Prosjektanvisning 5 Tele og automatisering

Transkript

1 PROSJEKTANVISNING 5 - TELE- OG AUTOMATISERING Revidert dato: Versjon: Prosjektanvisning 5 Tele og automatisering Oppland fylkeskommune Prosjektanvisninger for Oppland fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjektanvisninger: Prosjektanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjektanvisning 2, Bygning Prosjektanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjektanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjektanvisning 5, Tele og automatisering Prosjektanvisning 6, Andre installasjoner Prosjektanvisning 7, Utendørs Prosjektanvisning 8, DAK-krav FEF dato: DD.MM.ÅÅ Side: 1 av 8 Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for OFK gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Der hvor det er motstrid mellom spesifikk beskrivelse og tegning utarbeidet av arkitekt og denne anvisning skal motstridspunkter tas opp med byggherre for avklaring. Definisjoner: PL Prosjektleder PIL Prosjekteringsleder ARK Arkitekt RIB Rådgivende ingeniør, bygg RIV Rådgivende ingeniør, VVS Rådgivende ingeniør, elektro SR Spesialrådgiver SHA SHA-koordinator RISD Rådgiver, SD-anlegg RITD Rådgiver, tele og dataanlegg RIBR Rådgiver, brannalarmanlegg RIAK Rådgiver, adgangskontrollanlegg RH Rådgiver, heis ITB ITB-ansvarlig BE Byggentreprenør EE Elektroentreprenør RØR Rørlegger VE Ventilasjonsentreprenør HE Heisentreprenør AE Automatikkentreprenør TE Totalentreprenør TEB Totalentreprenør bygg TET Totalentreprenør/entreprenør teknikk UTF Ansvarlig utførende PRO Ansvarlig prosjekterende SØK Ansvarlig søker

2 50 Generelt Prosjekteringen skal foretas i nær kontakt med teknisk driftspersonell og tiltakshaveren Det skal legges opp til mulighet for energi- og effektstyring. Det skal legges til rette for åpen kommunikasjon (eks OPC) via TCP/IP For å oppnå optimal styring av energibruk og for å ivareta byggets funksjonelle og operative mål skal det skal utføres en overordnet prosjektering og ytelsesspesifisering av driftsautomatisering for å integrere flest mulig klima- og energitekniske anlegg samt øvrige tekniske anlegg i bygget. Ref NS 3935:2005. Tekniske installasjoner som kan være gjenstand for intergrasjon; - energiforsyning og intern distribusjon - innbrudd/adgang - kommunikasjon internt og eksternt - vann og avløp - inneklima - trygghet og overvåking (nødlys, skallsikring, dørovervåking etc) - sikring av liv og verdier (brann, innbrudd og adgangskontroll) - drift og vedlikehold For integrering av tekniske anlegg er det behov for komponenter og programvare som skal ivareta informasjonsutveksling internt i anleggene og mellom dem. Dette skal foregå på en åpen standard/grensesnitt (for eksempel OPC), bygget på en server/klientstruktur. Den enkelte leverandør leverer løsninger med åpen kommunikasjonsserver (programvare). Løsningen skal ivareta relevante krav til sikkerhet med hensyn til offentlige bestemmelser og brukerbehov. Brukergrensesnittet skal utformes slik at brukeren på en enkel måte kan foreta innstillinger. Nødvendig bruksanvisning og opplæring skal inngå i leveransen. Bruksanvisning skal være på norsk. Dokumentasjon som muliggjør senere endringer og utvidelser utført av fritt valgt leverandør, skal inngå i leveransen ITB-ansvarlig skal utarbeide oversikt over tekniske anlegg som skal fungere sammen og oversikt over byggets funksjoner og driftsbetingelser Rom for tele- data- og automatikkanlegg skal ha rikelig med sterkstrømsuttak, både for drift og vedlikehold Tele- og automatiseringsanlegg skal ikke plasseres i rom med rørledninger for vann, avløp etc. ITB Alle 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering 511 Systemer for kabelføring 512 Jording

