NORSOK STANDARD Rev. 2 Des. 1998

Transkript

1 NORSOK STANDARD D-010N Rev. 2 Des Boring og brønnoperasjoner Denne NORSOK standarden er utviklet med bred bransjedeltagelse fra interesserte parter i den norske petroleumsindustrien og eies av den norske petroleumsindustrien representert av OLF og TBL. Det er lagt vekt på at innholdet i denne NORSOK-standard skal være korrekt, men hverken OLF eller TBL eller noen av deres medlemmer tar ansvar for bruk av denne standard. Norsk Teknologisenter Telefon: Oscarsgt. 20, Postboks 7072 Majorstuen Telefaks: N-0306 Oslo E-post: norsok@nts.no Hjemmeside: Ettertrykk forbudt

2

3 Forord 2 Innledning 2 1 Omfang 3 2 Normative referanser 3 3 Definisjoner og forkortelser Definisjoner Forkortelser 5 4 Generelle krav Brønnklassifisering Brønnkonstruksjon Innhenting av brønndata Beredskap for utblåsning eller boring av avlastningsbrønn Barrierefilosofi Drift Programforbredelser Risikoanalyser Beredskapsanalyser Bruk av samtykke, tillatelser, godkjennelser Samtidige operasjoner Kvalifisering og opplæring for operasjoner offshore HMS styringssystem Sikkerhetsøvelser Rapportering til OD Erfaringsoverføring Dokumentasjon 21 5 Drift Boring Komplettering eller brønnoverhaling Brønntesting Brønnintervensjon Trykkontrollert boring 37 Vedlegg 5.2 (informativ) Barriereprøving, status og tilgjengelighet for brønnkompletterings operasjoner 41 Vedlegg 5.3 (informativ) Barriereprøving, status og tilgjengelighet for brønntestoperasjoner 42 Vedlegg (informativ) Barriereprøving, status og tilgjengelighet for snubbingoperasjoner 43 Vedlegg (informativ) Barriereprøving, status og tilgjengelighet for kveilerørsoperasjoner 44 Vedlegg (informativ) Barriereprøving, status og tilgjengelighet for kabelutstyr eller brønntraktoroperasjoner 45 NORSOK standard Page 1 of 45

4 Forord NORSOK-standardene blir utviklet av den norske petroleumsindustrien for å ivareta tilfredsstillende sikkerhet, verdiskapning og kostnadseffektivitet for nåværende og fremtidige utbygginger i petroleumsindustrien. Videre er det meningen at NORSOK-standardene hovedsakelig skal erstatte selskapsspesifikasjoner og retningslinjer i regelverket og vil kunne brukes som referanseverk av disse. NORSOK-standardene er normalt basert på anerkjente internasjonale standarder, med tillegg av bestemmelser som anses nødvendige for å oppfylle omforente krav i den norske petroleumsindustrien. Der dette er relevant vil NORSOK-standardene brukes som den norske industriens innspill i det internasjonale standardiseringsarbeidet. De berørte NORSOK-standarder vil bli trukket tilbake ved utvikling og utgivelse av internasjonale standarder. NORSOK-standardene utvikles i henhold til konsensus-prinsippet som gjelder generelt for det meste av arbeidet med standarder og i henhold til de prosedyrer som er definert i NORSOK A-001. Utvikling og utgivelsen av NORSOK-standardene støttes av OLF (Oljeindustriens Landsforening) og TBL (Teknologibedriftenes Landsforening). NORSOK-standarder administreres og utstedes av NTS (Norsk Teknologisenter). Innledning Hovedhensikten med denne NORSOK standarden er å bidra til en optimalisering av boring og brønnoperasjoner når det gjelder å oppnå driftseffektivitet, samt å stipulere et akseptabelt sikkerhetsnivå. Revisjon 2 av denne standarden er en generell forbedring og utvidelse av den tidligere D-010, særlig når det gjelder brønnintervensjon og trykkontrollboring. NORSOK standard Page 2 of 45

5 1 Omfang Denne NORSOK standarden definerer funksjons- og ytelsesorienterte krav for brønnkonstruksjon og planlegging, samt gjennomføring av sikre- og effektive bore- og brønnoperasjoner i norske farvann. 2 Normative referanser Følgende standarder innbefatter bestemmelser og veiledninger som, gjennom referanser i denne teksten, utgjør bestemmelser og veiledninger i denne NORSOK-standarden. De siste utgavene av referansene skal benyttes med mindre annet er avtalt. Andre anerkjente standarder kan brukes forutsatt at det kan godtgjøres at de tilfredsstiller eller overgår kravene og veiledningene i standardene som det henvises til nedenfor. NORSOK M-702 Drill string components NORSOK S-002 Working Environment NORSOK S-003 Environmental Care NORSOK Z-015 Temporary Equipment NORSOK D-001 Drilling Facilities NORSOK D-002 Well intervention equipment NORSOK D-SR-007 Well testing system, Rev. 1 Jan 1996 BS 6755: Part 1: 1986 (1991) = ISO 5208 Specification for production pressure testing requirements NACE MR0175 NPD Sulphide Stress Cracking Resistant Metallic Materials for Oilfield Equipment, 1997 Acts, Regulations and Provisions for the Petroleum Activity ANIS/ASME B31.3 Process Piping, 1996 ISO Petroleum and Natural Gas Industries Drilling and Production Equipment Drill Storm Design and Operating Limits, First Edition, 1993 ISO Petroleum and Natural Gas Industries Subsurface Safety Valve Systems Design Installation, Operating and Repair, First Edition, 1993 ISO Petroleum and Natural Gas Industries Drilling and Production Equipment Specification for Valves, Wellhead and Christmas Tree Equipment, First Edition 1994 ISO Petroleum and Natural Gas Industries Subsurface Safety Equipment Specification First Edition, 1993 ISO Petroleum and Natural Gas Industries Drilling and Production Equipment Specification for Wellhead Surface Safety Valves and Underwater Safety Valves for Offshore Service, First Edition, 1994 API Bull 6AR Recommended Practice for Repair and Remanufacture of Wellhead and Christmas Tree Equipment, 1994 API Spec 6FA Specification for Fire Test for Valves, 1994 API Bull 6FI Bulletin on Performance of API and ENSI End Connections in a Fire Test According to API Specification 6FA, 1994 API Bull 6F2 Bulletin on Fire Resistance Improvements for API Flangas, 1994 API RP2K Bruk av stigerør API Bull 2J Stigerørsanalyse API Spec 10 Specification for Materials and Testing for Well Cements, 1990 API Spec 10D Specification for Bow-Spring Casing Centralises, 1995 API RP 10E Recommended Practice for Application of Cement Lining to Steel Tubular Goods, Handling, Installation and Joining, Third Edition; ISO 10409, 1994 API Spec 13A Specification for Drilling Fluid Materials, 1993 API RP Recommended Practice Standard Procedure for Field Testing Water-Based Drilling Fluids, 1990 API RP Recommended Practice Standard Procedure for Field Testing Oil-Based Drilling Fluids, 1991 NORSOK standard Page 3 of 45

