft fra De siste forutsettes å tre i kraft i Det blir derfor viktig for NJFF å møte endringer på kommunalt og regionalt nivå med en strategi i kommende landsmøteperiode. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forslaget fra NJFF-Sogn- og Fjordane vedrørende kommunereformen og eventuelle organisatoriske konsekvenser tiltres. Sak 9-2 Innsendt fra NJFF Sogn og Fjordane Strategisk plan for satsinga retta mot barn og ungdom Trass stort fokus på verving, viser det seg at antal medlemmer i NJFF i perioden har vore inne i ei vedvarande, negativ utvikling. Medlemstalet er redusert med betalande medlemmer, av dette utgjer antal barne- og ungdomsmedlemmer i same perioden Organisasjonen har satsa på verving utan å lukkast med å halde på medlemsmassen som viste interesse for NJFF ved å betale medlemskapet. NJFF er svært dyktige på enkeltarrangement. Utfordringa er å skape lokal, kontinuerleg aktivitet slik at fleire barn og unge vert prega og finn det meiningsfullt å vere medlem. Satsinga på barn og unge treng spesielt fokus for å lukkast. Bu- rapporten frå 2009, «Opplevinga er vår styrke», viser at det er nær samanheng mellom kvaliteten på organisasjonsarbeidet som vert drive lokalt og satsinga på barn- og ungdom. Kjenneteiknet på lokallag som driv godt barne- og ungdomsarbeid, er m.a.: Eit lokallagsstyre som 7

8 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID fungerer og som har ein aktivitetsplan med regelmessig aktivitetstilbod over tid. Fleire lokallag i NJFF har god erfaring med Jakt- og Fiskeskulekonseptet som fungerer. Forsking viser at gode og regelmessige friluftslivsopplevingar i tidleg barndom, auker sjansen for å ta opp att aktiviteten seinare i livet. Også organisert idrett opplever betydeleg nedgang i organisert aktivitet frå rundt 14- års alderen. Dei som er spesielt interesserte, held fram med aktiviteten. Av den grunn er barne- og ungdomsarbeidet vi driv i dag, avgjerande for NJFF sitt rekrutteringsgrunnlag i framtida. NJFF treng meir fokus på bu-satsinga for å lukkast. For å styrke og tydeleggjere denne barne- og ungdomssatsinga i heile organisasjonen, fremjer NJFF Sogn og Fjordane følgande framlegg til landsmøtet i 2015: NJFF skal i kommande landsmøteperiode utarbeide ein strategisk plan for satsinga retta mot barn og ungdom, bygd på relevant kunnskap. Planen skal innehalde mål- tiltak prioriteringar og ansvarsfordeling i heile organisasjonen. Forbundsstyrets kommentarer: Forbundsstyret er enig i de betraktninger som NJFF Sogn og Fjordane har i sin innsendte landsmøtesak. Oppsummert i punktene: Det har vært nedgang i antall medlemskap etter Organisasjonen har ikke klart å holde på alle medlemmer som har meldt seg inn. Organisasjonen er dyktigere på enkeltarrangement enn på mer kontinuerlig virksomhet overfor de unge. Skal en lykkes må det være spesiell fokus i hele organisasjonen på barne- og ungdomsarbeidet. Sammenhengen mellom organisasjonsarbeidet og virksomheten overfor de unge. Det finnes mange eksempler på at det også går an å lykkes med barne- og ungdomsarbeidet. Tidlig friluftslivsopplevelser fører til større grad av friluftslivsutøvelse også seinere i livet, og at barne- og ungdomsarbeidet betyr mye for rekrutteringsgrunnlaget i framtida. Det må bli mer fokus på bedre tiltak innenfor barne- og ungdomsarbeidet i hele organisasjonen. Forbundsstyret vil få presisere at nedgangen i antall medlemskap gjennom årene var Fylkeslaget sammenligner årstallene ved utgangen av 2009 med statustallene i mai 2015, uten å ta hensyn til at det også vil komme inn en god del medlemmer fra mai til desember Statustallene ved utgangen av juli 2015 tyder på at årsresultatet for 2015 vil ende i nærheten av resultatet. Det gir en total nedgang i antall medlemskap etter 2009 på ca 9.000, hvorav antall barne- og ungdomsmedlemmer i samme periode utgjør ca

9 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 Når det gjelder tilbakegangen i nevnte periode så skyldes den både frafall av medlemmer og en lavere inngang av nye medlemmer enn det som var realiteten i mange år før denne perioden. Det er en uomtvistelig kjensgjerning at organisasjonen er bedre på enkeltarrangement enn mer kontinuerlig virksomhet i barne- og ungdomsarbeidet. Riktignok finnes det positive unntak fra dette. Et eksempel er jakt- og fiskeskolene. Dette har gjennom flere år vært sett på som en utfordring, men som en ikke har klart å endre særlig på i nevneverdig grad. Forbundsstyret mener også å se at det er sammenheng mellom godt organisasjonsarbeid og velfungerende barne- og ungdomsvirksomhet i samme organisasjonsledd. Derfor bør en videre satsing på barn og unge sees i sammenheng med organisasjonsopplæring og utvikling. En ytterligere satsing på barne- og ungdomsarbeidet må ha som målsetting at denne virksomheten skal ha sterkt fokus i så godt som alle organisasjonsledd, dvs. i forbundet sentralt, alle fylkeslag og de aller fleste av lokalforeningene. En plan slik NJFF Sogn og Fjordane foreslår utarbeidelse av, må hele organisasjonens ha et eierskap til og må forplikte alle. Derfor må organisasjonen på alle nivåer være involvert i utarbeidelsen. