Flygeøglen som falt i fisk om Meyer Olsens samling fra «Foldviks Grønlandsekspedisjon 1926/1928»

Transkript

1 Flygeøglen som falt i fisk om Meyer Olsens samling fra «Foldviks Grønlandsekspedisjon 1926/1928» Elsebeth Thomsen, Svend Erik Bendix-Almgreen ( ) og Peter Schmidt Mikkelsen Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum Universitetsmuseet. Dette er historien om hvordan fossilprøver fra Tromsø Museums unge år kan vise seg å ha stor vitenskapelig betydning i våre dager. I tillegg er Oskar Meyer Olsens innsamling på Østgrønland et godt eksempel på den fruktbare forbindelse mellom befolkningen og museet gjennom 140 år. Det hele begynner på Tromsø Museum i april Førsteforfatteren sitter og leser en gammel geologisk tilvekstprotokoll da blikket fanges av prøve nr. 10. Her står det anført Pterodactylus spectabilis fra Østgrønland, innsamlet av Kjeldsen i Pterodactylus spectabilis, dette er navnet på en flygeøgle!!! Aldri før har trappene sett en flygende paleontolog, men dessverre, i skapet med Grønlandsprøver er det kun en tom eske, men med originaletikett utskrevet av Hans Jakob Sparre-Schneider ( ). Han var zoolog ved museet fra 1877 til Jakten på en mulig flygeøgle innledes, samtidig som førsteforfatteren bemerker noen fossilprøver i samme skuff. De er Flygeøgleetikett. også fra Østgrønland, fra Kapp Krogness, innsamlet av Meyer Olsen i Prøvene er nummererte og står i protokollen, men uten nærmere beskrivelse. Blant fossilene er det minst to fisker. Dette faktum, samt det tidlige innsamlingstidspunktet, gjør at prøvene kanskje kan ha en forskningsmessig verdi og skuffen med prøvene flyttes til kontoret for videre undersøkelse. Flygeøglen som forsvant En flygeøgle fra Østgrønland vil være av stor vitenskapelig betydning. Det er funnet rester av små flygeøgler fra triasperioden på Jameson Land, nord for Scoresbysund. Etter kort tid viste det seg imidlertid at det ble vanskelig, om ikke umulig, å lokalisere museets bortkomne øgle. Trolig er den gått tapt under andre verdenskrig. Besettelsesmakten brøt seg nemlig inn i rommet den geologiske samlingen befant seg i på det gamle museum, og skilte etiketter fra prøver. Dette medførte et stort opprydningsarbeid etter krigen, og mange prøver måtte kastes fordi man ikke viste hvor de kom fra. Fossiler ble imidlertid tatt vare på, selv om de ikke var vedlagt etiketter. Her var det 19

2 derimot en etikett uten prøve. Saken ble stilt i bero, og det videre arbeidet konsentrert om Meyer Olsens prøver. I alt var det registrert ni prøver i Grønlandssamlingen. I tillegg kom seks uregistrerte prøver. Til sammen er det en nydelig og representativ samling, som ifølge museets årsberetning kom til den geologiske avdelingen ved Tromsø Museum i perioden Hvem var egentlig Meyer Olsen? For å få svar på dette ble kulturhistorikerne ved museet kontaktet. Det viste seg at de hadde en avskrift av Oskar Meyer Olsens dagbøker fra fangstovervintring på Svalbard i Det viste seg også at museets fotoarkivar, Sveinulf Hegstad, er en lys levende, fjern slektning av Meyer Olsen. Han var behjelpelig med navn på andre nålevende slektninger av Olsen, som også ble sporet opp via andre kanaler. Videre ble Peter Schmidt Mikkelsen i Danmark kontaktet. Han skrev da på et større arbeid om fangstmannsperioden på Østgrønland (publisert 1994 og senere på engelsk i 2008), og omtalte Meyer Olsen. Det lyktes også å lokalisere en avskrift av Meyer Olsens dagbøker fra Grønlandsoppholdet i via redaksjonen til Årbok for Malangen og Balsfjord. ( ), som var direktør for det Geofysiske Institutt i Tromsø ( ) og styreformann for Tromsø Museum ( ), blir Nils Foldvik og Hallvard Devold ført sammen med Oskar Meyer Olsen. Nils Martin Andreassen Foldvik ( ) var utdannet minør og radiotelegrafist, og endte sin karriere som meteorologfullmektig i særklasse. Hallvard Ophus Devold ( ) var radiotelegrafist og cand. oecon. Oskar Meyer Olsen ( ) var skipstømmermann, bosatt på Tennes i Balsfjord, og ble av andre ofte omtalt som ishavskipper. Det ble besluttet å foreta en ekspedisjon. Krogness skaffet hunder og noen midler fra det geofysiske institutt i Tromsø og 20 «Foldviks Grønlandsekspedisjon » De innsamlede opplysninger tok oss tilbake til vinteren 1925 i Tromsø, og planleggingen av en kombinert fangstog vitenskapelig ekspedisjon til Østgrønland. Via Ole Andreas Krogness T. v.: Nils Foldvik, Østgrønland T. h.: Oskar Meyer Olsen ca. 70 år. Foto: T.v.: Ukjent. Foto: t.h.: Privat.