6 API RP 13C Recommended Practice for Drilling Fluid Processing Systems Evaluation, 1996 API RP 13D Recommended Practice on Rheology and Hydraulics of Oil-Well Drilling Fluids, 1995 API RP 13E Recommended Practice for Shale Shaker Screen Cloth Designation, 1993 API RP 13G Recommended Practice Standard Procedure for Drilling Mud Report Form, 1991 API 13I Recommended Practice Standard Procedure for Laboratory Testing Drilling Fluids, 1995 API RP 13J Testing of Heavy Brines, 1996 API RP 14B Design, Installation, Repair and Operation of Subsurface Safety Valve Systems, Fourth Edition; ISO 10417; Errata 1996, 1994 API Spec 14D Specification for Wellhead Surface Safety Valves and Underwater Safety Valves for Offshore Service, 1994 API RP 14H Recommended Practice for Installation, Maintenance and Repair of Surface Safety Valves and Underwater Safety Valves Offshore, Fourth Edition; ISO 10419, 1994 API RP 17A Recommended Practice for Design and Operation of Subsea Production Systems, 1996 API RP 53 Blow-out Prevention Equipment Systems for Drilling Wells, Third Edition, 1997 API Spec 5CT Specification for Casing and Tubing (Metric Units) Fifth Edition, 1995 API Spec 5D Specification for Drill Pipe, 1992 API Spec 5B Specification for Threading, Gauging and Thread Inspection of Casing, Tubing and Line Pipe Threads (U.S. Customary Units), 1996 API Spec 5L Specification for Line Pipe, 1995 API Spec 5LC Specification for CRA Line Pipe, 1995 API Bull 5A2 Bulletin on Thread Compounds for Casing, Tubing and Line Pipe, Sixth Edition; Superseded by RP 5A3, 1998 API Bull 5C2 Bulletin on Performance Properties of Casing, Tubing and Drill Pipe, 1987 API Bull 5C3 Bulletin on Formulas and Calculations for Casing, Tubing, Drill Pipe and Line Pipe Properties, 1994 API Bull 5C4 Bulletin on Round Thread Casing Joint Pressure and Bending, 1987 API RP 5A5 Recommended Practice for Field Inspection of New Casing, Tubing and Plain-End Drill Pipe, 1993 API RP 5B1 Gauging and Inspection of Casing, Tubing and Line Pipe Threads, Fourth Edition, 1996 API RP 5C1 Recommended Practice for Care and Use of Casing and Tubing, 1994 API RP 5C5 Evaluation Procedures for Casing and Tubing Connections Specification for Pipeline Valves (Gate, Plug, Ball and Check Valves), 1994 API Spec 6FB API Specification for Fire Test for End Connections, 1992 API Spec 6FC Specification for Fire Test for Valves with Automatic Backseats, 1994 API Spec 16A Specification for Drill Through Equipment, 1986 (replace with ISO API Spec 14A when issued) Specification for Wellhead Surface Safety Valves and Underwater Safety Valves for Offshore Service, First Edition, 1994 API RP 14B Design, Installation, Operation and Repair, First Edition, 1993 API RP 14E Recommended Practice for Design and Installation of Offshore Production Platform Piping Systems, 1991 API STD 607 Fire Test for Soft-Seated Quarter Turn Valves, 1993 API Spec 16D Specification for Control Systems for Drilling Well Control Equipment, 1993 API Spec 7 Specification for Rotary Drill Stem Elements, Thirty Eight Edition; Errata 1994 (replace with ISO when issued) API Spec 7F Specification for Oil-Field Chain and Sprockets, 1993 API RP 7G Drill Stern Design and Operating Limits First Edition, 1993 API Spec 8C API RP 8B Specification for Drilling and Production Hoisting Equipment (PSL 1 and PSL 2), 1992 (replace with ISO when issued) Recommended Practice for Procedures for Inspection, Maintenance, Repair and Remanufacture of Hoisting Equipment, 1992 API Spec 9A Specification for Wire Rope, 1995 NORSOK standard Page 4 of 45

7 API RP 9B Recommended Practice on Application, Care and Use of Wire Rope for Oil- Field Service, 1986 API RP 10E Recommended Practice for Application of Cement Lining to Steel Tubular Goods, Handling, Installation and Joining, Third Edition; ISO 10409, 1994 API RP 5C7 Coiled Tubing Operations in Oil and Gas Well Service, First Edition, Definisjoner og forkortelser 3.1 Definisjoner Barriere: Ett eller flere avhengige barriereelementer, som er konstruert for å hindre utilsiktet strøm av formasjonsvæske. En barriere er et hylster som hindrer hydrokarboner i å strømme utilsiktet fra formasjonen og inn i en annen formasjon eller til overflaten. Barriereelementer som utgjør Primærbarrieren er de elementene, som er eller kan være i direkte kontakt med brønntrykk ved normal drift. Disse elementene utgjør det første og indre hylsteret som hindrer utilsiktet strømning av reservoarvæske til overflaten, eller til en annen sone. Barriereelementer som utgjør Sekundærbarrieren er de, som er eller kan være eksponert overfor kontakt med brønntrykket dersom noen av elementene som er beskrevet som Primærbarriere skulle svikte. Disse elementene utgjør et hylster utenfor Primærbarrierehylsteret og gir en sekundærbarriere som hindrer utilsiktet strøm av reservoarvæske til overflaten, eller inn i en annen sone. HPHT brønn: Brønn som bores inn i en formasjon med forventet innestengt brønnhodetrykk som er større enn 690 bar og / eller bunnhullstemperatur som overstiger 150 o C. NORSOK: Norsk Sokkels Konkurranseposisjon, Konkurransesituasjonen for den norske offshoresektoren, det norske initiativ for å redusere kostnadene ved offshoreprosjekter. Skal: Verbal form som brukes for å indikere krav som skal følges strengt for å være i overensstemmelse med standarden. Ingen avvik tillates med mindre dette er akseptert av under-bygges av skriftlig evaluering samt opplyst til og akseptert av mottaker/bruker. Bør: Verbal form som brukes for å indikere at blant flere muligheter er det en som anbefales som særlig egnet, uten å nevne eller utelukke andre, eller at et visst handlingsforløp foretrekkes, men ikke nødvendigvis er påkrevd. Simultane arbeidsoperasjoner: To eller flere hovedaktiviteter som foregår parallelt i tid. Prøvebarriere: Barriere som er prøvd og godkjent for å motstå maksimalt forventet trykk. Trykkontrollert boring: En brønn som bores under forutsetning av at det effektive poretrykket i formasjonen er større enn det statiske / effektive sirkulasjonstrykket nede i brønnhullet for en borevæske (strømningsboring). 3.2 Forkortelser AFE Approval for Expenditure (Utgiftsgodkjennelse) BHA Bottom Hole Assembly (Nedre del av borerøret) BOP Blow Out Preventer (Utblåsningssikring) BPV Back Pressure Valve (Mottrykksventil) CDRS Common Drilling Reporting System (Felles system for borerapportering) CT Coiled Tubing (Kveilerør) CTD Coiled Tube Drilling (Kveilerørsboring) DSHA Defined Situations of Hazard and Accidents (Definerte situasjoner for farer og ulykker ECD Equivalent Circulating Density (Ekvivalent sirkulasjonstetthet) ESD Emergency Shut Down (Nødavstengning) HMV Hand Manual Valve (Håndbetjent manuell ventil) HPHT High Pressure HIGH Temperature (Høyt trykk og høy temperatur) HSE Health, Safety and Environment (Helse, Miljø og Sikkerhet) NORSOK standard Page 5 of 45