3 514 Inntakskabler for teleanlegg 515 Telefordelinger Kabelbroer og installasjonskanaler benyttes generelt som føringsveier, men kablene skal skilles fra sterkstrømsanlegget. 519 Andre basisinstallasjoner for tele og automatisering 52 Integrert kommunikasjon Styrende dokument for Tele og dataanlegg er utgitt av OFK/IKT IKTveileder stam og spredenett 521 Kabling for IKT Det skal legges et integrert spredenett for tele- og datakommunikasjon. Sammenkobling og idriftsetting av nettet skal tas med. Trådløst nettverk skal inngå i prosjekteringen. Tiltakshaver fremskaffer kapasitetsbehov Hoved- og underfordelinger skal være tilgjengelige fra fellesarealer. Størrelse på skap/rom må utformes med tanke på plassering av nettelektronikk og utstyr, og med % reserveplass for fremtidige utvidelser For å begrense problemer med elektromagnetisk støy, må utstyr og installasjoner plasseres i god avstand fra traforom, rom for fordeling og annet utstyr som kan forårsake slik støy. 522 Nettutstyr Temperatur i telematikk/datarom skal beregnes og nødvendig kjøling skal prosjekteres. 523 Sentralutstyr 524 Terminalutstyr 529 Andre deler for integrert kommunikasjon 53 Telefoni og personsøking Styrende dokument for Tele og dataanlegg er utgitt av OFK/IKT IKTveileder stam og spredenett samt Konkurransegrunnlag tekniske krav Sentrale data-anlegg, telefonsentraler, callinganlegg etc skal ha overspenningsvern, både på primær- og sekundærside. 532 Systemer for telefoni Sammen med bruker foretas behovsanalyse for sentral, nettløsning, apparater, debitering av samtaler etc.

4 534 Systemer for porttelefoner 535 Systemer for høyttalende hustelefoner 536 Systemer for personsøking 539 Andre deler for telefoni og personsøking 54 Alarm- og signalsystemer Brannalarm Det skal prosjekteres brannalarmanlegg av adresserbar type. Anlegget skal være av FG-godkjent type I tilfeller der er eksisterende brannalarmanlegg, skal i samråd med tiltakshaver vurdere prosjektering av utvidelse av eksisterende brannalarmanlegg Dekningen for anlegget skal minimum være etter forskriftene, men økt dekning skal vurderes i samråd med tiltakshaver Funksjonen på anlegget skal gås igjennom med tiltakshaver og bruker for å sikre at alle situasjoner er dekket Brannalarm skal overføres til personsøkeranlegg dersom slikt finnes ved institusjonen. Det skal monteres utstyr for direkte overføring til brannvesen/alarmsentral Brannalarmanlegget skal kommunisere via eks OPC og TCP/IP til toppystemet Det skal inkluderes forskriftsmessig service i hele reklamasjonstiden. 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Innbruddsalarm/arealovervåking skal prosjekteres intergrert i romstyring. Områder som skal detekteres er: inngangspartier, korridorer i 1. etg, trapperom og rom i 1. etg med særlig ettertraktet utstyr. Varsel om feil, driftstatus samt alarm med spesifisert adressering skal overføres til vakt eller til toppsystem. Det skal være åpen kommunikasjon (eks OPC) via TCP/IP Adgangskontrollanlegg/arealovervåking prosjekteres i samråd med bruker og tiltakshaver. Systemet skal oppfylle Datatilsynets krav og regler, og det skal avklares eventuelle konsesjonskrav knyttet til anleggets drift Dersom lukking, låsing og status på dører styres eller overvåkes med adgangskontrollanlegg må dørenes funksjon ved normal drift, ved stengt og ved brann eller rømning samkjøres og koordineres slik at dørene virker som forutsatt eller påkrevd ved alle situasjoner.