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Landsmøtet tiltrer forslaget fra NJFF Sogn og Fjordane. Sak 9-3 Innsendt fra Stord JFF og NJFF-Hordaland Auka satsing på eksisterande medlemmer i NJFF Stord JFF og NJFF-Hordaland opplever at NJFF har eit for stort fokus på verving av nye medlemmer, mens gamle medlemmer kommer i bakevja. Vi meiner det er minst like viktig å fokusere på dei som har vært medlem ei stund, slik at dei opplever å få noko igjen for medlemsskapet i NJFF og lokalforeininga. NJFFs medlemsforeiningar har kvart år ei rekke kurs, arrangement og møteplassar som passar både for nye og gamle medlemmer, men opplever at NJFF- materiell, økonomisk støtte, innhald i kampanjar mm er mest retta mot happenings der målet i hovudsak er nye medlemmer. SJFF og NJFF-Hordaland ber Landsmøtet vedta at NJFF må ha eit meir fokus på eksisterande medlemmer i åra frametter. Forbundsstyrets kommentarer: Det er viktig at medlemsmassen opplever medlemstilbudene fra lokalforeningene og forbundet sentralt som attraktivt. Ivaretagelse av medlemmenes interesser, samt etablering av attraktive medlemstilbud innenfor opplæring, aktiviteter osv. er et ansvar som alle organisasjonsledd må ivareta. Fokus på gode medlemstilbud står imidlertid ikke i et motsetningsforhold til virksomhet knyttet til markedsføring av tilbudene og verving av nye medlemmer. Det vil være opp det til enhver tid sittende Forbundsstyre å balansere innsatsområdene slik at behovene for nyrekruttering og medlemspleie/tilbud er tilfredsstillende. En utfordring i forhold til utvikling og markedsføring av gode medlemstilbud er bl.a. foreningenes 9

10 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID praksis m.h.t. tilbud til egne medlemmer og NJFF medlemmer utenfor egen forening. Utvikling av en mer enhetlig praksis m.h.t. medlemspriser eksempelvis på skytebaner, jegerprøvekurs og øvrige aktivitetstilbud vil antagelig for en stor del av medlemsmassen kunne oppleves som en styrking av medlemstilbudet totalt sett. Eksempelvis burde man ideelt sett som medlem av forening X også kunne motta gunstige betingelser på en del av tilbudene hos forening Y. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Det nye forbundsstyret vil i kommende landsmøteperiode prioritere innsats til utvikling og videreføring av attraktive medlemstilbud sentralt og lokalt. I dette arbeidet skal det prioriteres innsats i forhold til å etablere et mer enhetlig tilbud fra foreningene uavhengig av det enkelte medlems foreningstilknytning. Sak 9-4 Innsendt fra NJFF-Telemark HMS arbeid i lokalforeningene Styret i Skien Jeger- og Fiskerforening fremmer følgende forslag til behandling på årsmøtet i fylkeslaget: Fylkeslaget skal sørge for nødvendig bakgrunn og verktøy for å håndtere HMS arbeidet på en best mulig og rasjonell måte for lokallagene, herunder la utarbeide en HMS-plan til bruk i lokallagene. Fylkeslaget skal søke å påvirke NJFF til å arrangere kurs for lokallagene innenfor HMS slik at lokallagene imøtekommer de lovpålagte kravene som arbeidsmiljøloven stiller. Årsmøtet vedtok etter avstemming følgende: Årsmøtet støttet forslaget fra Skien JFF og ber administrasjonen i fylkeslaget om å melde saken inn til NJFFs landsmøte Forbundsstyrets kommentarer: Arbeidsmiljølovens krav til HMS-arbeid er ikke direkte overførbart til frivillige organisasjoner uten ansatte. Lovens krav gjelder arbeidsgiver- arbeidstakerrelasjoner. Klipp fra Arbeidstilsynets nettsider: Lov av 17. juni 2005 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Arbeidsmiljøloven har som formål å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, 10

11 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, å bidra til et inkluderende arbeidsliv Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i loven blir overholdt. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Relevant HMS-tematikk tilpasses og tas inn i forbundets organisasjonskurs som tilbys foreningene. Fokus legges på sikkerhet, brannvern, førstehjelp og sikkerhet ved arrangementer og aktiviteter med barn og ungdom. Sak 9-5 Innsendt fra Stord Jeger- og Fiskerforening og NJFF-Hordaland Landsmøtet 2015 må kreve null vekst i oppdrettsnæringen frem til miljøødeleggelsene forårsaket av næringen er varig løst. Fiskeministeren Elisabeth Aspaker har varslet at regjeringen ønsker å seksdoble oppdrettsnæringa innen 2050, i henhold til anbefalinger i rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050», der veksten primært skal skje gjennom økt oppdrett av laks og regnbueørret. Ministeren har også uttalt «... vi trenger vekst. Nettopp oppdrettsnæringen bør bli en av de viktigste fremtidsnæringene for Norge». I følge rapporten kan målet nås ved at produksjonen av laks og regnbueørret øker med omlag 7 % hvert år, men samtidig skal produksjonsøkningen være miljømessig bærekraftig, hvor omsynet til miljøet skal sette rammene for hvilken produksjon en kan ha i Norge. I Hordaland oppleves stadige rømminger fra sjøbaserte oppdrettsanlegg, og erfaringer