8 HXT Horizontal x-mas tree (Horisontalt juletre) IADC format International Association of Drilling Contractors IBOP Internal Blow Out Preventer (Innvendig utblåsningssikring) IT Information Technology (Informasjonsteknologi) IWCF International Well Control Forum JPD Jointed Pipe Drilling (Leddet rørboring) LCC Life Cycle Cost (Livssykluskostnad) LMRP Lower Marine Riser Package (Nedre maritime stigerørspakke) LRP LRP Lower Riser Package (Nedre stigerørspakke) LWD Logging While Drilling (Logging mens boring foregår) MSL Mean Sea Level (Midlere havnivå) MUT Make Up Torque (Endelig tiltrekningsmoment) MWD Meassurement While Drilling (Måling mens boring foregår) NMCE & R Norwegian Ministry of Church, Education and Research (KUFD) NMD Norwegian Maritime Directorate (Sjøfartsdirektoratet) NPD Norwegian Petroleum Directorate (Oljedirektoratet) OD Outer Diameter (Ytre diameter) PCD Pressure Control Drilling (Trykkontroller boring) PL Production Licensee (Innehaver av produksjonslisens) PSD Production Shut Down (Nedstengning av produksjonen) QRA Quantitative Risk Assessment (Kvantitativ risikovurdering) RKB Rotary Kelly Bushing (Rotasjonsbordforing) ROV Remote Operated Vehicle (Fjernstyrt undervannsfartøy) SAM SAM Regulation relating to systematic follow-up of the working environment (Deleted!) SCSSV Surface Controlled Subsurface Safety Valve (Overflatestyrt sikkerhetsventil under overflaten) SEPREA Specific Emergency Preparedness Requirements for the Activity (Spesifikke krav til beredskap for aktiviteten) SFT Surface Flow Tree (Gjennomstrømningstre på overflaten) SJA Safe Job Analysis (Jobbsikkerhetsanalyse) SFT Statens Forurensningstilsyn SSTT Sub Sea Test Tree (Undervanns testtre) TKV Tubing Kill Valve (Drepeledningsventil) TLP Tension Leg platform (Strekkstagsplattform) WHP Well Head Pressure (Brønnhodetrykk) WL Wireline (Kabel) X-mas tree Production Control and Safety Valve Arrangement (Juletre) 4 Generelle krav 4.1 Brønnklassifisering Registreringsnummer, brønnidentifikasjon og klassifisering eller reklassifisering skal tildeles av OP for hver brønn før boringen starter. 4.2 Brønnkonstruksjon Formasjonsdata Brønnkonstruksjonen skal baseres på følgende: Geologisk prognose Forventet stratigrafi og litologi Minst to tolkede dype seismiske tverrsnitt gjennom feltet eller den planlagte brønntraséen. Geologisk beskrivelse av alle muligheter Geologiske usikkerhetsmomenter Undersøkelser på borestedet Prognose for væskekontakt Krav når det gjelder soneisolering Prognose for temperatur, poretrykk og formasjonsstyrke Krav til brønntrasé og mål Potensiell risiko for brønnkollisjon NORSOK standard Page 6 of 45

9 Krav til rengjøring av borehullet og stabilitet Krav til produksjon og injeksjon Krav til beregnet levetid Brønnkonstruksjonsprosessen Før den detaljerte brønnkonstruksjonsprosessen starter, bør følgende vurderinger inngå som en del av en innledende plan: Brønnutkast Definer brønntype Definer total livssyklus for brønnen Politikk, prosedyrer, standarder og kontroller på plass og tilstrekkelige Riggens hensiktsmessighet Gjennomgang av forkastningsdata Få tak i og analysere forkastningsdata, identifisere områder som krever mer detaljert oppfølging Evaluere risikoen for grunne gasslommer og hydrater Konstruksjon av brønntraséen Konstruksjon av foringsrørene Gjennomgang av formasjoner, poretrykk, formasjonsstyrke og temperaturgradienter Forberede foreløpig konstruksjon Kontrollere konstruksjonen for implikasjoner av grunne faremomenter Komplettering Gjennomgang av kompletteringsutstyr med henblikk på krav til kunstig heiseutstyr, tetninger, plugger etc. Prøvetrykk Formasjonsevaluering HPHT evaluering Evaluering av kaldt klima Konstruksjon av produksjonsrør Prøvetrykk Valg av materialer Pakningsomslag Krav til brønnprøving Bemanning og opplæring Logistikk og materiell HMS Identifisere sensitive miljøspørsmål Identifisering og håndtering av fare eller risiko Gjennomgå konstruksjonen Godkjenne konstruksjonen Borestedet En stedsundersøkelse, inkludert en vurdering av bunnforholdene, vanndybder, steinblokker, innsynkning, havbunnens egenskaper, mulige hindringer, kabler, rørledninger, krav til forankring, sjøtrafikk etc. som er av betydning skal utføres og tolkes grundig. Undersøkelsen skal også dekke mulige plasseringer på overflaten for avlastningsbrønner. Seismiske linjer skal ha en penetrasjon som dekker den geologiske sekvensen til herdingsdybden for foringsrørene for utblåsningssikringen. Seismiske linjer som er forbundet Spesifikke overveielser når det gjelder borestedet Orientering og beskyttelse av fasiliteten bør optimaliseres når det gjelder rådende meteorologiske- og oseanografiske forhold, og med behørig hensyn til beredskap. Alt bør gjøres for å eliminere behovet for å plassere ankere nærmere enn 500 meter fra andre plattformer eller undervannsinstallasjoner, og 200 meter fra rørledninger og kabler, forutsatt at trekkretningen er vekk fra disse fasilitetene. Enhver utplassering av ankere eller ankerkjettinger nærmere enn disse avstandene krever spesielle sikkerhetshensyn og avklaringer dersom andre eiere eller operatører og OD har samtykket i de forholdsreglene som er blitt tatt. Økte avstander og ekstra sikkerhetstiltak kreves der hvor trekkretningen er NORSOK standard Page 7 of 45