5 543.4 Kortlesersystemet skal baseres på berøringsfri kortleserteknologi Dører med elektronisk låsing uten kortleser skal overvåkes i adgangskontrollsystemet, og gi signal hvis døren står i ulåst/åpen posisjon Adgangskontrollsystemet skal ha utvidelsesmulighet. Maksimal utvidelsesmulighet avklares med tiltakshaver Anlegget skal ha integrert modul og utstyr for egenproduksjon av kort, som også skal kunne fungere som identifikasjon (bilde) Anlegget skal styre byggets heiser/transportanlegg Anlegget skal kunne administrere flere bygg eller institusjoner. Dette skal kunne skje med modemkommunikasjon på telenettet eller eget datanettverk. Det skal legges til rette for åpen kommunikasjon (eks OPC) via TCP/IP Anlegget skal opereres fra PC, som fritt skal kunne betjenes selv om anlegget er i full drift. Systemet skal også kunne opereres i de mest kjente nettverksplattformer med flere operatør-pc er som skal kunne ha egendefinerte, passordbelagte, tilgangsnivåer Alarmer skal overføres til toppsystemet via TCP/IP åpen kommunikasjon for eksempel OPC. Alarmanlegget skal kunne stilles av/på i soner eller i sin helhet ved bruk av kort og kode i kortlesere for brukere programmert med slik fullmakt. 544 Pasientsignal 545 Uranlegg og tidsregistrering Uranlegg skal primært etableres integrert med ITB anlegget Skoleringeanlegg integreres med ITB-anlegget Tidregistreringsanlegg prosjekteres i samråd med brukerne. Datatilsynets regler/bestemmelser følges 549 Andre deler for alarm og signal Alarm og signal for fryse-/kjølerom knyttes til toppsystem og SMSvarsling 55 Lyd- og bildesystemer Fellesantenner 553 Internfjernsyn

6 554 Lyddistribusjonsanlegg 555 Lydanlegg Teleslyngeanlegg, evt. IR-anlegg, prosjekteres og leveres i spesielle arealer/undervisningsrom etter samråd med tiltakshaver. Minimum gjelder dette i resepsjon/ekspedisjon, auditorier/storklasserom, kantine og forsamlingsrom. 556 Bilde og AV-systemer Info-løsninger i form av visuelle beskjeder til elever utføres ved hjelp av datanettverket og softwareløsning Audiovisuelle anlegg skal prosjekteres i undervisningsrom og møterom. 559 Andre deler for lyd- og bildesystem / TE 56 Automatisering Det skal ikke leveres SD-anlegg. OFK har rammeavtale mht overbyggende toppsystem SD-anlegg. Kommunikasjonen skal være åpen i den forstand at flere leverandører kan levere produkter som primært kommuniserer direkte eller sekundært via grensesnitt. All leveranse av automatikk og romstyring skal være åpen ihht NS Det skal medleveres all programvare og programfiler for betjening og endring i automatikk og romstyring i ettertid. Dette omfatter (ikke begrenset til denne opplisting): Anleggsspesifikk programvare Programmeringsverktøy og backupfiler Tag/OPC-filer Programvare for OPC-server Skjemaer og funksjonsbeskrivelser i elektronisk redigerbart format Prosjekteringen skal ta sikte på optimal, energiøkonomisk drift, (f. eks. nattnedsetting, frikjøling, variabel luftmengde, soneregulering). 562 Sentral driftskontroll og automatisering Sentral driftskontroll skal prosjekteres og leveres iht OFK s kravspesifikasjon SD-anlegg og automatikk. 563 Lokal automatisering Alle VVS-tekniske anlegg skal ha DDC-regulering. Styring og regulering av de VVS-tekniske anlegg beskrives, inklusive tavler, samt definisjon av ansvarsområde for kabling mellom komponenter og tavler VVS-anlegg skal utstyres med automatikk og overvåkningsutstyr som i prinsippskisse som leveres av tiltakshaver Systemskjema og kapasitetstabell skal være en del av beskrivelsen Systemskjema/flytskjema med oppgaver om effektbehov og informasjon vedrørende kursopplegg og kabelinstallasjon skal videreformidles til i god tid før anbuds- eller tilbudsutsendelse Tavlene skal monteres med undersentral og styringstablå inne i tavla. Det skal vurderes om skjema med funksjonslamper monteres på tavlefront. Nødvendig systemskjema skal være tilgjengelig i tavla. Servicebrytere monteres på aggregatene. / ITB Alle / ITB