fra stormen «Nina» på Vestlandet i januar 2015 viste at en rekke anlegg havarerte grunnet uvær. Slike havari kan få svært uheldige følger for villaks- og sjøaurebestanden i Hordaland, bl.a. ved at rømt regnbueørret kan fortrenge lokale bestander og øydelegge gytegroper for villaks og sjøørret. I tillegg viser gjenfangst at rømt oppdrettsfisk sprer sykdom og lakselus til vill laksefisk, samt utvanner villaksens stedegne genetikk gjennom gyting med villfisk i anadrome vassdrag. Rømmingene etter stormen «Nina» er enkelthendelser, men statistikken til Fiskeridirektoratet over kjente rømminger viser at oppdrettsnæringen umulig kan ha kontroll på denne problematikken i de åpne sjøanleggene. Dagens bruk av åpne merder betyr at spillfôr, medisin, avlusningsmiddel og næringssalter tilføres miljøet utenfor oppdrettsanleggene, i tillegg fungerer oppdrettsfisk som befinner seg der de skal være, inne i merdene, som vertsfisk for lakselus. Med det bidrar oppdrettsfisken til å øke mengden luselarver i de frie vannmassene utenfor merdkantene. Samlet utgjør dette en reell trussel mot det biologiske mangfoldet i fjordsystemer hvor oppdrettsanlegg for laks og regnbueørret er plassert. Stord JFF og NJFF-Hordaland er svært bekymret for at en ytterligere vekst i oppdrettsnæringen vil sette våre allerede truede villaks- og sjøørretstammer i ytterligere fare, og ber om at Landsmøtet krever at regjeringen stanser veksten i oppdrettsnæringen. Veksten må stanses inntil næringen blir miljømessig bærekraftig og null-rømmingsvisjonen er oppfylt. Dette ved at alle oppdrettskonsesjoner er knyttet til enten lukkede sjø- eller landbaserte anlegg som tar vare på 11

12 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID dyrevelferd og beskytter villaks- og sjøørretbestandene våre. For å nå denne målsettingen må styresmaktene gjennom, f.eks. avgifts lette og ulike støtteordninger, gjøre det mer gunstig å etablere lukkede sjø- og landbaserte anlegg, enn tradisjonelle åpne oppdrettsanlegg. Framlegg til vedtak: NJFF skal i kommende landsmøteperiode motarbeide enhver form for produksjonsvekst i oppdrettsnæringen, hvor veksten forekommer i tradisjonelle åpne oppdrettsmerder. NJFF skal bidra til å endre dagens oppdrettsregime, ved å jobbe for at fremtidige oppdrettskonsesjoner kun blir tildelt nye, miljøvennlige, rømningssikre, lukkede oppdrettsanlegg i sjø eller på land. Faktagrunnlag bak krav om 0-vekst På NJFF-Hordalands årsmøte i mars ble det vedtatt å sende inn forslaget fra Stord JFF om 0-vekst i oppdrett fram til miljøproblemene er løst/redusert. Voss JFL hadde et liknende forslag innsendt, og årsmøtet vedtok at saken fra Stord JFF sendes inn, men at faktagrunnlag utredet av Voss JFL legges som vedlegg til saken fra Stord JFF. Under følger en oppdatert versjon av innspillet fra Voss JFL, der det er gjort en del endringer pga at Stortingets næringskomité i juni offentliggjorde sin innstilling til stortingsmeldingen om bærekraftig oppdrettsvekst. Her imøtegås en del av momentene i det opprinnelige notatet fra Voss JFL, mens andre momenter utsettes i forbindelse med videre utredninger. KOMMENTARAR FRÅ VOSS JFL 1. GENERELT Me voks opp på 60-talet med ein kyst, fjordar og vassdrag som hadde eventyrlege kvalitetar for opplevingar av natur, miljø og fiske. Laks på bordet var alltid eit festmåltid, til store høgtider høyrde det røykelaks til. I løpet av nokre 10-år er nesten alt dette borte. Og me opplever dette som eit tidskille; Før og etter at oppdrettsnæringa tok til. Dei ville bestandane av laks og sjøaure har hatt ein dramatisk tilbakegang i same periode som omfattande oppdrettsaktivitetar er bygt opp langs kysten. Det er tydeleg at det er dei områda med mest oppdrett som har hatt den største tilbakegangen av villfisk. Hardangerfjorden er vel det verste eksempelet. Det er også i vårt fylke at omfattande lakseoppdrett tok til, og det er her ein finn den høgaste aktiviteten i landet. Dei fleste elvane har vore stengte for laksefiske i fleire år, og mange bestandar er truga mot utrydding. Sjølaksefiske har også vore stengt i snart 20 år. I Vosso gjekk bestanden dramatisk tilbake på slutten av 80 talet, og laksen var nesten utrydda. I «Vossoprosjektet» vert store mengder smolt lusefora, og slept med båtar forbi oppdretts-anlegga ut til den ytterste skjergarden der den går fritt til havs. Når det no kjem laks tilbake etter denne behandlinga, så er dette eit eineståande bevis på kva luseproblem som ligg i utvandringsruta til den ville laksesmolten. Det er såleis ein sterk kontrast mellom korleis næringa sjølv omtalar som Det norske oppdrettseventyret...og som skal vera med å løysa hungerskrisa i verden, og korleis norske og internasjonale miljø- og naturinteresser beskriv den katastrofale situasjonen næringa har ført til. I fylgje fagfolk, er dette det største naturinngrep i norske fjordar nokonsinne. Gradering med «trafikklys» Det vert av regjeringa foreslått ei form for trafikklys-sortering, alt etter kva miljøtilstand ein finn i dei enkelte lokalitetar. Dvs at grøne anlegg kan få auka produksjon, i gul sone er ikkje miljøkrava oppfylte, og i raud sone er tilhøva for fisk og miljø i ein kriseliknande tilstand. 12