10 mot andre installasjoner, rørledninger eller kabler. Før planleggingen av disse operasjonene starter, skal operatører av eksponerte plattformer, undervanns- installasjoner eller rørledninger og kabler varsles. Når en brønn bores i nærheten av en konsesjonslinje, bør det tas hensyn til usikkerheter når det gjelder brønntrasé eller plassering på overflaten for ikke å overskride konsesjonslinjen. Når det bores i nærheten av grenselinjer til andre land, skal det tas hensyn til internasjonale avtaler. Når det gjelder flytende enheter må evnen til å holde posisjonen bekreftes innenfor de kriteriene som er fastsatt (med behørig hensyn til svikt i oppankringen og posisjoneringen, og det er av avgjørende betydning at enheten øyeblikkelig kan flyttes fra borestedet dersom det oppstår en nødsituasjon som skyldes grunne gasslommer. For andre DSHA skal SEPRAs og andre prosedyrer bestemt av operatøren gjelde. 4.3 Innhenting av brønndata Generelt Under boring skal data relatert til geologi, reservoar og boring samles inn eller registreres for å forenkle evalueringen av geologi og prospekter, driftskontroll eller optimalisering og erfaringsoverføring. En evaluering av datainnsamlingsprogrammet skal foretas før hver spesifikke boreoperasjon for å etterkomme hensikten med- og kravene for brønnen For å optimalisere verdien og bruken av data, skal det fokuseres på kvalitetssikring, lagring, medium, tilgjengelighet etc. For en boreoperasjon skal følgende minimumskrav gjelde: Geologisk- og reservoarteknisk Data Krav Borekaks Uvasket (1 kg) og vasket og tørket (10 20 g). Min 10 m intervaller, 3 m intervaller i letebrønner i HK bærende soner Kjerneprøver Letebrønner: Min. 1 kjerne i alle HK bærende soner og kjerner fra potensielle kildebergarter og reservoarbergarter. Evalueringsbrønner: Fullstendig reservoarseksjon i utvalgte brønner Produksjonsbrønner: Et representativt utvalg av brønner fra reservoar- og kildebergartene. Kjerneprøver fra Valgfritt sideveggene Væske, gass og Fra individuelle prøveintervaller. vannprøver fra Prøvetaking fra overflaten: Trykk, temperatur, og strømningsrate skal formasjonen registreres. Prøvetaking fra nedre del av borerøret: 2 samsvarende prøver. Overflateprøver kan være tilstrekkelig dersom rekombinasjon gir riktig væskesammensetning Logger/LWD Boring: Min. for å forenkle evalueringen av litologi, porøsitet, vannmetning, Formasjonstest: Min. for å fastslå trykkgradient, væsketype, produktivitet og temperatur Boring Data Brønnintegritet Retningsboring Formasjonstrykk Formasjonsstyrke Driftsmessig Krav Data for verifikasjon av integritet for brønnbarrierer, dvs. BOPs, brønnhoder, foringsrør, sementering etc. Kontinuerlig (for hver borerørseksjon som bores) registrering av vinkel og asimut Alle nødvendige data skal registreres etter installasjon av lederør eller foringsrør på overflaten LOT / FIT etter at foringsrørene er blitt boret ut. Datainnsamlingssystem for rig data, Boreslamdata, Boreslamlogger, MWD logger etc. Det vises også til NORSOK standard D-001, Boring. En evaluering av kravene for datainnsamlingen skal bestemmes for hver enkelt brønn. NORSOK standard Page 8 of 45

11 4.4 Beredskap for utblåsning eller boring av avlastningsbrønn Generelt Beredskapsplanen for utblåsing skal utvikles for å tilfredsstille kravene i ODs regelverk, så vel som interne krav hos operatøren. Dokumentet skal oppdateres regelmessig for å sikre at relevant informasjon er tilgjengelig ved brønnkontroll. Det skal inneholde følgende: Mobilisering av nødvendig nødutstyr, personell, tjenester Metoder for brønndreping dersom det skjer en utblåsning Beskrivelse av passende lokalisering for boring av en avlastningsbrønn Tiltak for skadebegrensning som skyldes faren eller ulykken Retningslinjer for normalisering av operasjonen Avlastningsbrønn Dersom det ikke kan utføres en overflateintervensjon i brønnen med utblåsning, skal utblåsningen drepes eller plugges ved hjelp av en avlastningsbrønn. Hensikten med en avlastningsbrønn er å komme inn i, eller oppnå kommunikasjon for, dynamisk dreping og stabilisering av brønnen med utblåsning. Følgende punkter skal som et minimum dekkes ved konstruksjonen av en avlastningsbrønn: Kartlegging av passende boresteder. Dersom dette er hensiktsmessig skal det inkludere grunn seismisk fortolking av den øvre delen. Evaluering av blow-out scenarier og metoder for dreping Krav når det gjelder fasiliteter for avlastningsboring og brønndreping Evaluering av relevante brønnprofiler og foringsrørprogram Estimering av nødvendig pumpekapasitet Oppdatert liste over tilgjengelig utstyr og tidskritiske aktiviteter, inkludert mulige rigger eller fasiliteter for brønnintervensjonsalternativer som er hensiktsmessige. Oppstart av avlastningsboring skal skje senest 12 dager etter at dette alternativet er bestemt. 4.5 Barrierefilosofi Primærkrav Alle operatører skal etablere og implementere en barrierefilosofi for å tilfredsstille kravene i ODs regelverk. Denne skal også tilpasses av selskaper og personell som arbeider for- eller på vegne av operatøren. Operatøren skal også ta nødvendige skritt for å sikre at barrierefilosofien blir tilpasset, forstått og benyttet under drift. Ved bore- eller overhalingsoperasjoner er vanligvis væskesøylen eller en plugg primærbarrieren, med en sekundærbarriere tilgjengelig for aktivering (typisk BOP rør- eller kutte- eller blindeventil) Ingen enkelt barrieresvikt eller enkelt barriereelement skal føre til tap av kontrollen over brønnen, enten dette skyldes menneskelig feil eller svikt ved utstyret. To uavhengige og utprøvde barrierer skal være tilgjengelig. De to definerte barrierene skal, så langt dette er mulig, være uavhengige av hverandre uten felles barriereelementer. Dersom det finnes felles barriereelementer, skal det etableres prosedyrer for å styre operasjoner og / eller feilscenarier. Dersom en barriere skulle svikte, skal det umiddelbart settes i verk tiltak for å overvåke et tilstrekkelig sikkerhetsnivå til i beste fall to uavhengige og utprøvde barrierer er blitt gjenopprettet. Ingen andre aktiviteter enn reetablering av barrierer skal utføres ved brønnen. Barriereelementet skal utformes slik at: Reetablering av en barriere som ikke fungerer kan skje raskt, Plasseringen eller lokaliseringen samt status skal være kjent, NORSOK standard Page 9 of 45