3 Kart: Anne Gundersen, Tromsø Museum Universitetsmuseet. avisen Tidens Tegn. Resten av omkostningene, med unntak av 300 kr fra Tromsø Museums Forskingsfond, måtte de seks deltakere selv dekke, med omtrent en sjettedel til hver. Utover de nevnte ble Arnulf Gisvold, Fritz Øien og Hans Olsen med. Den siste var Meyer Olsens bror. Gisvold hadde overvintret åtte år på Svalbard som fangstmann og gruvearbeider. Øien var radiotelegrafist, og Hans Olsen var maskinist og hadde reist på ishavet i årevis. Meyer Olsen, som var en dyktig snekker og skipsbygger, hadde lært kravellbygging under et femårig opphold i Amerika, og allerede utrustet en fangstekspedisjon til Østgrønland i 1923 med sitt selvbygde skip M/K Ørnen. På grunn av ekstreme isforhold måtte denne ekspedisjonen imidlertid gjøre vendereis. Den overvintret i stedet på Nordostlandet på Svalbard. Oppholdet på Svalbard er beskrevet i de tidligere omtalte dagbøkene. Ved siden av fangst hadde ekspedisjonen også to andre formål. Foldvik og de andre radiotelegrafistene skulle se til at radiostasjonen i Myggbukta ble satt i funksjon igjen. Radiostasjonen Myggbukta ble anlagt av ishavskipper Johan A. Olsen fra Tromsøysund i 1922 med det formål å tjene som værvarslingsstasjon for Vest- og Nord- Norge via stasjonen på Jan Mayen. Stasjonen viste seg hurtig å være særdeles viktig især for stormvarsling. Kart over det omtalte området i Østgrønland. Etter Bendix-Almgreen & Hoch Foto: N. Foldvik. Meyer Olsen besørget nå, som sin del, båtutstyr og innkjøp av materialer til fangsthytter til den nye ekspedisjonen. Han prefabrikkerte også hytten til hovedstasjonen. For første gang skulle man prøve ut en mer rasjonell jaktmetode. Den gikk ut på å opprette en hovedstasjon med flere bistasjoner for å dekke et så stort område som mulig. Dette skulle vise seg å være et grunnleggende prinsipp for økonomisk rentabel fangst på Grønland. Østgrønland Den prefabrikerte hytte er satt opp. 21

4 Da mannskapet skulle avløses i 1923 klarte den nye besetning imidlertid ikke å komme frem, og Johan Olsen og hans folk omkom på vei hjem. Det siste formålet var innsamling av vitenskapelig materiale til Tromsø Museum. Dette fremgår blant annet av Tromsø politikammers protokoll (arkivløpenummer 2178) og politikammerets journal (arkivløpenummer 16). Samarbeid med fangstfolk og ishavskippere om innsamling av slikt materiale var meget alminnelig (se en tidligere artikkel i Ottar om Ishavsfarerne og naturvitenskapen). Museet sendte tre sett fullstendig utstyr til alle slags zoologiske innsamlinger med ekspedisjonen, «hvis medlemmer har lovet å samle materiale til museet sålangt tiden tillot det». Utover disse tre formål var det nok også et politisk motiv. Det gjaldt å konsolidere det norske arbeidet i Østgrønland, slik at Norge stod sterkere ved forhandling med Danmark om næringsmessige rettigheter i området. I 1924 ble det således inngått en traktat med Danmark som skulle vare 20 år. Heri likestilledes danske og norske fangstfolk med hensyn til fangstrettigheter og retten til å opprette stasjoner, dog under dansk jurisdiksjon. Uten økonomisk dekning i form av forventet inntjening på fangst var neppe noen ekspedisjon kommet av sted. 17. juli 1926 fikk ekspedisjonen klarsignal fra Grønland, og seilte av ut Malangssundet med skipet M/K Ringsæl. Skipper var Anton Jensen, «en gemyttlig og hyggelig kar, helt suveren i sitt yrke». Ettersom Foldvik kjente litt til Kanskje viser dette bilde leting etter fossiler? Østgrønland Foto: N. Foldvik.