13 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 Etter vårt syn har mesteparten av næringa og kysten vår for lenge sidan vore i raud sone. Kanskje nokre delar har vore i gul. - Og dersom næringa hadde vore under oppstart i dag, med den kunnskapen ein har, vil me anta at all produksjon hadde vore i lukka anlegg. Næringa sjølv er truleg den som hadde hatt mest nytte av dette. Miljøindikatorar og handlingsreglar Det vert foreslått eit slags overvakings system og tiltaksreglar i forhold til korleis næringa belastar dei akvatiske miljøa langs kysten vår. Dette er etter vårt syn eit typisk eksempel på ein byråkratisk tankegang for å løysa komplekse og svært problemfylte tilstandar. Kva miljøindikatorar ein skal velje, vil det vera svært stor fagleg usemje om, og det er alt no svært forskjellige syn på dette. Kva handlingsreglar ein skal nytta, for å «reparera» skadeverknader og krisetilstandar, er det også stor usemje om. Etter vårt syn er desse verkemidlane det stikk motsatte av eit «føre var» prinsipp. Ein raudlysande miljøindikator tilseier at her har noko gale skjedd (lus, røming, sjukdom osv.) Å iverksetja ein eller annan handlingsregel i ein nødsituasjon, vert såleis alt for seint for å dempa skadeverknadane. -- «Etter snar» kan ein kalla eit slikt prinsipp. 2. HOVEDPROBLEMA MED DAGENS OPNE ANLEGG Miljø og ureining Ureininga er svært samansett: Omfattande bruk av medisinar, gift og kjemikaliar for behandling av fisk og utstyr. M.a. rensing av nøter med høgt innhald av kopar. Tilslamming av for-restar og ekskrement går ureinsa rett i sjøen. Det seiest at dette tilsvarar utslepp av ureinsa kloakk frå mangfoldige mill. menneske langs heile kysten. Kjemikaliebruken råkar næringskjeder som er føde for større fisk. Dokumentasjon på store skadar på krepsdyr, reker o likn. vert råka på alle stadiar frå larve til vaksne individ. Dette er sårbart spesielt for sjøørreten, som er nesten borte i område med mykje oppdrett. Sjå eige punkt 4. E. Lusesituasjonen Frå oppstarten har dette vore næringa sitt hovedproblem og ei særs stor ulempe for utvandrande smolt frå ville bestandar. Dette er alle, bortsett frå næringa sjølv, einige om. Lakselusa er ein parasitt med stor formeiringsevne, spesielt under gunstige værtilhøve med høg temp og lågt ferskvatn innhald. Det har vore nytta stadig sterkare kjemikaliar for avlusing. Som resultat av stadig sterkare behandlingar har lusa parallellt utvikla høgare resistens mot all kjemisk behandling. Og resistensen gjeld no så godt som langs heile kysten. I fylgje næringa sjølv kjenner ein ikkje lenger behandlingsformer som løyser problemet, og dei seier sjølve at «verktøykassa» er tom Det er eit stort paradoks at næringa sjølv har trossa alle åtvaringar frå vitskapelege hald om faren for resistensutvikling. Dei har sjølve drive fram ein lusesituasjon som i verste fall kan ta knekken på heile næringa. «Føre var prinsippet» kan neppe knytast til luseproblema i norsk oppdrett! For dei ville bestandane vil dette vera eit problemkompleks som ein ikkje kjenner rekkevidda av. Røming av laks Etter offisielle tal rømte det i fjor ca 1,5 mill laks. I den siste vinterstormen «Nina» er dei foreløpige anslaga på rundt laks og regnbogeaure, høgst sannsynleg mykje meir. Dei siste vekene etter stormen er det avdekka ubeskrivelege tilstandar i fjordane våre. Spesielt ille er røminga av regnbogeaure frå eit anlegg i Osterfjorden. Fisken har påviste sjukdomar, m.a. Pankrease Disease som også smittar på villfisk. Fisken var også gytemoden, dvs den går opp i vassdraga på gytevandring og øydelegg naturleg produserte gytegroper frå ville bestandar. I tillegg var den medisinert med m.a. Slice og skal då ikkje nyttast som menneskemat. Fiskane såg ille ut med 13

14 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID deformerte finnar, utan spord og fulle av sår. Ingen vil vel finna på å eta noko slikt. Denne fisken er svartelista i kategori SE særs høg risiko. Den høyrer ikkje naturleg heime i Norge og skulle difor vore under ekstra omfattande kontroll i heilt lukka anlegg. I tillegg til å spreia sjukdom, er den som rovfisk også ein trussel mot yngel og småfisk frå ville bestandar. Frivillige mannskap og medlemer av lokale fiskeforeningar har no gjort omfattande oppfisking og oppryddingsarbeid, medan oppdrettarane har vore lite synlege med dette. Dette er nevnt som ein typisk og beskrivande episode. Den store røminga medfører totalt omfattande spredning både av sjukdomar og lus mellom anlegga og til miljøa omkring. Rømt oppdrettsfisk blandar seg også med villfisk i elvane. Dette er godt vitskapeleg dokumentert. Ein finn også genetiske spor av oppdrett i det som i dei enkelte vassdraga er vurdert som stadeigen stamfisk for kultiveringsføremål. Kontrollerte eksperiment med kryssing av oppdrett og villfisk syner redusert overlevelse, og at reduksjonen vert forsterka over fleire generasjonar me innkryssing. Røminga er altså vitskapeleg påvist svært