12 Det kan trykkprøves, eller verifiseres på annen måte, f.eks. observasjon, Det er uavhengig av andre barrierer i forbindelse med samme tilførselskilde, Det kan operere på en egnet måte i omgivelsene (trykk, temperatur og væsker) som kan påtreffes i løpet av den perioden det var tiltenkt for. Barrieren skal være plassert så nær en potensiell innstrømning som mulig. Som en del av planleggingen for operasjonen skal det lages grafiske barrierediagrammer for hovedtrinnene i operasjonen. Disse skal klart identifisere hoved- og sekundærbarrierer Prøving av barriere Barrierer skal så langt dette er mulig prøves i den mulige strømretningen. Barrieren skal prøves til det maksimalt forventede differensialtrykket. Dersom høytrykkskomponenter, som BOP rørventiler, ventiler, tetninger og pakninger blir skiftet ut. Disse komponentene skal prøves til driftstrykk. Prøvetrykkene skal angis i driftsprogrammet. Væsker som fungerer som en barriere kan kvalifiseres som utprøvde barrierer når dette rettferdiggjøres på basis av væskens spesifikasjon, observasjon og stabilitetsprøving av væsken. Innstrømning som utprøvde barriereelementer kan kvalifiseres som utprøvde barrierer. Det skal etableres kriterier for å definere akseptabelt nivå for lekkasjemengde mens barrierer utprøves for trykk eller lekkasje Barrierestatus Stillingen eller statusen for barrieren eller barriereelementet skal, så langt dette er mulig, være kjent til enhver tid. Dersom dette ikke er mulig, skal det etableres kompenserende tiltak. Identifikasjon av barrierene skal etableres før aktiviteten tar til ved å beskrive barriereelementene, planlagt plassering og overvåkingsmetode. Alle parametere som er relevante for å opprettholde kontroll over brønnen skal overvåkes kontinuerlig. Stilling eller status for barrieren eller barriereelementet skal være tilgjengelig gjennom prøveregistrering, lys eller datautskrift til boreren og / eller hovedoperatøren av utstyret som utgjør barrieren Barrieretilgjengelighet Tilgjengeligheten til barriereelementeneelementene skal defineres og dokumenteres. Når en aktivitet planlegges, skal det identifiseres situasjoner der barriereelementene ikke er tilgjengelige (f.eks. når vektrør kjøres forbi en kutteventil, som ikke er kvalifisert for kutting). Passive barriereelementer som er avhengige av energitilførsel for å kunne aktiveres skal utstyres med redundant tilførsel (akkumulatorer, sekundær elektrisk strømkilde etc.) Feilkriterier (Brønnkontrollfunksjoner) Før en aktivitet begynner, skal det foreligge en plan for korrigeringstiltak som skal iverksettes dersom barriereelementer svikter. En beskrivelse av mulig svikt som kan påvirke barrieren skal beskrives sammen med en beredskapsplan for reetablering av barrieren. Tiltak for brønnkontroll bør regulere bruken av kutteventil eller andre kutteverktøy ved å identifisere forskjellige alternativer og bruk av barriereelementer før borestrengen, kabelutstyr eller kveilerør skjæres over. NORSOK standard Page 10 of 45

13 Feilkriterier for barrierene og barrrriereelementene skal beskrives gjennom en presentasjon av flytskjemaer for beredskapshandlinger som representerer de scenarier som man anser muligens kan forekomme som et resultat av svikt ved utstyret eller menneskelig feil mens aktiviteten pågår. 4.6 Drift Driftsplanlegging I god tid før driften starter, skal en skriftlig og godkjent prosjektdefinisjon være tilgjengelig. Alle prosjekter eller operasjoner skal planlegges i henhold til reglene og bestemmelsene fra de relevante tilsynsmyndighetene, samt relevante kontrollerende dokumenter fra selskapet. Løsninger eller metoder skal være basert på spesifikasjoner som er gitt i prosjektdefinisjonen, kvalifiserte erfaringer, tilgjengelig teknologi og kostnads-nytte-analyser. Livssykluskostnad (LCC) evalueringer skal reflekteres i kostnads-nytte-beregningene. Informasjon som gjøres tilgjengelig for driftsmiljøet skal gi driftspersonell et grunnlag for å fatte nødvendige beslutninger for en optimal kostnadseffektiv drift, innenfor rammen som er etablert av HMS. Dette er særlig viktig under oppdrag der avvik fra programmet eller prosedyrene kan føre til en kritisk situasjon. Informasjonen skal gi et grunnlag for å velge de mest optimale løsningene under normale driftsforhold. Planleggings- og godkjennelsesprosessen skal dokumenteres Back-up utstyr Kritiske reservedeler eller back-up utstyr med lang leveringstid bør identifiseres og muligens planlegges plassert offshore eller ved landbasen Opprigging av utstyr Det må etableres skikkelige og formelle grensesnitt med riggsystemene for fasiliteter offshore. NORSOK standard Z 015 anses å være en anerkjent standard i denne sammenheng Beredskapsprosedyrer Godkjente beredskapsprosedyrer skal være gjennomgått før driftsfasen. Både selskapet og kontraktøren skal ha disse prosedyrene tilgjengelig offshore. Spesifikke beredskapsprosedyrer relatert til spesielle bruksområder, operasjoner eller utstyr som ikke dekkes av kontraktørens driftshåndbok skal beskrives i arbeidsprogrammet. 4.7 Programforbredelser Driftsstedet og en detaljert beskrivelse av de planlagte oppgavene som skal utføres skal inkluderes i spesifikke driftsprogrammer for den aktuelle operasjonen. Typiske programmer som må utvikles er: Boreprogram Program for komplettering Prøveprogram Program for plugging Program for brønnoverhaling Program for brønnintervensjon Det skal legges vekt på bruken av forklarende formater og skjematiske flytskjemaer. Programmet skal ha vært gjenstand for en tverrdisiplinskontroll som involverer operatøren og hovedkontraktøren(e) før implementering. Programmet kan suppleres med mer detaljerte retningslinjer og risikoanalyser. NORSOK standard Page 11 of 45

14 Etter hvert som operasjonen skrider frem, skal betydelige avvik fra programmet formelt identifiseres, registreres og godkjennes samt informere OD der hvor dette er aktuelt. NORSOK standard Page 12 of 45