5 Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum Universitetsmuseet. forholdene på Grønland og hadde nedlagt det største forhåndsarbeid med planlegging, innkjøp av proviant og utstyr til to års overvintring, ble han utnevnt til leder av ekspedisjone. Den ble deretter kalt «Foldviks Grønlandsekspedisjon 1926/28». Det var den engelske geolog J.M. Wordies ekspedisjon «Cambridge University Expedition to East Greenland 1926» som ga beskjed om at isforholdene var gode langs kysten av Østgrønland. De visste at Foldvikekspedisjonen ventet på å komme avgårde med Ringsæl. 20. juli seiler M/S Gustav Holm fra København med et selskap av to danske og en engelsk geolog og to grønlandske hundekjørere ledet av den danske geologen Svend Lauge Koch ( ). Kursen settes mot Østgrønland. Denne ekspedisjon har også flere formål; den skal se på værforholdene, på jaktmulighetene og på geologien. Koch har dessuten som oppdrag å inspisere de danske hyttene i Øst-grønland, og se nærmere på den norske stasjonen i Myggbukta, samt selvsagt nordmennenes konsolidering i området. Mens danskene setter kurs mot Scoresbysund, setter nordmennene kurs mot Claveringfjorden. Det var tåket, men isen volder ikke besvær. Etter seks døgn ser nordmennene land og korrigerer kursen mot Kap Stosch. 26. Medisinkasse, ski og snekkerverktøy som har tilhørt Meyer Olsen. juli går de i land litt sydvest for Kap Stosch på en lav tange. Stedet kaller de Kapp Krogness etter O.A. Krogness, på grunn av hans hjelp og moralske støtte til ferden. I løpet av et døgn blir den prefabrikkerte hytte satt opp av Meyer Olsen og hans bror. «De hvite, nye trematerialer lyste forjettende op i den grønnklædde helling». Brødrene Olsen blir sammen med Fritz Øien på stedet, mens de andre seiler til Myggbukta. Allerede 5. august fungerer stasjonen igjen, og Foldvik sender et radiogram til Krogness om at de er vel ankommet og at alt hittil har gått etter programmet. Tilbake på Kapp Krogness/Kap Stosch går Meyer Olsen og de andre i gang med å oppbygge bistasjoner. De er så effektive at de medbrakte materialer snart er brukt opp og de benytter seg derfor av drivved. «Et helt museum» Allerede 28. juli kommer Wordie innom Kap Stosch på vei sydover. Han samler her inn prøver med fossiler (ammonitter, brachiopoder og muslinger) fra forskjellige lokaliteter i området. Han sier imidlertid ifølge Koch ikke noe om sine viktige fossilfunn da han den 23. august avlegger denne et besøk i Scoresbysund. Vel hjemme overgir Wordie sitt materiale til den berømte paleontolog Dr. L.F. Spath ( ) 23

6 ved British Museum (Natural History) som identifiserer og publiserer det i Lauge Koch på sin side setter avsted på forskningsreiser med hundesleder. Første reise høsten 1926 går i fjordenes indre mot nord opp til Myggbuktastasjonen, hvor han blir mottatt med gjestfrihet, før han returnerer til Scoresbysund. Herfra starter han våren 1927 sin andre reise med Danmarkshavn som mål. På tilbakeveien ankommer han 27. april 1927 om kvelden til Krognessstasjonen sammen med tre grønlendere, to fra Vestgrønland og en fra Scoresbysund. Koch, som igjen ønskes hjertelig velkommen, skal være på stedet i tre-fire dager for å gjøre geologiske undersøkelser. Koch uttrykker sitt store ønske om å finne fossiler: «Koch fortalte at han hadde lovet den av eskimoerne som fandt den første fosile der på stedet skulde få 25 danske kroner og dette kunde også gjelde oss, min bror og mig (dvs. Hans Olsen og Meyer Olsen). Vi avslog selvsagt og sa det