negativ for den stadeigne villfisken i kvart enkelt vassdrag. Sjukdomar Dette har sidan oppstarten også vore problemfylt for næringa sjølv, og det har etter alt å døma hatt store skadeverknader også for ville bestandar. Alt for tette populasjonar, stress, ureina oppvekstmiljø osv er grunnlag for sjukdomsutvikling. Dei sjukdomsframkallande organismane som virus, bakteriar og parasittar vert lett overførte mellom opne anlegg, og truleg også overført til villfisk. Nyare kunnskap og forsking tyder på dette. Tilhøva for sjøauren Den beste «miljøparameteren» me har, er dessverre den trasige stoda for bestandar av sjøaure i område med mykje oppdrett. Her er dokumentert klare samanhengar. I dei fleste råka vassdraga er aurefiske forbode eller sterkt avgrensa, enkelte stader er fisken så godt som heilt borte. Sjøauren har ikkje fått slik omtanke som villaksen, som mange stader vert halden kunstig i live med kultiveringsinnsats (jfr Vossoprosjektet). Laksen dreg til fjerne oppvekst-område i havet med god næringstilgang. Auren held til i fjordane og kystområda våre og må lida for dette. Hovedproblema for sjøauren er: Lakselusa: Dei store lusemengdene gjer i somme områder store skadar på fiskane. Det finst omfattande fagleg dokumentasjon på luseangrep på auren. Næringsgrunnlag: Store mengder lakselusmedisin (m.a. diflubenzuron) tek knekken på krepsdyrbestanda, både larver og vaksne individ. Dette er vel dokumentert gjennom eksempelvis ein rapport av IRIS Biomiljø: Me vil understeka at levande sjøaurebestandar er ein viktig trivselsfaktor i bygder og tettstadar nær ymse vassdrag. For born og unge er dette sjølve innfallsporten for fiske og naturinteresser. Me vert fattige om våre etterkomarar ikkje skal få oppleva slike verdiar. Lover og føresegner Me stiller spørsmål om forvaltinga av oppdrettsnæringa er i samsvar med fylgjande: Grunnlova 112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» 14

15 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 Naturmangfoldslova: 1: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Syner også til 4. og 5. 9.(føre-var-prinsippet: «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» Lakselova (Lov om laksefisk og innlandsfisk mv.) 1: «Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.» Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo Salar). Artikkel 1. Formål og virkeområde: «Formålet med denne normen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal klargjøre hva som er god kvalitet for villaks og dermed gi myndighetene et best mulig grunnlag for forvaltningen av bestandene og faktorene som påvirker bestandene av atlantisk laks.». Normen inneheld oppsett av grenseverdiar for kvaliteten til villaksbestandar basert på reproduksjon, haustingspotensiale og genetisk integritet. Dette kan klassifiserast i raude, gule eller grøne tilstandar. Etter vårt syn er mange norske bestandar i rød sone, hovedsakeleg pga den situasjonen oppdrettsnæringa har medført. Internasjonale avtalar: I Brundtlandkommisjonen er det opprinnelege definisjonar om bærekraft, omsyn til natur- og miljø osv. I Rio-konvensjonen har Norge eit særansvar for laksen. Me veit også at ESA (EFTA sitt overvåkingsorgan) som undersøkjer om gjeldande avtalar og reglar vert fylgt opp i EØS landa, no er i ferd med å sjå på tilhøva i norske fjordar. 3. PRODUKSJON MED LUKKA, FLYTANDE ELLER LANDBASERTE ANLEGG Nokre oppdrettsfirma har utført testanlegg og produksjon i mindre og middels stor skala. Etter foreløpige rapportar er erfaringane svært så positive. Det vert pumpa opp sjøvatn frå 25 m djupn, dvs under lusebelte og avløpsvatnet vert rensa før utslepp til omgivelsane. I grove trekk er gevinstane som fylgjande. Flytande lukka anlegg kan benytta mykje av dagens infrastruktur. Ein unngår større inngrep i kystlandskapet. Anlegga kan utførast i mange materialar, truleg kan gamle anlegg byggjast om. Konstruksjonane byr på små utfordringar med den «Offshore»- teknologien som Norge har. Produksjon i eit lusefritt miljø. Heller ingen lusespredning til omgivelsane. Fisken står i eit sirkulerande vassmiljø, noko som gjer den sterkare og meir lik villfisk. 15

16 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Restar av for og fiskeavføring kan samlast opp i eige lukka renseanlegg. Ingen fare for lokal ureining og hindrar spredning av medikamentrestar i samband med sjukdoms-behandling. Tilhøve til omgivelsane vert på linje med annan industri i høve ureining. Det biologiske avfallet kan event. nyttast til kompostering og gjødsel. Betre utnytting av foret, lågare forkostnader for oppdrettar. Ein kjem nærare bærekraftig drift. Rømning kan verta sterkt redusert, dette gjev betre inntening for produsent. Ein kan også spara event individmerking av fisken. Truleg mange andre positive faktorar. Ein vinn-vinn situasjon både for næringa sjølv, og natur- og miljø langs kysten vår. Det vert i dag drive slik kommersiell produksjon i andre land. Talmateriale frå desse viser beskjedne energikostnader for pumping av vatn, og at dei totale produksjonskostnadane er konkurransedyktige i