7 563.6 Drift av ventilasjonsanleggene ved brann tilpasses prosjektets branntekniske hovedplan. Blant annet må det vurderes om anleggene skal gå ved brann, og i tilfelle hvordan. Nødvendig utrustning av aggregatene gjøres i samråd med RIV Undersentraler skal monteres lett tilgjengelig for vedlikehold og kontroll, ikke over himling I tavler skal det være uttak for PC, lysarmatur og kontakter for strømuttak. Kontaktene skal monteres lett tilgjengelig og slik at støpslene ikke faller ut ved bruk For dimbare lysanlegg benyttes digital dimming. For større lysanlegg benyttes det DALI. For toppsystem kan det benyttes DALI/EIB. 564 Buss-systemer EIB/KNX KNX anlegg må programmeres med syklisk sending av følgende verdier, dette for å ivareta oppdateringer i toppsystemet: o Aktuelle setpunkter varme o Aktuelle setpunkter co2 o Aktuelle setpunkter pådrag av forskjellige typer o Alle statuser/alarmsignaler f.eks jordfeil, overspenningsvern osv. o Setpunkt base (i den grad det er mulig å få til i den enkelte termostat) KNX anlegg må programmeres slik det begrenser antall telegrammer på hovedlinjen og dermed i OPC server. Dette gjøres på følgende måte: o Opprette filtertabeller o Slippe igjennom bare ønskede signaler opp i OPC o Signaler som skal opp i toppsystem må avklares før programmering KNX anlegg testes fullt ut dvs alle komponenter/funksjoner med tilhørende sjekklister, disse leveres ved overlevering av opc-fil til ITB ansvarlig. KNX anlegg programmeres gjennomgående strukturert for å forenkle jobben med integrering av anlegget i toppsystem. Ved overlevering av opc fil leveres også med utskrift av gruppeadresser med forklarende tekst fra KNX programmering verktøyet. Der skal det fremgå hva de forskjellige adressene tar for seg. Antall komponenter pr. linje settes til max 64 eller mindre ved behov for utvidelse. Følgende signaler skal legges tilgjengelig for toppsystem: o Alle temperaturer o Alle setpunkter o Alle feil/driftsignaler o Alle pådrag/status på utganger f.eks lys, varme o Spjeldstatuser på VAV spjeld osv o Alle verdier fra Co2 givere o Alle signaler fra værstasjoner Anlegg som skal tidstyres fra webserver må ha digitale signaler for natt/dag (pr. rom). Anlegg som skal styres av maksimalvokter i eksternt system/webserver må ha programmert digitale signaler for tariffutkobling (pr. rom). Setting av setpunkt base bør umiddelbart trigge et telegram med aktuelt setpunkt slik at dette automatisk blir oppdatert i toppsystemet.

8 565 FDVUS: Administrative systemer 569 Andre deler for automatisering 57 Instrumentering Kabling for instrumentering 572 Instrumentering for måling av mengde 573 Instrumentering for måling av trykk 574 Instrumentering for måling av temperatur 575 Instrumentering for måling av lengde 576 Instrumentering for måling av vekt 577 Instrumentering for måling av elektriske størrelser 578 Instrumentering for analyse 579 Annen instrumentering 59 Andre installasjoner for tele og automatisering Det skal prosjekteres opptattmarkeringsanlegg for møterom, sjefskontor etc i samråd med tiltakshaver/brukere Persienner skal være soneinndelt med styringsmuligheter fra toppsystem. Lamellvinkler skal styres i forhold til årstid. I toppsystemet skrives inn ønsket vinkel på lamellene og når man ønsker vinter eller sommer drift. For eksempel fra 01. november til 31. mars skal man ha 45 grader på lamellene (vinter drift) mens fra 01. april til 31. oktober skal man ha 30 grader vridning på lamellene (sommer drift). Antall soner avtales i hvert prosjekt.