15 Programmer Program for plugging Intervensjonsprogram Program for perforering / isolasjon Program forkomplettering Program for formasjonstesting Boreprogram Innhold Generelt Hensikten med aktiviteten og tidsplanen x x x x x x Navn på installasjonen / fartøyet x x x x x x Brønnidentifikasjon, klassifisering x x x x x x Posisjon (geografisk og seismisk) Vanndybde (MSL) og dybdereferanse (RKB elevasjon) x x Organisasjon Organisasjonsplan x x x x x x Anvar og kommmunikajon. under vanlig drift og nødsituasjoner x x x x x x List over kontraktører x x x x x x Geologi Geologisk prognose / informasjon x Trykkprognose / informasjon x Plan for geologisk prøvetaking / logging x Reservoar Reservoardata prognose / informasjon x x x x Plan for reservoarteknisk prøvetaking / logging x x x x Perforeringsintervaller, strømning / avstengningsperioder x x x x x Estimerte mengder, utstrømning, miljøkonsekvenser x x Plan for stimulering x x Teknisk Program / informasjon om foringsrør / produksjonsrør x x x x Program / informasjon om sementering x x x x Program / informasjon om væsker x x x x Program / informasjon om retningsboring x x x x Drift Driftsrestriksjoner og kriterier for avstengning x x x x x x Referanser til driftsprosedyrer og instruksjoner x x x x x x Detaljert driftssekvens x x x x x x Sikkerhet Detaljert beskrivelse av barrierer/ utstyr for brønnkontroll for all faser x x x x x x Sikkerhetsfarer og farer ved driften, samt planlagte tiltak x x x x x x Rutiner relatert til brønnsikkerhet x x x x x x Avvik fra myndighetskrav og interne krav x x x x x x NORSOK standard Page 13 of 45

16 4.8 Risikoanalyser Generelt Før hver operasjon, og ved evalueringen av risikosituasjonen, skal det overveies å utarbeide en separat risikoanalyse. Risikoanalyser skal utføres for å finne sannsynligheten og konsekvensen av enkeltfeil eller feilsekvenser som kan forekomme under operasjonen. Risikoanalyser deles vanligvis i to hovedkategorier: Installasjonsspesifikk kvantitativ risikobedømmelse (QRA), og Risikoanalyser ved drift Risikoanalysen skal utføres før operasjonen starter. Risikoanalysen skal så langt som mulig anvende tidligere erfaring ved lignende operasjoner. Analysen skal utføres i samarbeid med personell som har tilstrekkelig driftserfaring, så vel som personell som har dokumentert erfaring med risikoanalyse, for å sikre at det blir tatt hensyn til alle relevante faktorer. Relevante faktorer kan inkludere konstruksjon av installasjonen, tilgjengelig utstyr (inkludert barrierer), organisasjonsmessige begrensninger, miljø, geologi, etc QRA QRA utføres som en del av konstruksjonen. Operatøren skal gå gjennom QRA for å sikre at den er på linje med alle relevante standarder og bestemmelser, og at alle betydelige modifikasjoner er blitt innarbeidet. QRA skal reflektere de forholdene som forventes på det spesifikke borestedet Driftsmessig risikoanalyse En driftsmessig risikoanalyse skal, der hvor dette er gjeldende, utføres: for nye operasjoner eller operasjoner som ikke er standard; for operasjoner i nye områder; for operasjoner som skal utføres med ny eller modifisert rigg eller installasjon; for operasjoner som benytter nytt eller modifisert utstyr; for operasjoner som inkluderer kontraktør(er) som ikke er kjent med riggen, området eller operasjonen; dersom operasjonen anses å være farlig (f.eks. HPHT eller simultane operasjoner, dynamisk posisjonering, dypt vann, kaldt klima eller redusert stigerørsmargin) Oppgaveanalyse Vanlig oppgaveanalyse (SJA) skal utføres for å gjennomgå farer og konsekvenser ved operasjoner, samt feil som kan oppstå slik at det kan iverksettes risikoreduserende tiltak. Før hver operasjon, introduksjon av nytt utstyr og ved evaluering av endring i premissene, skal det overveies å utføre en separat analyse. Et sikkerhetsmøte bør holdes for å sikre at alt personell er klar over de operasjonelle begrensningene som gjelder i forbindelse med operasjonen. Spesifikke møter skal holdes så ofte dette kreves for å gjennomgå risikoen ved aktivitetene (SJA). NORSOK standard Page 14 of 45

17 4.8.5 Metoder Vurderingen skal som et minimum inkludere: 1. Planlegging av studien n 2. Analyse av aktivitetene 3. Identifikasjon av farer Planleggingen skal som et minimum inkludere type av metode som skal brukes, grenser for studien, samt inkludering av relevant personell. Kriterier for akseptert risiko skal også fastlegges på dette trinnet. For å sikre en effektiv og strukturert analyse, bør de forskjellige trinnene i operasjonen brytes ned og forutsetninger registreres Identifikasjonen av farer skal systematisk identifisere alle potensielle tekniske, driftsmessige og organisasjonsmessige farer. 4. Konsekvensanalyse 5. Frekvensanalyse Konsekvensene av de identifiserte farene for personell, miljø og økonomi skal identifiseres. Hendelsesfrekvensen for hver identifisert fare skal bestemmes basert på tidligere erfaring, standardmetoder eller ekspertvurderinger. 6. Risiko evaluering 7. Evaluering av kompenserende tiltak Basert på anslåtte konsekvenser og frekvenser for de farene som er identifisert, kan risikoen estimeres og sammenlignes med kriteriene for godkjennelse. Tiltak for å kontrollere, redusere eller fjerne den risikoen som er identifisert skal evalueres. Sannsynlighetsreduserende tiltak skal gis prioritet over konsekvensreduserende tiltak. Resultater fra risikoanalysen skal meddeles de ansatte og skal benyttes aktivt i forebyggende sikkerhetsbestrebelser. 4.9 Beredskapsanalyser Beredskapsanalysen skal sikre en systematisk evaluering av alle tekniske, driftsmessige og organisasjonsmessige tiltak som: hindrer en farlig situasjon som har oppstått i å utvikle seg til en ulykkeshendelse, eller hindrer eller reduserer skadelige virkninger av ulykkeshendelser som har skjedd. Basert på informasjon fra risikoanalysen, skal det identifiseres et sett med definerte faresituasjoner og ulykker (DSHA) som skal tjene som basis for etablering av beredskapen. For hver DSHA skal det identifiseres et sett med beredskapskrav for hver fase av beredskapen. Dette er illustrert nedenfor. Analysen skal resultere i et sett med krav som er relatert til effektiviteten til beredskapstiltakene som benyttes for å møte definerte fare- og ulykkessituasjoner. NORSOK standard Page 15 of 45