høve dagens teknologi. Sjølv med ein viss kostnadsauke for ein slik produksjon, så vil truleg markedet akseptera dette. Auka bevisstheit hjå folk i dag om kosthald, helse, milø- og naturverdiar tilseier dette. Folk betalar meir for tryggare mat. Viktige positive steg er faktisk alt tekne i denne retninga. Me syner her til utgreiinga «Laks på land» om landbasert matfiskoppdrett som er utarbeida av ei arbeidsgruppe i oppdrag frå Nærings- og fiskeridep, frå januar Det vert vist til internasjonal utvikling av ny resirkuleringsteknologi RAS (Recirculating Aquaculture Systems). Det vert hevda at med landbaserte RAS-anlegg der ein i prinsippet kan ha full kontroll med vanntilførsel og utslepp, vil løysa problema med utslepp av organiske materiale, lakselus, spreiing av sjukdomar, giftige algar, maneter, røming av fisk osv. Denne teknologien er no i ferd med å verta vidareutvikla i mange land. Det er viktig også for heile næringslivet vårt at me vert med på dette. Syner til omtale i rapporten:»hvis norske myndigheter i så tilfelle ikke har lagt til rette for at slik virksomhet kunne utvikles og drives i Norge, vil dette representere en tapt mulighet for norsk næringsliv. Ved å legge til rette også for landbasert matfiskoppdrett i Norge slik som arbeids- gruppen foreslår, bedres denne muligheten for næringsutvikling». Me vil også understreka at Norge har spesielle føresetnader for å verta leiande på verdmarknaden: Betre offshore-teknologi enn dei fleste (frå olje- og oppdrettsrelaterte aktivitetar) samt at heile naturgrunnlaget langs kysten vår er som skapt for dette! Omlegginga vil kosta betydelege investeringar, som dog vil vera svært lønsame på lengre sikt. Næringa sjølv er godt utsyrt med økonomiske musklar, syner til Høyringsnotatet pkt 3, Mål med meldingen: «Sammenlignet med andre næringer viser sjømatnæringen, og havbruksnæringen spesielt, en verdiskapning pr årsverk som er godt over gjennomsnittet i Fastlands-Norge». I tillegg bør det offentlege vera med å tilretteleggja for gjennomføringa. 4. KONKLUSJON Me ynskjer at det no vert kraftige gjennomført omfattande miljøtiltak for næringa, nye konsesjonar kun til lukka anlegg, at og gamle anlegg skal lukkast innan Me meiner at all produksjon, både eksisterande og ny, skal vera i lukka, kontrollerte anlegg. Me er i prinsippet glade for at me har ein slik oppdrettskompetanse, og at me kan nytta våre fjordar til ein slik produksjon. Men me meiner at no må politikarane ta ansvar og stilla krav for den nødvendige omstruktureringa. Det kan vurderast subsidiar, driftsfordelar osv. for å påskunda denne omlegginga. Det bør også setjast tidsfristar for gjennomføringa. 16

17 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 Kjeldemateriale: Div tilgjengeleg informasjon frå Internett. Div høyringsuttalar for Høyringsnotatet. Spesielle dokument: Fiskeridep. Høyringsnotat melding til Stortinget om vekst «Laks på land» - En utredning om egne tillatelser til landbasert matfiskoppdrett» Foredraga på Hardangerfjordseminar nov 2014 og Levande fjord levande kyst seminar jan Forbundsstyrets kommentarer Enhver næring må drive miljømessig bærekraftig. Oppdrettsnæringen er i så måte intet unntak. Forbundsstyret konstaterer at oppdrettsnæringen i dag ikke oppfyller kravet om miljømessig bærekraftig drift, hovedsakelig på grunn av utfordringene knyttet til lakselus og rømming. Forbundsstyret slutter seg til situasjonsbekrivelsen i forslaget fra Stord JFF og NJFF-Hordaland. Når det gjelder lakselus er situasjonen dramatisk langs deler av kysten, med de konsekvenser dette får for de ville laksefiskene. Mattilsynet bruker alle tilgjengelige virkemidler, resistensutviklingen er faretruende, sjøørretten er i ferd med å forsvinne i de hardest rammede områdene og det høstbare overskuddet er i ferd med å forsvinne i flere viktige laksevassdrag. Stortingets behandling av havbruksmeldingen fra Nærings- og Fiskeridepartementet (Meld. St. 16 ( ) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett) viser at fokus på tilrettelegging for videre vekst i oppdrettsnæringen er betydelig også blant politikerne. Næringens betydning for norsk økonomi og sysselsetting vektlegges av Stortingets Næringskomite. Det er forståelse for næringens miljøutfordringer, og komiteen sier i sin innstilling at dersom det skal tillates vekst i produksjonen i oppdrettsnæringen, er det avgjørende at veksten er miljømessig bærekraftig. Komiteen sier også at norsk havbrukspolitikk fortsatt skal baseres på de naturgitte fortrinnene som norskekysten gir, samtidig som flertallet i komiteen legger til grunn at visjonene i bærekraftstrategien (Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring), som kom i 2009, fortsatt skal legges til grunn. Forbundsstyret vil understreke betydningen av at NJFF legger trykk på regjeringens oppfølging av havbruksmeldingen, og fortsetter sitt arbeid for å sikre en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Forbundsstyret støtter intensjonene i forslaget fra Stord JFF og NJFF-Hordaland. NJFF skal fortsatt stå på kravet om at en miljømessig