kunde bare gjelde eskimoerne og jeg lovet å bli med dem neste dag for å vise ham hvor der fandtes en hel del ikke langt fra Krogness. Den 28. april kjører Koch med 2 hundespand og jeg blir med. Jeg går til stedet og plukker endel op og legger på en stor sten og råper på Koch, som er ca. 300 meter borte. Han kommer og vi setter oss på hver vor sten og han betrakter begeistret mit fund. Det er 4 a 5 forskjellige sorter fosiler ca. 300 meter over havet og 3 kilometer sydøst for Krogness,...» Koch reiser først etter ytterligere tre dagers fossiljakt. Fordi lavlandet og lave skrenter var dekket av snø, var han henvist til å samle i lag som stod frem som steile klipper eller steder hvor snøen var blåst bort. Etter Kochs avreise nytter Meyer Olsen ledig tid til å samle inn flere fossiler. Dagboksnotatene hans fra mai-juni 1927 viser klart hans interesse for dette, han holder blant annet tall på hvor mange forskjellige han har innsamlet, eksempelvis skriver han den 26 mai «Har idag været og fundet forsteninger den 8. sort. Jeg har nu en hel samling, et helt museum». Meyer Olsen ender opp med 15 forskjellige «sorter». Først høsten 1927 blir Koch oppmerksom på Wordies funn. Han og de andre deltakere på etterfølgende ekspedisjoner publiserer da sine funn i 1929, 1930, 1931, med henvisning til Wordie og Spaths arbeider. Fossil fisk innsamlet av Meyer Olsen, Østgrønland Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum Universitetsmuseet.

7 Foto: K. Schou-Jørgensen. Meyer Olsen og hans bror overvintrer , og setter opp flere hytter i Meyer Olsen overvintrer alene og returnerer med M/K Terningen til Tromsø i Han gir deler av de innsamlede prøver til Tromsø Museum i Museet får også pressede planter, insekter, kranier, skinn m.m. som deltakerne på ekspedisjonen har samlet inn. (I 1995 får museet også en del personlige ting av familien hans, blant annet en medisinkiste med innhold og ski). Meyer Olsen har 16. april 1928 skrevet en oppsummering av sine iakttagelser på Grønland, her heter det blant annet: «Her på Kap Krogness og østover noget østenfor de Finske øer (dvs. Finsch Øerne) er flere Fosilførende lag, alt fra sjøen og op til meter over havet. Der findes forstenede dyr og planter av mindst 20 forskjellige slags. Meget av forsteningerne er hvel bevaret og nokså tydelig selv i de mindste enkeltheter. Det ser ut for at såsnart det begynder å runde inn til Lochfine fjord er det slutt med de fosilførende lag og som da går over i næsten bare lavasten og granit. Jordan Hild består omtrent bare av granit, en god del av Klaveringsø, Tyrolerfjord omtrent bare granit. Her på stedet er det et felt for en virkelysten geolog og jeg håper det snart innfinder sig en». Det håpet ble hurtig oppfylt. To «virkelystne» fossilforskere (S.E. B.-A. & Bente Soltau Bang) under opphold på Krogness-stasjonen i august «Virkelystne geologer» De første geologer kom allerede i De deltok i en ekspedisjon ledet av Lauge Koch. Siden har både feltarbeid i området og studier av dets fossiler opptatt mange geologer. Hertil hører en av forfatterne til denne artikkel, nå avdøde lektor Svend Erik Bendix- Almgreen. Han var vertebratpaleontolog og meget engasjert i studier av områdets fossile fisk. Særlig forkjærlighet hadde han for de utdøde haitypene, som han sammen med sine assistenter hadde funnet særdeles velbevarte eksemplarer av i fjellene sydøst for Kap Stosch på ekspedisjoner i 1958, 1959 og Fjellene i Meyer Olsens gamle nærområde er stort sett oppbygd av to slags