18 Alarm Skadebegrensning Redning Evakuering Normalisering Spesifikke beredskapskrav for aktiviteten (SEPREA) Alarm skal utløses for å sikre en total og effektiv mobilisering av alle relevante beredskapsressurser. Tiltak for farebegrensning skal implementeres når det oppstår en farlig situasjon for å unngå at den utvikler seg til en ulykkessituasjon. Redningstiltak skal sikre at savnede personer blir funnet og at skadede personer blir gitt nødvendig førstehjelp og bringes til et sikkert område for behandling. Evakuering på- og fra installasjonen skal utføres på en sikker og organisert måte slik at alt personell bringes til et sikkert område. Normaliseringstiltak skal sikre at personell blir brakt i land for behandling og pleie, miljøet gjenopprettes til normale forhold og at skaden på installasjonen blir stabilisert og reservoaret sikret. Verifisering av beredskapen skal skje for å sikre at beredskapskravene tilfredstilles. Krav til beredskapskompetanse skal defineres for alt personell som deltar i den aktuelle aktiviteten Bruk av samtykke, tillatelser, godkjennelser Operatøren skal innhente de nødvendige samtykker fra OD. De er spesifikke for aktiviteten og er typisk relatert til bruken av en bestemt installasjon i et visst område over en definert periode. Vurderingene som er nødvendige for å understøtte og dokumentere søknaden om samtykke må være en velorganisert tilnærming, med involvering av flere disipliner fra operatøren og kontraktørene. Operatøren er ansvarlig overfor myndighetene, men prosessen forutsetter forpliktelser fra alle involverte parter. Enhver lovgivningsmessig dispensasjon som det anmodes om tilslutning til fra myndighetenes side, er typisk beskrevet i Søknad om samtykke. Nærmere forklaringer når det gjelder senere Tillatelser, Godkjennelser og innlevering av programmer for spesifikke bore- og brønnoperasjoner er beskrevet i ODs ny referanse ihht OD s nye regelverksreferanser f.o.m Aktivitetsplaner, mulige avvik fra lovfestede bestemmelser og ekstraordinære HMS forhold bør understrekes ved innlevering av disse dokumentene. Det skal gis en utslippstillatelse fra SFT for operasjoner som gjelder leteboring og feltutvikling Samtidige operasjoner Samtidige operasjoner skal planlegges grundig, analyseres og utføres med henblikk på å begrense overdreven risiko som skyldes flere operasjoner som foregår samtidig, i motsetning til risikoen forbundet med utførelsen av disse operasjonene hver for seg. Relevante prosedyrer for kontroll av samtidige- eller parallelle operasjoner skal utvikles og godkjennes eller vurderes før operasjonene starter. NORSOK standard Page 16 of 45

19 Definisjon av operasjoner og grunnleggende sikkerhetskriterier Følgende operasjoner er definert som samtidige operasjoner dersom to eller flere av disse operasjonene utføres parallelt innenfor det definerte aktivitetsområdet: Produksjon eller injeksjon Operasjoner i aktive brønner Pluggkjøringsoperasjoner som avdekker bore- og brønnområde Setting eller trekking av stigerør eller tunge løft eller tunge konstruksjoner Sladding av riggen Varmt arbeid Boreoperasjoner og brønnoverhaling Montering og installasjon av lederør Injeksjon til ringrom Reparasjon og utskifting av juletre eller ringromsventiler Pumping og gjennomstrømning i midlertidige ledninger En forutsetning for å utføre samtidige operasjoner på en sikker og varsom måte er fremhevelse av administrative- og driftsmessige prosedyrer for å sikre en systematisk og kontrollert utførelse av aktivitetene Driftsmessige hensyn Driftsmessige tiltak for å sikre at samtidige aktiviteter utføres på en sikker måte bør minst inkludere følgende vurderinger: Sikre at den daglige oppfølgingen av samtidige aktiviteter under driftsfasen skjer på en samordnet og systematisk måte, og at mulige avvik identifiseres og korrigeres. Dersom det under boring viser seg at en brønn avviker innenfor de definerte minimumsavstandene til ferdige eller perforerte brønner, korrigert for usikkerheten ved posisjonsindikasjon, skal barrierer (plugger) installeres nedenfor et mulig kontaktpunkt i nevnte produksjons- eller injeksjonsbrønnen. Dersom et mulig kontaktpunkt er lokalisert over SCSSV, vil det være tilstrekkelig å lukke og prøve SCSSV. Ringrommet i brønner som kan være utsatt for kollisjon med en brønn der det foregår boring, bør settes under overtrykk i forhold til den brønnen som bores, og ringromstrykket i brønnene overvåkes nøye. Restriksjoner for samtidige operasjoner ved tunge løft dersom et plutselig fall av hengende last setter sikkerheten i fare for andre samtidige operasjoner som slike tunge løft, kan være, men er ikke begrenset til: Håndtering, senking eller løfting av BOP, juletre etc. over brønnhoder. Senking eller heving av stigerør, borestrenger, foringsrør og brønnhodekomponenter i åpent vann Overføring av tungt utstyr mellom forsyningsfartøyer og rigger, etc. Aktiviteter skal stoppes dersom gassnivået i boreområdet overstiger en viss grense som er fastsatt av operatøren. Det skal tas spesielle forholdsregler under sveising, sliping, skjæring og andre høyenergi-arbeider i brønnhodet, BOP eller boredekk parallelt med at det utføres simultane aktiviteter. Under samtidig boring og produksjon, skal det iverksettes spesielle restriksjoner for aktiviteter som kan føre til reduksjon i sikkerhetsnivået under boring gjennom lag som inneholder hydrokarboner Kvalifisering og opplæring for operasjoner offshore I henhold til lovbestemte bestemmelser og operatørens prosedyrer, skal krav når det gjelder kvalifikasjoner fastsettes for alle jobbkategorier som har stor betydning for sikkerhet gjennom de forskjellige faser for boring og brønnoperasjoner. Spesiell opplæring bør gis i tilfeller der nytt utstyr eller ny teknologi planlegges brukt Kvalifisering og opplæring for operasjoner offshore Følgende spesifikke kvalifikasjonskrav for personell som driver med boring og brønnoperasjoner er et supplement til vanlige krav til offshore personell når det gjelder helsesertifisering, grunnleggende sikkerhetsog eventualitetsopplæring med oppfriskningskurs. NORSOK standard Page 17 of 45