bærekraftig havbruksnæring er en forutsetning for videre vekst. Forbundsstyret legger vekt på at utvikling av ny teknologi innenfor havbruksnæringen må være et prioritert satsingsområde i årene som kommer. Dagens åpne merdeteknologi vil ikke kunne løse de miljøutfordringene som næringen står overfor. Forbundsstyret vil uttrykke bekymring for at presset for rask vekst er langt sterkere enn framdriften på utviklingen av nye teknologiske løsninger som skal sikre miljømessig bærekraft. Det er viktig at NJFF bidrar med en klar stemme for å forhindre at det åpnes for vekst før miljøutfordringene er løst. I dag synes en overgang til lukkede løsninger å være det mest nærliggende valget for å oppfylle kravet om en miljømessig bærekraftig næring. Havbruksmeldingen legger også opp til å stimulere til økt fokus på landbasert oppdrett, noe forbundsstyret ser som positivt. Samtidig finner forbundsstyret det viktig at NJFF ikke låser seg til definerte teknologiske løsninger. Det skjer nå mye innenfor teknologiutvikling, og NJFF bør være åpen for at det også kan komme andre løsninger enn lukkede anlegg i sjø eller på land som kan løse utfordringene med lakselus og rømming og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. For å kunne framstå som en dynamisk og offensiv pådriver for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring, er det viktig at organisasjonen ikke låser seg til valg av definerte teknologiske løsninger ut fra dagens situasjon. Målet er å løse næringens miljøutfordringer og sikre en bærekraftig forvaltning av våre ville laksefisker. Valg av teknologi for å nå disse målene er ikke avgjørende. Det som forbundsstyret finner grunnleggende viktig, er at det er myndighetene som fastsetter miljøkravene og rammebetingelsene for havbruksnæringen. Det kan ikke være opp til næringen selv å definere disse. 17

18 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Forbundsstyret vil understreke at det er viktig at NJFF har et langsiktig perspektiv med sitt arbeid for å sikre at havbruksnæringen drives miljømessig bærekraftig og ikke ha en negativ påvirkning på de ville laksefiskene. Dessverre er det ikke realistisk at denne målsettingen er nådd i løpet av kommende landsmøteperiode. Et landsmøtevedtak bør derfor ha en lengre horisont enn de tre neste årene. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF støtter intensjonene i forslaget fra Stord JFF og NJFF-Hordaland. NJFF krever at havbruksnæringen løser sine miljøutfordringer, herunder lakselus og rømming, og forutsetter at næringen er miljømessig bærekraftig før det åpnes for videre vekst. Fremtidige oppdrettskonsesjoner skal kun tildeles til lukkede anlegg på sjø eller land eller anlegg basert på annen teknologi som ivaretar hensynet til de ville laksefiskene og bidrar til å oppfylle visjonene i Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Sak 9-6 Innsendt fra NJFF-Møre og Romsdal og Stjørdal JFF «Fang og slipp» Følgende har sendt inn forslag om fang og slipp av anadrom laksefisk: NJFF-Møre og Romsdal Stjørdal JFF Forslag fra NJFF-Møre og Romsdal Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015: «Det skal ikke benyttes «fang og slipp» i forvaltninga av anadrom laksefisk. I de vassdrag hvor fiske etter anadrom laksefisk er regulert skal reguleringa skje med kvoter hvor fangstkvoten defineres slik: Døgn-, uke- eller sesongkvote: det antall fisk en person kan fiske i løpet av et fiskedøgn, uke eller sesong. Utsatt fisk regnes som en del av kvoten. Kvoter skal være tilpasset elvene i den forstand at de kan nå de oppsatte gytebestandsmål. Det skal stå fritt for de som ønsker det å sette ut sin fisk.» Begrunnelse Årsmøtet 2015 i NJFF Møre og Romsdal vedtok at det skulle sendes inn en sak til landsmøtet 2015 ang. fang og slipp. Flere medlemmer og lokalforeninger har gitt uttrykk for at vedtak gjort på landsmøtet 2009 i Bodø ang. «fang og slipp» er blitt vannet ut, og har ikke gitt det resultatet som ønsket den gang. Landsmøtet 2009 vedtok følgende formulering i handlingsprogrammet: 18

19 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 NJFF vil videreføre arbeidet med spørsmålene rundt fang og slipp gjennom - å sikre at hensynet til fiskebestandene går foran hensynet til kommersielle interesser - å sikre et variert tilbud til ulike grupper fiskere i vassdrag der fang og slipp benyttes - løpende oppfølging og utvikling av kunnskapsgrunnlaget - å utvikle gode rammer for bruk av fang og slipp som virkemiddel i en nyansert og faglig forsvarlig fiskeforvaltning - å arbeide for at fang og slipp ikke skal benyttes som generelt forvaltningstiltak i fiske etter anadrome laksefisk. I tillegg har forbundsstyret i møte 26.januar 2010 presisert følgende: Landsmøtets vedtak om fang og slipp innebærer at det er lagt opp til en strengere ramme for praktisering av fang og slipp for fiske etter anadrome laksefisk. Når det gjelder fiske etter anadrome laksefisk, vil forbundsstyret legge til grunn at man her skal arbeide for at fang og slipp kun benyttes i forhold til å rette fisket mot uttak av fisk av