bergarter; marine avleiringer fra øvre perm og undre trias samt tykke, basaltiske lavaer. Sistnevnte er geologisk sett langt yngre (tertiær). De ligger øverst, og har beskyttet de eldre bergarter mot forvitring. Under oppholdet på Krogness-stasjonen kjørte Lauge Koch og Meyer Olsen med hundeslede østover fra Kap Stosch. De gikk flere steder til fjells for å måle opp bergartslagene og samle inn bergartsprøver og fossiler. Alle prøvene herfra og fra de steder Koch hadde undersøkt nordpå, opp til Danmarkshavn, ble senere pakket om på stasjonen i Myggbukta. Her tok Foldvik hånd om samlingene, for siden å sende dem med skip til Norge for videre befordring til Danmark. 25

8 Myggbukta-stasjonens radio befordret også Kochs telegrammer til København, og man mottok også meddelelser til Koch fra Danmark. Stasjonen var Kochs eneste bindeledd med verden utenfor Østgrønland, og han møtte en utstrakt gjestfrihet fra alle Foldvikekspedisjonens folk. Det noterte han i sin dagbok med ord som «dejlig musik og sang», «varme», «udveksling af erfaringer om fangsten, vejret, sneforholdene og isens farbarhed» samt den «gode mad og hvile». Kochs påskjønnelse av alt hva han hadde mottatt fra den norske ekspedisjonen kom til uttrykk på en for geologer nærliggende måte. En av de geologiske lagseriene som han hadde undersøkt og oppmålt øst for Kap Stosch, sammen med Meyer Olsen, ble beskrevet som en særlig geologisk enhet, og navngitt «Foldvik Creek Formationen» (i Kochs to publikasjoner fra 1929). Det er imidlertid rart at Koch ikke anfører hva navnet hentyder til. Senere geologer har derfor undret seg over betydningen. For en av forfatterne til denne artikkel falt brikkene endelig på plass ved lesning av en tidligere ikke kjent rapport, skrevet i 1932 av Meyer Olsen, og sammenligning med Kochs originale dagbok. Dette skriftlige materialet forklarte også et forvirrende faktum, nemlig at Koch på et sted i den ene av avhandlingene benevner samme geologiske enhet «Olsen Creek Formation». Det siste var utvilsomt en feil; en detalj som Koch ikke fikk ordnet i korrekturen før trykkingen. Denne lapsus viser med all ønskelig tydelighet i hvilken høy grad han respekterte Meyer Olsen, og satte pris på dennes hjelp i felten. Koch har først tenkt seg å forbinde hans navn med formasjonen, men under arbeidet med avhandlingen har Koch skjønt at han kunne takke alle fra den norske ekspedisjon ved å erstatte navnet Olsen med navnet Foldvik. Dette er blitt stående i geologien, skjønt det nå er knyttet til en betydelig mer omfattende enhet av geologiske lag, sammenfattet som «Foldvik Creek Gruppen». De nettopp nevnte geologiske dannelser ble avleiret i et hav som ved slutten av øvre perm strakte seg inn over store deler av det nåværende Østgrønland. Dette hav hadde forbindelse mot nord med Svalbardområdet og mot sydøst til det den gang havdekte dansk-polsktysk-nederlandske område samt det østlige England. Noen av de fossilene som Koch og Meyer Olsen fant i slutten av april 1927 gav det første kjennskap til eksistensen av nevnte forbindelse mellom Østgrønland og Europa en gang for omkring 250 millioner år siden. Det var den danske geologen Alfred Rosenkrantz ( ), som deltok i Kochs ekspedisjon, som bestemte fossilene. Han påviste det nære slektskapsforholdet mellom de østgrønlandske og europeiske fossile faunaer i øvre perm, og gav som en av de første en forklaring av oppdagelsen på bakgrunn av Alfred Wegeners teori om 26 Oskar Meyer Olsen i godt lag. Østgrønland Foto: Privat.