20 Tilsynspersonell skal ha opplæring eller erfaring i norske lover, bestemmelser og forskrifter. Opplæring når det gjelder arbeidsmiljøfaktorer skal være i samsvar med ODs bestemmelser når det gjelder systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet. Involvert personell skal ha den nødvendige utdanningen og erfaringen som kreves i henhold til norske bestemmelser, og skal være i stand til å vise til arbeidserfaringer som bekrefter dette. OLF / NRs anbefalinger for opplæring av borepersonell anses å være normgivende for industrien. Dokumentert erfaring for den spesifikke offshore stillingen kan skje gjennom et system for opplæring på arbeidsplassen som er sammenlignbart med systemet som anbefales eller utgis av NR. Krav når det gjelder kvalifikasjoner for personell bør også bestå av teoretisk og praktisk opplæring når nytt utstyr blir introdusert. Som supplerende standard for kvalifikasjoner for personell som arbeider med brønnvedlikehold, vises det til utdanningsplanen som er godkjent av Kirke, Undervisnings og Forskningsdepartementet når det gjelder teknikker for brønnvedlikehold, inngående beskrevet innenfor områdene kabeloperasjoner og sementering. Opplæring innen brønnkontroll og oppfriskningskurs kreves for følgende stillinger offshore: Boring Boreinspektør, boresjef, skiftleder, borer og boreassistent. Brønnintervensjon Personell for kabelutstyr og kveilerør er savnet under krav til brønnkontrollopplæring og oppfriskningskurs. Følgende ordlyd forslås: Operatørselskapets leder for brønnoperasjoner og intervensjon. Alt oppsynspersonell for kabelutstyrs-, kveilerørs- og snubbing operasjoner, som: Arbeidsleder, skiftledere og senior personell som: operatør av kabelvinsj, kabinoperatør for kveilerør, operatør av snubbing jekk og strupeventiloperatør og andre som er involvert i trykk og brønnkontroll på brønninstallasjonen Grunnleggende opplæring innen brønnkontroll med etterfølgende oppfriskningskurs skal gjennomføres i henhold til US-MMS, UK-HSE eller International Well Control Forum (IWCF) standarder for sertifisering. Operatøren kan utføre obligatorisk kontroll ved å be kontraktøren bekrefte at det er overensstemmelse med kravene til personellets kvalifikasjoner ved detaljerte referanser til eksisterende bestemmelser og standarder, samt presentere ethvert avvik fra den eksisterende opplæringsplanen overfor involvert personell 4.13 HMS styringssystem Beskyttelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) skal vies spesiell oppmerksomhet ved planleggingen av operasjonen. Et HMS styringssystem skal implementeres for å tilfredsstille kravene i bestemmelsene. Dette bør samsvare med E&P Forum s Guidelines for the Development and Application on Health, Safety and Environmental Management Systems. Dersom det viser seg at det er mangler ved HMS systemet bør dette resultere i spesielle tiltak eller støtteaktiviteter eller overvåking i henhold til avtale mellom den berørte operatør og kontraktør Arbeidsmiljø og yrkeshelse Arbeidsområder bør underkastes regelmessig evaluering og kartlegging i forhold til ODs ny referanse ihht OD s reviderte forskrifter, etc, NORSOK standard S-002 Working Environment og / eller mot OLF / NRs recommended Guidelines for systematic follow-up of the working environment on Mobile Units, etc. For operasjoner med mobile enheter som er laget for boring og brønnoperasjoner, kan borekontraktøren tildeles rollen som Hovedentrepenør i henhold til OLF / NR s Standard Agreement concerning Principal Enterprise responsibilities for koordinering og oppfølging av arbeidsmiljøet om bord. På faste installasjoner vil denne rollen typisk tilligge operatøren eller eieren. Arbeidsmiljø og faktorer som vedrører yrkeshelse med stort potensial for veksling mellom forskjellige brønner bør få ekstra fokus, samme som endringene som skyldes bruk av kjemikalier, bore- og kompletteringsvæsker og tilsetninger. Før operasjonene starter skal arbeidsstyrken få relevant informasjon når det gjelder helsefarer i forhold til arbeidet, samt tiltak for å hindre skadelig eksponering. Dette skal inkludere mulig opplæring i riktig bruk av personlig verneutstyr og med stor vekt på risiko og forebyggende tiltak i forbindelse med operasjoner som ikke er rutinemessige, oppgaver, metoder, materialer og kjemikalier. NORSOK standard Page 18 of 45

21 Skikkelige systemer for rapportering av skader, arbeidsrelaterte sykdommer, farlige handlinger og forhold bør implementeres. Et system med verneombud skal implementeres for området for boring og brønnoperasjoner. Systemet skal også inkludere representanter som kan ivareta interessene til brønnservicekontraktørene. NORSOK standard Page 19 of 45

22 Miljøvern Egnede systemer for miljøvern bør være i henhold til de operative delene av NORSOK S-003 standard for Evironmental Care. Kjemikaler som slippes ut i sjøen eller avgis til luften skal påføre miljøet så liten skade som mulig. Valg av kjemikalier bør være basert på en samlet evaluering av nyttevirkning, miljødata, sikkerhet og økonomiske kriterier. Den samlede evalueringen av produktet bør også ta hensyn til mengde og konsentrasjon av utslippene. Alle væsker og kjemikalier (også for nødsituasjoner, rengjøringsmidler og gjengefett) skal være utprøvd i henhold til SPAC s retningslinjer. Kjemikalier på SPACs liste A og B bør være så rene som mulig. Kjemikalier som er tatt med i Paris Convention s Annex A del I eller som inneholder alkyfenol eller alkyfenolforbindelser skal ikke slippes ut. En vurdering av tiltak for å redusere kravene for drivstoff eller energi, samt skritt for å redusere forbruket av kjemikalier og bruk av kjemikalier med bedre miljøegenskap, skal være del av en kontinuerlig forbedringsprosess. Teknologien som er tilgjengelig for å redusere utslipp til sjøen og til luften skal fortløpende evalueres. Det skal være etablert et system for håndtering av avfall og for sporing av kjemikalier eller stoffer om bord og utslipp av disse. Alle kjemikalier som brukes under arbeidet skal ha produktdatablad i henhold til kravene fra OLF. Datablad med detaljer om sammensetning, sikkerhetsdata for personell, giftighet, bioakkumulering og biologisk nedbrytbarhet skal være tilgjengelig for alle produkter. En fortegnelse over eksplosiver og radioaktive materialer skal holdes oppdatert til enhver tid. Bruk av gjengefett som inneholder tungmetaller bør unngås for produksjonsrør. Bruk av gjengefett som inneholder tungmetaller bør bare skje dersom det er tekniske- eller sikkerhetsmessige grunner for dette. Når det gjelder brønntesting bør det vurderes andre metoder enn fakling, inkludert oppsamling av oljen. Bruk av spesialfartøy for oppsamling av oljen bør vurderes, og denne evalueringen skal dokumenteres. Det må sørges for effektiv fakling, både teknisk og driftsmessig. Borevæske i overgangen mellom vann eller dieselsøyle og perforeringer skal ikke overføres direkte til faklene, men kan overføres til produksjon eller produseres til en lagertank om bord for videre håndtering. Alle utslipp skal registreres og rapporteres via operatøren til SFT i henhold til fullmaktsbestemmelser. Behovet for dokumentering av en miljørisikovurdering er mye avhengig av det aktuelle området eller aktiviteten, samt i hvilken grad tidligere eller eksisterende risikoanalyser kan benyttes. Strømningstreet på overflaten bør konsulteres tidlig dersom det er usikkerheter Sikkerhetsøvelser Sikkerhetsøvelser skal planlegges og gjennomføres regelmessig for å få høyest mulig beredskap. Øvelser som involverer bruk av utblåsningssikringer, eller annet utstyr for brønnkontroll for håndtering av en utilsiktet innstrømning av væske eller gass i brønnen, skal utføres før operasjonen starter og videre med regelmessige intervaller. Spesielle brønner, operasjoner eller analyser kan resultere i spesifikk informasjon om type og omfang av opplæringen og øvelsene. (F.eks. dypvannsboring og HPHT brønner) 4.15 Rapportering til OD Dersom det oppstår betydelige endringer i aktivitetsprogrammet, driftsavbrudd, farlige hendelser eller ulykker, skal operatøren umiddelbart melde fra til OD. Operatøren skal beskrive og informere personell med særlig ansvar for slike operasjoner om kriterier for slik rapportering. NORSOK standard Page 20 of 45