definert art, størrelse eller kjønn. Det skal ikke åpnes for bruk av gjenutsetting av anadrome laksefisk for å forlenge fisket utover dette. Denne presiseringen er ikke i tråd med vedtaket på landsmøtet i 2009! Vi opplever nå at fang og slipp i større og større grad benyttes som en del av forvaltninga av anadrome fiskeslag, også av forvaltningen. Utviklingen de siste årene, spesielt i de største elvene, er at restriksjonene på laksefisket er blitt så strenge at en ikke lenger kan bruke høstingsprinsippet som grunnlag for fisket som gjennomføres. I dag blir det i stor grad benyttet retta fiske mot både størrelse og kjønn, i tillegg til strenge kvoter, og dermed er fang og slipp blitt en obligatorisk del av fisket. I enkelte vassdrag skal all fisk under en viss størrelse, samt all hunfisk, settes ut igjen. Enkelte elveeiere bruker bevisst «fang og slipp» som fangstmetoden som gjelder i elva. Dette er ikke i tråd med NJFFs landsmøtevedtak fra 2009 som sier at «fang og slipp» ikke skal brukes som et middel i forvaltningen. NJFF Møre og Romsdal ønsker å legge fram et forslag om at «tatt fisk er fanget fisk», noe som vil si at utsatt fisk skal gå av samme fastsatte kvote i vassdrag der fisket er regulert med kvoter! Strenge kvoter, begrensede fisketider og begrenset redskapsbruk skaper et misforhold mellom høstingsfiskeren og nytelsesfiskeren gjennom økt bruk av fang og slipp. Dette gir seg utslag i økning av konfliktnivået mellom de to gruppene fiskere og skaper unødig støy ved elva. I det lange løp vil dette redusere rekrutteringen til laksefiske. I år har vi også sett at i vassdrag der fang og slipp er en vesentlig del av fisket er det vanskelig å selge fiskekort og elveeierne opplever inntektsnedgang. Til slutt vil vi bare presisere NJFFs verdigrunnlag der høstingsprinsippet står sterkt! Vi skal høste av et bærekraftig overskudd! 19

20 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Forslag til vedtak: «Det skal ikke benyttes «fang og slipp» i forvaltninga av anadrom laksefisk. I de vassdrag hvor fiske etter anadrom laksefisk er regulert skal reguleringa skje med kvoter hvor fangstkvoten defineres slik: Døgn-, uke- eller sesongkvote: det antall fisk en person kan fiske i løpet av et fiskedøgn, uke eller sesong. Utsatt fisk regnes som en del av kvoten. Kvoter skal være tilpasset elvene i den forstand at de kan nå de oppsatte gytebestandsmål. Det skal stå fritt for de som ønsker det å sette ut sin fisk.» Forslag fra Stjørdal Jeger- og Fiskerforening NJFF støtter fang og slipp som et rettet fiske for å spare verdifulle individer og for å begrense det totale uttaket. Fang og slipp skal ikke praktiseres for å fortsette fiske på bestander som ikke tåler beskatning. NJFF skal ha en konstruktiv tilnærming til fang og slipp og ikke innta standpunkter som gjør oss til en irrelevant samarbeidspartner i lakseelvene. Begrunnelse Fang og slipp er en del av fiskeforvaltningen verden over Uansett hva vi måtte mene om fang og slipp så har dette kommet for å bli. Fang og slipp praktiseres under fiske over hele verden og vil være en del av norsk fiskeforvaltning også i fremtiden. Skal NJFF være en relevant organisasjon i diskusjon om forvaltning og praktisering av fiske, må vi ikke gjøre oss til en irrelevant diskusjonspartner gjennom å innta absolutte standpunkter. Fisken overlever gjenutsetting Det er omfattende forskningsmessig dokumentasjon på at fisk overlever gjenutsetting. Riktig utført kan overlevelse etter gjenutsetting være så godt som 100 prosent. Fang og slipp gir mer gytefisk I en situasjon med rekordlavt innsig av laks til norskekysten har de fleste elvene lyktes i å nå gytebestandsmålet i enkelte elver har endog mengden gytefisk om høsten økt. Dette skyldes redusert lokalt uttak i elvene. I løpet av kort tid har andelen fang og slipp økt fra nært null til rundt 50 prosent. Fang og slipp opprettholder interessen for laksefiske I mange elver har det beskattbare overskuddet blitt betydelig redusert de siste årene. Påbudt fang og slipp av for eksempel fisk over en bestemt størrelse eller fredning av hunfisken i deler av sesongen gjør at fiskerforeninger og rettighetshavere kan opprettholde et tilbud om fiske selv om det totale uttaket blir mindre. Alternativet, å stenge elva, er skadelig for både fiskerforeninger og lokal lakseforvaltning. Likeledes vil strenge begrensninger på fang og slipp i kombinasjon med lave kvoter i praksis gjøre laksefiske uinteressant. Fiskeregler må være praktisk håndterbare og ikke forhindre rekruttering Sportsfiskeren er laksens beste venn. Det beste argumentet for å ta vare på villaksen er at laksefiske drives av barn, ungdom og er en del av den lokale kulturen. Hvis laksefiske blir en rikmannssport, vil det brede engasjementet for å ta vare på laksen forsvinne. Derfor er rekruttering viktig. Kompliserte fiskeregler hindrer rekruttering. Fang og slipp skal kun drives som et rettet fiske fisk av definert art, størrelse eller kjønn og da helst i en del av sesongen slik at man i praksis kan velge om man vil praktisere fang og slipp eller ikke. 20