9 kontinentenes forskyvninger gjennom tidene. Fiskefossilene er blitt systematisk bestemt av S. E. Bendix-Almgreen i Det viste seg at museets to små fossile fisk tilhører arten Bobosatrania groenlandicus. De to eksemplarer er de første fossile fisk som er tatt hjem fra Grønland. Og flygeøglen da..vel, den er ikke dukket opp, og må vel dessverre regnes som tapt. Museet har imidlertid andre ting som er innkommet fra Kjeldsen, bl.a. en hvit polarulv. Kjeldsen deltok som kaptein på Kolthoffekspedisjonen til Østgrønland i 1900, samme år som flygeøglen ble innlevert til museet. Takk Redaksjonen for Årbok for Malangen og Balsfjord takkes for tillatelse til å «gjenbruke» denne artikkel som første gang ble trykt i årboken i 1998 i en mer omfattende utgave. Årboken har gjennom en årrekke publisert Meyer Olsens dagbøker fra Grønlandsoppholdet i Familien til Meyer Olsen takkes for gaver til museet og stor hjelp med opplysninger til artikkelen. Sønnen til Nils Foldvik, professor emeritus Arne Foldvik, takkes for å ha stilt sin fars fotografier fra ekspedisjonen til rådighet. Litteratur: Bendix-Almgren, S.E. og Thomsen, E. (upublisert manuskript): Foldvik Creek the discovery and survey history of the East Greenland marine Upper Permian with comments on the Foldvik Creek Group stratotype. Koch, L : Dagbøker Privatarkiv 5784, Rigsarkivet i København. Koch, L. 1929a: The geology of East Greenland. Meddelelser om Grønland 73 (1): Koch, L. 1929b: Stratigraphy of Greenland. Meddelelser om Grønland 73 (2): Koch, L. 1930: Report on the geological expedition to East Greenland Meddelelser om Grønland 74 (10): Koch, L. 1931: Carboniferous and Triassic stratigraphy of East Greenland. Meddelelser om Grønland 83 (2): 100 s. Mikkelsen, P. Schmidt 1994: Nordøstgrønland ; fangstmandsperioden. Brenderup: Geografforlaget. 408 s. (utgitt i utvidet utgave på engelsk i 2008 av Scott Polar Research Institute, University of Cambridge). Olsen, O. Meyer : Dagbøker. Olsen, O. Meyer 1932 (upublisert rapport): R 110 Foldvik, Tennes 17 september Riksarkivet i Oslo. Thomsen, E. 1998: Ishavsfarerne og naturvitenskapen. Ottar 223: 3 9. Tromsø Museum Årsberetninger , og Forfatterne: Elsebeth Thomsen er førsteamanuensis ved Tromsø Museum Universitetsmuseet, Seksjon for naturvitenskap. Hun er spesialist i paleontologi og historisk geologi E-post: elsebeth.thomsen@uit.no Svend Erik Bendix-Almgreen, døde i Han var i en lang årrekke tilknyttet Geologisk Museum ved Universitetet i København som lektor i vertebratpaleontologi. Denne artikkel bringes med tillatelse fra hans nærmeste familie. Peter Schmidt Mikkelsen er tidligere medlem av Siriuspatrujen, medlem av Royal Geographical Society og The Explorers Club. Han har utgitt flere bøker om Grønland, blant annet et større verk om fangstmenn på Østgrønland. Han er souschef ved Grønlands Klimaforskningscenter og bosatt i Nuuk, Grønland. E-post: pemi@natur.gl 27